Fjordane under breen mot 2025

Transkript

1 1. utkast pr. 22. september 2008 merknader: Arbeidsdokument for digital tilbakemelding på form og innhald innan fredag 17. oktober (i epost, som merknader direkte i dokumentet eller som eige vedlegg) Manglar og planlagde endringar er merka i dokumentet Innhaldet skal kortast ned og presiserast meir i den endelege planen fokuset skal vera på overordna visjon/føringar, mål, strategiar og konkrete tiltak Ver vennleg å gjere alle tilbakemeldingar og innspel så konkrete, presise og handterbare som mogleg gjerne ved bruk av spor endring -funksjonen i word direkte i dokumentet før tilbakesending innan 17. oktober (seinast gjerne før). For tilbakemelding og eventuelle spørsmål, kontakt prosjektleiar Ståle Brandshaug på stale.brandshaug@hisf.no eller tel / Fjordane under breen mot 2025 Reiselivsplan for Sogn og Fjordane

2 Reiselivet i Sogn og Fjordane/Fjordane under breen mot 2025 MERK: INNHALDSLISTA STEMMER IKKJE MED KAPITLA I DOKUMENTET! 1. INNLEIING 1.1 Kort om planen og planprosessen bakgrunn og formål (mål) med prosjektet 1.2 Organisering og prosess - kort om Forsight-prosessen og kopling til VRI reiseliv 1.3 Modell for drifting av planen og henvisning til nettsida 2. REISELIVET INTERNASJONALT, NASJONALT, I FJORD NORGE OG I SOGN OG FJORDANE 2.1 Nøkkeltal, fakta og statistikk om reiselivet i Norge og Fjord Norge (kort) 2.2 Nøkkeltal, fakta og statistikk om reiselivet i Sogn og Fjordane (kort) 2.3 Trendar, utviklingstrekk og marknadsvurdering: potensialet hjå eksisterande og nye marknader (2.4 Benchmark/ Best practice ) 2.5 Førre reiselivsplan kort oppsummering og kopling til ny plan 3. UTFORDRINGAR 3.1 Felles utfordringar innafor Sogn & Fjordane 3.2 Regionvise utfordringar i fylket 3.3 Bransjeutfordringar 3.4 Utfordringar frå/for offentleg sektor 4. VISJON OG MÅL 4.1 Visjon/ambisjon fram mot 2025 inkl. scenario Overordna mål 4.3 Delmål 5. STRATEGIAR 5.1 Overordna strategi(ar) (generelle strategiar for fleire mål/delmål) 5.2 Delstrategiar (spesielle strategiar mot eit/få mål) 6. TILTAK 6.1 Tiltaksplan etter PLP-modellen 7. IMPLEMENTERING OG VIDAREFØRING 7.1 Vidareføring av strategiar, tiltak og kontinuitet i planen modell for drifting av planen 7.2 Oppfølgingssystem som inkluderer næringa og det politiske nivået i hovudrapportering, læring og vidareføring 7.3 Resultatmåling og kvalitetssikring - system, rutinar og ansvar for resultatmåling og kvalitetssikring VEDLEGG 2

3 1. Innleiing (MERK: HER KJEM DET KORT OM BAKGRUNN, FORMÅL OG ORGANISERING AV PROSESSEN) Sogn og Fjordane er ikkje nødvendigvis eit naturleg produkt- eller samarbeidsområde i reiselivssamanheng. Felles behov, marknadsstyrt produktutvikling og kvar pengestraumen (offentlige virkemidler) finnes, er viktigare. Videre er det like naturleg å samarbeide med område utanfor fylket som innafor (Sogn samarbeider mot Lom og Voss, Sunnfjord/kysten mot Bergen, Nordfjord mot Geiranger/Møre og Romsdal etc.), men så lenge fylkeskommunen eksisterer er samhandling innan fylket viktig i forhold til dialogen mellom næringa og virkemiddelapparatet (SFFK, FMLA og IN). Vidare kan ein argumenter for at både samarbeidskulturen i næringa/mellom regionanen i fylket og produktmessige særtrekk innan fylket (Sognefjorden, Jostedalsbreen og avhengigheita mellom kysten og indre strøk) taler for samhandling mellom aktørane innafor fylkesgrensene, samtidig som ein sjølvsagt samarbeider med nærområda utanfor fylkesgrensene. Det har også vore nevnt av nokre aktørar i næringa at ein kanskje bør styrke samarbeidet om- og opfatninga i marknaden av Sogn og Fjordane som reisemål i Fjord Norge. Drifting av planen modell: Sekreteriat + Styringsgruppe/Sogn og Fjordane reiselivsråd + nettside (Reiselivsnett) + møter/presentasjonar + årleg konferanse ( Fjordane under breen 2009 ) Kortsiktige tiltak: implementering/informasjon (møter) + reiselivsnett (versjon 1.0) + første Fjordane under breen 2009 i februar 09 (des 08 ) Langsiktige tiltak: sekretæriat (tilsvarande SFR styrka funksjon; SFR vert styringsgruppe) + Styringsgruppe (SG) Sogn og Fjordane reiselivsråd (SFR) + vidareutvikling av reiselivsnett (versjon 2.0) + Fjordane under breen 2010 (vår/sommar 09 ) Etablering av 4-årige reiselivsprogram i perioden med utvalde tiltaksområde og øyremerka virkemiddel (sjå Reiselivsprogrammet for Møre og Romsdal med kr. 23,6 mill. satt av til gjennomføring av delprosjekta HA1 sesongforlenging/tilgjengelegheit, HA2 direkte ruter, HA3 forsterka marknadsføring, HA4 produktpakking/produktutvikling og HA5 kompetanseheving i perioden Årleg rapportering om tiltak og resultatmåling årsmelding for reiselivet i Sogn og Fjordane. Modell for drifting og resultatmåling av planinnhaldet (ref. ENABLE-modellen): Sekretæriat - vidareutvikling og styrking av funksjon tilsvarande SFR: fast funksjon + nøytralt forankra i fylket + definerte oppgåver i tillegg til og i tett samarbeid med reisemålsselskapa Styringsgruppe (Sogn og Fjordane reiselivsråd - SFR): samansetjing av institusjonar tilsvarande styringsgruppa for reiselivsplaneprosjektet: 1 representant frå fylkeskommunen (SFFK), fylkesmannens landbruksaavdeling (FMLA), Innovasjon Norge (IN), Norsk Bygdeturisme og Gardsmat (NBG), reisemålsselskapa, regionråda, NHO reiseliv, reiselivsnæringa, VF/HSF (forskingssenteret) totalt 9 representantar + sekretær. SFFK, ved hoveutvalet for plan og næring, er ansvarleg for etablering av sekretæriatfunksjonen og for at det vert oppnemnt representanter til reiselivsrådet (SFR). Sekretæriatet og SFR skal jobbe for alle involverte partar i interessefeltet mellom reiselivsnæringa, anna næring og virkemiddelapparatet. I tillegg skal SFR ha ein koordinerande funksjon mellom aktørar i virkemiddelapparatet, og elles jobbe med saker og tiltak i tråd med reiselivsplanen og som er avklart med deltakarane i SFR. Avtalar: Fjord Norge AS, reisemålsselskapa, kommunane, kunnskapsinstitusjonane, andre (sjå Møteplassar og informasjon: møter, nettverk/forum, Reiselivsnett (intern nettside basert på RUP Norge), årleg reiselivskonferanse: Fjordane under breen (fyrste i februar 2009) 3

4 Steg for tilslutning til-, vedtak og implementering av planen: Vedtak og tilslutning: prinsippvedtak i kommunane og reisemålsselskapa Avtalar: Partnarskaps- og intensjonsavtalar mellom næringsaktørar, offentlege partar etc., Destinasjonsselskapa, Fjord Norge etc. Kommunikasjonsplan: plan for implementering og rapportering av tiltak og effekt av planen Drifting: Struktur/møteplass for styrke samhandling i reiselivet og evig drifting & evaluering/rullering av planen (gruppe + nett + forum + styrking av møteplass(ar) - framdrift, ansvar, styringsgruppe, nettløysing, evaluering og rullering) 4

5 2. Kort om Produktet (MERK: DETTE KAPITTELET SKAL REINSKRIVAST) (Idé: Ref. Lofoten sine 10 viktigaste møtepunkt for a) kultur og b) natur finne dei 5 viktigast møtepunkta for natur og kultur i. i S & Fj.?) 2.1 Ressursgrunnlaget Ressursgrunnlaget for reiselivet i Sogn og Fjordane kan delast i 3 ressursområde: Natur: tilgjenge: informasjon (kart/kunnskap/turar), merking/skilting, rydding/vedlikehald, sikkerheit/reglar/beredskap, areal/landskapsbruk/utbygging, bruk og vern av nasjonalparkane og verdsarvområda Kultur: bruk og vern: Stavkyrkjene, historie/viking, kulturlandskapet/landbruk/bygdeturisme, gardsmat/lokale produkt/husflid, bygdemiljø, opningstider/tilgjenge, kulturløyper/ferdselsvegar/ferdsel i kulturlandskapet, festivalar/arrangement/jonsokfeiring etc., kunst/kunstnarar Miljø og livsstil: særprega lokalmiljø: spreidd busetnad, fjellgardar, gamle tettstader/bygder, vertskap/kontakt med lokalbefolkninga, bygde-/kystturisme, dagens samfunn - industri/næringsliv/ teknologi For meir informasjon om ressursgrunnlaget og reiselivsmarknaden i Sogn og Fjordane, sjå VF-rapport 03/07 med statistikkvedlegg ( Meir presist kan ein dele reiselivsproduktet inn i følgjande primær og sekundærattraksjonar: Primærattraksjonar: Fjordlandskapet med Verdsarvområdet/UNESCO i spissen Jostedalsbreen Nasjonalpark + Jotunheimen (guida turar og aktivitetar; vandring, juving, klatring, fjordsafari, padling, rafting, ski, is etc.) Naturbaserte aktivitetar (vandring, vinter, fiske, hjortejakt, bre, fjord, festivalar og arrangement) Fjordkysten og kystbaserte opplevingar (fyr, fiske, kysthistorie, havraftingsurfing/dykking/segling/båt/aktivitetar, øyhopping, mat) (Norway in a Nutshell og Flåmsbana?) Sekundærattraksjonar 1 : Festvalar/arr. (natur og lokal kultur; mat, musikk, spel/historie o.l.) Kultur og historie: Gulatinget, Selje Kloster, Vikingarven, Stavkyrkjene, bygdene/busetnad, miljø/kulturlandskapet Turistvegane Reiseruter/kommunikasjon og rundturar med bil, båt og kollektivtrafikk i fylket Helse og velvære (Selje og Alexandra) Mat (lokal mat/gardsmat/mattradisjon frukt, bær, fisk mm) Flåm/Rallarvegen, Stryn/Briksdals-/Kjenndalsbreen cruise Fossane Norges vestlegaste punkt (Bulandet og Utvær) 1 Sekundærattraksjonane er tett kopla til primærattraksjonane og kan for nokre marknader og segment vera primærattraksjonar. 5

6 Produktfokuset i fylket er på naturbaserte opplevingar, men der følgjande fellesnemnarar skal integrerast i produktet og opplevingane: Både soft- og hardadventure soft-adventure for volumturismen, og hardadventure for nisjeturismen : Vandring, sykkel, fiske, Stormwatching etc. + meir spesialiserte ekstremopplevelingar som f.eks. boat-skiing, toppturar, dykking, klatring, segling mm.. Element av helse/velvære i produkta: SPA, høg standard + ro og stillhet ( slow tourism ), bilfrie område etc. Matopplevelser: satsning på lokalt mat ( kortreist mat), gardsturisme og bruk av lokale råvarer Storytelling og kunnskapsformidling: Historieforteljing som del av vertskapet og pplevingane, kulturlandskapsspel ( slik-var-det-undeholdning etter modell frå bl.a.. Kaptein Sabeltann ), fortellerturar med lokale kulturdyppdukk, inn i husa til folk mm., formidling knyttet til kystkultur, fyr o.l., bresentre, studieturer med fokus på endringer i naturen (klima) etc. Kulturhistoria, busetnad og lokalkultur integrert i produktet: Museer, stavkirker, bygde og busetnad, gardsturisme, historiske stader, kulturlandkskapet, busetnad/garder, bygdene/bygdemiljø, kontakt med dei fastbuande o.l. 2.2 Fyrtårnsatsingar Ein bør etablere fyrtårnssatsingar der ein vel ut og spissar satsinga, virkemiddelbruken og kompetansemiljøa på nokre utvalgte fyrtårn - prosjekt, regioner, produkt, attraksjoner o.l. - som skal løfte heile fylket som reisemål ved styrking og konsentrasjon av: o Kompetanse og kunnskap o Virkemiddelbruk o Private investorar og kapital Forslag til aktuelle fyrtårnsområde for produktutvikling i Sogn og Fjordane: Fjorden og fjordbaserte aktivitetar med verdsarvområda som spydspiss i utviklinga Breen og aktivitetar på/knytt til breen - i randsona til- og innafor nasjonalparken Naturbaserte, kommersielle aktivitetar i heile fylket: fokus på vandring, vinterturisme, jakt og fiske + kystbasert opplevingar som øyhopping, hav-rafting o.l. ref. ARENA IF og Utmarksbasert turisme Utvikling av Fjordkysten som produktområde langsiktig program for oppbygging av opplevingar, overnatting, transport og marknadskommunikasjon for kysten som reiselivsområde Utvikling av Gulatinget og Selje Kloster som nasjonale/internasjonale kulturattraksjonar som spydspissar for andre kulturattraksjonar Vidareutvikling og utnytting av dei nasjonale turistvegane (Gaularfjellet og Sognefjellet) i produktutviking og profilering Styrking av reiseruter: ytre og indre lei i ARENA IF og nye reiseruter som t.d. The Fjords in a Nutshell (Sunnfjord) inklusiv samferdsel og korrespondanse Reisemålsutvikling av Selje/Vågsøy/ Eid/Vanylven etter Toscana-modellen Bruk av lokal mat og lokale produkt i reiselivet i heile fylket system, nettverk og finansiering. Styrka bruk av vikingarven og stavkyrkjene Sogn og Fjordane som reiselivsregion har ein unik kombinasjon av den lengste fjorden, den største breen (Jostedalsbeen nasjonalpark), dei høgaste fjella (Jotunheimne nasjonalpark), fossane og utviklingspotensialet i fjordkysten som sterke konkurransefortrinn i Fjord Norge og i forhold til fyrtårnet fjord og fjellandskapet og fyrlykta kysten og kystkulturen som to av 6

7 fire opplevingsområder i Innovasjon Norge sin merkevarestrategi. I tillegg har vi verdsarvstatusen rundt Nærøyfjorden (og nærleiken til Geirangerfjorden) og Urnes Stavkyrkje på UNESCO si verneliste som internasjonale konkurranefortrinn. 2.3 Merkevaren Norge og Fjord Norge Det er viktig å styrke produktutvikling og marknadskommunikasjon som utnytter Innovasjon Norge sin nasjonale merkevarestrategi: 7

8 HER KJEM LITT OM: produktområder frå Optima-undersøkinga i Tyskland og fakta om bl.a fjordferie og vandreferie (+andre aktuelle segment) DET POSISJONERENDE RASJONELLE KUNDELØFTET Opplevelser i vakker og ren natur 9 Understøttende rasjonelle løfter: Aktive naturopplevelser Opplevelser av lokal kultur og levemåte Vertskapet (imøtekommende) DET POSISJONERENDE EMOSJONELLE KUNDELØFTET Frisk Understøttende emosjonelle løfter: Ekte (naturlig, autentisk, oppriktig) Vennlig (gjestfri, sympatisk) Nyskapende (fremtidsrettet, moderne) Merkevaren Norge (Innovasjon Norge): Opplevelser i vakker og ren natur = Spennende kontraster i landskap, lys, klima, årstider, dyre- og planteliv frisk luft, rent vann, uberørt natur som er lett tilgjengelig for alle og for direkte sanseinntrykk, aktiviteter og personlig utfoldelse, samt muligheter for å oppleve naturens stillhet, ro og storhet på en uforstyrret måte. Merkevaren Norge Friskhet og sterke opplevelser i vakker og ren natur er essensen i Norges merkevare. Norges visjon er å være det nordiske landet som byr på de sterkeste og mest attraktive opplevelsene i vakker og ren natur. Norges tilbyr Naturbaserte Ferieopplevelser, det er her Norge har sin konkurransekraft. Merkevaren Norges verdier er: Frisk - Det friske, friskhet, sunn, fersk, ny, nyoppdaget, uspolert, ren, forfriskende, kjølig, vital, levende, ikke-kunstig, autentisk, spenstig Ekte - Det naturlige, ekte, autentiske, genuine, ærlige og ujålete Vennlig - Imøtekommende, gjestfri, empatisk, hjelpsom, sympatisk Nyskapende - Kreativ, spennende, overraskende, moderne, fremtidsrettet En ferie i Norge skal først og fremst tilby opplevelser til gjester som ønsker opplevelser i vakker og ren natur, opplevelse av lokal kultur og levemåte og Aktive naturopplevelser. Norge skal fylle gjestens behov for å få ladet batteriene, få ny energi og berikelse. Kommunikasjonsplattform Fjord- og fjell-landskapet er valgt som Norge fyrtårn. Det er dette opplevelsesområdet som oppleves som mest unikt og har størst attraktivitet. I tillegg er det pekt ut tre viktige fyrlykter : Kysten og kystkultur, Fjell og villmark og Det arktiske Norge. Kommunikasjonskonsept Det er beskrevet som Powered by Nature : Mer enn noe annet land er Norge og nordmenn formet av samspillet med naturen. I Norge opplever du hvordan nordmenns hverdag og deres historie, samfunn, kultur og næringsliv henter, og har hentet, sin kraft og energi fra mektig natur, naturkrefter og enestående naturfenomener. De sterke opplevelsene du får når du utforsker de spektakulære fjordene, de arktiske naturfenomenene, den fantastiske kysten og kystkulturen, den urørte, endeløse fjellheimen og villmarken. Den rene og klare luften og lyset vil gi deg ny energi og livsgnist. La deg fascinere! La deg berøre! Kjenn at du lever igjen! Frisk og naturlig energi rett fra kilden! Merkevaren for Fjord Norge Explore Fjord Norway: 8

9 "Grunnlaget for perfekte øyeblikk gjennom utforskning er Fjord Norges særpregede historie, vill vakker og forfriskende natur og aktive barske mennesker". Dette dekkjer spesielt behova Ny Energi og Berikelse. Det vart utvikla ein kjerneverdi for landsdelen: Explore som gir assosiasjonar til omgrep som undersøkje, granske, delta, involvere seg, innleving og læring I utvikling av kjerneverdien er det lagt vekt på at denne ikkje skal oppfattast som hard og tøff adventure. Det er i høgste grad dei små "explore" opplevingane som skal inkludere - det som vi i Noreg kanskje ikkje tenkjer over som noko nytt å oppleve i det heile teke. Dette kan vere enkle naturstiar, bål i fjæresteinane, båttur på fjorden, utekonsert, fiske osb. Rafting, sykling i ulendt terreng, brevandring og hesteriding for dei som ønskjer litt meir utfordrande opplevingar. Det viktigaste er å lage produkt/pakkar som er tilpassa den enkelte reisande sitt nivå - men som alle gir deltakarane godt sjølvbilete på å ha utforska noko nytt og spennande - slik at dei tek med seg litt heltestatus heim att - både i kjensler og på bileter. 9

10 3. Kort om Marknaden og trendar (MERK: DETTE KAPITTELET SKAL REINSKRIVAST) Fokus på heimemarknaden (lokalt/regionalt nabofylkene og austlandet) og nærmarknaden i Europa både ferie/fritidsmarknaden (inklusiv weekend-marknaden) og bedriftsmarknaden heile året (møter/konferansar og incentive-turar/tilsvarande) tilpassing av produktet og tilboda etter ulike kundegrupper heile året fokus på: a) etterspørsel og behovsdekning, b) avgrensa geografisk satsing, og c) aktivitetsbasert profilering fokus på aktivitetar som t.d. vandring, fiske, jakt mm. mot kundegrupper og nisjemarknader uavhengig av geografiske marknader Ulike varianter av produkta på ulike tider av året til ulike segment og marknader korleis kan vi tilpasse produktet vårt til ulike grupper heile året (innhald, pris + tilgjengelegheit/infrastruktur)? Samarbeid med strategiske alliansar for å bli tilgjengeleg for marknadene flyselskap (Widerøe + SAS og Norwegian), Avinor, NSB, Fjord1 og andre transportselskap. Noko kan gjerast gjennom Fjord Norge/ARENA IF, og noko kan gjerast innan fylket. Marknadssatsingane må vera forankra i produkttilbodet til ei kvar tid i Sogn og Fjordane og fakta om marknader og marknadssegment, potensialet i ulike marknader/segment og tilgjengelegheit til marknadene: 1) Trendar/utviklingstrekk og statistikk/marknadskunnskap 2) Psykografiske fellestrekk kva behov skal vi tilfredsstille i marknaden? 3) Kvar finn vi desse marknadene/kundane/segmenta? 4) Kva finnes av infrastruktur/samarbeidspartnarar og infrastruktur/transportårer/trafikkmønster for å nå marknaden/segmenta? Kjeneteikn ved prioriterte marknader og segment: Individuelt reisande med eigen bil, bobil eller fly og leigebil potensiale for bruk av kollektivtransport (f.eks. mellom Bergen og fylket) Once in a lifetime, høg kjøpekraft og utdanning, unge individualister og unge eldre Nye grupper frå Norge, Tyskland, Nederland, Storbritannia, Spania, Italia, Russland, USA og Japan (charter-rute til Bergen) Bedriftsmarknaden nasjonalt (møter og kurs/konferanse) og internasjonalt (incentiveturar/liknande) Natur, kultur og aktivitetsbaserte opplevingar. Rundreiser for grupper, liggje stille ferie, temabasert og aktivitetsbasert ferie, båtferie og cruise. Fiskeferie, øyhopping med aktivitetar som sykling, kajakk, vandring, fyrsafari, kultur, båtferie. Heimemarknaden: Østlandet/Norge, Nærmarknaden i Europa: Nederland, Tyskland, England, Sverige, Danmark Fjernmarknaden i europa: Spania, Italia, Russland Den oversjøiske marknaden: USA og Japan Norden, Tyskland, Nederland, Storbritannia. Segmenta fiskeferie, aktive naturopplevingar (sykkel, vandring, kajakk etc.), kultur og matopplevingar, arrangement, rundturar med båt og bil, cruise (både cruiseturisme og dagscruise på kysten og i fjordane). Det viktige blir å tilretteleggja produkt for individuelle, grupper, incentives, adventure osv og så at kundane uavhemgig av marknad søkjer seg inn til relevant info/relevante planleggings og bookingssystem. Forbrukarmarknadsføring via FN/IN: Norge, DE, NL, UK, USA, Norden (+ evt. Sør Europa/Aust-Europa). Bransje: Asia. Norge for individuelle og kk, for grupper er det Japan, USA, Tyskland, Sør-Europa og Storbritannia, for individuelle hotell er det USA, Tyskland, Sør-Europa, England, for individuell utenlandsk trafikk camping og hytter er det Tyskalnd, Holland og Danmark. Sogn og Fjordane bør vera førebudd på reduksjon i kortferiar med fly og flytrafikk generelt som følge av høgare oljepris og miljømessige restriksjonar. Dette betyr å: a) Velje segment som ikkje vert påverka vesentleg av flyprisar (segment med høg betalingsevne og bedriftsmarknden dette krev høg kvalitet og tilpassing av produktet og tilbodet), 10

11 b) Auka satsing på nærmarknadene i Norge og Europa (Norge, Tyskland, Nederland, Storbritannia, Sverige og Danmark) c) Tilrettelegge for/tilpasse seg til andre transportløysingar (vegnett og kollektivtrafikk nettverksarbeid mot transportselskap som t.d. Widerøe og NSB elles så er dette ei nasjonal utfordring) (Kladd ikkje sett inn i samanheng): Tilgjengelegheit for individuelle, aktivitetar (for dei aktive + adventure som og omfattar små grupper) med hovudvekt på fotturar. Tilgjengelegheit + sal. Attraktiv vintermeny med og utan ski. FF: 45 år og eldre, år, begge gruppene uavh. av born, livsstil og spesialintr. grupper. Turoperatørar, cruiseoperatørar, KK-arrangørar/verksemder Samtidig blir internett viktigare og viktigare, og fokus på segment og konsept i større grad enn land vert viktigare. Det krev spissing av bodskapen. Back to nature, i eit med natur og kultur og aktiv ferie er stikkord for etterspørselen frå FF-marknaden i Fjord Norge og Sogn og Fjordane. Ein gjesteundersøking av aktivitetar utanlandske bilturistar foretok seg på reisa i Norge i 2002 viser følgjande fordeling (Innovasjon Norge/TØI 2002): Fotturer på egenhånd i naturen (57-84%) Kanopadling (5-11%) Sportsfiske i innsjøer og vassdrag (20-36%) Organiserte brevandringer (4-13%) Båtleie (12-29%) Organisert havfiske fra båt (1-9%) Organisert kikking på dyr/fugler (8-14%) Organiserte fotturer (1-9%) Sykkeltur (6-14%) Vandring, sykling, Kano/kajakk og Natursafari vert vurdert å ha størst marknadspotensiale i åra som kjem (Norges Skogeierlag/Norges Bondelag: Markedet for naturbaserte opplevelser, 2005.) Fakta om den tyske marknaden frå Optimaundersøkelsen (Innovasjo Norge, 2007) viser at kundane ynskjer tilgong til rolige og enkle naturbaserte aktivitetar framfor aktivitetsferie: Ikke for anstrengende, takk! Hele 70% av tyskerne i undersøkelsen sier de vil på en rolig ferie. Mesteparten av disse (48%) har riktignok ikke noe i mot en spasertur eller moderate fysiske aktiviteter, men det skal ikke være for mye av det. 22% sier de foretrekker en ferie hvor de kan nyte og oppleve natur og lokal kultur uten å måtte anstrenge seg fysisk. Dette stemmer overens med funnene fra Die Reiseanalyse, en årlig undersøkelse i Tyskland. Den viser at tyskere flest søker de passive aktivitetene når de er på ferie: Være i ro, sammen med familie og venner, lade batteriene og ikke være særlig fysisk aktiv. (Fra Optimaundersøkelsen, Innovasjon Norge, 2007) Marknadskommunikasjonen og profileringa i av reiselivstilbodet i Sogn og Fjordane bør i tillegg til styrka satsing gjennom Fjord Norge og Innovasjon Norge gjerast i forhold til dei seks marketing-konsepta som er utvikla under den nye merkevaren for Norge (Innovasjon Norge Powered by nature) som er laga ut frå kva norsk reiseliv har føresetnader for å levere og kva marknaden etterspør: Kjernen i de seks marketingkonseptene (i prioritert rekkefølge etter markedspotensiale og realiseringsevne): 1. Baseferie i norsk natur sommer og høst (potensiale: 4,2 mill. gjestedøgn pr. år) En baseferie i vakker norsk natur i sommer-/ høstsesongen. Fokus på nærhet til naturen, 11

12 avslapping, sosialt samvær og muligheter for lette aktiviteter. 2. Rundreise på egen hånd (potensiale: 2,1 mill. gjestedøgn pr. år) En rundreise på egenhånd, med bil eller motorsykkel, for å oppleve det storslagne og mangfoldige i vakker norsk natur, kultur og byliv. Fokus på friheten til å reise rundt på egenhånd og stoppe når og hvor man vil. 3. Tilrettelagt rundreise (potensiale: 2,0 mill. gjestedøgn pr. år) En velorganisert rundreise, tilrettelagt av andre, for å oppleve det storslagne og mangfoldige i vakker norsk natur, kultur og byliv. Reiserute, transport og overnatting er fastlagt på forhånd. Fokus på trygghet og komfort/enkelhet. 4. Aktiv vinterferie (potensiale: 0,9 mill. gjestedøgn pr. år) Opplev das norwegische Winter- Wunderland. Fokus på vintersport/ski, høy snøsikkerhet, familievennlig, sosialt samvær og avslapping i vakkert vinterlandskap. 5. Kortferie (potensiale: 0,1 mill. gjestedøgn pr. år usikker berekning) Opplev norske turistperler på 1-4 dager. Fokus på fjordene, byferie i naturskjønne omgivelser 6. Fiskeferie (potensiale: 1,0 mill. gjestedøgn pr. år) De beste fiskeopplevelsene året rundt i fantastiske naturomgivelser. Fokus på stor fisk, rent vann, frisk luft, vakker natur og god tilrettelegging for den ivrige sportsfiskeren Sentrale trendar (frå VF-rapport 03/07) + Legg inn (Om marknaden BIT reiseliv): (MERK: DETTE SKAL KORTAST NED) Trendar (ETC, 2005): Fritid: Meir stress gir ynskje om meir fritid Kortare og oftare ferier/reiser (t.d. city-breaks 2-7 dagar med kort reisetid) Felles oppleving for familien Liten tid = ynskjer ferdig pakka turar Høgare utdanning: Ynskje om læring (kunst, kultur, natur, historie mm.) men både avslapping og læring Uforutsigbar verden: Uventa hendingar får store konsekvensar (terror, krig, epidemiar) ikkje normalår Tryggleik viktig ved val av reisemål og transportmiddel Auke i talet på innanlands- og intraregionale reiser Miljøbevisstheit: Auka fokus på vern og tilrettelegging (berekraft, geoturisme o.l.) Miljøvennlige reisemål og bedrifter kan bli viktigare i framtida (ref. Fretheim Hotel) Endra kjøpsatferd: Mindre kundelojalitet til reisemål og ferietype Vel opplevingar framfor reisemål ofte spontant Ynskjer deltaking i produktet ikkje berre å sjå Reiseerfaring: Meir reisevante = høgre kvalitet til lågare pris Meir blanda reiseåtferd (luksushotell ei natt og telttur i Jotunheimen dagen etter; Mauritzius med lågpris fly etc.) Ynskjer meir personleg og individuell behandling vertskapsrolla vert viktig (men: auka automatisering kan også oppfattast positivt. Krav til alle typar service aukar) Auka etterspørsel etter det ekte (lokal kultur, mat, natur og genuine opplevingar) Informasjonsteknologi: Bruk av internett for informasjon og booking aukar i alle marknader 12

13 Nye moglegheiter for visuell framstilling av produkta og reisemåla Internett fører til seinare booking Liten tid = ferdige pakkar på nett vs. Meir tid = set saman pakkene sjølv (begge deler må vera tilgjengelig) Auke i behovet for e-marketing, bookingløysingar, betalingsløysingar, CRMsystem og profesjonelle nettsider for bedrifter og reisemål Auka merkevarebygging med henvising til websider Eldrebølgen (demografisk profil): Talet på eldre turistar aukar betre helse, økonomi og er reisevante (brukar nett) Up-aging og down-aging utgangspunkt i 30-åringen Helse og sunnheit det gode liv : Auka etterspørsel etter helse, velvære og åndeleg vekst Motvirke stress, sjukdom, jakta på evig ungdom Behov for aktivitetsferie, velværeprodukt (t.d. Spa), helsebringande mat ( slow food ), alternativ medisin, reint vatn, frisk luft og liknande. Back to basic (natur, turar, enkle men gode fasilitetar) Men også: Pleasure revenge For reiselivsnæringa vil ETC sin trendvurdering mellom anna tyde: Tilrettelegging for kortare ferieturar og opplevingar og tilrettelegging av felles opplevingar for heile familien. Auka grad av produktpakking, men der kundane kan velje mellom å kjøpe ferdige pakkar på nett eller velje ut deler av produktpakka og pakke turen på eigenhand. Høgre utdanna gjester aukar kravet til kompetanse og kopling mellom opplevingar og læring. Auka fokus på miljø vil styrke føretak og reisemål som satsar på utvikling av miljøvennlege og berekraftige reiselivsprodukt og reisemål. Endra kjøpsatferd, auka reiseerfaring og bruk av informasjonsteknologi krev større grad av tilrettelegging for deltaking i produktet, høg kvalitet til låg pris, individuell kundebehandling, stadeigne i reiselivsprodukt og tilrettelegging for enkel informasjon, pakking og kjøpsprosessar på internett. Eldrebølgen gjer at ein må legge til rette for at stadig fleire eldre reiser på ferie, men ein skal samtidig vera klar over at komande eldre i større grad har ein kundeprofil som i praksis tilsvarer yngre kundar (dei eldre nærmar seg dei yngre i reiseåtferd og preferansar). Auka fokus på helse og sunnheit gjer auka etterspurnad etter reiselivsprodukt som enten er reindyrka mot helse og sunnheit eller som har element av helse og sunnheit i delprodukta sine (sunn mat, ro og stillheit, tilgang til velværeavdelingar etc.) Trendar for norsk turisme (Innovasjon Norge, 2006): Auke i individuelt reisande på bekostning av gruppereisande. Auke i etterspørsel etter høgkvalitets overnatting (hotell, hytte m.a. hytter for einslege par) Auke i direktebestillingar mellom kunde tilbydar Fly vil få auka andel som transportmiddel i alle land (lågprisselskapa er viktige her) Reiser på 4-7 døgn vil auke dagars turar (særleg frå Tyskland, Storbritannia og Frankrike) Tyskland, Frankrike og USA vil auke mest i volum mot 2010 Auka andel reisande over 45 år frå nord-europa og USA Størst auke i reisande under 45 år frå sør-europa (Frankrike, Spania, Italia) Størst auke i rundreiser og city-breaks Fleire reiser utanom sommarsesongen (auke i perioden før og etter sommarferien) Pakketurar vil auke i store marknader som Tyskland, Nederland og Italia Auka etterspørsel etter særskilte reiselivsprodukt og nisjeprodukt (stadeigne produkt, opplevingar og aktivitetar) For meir informasjon om ressursgrunnlaget og reiselivsmarknaden i Sogn og Fjordane, sjå VF-rapport 03/07 med statistikkvedlegg ( 13

14 4. Hovudutfordringar (MERK: DETTE SKAL REINSKRIVAST OG ENDE OPP MED DEI 6 ELLER 7 INKLUSIV BEREKRAFT/GEOTURISME HANDLINGSOMRÅDA SOM GÅR IGJEN VIDARE I PLANEN) Hovudutfordringane for reiselivet er knytt til auka lønsemd og berekraft saman med auka tilgjengelighet (lett å finne & kjøpe lett å reise til & innan lett å finne fram - åpent & vennleg). Under desse hovudutfordringane kan ein dele inn i 6 utfordringsområde: Marknadskommunikasjon (søk + kjøp ; bruk av IKT) Infrastruktur (samferdsle, ansvar/finansiering knytt til fellesgoder, åpningstider, skilting, turistinformasjon mm.) Innovasjon og investeringar (marknads- og driftskompetanse, arbeidskraft og privat kapital) Virkemiddelbruk (nivå og konsentrasjon) Samhandling (nettverk og samarbeid; bruk av IKT) Berekraft/geoturisme i praksis Infrastruktur Reiselivsproduktet/Produktutvikling og innovasjon Marknadskommunikasjon Kapitaltilgong- og nivå (offentlege virkemiddel og private investeringar) Kunnskap/Kompetanse og tilgong til arbeidskraft Samhandling + Berekraft/geoturisme? Kjenneteikn ved reiselivet i Sogn og Fjordane (VF/HSF rapp 03/07): Nokre få store reiselivsbedrifter og føretak som er katalysatorar for anna reiselivsverksemd (f.eks. Hotell Alexandra, Norsk Bremuseum, Flåm Utvikling, Briksdal Breføring AS, Fjord1 Fylkesbaatane, Jostedalen breførarlag, Widerø mfl.) Eit stort antal småskala opplevings- og overnattingsbedrifter som er ein sentral del av reiselivsproduktet, men som gjennomgåande har avgrensa driftsomfang og økonomi, og som ikkje er synlege i SSB-statistikken (f.eks. mindre hytte- og overnattingseiningar, bygde- og gardsturismetilbydarar, opplevingsføretak knytt til aktivitetar i naturen) Stort potensiale for vidareutvikling og utvikling av opplevingsbaserte næringar i naturog kulturlandskapet. Dette omfattar både harde og mjuke aktivitetar knytt til natur- og kulturlandskapet (døme: brevandring, fjellturar, fjellklatring, sykling, kajakk- og båtturar, ski- og vinteraktivitetar, mat- og gardsopplevingar mm.) og nasjonal og internasjonal arrangementsturisme (Sognefjord Swim Festival, Kjeringi Open, Skåla opp, Norsk Fjellfilmfestival, Balejazz m.fl.). Sesongsvingingar og høg andel ferie/fritidsgjester - spesielt utanlandske Generelle utfordringar: arbeidskraft, innovasjon, kompetanse, samhandling/nettverk/partnarskap, fellegodeansvar + finans, Sentrale utfordringar for opplevingsnæringane (SNF-rapport 07/06): 1) Felles profilering, 2) Samordning/nettverk, 3) Samarbeid små - store, 4) FoU og kursing/kunnskapsutveksling, 5) IKT FoU, opplæring og systemutvikling/kjøp, 6) Berekraft/geoturisme, 7) Marknadskompetanse marknader, kommunikasjon og marknadsbasert produktutvikling Utfordringane for resten av reiselivsnæringa er i stor grad tilsvarande, men større verksemder (hotell, transport, senter/museum o.l.) har gjennomgåande større kunnskap innan dei fleste av områda. Likevel vi det vera samanfallande utfordringar innan desse 7 områda for alle aktørane i reiselivsnæringa. 14

15 (Desse 7 utfordringane kan oppsummerast som 4 hovudområde: ) 1) Marknadskommunikasjon 2) Samhandling (nettverk og samarbeid) 3) Kompetanse og kunnskapsdeling (marknadskompetanse og driftskompetanse) 4) Bruk av IKT (mellom aktørane og mot kundane) 5) Berekraft/geoturisme i praksis Viss ein i tillegg legg til infrastruktur (samferdsel, fellesgoder, åpningstider, skilting, turistinformasjon mm.) og tilgong til kapital (nivå og omfang av offentlege virkemiddel og investorar) og arbeidskraft, så omfatter ein dei 8 mest sentrale utfordringsområda for reiselivet. (Hovudutfordringane for reiselivet kan delast inn i 6 overordna område Marknadskommunikasjon (søk + kjøp ; bruk av IKT) Infrastruktur (samferdsle, ansvar/finansiering knytt til fellesgoder, åpningstider, skilting, turistinformasjon mm.) Innovasjon og investeringar (marknads- og driftskompetanse, arbeidskraft og privat kapital) Virkemiddelbruk (nivå og konsentrasjon) Samhandling (nettverk og samarbeid; bruk av IKT) Berekraft/geoturisme i praksis 6 strategiske kjerneområde (handlingsområde) for vidareutvikling av reiseliv som satsingsnæring i Sogn og Fjordane: 1) Marknadskommunikasjon 4) Virkemiddel og privat kapital 2) Infrastruktur 5) Kunnskap og kompetanse 3) Reiselivsproduktet 6) Samhandling Tilpassing/utnytting av (her kjem det meir) Nasjonal reiselivsstrategi verdifulle opplevingar (MERK: kolpingane er lagt direkte inn under handlingsområda i planen) NHO reiseliv reiselivsstrategi Mål, strategiar og tiltak i reisemålsselskapa i fylket ARENA Innovativ Fjordturisme Innovasjon Norge sine program og prosjekt (Kort og Godt, FRAM mm.) 15

16 5. Profil, visjon og framtidsbilde 5.1 Overordna profil og ressursgrunnlag. Den overordna profilen for fylket frå forrige reiselivsplan vert vidareført: Fjordane under breen Fjord, bre, fjell, og fjordkysten der produktfokuset framleis ligg på fjord og bre, men der fjell (vandring, jakt mm.) og fjordkysten er styrka. Ressursgrunnlaget for profilen er - i tillegg til naturen - kultur, miljø og livsstil knytt til det særeigne ved levesett, busetnad og kulturlandskapet i fylket. 5.1 Visjon Sogn og Fjordane skal bli ei av verdas fremste regionar for opplevingar med høg kvalitet i møte med unik fjordnatur fjord, bre, fjell og kyst og engasjerte menneske Alternativ: S & Fj. skal bli verdens beste/fremste reisemål/region/område for naturbaserte opplevingar med høg kvalitet i møte med unik fjordnatur, lokal kultur og engasjerte menneske Fjordane under breen sterke møter med engasjerte menneske og unik fjordnatur 5.2 Scenario for 2025 (Her kjem éi side med scenario som omtalar ønska situasjon for reiselivet i Sogn og Fjordane i 2025). Stikkord: Marknadsføring og marknaden - sesongar Produkta/tilbodet Infrastruktur og fellesgoder Virkemiddel og private investeringar Kunnskap og kompetanse Samhandling Berekraft og geoturisme (Kladd frå dei 3 scenariene i Forsight-prosessen): Sognefjorden er eitt, samla reisemål med ein uttalt og omforeint profil. Det er samanheng mellom kvalitet og pris, og usedvanleg god og heilskapleg kundeinformasjon frå nett til kvar enkelt vertskap og høgt kunnskapsnivå hjå vertskapet Den sterke marknadsveksten frå til Fjord Norge gjorde at eksterne aktørar auka interessa for investeringar og produktutvikling fleire stader i Fjord Norge, også i deler av Sogn og Fjordane. Investorane har konsentrert seg om utvikling av indrefileten av fylket produkta og stadene dei meiner har høgst realiserbart potensiale Reiselivsprodukta er basert på dei unike, lokale produkta, men med sterke, kommersielle omsyn og høg grad av tilrettelegging. Arbeidsmarknaden er i god vekst rundt dei sterke fyrtårna, og ein har fått til heilårsdrift ved satsingane. Det er god vekst innafor fleire marknadssegment, og reiselivsnæringa i dei sterke destinasjonane har utvikla seg gradvis mot betre lønsemd og sesongforlenging. Ein har klart å utnytte mangfaldet i tilbodet i alle destinasjonane, marknaden og tilgongen på arbeidskraft frå Norge og utlandet. 16

17 Investorane har saman med Fjord Norge og andre sals- og marknadskanalar klart å fokusere på relativt betalingsdyktige segment som ynskjer godt tilrettelagte natur-baserte opplevingar og servicetilbod. Ein har også lukkast i å tiltrekke seg forretningsrelaterte kundar (incentivereiser, arrangement etc.) frå Norge og Europa i periodar av året. Sogn og Fjordae er eit fylke der reiselivet er prega av dei genuine natur- og kulturprodukta, ro og snillheit. Lokale nisjeprodukt med særpreg som t.d. aktive naturopplevingar står sentralt i produkttilbodet, og kundane er individuelt reisande, kjøpesterk og krevjande. Virkemiddelapparatet har fokus på å ivareta enkeltbedrifter og lokalmiljø gjennom auka satsing på reiseliv som regional utviklingsnæring med utgangspunkt i småskala opplevingsnæringane. Virkemiddelapparatet erkjenner at reiselivet er ei sårbar næring som er avhengig av ei langsiktig, økonomisk satsing frå virkemiddelapparatet for å sikre lønsemd og utvikling av lokalsamfunn og arbeidsplassar. Klimaendringane har ført med seg ein del restriksjonar på transport og miljøvennleg næringsdrift, og kundane er miljøbevisste og etterspør lokale, særprega og miljøvennlege produkt og opplevingar. Miljøvennlege transportmåtar, lengre opphaldstid i regionane, bruk av økologisk mat og bedriftssertifisering innafor ulike miljømerkingar er framtredande. Marknadsveksten frå oversjøiske land og kortferietrafikken med lågprisfly frå Europa er redusert til Fjord Norge, samtidig som andelen nordmenn som reiser på ferie og forretningsrelaterte reiser i eige land aukar. Samtidig er volumrestriksjonane, transportutfordringane, miljøkrav og fokuset på lokale og genuine produkt krevjande for reiselivsnæringa. Lønsemd, stordrift og heilårsaktivitet er framleis ei utfordring for fleire aktørar og regionar, og sjølv om lønsemda pr. gjest er stigande, så er ikkje volumpotensialet i fylket utnytta. Vidare opplev fylket sterk konkurranse frå andre meir kommersielt tilrettelagde regionar i Fjord Norge og andre land, og frå interkontinental trafikk med tog mellom land og regionar i Europa. 17

18 6. Mål 6.1 Overordna mål Hovudmålet for reiselivet fram mot 2025 er forankra i hovudmåla i fylkeksplanen med fokus på auka næringsutvikling, busetjing og trivsel i fylket. WTO sin definisjon av berekraftig reiseliv (sustainable tourism) ligg til grunn for innhaldet i det overordna målet for reiselivet i Sogn og Fjordane med fokus på reional verdiskaping saman med miljømessig og sosiokulturell påverknad frå turisme. Overordna mål for vidare reiselivutvikling: Reiselivsplanen skal bidar til auka verdiskaping, lønsemd og berekraft i reiselivsnæringa ved marknadstilpassa utnytting av naturgjevne fortrinn for å skape heilårleg vekst og syssel-setting som styrker busetting, trivsel og positiv velferdsutvikling i heile fylket. (Kladd: Reiseliv skal vera ei lønsam og berekraftig næring som styrker lokal og regional verdi-skaping, busetting og tilbodet til dei fastbuande i fylket heile året): o Lønsemd og berekraft: Legge til rette for utvikling og vekst av marknadsretta, berekraftige og lønsame produkt og reisemål i fylket heile året basert på naturgjevne fortrinn o Regionalutvikling og samfunnsøkonomi: Styrke lokal verdiskaping (næringsutvikling og sysselsetting), busetting, trivsel og positiv velferdsutvikling i heile fylket MERK: USIKKER PÅ OM RESULTATMÅL BLIR MEININGSLASUT SAMAN MED OVERORDNA MÅL, MEN EG HAR LAGT DET INN UT FRÅ ØNSKE OM Å FÅ MED NOKO MEIR MÅLBART ENN DET OVERORDNA MÅLET: Ut frå den overordna målsettinga blir overordna resultatmål for vidare reiselivsutvikling at: Sogn og Fjordane skal vere den reiselivsregionen i Fjord Norge med størst auke i lønsemd og berekraft, med størst relativ auke i rompriser, trafikk og opphaldstid og størst andel miljøsertifiserte bedrifter og kommunar i Overordna mål for planarbeidet (i tråd med ENABLE-modellen for måling både av resultat og prosess) er at: Tiltak og samhandling knytt til alle dei 6 handlingsområda i planen skal etablerast og evaluerast i perioden fram mot 2025, og møteplassar for utvikling og samhandling skal styrkast mellom næringsaktørane og mellom næringa og offentleg sektor. Implementering av innhaldet i planen og kontinuerlig rullering av planen skal sikrast ved etablering av eit styrka sekretæriat og styrningsgruppe/råd for samkøyrt reiselivssatsing i fylket. (Kladd: tidlegare forslag til mål): Sikre ei berekraftig og lønsam utnytting av naturgjevne fortrinn for å skape heilårleg vekst og sysselsetting som kan sikre busetting og positiv velferdsutvikling i heile fylket Auka verdiskaping, berekraft og marknadstilpassing i reiselivsnæringa i Sogn og Fjordane, og styrking av reiselivet som regionalutviklar og samfunnsøkonomisk bidragsytar. + marknadsretta reisemålsutvikling. Reiseliv skal vera ei lønsam og berekraftig næring som styrkar lokalt næringsgrunnlag, busetnad og tilbodet til dei fastbuande i fylket heile året 18

19 6.2 Delmål Delmåla og indikatorane for resultatmåling er definert ut frå overordna målsetting og resultatmål og er utforma som SMART-mål 2. Delmåla og indikatorane er knytt til 4 område: 1) Lønsemd: rompris, volum, opphaldstid (hotell, hytte/camping, trafikk på vegane og fjorden, attraksjonsbesøk, cruiseanløp og -pasasjerar, båtturisme og måling av småskala turisme (Merk: målinga er basert på SSB-statistikk, men måling av båtturisme og småskala føretak krev nytt system for innsamling og rapportering) 2) Sysselsetting og samfunnsøkonomi: SSB-statistikk for talet på bedrifter, omsetning og lønnskostnada og eventuelt satelittrekneskap for kartlegging av verknader og verdiskaping av reiselivet (satelittrekneskap krev utvikling eller kjøp av analyse frå f.eks. TØI) 3) Berekraft: miljømessig berekraft basert på resultata av prosjekta SDN 2025/IN, ARENA IF, KSR saman med tilpassing til regionale, nasjonale og globale mål for berekraft (bl.a.føringar i fylkesdelplan for klima og miljø) 4) Kvalitet og kundesyn: måling av kjennskapsgrad, kunnskapsgrad, kjøps- og forbruksmønster, gjenkjøpsgrad og kundane sine erfaringar med besøk i fylket (måling av søk, kjøp og bruk) For å nå det overordna målet og delmåla er ein avhengig av strategiar og konkrete tiltak for å auke virkemiddel og investeringsandelen i reiselivet, kompetansen og samhandlingsgraden mellom offentlege aktørar, mellom private aktørar og mellom offentlege og private aktørar. Sjå eige rekneark for følgjande (vedlagt): 1 Veksten er rekna ut frå hotellstatistikken, men kan kome innafor alle former for overnatting. 2 Det er lagt inn større vekstrate i mai, september og vinter (jan - april) enn for sommarsesongen. 3 Veksten er laga som ein minimum, gjennomsnittleg vekst pr. år. 4 Saman med 52% inntekstsauke og 40% overnattingsauke er det lagt inn 10% kapasitetsauke frå Kapasitetsauken kan vera større så lenge inntektsauken og auken i rombelegg ikkje vert lågare. 1) Lønsemd: Frå forrige reiselivsplan : Auka lønnsemd (volum, pris, kostnader bedriftsansvar. Planen: tallmateriale måle gj.døgn og omstn. Mål: omsetn. = gj.døgn) a) Inntekt per selde rom: Vekst Heile året Sommar Mai Sept Vinter Pr. år (%) 2,5% 1,5% 2,5% 2,5% 2,5% Total vekst % 29% 52% 52% 52% 2025 (%) Inntekt pr. selde rom Mål for inntekt pr. selde rom b) Tal selde rom: Vekst Heile året Sommar Mai Sept Vinter Pr. år (%) 2% 1,5% 2,5% 2,5 2,5% Total vekst % 29% 52% 52% 52% 2025 (%) Tal selde rom , SMART-mål: Spesisfiserte (konkrete), Målbare, Ambisiøse, Realistiske og Tidfesta. 19

20 Mål for tal selde rom Frå forrige reiselivsplan : Utvida sesong (15. mai 20. juni og 20. aug.-15. sept måle kapasitetsutnytting overnatting. Mål: mai og sept. = årsgjennomsnittet) Tilsvarande vekst som gjennomsnittleg vekstrate for Fjord Norge minimum gjennomsnittleg vekst på + 2 % pr. år frå 1,4 mill. gjestedøgn i 2008 til 1,9 mill gjestedøgn i 2025 total vekst i talet på overnattingar = 40% frå (frå til selde rom). Auke i tilgjengelege romdøgn: minst 10% i perioden (0,55% pr. år) c) Auka opphaldstid: Frå forrige reiselivsplan : Auka opphaldstid (produkt og informasjon/vertskap som gir auka opphaldstid besøkspunkt utanfor straumen. Mål: gjesteundersøkelser Mål for auke i opphaldstid (døgn) på hotella frå resultatmåling ved SSBstatistikk for hotella: Heile året Sommar Mai Sept. Vinter Status gj. snitt ,43 1,37* 1,6** 1,53*** 1,69**** Nordmenn 1,34 1,56 1,49 1,56 Utlendingar 1,4 1,65 1,56 1,81 Landsgjennomsnitt. 1,67 1,5 1,68 1,67 2,16 (2007) Mål innan ,7 1,6 1,8 1,7 2,0 2) Sysselsetting og samfunnsøkonomi: Monitor på talet på registrerte bedrifter - sysselsette omsetning verdiskaping andel av total sysselsetting med spesielt fokus på omsetning, lønskostnader og talet på bedrifter 3. Mål: omsetningsauke og auke i lønnskostnader på minimum 2,5 % pr. år pr. år (totalt 52%) fram mot 2025, minimum 15% auke i talet på bedrifter totalt i perioden, samt minimum 2,5 auke pr. år (totalt 52%) i omsetning frå samla overnattingsturisme. Talet på bedrifter Omsetning Lønskostnader Omsetning frå overn.turisme 2006/ Auke pr. år % 0,75% 2,5% 2,5% 2,5% Total auke i % 15% 52% 52% 52% Mål Utfordringa i forhold til måling av alle former for resultatmåling er at ca. 50% av bedriftene i fylket ligg utanfor SSB-statistikken (småskala reiseliv og båtturisme). Det er berre Nord-Trøndlag og Aust-Agder og som har registrert lågare omsetning frå hotell- og restaurantnæringa i 2006 enn Sogn og Fjordane. Dei to fylka har færre bedrifter og lågare lønskostnader også, mens Finnmark har om lag same omsetningen som Sogn og Fjordane med 113 færre registrerte bedrifter og lågare lønskostnader (SSB/statistikknet 2008). 3 Ut frå statistikken kan det sjå ut som at det berre er omsetning, lønskostnader og talet på bedrifter som gir eit riktig bilde av utviklinga i reiselivsnæringa. 20

21 Berekraft (SJÅ KAPITTEL 8 OM BEREKRAFT NOKO AV DETTE VERT FLYTTA HIT) Kvalitet og kundesyn (kjennskapsgrad, kvalitetsvurdering og gjenkjøp) (SJÅ KAP SPESIELT K HA5 OM ANALYSAR NOKO AV DETTE VERT FLYTTA HIT) Måling av dei besøkande sin oppfatning av kvaliteten på opphaldet og opplevingar kva dei er nøgd med/misførnøgde med grad av gjenkjøp (måling hjå besøkande) - kjennskapsgrad til produkta i S & Fj.i ulike marknader/segment (saman med FN / IN) Krev 0-punkts analyse (måling av no-situasjon) og evt. samarbeid med FN/IN/TØI Måla må definerast i forhold til auke i grad av kor nøgde turistane er, aukande grad av gjenkjøp og aukande kjennskaps- og preferanse grad i dei mest interessante marknadene og segmenta Anna (IKKJE AVKLART/BRUKT): 80 % av bedriftene innen havbruk, fiskeri, landbruk, skogbruk, verft, oljebase etc. er knyttet til reiselivet i form av konkrete produkt Tiltrekking av investorar og nivå på virkemiddelbruk + talet på aktive reiselivsprosjekt og program Minst 50% av arbeidsplassane (store og små føretak) knytt til reiselivet skal vera heilårsarbeidsplassar innan 2025 (Merk: dette krev nye måleverktøy/undersøkingar evt. intern satelittrekneskap) + verdiskapingsundersøkingar/satelittrekneskap f.eks. kvart 5. år. Spreiing av turistane i heile fylket: måling av talet på bedrifter og sysselsette knytt til reiselivsrelatert verksemd i alle kommunane krev nytt måleverktøy/undersøkingar (f.eks. kvart 5. år saman med satelittrekneskapet) Anna område for undersøkingar, måling og analysar: Lokal verdiskaping - Lokal utvikling - Lokalt eierskap - Levende bygder - Aksept hjå lokalbefolkinga - Utvikle reiselivet som en viktig del av identiteten til Sogn og Fjordane - Lokalsamfunnet føler seg som vertskap integrert reiselivsplanlegging 21

22 7. Strategiar Fyrtårnstrategi: for/mot + forslag (ikkje-kommersielle + kommersielle?) + prosjekt (ARENA IF, ++) 7.1 Overordnae strategiar Fokus på lønsemd, berekraft og vekst, mektig natur, kontrastar (dei djupaste fjordane dei høgaste fjella den største breen - fossane fjordkysten) og menneska (miljø, busetting og kulturlandskap) ligg i botn for den vidare reiselivssatsinga i Sogn og Fjordane med følgjande strategiar: o Produkta: naturbaserte opplevingar ro og oppladning og lette aktivitetar i naturen den unike kombinasjonen mellom fjord, bre, fjell, fossane og kyst med ein smak av lokal kultur/fjordane under breen menneska, historiar og bruk av lokale produkt og råvarer (stadstypiske produkt og opplevingar, ref. geoturisme) o Marknaden: den individuelle ferie/fritidsmarknaden, bedriftsmarknaden og naturbasert nisjeturisme (dykking, segling, ski, klatring mm.). Tilrettelegging for bobilar (heile fylket) og båtturisme (kysten)4. Cruise og gruppemarknaden bør vera sekundære satsingsmarknader tung økonomisk satsing på- og tilrettelegging for landbasert turisme og styrking av samkøyrt profilering bør prioriterast5 og vera på plass før ein t.d. etablerer nye cruisesatsingar i fylket. o Berekraft og geoturisme: gjennomgåande bruk av prinsippa og indikatorane for berekraftig reiseliv og geoturisme i produktet og som fortrinn i marknadskommunikasjon o Verdiskaping i heile fylket heile året: spreie turismen, næringsetableringa og sysselsettinga i fylket heile året o Samarbeid: mellom regionane i fylket, mellom aktørane i reiselivsnæringa, med anna næringsliv, med aktørane i offentleg sektor og mellom offentlege sektorar o Infrastruktur og fellesgoder: prioritere ansvarsdeling, utvikling og finansiering o Virkemiddel: auka nivå og fokus om færre, større og meir langsiktige prosjekt o Private investeringar: samarbeid for å styrke interessa for private investeringar i næringa o Kunnskap og kompetanse: styrke kunnskapen og kompetansen i næringa lage system for opplæring, kunnskapsdeling og nye næringsretta FoU-tiltak i VRI reiseliv og program for å tiltrekke arbeidskraft 6 strategiske kjerneområde (handlingsområde) for vidareutvikling av reiseliv som satsingsnæring i Sogn og Fjordane: 1) Marknadskommunikasjon 4) Virkemiddel og privat kapital 2) Infrastruktur 5) Kunnskap og kompetanse 3) Reiselivsproduktet 6) Samhandling Dei 6 strategiske handlingsområda skal utviklast i tråd med prinsippa for berekraftig reiseliv og geoturisme. 4 Dette kan gjerast ved å revitalisere bobil- og båtturismeprosjektet i fylket. 5 Nokre stader som t.d. Flåm og Olden kan vidare satsing på cruiseturisme vera riktig. Sjølv om cruisemarknaden er i sterk vekst, bør ein ut frå verdiskapings- og tilretteleggingshensyn heller konsentrere reiselivsveksten om auke i den landbaserte trafikken. Sjå meir om vurdering av cruiseturisme vs. landbasert turisme i VF rapport 01/