Velkommen statssekretær Bård Folke Fredriksen, velkommen gjester og medlemmer av NTO.

Transkript

1 ÅRSMØTE 2016 Tid: 13. juni 2016 Sted: Det Norske Teatret Hjarteleg velkomen til NTOs årsmøte og til DNT! Velkommen statssekretær Bård Folke Fredriksen, velkommen gjester og medlemmer av NTO. Vi er glade for å holde årsmøte «heime» og ser fram til en dag i NTO fellesskapet. Jeg har lyst til å starte med disse to karene: dette lille orkesteret på fløyte og lyre er stamfedrene til NTOs medlemmer: De er nesten 5000 år gamle og er fra bronsealderen på Kykladene i Egeerhavet. I et primitivt, ressursfattig samfunn har en billedkunstner gjenskapt musikerne i en idealisert form i marmor. Det er tiden som snakker til oss i disse figurene, og forteller om to musikere som ganske sikkert har spilt i bryllup og gravferder, som har fylt religiøse ritualer med innhold, og som har priset livets skjønnhet og forgjengelighet. For 5000 år siden spilte de for å holde motet oppe hos de andre løfte himmelen og åpne for refleksjon slik at de andre ikke skulle gi opp. De var helt nødvendige. De samme oppgavene tilhører også dagens NTO medlemmer i den stolte arven, i et samfunn som er uendelige mye rikere enn kykladisk bronsealder, men som kanskje i større grad sliter med å se kunstens nødvendighet. KULTURPOLITIKKENS BERETTIGELSE Grunnlovens ytringsfrihetsparagraf 100 «pålegger statens myndigheter å legge forholdende til rette for en åpen og opplyst offentlig samtale». Ytringsfriheten har en av sine viktigste arenaer på kunstfeltet, hvor meningsdannelse og meningsutveksling finner sted ute i de ulike kunstneriske virksomhetene. Og nettopp ytringsmangfold og kvalitet er overordnede mål for kulturpolitikken. Igjen og igjen må vi minne om kunsten og kulturens fundamentale betydning for samfunnsdannelse, demokrati og en levende, kritisk offentlighet. NTO har en rolle som «vokter» over det politiske språket. Vi oppfordrer til bevissthet og refleksjon over hvilke begreper som anvendes og former den kulturpolitiske tenkningen.

2 2 STATENS ANSVAR FOR EN NASJONAL KULTURPOLITIKK Statens ansvar for kulturpolitikken er altså forankret i Grunnloven. Hovedprinsippet for det statlige engasjementet hittil har vært direkte statlig tilskudd til de institusjonene som staten selv anser som en betydelig del av den kulturelle infrastrukturen. Med en forestående regionaliseringsreform vil statens videre ansvar være et sentral tema. Vi forutsetter at det avsettes tilstrekkelig tid og ressurser til et grundig utredningsarbeid før nye oppgaver og mer ansvar eventuelt overføres til regionene: Er det nå behov for en egen kulturmelding som klargjør kulturpolitikkens berettigelse og mål før en evt. regionalisering? Vi ser frem til en nær dialog med departementet, og kommer tilbake til saken senere i dag. ARMLENGDESPRINSIPPET OG STYRINGSDIALOGEN Regjeringen skal ha ros for å ivareta og styrke armlengdesprinsippet og anerkjenne de kunstneriske virksomhetenes autonomi som en forutsetning for samfunnsrollen. Gjennom forenklet mål- og resultatstyring hvor institusjonene selv definerer konkrete mål for egen virksomhet, er det tilrettelagt for en tydeligere selvstendighet. Selv om det er bred enighet om prinsippet, viser det seg ofte vanskelig i praksis. Det er aldri legitimt å legge politiske føringer på hva kunsten skal konsentrere seg om, uavhengig av politikkens innhold. Styringsstrukturene må tåle ulike politiske vinder. Det er viktig å tydeliggjøre armlengdesprinsippet slik regjeringen har gjort, men også vokte det kontinuerlig det er en oppgave NTO tar på alvor. En anerkjennelse av kunsten som fri ytring må ligge til grunn som et ufravikelig prinsipp i styringsdialogen. Vi finner grunn til å understreke at kunstneriske virksomheter BARE kan vurderes eller pålegges rapporteringskrav utfra sin samfunnsrolle og sin eneste eksistensberettigelse; nemlig å produsere og formidle kunst av høy kvalitet. Riksrevisjonens rolle i dette bildet kommer vi tilbake til som er eget tema senere i dag. Som en del av institusjonsevalueringen, har NTO ved flere anledninger tatt til orde for en mer kunnskapsbasert kulturpolitikk. Vi har også vært en pådriver for periodiske institusjonsevalueringer. Men: Slike evalueringer må holde høy kvalitet og være etterrettelige. Tilstrekkelig innsikt i teater- og orkesterdrift må være en forutsetning, og vi har sett at der målebånd ikke strekker til vil en dialogbasert tilnærming fungere. Professor Bjørnenak kommer også tilbake til dette. SOLID POLITISK ENIGHET Det er bred politisk enighet (som innbefatter det statsbærende partiet Høyre) om at kultur er et viktig offentlig ansvarsområde og om hovedtrekkene i kulturpolitikken. NTO er glad for at det er vist vilje til å investere i musikk- og scenekunstinstitusjonenes rammevilkår. KUNSTENS OG KULTURENS SAMFUNNSROLLE Likevel merker vi en stagnasjon i bevilgningene til kulturformål i løpet av de siste par årene. Det er ingen grunn til å hevde at den offentlige satsingen på kulturområdet har nådd et metningspunkt. Tvert imot er det mye som tyder på at den rollen kunsten og kulturen spiller i samfunnet vil forsterkes: I et Norge og en verden - preget av raske endringer, migrasjon og økende kompleksitet skal vi håndtere et stadig bredere ytringsmangfold. Vi skal kommunisere på tvers av kulturelle forskjeller, med nye krav til vår kritiske lese- og lytteevne. I nær relasjon til humaniora er kunsten og kulturen helt nødvendig og viktigere enn noen gang for å utdanne kompetente deltakere i det kommunikasjonsfellesskapet. Dette

3 3 felleskapet er fundamentet for et fungerende demokrati. Samtidig er kunsten og kulturen viktige tradisjonsbærere og identitetsutforskere med et reservoar av innsikt, som gir grunnlag for å forstå vår egen samtid og gjør oss bedre rustet til å møte utfordringene vi står overfor. For at kunsten skal kunne spille en slik grunnleggende samfunnsrolle må vi akseptere og forstå at kunstens relevans må ses i et langsiktig mer enn et kortsiktig, og et indirekte mer enn et direkte perspektiv. KUNST OG HUMANISTISKE FAG I SKOLEN NTO har oppfordret til en mer koordinert kultur- og utdanningspolitikk som sikrer at kunstfeltets satsing på barn og unge har sitt motstykke i en tilsvarende styrking av de humanistiske og estetiske fagene i skolen. Et bredt kompetansebegrep forankret i skolens dannelsesoppdrag, inkluderer også en styrking av resepsjonssiden og skal legge grunnlaget for et fremtidig kompetent og interessert publikum. Her viser et aktuelt eksempel oss sammenheng mellom kunst og opplæring: til norsk eksamen ble en teateranmeldelse av En folkefiende brukt. Elevene skulle forstå både kontekst og et komplisert, intertekstuelt språk. Norskfagets berettigelse peker utover seg selv, og i møte med kunsten fikk elevene testet sine forståelsesrammer. Det hører med til historien at elevene var mer kompetente enn lærerne trodde. Med den relativt svake posisjonen de estetiske fagene har fått er det gledelig at Kunnskapsdepartementet i Meld. St. 28 Fag Fordypning Forståelse tar til orde for å styrke de estetiske fagene i skolen og at den planlagte fagfornyelsen omfatter også disse fagene. NTO imøteser de konkrete tiltakene som skal følge meldingen. Mange musikk- og scenekunstinstitusjoner setter i dag store ressurser inn på formidlingsprogram overfor barn og unge, delvis for å kompensere for skolenes sviktende satsning og delvis fordi dette er i institusjonenes langsiktige interesse. På denne bakgrunnen etterlyser vi en tydeliggjøring av skolens ansvar og en gjennomgang av rollefordelingen mellom skolen og kunstinstitusjonene for å sikre et fremtidig kompetent publikum og likere muligheter på tvers av sosiale og kulturelle skillelinjer. Så noen ord om NTO og institusjonene selv: PENSJON Vi har lykkeligvis en anbefalt løsning for pensjonsspørsmålet på bordet, og vi håper at uravstemningen den 16. juni vil bekrefte resultatet. Jeg skal derfor ikke bruke tid på pensjon nå (hørte jeg et lettelsens sukk?) bare si at NTO legger til grunn at Kulturdepartementet, som både eier og tilskuddspart, vil bidra til å håndtere pensjonsgjelden og den negative balansen institusjonene tar med seg videre, etter at en ny ordning trer i kraft. STRAMMERE RAMMEBETINGELSER Det såkalte «effektiviseringskuttet» i musikk- og scenekunstinstitusjonenes bevilgninger har svekket rammevilkårene for kunstproduksjon. I realiteten utgjør kuttet en underkompensasjon for lønns- og prisvekst, på et tidspunkt hvor handlingsrommet er lite på grunn av høye pensjonskostnader, og krevende omstillingsprosesser. Framfor ytterligere kutt, er det viktigste av alt å opprettholde virksomhetenes rammebetingelser gjennom reell lønns- og priskompensasjon. Dette er en forutsetning for å møte den generelle veksten i faste kostnader, uten å måtte redusere aktiviteten eller tilbudet til publikum. Mange institusjoner har allerede effektivisert betydelig, og vil derfor være henvist til å redusere tilbudet eller å

4 4 kompromisse på kvalitet eller nyutvikling, dersom de ikke får reel kompensasjon. UNDERADMINISTRERTE VIRKSOMHETER Musikk- og scenekunstinstitusjonene er personalintensive virksomheter, og for de store teatrene og orkestrene utgjør faste kostnader til lønn og pensjon den største delen av budsjettet. I gjennomsnitt er pst. av lønnskostnadene knyttet til funksjoner som er helt nødvendige og som inngår direkte i den kunstneriske produksjonen. Fordeling av lønnskostnader i de største teatrene* og symfoniorkestrene** 2014: Teater Orkester Kunstnerisk produksjon 80 % 90 % (kunstnerisk, teaterteknisk, plan/produksjon) Kommunikasjon 9 % 3 % Administrasjon 8 % 4 % Drift 4 % 1 % *Den Norsk Opera & Ballett, Nationaltheatret, Det Norske Teatret, Den Nationale Scene, Trøndelag Teater, Rogaland Teater, Hålogaland Teater og Teatret Vårt. **Oslo-Filharmonien, Bergen Filharmoniske Orkester, Trondheim Symfoniorkester og Stavanger Symfoniorkester. Slik det fremkommer i de periodiske institusjonsevalueringene er det ofte knappe bemanningsressurser knyttet til produksjonsapparatet som hindrer større utnyttelse av det kunstneriske potensialet i virksomhetene. Ved svekkede rammevilkår går det direkte utover den kunstneriske produksjonen, og det blir utfordrende å ivareta bredden i samfunnsansvaret. Mulighetene for videreutvikling i form av formidlingsstrategier, utnyttelse av digital teknologi, ekstern relasjonsbygging osv. vil begrenses. Administrativt samarbeid og fellesfunksjoner kan føre til kostnadsbesparelser men med stor geografisk spredning og stor ulikhet i størrelse og organisering er rasjonaliseringsgevinstene begrenset. Det foregår i dag utstrakt kompetanseutveksling og deling av «best praksis» mellom institusjonene. Kanskje er dette den meste effektive utviklingsdriveren, som også har positive økonomiske konsekvenser. Vi minner om at også lovverk og tariffavtaler i stor grad er med på å legge rammene for musikk- og scenekunstinstitusjonenes ressursutnyttelse. I samarbeid med Arbeidsgiverforeningen Spekter arbeides det kontinuerlig for å forbedre tariffavtalene, for en mer fleksibel drift selvsagt hele tiden balansert i forhold til legitime krav om et forsvarlig arbeidsmiljø. GOD INSTITUSJONSØKONOMI ER GOD KUNSTNERØKONOMI Vi har merket oss regjeringens uttalte satsing på kunstnerøkonomi og talentsatsing, og vil påpeke at denne satsingen stemmer dårlig overens med reduserte bevilgninger til institusjonene. Jeg vet ikke når noen går over fra å være «talent» til å bli kunstner men på et eller annet tidspunkt trenger de en inntekt og en arbeidsgiver. Da er det viktig å være klar over at Institusjonsøkonomien er direkte knyttet til kunstnernes arbeidsvilkår Innenfor scenekunsten og musikken er institusjonene de viktigste arbeidsgiverne, og etterspørselen etter kunstnerisk arbeidskraft påvirkes i høy grad av disse virksomhetenes økonomiske rammer. Strammere institusjonsøkonomi betyr svekkede arbeidsvilkår for alle kunstnere, og frilanserne i særdeleshet.

5 5 Overslagstall: I 2014 ble det kanalisert om lag 1,1 milliarder kroner til kunstnere i form av lønn, honorar og vederlag fra de produserende NTO-institusjonene, hvorav 40 pst til frilansere. I tillegg kommer betydelige pensjonskostnader. De produserende NTO-virksomhetenes lønnskostandert til kunstnere 2014: Lønn** til kunstnere: 1,1 milliarder kroner Lønn til fast ansatte kunstnere: 643 millioner kroner (60 %) Lønn til frilanskunstnere: 416 millioner kroner (40 %) * «Kunstnere» omfatter her en rekke ulike kunstnergrupper herunder skuespillere, musikere, sangere, dansere, instruktører, koreografer, scenografer, kostymedesignere, lysdesignere, lyddesignere, videodesignere, komponister, dirigenter, dramatikere, forfattere, oversettere og dramaturger. ** Dette omfatter lønn (inkl. arbeidsgiveravgift og feriepenger), honorar og vederlag. I tillegg kommer betydelige pensjonskostnader. Med den utviklingen vi har hatt i pensjonskostnader de siste årene, vil dette innebære betalbare pensjonsutgifter på mellom 15 og 25 % av lønnsgrunnlaget, avhengig av virksomhetens historikk, særaldersgrenser mm. Utover dette kjøpte de produserende NTO-virksomhetene forestillinger fra eksterne produsenter for omtrent 18 mill. kroner i Også dette er midler som for en stor del går tilbake til frilanskunstnere i form av lønn og honorar. Med økende samarbeid mellom institusjonene og selvstendige kompanier, ensembler og enkeltkunstnere, går mer av økonomien inn i ulike typer samarbeidsproduksjoner. Ofte videreformidles produksjonene av andre arrangører som festivaler, kulturhus etc. På denne måten spiller institusjonsøkonomien en stadig større rolle for de selvstendige kompanienes arbeids- og formidlingsvilkår. Dette er imidlertid pengestrømmer som vanskelig lar seg tallfeste ettersom ressursene for en stor del er knyttet til institusjonenes faste produksjons- og formidlingsapparat. Det er altså på ingen måte slik at økte bevilgninger til institusjonene har gått til administrasjon og ikke kommet kunsten og publikum til gode slik mange har tolket Enger-utvalget. Økte bevilgninger i den perioden som Kulturutredningen 2014 omhandler har i all hovedsak gått til lønn og pensjon, og gjort de mulig for institusjonene å holde tritt med lønnsutviklingen i samfunnet og samtidig opprettholde aktiviteten. Professor Bjørnenak kommer tilbake til dette senere i dag. Andre viktige saker: FORENKLING AV MERVERDIAVGIFTSSYSTEMET NTO forventer at regjeringen klargjør regelverket mht. de to pågående sakene på henholdsvis Kilden og Stavanger symfoniorkester. Vi har også lenge arbeidet for at musikk og scenekunst innlemmes i avgiftssystemet med lav sats. Vi antar også at det er enighet om behov for forenkling. BYGG OG INNHOLD Det er fortsatt store etterslep i nødvendige investeringer i den kulturelle infrastrukturen i Norge, og vi vil understreke at det ikke må konstrueres noen motsetning mellom bygg og innhold. Debatten om hvorvidt det bygges for mange eller overdimensjonerte kulturhus må ikke overskygge reelle behov både for nye bygg og for rehabilitering. Vi har flere sentrale institusjoner som venter på å få sine byggesaker avklart, bl.a. BIT Teatergarasjen/Carte Blanche, Beaivvas og Nationaltheatret). Gode produksjons- og formidlingslokaler er helt nødvendig for å sikre kvalitet i innholdet og bred formidling. Det er viktig at

6 6 staten bidrar med finansielle og organisatoriske løsninger som sikrer at kostnader til bygningsmessig drift og vedlikehold ikke går utover institusjonenes kjernevirksomhet. DIGITAL DISTRIBUSJON/FORMIDLING OG ÅNDSVERKLOVEN NTOs medlemmer vil legge til rette for økt satsing på digital formidling og utvikling av nye formater og formidlingsformer for å nå et økt og nytt publikum. Det pågår en større digital satsing i samarbeid med Spekter, og flere pilotprosjekter er igangsatt. Dette arbeidet må imidlertid sees i nær sammenheng med utviklingen av opphavsretten og forslaget til ny revidert lov om opphavsrett. NTOs medlemmer baserer sin virksomhet på en tett symbiose med et stort antall opphavsmenn og rettighetshavere, og vi initierer også selv en rekke nye verk. Som formidlings- og produksjonsledd er vi avhengige av et lovverk som tilrettelegger for framføring, men også av at opphavsmennenes interesser er ivaretatt på en god og bærekraftig måte. Ellers faller grunnlaget for våre virksomheter bort. Utfordringen er å finne det rette balansepunktet mellom rettighetsvern og mulig utnytting av verket og å finne balansepunktet mellom kunstnerens honorarnivå og forsvarlig økonomisk drift av institusjonen. NTO vil i samarbeid med Spekter bidra til et høringssvar til lovforslaget. KUNSTENS ROLLE I UROLIGE TIDER NTO har merket seg statsrådens engasjement for kunstens rolle i «utsatte tider», og vi er glade for at departementet samtidig så tydelig understreker at kunsten ikke kan instrueres. Like fullt er det viktig at staten legger til rette for at de kunstneriske virksomhetene har rammevilkår som gjør det mulig å løfte samfunnsansvaret. I en verden hvor fellesarenaene de store, kollektive møteplassene har flyttet seg bort fra religionen, er de kulturelle møteplassene desto viktigere. Kunstens oppgave er å fylle disse møteplassene med refleksjon, samtale, debatt, provokasjon og flerstemmige kunstutrykk av høy kvalitet. Det er så mange slags mørke rundt oss og hvis ikke kunsten kan løfte himmelen og holde motet opp, hvem skal da gjør det? Hvis ikke kunsten kan fremme den frie ytring, kommunikasjonsfellesskapene og den kritiske refleksjonen hvem da? Vi har mer enn 5000 års erfaring; vi ber om rammebetingelser som lar oss fortsette. Åse Ryvarden Styreleder NTO