SVV juridisk og anskaffelsesseksjonen ved seniorrådgiver Martin Søfteland

Transkript

1 Sosial dumping Bransjemøte 2015 Hva gjør SVV og hva forventer vi at bransjen selv gjør? SVV juridisk og anskaffelsesseksjonen ved seniorrådgiver Martin Søfteland

2 Sosialt ansvar eller proteksjonisme? «Først trodde jeg at reglene om sosial dumping var nasjonal proteksjonisme forkledt som solidaritet med utenlandske arbeidstakere. Men snart forstod jeg at proteksjonismen er helt åpen. Det offisielle formålet er både å beskytte arbeidere og å beskytte den norske arbeidslivmodellen som betyr å beskytte opparbeidet norsk lønnsnivå og goder i arbeidslivet.» «Ja takk begge deler» fritt etter Ole Brumm

3 Når blir landsomfattende tariffavtale allmengjort? Når prinsessen kysser frosken blir frosken prins. Når Tariffnemda «kysser» en landsomfattende tariffavtale blir den «prins» = allmengjort = trumf Tariffnemda vurderer hvert år innspill fra partene i arbeidslivet og vurderer om tilstanden er så «syk» i en bransje at en den må inn på listen, og hvilke bransjer som står på listen men nå er friskmeldt så de bør ut av liste. Altså hvilke «frosker» som skal bli «prins» og hvilke prinser som har vært prins lenge nok og skal bli frosk igjen

4

5

6

7 Utsiktene til effektive tiltak mot sosial dumping ser lysere ut Stoltenberg varsler ny handlingsplan mot sosial dumping fremlagt Arnstad varsler skjerping av krav til egne etater blant annet SVV, for å hindre sosial dumping. Internasjonal erfaring tilsier at fokus på emnet kan avhenge av hvor den til enhver tid sittende regjering har sin ideologiske forankring blå regjering

8

9 Strategi mot arbeidslivskriminalitet Regjeringen vil bekjempe arbeidslivskriminalitet og fremme seriøse og gode arbeidsforhold gjennom et bredt samarbeid mellom offentlige myndigheter og arbeidslivets parter om forebygging, kunnskapsdeling og håndheving. Innkjøp: Seriøse bestillere og leverandører har en nøkkelrolle for å hindre at kriminelle aktører får innpass i arbeidslivet. I forbindelse med arbeidet med Forenklingsutvalgets innstilling foreslås det å innføre en hjemmel i regelverket som åpner for å begrense antall underleverandører i bransjer hvor det er særlig store utfordringer. Det skal stilles krav om at leverandører til det offentlige som hovedregel skal ha lærlinger. Det gjennomføres et arbeid med å informere og veilede om hva som er beste praksis når det gjelder etterlevelse og oppfølging av forskriften om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter.

10 Er sosial dumping arbeidslivskriminalitet? Forholdet til sosial dumping Arbeidslivskriminalitet handler om straffbare forhold, mens sosial dumping ikke nødvendigvis gjør det. Det vil i mange sammenhenger være sammenfall mellom sosial dumping/useriøse arbeidsforhold og brudd på ulike lover som regulerer arbeidslivet, men ikke alltid. Innsatsen mot sosial dumping favner stort sett videre enn tiltakene mot arbeidslivskriminalitet vil gjøre, samtidig som det kan være eksempler på kriminalitet i arbeidslivet som ikke går ut over arbeidstakerne. Sosial dumping og arbeidslivskriminalitet er derfor delvis overlappende.

11 VG «Tøffere kamp mot arbeidslivskriminalitet» Strafferammene for alvorlige brudd på arbeidsmiljøloven og allmenngjøringsloven skjerpes. «For arbeidstagerne handler det om å sikre anstendige og ryddige forhold i arbeidslivet. For bedriftene handler det om at de seriøse ikke skal tape i konkurransen mot kjeltringene. Og for myndighetene handler det både om et ryddig arbeidsliv og å trygge velferdsstatens økonomi mot å bli undergravd av svart økonomi og ulovlige handlinger.»

12 Strategi mot arbeidslivskriminalitet side 7 Arbeidsinnvandring Lønnsdannelsen og utfordringer for norsk økonomi Holden-utvalgets innstilling (NOU 2013:13) punkt 14 i utvalgets vurderinger og hovedkonklusjoner: Selv om myndighetene ikke kan styre arbeidsinnvandringen fra EØS-land direkte, bør det tilgjengelige handlingsrommet brukes for å bidra til at innvandringen fungerer best mulig. Det er nødvendig med ordninger for å motvirke sosial dumping og lavlønnskonkurranse i lang tid framover. Allmenngjøringsinstituttet spiller en viktig rolle ved å motvirke svært lave lønninger i en del bransjer, men kan også ha problematiske sider. Myndighetene og partene bør løpende vurdere om allmenngjøringsordningen fungerer tilfredsstillende. Også gode kontrollordninger under Arbeidstilsynet og andre relevante instanser som politiet og skatteetaten, og godt samspill mellom instansene, er viktig.

13 Noen hovedspørsmål i Enemona saken Hadde Helse Bergen adgang til å avvise tilbudet fra Enemona fordi det var påfallende lavt priset? Kontrollerte Helse Bergen tilstrekkelig at krav til lønns- og arbeidsvilkår var oppfylt i kontraktens løpetid? Er Helse Bergen forpliktet til å utbetale lønn direkte til de bulgarske arbeiderne?

14 Rapport om Enemona fra Simonsen Vogt Wiig AS av bergen.no/no/omoss/styret/documents/ /Styresak% %20Vedlegg%201%20Rapport%20frå%20advokatfirmaet%20Si monseng%20vogt%20wiig%20as.pdf Simonsen Vogt Wiigs hovedkonklusjon er at Helse Bergen i denne saken har iverksatt de tiltak som er å forvente av en offentlig byggherre for å forhindre sosial dumping. I gjennomføringsfasen har Helse Bergen etter vår oppfatning ført en nødvendig kontroll av at Enemona overholdt kravene til lønns- og arbeidsvilkår som var nedfelt i kontrakten mellom partene. Helse Bergen har også opptrådt i tråd med lovverket i avslutningsfasen. Helse Bergen har ingen juridisk plikt til å utbetale lønn direkte til Enemonas ansatte.

15 Hva gjør SVV fort å motvirke sosial dumping? Signal fra VD «nulltoleranse» Ressursgruppe i hver region Nye og veldig strenge kontraktsvilkår for å motvirke sosial dumping

16 Vegdirektoratet: - Vi har satt en standard, og det er enkelt sagt nulltoleranse for sosial dumping. Vi har et klart regelverk, men det må også følges opp. Avvik må få konsekvenser, sier Bettina Sandvin som leder byggherreseksjonen i Vegdirektoratet.

17 Regional ressursgruppe RV: Øyvind Haaland (leder), Inge Haustveit (sekretær) Ove Wilkensen, Terje Gundersen, og Martin Søfteland Ressursgruppe Disse vil utgjøre en ressursgruppe som bidrar med kompetanse til andre i vår organisasjonen og selv bidrar i forebyggende aktiviteter og kontroller. - Vi møter entusiasme. Folk vil bidra til at anleggsbransjen ikke undergraves av useriøse aktører, sier seniorrådgiver Terje Sand i internrevisjonen i Vegdirektoratet.

18 Forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter PLIKTER VED UTFORMING AV KONTRAKTEN: Kontrakten må stille krav til at ansatte hos leverandører og eventuelle underleverandører som direkte medvirker til å oppfylle kontrakten, har lønns- og arbeidsvilkår i samsvar med 5 i forskriften. Kontrakten må sikre at den offentlige oppdragsgiveren har rett til å få dokumentert at krav til lønns- og arbeidsvilkår oppfylles hos leverandør og eventuelle underleverandører. Kontrakten må sikre at den offentlige oppdragsgiveren har rett til å gjennomføre nødvendige sanksjoner dersom leverandør/ underleverandør ikke etterlever kravene.

19 Endring i håndbok R 764 valg av lønnsregime og sanksjonsmuligheter Hvis området har allmengjort tariffavtale skal vilkår være i tråd med allmengjøringsforskriften På andre områder skal vilkår være i tråd med «gjeldende landsomfattende tariffavtale for den aktuelle bransje» Hva som er relevante lønns- og arbeidsvilkår er presisert: «Med lønns- og arbeidsvilkår menes i denne sammenheng bestemmelser om minste arbeidstid, lønn, herunder overtidstillegg, skift- og turnustillegg og ulempetillegg, og dekning av utgifter til reise, kost og losji, i den grad slike bestemmelser følger av tariffavtalen.»

20 Difis anbefalte kontraktsvilkår Hvis brudd på punkt 1 a)-c) oppdages av oppdragsgiver eller av tredjepart engasjert av oppdragsgiver, skal leverandøren rette forholdet innen den frist oppdragsgiver fastsetter. Der leverandøren selv oppdager slikt brudd gjennom internkontroll eller egen oppfølging av underleverandører, skal leverandøren uten opphold opplyse oppdragsgiver om forholdene og utbedre forholdene innen frist fastsatt av oppdragsgiver. Oppdragsgiver kan kreve at leverandøren skal utarbeide en plan for forbedringer som skal godkjennes av oppdragsgiver. Hvis forholdene ikke utbedres innen fastsatt frist, vil dette bli ansett som mislighold av kontrakten som vil medføre plikt til å betale dagbøter inntil forholdet er rettet. Dagboten påløper automatisk. Ved alvorlige brudd som medfører fare for ansattes liv og helse, ved gjentatte brudd eller ved avtalt maksimal periode med dagbøter, anses det som vesentlig mislighold som gir oppdragsgiver rett til å heve kontrakten.

21 SVV sine mulige sanksjoner overfor entreprenør Presisering av at økonomisk krav knyttet til kontraktsbrudd, jf. NS 8406 pkt.23.3 siste avsnitt omfatter også brudd på lønnsog arbeidsvilkår Stanse arbeidet inntil forholdet er brakt i orden (Ny) Holde tilbake et beløp tilsvarende to ganger besparelse inntil forholdet er brakt i orden. (Videreføring av gammel regel) Fastsette kort frist for retting Heving dersom retting ikke har skjedd innen frist (Ny) Avvisning ved fremtidige kontraktstildelinger hvis gjentatte brudd (Ny)

22 Vegvesenets vilkår er strengere enn statens anbefalte standardvilkår SVV kan heve ved manglende retting ved utløp av kort frist Staten knytter hevingsrett til det alminnelige avtalerettslige prinsipp «vesentlig mislighold» som generelt gir hevingsrett. Utover fare for liv og helse eller gjentatte brudd er prinsippet definert slik: regelbrudd, rettefrist, dagmulkt for oversittelse av frist, utløp av avtalt maksimal dagmulktperiode, - først nå adgang til heving. i tillegg kan SVV stanse arbeidet, tilbakeholde 2 ganger antatt besparelse og «svarteliste» entreprenøren slik at den blir avvist fra fremtidige kontrakter med SVV.

23 Hva forventer vi at entreprenøren gjør? - Entreprenørens plikter Videreføre bestemmelsene overfor underentreprenør, innleide arbeidstakere og utsendte arbeidstakere Utføre nødvendige kontroller av disse Dokumentere resultatene av kontrollen overfor oss På vår forlangende utføre spesifiserte kontroller av disse

24 Strategi for arbeidslivskriminalitet s 3 Samarbeid med partene i arbeidslivet Det er nødvendig med et bredt og vedvarende samarbeid i arbeidslivet for å bekjempe kriminalitet og useriøse arbeidsforhold. Regjeringen vil sette temaet på dagsorden i Kontaktutvalget. Treparts bransjeprogrammer er en viktig samarbeidsplattform mellom myndighetene og partene i de bransjene hvor utfordringene er størst. Holdningsskapende arbeid er viktig for å mobilisere hele samfunnet til medeierskap i kampen mot kriminalitet og useriøse arbeidsforhold.

25 Byggherrens Kontrolladgang Adgang til å føre kontroll med entreprenøren og skal gis innsyn i nødvendige dokumenter herunder: - ansettelseskontrakter -lønnsslipper -timelister -dokumentasjon på ordnede boforhold Adgang til å inspisere lokaler for innkvartering

26 Hvor langt går SVV sin kontrollplikt? Forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter: Relativitetsprinsippet. 7 første ledd annen setning: «Graden av kontroll kan tilpasses behovet i vedkommende bransje, geografiske område mv.» Mindre behov for kontroll hos kjent seriøs aktør enn ukjente aktører. Kontrollpliktens omfang beror på en helhetsvurdering av alle sider ved det konkrete kontraktsforholdet

27 Kontrollplikt etter «påsepliktforskriften» nr. 166 Gjelder der det utføres arbeid innenfor området til en allmengjøringsforskrift. («prinsessen har kysset frosken») Et videre anvendelsesområde enn forskriften som gjelder offentlige innkjøp siden påsepliktforskriften gjelder uavhengig av om bestiller er offentlig eller privat og under beløpsgrensen. For offentlige innkjøp over beløpsgrensene som gjelder områder omfattet av allmengjøringsforskrift, gjelder begge forskriftene uten at det har selvstendig betydning.

28 Påsepliktens innhold «Påseplikten innebærer at det skal iverksettes systemer og rutiner for å undersøke og om nødvendig følge opp at allmengjøringsforskrifter etterleves. Påseplikten kan oppfylles for eksempel ved at det tas inn kontraktsklausuler om at arbeidstakere minst skal ha de lønns- og arbeidsvilkår som følger av allmengjøringsforskrifter, og at dette følges opp gjennom innhenting av dokumentasjon på arbeidstakeres lønns- og arbeidsvilkår»

29 Omfatter byggherres plikt å reise hjem til bulgarske arbeidere og se om de har «mat på bordet»? «Dobbelt bokholderi» Bevisst juks «Returprovisjoner» Penger fra arbeidere til arbeidsformann som takk for jobben.

30 Enemona «Dobbelt bokholderi» - I Enemona saken vurderte advokatene det slik i sin granskningsrapport at Helse Bergen HF sin dokumentkontroll var tilstrekkelig i forhold til forskriftens krav. Enemonas norske advokat har slik vi forstår ham bestridt at det har funnet sted dobbelt bokholderi.

31 Hvem er kontrollsubjekt? Vår sanksjonsmulighet etter kontraktens C2 4.2 «Anvendt arbeidskraft» og C2 4.3 «Ansattes lønns- og arbeidsvilkår» gjelder som hovedregel kun vår kontraktspart, altså hovedentreprenør. Dokumentasjonsplikt direkte overfor SVV i kontraktens C2 4.2 og C2.4.3 gjelder kun hovedentreprenør og det er hovedentreprenør som er vår kontraktspart. Av formelle og praktiske grunner derfor naturlig for oss å foreta en direkte kontroll mot hovedentreprenør og en indirekte kontroll av underentreprenør ved å gå via hovedentreprenør.

32 Hvilke rutiner bør vi ha? Ulike kontrollregimer. DIFI har laget «Ta ansvar motvirk sosial dumping i anskaffelser veileder om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter» med konkret forslag til tretrinns oppfølgingsrutine. Difi har også laget «Lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter Veileder om beste praksis» som delvis overlapper førstnevnte. Dette er lettlest og oversiktlig lektyre og finnes på. Anskaffelser.no Internrevisjon i VD har også utarbeidet kontrollrutiner og brevmaler for oppfølging og kontroll. VD sin mal for risikovurdering er delvis overlappende med Difi sine skrifter, men mer detaljert og omfattende.