Endringene i verdenshandelen med mat konsekvenser for norsk matproduksjon

Transkript

1 Endringene i verdenshandelen med mat konsekvenser for norsk matproduksjon Avslutningskonferanse for Forskningsrådets program Natur og Næring, torsdag 19 april 2012 Professor Oluf Langhelle

2 Disposisjon Kort om vårt prosjekt Utviklingstrekk i internasjonal handel med mat Ulike kontekster for handel med mat: a) Doha runden: arven fra Uruguay runden, noen sentrale aktører, nye allianser og endrede maktforhold b) Forsyningssikkerhet, befolkningsvekst og klimaendringer c) Idebasert/ideologisk: det underliggende synet på handel med mat Mulige konsekvenser for norsk matproduksjon fra de ulike kontekstene/perspektivene

3 Political-institutional changes in China, the EU, India and USA and their consequences for Norwegian primary industry policies Aim:... new knowledge and understanding of the interests and strategies of key players in international trade negotiations. Focus: a) the political, economic and institutional developments in China, the EU, India and the USA which form and explain the interests, negotiating positions and strategies of these countries (focusing primarily on agriculture and NAMA), and b) the consequences they may have for Norwegian area and nature based industries and policies. Why does the resistance to further market liberalization seem so strong and why is it so difficult to achieve further market liberalization when the benefits are seen to outweigh the costs?

4 Handelspolitikk generelt utviklingstrekk Flere aktører flere land, departementer, Parlamenter, interesse- og næringsorganisasjoner, Non-Governmental Organizations (NGOs) Flere saksområder og økt kompleksitet Ikke-tollmessige handelshindringer; antidumping; the Singapore issues (handel og investeringer, handel og konkurransepolitikk, åpenhet i offentlige innkjøp og handelsfasilitering) => the deep trade agenda Sterk økning i bruken av Preferential Trade Agreements (PTAs) - Bilaterale og regionale frihandelsavtaler

5 Handel med mat - utviklingstrekk Handel med landbruksvarer utgjør mindre enn 10 prosent av verdenshandelen Omlag 15 prosent av landbruksproduksjonen omsettes på det internasjonale markedet (mot 50% for industrivarer) Men betydelig variasjon: For ris er tallet mellom 5-7 prosent (Meld.St. 9, , Lamy 2011)

6 Percent Percent Handel med landbruksvarer utvalgte land 15 Agricultural products exports 15 Agricultural products imports 10 5 China Extra-EU India USA 10 5 China Extra-EU India USA WTO Statistics

7 Handel med fisk og fiskeprodukter - utviklingstrekk Omlag 38 prosent av all fisk og fiskeprodukter ble omsatt på det internasjonale markedet 2009 Sterk økning i global eksport av fisk og fiskeprodukter i perioden (66 prosent økning ift 2000) Utviklingslandene andel av eksport med fisk og fiskeprodukter utgjør 56,6 prosent (i verdi) og 60,1 prosent (i kvantitet) (FAO, 2011)

8 Ulike kontekster for og perspektiver på handel med mat a) Doha runden: arven fra Uruguay runden, sentrale aktører, nye allianser og endrede maktforhold

9 Framing the Doha Round the Doha Development Agenda (DDA) The Grand Bargain : The overall North-South bargain struck at the Uruguay Round was that the developing countries would take on significant commitments in new areas such as intellectual property and services, where industrial country enterprises saw opportunities for expanding international sales. The industrial countries, in exchange, would open up in areas of particular export interest to developing countries: agriculture and textiles/clothing (Finger and Nogués, 2002:322).

10 Doha rundens kontekst arven fra Uruguay runden Sterk misnøye fra utviklingslandene knyttet til flere forhold ved Uruguay-runden: 1) Manglende markedsadgang på landbruksområdet 2) Sen implementering ( back-loading ) av kvotereguleringene på tekstiler og klær 3) Store kostnader for utviklingslandene knyttet til implementeringen av Uruguay-runde avtalene

11 Doha Development Agenda [i]n any event, Doha was founded on a notion of historic unfairness. That unfairness was supposed to be engineered out of existence. Whether right or wrong, the attempt at systemic engineering has hit the buffers of political reality (Sutherland, 2010:8).

12 Doha runden: Seattle 1999 total kollaps Doha 2001 Doha Development Agenda vedtatt, Singapore Issues inne som del av forhandlingene (gitt konsensus i Cancún), mål om å sluttføre forhandlingene innen 1 januar 2005 Cancún 2003 Nytt sammenbrudd, nye allianser; G20 (markedsadgang i utviklede land), G33 (Special Products og Special Safeguard Mechanism (SSM)), G90 (ACP Group, the Africa Group, the LDC Group, Bolivia and Venezuela) Julipakken i Geneve Kun handelsfasilitering igjen av Singapore Issues Hong Kong 2005 EU gir opp eksportsubsidier Juli 2006 forhandlingene suspenderes, gjenopptas i nesten avtalen juli 2008, forsøkt reddet desember 2008 uten hell > Gjentatte forsøk på å nå End game uten hell

13 Steinberg (2002): Kilden til forhandlingsmakt - relativ markedsandel!

14 Endrede maktforhold i WTO: Utvalgte allianser i landbruksforhandlingene Utviklede land G10 EU USA Defensive interesser Offensive interesser G33 India Kina G20 Brasil Utviklingsland

15 USA Offensive interesser på landbruk (med unntak av domestic support) og i NAMA Få reelle konsekvenser av Julipakken på landbruk gitt fleksibiliteten i avtaleutkastet Sterk splittelse mellom demokrater og republikanere, og innad blant demokratene, i synet på frihandel Sterk misnøye i forhold til markedsadgang både på landbruk og NAMA forhandlingene Umulig å få gjennom Julipakken i Kongressen grunnet manglende markedsadgang India, Kina og Brasil kan ikke behandles som utviklingsland Handelspolitikk ikke øverst på Obamas dagsorden Lang konflikt i Kongressen om frihandelsavtalene med Colombia, Sør Korea og Panama

16 Stemmer i Kongressen etter kammer og parti bilaterale handelsavtaler med Sør Korea, Panama og Colombia Kammer: FTA: Parti Totalt REP DEM Senatet For Mot For Mot For Mot Sør Korea Panama Colombia Rep. hus Sør Korea Panama Colombia

17 India Defensive interesser på landbruk og NAMA (G33, G20, NAMA11) Få konsekvenser av Julipakken for landbruk; kan velge å kun bruke Special Products for å unngå tollkvoter Politisk svært vanskelig å liberalisere på landbruksområdet koalisjonsregjering(er) og sterke nasjonale interesser knyttet til matvaresikkerhet Den fremste forkjemperen for Special and Differential Treatment (SDT) og Less Than Full Reciprocity (LTFR) i Doha runden Utviklingslandsorientert leder og talsperson VETO Player i WTO forhandlingene

18 Kina Medlem siden 2001 etter lange forhandlinger Kina frykter effektene på landbruksområdet på lengre sikt av en ny avtale, lite luft i tollsatsene, mulige begrensinger på intern støtte (G20, G33) Matvaresikkerhet av svært stor betydning Regnes av de fleste som den som vil tjene mest på en ny avtale ift. markedsadgang Forhandlet etter 4 L er; Lesser, lower, leaner, later, og RAMs status The decision-making process of Chinas trade policy is led by the Party Aktør de fleste land frykter ift. markedsadgang

19 Norge Generell stor tverrpolitisk støtte til handelsliberalisering med unntak av landbruk I stor grad enighet om forhandlingsposisjonene på landbruk med visse nyanser Agricultural exceptionalism, Non-Trade Concerns, det multifunksjonelle landbruk Et visst gjennomslag på landbruk: 2% flere sensitive produkter, toll på over 100% for 1% av tollinjene til å leve med, svært krevende, nær grensen for hva Norge kan slutte seg til I NAMA, bedre markedsadgang i EU og Japan for fisk og fiskeprodukter Det multilaterale handelssystemet en første-ordens interesse => friend of the system Hva med en blå regjering? (Blå 2?)

20 Ulike kontekster for og perspektiver på handel med mat b) Forsyningssikkerhet, befolkningsvekst og klimaendringer

21 Meld.St.9 ( ) åpner slik: Befolkningsvekst, klimaendringer, press på naturressurser og stigende råvarepriser de siste årene har gjort matsikkerhet til et høyaktuelt og stadig viktigere tema nasjonalt og internasjonalt. I 2050 vil det være 9 mrd. mennesker på jorda. FNs organisasjon for mat og landbruk, FAO, anslår at matproduksjonen innen den tid må øke med 70 pst. for å sikre nok mat til alle (s. 11).

22 Ulike kontekster for og perspektiver på handel med mat c) Idebasert/ideologisk: det underliggende synet på handel med mat

23 Agricultural exceptionalism Jordbruket er en næring der konkurranseforholdet mellom ulike land ikke kan bli likt, fordi de naturgitte betingelsene varierer. Så lenge produksjonsforholdene varierer, må også politikken gjøre det (Smedshaug, 2009: 246).

24 General Direktør i WTO Pascal Lamy: To my mind, global integration allows us to think of efficiency beyond national boundaries. It allows us to score efficiency gains on a global scale by shifting agricultural production to where it can best take place. It can also allow for a more efficient sourcing of the inputs to agricultural production (30 august 2011).

25 Forklaringer på Doha rundens stillstand og noen implikasjoner Innenrikspolitiske: Stor skepsis til videre handelsliberalisering av landbruk i mange land (India, EU, Kina, Norge) Matvaresikkerhet er en første-ordens nasjonal interesse i India og Kina Agricultural exceptionalism er i stor grad ennå en realitet Disse innenrikspolitiske hensynene slår over i WTO forhandlingene Gjennom koplingen mellom landbruk og NAMA, har et lavere og mer realistisk ambisjonsnivå på landbruksområdet medført lavere ambisjonsnivå også i NAMA forhandlingene som er uakseptabelt for USA

26 Forklaringer på Doha rundens stillstand Utenrikspolitiske: Endrede maktforhold internasjonalt (og i WTO) Handelspolitikken går ut over WTOforhandlingene (valutastriden mellom USA og Kina, handelsbalansediskusjonene) Brasil, India, Kina er ideologisk koplet til et utviklingslandsperspektiv og ingen vil gå foran India og Kina kan også vente, har ingen hast Frykten for mange andre land er at en åpning av NAMA forhandlingene (USAs ønske om sectorals) skal føre til en gjenåpning av landbruksforhandlingene

27 Med andre ord: Konsekvensene for norsk matproduksjon avhenger av kontekst/perspektiv som legges til grunn Selv om NAMA-forhandlingene nå utgjør den største hindringen for en ny WTO avtale er disse grunnleggende koplet til vurderinger av ambisjonsnivået i landbruksforhandlingene Økende fokus på matvaresikkerhet kan være en fordel for norsk landbruk, men Norge er ikke et utviklingsland Grunnleggende idemessige/ideologiske forskjeller i synet på handel med mat utgjør kanskje den mest sentrale skillelinjen i internasjonal og nasjonal politikk

28 Takk for oppmerksomheten!