Til fakultetsstyret HF

Transkript

1 Til fakultetsstyret HF Dato: 6. februar 2012 VEDTAKSSAK Saksnr.: FSHF sak 7/2012 Journalnr.: 2012/916 (tidl. 2011/4433) Saksbehandler: Ewelyn Jordal AFI/NOVA HØRINGSSVAR FRA FAKULTET FOR HELSEFAG FORSLAG TIL VEDTAK Fakultetsstyret ved fakultet for helsefag går ikke inn for en fusjon mellom Høgskolen i Oslo og Akershus og AFI/NOVA. Fakultetsstyret støtter forslag til høringsuttalelse som er lagt fram fra fakultetet. SAKSGANG Fakultetet mottok rapporten fra HiOA Den har blitt presentert og diskutert i fakultetets ledergruppe. Rapporten har også blitt sendt ut til alle ansatte på fakultetet, men det har ikke kommet inn innspill fra de ansatte. Nina Waaler Kristin Nordseth Vedlegg: Utkast til høringsuttalelse fra Fakultet for helsefag Høringsbrev av Rapporten «Alternativer for samarbeid mellom Høgskolen i Oslo og Akershus og forskningsinstituttene AFI og NOVA»

2 Notat Dato: Saksnr./arkivnr.: 2012/916 (2011/4433) Til: Høgskoledirektøren Fra: Fakultet for helsefag AFI/NOVA Utredning om alternativer for samarbeid mellom HiOA og AFI og NOVA - høringsuttalelse fra Fakultet for helsefag Konklusjon Fakultet for helsefag støtter ikke utvalgets konklusjon om å gå inn for en fusjon mellom HiOA og AFI/NOVA. Dette er med bakgrunn i at vi ikke kan si oss enig i en del av de forutsetningene som utvalget legger til grunn samt at vi heller ikke vurderer og vekter en rekke argumenter slik utvalget gjør. Fakultetet mener at samarbeidet bør fortsette i form av samarbeidsavtale. Imidlertid er det en rekke viktige forhold ved et mer forpliktende samarbeid som ikke er avklart i rapporten og som det derfor er vanskelig å ta stilling til per i dag. Våre merknader til rapportens grunnlag Vi vil innledningsvis påpeke noen forhold som vi mener svekker rapporten i utgangspunktet og som etter vår mening påvirker de vurderingene som er gjort og de konklusjonene som er trukket. Utgangspunktet var å utrede mulig/utvidet samarbeid med instituttsektoren. Etter en invitasjonsrunde var det AFI og NOVA som sto igjen, dermed ble det utgangspunktet for videre utredning. En slik manglende interesse fra instituttsektoren kan oppfattes som et uttrykk for at det er svakt grunnlag for utredning om dette spørsmålet per i dag. Det framkommer ikke i utredningen hvilke argumenter, om noen, som ble satt fram av de institutter som ikke så verdien av en videre utredning. Når det så allikevel har blitt gjort en utredning, så mener vi at den ikke oppfyller mandatet, og det i en slik grad at det svekker konklusjonene vesentlig. Det er i hovedsak utredet én form for samarbeid, nemlig fusjon. Det er i noen grad vurdert fordeler og ulemper ved alternativet om samarbeid, men som utvalget selv sier, er dette alternativet ikke likeverdig utredet med det foreslåtte alternativ om fusjon. Forslaget om fusjon mangler også svært viktige utredninger om arbeidsrettslige og finansielle forhold, samt immaterielle rettigheter. Vi mener at dette bør foreligge for at det skal være mulig å ta et kvalifisert standpunkt i saken. Vi kan heller ikke se at mandatets punkt om å vurdere hvorvidt samarbeidsmodellen vil være egnet i forhold til andre forskningsinstitutter er oppfylt. Utfordringer i sektoren Vi stiller oss i hovedsak bak den framstillingen og de vurderingene som er gjort når det gjelder trekk i UHsektoren og utfordringene HiOA står overfor. Likeledes at spesielt krav og ønsker om oppdragsvirksomhet, regional forankring, samarbeid med arbeids- og næringsliv samt innovasjon vil kreve utstrakt, variert og økende samarbeid med mange aktører i både UH- og instituttsektoren. Høgskolen i Oslo og Akershus Postadresse: PB. 4 St. Olavsplass, 0130 Oslo Besøksadresse: Pilestredet 46. Telefon: , postmottak@hioa.no

3 Vi har heller ikke grunn til å tvile på de utfordringene som skisseres for instituttsektoren. Det må allikevel være lov til å påpeke at dette er denne sektorens utfordringer og ikke HiOAs. Hvorfor AFI og NOVA? Med bakgrunn i instituttsektorens utfordringer er det ikke vanskelig å se at instituttene er aktive i å møte disse med forpliktende samarbeid med andre institusjoner. Rapporten som utvalget i stor grad støtter seg på (Pinheiro, Maassen & Stensaker) viser til at den økte konkurransesituasjonen i instituttsektoren er en viktig drivkraft for å søke nye rammer for virksomheten. Det er imidlertid ikke så åpenbart hvorfor HiOA skulle velge AFI og NOVA framfor andre. Som vi påpekte i innledningen er det jo en selvseleksjon fra disses side som ligger til grunn for utredningen og det kan dermed virke som om argumentasjonen er spesielt tilpasset for å bygge opp under deres egnethet. Det er tematiske fellesskap og overlapping i forskningsfeltene ved hhv HIOA og NOVA/ AFI og instituttene har solide og relevante fagmiljøer. Imidlertid ser det ut til i særlig grad å gjelde for fakultet for samfunnsfag og det er ingenting i veien for et utstrakt samarbeid for eksempel på prosjektnivå eller forskningsprogramnivå. Det kan hevdes at det er like mange miljøer på HiOA som ikke ser AFI/NOVA som et mer relevant alternativ enn det er miljøer som gjør det. Hvorfor fusjon? Hvorfor ikke videreføre og utvikle samarbeidet? I rapporten sies det at ordningen med randsoneinstitutter er en vanlig organiseringsform i UH-sektoren, Rokkansenteret ved Universitetet i Bergen framheves som et eksempel på dette. Samtidig framheves det at randsoneinstitutter har løsere tilknytninger enn det som ville ha vært tilfelle ved en direkte ekspansjon innen institusjonene og at «dette er en situasjon som er annerledes enn det HiOA og aktuelle samarbeidspartnere står overfor» og at «mulige samarbeidsalternativer må derfor vurderes ut fra behovet for en organisering som fremmer tettere og mer forpliktende samarbeid enn i dag». Fakultet for helsefag kan ikke helt følge denne argumentasjonen. Det forekommer en rekke forskjellige tilknytningsformer i forholdet mellom universiteter og separate forskningsenheter og formene er begrunnet i ulike historiske, faglige, organisatoriske og finansielle forhold. Vi kan ikke se at de legger føringer som sådan på spørsmålet om hvilke samarbeids- og tilknytningsformer som bør velges i denne saken. Vi vil hevde at det er å oppfylle våre målsettinger og krav som er viktig, ikke å oppfylle en organisasjonsform. Vi kan ikke se at økt samarbeid mellom tre frittstående organisasjoner betyr at de må fusjonere, ei heller opprette et nytt fakultet som følge av fusjonen. Høgskolen må stadig utvikle og forbedre både faglig profil, innhold og kompetanse. Det vil koste uansett. Å fusjonere med organisasjoner som har svært lav grunnbevilgning medfører ikke at vi tilføres denne kompetansen uten omkostninger. Det er i studieplasser og studiepoengsproduksjon at de store inntektene i UH-sektoren ligger og der bringer ikke AFI eller NOVA med seg inn aktivitet. Rapporten understreker at fusjoneringene i Danmark på 2000-tallet har vært omfattende og har vært både mellom akademiske institusjoner og mellom akademiske institusjoner og institutter. Det har også kommet ny universitetslov i perioden. Erfaringene fra de forskjellige institusjonene har også variert, både mht faktiske endringer og opplevde endringer. Det er dessuten gått så kort tid siden fusjoneringene i 2007 at den korte tiden alene tilsier at det er vanskelig å fastslå effekter. Utvalget sier også at det er problematisk å anslå hvilke effekter som kan relateres til fusjon mellom institutt/universitet alene. Imidlertid virker det som om disse reservasjonene ikke blir bragt med videre i vurderingene som gjøres. Instituttene har en annen organisasjonsform, finansieringsbasis og beslutningsstruktur. De er heller ikke forvaltningsorganer og har dermed ikke de samme juridiske grunnlaget for måten å arbeide på som høgskolene må ivareta. En fusjon representerer store utfordringer selv når de fusjonerende parter i stor grad sammenfaller på disse punktene. Høgskolen i Oslo og Akershus side 2

4 Godt samarbeid i sektoren er ikke avhengig av fusjon og samarbeid på prosjekt og programnivå vil ivareta våre målsetninger like godt. Forslaget om formalisering av samarbeidet Vi vil kort kommentere noen punkter i forslaget om forpliktende samarbeidsavtale. Før det første er vi ikke enige i at samarbeid er avhengig av samlokalisering. Vi må også her påpeke at studiested Kjeller ikke er nevnt. For det andre mener vi at flere av de punktene som listes på s. 29 om synergieffekter i en forpliktende avtale, uansett kan oppfylles gjennom et utstrakt samarbeid. For eksempel vises det i pkt 3 til at samarbeid ved søknad og gjensidig bruk av personale i forskningsprosjekter. Dette gjøres også i dag ved at både AFI, NOVA og en rekke andre institusjoner både nasjonalt og internasjonalt er samarbeidspartnere på prosjektnivå og styrker søknadene nettopp ved at de er samarbeidende institusjoner. I pkt 4 på samme side vises det til at det i en avtale kan tas inn formuleringer om at det tilsettes forskere fra instituttene i professor II-stillinger []. Dette gjøres i utstrakt grad i dag og det tilsettes i II-stillinger utfra faglig profil og kompetanse uten at det foreligger forpliktende samarbeidsavtaler på institusjonsnivå. Når det gjelder administrative tjenester må ikke stordriftsfordelene ved felles utnyttelse av administrative tjenester overvurderes. Det er like stor grunn til å tro at felles benyttelse av systemer for så vidt forskjellige typer organisasjons- og arbeidsformer som hhv SFI/NOVA og HiOA representerer, vil gi samordningsutfordringer. Hvorfor den foreslåtte interne organiseringen som eget fakultet? Fakultet for helsefag er imot forslaget om fusjon og det er i utgangspunktet da mindre interessant å vurdere den foreslåtte interne organisasjonsmodellen. Vi må allikevel stille spørsmål ved den. Det er spesielt det kanadiske eksempelet i HIEK-rapporten som viser til at et institutt ble en suksesshistorie når det ble organisert som et eget nytt fakultet i en akademisk institusjon. Vi vil hevde at man ikke bør støtte seg til dette eksempelet i spørsmålet om AFI/NOVA/HiOA, da det kanadiske eksempelet ikke kan sies å være spesielt relevant som sammenligningsgrunnlag. I tilfellet University of Toronto /OISE-fusjonen tilbød begge parter utdanning og grader innenfor samme felt, de hadde sammenfallende interesse innenfor pedagogikkfeltet mm., men de styrket hverandre spesielt på dette feltet ved at den ene institusjonen var best på lavere grad, den andre på høyere grad. De OISE-ansatte var også både forskere og forelesere. Det var der for ikke unaturlig at OISE ble et fakultet innenfor University of Toronto. Det skal også nevnes at i følge rapporten har OISE beholdt sin grunnfinansiering fra provinsregjeringen, et spørsmål som ikke behandles tilstrekkelig i HiOArapporten. HiOAs universitetsstrategi slår i punkt 3.4 om faglig organisering fast at 3.4 Design og utvikling av en framtidsrettet faglig organisering blir en prøve på at en finner gode institusjonelle løsninger som støtter robuste fagmiljøer med god sammenheng mellom FoU og utdanningsoppgaver. Vi kan ikke se at AFI/NOVA som et eget fakultet uten studenter vil bidra til å oppfylle dette. Hvordan er det tenkt at forskerne ved de to instituttene skal kunne bidra til forskningsbasert utdanning når de primært skal undervise på ph.d.-nivå? Samme punkt i universitetsstrategien sier også at Andre organisatoriske utfordringer er knyttet til lokalisering på flere campus og til å finne fleksible løsninger for tverrfakultære oppgaver som unngår bruk av mange enheter lagt under institusjonens styre. Forslaget om fusjon og herunder samlokalisering, tar ikke hensyn til campusproblematikken, studiested Kjeller er ikke nevnt. Forslaget om et nytt fakultet kort tid etter at høgskolen falt ned på fire fakulteter må også sies å støte mot universitetsstrategiens målsetning om at Færre fakultetsområder og mindre variasjon i størrelse vil gi støtte for fagfelt som kan bære fram kvalitetsutvikling og nyskaping. Organiseringen må kunne møte stor variasjon av oppgaver og varierende organisatoriske løsninger innen fakultetene. Høgskolen i Oslo og Akershus side 3

5 Hvis fusjon, hvorfor nå? Det understrekes i HEIK-rapporten at det i den danske prosessen gjennomførte hver institusjon omfattende analyser og dokumentasjon av fusjonspotensialer. Det foreligger ikke i HiOA-rapporten. Det er også verdt å merke seg at det hos de danske institusjonene er på punktet om organisatoriske og økonomiske utfordringer det er meldt om de største negative effekter av fusjonene, selv om en viss framtidsoptimisme også kan spores. Ettersom HiOA pt sliter med administrative spørsmål knyttet til inneværende fusjonsprosess, sier det seg selv at organisasjonen i overskuelig framtid er svært sårbar for å innføre endringer som kan ytterligere bidrar til problemer på det feltet. Med vennlig hilsen Nina Waaler Kristin Nordseth Høgskolen i Oslo og Akershus side 4

6 Notat Dato: Saksnr./arkivnr.: 2011/4433 Til: Høgskolen i Oslo og Akershus Høring Utredning om alternativer for samarbeid mellom Høgskolen i Oslo og Akershus og forskningsinstituttene AFI og NOVA Styret ved Høgskolen i Oslo vedtok våren 2011 å iverksette utredning av ulike alternativer for samarbeid med forskningsinstituttene AFI og NOVA (S-sak 30/2011). Utredningsutvalgets rapport ble forelagt 18. november 2011, og sendes med dette ut på høring. Det ønskes høringsinstansenes syn på de problemstillinger og løsninger utredningen drøfter. Høringsinstansene forventes å uttale seg om hovedspørsmålene i utredningen, og da spesielt: 1. Institusjonenes strategiske utfordringer, særlig HiOAs 2. Valg av hovedmodeller og modellenes elementer 3. Muligheter, utfordringer og konsekvenser av modellene og av et eventuelt nullalternativ, herunder blant annet: - Faglige samarbeidsområder og synergi - Institusjonell profil - Internasjonalisering - Akkvisisjon av eksterne midler - Utdanning og forskning - Arbeidsrettslig og økonomisk risiko 4. Anbefaling Utover dette står høringsinstansene selvsagt fritt til å kommentere det man mener er av betydning i saken. Høringsinstansenes innspill vil inngå som grunnlag i høgskolestyrets behandling av utredningsrapporten i styremøte 27. mars Utredningsrapporten er tilgjengelig i sin helhet på Høringsuttalelser sendes Mia Harlyng i ephorte innen 1.mars Det gjøres oppmerksom på at det grunnet omlegging av ephorte per vil opprettes et nytt saksnummer hvor høringssvarene skal legges inn. Med vennlig hilsen Kari Toverud Jensen Ann Elisabeth Wedø Høgskolen i Oslo og Akershus Postadresse: PB. 4 St. Olavsplass, 0130 Oslo Besøksadresse: Pilestredet 46. Telefon: , postmottak@hioa.no

7

8 Innhold 1 Innledning Bakgrunn Mandat for utredningen Utvalgets sammensetning Utvalgets arbeid Sammendrag Utfordringer Utviklingstrekk i UH-sektoren og utfordringer for HiOA Utfordringer for oppdragsforskningen i Norge Institusjonenes forskningsområder Felles utfordringer og samarbeidsmuligheter Organisering av samarbeid nordiske eksempler og erfaringer Samarbeid mellom forskningsinstitutter og norske universiteter og høgskoler Eksempler og erfaringer fra Sverige og Danmark To hovedmodeller Samarbeidsavtale eller sammenslåing Samlokalisering Samarbeidsavtale Sammenslåing Muligheter og utfordringer knyttet til modellene Muligheter Konsekvenser for NOVAs og AFIs konkurransesituasjon Forskning og forholdet til undervisning Utfordringer ved sammenslåing Konklusjoner og anbefaling Minimumsbetingelser for løsninger Dissens fra utvalgets medlem Erik Døving Litteraturliste Vedlegg Arbeidsforskningsinstituttet AS... 1 Vedlegg NOVA Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring... 3 Vedlegg Høgskolen i Oslo og Akershus... 5

9 Bakgrunnsrapport for utredningen The Effects of Structural Integration amongst Universities and Research Institutes Background report for the Oslo & Akershus University College of Applied Sciences Rómulo Pinheiro, Peter Maassen & Bjørn Stensaker Department of Educational Research Faculty of Education, University of Oslo 5. oktober 2011 Bakgrunnsrapporten er tilgjengelig på

10 1 Innledning 1.1 Bakgrunn FoU-virksomheten i Norge har over tid vært preget av en relativt klar arbeidsdeling med konsentrasjon av grunnforskning ved universitetene og dels ved høgskolene, og anvendt forskning ved forskningsinstituttene og i næringslivet. I St.meld. nr. 20 ( ) Vilje til forskning (kap ) ble det framholdt at rollene var i ferd med å bli mindre atskilte, og at samarbeid på tvers er viktig for å utnytte potensialet i forskningsmiljøene. Meldingen påpekte samtidig betydningen av at de ulike institusjonstypene beholder sin egenart. I siste forskningsmelding (St.meld. nr. 30 ( ) Klima for forskning) er et av hovedmålene at norsk forskning skal bidra til forskningsbasert velferdspolitikk og til forskningsbasert profesjonsutøvelse i velferdssektorens yrker (kap. 6). Meldingen peker på at flere utviklingstrekk har bidratt til å endre og utfordre det norske FoUsystemet. Økende internasjonalisering har gjort at norsk forskning i stadig større grad må forholde seg til utviklingen utenfor landets grenser. Samtidig er arbeidsdelingen mellom universiteter og høgskoler og forskningsinstitutter utfordret, ikke minst som følge av at universitetene og høgskolene har fått økt frihet til, og forventninger om å drive oppdragsforskning. Utviklingen stiller i følge meldingen økte krav til at universiteter, høgskoler og institutter kan tilby god og relevant forskning, og at hele FoU-systemet har gode mekanismer for kunnskapsoverføring mellom de forskningsutførende sektorene (kap. 9.1). Fagerbergutvalget ble oppnevnt for å gi et bedre grunnlag for å vurdere status med hensyn til målene i St.meld. nr. 30 ( ). I NOU 2011:6 Et åpnere forskningssystem framhever utvalget at i et velfungerende forskningssystem vil samarbeid mellom universitets- og høyskolesektoren og de andre (forskningsutførende) sektorene kunne bidra til mer effektiv utnyttelse av ressursene (kap ). Forskningsvirksomheten ved mange høgskoler er utviklet i samarbeid med forskningsinstitutter (stiftelser) i regionene. Samarbeid over lang tid har bidratt til at det kunne bygges opp større og mer robuste fagog forskningsmiljøer. Dette har hatt stor betydning for at tre av høgskolene i løpet av det siste tiåret er blitt universiteter. I Oslo og Akershus har det ikke vært aktuelt å etablere en forskningsenhet med særlig tilknytning til høgskolene. Universitetsstrategien for Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) er vedtatt ut fra den sammenslåtte høgskolens ressurser og en mangeårig strategi for å styrke FoUvirksomheten. I det videre arbeid med universitetssatsingen må forskningsinnsatsen forsterkes. En måte å møte dette på er å etablere langsiktige og tette samarbeidsrelasjoner med relevante forskningsinstitusjoner som nå befinner seg utenfor HiOAs organisasjon. De etablerte forskningsinstituttene i Oslo er på sin side i en konkurransesituasjon seg i mellom, i forhold til universitet og høgskoler og i forhold til konsulentselskaper. De har behov for mer robuste faglige og administrative miljø i en framtid der konkurransen blir hardere. Samarbeidet mellom universiteter og høgskoler på den ene siden og forskningsinstitutter i randsonen til institusjonene på den andre, har vanligvis vært preget av «knoppskyting». Randsoneinstitusjonene ble gjerne etablert ut 1

11 fra UH-institusjonene, med en løsere tilknytning enn det som ville ha vært tilfelle enn direkte ekspansjon innen institusjonene. Det opprinnelige fellesskapet har ofte gitt et godt grunnlag for videre samarbeid mellom UH-institusjon og randsone. Dette er en situasjon som er annerledes enn hva HiOA og de aktuelle nye samarbeidspartnere står overfor. Her er det tale om opprinnelig frittstående institusjoner som nærmer seg hverandre. Høsten 2010 tok Høgskolen i Oslo (HiO) kontakt med seks samfunnsvitenskapelige forskningsinstitutter i Oslo. Formålet var å avklare interessen for samarbeid. Av disse uttrykte Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) og Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) klar interesse for samarbeid eller integrasjon med høgskolen. AFI og NOVA representerer en kompetanse og forskningsprofil som passer godt til høgskolens profil. Et nærmere samarbeid vil kunne styrke høgskolen i arbeidet med å bli universitet når det gjelder ph.d.-utdanning, forskningsproduksjon og eksternt finansiert forskningsaktivitet. Det gir også muligheter for mer faglig samarbeid, felles profilering, utveksling av personell, administrativt samarbeid og styrking av utdanningstilbudet. Våren 2011 vedtok derfor HiOs styre å iverksette utredning av ulike alternativer for nærmere samarbeid med AFI og NOVA (Ssak 30/2011). I styremøte ved HiO i mai ble det vedtatt mandat for og sammensetning av et utredningsutvalg. 1.2 Mandat for utredningen I saksframlegget for HiOs styre ble det lagt til grunn for mandatet at det skulle gis åpning for å ta opp spørsmål som dukket opp underveis i utredningsarbeidet. Dette har sammenheng med kompleksiteten av arbeidet, og at utredningen omfatter tre selvstendige parter. Saksframlegget peker videre på følgende momenter: I prosessen er det viktig med kontakt med sentrale parter innen forskning og høyere utdanning, herunder Kunnskapsdepartementet som planlegger å gå nærmere inn på instituttsektoren i den kommende forskningsmeldingen. Synspunkter fra disse kontaktene vil kunne være viktige innspill til arbeidet. Utredningen må skje i et samspill mellom de tre institusjonene og ta hensyn til deres ulikheter. Den må redegjøre for tydelig definerte alternativer og drøfte fordeler og ulemper. Det vil være naturlig at utredningen tar opp og beskriver dagens og framtidens konkurranseutfordringer for samfunnsforskningsinstituttene i forhold til forskningsarbeidsmarkedet og oppdragsmarkedet. I prosessen må utredningsgruppa ha kontakt med berørte fagmiljøer ved de tre institusjonene. Det bør gjennomføres tematiske arbeidsmøter hvor fagmiljøene blir invitert til å bidra. Temaene som tas opp, bør knyttes til mulige faglige synergier når det gjelder for eksempel forskningssamarbeid, eksterne prosjekter og forskeropplæring. Mandat Utredningsutvalget skal: 1. Utrede ulike former og alternativer for samarbeid, eierskap/integrasjon og lokalisering, samt vurdere fordeler og ulemper ved alternativene: i forhold til faglige muligheter og gevinster og i forhold til utdanning og forskning 2

12 immaterielle rettigheter arbeidsrettslige og finansielle forhold 2. Synliggjøre hva samarbeidet kan bestå i og hvilke konsekvenser dette har. 3. Belyse hvordan alternativene kan influere på rammebetingelser, konkurransesituasjonen og markedet, samt profil for de tre institusjonene, nasjonalt og internasjonalt. 4. Vurdere om samarbeidsmodellen vil være egnet i forhold til andre forskningsinstitutter. Tolkning av mandatet Utvalget vurderte det som nødvendig å framskaffe god bakgrunnskunnskap for vurderingen av alternativer for nærmere tilknytning mellom institusjonene. I tillegg til faktagrunnlag om AFI, NOVA og HiOA har utvalget framskaffet oversikt over ulike former for samarbeid mellom forskningsinstitutter og universitets- og høgskoleinstitusjoner i Norge, Danmark og Sverige. Utvalget har ikke foretatt en grundig vurdering av om modellene som beskrives vil være egnet i forhold til andre forskningsinstitutter (punkt 4 i mandatet), men kan ikke se vesentlige hindringer for dette. Utvalget har vært i dialog med flere av de relevante fagmiljøene ved HiOA, men har ikke invitert til tematiske arbeidsmøter. I tilknytning til utredningen har utvalget sett at flere tema kunne ha vært gjennomgått. Spesielt kunne forholdet mellom Sosialforsk som forskningsenhet i Fakultet for samfunnsfag på den ene siden og AFI/NOVA på den andre siden ha vært vurdert mer inngående. Utvalgets oppfatning er imidlertid at Sosialforsk fungerer godt som en del av Institutt for sosialfag og at det ikke er behov å gjøre endringer i Sosialforsk sin organisering og tilknytning. I mandatet er det ikke bedt om at utvalget kommer med en eksplisitt anbefaling. Utvalget har funnet det hensiktsmessig og klargjørende å arbeide seg fram mot en anbefaling om modell for tilknytning mellom institusjonene etter en vurdering av ulike alternativer. 1.3 Utvalgets sammensetning I høgskolestyrets møte ble det gjort følgende vedtak om utredningsgruppens sammensetning: Dekan Dag Jenssen, Fakultet for samfunnsfag Forhenværende høgskoledirektør Åsulv Frøysnes, HiOA En tilsatt fra UF-personalet oppnevnt av rektor En representant oppnevnt av tjenestemannsorganisasjonene i fellesskap Fra AFI og NOVA stiller direktørene, en fra ledergruppen og en tillitsvalgt, til sammen 6 deltakere. Utvalget har i samsvar med dette bestått av: Fra AFI: Arild H. Steen, Øyvind Pålshaugen, Ann Cecilie Bergene (tilsattes representant) Fra NOVA: Magnus Rindal, Elsbet Vestvatn, Rune Halvorsen (tilsattes representant) Fra HiOA: Dag Jenssen (leder), Åsulv Frøysnes, Vibeke Lohne, Erik Døving (tilsattes representant) Sekretær for utvalget har vært Anne Ullmann, HiOA. Sten-Erik Hammarqvist, HiOA, har bistått i skrivearbeidet. 3

13 1.4 Utvalgets arbeid Utvalget kom sammen til sitt første møte 16. juni 2011 og holdt det avsluttende møte 11. november Det er i alt avholdt syv møter. På møte i utvalget 26. august orienterte Professor Anders Björklund, Institutet för social forskning (SOFI) ved Stockholm Universitet om SOFIs virksomhet og organisering. Utvalget har innhentet en bakgrunnsrapport om fusjoner mellom universiteter og forskningsinstitutter i Danmark. «The Effects of Structural Integration amongst Universities and Research Institutes» er utarbeidet av seniorforsker Rómulo Pinheiro, Agderforskning, professor Peter Maassen og professor Bjørn Stensaker, begge tilknyttet pedagogisk institutt ved UiO. Romulo Pinheiro orienterte (over telefon) om erfaringene i Danmark i utvalgets møte 16. september. Dag Jenssen har orientert om utredningsarbeidet ved ulike enheter i HiOA: Sosialforsk (26.9 og 11.10), Senter for profesjonsstudier (10.10), allmøte (23.9), Institutt for sosialfag (26.10), Pedagogisk utviklingssenter (21.10). Videre er det orientert på tre styremøter ved HiOA. Dag Jenssen hadde innlegg om utredningsarbeidet på Universitets- og høgskolerådets konferanse om instituttsektoren og UHsektoren 18.oktober. Magnus Rindal og Arild Steen har holdt mange orienteringer på sine respektive institutter, både på informasjonsmøter og i møter med organisasjonene. Dag Jenssen, Magnus Rindal, Arild Steen og Åsulv Frøysnes orienterte om utredningen på et møte i Kunnskapsdepartementet 3. november. Som vedlegg til utredningen legges det fram faktaoversikter om AFI og NOVA og fakta om FoU-virksomheten ved HiOA. 4

14 2 Sammendrag Utfordringer Høgskolen i Oslo og Akershus har ambisjoner om å være en nasjonalt ledende og internasjonalt anerkjent høyere utdanningsinstitusjon med tydelig profesjonsprofil. Ambisjonene omfatter en universitetssatsing som forutsetter FoUbasert undervisning, styrket forskningsinnsats, økt ekstern finansiering og økt publisering. Universitetssatsingen tilsier at både omfang og kvalitet på FoU høynes. Sterke fagmiljøer vil ha et fortrinn i konkurransen om ekstern finansiering. De vil lettere tiltrekke seg høyt kompetente forskere, og de vil være attraktive som samarbeidspartnere. Slike fagmiljøer vil være en drivkraft i den videre utviklingen. Med en organisering som er tilpasset permanente undervisningsoppgaver og forskning på lengre sikt, kan det være vanskelig for HiOA å påta seg oppdrag som krever rask oppstart og hurtig framdrift. Her har instituttsektoren, som lettere kan foreta nødvendige tilpasninger av kapasitet og kompetanse, et fortrinn. Nærmere tilknytning mellom HiOA og aktuelle institutter kan bidra til å styrke handlingskapasitet og attraktivitet. De samfunnsvitenskapelige forskningsinstituttene står på sin side overfor utfordringer som krever økt samarbeid, styrket arbeidsdeling og hensiktsmessig konsentrasjon. De må spisse kompetansen, og de må legge større vekt på konkurransen om den mest kompetente arbeidskraften. FoU-markedet ser ut til å bli tydeligere delt mellom utrednings- og konsulentoppgaver og intern kunnskapsproduksjon på den ene siden og vitenskapelig, meritterende forskning på den andre. Større administrativ kapasitet vil også bli viktig for instituttene særlig i konkurransen om internasjonal finansiering. En gjennomgang av forskningsområder ved HiOA, AFI og NOVA (kap ) viser at det er både sammenfall og variasjoner i tematiske profiler. Nærmere samarbeid mellom institusjonene kan dermed utvikles både ut fra faglige fellesområder og ved at de kan utfylle hverandre. Neste stortingsmelding om forskning er forventet å sette konsolidering og konsentrasjon i den samfunnsvitenskapelige instituttsektoren på dagsorden. Tilknytning til HiOA gjennom formalisert samarbeid eller sammenslåing er en aktuell strategi for å møte utfordringene. For HiOA kan en nærmere tilknytning til forskningsinstituttene bidra til en sterkere og tydeligere forskningsprofil, handlingskapasitet og større evne til å etablere omfattende forskningsprosjekter. Organisering av samarbeid Utredningsutvalget har gjennomgått norske, svenske og danske eksempler og erfaringer som gjelder tilknytning mellom UHinstitusjoner og forskningsinstitutter (kap. 4). I Norge er randsoneinstitusjonene ofte etablert ut fra UH-institusjonene, og med en løsere tilknytning enn det som ville ha vært tilfelle ved en direkte ekspansjon innen institusjonene. Denne situasjonen er annerledes enn hva HiOA, AFI og NOVA står overfor. Her dreier det seg om nærmere tilknytning av etablerte institusjoner som hittil har vært atskilte. Utenfor Norge knytter det seg spesiell interesse til sammenslåingene i det danske UH- og forskningssystemet. Her har fusjoner endret dynamikken både på system- og institusjonsnivå. Det er oppnådd en styrking 5

15 av universiteters akademiske profil og tiltrekningskraft på studenter. Strukturen er fortsatt relativt ny slik at det fremdeles er et betydelig potensial for å realisere synergieffekter. De gjenværende selvstendige forskningsinstituttene i Danmark står overfor store utfordringer med hensyn til intern effektivitet, koblinger til eksterne partnere og mangel på internasjonal konkurranseevne. Modeller for samarbeid/sammenslåing På bakgrunn av utfordringene som HiOA, AFI og NOVA står overfor samt gjennomgang av nordiske eksempler og erfaringer, konkluderer utvalget med at det er to aktuelle hovedmodeller for en tilknytning mellom høgskolen og instituttene. Det ene alternativet er basert på en samarbeidsavtale, mens det andre alternativet innebærer sammenslåing. Begge modeller forutsetter samlokalisering. Nedenfor presenteres minimumsbetingelser ved hver av modellene på grunnlag av den bredere redegjørelsen i kapittel 5 og gjennomgangen av muligheter og utfordringer i kapittel 6. Samarbeidsavtale HiOA, AFI og NOVA inngår et faglig og administrativt samarbeid. Samarbeidet forutsetter samlokalisering. Det opprettes et rådsorgan som skal utvikle og styre samarbeidet. I rådet skal det være representanter for ledelsen og de ansatte ved de samarbeidende institusjonene. Samarbeidsavtalen skal inneholde følgende punkter på det faglige området: Samarbeid om søknader om og gjennomføring av eksternt finansierte forskningsprosjekter Muligheter for UF-personale på HiOA til å flytte med eksternt finansierte prosjekter til forskningsinstituttene Muligheter for forskere ved AFI og NOVA til å delta i veiledning og undervisning ved HiOA, særlig på ph.d.- nivå Muligheter for stipendiater ved HiOA til å utføre arbeidsplikt ved instituttene og bruke deres datasamlinger Muligheter for masterstudenter ved HiOA til å knytte seg til forskningsprosjekter ved instituttene Når forholdene ligger til rette, tas instituttenes stipendiater opp på HiOAs ph.d.-utdanninger Når forholdene ligger til rette, tilsettes forskere ved instituttene som professor II knyttet til HiOAs ph.d.-utdanninger Samarbeidsavtalen skal inneholde følgende punkter på det administrative området, der partene også kan kjøpe tjenester fra hverandre: Samarbeid om IKT-drift og IKT-støtte Samarbeid om drift av bygninger Samarbeid om eksternt finansierte forskningsprosjekter Budsjett og regnskap Personalforvaltning og lønn Juridisk kompetanse Når det gjelder samarbeid om biblioteks- og dokumentasjonstjenester, er det begrensede muligheter ved en samarbeidsavtale. Tilgang til høgskolebibliotekets elektroniske ressurser er strengt regulert av databaseeierne. Gjennom et samarbeid kan høgskolebiblioteket tilby ulike spesialiserte tjenester slik som publisering i åpne vitenarkiv, tilgang til en større boksamling og kurs og veiledning i referansehåndteringsverktøy. 6

16 Sammenslåing AFI og NOVA går inn i HiOA som to institutter i et nytt fakultet for samfunnsfaglig oppdragsforskning. De to instituttene beholder sine navn og formål innen fakultetet. Sammenslåingen forutsetter samlokalisering. De tilsatte ved AFI og NOVA beholder sine lønns- og arbeidsavtaler, men får ny arbeidsgiver. Styret for HiOA gir (gjennom fakultetet) instituttene følgende fullmakter: Tilsette personale, med unntak av daglig leder, administrativ leder og forsker I Føre lokale lønnsforhandlinger Levere tilbud på og inngå kontrakt om forskningsprosjekter Disponere bevilgninger Styret for HiOA tildeler instituttene en årlig grunnbevilgning med utgangspunkt i bevilgning overført fra Kunnskapsdepartementet. De to instituttene har et selvstendig økonomisk resultatansvar. Styret for HiOA tilsetter som dekan og prodekan de to instituttlederne. Instituttene bestemmer selv sin interne organisering. Sammenslåing må stimulere til at forskeres ønske og vilje til å arbeide i henholdsvis undervisnings- og forskningsenheter kan realiseres. Dette gjelder også arbeidsinnsats ut over full stilling, jf. kap Det forutsettes at det nye fakultetet beholder sine fullmakter som beskrevet over i minst fem år. Dette skal ikke hindre det nye fakultetets frihet til å ta initiativ til endring, eller nødvendige tilpasninger. Konklusjoner og anbefaling Utvalget har vurdert alternativene samarbeidsavtale og sammenslåing ut fra de mulighetene som åpner seg, og de utfordringene som må møtes (kap. 6). Det har trukket sine konklusjoner (kap. 7) på grunnlag av en gjennomgang av mulige synergieffekter, forutsetninger for robuste fagmiljøer, forholdet mellom forskning og undervisning og forskningsinstituttenes konkurransesituasjon på den ene siden og utfordringer knyttet til tap av autonomi for instituttene, risikomomenter ved oppdragsforskning og til arbeidsrettslige forhold på den andre siden. Nærmere tilknytning mellom AFI, NOVA og HiOA åpner for en rekke muligheter: Styrket FoU-basert utdanning på alle nivåer, synergi, robuste fagmiljøer, økt ekstern inntjening og økte FoU-muligheter også ut over de fagmiljøer som styrkes direkte. Mulighetene styrker både høgskolens universitetsambisjoner og forskningsinstituttenes konkurranseevne. Sammenslåing ansees å være det alternativet som gir best effekt, men også et formalisert samarbeid vil åpne muligheter. Sammenslåing vil gi en tydelig styrings- og ledelsesforankring. Alle institusjonene kommer inn under samme styre og policy med et felles lederskap. I et formalisert samarbeid kan et rådsorgan gi noe av samme effekt, men det vil ikke virke like sterkt. Sammenslåing vil i større grad enn en samarbeidsavtale virke forpliktende for aktørene, med utvikling av en felles identitet og interesse for en større helhet. I denne sammenhengen er det av betydning at det ikke dreier seg om å etablere randsoneinstitutter ut fra et moderuniversitet, men om nærmere tilknytning mellom enheter som i utgangspunktet er autonome. 7

17 Utvalget erkjenner at en sammenslåing byr på utfordringer som et formalisert samarbeid ikke gir. Utvalget anbefaler derfor en utforming av fusjonsmodell som kommer utfordringene i møte og reduserer mulig risiko. Det er i store trekk enighet i utvalget om den analysen som foreligger, og om betydningen av et nærmere samarbeid. Utvalget (unntatt Erik Døving) mener at utfordringer og risiko er fullt håndterbare, og at de på lang sikt mer enn oppveies av fordelene som sammenslåing gir. Det tilrår at institusjonenes styrer viderefører arbeidet med sammenslåing ved at HiOAs styre inviterer AFI og NOVA til sammenslåing. Erik Døvings dissens er innarbeidet som kapittel 8 i utredningen. Utvalget deler seg i et flertall (ni medlemmer) og et mindretall (ett medlem) i synet på vektleggingen av de ulike faktorene. Utvalgets flertall vurderer sammenslåing som det beste alternativet og anbefaler dette. Erik Døving (representant for tjenestemannsorganisasjonene ved HiOA) tilrår ikke sammenslåing og går inn for en samarbeidsavtale. Dette begrunnes med risiko ved å innlemme virksomheter med vesensforskjellig driftsform, samt at sammenslåing kan svekke betingelsene for faglige synergier og at det ikke er forsvarlig å sette i gang en ny fusjonsprosess samtidig som arbeidet med integrasjon mellom HiO og HiAk pågår for fullt. 8

18 3 Utfordringer 3.1 Utviklingstrekk i UHsektoren og utfordringer for HiOA Utviklingstrekk UH-sektoren opplever omfattende endringer i struktur og organisering. I de senere årene har et typisk trekk ved utviklingen i høyere utdanning vært institusjonenes økende ambisjoner om å oppnå universitetsstatus. Drivkreftene har vært flere, men særlig ønsket om å få bygd ut høyere utdanningstilbud i regionene kombinert med styrket FoU-virksomhet og å få til regional næringsutvikling har vært viktig. Kvalitetsreformen medførte mulighet til å endre institusjonsstatus, og fire høgskoler (høgskolene i Agder, Stavanger, Bodø og Tromsø) og én vitenskapelig høgskole (Norges landbrukshøgskole) har blitt universitet. Én høgskole (Høgskolen i Molde) har blitt vitenskapelig høgskole. Det er omfattende fusjonsplaner for Oslofjordalliansen (høgskolene i Østfold, Vestfold og Buskerud) og Innlandet (høgskolene i Lillehammer, Gjøvik og Hedmark). Flere høgskoler har universitetsambisjoner. Presset fra de nye universitetene for å få samme finansiering som de eksisterende, og det strategiske arbeidet for å oppnå dette, medfører at flere andre også forsterker sine bestrebelser. I løpet av ti år kan et flertall av høgskolene ha fått universitetsstatus. I dag er nærmere halvparten av landets studenter ved høgskolene. I løpet av en fem- til tiårsperiode kan andelen være redusert til ca. 20 %. Den nasjonale og internasjonale konkurransen om forskningsmidler øker. Kravet til tverr- og flerfaglighet vil øke sammen med krav til økt forpliktende faglig samarbeid. Forskningen vil finne sted i større fagmiljøer som er mer robuste og som lettere kan møte krav om høyere kvalitet. Det er også krav om mer profesjonell forskningsledelse og formelle institusjonelle avtaler om samarbeid. Kravene gjelder i særlig grad for prosjekter med ekstern finansiering, både fra nasjonale og internasjonale kilder (Forskningsrådet, EUs rammeprogram). Det er også en tydelig tendens mot større prosjekter som igjen krever mer samarbeid og ledelse. Samtidig må universiteter og høgskoler være forberedt på fortsatt økning i studentkullene. Tendensen til at studentene søker seg til de store studiestedene, vil trolig opprettholdes. Kurven for studentkull vil flate ut og begynne å avta svakt fra 2020, men samlet sett vil det være langt flere studenter enn i dag. Dette representerer utfordringer ved dimensjonering av studietilbud og med hensyn til å sikre tilstrekkelig kompetanse og praksismuligheter. Veksten de nærmeste årene vil være stor, og HiOA kan passere studenter om få år. En slik vekst vil stille krav til infrastruktur og lokaler, samt bemanning og kompetanse i fagmiljøene og administrasjonen. Det må forventes at trenden med at flere vil ta masterutdanning enten som del av et femårig studium, eller som en videreutdanning, fortsetter. For HiOA stiller dette sterke krav til kompetanse i personalet. Videre forventes det økende etterspørsel etter kandidater fra profesjonsutdanningene. Særlig vil helse- og omsorgssektoren ha et behov som er vanskelig å dekke. Helse- og omsorgsektoren sysselsetter litt over personer - det vil si ca. 20 % av sysselsettingen i Norge i dag. I følge Kunnskapsdepartementets tall vil behovet være på ytterligere et sted mellom og personer innen Av disse skal 9

19 mellom og personer ha høyere utdanning fra universitet eller høyskole. Nærmere % av de sistnevnte vil være HiOA sitt ansvar. Også innenfor andre profesjonsutdanninger er behovet økende. Utdanningskapasiteten ved HiOA må økes betydelig. For å sikre forskningsbasert utdanning er det samtidig behov for aktive forskningsmiljøer knyttet til studiene på bachelor- og masternivå. Utdannings- og forskningsstrategi må henge sammen. UH-institusjonene utsettes for omfattende krav til intern kontroll, rapportering og systemer. For å dekke de omfattende kravene blir det en forutsetning at institusjonene inngår i ulike former for samarbeid, eller fusjonerer for å få tilstrekkelig kompetanse og størrelse på administrativ kompetanse og kapasitet. For å møte denne utfordringen søker institusjonene å konsentrere de faglige, økonomiske og administrative ressursene i større og mer slagkraftige miljøer. Utviklingen tilsier at HiOA i likhet med andre i sektoren må tilpasse seg et endret universitets- og høgskolelandskap og en endret konkurransesituasjon. UHinstitusjonene vil bli stilt overfor nye krav til profilering og synliggjøring av forskjeller fra andre institusjoner for å tiltrekke seg dyktige studenter og tilsatte, samt være attraktive samarbeidspartnere. HiOA må finne sin profil og utforme sin plass i dette landskapet Strategiske utfordringer for HiOA Utfordringene som HiOA står overfor i årene som kommer har vært tema i utredninger og strategidokumenter utformet i forbindelse med fusjonen mellom HiO og HiAk, og som ledd i universitetssatsingen. Det dreier seg spesielt om: «En region to høgskoler?» Utredning fra prosjektgruppe nedsatt høsten 2008 «På oppdrag...» Innstilling fra utvalg for utredning av oppdragsvirksomhet og samarbeid med arbeid- og næringslivet i Oslo og Akershus, september 2009 «Strategi for universitetssatsing» Godkjent i høgskolestyrene september 2010 I følge HiOAs strategi for universitetssatsing blir det en hovedutfordring for det nye universitetet å sikre høy kvalitet i de mange eksisterende utdanningene, og samtidig være åpen og nyskapende slik at nye utdanninger på ulike nivåer kan utvikles. Spenninger mellom brede FoU-oppgaver og samling av ressurser må håndteres innen forskerutdanninger og andre nøkkelområder. Som prioritert område viser universitetsstrategien til forskning om og for profesjonsrettede oppgaver. Disiplinrettet og tverrfaglig forskning med relevans for profesjoner, arbeidsliv og innovasjon fremheves også. Videre peker strategien på konsolidering og styrking av robuste fagfelt og behovet for mer sammensatt kunnskap på tvers av disipliner. Tverrfaglig forskning sees i sammenheng med krav til prosjekter både i Norges forskningsråd og i EUs rammeprogrammer. Universitetssatsingen forutsetter at både omfang og kvalitet på FoU økes. HiOA må derfor i følge strategien (s. 13 og 14): Styrke sammenhengen mellom FoU og utdanning på alle nivåer Utvikle større, integrerte forskningsmiljøer med tydelig ledelse Øke antall doktorgradsprogrammer 10

20 Øke forskningssamarbeidet, nasjonalt og internasjonalt Styrke samarbeidet med instituttsektoren i regionen Øke ekstern finansiering av FoU Øke publiseringen Styrke samarbeidet med offentlig og privat sektor i regionen Styrke bevisstheten om kvalitet og tydeliggjøre kvalitetskriteriene Robuste fagmiljøer blir en forutsetning for utvikling i denne retningen. Sterke fagmiljøer vil ha et fortrinn i konkurransen om ekstern finansiering. De vil lettere tiltrekke seg høyt kompetente forskere, og de vil være attraktive som samarbeidspartnere. Slike fagmiljøer vil være en drivkraft i den videre utviklingen. Mer spesifikke utfordringer ved ekstern finansiering og oppdragsforskning er framhevet i utredningen om oppdragsvirksomhet og samarbeid med arbeids- og næringslivet. Arbeidsplaner er på lang sikt bundet opp til undervisning og andre relaterte aktiviteter. Bemanning og rekruttering til oppdrag kan være omstendelig og tidkrevende. Det er lite spillerom for fleksibel respons på utlysninger og potensielle oppdrag. Med en organisering som er tilpasset permanente undervisningsoppgaver og forskning på lengre sikt, kan HiOA vanskelig påta seg oppdrag som krever rask oppstart og hurtig framdrift. Her har instituttsektoren, som lettere kan foreta nødvendige tilpasninger av kapasitet og kompetanse, et fortrinn. Høgskole og institutter kan like fullt ha faglig interesse av de sammen prosjektene. I denne situasjonen kan gode samarbeidsrelasjoner med aktuelle institutter og utvikling av forskernettverk kompensere for kapasitet og kompetanse som høgskolen ikke har disponibel. Både i universitetsstrategien og i utredningen «Én region to høgskoler?» er det pekt på den internasjonale konteksten som trekker i retning av samarbeid og sammenslåing. I Én region to høgskoler? (s ) framheves det at høyere utdanningspolitikk i Norge i stadig større grad påvirkes av internasjonale trender og internasjonale avtaler. Det er klare tendenser i andre europeiske land til konsentrasjon av ressurser for å stå sterkere, ikke minst i konkurransen om forskningsmidler. Det er i økende grad en konkurranse med institusjoner i andre land. Mer av forskningsmidlene kanaliseres gjennom internasjonale samarbeidsordninger slik som EUs rammeprogrammer. Utredningen peker derfor på at det gjelder å stå rustet i denne konkurransen med utdannings- og forskningsinstitusjoner av høy kvalitet som har ressurser til å kunne hevde seg nasjonalt og internasjonalt. HiOA bruker en forholdsvis liten andel av sine ressurser til forskning sammenliknet med de etablerte og de nye universitetene. Totalt disponerer HiOA ca. 200 forskerårsverk. For å realisere universitetsambisjonene er det behov for å øke forskningsinnsatsen. Dette innebærer krav til interne prioriteringer og medfører behov for økt ekstern finansiering av forskning. Det forutsetter robuste fagmiljøer med tilstrekkelig ressurser som kan inngå i tettere samarbeidsrelasjoner med andre forskningsinstitusjoner om krevende søknader og gjennomføring av omfattende prosjekter. Fusjonen mellom HiO og HiAk har gitt institusjonen større ressurser og muligheter, og har vært et skritt på veien mot universitetsstatus. Et tettere samarbeid eller en form for sammenslåing med forskningsinstitutter som AFI og NOVA, kan 11

21 gi synergieffekter og forsterket forskningsinnsats av stor betydning for den videre universitetssatsingen. 3.2 Utfordringer for oppdragsforskningen i Norge De to siste stortingsmeldingene om forskning og en separat utredning om arbeidsdelingen innen arbeidslivs- og velferdsforskningen 1 konkluderer med at struktur og arbeidsdeling i instituttsektoren er hensiktsmessig og at regjeringen vil bygge videre på denne. Som det framgår av står imidlertid instituttsektoren overfor viktige endringer og utfordringer. De nevnte dokumentene forholder seg i liten grad til dette, og det er forventet at neste stortingsmelding om forskning vil vie større oppmerksomhet til instituttsektoren og ta opp disse problemstillingene på en annen måte. 2 Det forventes at konsolidering og konsentrasjon i den samfunnsvitenskapelige instituttsektoren settes på dagsorden. Forskningsinstituttene vil være tjent med å forholde seg aktivt til denne utviklingen framfor å avvente situasjonen Omfang og aktører I løpet av de siste 30 årene har det skjedd en dreining av forskningsinnsatsen i Norge. Mens instituttsektoren i 1981 var største utførende forskningssektor, er den nå den minste målt i FoU-utgifter per sektor. Norge har organisert sin offentlig finansierte forskning slik at det er konkurranse om forskningsoppdragene, enten i regi av Norges forskningsråd, av offentlige oppdragsgivere som er underlagt lov om offentlige anskaffelser, eller av overnasjonale forskningsfinansieringskilder som EU og Nordisk Råd. 1 Arbeids- og sosialpolitiske institutter en gjennomgang. Norges forskningsråd NOU 2011: 6 Et åpnere forskningssystem s. 23. Oppdragsforskningsbegrepet brukes tradisjonelt om alle oppdrag som et institutt utfører på vegne av en oppdragsgiver. Forskningsrådsprosjekter kategoriseres som bidragsforskning. Når vi snakker om oppdragsforskningen i Norge, innbefatter dette også bidragsforskning finansiert av Norges forskningsråd, overnasjonale kilder eller vunnet i konkurranse. Offentlige FoU-bevilgninger var i 2010 på 22,5 mrd. kroner. Av dette gikk 14,6 mrd. kroner til direkte til UH-sektoren, Norges forskningsråd eller instituttsektoren. Forskningsrådet mottok alene 5,6 mrd. som ble fordelt til UH-sektor (40 %) og instituttsektor (31 %). Instituttsektoren deles normalt inn i den teknisk-industrielle, de nasjonale samfunnsvitenskapelige instituttene, miljøinstituttene og de regionale instituttene. De nasjonale samfunnsvitenskapelige instituttene hadde i 2009 en samlet omsetning på 753 mill. kroner. Nær 80 % av omsetningen kommer fra oppdrags- eller bidragsinntekter (herav Norges forskningsråd 27 %, offentlig forvaltning 32 %, næringsliv 10 % og utlandet 9 %). AFI og NOVA sine inntekter utgjør til sammen 17 % av den samlede omsetningen ved de nasjonale samfunnsvitenskapelige instituttene. I 2009 ble 43 % av forskningen utført i næringslivet, 32 % i UH-sektoren og 25 % i instituttsektoren 3. De samfunnsvitenskapelige instituttene står i sin tur bare for 6 % av forskningen i instituttsektoren. De nasjonale samfunnsvitenskapelige instituttene som omfattes av den statlige basisbevilgningsordningen, har i perioden fra 2005 til 2009 hatt en nominell vekst i sine 3 Kilde: NIFU 12