SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg for helse og omsorg Hovedutvalg oppvekst og kultur

Transkript

1 SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg for helse og omsorg Hovedutvalg oppvekst og kultur Arkivsaksnr: 2012/2756 Klassering: F00 Saksbehandlere: Iren Hovstein Haugen/ Gunvor Aursjø OPPFØLGING AV VERBALFORSLAG I KOMMUNESTYREVEDTAK , PUNKT 6: DAGAKTIVITETSTILBUD - KORTTIDSOPPHOLD - AVLASTNING - HJEMMETJENESTER OG TILRETTELEGGING I HEIMEN SES I SAMMENHENG MED SIKTE PÅ BEST MULIG RESSURSUTNYTTELSE Rådmannens forslag til vedtak: 1. Dagens organisering av de hjemmebaserte tjenestene, og å opprettholde dagens nivå på tilgjengelige avlastnings- og korttidsplasser med samtidig et fokus på det forebyggende arbeidet ved dagaktivitetstilbudet gir den best mulige ressursutnyttelsen. Målet er at innbyggerne i Steinkjer kommune skal kunne bo hjemme i egen bolig lengst mulig, selv om de har behov for helse og omsorgstjenester. 2. Dagens nivå på aktivitørressursen er akseptabelt, og dagens organisering gir grunnlag for den beste samhandlingen og den beste ressursutnyttelsen. Torunn Austheim rådmann

2 Saksopplysninger: Bakgrunn: Oppfølging av verbalforslag i Kommunestyrevedtak punkt 6 a: Økt kapasitet i sykehjem og bofellesskap med heldøgns omsorg vil lette presset på hjemmetjenestene. Det foreslås at denne gevinsten beholdes i hjemmetjenestene for å møte kommende behov. Det er tydelig mål om å legge til rette for at eldre kan bo hjemme så lenge som mulig. Rådmannen bes om å legge fram en sak for hovedutvalget for Helse og omsorg hvor dagaktivitetstilbud, korttidsopphold, avlastning, hjemmetjenester, og tilrettelegging i heimen ses i sammenheng med sikte på best mulig ressursutnyttelse. Velferdsteknologi skal innfases i tjenesten både ved nybygging og i eksisterende bygningsmasse, jfr. også punkt 6 q. Sak om aktivitørressursen: Vedtak fra Hovedutvalg for helse og omsorg sak 12/ Overføre saken til formannskapet, for å vurdere bruk av formannskapets konto for tilleggsbevilgninger, inntil at utredning beskrevet i kommunestyrets vedtak til årsbudsjett/økonomiplan , 6 a hvor det bes om en egen sak hvor dagaktivitetstilbudet, korttidsopphold, avlastning, hjemmetjenester og tilrettelegging i heimen, ses i sammenheng med sikte på best mulig ressursutnyttelse. 2. Evaluering og vurdering av fremtidig organisering av aktivitørressursen Vedtak Formannskapet Forebyggende tenkning og prioritering av ressursene til aktivitet for brukere skal ligge til grunn for ressursbruken i aktivitørtjenesten. 2. For 2012 tilføres aktivitørtjenesten kr ,- fra formannskapets konto for tilleggsbevilgninger. Dette inntil utredning beskrevet i kommunestyrets vedtak i årsbudsjett/økonomiplan , 6 a er behandlet: Her bes det om en egen en sak hvor dagaktivitetstilbudet, korttidsopphold, avlastning, hjemmetjenester og tilrettelegging i heimen, ses i sammenheng med sikte på best mulig ressursutnyttelse. Utredningen må også inneholde en evaluering og vurdering av dagens organisering av aktivitørtjenestene. Rådmann legger fram en sak som først vil beskrive de ulike tjenestetilbudene og ressursutnyttelsen jfr. bestillingen i vedtaket, deretter kommer evalueringen og vurderingen av dagens organisering av aktivitørtjenesten. Lovgrunnlag/rammer: Kommunens overordnede ansvar for helse- og omsorgstjenester jfr. 3-1 Lov om helse og omsorgstjenester: Kommunen skal sørge for at personer som oppholder seg i kommunen, tilbys nødvendige helse- og omsorgstjenester. Helse og omsorgstjenestelovens formål ( 1-1)) 1. Forebygge, behandle og tilrettelegge for mestring av sykdom, skade, lidelse og nedsatt funksjonsevne. 2. Fremme sosial trygghet, bedre levevilkårene for vanskeligstilte, bidra til likeverd, likestilling og forebygge sosiale problemer. 3. Sikre at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig og til å ha en aktiv og meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre.

3 4. Sikre tjenestetilbudets kvalitet og et likeverdig tjenestetilbud. 5. Sikre samhandling og at tjenestetilbudet blir tilgjengelig for pasient og bruker, samt sikre at tilbudet er tilpasset den enkeltes behov. 6. Sikre at tjenestetilbudet tilrettelegges for den enkeltes integritet og verdighet. 7. Bidra til at ressursene utnyttes best mulig. Avdeling for omsorg har utarbeidet en egen veileder for tildeling av tjenester. Denne veilederen er nå under revidering pga. nytt lovverk og at Tildelingskontoret og Boligkontoret blir en ny forvaltningsenhet fra Saken legges fram for Hovedutvalg for helse og omsorg i august Tildelingskriteriene er en veileder for behandling av søknader på tjenester, som avdeling for omsorg skal ivareta. Forvaltningen arbeider innenfor rammen av lov og forskrift som skal sikre innbyggernes rettsikkerhet i behandling av saker og tildeling av tjenester. Forvaltningen har et særlig ansvar for rettsikkerheten til de svakest stilte, og beslutninger baserer seg på oppdatert kunnskap i rettslige og faglige problemstillinger. Forvaltningen skal arbeide effektivt, og bidra til å sikre at kommunens tjenesteyting skjer på en ressursmessig rasjonell måte. Med hensyn til aktivitørene, ble det gjennom forberedelsene til sak 12/11, lagt vekt på den forebyggende effekten av aktivitørenes tilbud. Rammene for aktivitørenes tilbud finnes både i kulturloven og i helse- og omsorgstjenesteloven. Kulturlovens 1 sier: Føremål Lova har til føremål å fastleggja offentlege styresmakters ansvar for å fremja og leggja til rette for eit breitt spekter av kulturverksemd, slik at alle kan få høve til å delta i kulturaktivitetar og oppleva eit mangfald av kulturuttrykk. Helse og omsorgstjenesteloven 3-3, 3- ledd sier: Helse- og omsorgstjenesten skal arbeide for at det blir satt i verk velferds- og aktivitetstiltak for barn, eldre og funksjonshemmede og andre som har behov for det. Avdeling for omsorg administrerer følgende tjenester: Lovpålagte oppgaver: Hjemmesykepleie Hjemmehjelp Brukerstyrt personlig assistanse Langtidsopphold i sykehjem Korttidsopphold i sykehjem Korttidsopphold i eldresenter/bofellesskap Avlastningsopphold Omsorgsbolig Matombringing Støttekontakt i boliger for funksjonshemmede Omsorgslønn Ikke lovpålagte oppgaver: Trygghetsalarm Ansvarsområdet er regulert etter Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester" og "Lov om bruker og pasientrettigheter" og "Nasjonal helse- og omsorgsplan ( )". Forskrift om en verdig eldreomsorg (Verdighetsgarantien) ble vedtatt Dette er en rettighetsforskrift, som er implementert i kommunens serviceerklæringer for de ulike tjenestetilbudene. Kommunen må selv sørge for en bemanning som tilsier at kommunen kan yte forsvarlige tjenester ut fra lokale forhold og behov jfr. lovverket.

4 Avdeling for samfunnsutvikling administrerer følgende tjenester: Dagaktivitetstilbud på eldresentrene, aktivitetssenteret på Samfunnshuset og i sykehjem Dagtilbud for demente hjemmeboende på Tyristua, Steinkjer sykehjem Støtte og fritidskontakt Avdeling for helse administrerer følgende tjenester: Dag- og døgnrehabiliterings tilbud Beskrivelse av de ulike tjenestetilbudene som omtales i saken: Hjemmetjenester: Hjemmetjenester kan være både hjemmesykepleie og hjemmehjelp eller at bruker mottar bare den ene tjenesten. Hjemmehjelp innebærer praktisk bistand / opplæring i heimen. Denne tjenesten blir ivaretatt av assistenter og fagarbeidere. Tjenesten kan også organiseres som brukerstyrt personlig assistent. Ved tildeling av hjemmehjelp vil det bli lagt vekt på hvilke oppgaver søkeren ikke kan gjøre selv pga helseplager. Det ytes ikke hjemmehjelp til oppgaver søkeren kan gjøre selv. Veiledende mal for tildeling av hjemmehjelp til rengjøring er 1 ½ time tredje hver uke. Når en får innvilget hjemmehjelp forventes det fra kommunen at bruker er tilstede når hjemmehjelpen kommer. Det er viktig at bruker er delaktig og ivaretar de oppgaver han/hun greier. Hjemmesykepleiens oppgaver er å dekke ulike individuelle behov som personlig hygiene, ernæring, eliminasjon, tilsyn, behandlende kurativ sykepleie, målrettet miljøarbeid, håndtering av medisiner og sykepleieprosedyrer. Terminalpleie kan i enkelte tilfeller være aktuelt. Hjemmesykepleien skal kunne ta hånd om komplekse brukerbehov, med god faglig støtte fra fastlege og sykehus. Oppgavene i hjemmesykepleien skal utføres av personell med helsefaglig kompetanse. Hjemmesykepleien skal motivere til egenomsorg gjennom trening og opplæring, og motivere brukeren til å ta vare på seg selv og få et meningsfylt liv. Bruk av tekniske hjelpemidler, rådgivende ergo- og fysioterapi, motivere til å være i aktivitet og benytte seg av kommunens aktivitetstjeneste er viktige tiltak. Bruk av individuelle planer (IP) er et viktig hjelpemiddel for å gi riktig tilbud til den enkelte bruker. Avlastningsplass Vedtaket fattes til pårørende som har store omsorgsoppgaver i heimen, slik at de kan få nødvendig fritid og unngå helseplager. Forutsigbare tjenester er nødvendige tiltak for denne pårørendegruppen. Kommunen har 7 plasser som brukes til fast rullering Korttidsplass En plass i sykehjem/eldresenter for observasjon, behandling, tilsyn og omsorg. Det skal være et klart mål for oppholdet. Korttidsopphold er ofte vurderingsopphold for å kartlegge behov og tiltak/tjenester framover. Dagaktivitetstilbud Det tilbudet som gis i dag, spenner over et bredt spekter med både fysisk og mental egenaktivitet og også mer ren underholdning. Aktivitørene i samarbeid med frivillige gir et tilbud som blant annet omfatter: Fysisk aktivitet på brukernes premisser

5 Tilrettelagte aktiviteter Allsang Underholdning fra eksterne Tilbud/aktiviteter gjennom "Den kulturelle spaserstokken" Sosiale aktiviteter/sosialt fellesskap Organiserte turer Avdeling for omsorg Brukerutvikling tjenester Brukere hjemmesykepleie/hjemmehjelp Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) Trygghetsalarm Innskrevet på langtidsopphold i sykehjem Antall korttidsopphold i sykehjem (unntatt døgnrehabilitering) Antall avlastningsopphold i sykehjem Antall avlastningsopphold i bofellesskap Antall korttidsopphold i bofellesskap Statistikken viser en økning i antall mottakere av hjemmetjenester de siste årene, samt en økning i sirkulasjon på både korttids- og avlastningsopphold. Det har vært en økning i kapasiteten til korttidsopphold med 3 ekstra plasser ved Kvam eldresenter i Tverrfaglig tildelingsteam tildeler korttids-, avlastnings- og rehabiliteringsopphold som alle er viktige virkemidler, slik at brukerne kan bo hjemme i egen bolig lengst mulig. Kommunen skal sørge for helhetlig tenkning med forebygging, tidlig intervensjon, tidlig diagnostikk, behandling og oppfølging slik at helhetlige pasientforløp ivaretas etter prinsippet om Beste effektive omsorgsnivå (BEON). Tjenestene skal i nært samarbeid med tjenesteyterne evalueres løpende for å sikre at tjenestene til enhver tid er faglig forsvarlige. Tildelingskontoret er tillagt ansvar for å kontrollere at den løpende tjenesteyting er i samsvar med de beslutninger/enkeltvedtak som ligger til grunn for den individuelle tjenesteytingen til den enkelte bruker. Best mulig ressursutnyttelse blir også konstant vurdert i tjenestetildelingen.

6 Omsorg institusjon / hjemmebasert 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Institusjoner (f ) - andel av netto driftsutgifter til plo Tjenester til hjemmeboende (f254) - andel av netto driftsutgifter til plo Aktivisering, støttetjenester (f234) - andel av netto driftsutgifter til plo Korrigerte brutto dr.utg. pr. mottaker av kommunale pleie og omsorgstjenester Steinkjer Levanger Stjørdal Molde Gruppe 13 Landet uten Oslo BEON prinsippet (Beste Effektive Omsorgs Nivå) skal være førende for de økonomiske prioriteringene innenfor omsorg. I praksis betyr dette at å gi hjelp i hjemmet blir rimeligst for kommunen. Andelen utgifter til hjelp i hjemmet / institusjon er for 2011: 59 / 40. Steinkjer prioriterer hjemmebaserte tjenester høyere enn sammenlignbare kommuner i gruppe 13. Av sammenligningskommunene prioriterer Steinkjer aktivisering og støttetjenester minst. Brutto utgifter pr. mottaker om kommunale omsorgstjenester er betydelig lavere i Steinkjer sammenlignet med de andre. Netto driftsutgifter til pleie- og omsorgstjenester i kroner pr. innbygger over 80 år Steinkjer Levanger Stjørdal Molde Gruppe 13 Landet uten Oslo Netto driftsutgifter, pleie og omsorg pr. innbygger 80 år og over Netto driftsutgifter, pleie og omsorg pr. innbygger 67 år og over Indikatorene viser driftskostnadene til omsorg målt i kroner pr. innbygger 67 år og over / 80 år og over i kommunen etter at egenbetaling for tjenestene og øremerkete tilskudd fra staten og evt. andre direkte inntekter er trukket fra. De resterende utgiftene må dekkes av kommunens frie inntekter som skatteinntekter og rammeoverføringer fra staten. Grafene viser at Steinkjer prioriterer omsorg lavest av sammenligningskommunene.

7 Tjenester til innbyggere over 80 år - prosent Landet uten Oslo 34,4 4,1 13,8 47,7 Gruppe 13 32,8 3,6 12,6 51,0 Molde 29,8 0,0 14,9 0,0 Stjørdal 38,2 13,7 6,1 42,0 Levanger 36,7 14,2 8,5 40,6 Steinkjer 39,6 9,0 8,7 42,7 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Mottakere av hjemmetjenester Andel innbyggere 80 år og over i bolig med heldøgns bemanning Andel innbyggere 80 år og over som er beboere på institusjon Mottar ikke tjeneste Steinkjer har en godt utbygd hjemmetjeneste som ligger over landsgjennomsnittet og sammenlignbare kommuner. Når det gjelder boliger med heldøgns bemanning omfatter dette hovedbygningene ved eldresentrene, hvor det er fast stasjonert nattevakt. Denne gruppen har et høgere omsorgsbehov enn de som bor i omliggende omsorgsleiligheter på eldresentrene. Ved å slå sammen andel bolig med heldøgns bemanning og institusjonsplasser får en oversikt over kapasiteten på det høyeste omsorgsnivået i kommunene. I Steinkjer utgjør dette 17,7 %, mens gjennomsnitt for gruppe 13 er 16,2 %. Steinkjer tilbyr tjenester på et høyt omsorgsnivå til en lavere kostnad enn sammenligningskommunene. Tjenesten er også fordelt på flere tjenestemottakere, hvilket betyr at flere får litt tjenester som kan være et viktig forebyggende tiltak. Kombinasjon med hjemmetjenester, korttidsopphold, avlastningsopphold og dagaktivisering vil utsette behovet for høyere omsorgstjenester som f.eks. langtidsplass i institusjon. Utviklingstrekkene de siste 10 årene har medført en sterkere målretting av ressursene til personer med omfattende behov. Den største gruppen mottakere av omsorgstjenester er personer over 80 år. Mye av veksten i de kommunale utgiftene de senere årene er imidlertid knyttet til økningen i antall yngre brukere. De har langvarige og sammensatte somatiske lidelser, der nevrologiske tilstander dominerer, som for eksempel MS, parkinson, epilepsi, hjerneslag, demens og hjerneskader etter ulykker. Mange av disse brukerne mottar omfattende og langvarige tjenester. Steinkjer har 20 brukere som mottar tjenester som BPA (brukerstyrt personlig assistanse), og det representerer i gjennomsnitt ca. 0,5 årsverk pr. bruker. Dagaktivitetstilbud som ledes av aktivitørene er ikke en del av pleien, men representerer en forebyggende og delvis rehabiliterende aktivitet. Det forebyggende arbeidet retter seg først og fremst mot sosiale behov, der aktivitørenes tilbud er med på å forhindre ensomhet både for beboere i eldresenter, institusjon og hjemmeboende. Aktivitørenes tilbud utgjør sosiale arenaer der tidligere sosial kontakt kan opprettholdes eller gjenopprettes, eller nye sosiale bånd kan etableres. Sammenhengen mellom mental helse og den fysiske helsen, gjør også at aktivitørenes arbeid virker forebyggende rent fysisk, sjøl om dette ikke er hovedfokus i alle aktivitørenes aktiviteter. Evaluering av aktivitørtjenesten og sammenheng i tjenestene/samarbeid

8 Med hensyn til evaluering av aktivitørtjenesten er det gjennomført en kort prosess, der enhetsledere på tjenesteenhetene som mottar aktivitørenes tjenester og aktivitørene selv har vært involvert. Enhetslederne innafor omsorg har gitt skriftlige uttalelser, mens aktivitørene har hatt et arbeidsmøte der deres rolle i forhold til oppgaven de skal løse var temaet. Evalueringen er basert på de innspillene som har kommet, men også en helhetlig vurdering basert på ønsket om ressursoptimalisering, der langtidseffekt er vektlagt. Aktivitørene har i dag et utstrakt samarbeid med ulike lag og foreninger, eks Saniteten, Røde Kors, Pårørendeforeninger osv. Dette samarbeidet varierer mellom de ulike geografiske områdene i kommunen, noe som blant annet har sammenheng med ulike behov med basis i ulik geografi. Andre steder yter frivillige tjenester som supplerer aktivitørenes tilbud mer direkte, eks gjennom aktivitet/underholdning. Det er imidlertid slik at særlig transport, men også frivilliges mer direkte innsats i forhold til aktivitet, er avhengig av at noen koordinerer og tilrettelegger. Det arbeidet aktivitørene gjør i denne sammenheng, er nødvendig for at effekten av frivillig arbeid skal kunne tas ut til beste for brukerne. Det er også et utstrakt samarbeid mellom aktivitørene og det enkelte eldresenter der aktivitørenes tilbud er lokalisert, der samarbeidet fungerer på til dels ulike måter. Aktivitørene er avhengige av kommunikasjon med institusjonene, både for å vite hvilke av beboerne som er aktuelle for bruk av deres tjenester den aktuelle dagen, og også for å finne de praktisk beste løsningene for sine tilbud. Aktivitørene observerer brukerne over et lengre tidsrom av dagen, og kan gjennom dette gi særlig hjemmebasert omsorg en del informasjon knytta til hjemmeboende sitt funksjonsnivå, som kan være viktig informasjon for avpasning av hjemmebasert omsorg sin utforming av tjeneste til den enkelte bruker. Aktivitørene observerer også at tilbudet som gis er samtaleemne mellom brukerne og egne pårørende, noe som gir grunnlag for en mer levende dialog med pårørende. Saksvurdering: KOSTRA-tall 2011 viser at Steinkjer har en effektiv drift av pleie- og omsorgstjenestene. Kommunen har hatt en bevisst satsning over mange år ved å opprettholde og videreutvikle de hjemmebaserte tjenestene. Etter opprettelse av Tildelingskontoret i 2009 er det arbeidet målrettet for å utvikle bedre system for samordning av tjenestetilbudet til omsorgsmottakerne i kommunen. Ved å samle tildeling av alle tjenester i Avdeling for omsorg ved et forvaltningskontor har en god oversikt over tilgjengelige aktuelle tilbud for den enkelte bruker. Det er en nødvendig tett dialog mellom bruker, pårørende, tjenestested og andre samarbeidspartnere for å få til et best mulig tjenestetilbud innenfor tilgjengelige ressurser, slik at brukeren kan bo hjemme i egen bolig eller i kommunal omsorgsbolig lengst mulig. Pårørende er en viktig ressurs i dette samarbeidet, og det er derfor nødvendig at de får forutsigbarhet i behovet for avlastningsplass for sine. Faste rulleringsplasser for avlastning har vært en suksess for at flere brukere kan bo hjemme lengst mulig. Pårørendeskolen for demente er et annet tiltak som støtter pårørende som står i krevende omsorgsoppgaver. Kultur, aktivitet og trivsel er helt sentrale og grunnleggende element i et helhetlig omsorgstilbud. Det er imidlertid i forhold til hverdagsliv, opplevelser og fellesskap omsorgstjenestene kommer til kort. Det er derfor behov for å få til en endring fra passiv pleie og omsorg til i større grad å stimulere til aktivitet og deltakelse. En utvidet forståelse av begrepet omsorgstjenester inneholder derfor tiltak som styrker fysisk aktivitet, sosial deltakelse, opptrening og tilrettelegging for å mestre dagliglivet og deltakelse i nærmiljøet. Her er aktivitørene sammen med Dag- og døgnrehabiliteringen viktige samarbeidspartnere for hjemmetjenesten. Ergoterapeuter, fysioterapeuter, synskontakt og hørselskontakt bidrar med tilrettelegging i heimen med bl.a. tekniske hjelpemidler, og gjør det enklere for brukerne å bo hjemme i egen bolig lengst mulig. Ved opprettelse av Ressurssenteret for seniorer i 2011, fikk de hjemmeboende eldre et nytt tilbud med Trimgrupper 65+, informasjonstorg rundt om i kommunen og forebyggende hjemmebesøk til alle som fyller 80 år. Disse tiltakene må også sees i sammenheng med å utsette behovet for omsorgstjenester til de eldre. Gruppeaktiviteter for eldre som bor hjemme eller i omsorgsboliger kan hjelpe mot ensomhet og isolasjon og bedre sosial deltakelse.

9 Organisering av aktivitørene: Aktivitørtjenesten er et ledd i forebyggende og til dels rehabiliterende arbeid. Videre har aktivitørene et fokus på oppgaven som kulturloven pålegger også kommunen, i forhold til å gi alle et tilbud om kulturaktivitet. Dette gir ikke ett opplagt svar på organisering. Enhetsledere ved enhetene der aktivitørenes tjenester utføres, ser behov for å vinkle aktivitørenes arbeid over mot oppgaver som i utgangspunktet har som formål å dekke basale fysiologiske behov, bespisning, og gjennom disse aktivitetene også dekke deler av det sosiale og aktivitetsbaserte behovet. Det ville være lettere for enhetsledere dersom aktivitørene var organisert i disse enhetene. En organisering innafor omsorgsenhetene ville ikke nødvendigvis gis det samme rommet for aktivitørene til å samhandle med, og koordinere innsats fra, frivillige, som det dagens organisering gir rom for. Det er grunn til å anta at dagens organisering gir rom for tid til samhandling med frivilligheten, som det ikke nødvendigvis er like stor aksept for ved en annen organisering. Organisering i samme avdeling som kulturenhetene og allmennkulturen, gir rom for at også det kulturelle behovet aktivitørene i henhold til kulturloven bør dekke hos sin brukergruppe, blir synlig både for aktivitørene og deres samarbeidsparter. Organisering, og dermed kommandolinjer har klart en effekt på hvordan tjenestene praktisk utformes. Aktivitørene er i større grad kulturarbeidere som benytter kultur i en forebyggende hensikt, enn de er helse/omsorgsarbeidere. Med dagens organisering er det også tilrettelagt for at aktivitørene kan samles innenfor sin fagprofesjon, og dermed lettere sette sin egen faglige utvikling på egen dagsorden. Dersom aktivitetstjenesten skal fungere forebyggende, er dette et viktig aspekt. Det er viktig at de midlene som benyttes til forebyggende aktivitet, gir størst mulig effekt. Sammenhengen mellom innsats og effekt er vanskelig å måle, siden effekt kan komme tidsmessig lenge etter innsats. Som KOSTRA-tallene viser, benytter Steinkjer imidlertid lite på forebyggende aktivitet i forhold til sammenlignbare kommuner. Etter en samla vurdering, der størst mulig effekt av forebyggende arbeid, oppfyllelse av kulturlovens forpliktelser, aktivitørenes faglige tilhørighet og behovet for samhandling med frivillige vektlegges, er dagens organisering av aktivitørene å foretrekke. Rådmannen mener at dagens organisering av de hjemmebaserte tjenestene, og å opprettholde dagens nivå på tilgjengelige avlastnings- og korttidsplasser med samtidig et fokus på det forebyggende arbeidet ved dagaktivitetstilbudet gir den best mulige ressursutnyttelsen. Organisering av det dagaktivitetstilbudet aktivitørene yter, gir gode muligheter for samspill med kommunens øvrige kulturarbeid, og også et godt grunnlag for aktivitørenes mobiliserende innsats overfor frivilligheten. Omfanget av aktivitørressursen må ses i sammenheng med denne muligheten for mobilisering, som ikke er et ønske om å overlate kommunalt ansvar til frivillige lag og foreninger, men snarere et ønske om å gi frivilligheten tilstrekkelig rom og forutsigbarhet for sin aktivitet. Sett i lys av dette, er nivået på aktivitørressursen akseptabelt, men samhandlingen med frivillige kan på enkelte områder bli bedre. Målet er at innbyggerne i Steinkjer kommune skal kunne bo hjemme lengst mulig, selv om de har behov for helse og omsorgstjenester.