BACHELORPROGRAM I TANNPLEIE

Transkript

1 UNIVERSITETET I BERGEN D e t m e d i s i n s k o d o n t o l o g i s k e f a k u l t e t I n s t i t u t t f o r k l i n i s k o d o n t o l o g i - f o r e b y g g e n d e t a n n h e l s e STUDIEPLAN FOR BACHELORPROGRAM I TANNPLEIE IKO, MOF, UiB 2008 Vedtatt i programutvalget for odontologiske fag 5. september 2008

2 INNHOLDSFORTEGNELSE Mål og innhold 4 Opptakskrav 4 Læringsutbytte 4 Innføringsemner 6 Fagemner og spesialisering 6 Rekkefølge på emner i studiet 6 1. studieår 6 2. studieår 6 3. studieår 7 Studiepoeng 7 Makroplan for bachelorprogrammet i tannpleie 8 Undervisningsformer i bachelorprogrammet i tannpleie 9 Vurderingsformer og studiepoeng i bachelorprogrammet i tannpleie 11 Vurderingsformer karakterskala 12 Undervisningsmetoder 12 Evaluering 13 Administrasjon 13 Studieutvalg og programutvalg for odontologisk fag 13 Studieadministrasjon 14 Krav til progresjon i studiet og fravær 14 Studiested for de forskjellige emnene 14 Undervisningsspråk 15 Studiedagen skjemalegging 15 Delstudium i utlandet 15 Studietur 16 Oppnådd kompetanse for videre studier 16 Yrkesmuligheter 17 Autorisasjon 17 Alfabetisk oversikt over de forskjellige faglige emner 18 Allmennodontologi 19 Anatomi: tannanatomi og generell anatomi 20 Eamen philosophicum 21 Farmakologi 22 Forebyggende tannhelsearbeid 24 Propedeutisk kurs 24 Klinisk innføringskurs 24 Pasientbehandling forebyggende tannhelse 25 Fysiologi og ernæringslære 27 Fysiologi 27 Ernæringslære 29 Generell patologi 30 Kariologi og endodonti 30 Kjemi og biokjemi 32 Kjemi 32 Biokjemi 35 Kjeve- og slimhinnelidelser og Infiltrasjonsanestesi 38 Kjeveortopedi 39 2

3 Odontologiske biomaterialer/materiallære 41 Mikrobiologi og hygiene 43 Odontofobi 43 Pedagogikk og psykologi 44 Pedodonti 45 Periodonti 48 Protetikk og gerodontologi 50 Protetikk 50 Gerodontologi 52 Prosjektoppgaven 55 Akademisk skrivekurs (scientific writing) m/ bibliotekkurs 56 Røntgenologi 57 Samfunnsodontologi med praksisstudiet 58 Samfunnsodontologi 58 Samfunn, levekår og livsstil 60 Praksisstudiet 61 3

4 BACHELORPROGRAMMET I TANNPLEIE - STUDIEPLAN Den reviderte studieplanen for bachelorprogrammet i tannpleie fra 2008 legger vekt på å oppfylle de krav til studieplaner som er beskrevet i Forskrift om standarder og kriterier for akkreditering av studier og kriterier for akkreditering av institusjoner i norsk høyere utdanning av 25. januar 2006, mal for studieplaner ved Universitetet i Bergen (UiB) og Profile and Competences for the European Dentist (ADEE september 2004). En har også imøtesett programsensors rapporter (Rapport I ( ) om Bachelorprogrammet i tannpleie generelt og Rapport II ( ) om Kjeve- og slimhinnelidelser - KOS-blokken) som har evaluert bachelorprogrammet i tannpleie ved Det medisinsk-odontologiske fakultet. MÅL OG INNHOLD Bachelorprogrammet i tannpleie er et profesjonsstudium som fører frem til universitetsgraden bachelor i tannpleie. Studiet er treårig (180 studiepoeng). Bachelorprogrammet skal kvalifisere tannpleiere for helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid, samt oppøve praktiske, kliniske ferdigheter med sykdomsforståelse i en sosial, psykologisk og pedagogisk kontekst. Studiet skal gi kandidatene grunnlag for livslang læring, spesialisering og forskerutdanning. Studiet skal sikre samfunnet kandidater som besitter de kunnskaper, holdninger og ferdigheter som trengs for forsvarlig utøvelse av tannpleieryrket, og kvalifisere tannpleiere til å kunne være førstelinjekontakt i tannhelsetjenesten. Det innebærer kompetanse til å kunne vurdere tannhelseproblemer med tanke på om de bør behandles av tannlege eller av tannpleier. Undervisningen skal i størst mulig grad være forskningsbasert, faglig oppdatert og tilpasset samfunnets og befolkningens behov for å forebygge orale sykdommer og tilstander. Det skal i studiet legges til rette for at tannpleierstudenten skal kunne utvikle kunnskaper, ferdigheter og holdninger som setter vedkommende i stand til å planlegge, gjennomføre og vurdere sitt arbeid i tråd med pasientens behov og samfunnets prioriteringer. Bachelorprogrammet i tannpleie skal kvalifisere tannpleierne for samarbeid med annet tannhelsepersonell og til å kunne ivareta et godt tverrfaglig samarbeid med andre aktuelle personellgrupper. OPPTAKSKRAV Generell studiekompetanse eller realkompetanse. LÆRINGSUTBYTTE Etter fullført bachelorgrad i tannpleie skal kandidaten ha ervervet bred odontologisk basiskompetanse. Denne basiskompetansen består i teoretiske kunnskaper i biomedisinske og parakliniske fag, en sosialt forankret sykdomsforståelse, teoretiske og kliniske kunnskaper i atferdsfaglige disipliner, samt praktisk-kliniske ferdigheter. 4

5 Spesielt innen tannhelsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid: Kandidaten skal ha innsikt i hvordan holdninger i samfunnet og hos den enkelte påvirker tannhelsen, samt kunne vurdere pedagogiske prinsipper og metoder for helsefremmende og forebyggende arbeid og folkehelsearbeid, slik at oral helse, funksjon og velvære kan bevares eller gjenopprettes. Kandidaten skal ha innsikt i ulike teorier for atferd Kandidaten skal kunne kommunisere og samarbeide med personellet i tannhelse-, helseog sosialsektoren, samt med administrative organer, befolkningen og dens valgte representanter om tannhelsespørsmål Kandidaten skal kjenne den epidemiologiske situasjonen for de viktigste orale sykdommer eller tilstander og årsaker til disse Kandidaten skal kunne planlegge, gjennomføre og evaluere undervisning for helsepersonell, pedagogisk personell og pasientgrupper, slik at tannhelsen kan integreres i det generelle helsearbeidet Kandidaten skal kunne arbeide selvstendig og kunne fungere konstruktivt i teamarbeid innen tannhelsetjenesten og med andre relevante samarbeidspartnere Kandidaten skal kjenne gjeldende lovgivning, sosiale og etiske normer Kandidaten skal ha en god akademisk basis for videre studier innen universitetssystemet Spesielt innen klinisk arbeid: Kandidaten skal kunne gjennomføre profylaktiske aktiviteter av instrumentell art rettet mot behandling av sykdommer i tenner og periodontium og kunne anvende vitenskapelig aksepterte profylaktiske og terapeutiske midler og materialer Kandidaten skal kunne diagnostisere karies, gingivitt, marginal og apikal periodontitt og avvik fra nøytralokklusjon og for øvrig beskrive funn som er atypiske i forhold til normalanatomi, samt kunne gjennomføre terapeutiske tiltak av interseptiv karakter Kandidaten skal ha kunnskaper om medisinske tilstander som kan påvirke den orale helsen og eventuelt medfører risiko for komplikasjoner i forbindelse med behandling Kandidaten skal kunne planlegge, gjennomføre og evaluere individrettet forebyggende tiltak ut fra pasientens behov, tannhelse og livssituasjon Kandidaten skal kunne tilgodese krav om smertefrihet, f.eks. ved å kunne anvende overflate og infiltrasjonsanestesi Kandidaten skal kunne yte akutt hjelp og henvise til annen relevant instans der det er nødvendig Kandidaten skal kunne se til at pasienter med krav på refusjon/stønad fra offentlig eller privat instans blir gjort oppmerksom på sine rettigheter og får nødvendig råd og hjelp til dokumentasjon som kreves i den anledning Kandidaten skal kjenne egen kompetanse, tannpleierfagets kompetansenivå og ha en etisk og kritisk/analytisk holdning til egen yrkesutøvelse Spesielt innen administrativt arbeid: Kandidaten skal ha kunnskap om Den offentlige tannhelsetjenestens mål, organisasjon og funksjon, samt kjenne til administrasjon og drift av privat praksis Kandidaten skal kunne skrive en journal iht. forskrifter og offentlige bestemmelser Kandidaten skal kunne administrere klinisk pasientbehandling og oppsøkende virksomhet 5

6 INNFØRINGSEMNER For bachelorprogrammet i tannpleie kreves Eamen philosophicum (e.phil.). Studenten vil få en innføring i allmenne ideer og grunnproblemer som har nedfelt seg i universitetstradisjonen. E.phil. presenterer problemstillingene fra en filosofisk synsvinkel, med fokus på etiske, vitenskapsfilosofiske, logiske og argumentasjonsteoretiske problemstillinger. Kandidaten skal utvikle en vitenskapelig og kritisk tenkemåte i forhold til grunnleggende utfordringer i medisin og odontologi. FAGEMNER OG SPESIALISERING Studenter som blir tatt opp på bachelorprogrammet i tannpleie må følge en obligatorisk studieplan med de fag som til enhver tid er inkludert i denne. Prosjektoppgaven skrives over et selvvalgt tema i 3. studieår. REKKEFØLGE FOR EMNER I STUDIET Studieplanen for bachelorprogrammet i tannpleie er fast, slik at studentene på hvert årskull må følge samme studieopplegg og ta eksamen til fastsatte tider. 1. studieår I høstsemesteret får en undervisning i e.phil., et kurs i biblioteksøk og i grunnleggende medisinske og odontologiske emner som kjemi og biokjemi, tannanatomi og generell anatomi. Gjennom propedeutisk kurs i forebyggende tannhelsearbeid lærer en det håndverksmessige i tannpleierfaget. Tidlig i semesteret får studenten en hospiteringsdag i Den offentlige tannhelsetjenesten, for å få et konkret innblikk i tannpleierfaget. På slutten av semesteret starter klinisk innføringskurs. Her lærer studenten om pasientrelaterte tilnærminger og problemstillinger. I vårsemesteret får studentene undervisning i fysiologi, ernæringslære, farmakologi, røntgenologi, mikrobiologi, materiallære, odontofobi og generell patologi (sykdomslære). Litt ut i semesteret starter pasientbehandlingen. I vårsemesteret har en ukentlige klinikkseminar og litteraturseminar, der faglige og forskningsmessige aspekter diskuteres. 2. studieår I høstsemesteret undervises det i farmakologi, KOS-blokken (kjeve- og slimhinnelidelser), kariologi/endodont, periodonti, pedodonti, pedagogikk/psykologi og kjeveortopedi; pedodontifaget innleder med propedeutisk kurs. Studenten lærer å sette infiltrasjonsanestesi. Midtveis i semesteret skal studenten hospitere i tre dager i Den offentlige tannhelsetjenesten. I de kliniske øktene får studenten opplæring og erfaring i voksentannpleie, barnetannpleie, røntgenopptak og med kjeveortopedipasienter. I vårsemesteret undervises det i tillegg i samfunnsodontologi, allmennodontologi (felles undervisning med tannlegestudenter) og protetikk. Protetikkfaget innleder med propedeutisk kurs. Ukentlige klinikkseminar og litteraturseminar fortsetter; noe av tiden benyttes til å forberede til og gjennomføre utadrettet virksomhet (mot institusjoner, barnehager, risikogrupper etc.). I de kliniske øktene fortsetter studentene sin opplæring i voksentannpleie og i barnetannpleie. Nytt fag er allmennklinikk (felles pasient med tannlegestudent). 6

7 3. studieår I høstsemesteret fortsetter undervisningen i samfunnsodontologi. Det gis en innføring i arbeidet med prosjektoppgaven (felles undervisning med tannlegestudenter), og et gjenoppfriskende kurs i biblioteksøk. I de kliniske øktene fortsetter studentene med trening i manuelle og pedagogiske ferdigheter i voksentannpleie, gerodontologi og i pedodonti (felles pasient med tannlegestudent). Semesteret starter med en ukes praksis i syke- og aldershjem. I vårsemesteret foreleses gerodontologi, studentene arbeider med prosjektoppgaven, med eldre pasienter og ved seksjon for forebyggende helse. Tidlig i vårsemesteret er studentene i praksis i Den offentlige tannhelsetjenesten i 4 uker (praksisstudiet). En skriftlig rapport skal deretter presenteres. STUDIEPOENG Bachelorstudiet utgjør totalt 180 studiepoeng, fordelt med 30 studiepoeng per semester ved normal studieprogresjon. For en detaljert oversikt over fordelingen av studiepoeng, se oversikten over vurderingsformer og studiepoeng. Fordelingen av studiepoeng er for øvrig i tråd med Grads- og studiereglement for Universitetet i Bergen. 7

8 HØSTSEMESTER 1. STUDIEÅR VÅRSEMESTER 1. STUDIEÅR I n t r o u k e Eamen philosophicum Fysiologi og ernæringslære 20 (FS) Kjemi og biokjemi 25 (FS) Generell anatomi 12 (FS) Farmakologi 9 (FS) Tannanatomi 9 (FS) Generell anatomi 7 (FS) Mikrobiologi 8 (FS) + lab.kurs (20t) Generell patologi 11 (FS) Forebyggende tannhelsearbeid; propedeutisk kurs Materiallære 7 (F) * Materiallære 9 (F) (* Kurs i odontofobi, del I) Forebyggende tannhelsearbeid; klinisk innføringskurs del I Røntgenologi 15 (F) + seminar (1 økt annenhver uke) Forebyggende tannhelsearbeid; klinisk innføringskurs del II Forebyggende tannhelsearbeid; voksentannpleie Klinikkseminar og litteraturseminar HØSTSEMESTER 2. STUDIEÅR VÅRSEMESTER 2. STUDIEÅR Farmakologi 5 (FS) Pedagogikk og psykologi 8 (FS) Samfunnsodontologi 14 (FS) Kjeve- og slimhinnelidelser Anestesi 8 (FS) + 6t Kjeveortopedi 6 (F) Pedagogikk og psykologi 17 (FS) 11 (FS) Endodonti 8 (F) P forts. Kjeveortopedi 9 (F) Kariologi 12 (F) r forts. Kariologi 12 (F) Periodonti 8 (FS) Periodonti 8 (FS) a forts. Pedodonti 17 (F) k Pedodonti 11 (F) forts. Protetikk 11 (FS) + propedeutisk kurs (39t) s Klinikkseminar og litteraturseminar i forts. Klinikkseminar og litteraturseminar Røntgen (5 økter per student) s Kjeveortopedi 6 (1) Kjeveortopedi 9 (1) Oral kirurgi (7 økter per student) forts. Pedodonti 20 (1) Pedodonti 17 (1) forts. Forebyggende tannhelsearbeid; voksentannpleie Forebyggende tannhelsearbeid; voksentannpleie Allmenn HØSTSEMESTER 3. STUDIEÅR VÅRSEMESTER 3. STUDIEÅR S y k e h j e m Ped./psy. 3 Prosjektoppgave - skisse Prosjekt- oppgaven Samfunnsodontologi 14 (FS) Samfunns- odontologi Allmennodontologi 14 (FS) Gerod. forts. 8 (FS) Klinikkseminar og litteraturseminar Gerodontologi 6 (FS) * (* Kurs i odontofobi, del II) Pasientmottak (4 økter per student) Allmenn- Praksisstudium odontologi 17 (FS) Pedodonti 15 (2) Kasuspres. forts. Protetikk og gerodontologi 9 (1 økt annenhver uke) Protetikk og gerodontologi 18 (1) Allmennodontologi 17 (1) Allmenn- odontologi 17 (1) Forebyggende tannhelsearbeid; voksentannpleie Forebyggende tannhelsearbeid; voksentannpleie

9 Emne/kurs: F FS Kurs Klinikk Merknader Eamen philosophicum Foreleses av annet fakultet Kjemi og biokjemi Tannanatomi Generell anatomi Materiallære Fysiologi og ernæringslære Mikrobiologi Generell patologi Farmakologi Pedagogikk og psykologi Røntgenologi Medisinsk startpakke Kjeve- og slimhinnelidelser Kurs i infiltrasjonsanestesi 6 timers kurs Kurs i odontofobi Del I og II Kjeveortopedi Kariologi/endodonti Tannbleking Pedodonti Periodonti Protetikk Klinisk undervisning i samarbeid med gerodontologi Gerodontologi I tillegg: 1 ukes hospitering i sykehjem Allmennodontologi Samfunnsodontologi Utvalgte forelesninger

10 Emne/kurs: F FS Kurs Klinikk Merknader Prosjektoppgave Forebyggende tannhelsearbeid: Propedeutisk kurs 2-3 økter per semester f.o.m. 2. semester Propedeutisk kurs protetikk Propedeutisk kurs pedo Klinisk innføringskurs Ekstern hospitering DOT Ekstern klinikk praksisstudiet Pasientbehandling kj.ort. Pasientbehandling kirurgi Pasientbehandling - røntgen Pasientbehandling tannpleierklinikken Pasientbehandling - allmennklinikken Klinikkseminar Litteraturseminar Kasuspresentasjon Forklaring til tabellen: F = forelesninger à 45 minutter FS = forelesningsseminar à 240 minutter (obligatorisk undervisning) Kurs = antall kurstimer i laboratorium etc. (obligatorisk undervisning) Klinikk = antall klinikkøkter (obligatorisk praksis) 10

11 VURDERINGSFORMER OG STUDIEPOENG I BACHELORPROGRAMMET I TANNPLEIE Fag/kurs: Prøve - bestått/ ikke bestått Eksamen - bokstavkarakter A/E Merknad til vurderingsform Studiepoeng 1. semester: Eamen philosophicum 4 T 10 Tannanatomi (TPBAANA) 2 T Propedeutisk kurs (TPBAFOR-PROP) 2 T Godkjent kurs 10 Klinisk innføringskurs del I (TPBAFOR-I/II) 2 T Godkjent kurs Kjemi og biokjemi (TPBAKBK) 4 T 10 = semester: Odontofobi (TPBAFOB) Godkjent kurs Klinisk innføringskurs del II (TPBAFORI/II) 2 T Godkjent kurs 5 Mikrobiologi og hygiene (TPBAMIKR) 4 T 5 Generell anatomi (TPBAANA) 4 T 10 Materiallære (TPBAMAT) 2 T Fysiologi og ernæringslære (TPBAFYS) 4 T 5 Generell patologi (TPBAPAT) 4 T 5 = semester: Farmakologi (TPBAFAR) 4 T 5 Kjeve- og slimhinnelidelser (TPBAKOS) 4 T 10 Kurs i infiltrasjonsanestesi (TPBAINFIL) 2 T 5 Røntgenologi (TPBARØN) 4 T 10 = semester: Protetikk og gerodontologi prop. kurs protetikk (TPBAPRO/GER) Godkjent Kjeveortopedi (TPBAKJE) 2 T 5 Kariologi og endodonti (TPBAKAR/END) 4 T 15 Periodonti (TPBAPER) 4 T 10 = semester: Pedagogikk og psykologi (TPBAPED/PSY) 4 T 15 Pedodonti klinikk (TPBAPED) Bestått/ikke bestått Pedodonti (TPBAPED) 4 T 15 Prosjektoppgave skisse (TPBAPROSJ) Godkjent = semester: Prosjektoppgave innlevering (TPBAPROSJ) Bestått/ikke bestått 10 Samfunnsodontologi (TPBASAM) 4 T 5 Protetikk og gerodontologi klinikk gerod. (TPBAPRO/GER) Godkjent Protetikk og gerodontologi (TPBAPRO/GER) 4 T 5 Praksis i privat praksis rapport (TPBASAM) Godkjent Odontofobi (TPBAFOB) Godkjent kurs Forebyggende tannhelsearbeid (TPBAFOR- K3) Bestått/ikke bestått Allmennodontologi (TPBAALM) 4 T 10 = 30 11

12 VURDERINGSFORMER - karakterskala Etter vedtak i fakultetstyret ved tidligere Odontologisk fakultet 31/1 06 (Sak 05/06) er det innført ECTS (European Credit Transfer System) med bokstavkarakterer A-F (hvor F er stryk) på teoretiske eksamener. Det er innført gradert ECTS-karakterskala på bachelorprogrammet i tannpleie Vurderingsformen Bestått/ikke bestått skal fremdeles nyttes ved vurdering av klinisk tjeneste og studieplanfestede prøver Prosjektoppgaven vurderes til Bestått/ikke bestått Se forøvrig: Handbok for kvalitetssikring av universitetsstudia, Universitetet i Bergen Kvalitetssikring av studentenes kunnskaper, ferdigheter, holdninger, faglig forståelse og evne til å skape kontakt med pasientene vurderes kontinuerlig i løpet av studiet. Skriftlige eksamener, obligatoriske innleveringer av oppgaver, studieplanfestede prøver og interne prøver brukes som vurderingsformer for å kvalitetssikre studentenes kompetanse. Hver student har en kontaktlærer som spesielt skal følge opp vedkommende student. Interne prøver kan arrangeres av fagseksjonen (Seksjon for forebyggende tannhelse) på kort varsel, men har ingen studieprogresjonsmessige konsekvenser for studenten. Etter interne prøver kan studenten be om oppfølging eller en gjennomgang av prøven med kontaktlæreren. Studieplanfestede prøver arrangeres i samarbeid med instituttadministrasjonen og har studieprogresjonsmessige konsekvenser ved ikke bestått, jfr. Utfyllende regler til reglement for gradsstudiet ved Universitet i Bergen Det odontologiske fakultet. Et studentkort som viser studenten sin pasientrelaterte behandling, følger studenten i de forskjellige kliniske seksjonene. Studentkortet nyttes til å evaluere studentens studieprogresjon i forhold til kvalitative og kvantitative læringskrav. Det medisinsk-odontologiske fakultet bruker eksterne sensorer på bachelorprogrammet i tannpleie ved avsluttende skriftlige eksamener. Bruk av eksterne sensorer bidrar til å sikre kvaliteten på studiet og rettstryggheten for studentene. En eksamenskommisjon består av en intern og en ekstern sensor. Eksterne sensorer oppnevnes for 5 år av gangen. Ved studieplanfestede prøver benyttes intern sensor. Klageordning og mulighet til å ta ny eksamen og ny prøve ved ikke bestått beskrives nærmere i Grads- og studiereglement for Universitetet i Bergen og Utfyllende regler til reglement for gradsstudiet ved Universitet i Bergen Det odontologiske fakultet. UNDERVISNINGSMETODER Undervisningsformene i de ulike fag varierer. Vanlige undervisningsformer er forelesninger, seminarform med god mulighet for diskusjon (FS) og problembaserte læringsoppgaver (PBL). Det blir lagt stor vekt på muntlige presentasjoner (og skriftlige), herunder også IKT med spesialprogrammer. I enkelte fag er gruppearbeid aktuelt. Hovedtyngden av undervisningen er propedeutisk/praktisk klinisk arbeid. Et hovedmål er å integrere holdninger og teoretiske kunnskaper med den manuelle ferdighetstreningen. 12

13 Undervisningsformene i klinikken omfatter individuell veiledning og veiledning i grupper, samt klinisk orienterte seminarer. Individuell veiledning er nødvendig for å oppfylle propedeutiske/kliniske læringskrav. EVALUERING Studentene deltar aktivt ved emneevalueringer. Institutt for klinisk odontologi sender ut elektroniske spørreskjema til studentene hvert semester. Skjemaene inneholder relevante spørsmål om hvordan de oppfatter rammebetingelsene for studiet, teoretisk undervisning og klinisk undervisning/tjeneste. Hvert emne evalueres hvert 2. år. Resultatene fra studentevalueringene presenteres for programutvalget for odontologiske fag og formidles til seksjonene. Fagansvarlige/faglærere har ansvar for å følge opp relevante rapporter. Det skrives en samlet vurdering, hvert semester, på bakgrunn av seksjonenes rapporter. Enkelte seksjoner evaluerer i tillegg egen undervisning med bruk av egne spørreskjema. Det medisinsk-odontologiske fakultet har innført ordning med ekstern programsensor på sine grunnstudier (fakultetstyresak 26/05) Det inngås 4-års avtaler med programsensor. Programsensor skal: vurdere standarden på studiet som helhet, sammenliknet med tilsvarende studier ved andre europeiske universitet, og videre om eksamens- og vurderingssystemet som blir brukt er rimelige og blir praktisert rettferdig overfor studentene kommentere og gi råd om innhold, kombinasjoner, struktur og vurderingsformer i programmet kommentere forslag til avsluttende eksamensoppgaver evt. delta i vurderingen av et utvalg av studentenes eksamensprestasjoner møte i fagmiljøet minst en gang årlig for å drøfte løpende saker og mer overordnede spørsmål som gjelder vurdering av studentprestasjoner delta i den mer omfattende programevalueringen som skal finne sted hvert 4. år. Programsensor skal fokusere på ulike aspekter og problemstillinger ved fakultetets grunnstudier, i samråd med fakultetet. Programsensor leverer en årlig rapport. ADMINISTRASJON Studieutvalg og programutvalg for odontologiske fag Fakultetstyret er Det medisinsk-odontologiske fakultets øverste organ. Studieutvalget er opprettet av fakultetstyret som et rådgivende organ med gitte fullmakter. Studieutvalget skal i henhold til sitt mandat arbeide for å fremme god undervisning innen alle studieprogram og -emner ved Det medisinsk-odontologiske fakultet. Programutvalg for odontologiske fag er opprettet pr med mandat for å drive studieprogrammene i odontologiske fag. Det innebærer blant annet ansvar for: Fungere som opptakskomité for studieprogrammene bachelor i tannpleie, integrert master i odontologi og spesialistutdanningen (fakultetet har det formelle opptaksansvaret) 13

14 Kunne bestemme innpassing av studenter/emnefritak og behandle søknader vedr. studieprogresjon (nedflyttinger o.a.) Forslag til overgangsordninger for studenter som ønsker å skifte lærested/program Faglig helhet og samordning innad i programmene. Herunder planlegging av timeplaner/ koordinering av arbeidsbyrdene i parallelle emner gjennom semesteret for studentene Mottak av og informasjon til nye studenter Legge til rette for internasjonalisering/utvekslingsmuligheter for studentene Programutvalget ledes av visestyrer for undervisning og er bredt representativt sammensatt. Studieadministrasjon Ansvaret for gjennomføringen av studieplanen ligger hos instituttets og fakultets studieadministrasjon, samt programutvalget for odontologiske fag og studieutvalget ved fakultetet. Studieadministrasjonen ved instituttet er hovedansvarlig for skjemalegging av undervisningen, og legger opp semesterplaner med faste undervisningstider for hele semesteret. Skjemalegging blir administrert gjennom timeplanleggingsverktøyet ved UiB (Syllabus +), og er tilgjengelig på Mi side og på kulltimeplanen. Generell informasjon om emner og undervisning i studiet legges ut i Studentportalen for UiB. KRAV TIL PROGRESJON I STUDIET OG FRAVÆR De fleste emnene i studiet har obligatorisk fremmøte til undervisning og klinisk tjeneste. Studenten må ha fulgt undervisningen og studieplanfestede prøver må være bestått før studentene kan fortsette med klinikktjeneste eller gå opp til endelig eksamen i gjeldende emne. Klinisk tjeneste vurderes ved hver semesterslutt f.o.m. 3. semester, på bakgrunn av kvalitative og kvantitative kriterier. Klinisk tjeneste må være godkjent i sin helhet for at studenten skal få flytte opp til neste studieår. Obligatorisk fremmøte oppfattes som 90 % tilstedeværelse. Forelesninger er ikke obligatorisk, men pasientbehandling krever oppdaterte og faglig à jour studenter. Forelesningsseminar (FS) er obligatoriske. For nærmere informasjon om de formelle krav til studieprogresjon, se Utfyllende regler til reglement for gradsstudiet ved Universitet i Bergen Det odontologiske fakultet. Søknad om kortere studiepermisjoner (1 dag 3 uker) vurderes av Seksjon for forebyggende tannhelse jfr. Retningslinjer for kortere studiepermisjoner. En får ingen reduksjon i kravet til faglig progresjon selv om en har fått innvilget permisjon(er). STUDIESTED FOR DE FORSKJELLIGE EMNENE Det medisinsk-odontologiske fakultet har et administrativ og faglig ansvar for undervisning i alle fag. Undervisningen skjer med egne lærerkrefter i alle fag så nær som i pedagogikk/ 14

15 psykologifaget, kjemi/biokjemi og i fysiologi og i ernæringslære. Mesteparten av undervisningen (og klinisk tjeneste) skjer ved Seksjon for forebyggende tannhelse, Overlege Danielsens Hus, Årstadveien 21, 5009 Bergen. Enkelte forelesninger og en del klinikktjeneste (pedodonti, allmennodontologi, protetikk, kjeveortopedi, kirurgi) skjer på Odontologen, Årstadveien 17, 5009 Bergen. Undervisningen i e.phil. skjer i undervisningslokaler lokalisert i Bygg for biologiske basalfag (BB-bygget), Jonas Lies vei 91, 5009 Bergen. Undervisning og klinikk i gerodontologi skjer i Kalfaret tannklinikk, Kalfarveien 20, 5018 Bergen. Deler av mikrobiologi- og patologiundervisningen skjer på Armauer Hansens Hus, Haukelandsveien 28, 5009 Bergen. UNDERVISNINGSSPRÅK Undervisningsspråket er i hovedsak norsk. Faglitteratur på andre språk, spesielt andre nordiske språk (svensk, dansk) vil også bli benyttet. STUDIEDAGEN - SKJEMALEGGING Studiedagens struktur er lagt opp med en klinisk økt formiddager (08:00-11:00) og en klinisk økt ettermiddager (13:00-16:00). I tiden mellom klinikkøktene ( mellomøkten ) 11:00-13:00 legges det opp til teoretisk undervisning. Imidlertid vil det for de første semestre i tannpleierstudiet også legges teoretisk undervisning i tiden innenfor klinikkøktene. Teoretisk undervisning vil bli gitt som forelesninger (F) à 45 minutters varighet eller som forelesningsseminar (FS) à 2 45 minutters varighet. En vil tilstrebe at studentene får en undervisningsfri dag per uke. Dette vil likevel ikke være mulig i alle uker fordi en del undervisning er fellesundervisning med andre studentgrupper, eller når tidsplanen tilsier at en må benytte studiedagen. DELSTUDIUM I UTLANDET Gjennom opphold ved utenlandske universitet kan studentene møte et fagmiljø som utfyller og styrker utdanningen fra Norge. Det er gode finansieringsordninger for et utenlandsopphold. Muligheten til utveksling i bachelorprogrammet i tannpleie er normalt lagt til 5. semester, da studentene kan arbeide relativt selvstendig. Oppholdet vil ha en varighet på 2-3 mnd. En søker internt til universitet som Universitetet i Bergen har avtaler med. Ved stor interesse er det faglig styrke som avgjør kandidaturet. Utvekslingsoppholdet forhåndsgodkjennes etter anbefalinger fra seksjonene, og inngår som en del av studiet. Institutt for klinisk odontologi ved Det medisinsk-odontologiske fakultet har per juni 2008 utvekslingsavtaler for tannpleierstudenter ved følgende læresteder: 15

16 Åbo yrkeshøgskola Århus Universitet University of Minnesota Studiekonsulent ved instituttet kan gi mer informasjon om utvekslingsavtalene. Fristen for å søke utveksling påfølgende semester er 15. februar (1. februar for Minnesota). STUDIETUR Det kan legges til rette for at studentene kan få innvilget studietur av inntil en ukes varighet i løpet av studietiden. For å ivareta kontinuitet i klinikkarbeidet på slutten av studiet skal en eventuell studietur gjennomføres før 6. semester og fortrinnsvis i uker der undervisningen likevel er delvis innstilt. Studentene må presentere et gjennomarbeidet faglig argumentert program for studieturen. Dette må presenteres for programutvalget for godkjenning. Studentene skriver en rapport om det faglige utbytte av turen. Rapporten presenteres for programutvalget og for medstudentene kort tid etter hjemkomst. OPPNÅDD KOMPETANSE FOR VIDERE STUDIER Etter endt grunnutdanning (bachelor i tannpleie) kan en søke om opptak til forskjellige masterprogram ved universitet og høyskoler, også ved utenlandske institusjoner. Ved UiB gis ikke masterstudium i tannpleie, kandidater med bachelor i tannpleie har likevel flere muligheter til å gå videre på en mastergrad ved UiB. Masterprogrammene i helsefag har søknadsfrist 15. april (Institutt for samfunnsmedisin). Andre masterprogram ved UiB har søknadsfrist 1. juni. Ev. søknad sendes gjennom søknadsweb (du logger deg på studentweb og søker derfra). Vitnemål/dokumentasjon ettersendes senere. Master i helsefag, Institutt for samfunnsmedisin, UiB: studieretning helsefremmende arbeid/helsepsykologi Master i helsefag, Institutt for samfunnsmedisin, UiB: studieretning genetisk veiledning Master i humanbiologi, Institutt for biomedisin, UiB (i tillegg til bachelor i tannpleie trengs det 20 studiepoeng i kjemi/biokjemi, samt 15 studiepoeng i humanbiologi) Master i human ernæring, Institutt for indremedisin, UiB (i tillegg til bachelor i tannpleie trengs det 30 studiepoeng i kjemi og biokjemi) Master i internasjonal helse, Senter for internasjonal helse, UiB Master in Dental Hygiene, University of Minnesota, USA Det er p.t. ikke mulighet for klinisk spesialisering innen tannpleie i det norske universitetssystemet. 16

17 YRKESMULIGHETER Tannpleieryrket er rikt på utfordringer. De fleste tannpleiere arbeider i offentlig sektor (60 %) eller i privat tannhelsenæring. Tannpleieren har autorisasjon til å drive en selvstendig praksis, men kan også arbeide i et tannhelseteam. Se også Norsk Tannpleierforening sin hjemmeside. St.meld. nr. 35 (2007) skisserer store oppgaver og karrieremuligheter for tannpleiere; det vil bli utfordringer i førstelinjetjenesten og det faglige interesseområdet som skisseres for fremtidens tannpleiere utvides til også å innbefatte folkehelsearbeid (overvåke generell helse, røykevaner, spiseforstyrrelser, overvekt, diabeteskontroll, psykiatri, etc.). Tannpleiere kan også arbeide i undervisning, forskning eller administrasjon. AUTORISASJON En kandidat med fullført profesjonsstudium i tannpleie (bachelorprogrammet i tannpleie) må søke om autorisasjon for å kunne praktisere som tannpleier innefor EU/EØS-området. Autorisasjon gis av Statens Autorisasjonskontor for helsepersonell (SAFH), Postboks 8053 Dep., 0031 Oslo. Det medisinsk-odontologiske fakultet samarbeider med SAHF om å fremskaffe dokumentasjonen som ligger til grunn for autorisasjon. 17

18 ALFABETISK OVERSIKT OVER DE FORSKJELLIGE FAGLIGE EMNER Fag Emnekode Allmennodontologi Anatomi: Tannanatomi og generell anatomi Eamen philosophicum Farmakologi Forebyggende tannhelsearbeid Fysiologi og ernæringslære Generell patologi Kariologi og endodonti Kjemi og biokjemi Kjeve- og slimhinnelidelser Infiltrasjonsanestesi Kjeveortopedi Materiallære Mikrobiologi og hygiene Odontofobi Pedagogikk og psykologi Pedodonti Periodonti Protetikk og gerodontologi Prosjektoppgaven Røntgenologi Samfunnsodontologi m/praksisstudiet TPBAALM TPBAANA EXPHIL/MOSEM EXPHIL/MOEKS TPBAFAR TPBAFOR-PROP TPBAFOR-I/II TPBAFOR-K1 TPBAFOR-K2 TPBAFOR-K3 TPBAFYS TPBAPAT TPBAKAR/END TPBAKBK TPBAKOS TPBAINFIL TPBAKJE TPBAMAT TPBAMIKR TPBAFOB TPBAPED/PSY TPBAPED TPBAPER TPBAPRO/GER TPBAPROSJ TPBARØN TPBASAM 18

19 ALLMENNODONTOLOGI (TPBAALM) Faglig innhold Gjennom den teoretiske og kliniske undervisningen, samt den kliniske tjenesten i undervisningsblokken Allmennodontologi skal studentene erverve kjennskap til de fleste aspekter knyttet til de former for helhetlig behandling av voksne pasienter som er vanlige hos allmennpraktiserende tannleger innen EU. Inkludert i behandlingsbegrepet er pasientevaluering, kartlegging av status presens, diagnostikk, behandlingsplanlegging, profylakse, vedlikeholdsbehandling og oppfølging. Blokken Allmennodontologi integrerer undervisningen i de ulike kliniske disiplinene med tanke på å trene kandidatene til en helhetlig pasienttilnærming. De mest sentrale fagene i undervisningsblokken er kariologi, endodonti, periodonti, protetikk og gerodontologi, men den innbefatter også elementer fra oral kirurgi/oral medisin, biomaterialer, kjeveortopedi, oral røntgendiagnostikk, odontofobi og samfunnsodontologi. Behovet for inngående kjennskap til disse fagene er motivert ut i fra at tannpleiere skal kunne gi bred og oversiktelig informasjon til ulike kategorier av voksne pasienter, både som enkeltindivider og/eller som grupper. I tillegg må de ulike gruppene i tannhelseteamet ha inngående kjennskap til hverandres virkefelt. Læringsutbytte Bachelorkandidatene skal oppnå og mestre teoretiske kunnskaper og manuelle ferdigheter slik at de selv kan foreta en helhetlig pasientevaluering, diagnostisere og kartlegge status presens, planlegge, gjennomføre og utføre visse former for behandling av på voksne pasienter. For spesifikasjon av hvilke behandlingsmoduli som er aktuelle, vises det til målbeskrivelse for de enkelte kliniske fag. Undervisning og kvalitetssikring Undervisningsformer og akademisk veiledning: Klinikk: Samarbeid med tannlegestudent ved Seksjon for allmennodontologi under veiledning av kliniske lærere. Teori: Forelesninger i allmennodontologi, seminardeltakelse og kasuspresentasjon i allmennodontologi i samarbeid med tannlegestudentene. Arbeidskrav: Alle tannpleierstudenter skal gjennomføre behandling av to pasienter i samarbeid med tannlegestudent. Alle kliniske økter er obligatoriske og tilstedeværelse registreres av klinikkpersonalet. Kvalitetssikring av undervisningen: Det gjennomføres regelmessige spørreundersøkelser ( REFLEKS ) med sikte på å bedre undervisningsopplegget og tilrettelegge spesielt med hensyn til bachelorstudentene. Vurderingsformer: Klinisk tjeneste vurderes av lærerkollegiet til bestått eller ikke bestått. Kurset avsluttes med en fire timers skriftlig eksamen. 19

20 ANATOMI: TANNANATOMI OG GENERELL ANATOMI (TPBAANA) Faglig innhold Anatomi omfatter pensum og undervisning i følgende tematiske områder: Generell anatomi og cellebiologi: Ulike celle- og vevstyper; Hud og forskjellige lag i hud; Blod og blodets bestanddeler; Sirkulasjonssystemet; Lymfesystemet; Respirasjonssystemet; Fordøyelsessystemet; Urinsystemet; Det endocrine system; Nervesystemet; Skjelett, ledd og muskler Hodets og halsens anatomi: Kraniets oppbygning og vekst; Muskler; Tunge, gane og svelg; Bihuler; Kjeveledd; Blodkar-, lymfekar- og nerveforsyning Oral biologi og fosterlære: Tannvevene; Tannens festeapparat; Tannutvikling; Spyttkjertler; Munnhulens slimhinner; De vanligste medfødte misdannelser i ansiktet og munnhule Tannanatomi: Melketenner og det permanente tannsett; Nomenklatur; Tannframbudd og tannveksling Læringsutbytte De overordnede målsettingene med undervisningen i anatomi er at kandidatene skal tilegne seg kunnskap om normal anatomisk oppbygning av kroppen og dens forskjellige celle- og vevtyper og organsystemer. Spesiell vekt er lagt på tannanatomi, hodets og halsets anatomi og oral biologi. Kunnskaper studenten skal kunne redegjøre for normal oppbygning av kroppen generelt på celle-, vevog organnivå studenten skal kunne redegjøre for normal anatomi av hodet og halsen, og tilgrensende regioner relativt detaljert studenten skal kunne redegjøre for detaljert nerveforsyning til tenner for å ha teoretisk kunnskap som gir grunnlag for å kunne gi infiltrasjonsanestesi til tenner og tannens støttevev studentene skal kunne redegjøre for normal oppbygning av orale vev og tannvev studentene skal kunne redegjøre for normal form til alle forskjellige humane tenner studentene skal kunne redegjøre for normal utvikling av tenner, erupsjon av tenner, tannveksling og de vanligste medfødte misdannelser i ansiktet Ferdigheter studentene skal kunne gjenkjenne humane melke- og permanente tenner og navngi dem studentene skal ha ferdigheter til å kunne kommunisere innenfor og utenfor helseteamet angående anatomi etter å ha lært anatomiske betegnelser og begrep Undervisning og kvalitetssikring Undervisningen foregår ved forelesninger, praktisk kurs og seminarer. Det nyttes også kollokvier ledet av 3. års tannlegestudenter. Etter tannanatomikurset arrangeres det en 20