MASTER I ODONTOLOGI Vedtatt i styret for Det odontologiske fakultet 28. november 2006

Transkript

1 Det medisinsk-odontologiske fakultet Universitetet i Bergen MASTER I ODONTOLOGI Vedtatt i styret for Det odontologiske fakultet 28. november 2006 MASTER I ODONTOLOGI - STUDIEPLAN... 3 Mål og innhold... 3 Opptakskrav... 3 Læringsutbytte... 4 Innføringsemner... 5 Fagemne og spesialisering... 5 Rekkefølge for emner i studiet... 6 Arbeidsbelastning i form av studiepoeng... 7 Vurderingsformer... 7 Karakterskala... 8 Undervisningsmetoder... 8 Evaluering... 8 Krav til progresjon i studiet... 9 Studiested... 9 Undervisningsspråk... 9 Studentutveksling Yrkesmuligheter Autorisasjon Oppnådd kompetanse for videre studier Ansvar for gjennomføring av studieplan Studietur EMNEBESKRIVELSER MASTER I ODONTOLOGI Første studieår Eksamen philosophicum Medisinsk nomenklatur Medisinsk statistikk Biologiske basalfag (Biobas) Tverrfaglig innføringskurs Oral biologi (del I) Klinikk og etikk Andre studieår Kroppens bygning og funksjon Fysiologi Anatomi Oral biologi Oral biologi (del 2) Assistansekurs for periodontalkirurgi (assistansekurset) Generell patologi og immunologi Propedeutikk/biomaterialer (blokkdel 1) Odontologiske biomaterialer Tredje studieår Integrert klinisk innføringskurs Propedeutikk/biomaterialer (blokkdel 2) Endodonti Oral farmakologi

2 Kariologi Oral Mikrobiologi Odontologiske røntgendiagnostikk Periodonti Protetikk Odontofobi Fjerde studieår Allmennodontologi Kjeveortopedi Kjeve- og slimhinnelidelser (KOS-blokken) Oral patologi (KOS-blokken) 54 Bittfysiologi (KOS-blokken). 55 Oral kirurgi og oral medisin Pedodonti Samfunnsodontologi Praksisstudiet (Samfunnsodontologi) Integrert masteroppgave Femte studieår «Allmennodontologi» «Kjeve- og slimhinnelidelser» «Oral kirurgi og oral medisin» Pedodonti Rettsodontologi Samfunnsodontologi Praksisstudiet (samfunnsodontologi) Integrert masteroppgave Vedlegg

3 MASTER I ODONTOLOGI - STUDIEPLAN Revidert studieplan Master i odontologi legger vekt på å oppfylle de krav til studieplaner som følger av Forskrift om standarder og kriterier for akkreditering av studier og kriterier for akkreditering av institusjoner i norsk høyere utdanning fastsatt av Nasjonalt organ for kvalitet 25. januar 2006, mal for studieplaner ved UiB, Profile and Competences for the European Dentist (ADEE november 2004) og programsensors rapport ( ) som evaluerte odontologiutdanningen ved Det odontologiske fakultet 1 generelt og fagblokken allmennodontologi spesielt. Mål og innhold Det integrerte mastergradsstudiet i odontologi er et profesjonsstudium som fører frem til universitetsgraden Master i odontologi. Studiet er femårig (300 studiepoeng). Studiet skal frembringe bredt kompetente allmennpraktiserende tannleger som skal kunne ta ansvar for oral helse i et helhetsperspektiv. Samtidig skal det gi kandidatene grunnlag for livslang læring, spesialisering og forskerutdanning. Studiet skal sikre samfunnet kandidater som besitter de kunnskaper, holdninger og ferdigheter som trengs for forsvarlig utøvelse av tannlegeyrket. Dette tilsier at undervisningen som gis i størst mulig grad er forskningsbasert, faglig oppdatert og tilpasset samfunnets og befolkningens behov for å forebygge og behandle orale sykdommer og tilstander. Studiet skal gi grunnlag for videre oppdatering, læring og utdanning i yrkesutøvelsen ved blant annet å få kunnskap om og forståelse for forskningsprosesser som er aktuelle for faget. Det integrerte mastergradsstudiet i odontologi ved Universitet i Bergen inneholder undervisningsprogram i biologiske basalfag (1. og 2. studieår), parakliniske fag (2.-5. studieår) og kliniske fag (3.-5. studieår). Det faglige innholdet og nivået er først og fremst rettet inn mot at kandidatene skal oppnå et kompetansenivå som danner et godt utgangspunkt for å starte en yrkeskarriere som allmennpraktiserende tannlege, forsker eller som spesialist i et klinisk fag. Opptakskrav Generell studiekompetanse eller realkompetanse. I tillegg stilles det krav om 2MX/2MY/3MZ + 2FY + 3KJ 1 F.o.m er Det odontologiske fakultet slått sammen med det Det medisinske fakultet til Det medisinsk-odontolgiske fakultet. Ved henvisninger i teksten til saker og beslutninger fattet før denne dato vil navnet Det odontologiske fakultet forekomme. 3

4 Læringsutbytte Etter fullført integrert mastergrad i odontologi skal kandidaten ha ervervet bred odontologisk basiskompetanse. Denne basiskompetansen består i teoretiske kunnskaper i biomedisinske, parakliniske, kliniske og atferdsfaglige disipliner samt praktisk-kliniske ferdigheter. Kunnskaper Teoriundervisningen skal bidra til å bygge opp en vitenskapelig tenkemåte og holdning. Etter å ha gjennomført odontologistudiet skal kandidaten i nærmere spesifisert utstrekning kjenne til, forstå og kunne anvende odontologirelevante kunnskaper innen biomedisinske, parakliniske, kliniske og atferdsfaglige disipliner. Ferdigheter En klinisk kompetanse som samsvarer med pasientenes og samfunnets behov for årsaksrettet odontologisk behandling i allmennpraksis forutsetter at kandidaten har grunnleggende teoretiske kunnskaper som basis for utvikling av kliniske ferdigheter. For utvikling av kliniske ferdigheter legges det opp til at kandidaten eksponeres for så mange ulike pasientkategorier som mulig i løpet av studiet. Holdninger Bred odontologisk basiskompetanse forutsetter at kandidaten utvikler adekvate etiske og profesjonelle holdninger i løpet av studiet. Etisk og profesjonell yrkesutøvelse som tannlege fordrer empati, bevissthet i relasjon til kvalitet og presisjon og erkjennelse av behovet for vedlikehold og oppdatering av kunnskaper og ferdigheter gjennom hele yrkeskarrieren. Etter endt utdanning skal kandidaten: (1) kunne kommunisere med pasienter på en slik måte at det kan oppta en adekvat sykehistorie (2) kunne utføre vanlige visuelle, tekniske og manuelle undersøkelser/observasjoner og på grunnlag av disse observasjoner og pasientens sykehistorie kunne skrive en journal i henhold til forskrifter og offentlige bestemmelser (3) kunne forstå, velge ut og tolke data fra de grunnleggende termini, begreper, prinsipper og metoder og dermed på grunnlag av den foreliggende journal kunne: - stille fullstendig og riktig diagnose med hensyn til alle de vanligst forekommende munnhulelidelser og orale manifestasjoner av generell-medisinske lidelser - sette opp en total (årsaksrettet) behandlingsplan og prioritere sin terapi slik at pasientens mest påtrengende behandlingsbehov og behandlingsønske tilfredsstilles først, og slik at behandlingen utføres med minst mulig utgifter og tidsspille for pasienten - kommunisere med pasienten på en forståelig måte og kunne fremlegge alternative behandlingsforslag slik at pasienten får tilstrekkelig kjennskap til rekkevidden av terapien i helsemessig og økonomisk sammenheng, og derfor være i stand til å foreta et informert valg - kjenne sin begrensning på de forskjellige fagområder og kunne rekvirere supplerende undersøkelser eller henvise til spesialist/spesialkompetent tannlege eller annet helsepersonell for videre undersøkelse eller behandling hvor det er nødvendig (4) kunne vurdere pasientens generelle helsetilstand i relasjon til egen planlagt behandling 4

5 (5) kunne kritisk bedømme, vurdere og anvende moderne profylaktiske og terapeutiske midler og materialer basert på vitenskapelige prinsipper (6) kunne gjennomføre profylaktiske og terapeutiske tiltak for den enkelte pasient som forekommer i allmennpraksis, inklusiv fullverdig behandling av kjente smittebærere. For spesifisering av klinisk kompetanse (holdninger, fagspesifikke kunnskaper og ferdigheter) henvises til omtalen av de enkelte fag. (7) kunne demonstrere effektive profylaksetiltak av f. eks. hygienisk og ernæringsmessig art og motivere på en slik måte at pasienten vil gjennomføre dem (8) kunne mestre ulike akuttsituasjoner som kan oppstå i forbindelse med tannbehandling (9) kunne journalføre, kvalitetssikre og evaluere virkningen av sin behandling og kritisk vurdere om det må foretas etterbehandling (10) kunne se til at pasienter med krav på refusjon/stønad fra offentlig eller privat instans blir gjort oppmerksom på sine rettigheter og får nødvendig råd og hjelp til dokumentasjon som kreves i den anledning (11) kunne administrere en odontologisk allmennpraksis (offentlig og privat) og tilrettelegge, lede og stimulere til et samarbeid med tannhelsepersonell og eventuelt annet personell på en slik måte at pasientens interesser, både odontologisk og økonomisk, men også personellets interesser og trivsel ivaretas i samsvar med gjeldende lovgivning. Tannhelseteamet Skal arbeidet på en tannklinikk skje på en rasjonell og faglig fornuftig måte, må klinikken ha personell med komplementær kompetanse. Tannlege, tannpleier og tannhelsesekretær blir mer og mer en standard personellgruppe på en klinikk og benevnes ofte tannhelseteam. Tannlegen vil gjerne være leder av teamet. Tannlegens tid bør i hovedsak være rettet mot pasientbehandling. Tannpleierens hovedarbeidsområde er helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid. Hoveddelen av arbeidstiden benyttes på klinikken, men utadrettet virksomhet er også en del av tannpleierens ansvar. Tannhelsesekretærens arbeidsoppgaver er mange og vekslende og er avgjørende for god pasientbehandling og effektiv drift av klinikken. Tannlegen skal kunne iverksette en gjennomtenkt arbeidsdeling som fører til en optimal utnyttelse av ressurser, best mulig resultat, gjensidig læring og dermed sannsynligvis økt arbeidsglede. Innføringsemner Innføringsemner i odontologistudiet består av undervisning og avsluttende eksamen i examen philosophicum og nomeklaturlære (latinske faguttrykk). Studenten skal gjennom ex.phil. få kunnskap i filosofihistorie, vitenskapsfilosofi og logikk og slik utvikle en vitenskapelig og kritisk tenkemåte i forhold til grunnleggende utfordringer i medisin og odontologi. I nomeklaturlære skal studenten tilegne seg kunnskap om latin som medisinsk fagspråk. Fagemne og spesialisering Studenter som bli tatt opp på det integrerte mastergradsstudiet i odontologi må følge en obligatorisk studieplan med de fag som til enhver tid er inkludert i denne. Unntaket er at studenten i stor grad selv kan velge tema for skriving av prosjektoppgaven i 4. studieår. 5

6 Rekkefølge for emner i studiet Studieplanen på den integrerte mastergraden i odontologi er fast, slik at studentene på hvert årskull må følge samme studieopplegg og ta eksamen til fastsatte tider. 1. studieår: Det første året er felles for studenter innen odontologi og medisin. Her får studenten undervisning i grunnleggende medisinske og odontologiske emner i kjemi, biokjemi, anatomi, fysiologi og cellebiologi (Biologiske basalfag). I tillegg kommer medisinsk nomenklatur (latinske faguttrykk), ex. phil., medisinsk statistikk og oral biologi del 1. Medisinsk statistikk inngår som en del av den integrerte masteroppgaven. Studentene blir også gjort kjent med de kliniske fagområdene og med studentklinikken ved UiB. 2. studieår: I dette året får studenten undervisning i anatomi, fysiologi og oral biologi del 2. I vårsemesteret begynner integrert undervisning i odontologiske biomaterialer og propedeutisk kurs-kariologi. Det blir også undervist i generell patologi og immunologi, mikrobiologi og oralbiologi del 2. Det er oppstart av undervisning i odontologisk røntgendiagnostikk og klinisk innføringskurs. 3. studieår: Undervisningen dette året omfatter mye trening i manuelle ferdigheter, der omfattende integrering av para- og kliniske fag står sentralt. Behandlingen av pasienter kommer i gang, og det blir fokusert på kliniske rutiner, hygiene, pasientkommunikasjon, undersøkelser, behandlingsplanlegging, lokal anestesi og journalforskrifter. Propedeutiske kurs fortsetter med protetikk og det startes fagspesifikk klinisk undervisning i periodonti, endodonti, protetikk og kariologi. Undervisningen fortsetter i fag som odontologisk røntgendiagnostikk, odontologiske biomaterialer og klinisk innføringskurs. Det undervises også i farmakologi. 4 studieår: Den fagspesifikke kliniske undervisningen i periodonti, endodonti, protetikk, kariologi, fortsetter i 4. studieår. Det er oppstart av undervisning i kjeveortopedi, kjeve- og slimhinnelidelser, oral kirurgi og oral medisin, pedodonti, samfunnsodontologi og allmennodontologi. Ved begynnelsen av 4. studieår påbegynner studentene arbeidet med prosjektoppgaven som inngår i den integrerte masteroppgaven. 5. studieår: Ved begynnelsen av det femte studieåret har studentene tre uker praksisstudium ved klinikker i den offentlige tannhelsetjenesten. Undervisningen i kjeveortopedi, oral kirurgi og oral medisin, kjeve- og slimhinnelidelser, samfunnsodontologi, pedodonti, odontologisk røntgendiagnostikk og allmennodontologi videreføres i 5. studieår. Arbeidet med den integrerte mastergradsoppgaven fortsetter og avsluttes. Undervisningen i de store kliniske fagene blir samordnet under blokken allmennodontologi. Det vil si bittfysiologi, endodonti, gerodontologi, kariologi, periodonti, og protetikk. Andre fag det er naturlig å trekke inn i allmennodontologi er farmakologi, kjeveortopedi, odontologiske biomaterialer, odontologisk røntgendiagnostikk, og oral kirurgi og oral medisin. 6

7 Arbeidsbelastning i form av studiepoeng Master i Odontologi utgjør 300 studiepoeng. Arbeidsmengden i studiet er jevnt fordelt på 5 studieår. 1 arbeidsuke inkludert obligatorisk undervisning, seminarer og egenstudie/selvstendig arbeid tilsvarer ca 40 timer = 1,5 studiepoeng. For en detaljert oversikt over fordelingen av studiepoeng, se vedlegg Tabell 2 Vurderingsformer og studiepoeng. Vurderingsformer Kvalitetssikring av studentenes kunnskaper, ferdigheter, holdninger, faglig forståelse og evne til å skape kontakt med pasientene vurderes kontinuerlig i løpet av studiet. Skriftlige og muntlige eksamener, obligatoriske innleveringer av oppgaver, studieplanfestede prøver og interne prøver brukes som vurderingsformer for å kvalitetssikre studentenes kompetanse. Interne prøver kan arrangeres av fagområdet på kort varsel, men har ingen studieprogresjonsmessige konsekvenser for studenten ved ikke godkjent. Interne prøver følges opp av en gjennomgang med studentene og fungerer som en tilbakemelding. Studieplanfestede prøver arrangeres i samarbeid med fakultetsadministrasjonen og har studieprogresjonsmessige konsekvenser ved ikke bestått jfr Utfyllende regler til reglement for gradsstudiet ved Universitet i Bergen Det odontologiske fakultet. Et studentkort som viser studenten sin pasientrelaterte behandling, følger studenten i allmennodontologiske fagområder. Studentkortet nyttes til å registrere studentens studieprogresjon i forhold til kvalitative og kvantitative læringskrav. Det medisinsk-odontologiske fakultet bruker eksterne sensorer i odontologistudiet ved avsluttende skriftlige eksamener. Bruk av eksterne sensorer bidrar til å sikre kvaliteten på studiet og rettstryggheten for studentene. En eksamenskommisjon består av en intern og en ekstern sensor. Eksterne sensorer oppnevnes av fakultetstyret for 4 år av gangen. Ved studieplanfestede prøver nyttes intern sensor. Klageordning og mulighet til å ta ny eksamen og ny prøve ved ikke bestått beskrives nærmere i Reglement for gradstudier ved Universitetet i Bergen og Utfyllende regler til reglement for gradsstudiet ved Universitet i Bergen Det odontologiske fakultet 7

8 Karakterskala Fakultetstyret vedtok 31/1 06 (Sak 05/06) å innføre ECTS (European Credit Transfer System) med bokstavkarakterer A-F (Hvor F er stryk) på teoretiske eksamener. - Det er innført gradert ECTS karakterskala på odontologistudiet gjeldende fra og med kull Vurderingsformen Bestått/Ikke bestått skal fremdeles nyttes ved vurdering av klinisk tjeneste og studieplanfestede prøver. - Prosjektoppgaven som er en del av den integrerte mastergradsoppgaven vurderes til Bestått/Ikke bestått. Undervisningsmetoder Undervisningsformene i de ulike fag og fagblokker varierer. Vanlige undervisningsformer er forelesninger, problembasert læringsoppgaver, skriftlige og muntlige presentasjoner, laboratoriekurs undervisning med bruk av ulike former for verktøy, herunder også IKT med spesialprogrammer og smågruppearbeid. Hovedtyngden av undervisningen i den siste delen av studiet er praktisk/propedeutisk/klinisk. Et hovedmål i denne undervisningen er å integrere holdninger og teoretiske kunnskaper med den manuelle ferdighetstreningen. Undervisningsformene i klinikken omfatter individuell veiledning og veiledning i mindre grupper, samt klinisk orienterte seminarer. Individuell veiledning er nødvendig for å oppfylle propedeutiske/kliniske læringskrav. Evaluering Studentene deltar aktivt ved emneevalueringer. Det medisinsk-odontologiske fakultet sender ut elektroniske spørreskjema til studentene hvert semester. Skjemaene inneholder relevante spørsmål om hvordan de oppfatter rammebetingelsene for studiet, teoretisk undervisning og klinisk undervisning/tjeneste. Alle emnene evalueres hvert 2. år. Resultatene fra studentevalueringene presenteres for Studieutvalget og formidles til fagområdene. Fagansvarlige/faglærere har ansvar for å følge opp relevante tilbakemeldinger og rapportere. Prodekanus for undervisning skriver en samlet vurdering, hvert semester, på bakgrunn av fagområdenes rapporter. Enkelte fagområder evaluerer i tillegg egen undervisning med bruk av egne spørreskjema. Det medisink-odontologiske fakultet har ordning med ekstern programsensor på sine ogrunnstudier i odontologi (fakultetstyresak 26/05) Det inngås 4 års avtaler med programsensor. Programsensor skal: - vurdere standarden på studiet som helhet, sammenliknet med tilsvarende studier ved andre europeiske universitet, og videre om eksamens- og vurderingssystemet som blir brukt er rimelige og blir praktisert rettferdig overfor studentene - kommentere og gi råd om innhold, kombinasjoner, struktur og vurderingsformer i programmet - kommentere forslag til avsluttende eksamensoppgaver - evt. delta i vurderingen av et utvalg av studentenes eksamensprestasjoner - møte i fagmiljøet minst en gang årlig for å drøfte løpende saker og mer overordnede spørsmål som gjelder vurdering av studentprestasjoner 8

9 - delta i den mer omfattende programevalueringen som skal finne sted hvert 4. år (Se punkt 4.2 i Håndbok for kvalitetssikring av universitetsstudiene vedlagt). Programsensor skal fokusere på ulike aspekter og problemstillinger ved fakultetets grunnstudier, i samråd med fakultetet. Programsensor leverer en årlig rapport. Krav til progresjon i studiet De fleste emnene i studiet har obligatorisk undervisning. Studenten må ha fulgt obligatorisk undervisning og studieplanfestede prøver må være bestått før studentene kan fortsette med klinisk tjeneste eller gå opp til eksamen. I laboratorieundervisning må kursene være godkjent og i klinisk tjeneste er det både obligatorisk undervisning og kvalitative og kvantitative krav som må være oppfylt. De ulike fagområder/blokker har presiserte krav til oppmøte på obligatorisk undervisning samt kvalitative og kvantitative krav basert på faglige vurderinger. For nærmere informasjon om de formelle krav til studieprogresjon se Utfyllende regler til reglement for gradsstudiet ved Universitet i Bergen Det odontologiske fakultet. Søknad om kortere studiepermisjoner vurderes av fagområdet jfr. Retningslinjer for kortere studiepermisjoner. Studiested Det medisinsk-odontologiske fakultet ved Institutt for biomedisin har et administrativ og faglig ansvar for undervisning i fagene medisinsk nomenklatur, medisinsk statistikk, biologiske basalfag (Biobas), fysiologi, anatomi og oral biologi. Disse fagene samt Ex. Phil undervises i 1-4 semester og undervisningslokalene er lokalisert i Bygg for biologiske basalfag (BB-bygget). Jonas Lies vei 91, 5009 Bergen. Undervisning i Generell patologi og immunologi undervises i undervisningslokale på Haukeland Sykehus. Laboratoriekursene i oral mikrobiologi og immunologi holdes i BBbygget, Haukeland Sykehus. Institutt for klinisk odontologi har et administrativt og faglig ansvar for den resterende teoretiske parakliniske og kliniske undervisningen og undervisningen foregår stort sett i adressen Årstadveien 17, 5009 Bergen. Den kliniske undervisningen foregår i Universitetet i Bergens studentklinikk. En del av den kliniske undervisningen i gerodontologi er lokalisert på Kalfaret tannklinikk. Undervisningsspråk Undervisningen foregår på norsk eller nordiske språk med enkelte innslag av engelsk. Pensum presenteres på et nordisk språk eller engelsk. 9

10 Studentutveksling Gjennom opphold på utenlandske universitet får noen studenter sjansen til å oppleve fagmiljø som fungerer annerledes enn ved eget fakultet. Muligheten til utveksling i odontologistudiet er lagt til 8. og 9. semester da studentene kan behandle pasienter med behov for enklere typer behandling relativt selvstendig. Oppholdet vil ha en varighet på 3 mnd. Utvekslingsoppholdet forhåndsgodkjennes ved utreise på bakgrunn av anbefalinger fra fagområdene, og inngår som en del av studiet. Det medisinsk-odontologiske fakultet, Institutt for klinisk odontologi har pr. november 2006 utvekslingsavtaler for odontologistudenter ved følgende læresteder: - University of Minnesota, USA - Universidad de Costa Rica, Costa Rica - Københavns tandlægeskole, Danmark - Helsinki universitet, Finland - Tandlægeskolen i Reykjavik, Island - Dundee Dental School, Scottland Studieveileder kan gi mer informasjon om utvekslingsavtalene. Fristen for å søke utveksling påfølgende semester er 15. september (1. september for Minnesota) og 15. februar. Yrkesmuligheter Tannlegeyrket er rikt på utfordringer. De fleste tannleger arbeider i privat praksis eller i den offentlige tannhelsetjenesten. Noen arbeider i undervisning, forskning eller administrasjon. Autorisasjon En kandidat med fullført profesjonsstudium i odontologi må søke om autorisasjon for å kunne praktisere som tannlege innefor EU/EØS området. Autorisasjon gis av Statens Autorisasjonskontor for helsepersonell (SAFH) Postboks 8053 Dep., 0031 Oslo. Det odontologiske fakultet samarbeider med SAHF om å fremskaffe dokumentasjonen som ligger til grunn for autorisasjon. Oppnådd kompetanse for videre studier Etter endt grunnutdanning (Master i odontologi) kan man søke om opptak til utlyste forskningsstipendiatstillinger (PhD), eller man kan etter 2 år i praksis søke om opptak til et odontologisk spesial-/spesialistprogram. Universitetsgraden Master i odontologi gir også en generell mulighet til påbygning innefor høyere utdanning ved universitet og høyskoler i inn og utland. 10

11 Ansvar for gjennomføring av studieplan Profesjonsstudiet i odontologi eies av Det medisinsk-odontologiske fakultet ved Universitetet i Bergen. Vitenskapelig odontologisk undervisningspersonale er ansatt ved Institutt for klinisk odontologi. Prekliniske fag undervises og administreres av Institutt for biomedisin. Ansvaret for gjennomføringen av Studieplanen er delegert Programutvalget for odontologiske fag med støtte fra institutt for klinisk odontologi sin studieadministrasjon. Det er fagområdene som er ansvarlige for kvaliteten på utdanningen i samarbeid med Odontologisk klinikk og Institutt for biomedisin. Programutvalget i odontologiske fag Fakultetstyret er Det medisinsk-odontologiske fakultets øverste organ. Programutvalget for odontologiske fag er opprettet av fakultetstyret som et rådgivende organ med gitte fullmakter. Programutvalget har ansvar for å drive studieprogrammene i odontologiske fag. Det innebærer blant annet ansvar for: Fungere som opptakskomite for bachelor i tannpleie, integrert master i odontologi og spesialistutdanningen (fakultetet har det formelle opptaksansvaret). Kunne bestemme innpassing av studenter / emnefritak og behandle søknader vedr. studieprogresjon (nedflyttinger o.a.) Forslag til overgangsordninger for studenter som ønsker å skifte lærested/program. Faglig helhet og samordning innad i programmene. Herunder planlegging av timeplaner/ koordinering av arbeidsbyrdene i parallelle emner gjennom semesteret for studentene. Mottak av og informasjon til nye studenter. Legge til rette for internasjonalisering/utvekslingsmuligheter for studentene. Legge til rette for at tilstrekkelig antall prosjekt-/bacheloroppgaver blir foreslått og at veiledere blir oppnevnt. Kvalitetssikring og evaluering av programmene, inkl. den kliniske undervisningen. Studieplanutvikling. Utdanningsmelding for sine studieprogram. Ha løpende kontakt med programsensor. Programutvalget ledes av visestyrer for undervisning ved Institutt for klinisk odontologi og er bredt representativt sammensatt. Fagansvarlige Fakultetstyret oppnevner for hvert fagområde en fagansvarlig (3 år) som blant annet har ansvar for fagspesifikk teoretisk og klinisk undervisning i aktuelle fag. Under følger en beskrivelse av krav og ansvar for fagansvarlige. - Vitenskapelig ansatt. - Oppnevnt av fakultetstyret for 3 år. - Hovedansvar for undervisningen av studentene på bachelorstudiet i tannpleie, i det aktuelle fag. - Hovedansvarlig for undervisningen av studentene på masterstudium i odontologi, i det aktuelle fag. - Hovedansvarlig for undervisningen av spesialistkandidater i det aktuelle fag. - Hovedansvarlig for faglige innhold i behandlingen ved fagspesifikk klinikk - Hovedansvarlig for vurdering av klinisk tjeneste. 11

12 - Hovedansvarlig for å avholde eksamener og prøver innen det aktuelle fag i henhold til studieplaner. Blokker og blokkledere Mange av fagområdene som underviser i profesjonsstudiet i odontologi har etablert et samarbeid i fagblokker der deler av undervisningen blir undervist integrert med andre fag. I de fag som administreres av det odontologiske fakultet oppnevner styret ved Det odontologiske fakultet blokkledere etter forslag fra fagansvarlige. - Biologiske basalfag (administreres av Det medisinske fakultet). - Kroppens Bygning og funksjon (administreres av Det medisinske fakultet). - Propedeutikk/biomaterialer (kariologi, odontologiske biomaterialer og protetikk). - Kjeve- og slimhinnelidelser (farmakologi, oral kirurgi og oral medisin, odontologisk røntgendiagnostikk og oral patologi). - Allmennodontologi (periodonti, kariologi, protetikk og endodonti, gerodontologi, odontologisk røngtendiagnostikk). Under følger en beskrivelse av krav til - og ansvar for blokkleder - Blokkleder er en vitenskaplig ansatt, men innehar ikke samtidig rollen som fagansvarlig. - Blokkleder foreslås av blokkstyrets medlemmer (de fagansvarlige). - Oppnevnes av fakultetsstyret for 3 år. - Innkaller og leder møtene i blokkstyret. - Hovedansvar for koordinering av teoretisk og klinisk undervisning i blokken, herunder eventuelt bemanning av klinikk. - Hovedansvar for vurdering av klinisk tjeneste. - Hovedansvar for at undervisningen foregår i henhold til gjeldende studieplaner. - Hovedansvar for å avholde eksamener og prøver i blokken. Odontologisk klinikk Studentklinikken, Odontologisk klinikk er en universitetsklinikk med høy klinisk og pedagogisk kompetanse og en av landets største tannklinikker. Klinikken består av to hoveddeler; studentklinikken og spesialistklinikken. I studentklinikken mottas pasienter på allmennpraksisnivå som etter en undersøkelse og vurdering eventuelt kan finnes egnet for klinisk undervisning. Pasientene informeres om vilkårene for behandling i studentklinikken og må gi sitt samtykke. Behandlingen skjer etter en på forhånd oppsatt plan og under veiledning av kliniske lærere. Hoveddelen av studentenes kliniske undervisning og ferdighetstrening i pasientbehandling foregår i 4. og 5. studieår i studentklinikken. Studieseksjonen ved Institutt for klinisk odontologi Studieseksjonen er hovedansvarlig for skjemalegging av undervisningen, og legger opp semesterplaner med faste undervisningstider for hele semesteret. Generell informasjon om emner og undervisning i studiet legges ut i studentportalen på Min Side. Studieadministrasjonen er sekretariat og forbereder saker for Programutvalget, bidrar i utvikling av studieplaner, regelverk og i studiekvalitetsarbeid. Andre oppgaver er å behandle søknader om permisjoner, fritak fra fag/kurs, klage på eksamen og særordninger på eksamen. Videre er det studieseksjonen som planlegger og avvikler eksamener og administrerer 12

13 utvekslingsopphold m.m. Studentene kan bestille veiledningstime hos studieveileder for spørsmål, praktisk hjelp og rådgivning. Studietur Det kan legges til rette for at studentene kan få innvilget studietur av inntil en ukes varighet i løpet av studietiden. For å ivareta kontinuitet i klinikkarbeidet på slutten av studiet skal en eventuell studietur gjennomføres før 8. semester og i uken for NTF sitt landsmøte. Studentene må presentere et gjennomarbeidet faglig program for studieturen for eventuelt å få denne innvilget. Studentene skriver en rapport om det faglige utbytte av turen. Rapporten presenteres for Studieutvalget kort tid etter hjemkomst. 13

14 EMNEBESKRIVELSER MASTER I ODONTOLOGI Første studieår Ved slutten av 1. studieår skal kandidaten ha ervervet kunnskaper om filosofihistorie, vitenskapsfilosofi, logikk, medisinsk nomenklatur, kjemi/biokjemi, cellebiologi, cellefysiologi, molekylærbiologi, medisinsk statistikk og tannanatomi. Gjennom tverrfaglige forelesninger og tverrfaglig innføringskurs skal kandidaten ha skaffet seg en foreløpig oversikt over hva de ulike odontologiske fagområdene beskjeftiger seg med. Kandidatene skal også ha lært informasjonsinnhenting og bruk av IKT hjelpemidler. Under følger en presentasjon av de enkelte emner og forventet læringsutbytte første studieår. # Biologiske basalfag (Biobas) # Eksamen philosophicum # Medisinsk nomeklatur # Medisinsk statistikk # Oral biologi (del 1) Eksamen philosophicum Faglig innhold Examen philosophicum består av 2 deler, Exphil-alfa og Exphil-beta Exphil-alfa har som mål å gi en innføring i noen hovedtrekk ved antikkens og den moderne tids vestlige filosofi, uten å pretendere å gi en dekkende filosofihistorisk framstilling. I første del vil fokus rettes generelt mot ontologi og epistemologi, og stoffet vil struktureres med tanke på dets koplinger til medisinsk tenkning gjennom tidene (tema 1 og 2, ca. 5 seminarer/forelesninger). Andre halvdel vil fokusere på to filosofiske problemstillinger av spesiell relevans, nemlig forholdet mellom kropp og sjel, og normalitetsbegrepet. Exphil-beta har som mål å gi en tematisk innføring i sentrale grunntrekk og grunnlagsproblemer ved de vitenskapene som ligger til grunn for medisin og odontologi. Så vel klassiske og nylig aktualiserte problemstillinger knyttet til medisinsk og helsefaglig virksomhet nødvendiggjør ulike former for filosofisk arbeid, samtidig som den filosofiske tradisjonen ofte viser seg å være et adekvat redskap for å forstå de medisinske og helsefaglige problemstillingene. Denne delen av Exphil vil derfor ofte nærme seg filosofiske problemstillinger gjennom medisinske og helsefaglige eksempler. Pensum oppgis av fagansvarlig (Det historisk filosofiske fakultet). Forventet læringsutbytte Examen philosophicum skal gi studentene ved Universitetet i Bergen en innføring i universitetets idétradisjoner så vel som dets tenke-, arbeids- og skrivemåter. Exphil skal gi et overordnet filosofisk perspektiv på akademisk kultur og dannelse. Den medisinske og odontologiske varianten gir kunnskaper om det filosofiske og i noen grad historiske 14

15 grunnlaget for medisin og helsefag, både gjennom vitenskapsfilosofiske analyser av disse fagenes praksis og forskning, og gjennom studiet av sentrale bidrag i vestlig filosofi som har vært relevant for den medisinske virksomhet. Undervisningsform Man kan avlegge Examen philosophicum på to måter: ved enten å følge "seminarmodellen" eller "eksamensmodellen". Seminarmodellen. Undervisningen består av: - 2 x 2 timer forelesninger pr. uke i 9 uker - 2 x 2 timer seminarundervisning pr. uke i 9 uker - Individuell faglig veiledning i forbindelse med skrivingen av seminaroppgave i hver av de to emnedelene. Studenter som velger seminarmodellen, blir plassert i en seminargruppe. Seminargruppen er den samme for de to emnedelene. Hver seminargruppe har sin egen seminarleder, med ansvar for undervisning og veiledning. Vurderingsform seminarmodell Velger man seminarmodellen er det ikke en avsluttende skoleeksamen. Det stilles derimot krav om at det skrives en seminaroppgave i hver emnedel i løpet av semesteret. Disse oppgavene samles i en mappe og blir vurdert som studentens eksamensarbeid. Det følgende er arbeidskrav som må være oppfylt i løpet av semesteret for at mappen skal bli vurdert. Det er ikke anledning til å overføre oppfylte arbeidskrav fra ett semester til et annet. Studentene som følger seminarmodellen, skal: delta på minst 75 % av seminarene i hver emnedel. Dette innebærer at et fravær som overskrider to seminarsamlinger i hver emnedel, uansett årsak, medfører at mappen ikke blir evaluert møte til avtalte individuelle veiledninger gi en muntlig presentasjon i hver av seminarrekkene levere en seminaroppgave på ca 1500 ord i hver emnedel delta på en 45 minutters breddetest i slutten av hver emnedel ("multiple choice"). Begge emnedelene må bestås. b) Eksamensmodellen. Undervisningen består av: - 2 x 2 timer forelesninger pr. uke i 9 uker. Undervisningen i de to modellene kan bli fordelt på semesteret på andre måter. Vurderingsform Velger man eksamensmodellen innebærer det at man kun følger forelesningene. Dette er de samme forelesningene som seminarmodellens studenter følger. Det føres ikke oppmøte. Eksamensmodellen avsluttes med en 4 timers skoleeksamen mot slutten av semesteret. Skoleeksamen består av resonnerende oppgaver i de to emnedeler som utgjør Examen philosophicum. Begge emnedeler må bestås. 15

16 Medisinsk nomenklatur Faglig innhold Medisinsk nomenklaturlære er undervisning i grunnleggende latin. Beherskelse av den latinske nominallæren er en forutsetning for innlæring av prinsipp for oppbygging av medisinske uttrykk. Forventet læringsutbytte Kandidaten skal tilegne seg god kjennskap til latin/medisinsk nomenklatur. Undervisning Undervisninga blir gitt i form av forelesninger i første del av første semester. Vurderingsform Det blir arrangert en 2 timers skriftlig eksamen med karakterene Bestått/Ikke bestått midt i semesteret. Medisinsk statistikk Faglig innhold Statistikk er læra om innsamling, skildring og analyse av talldata som har et innslag av tilfeldig variasjon. Forventet læringsutbytte Kandidaten skal tilegne seg nødvendige kunnskaper innen beskrivende og induktiv statistikk for å kunne gjøre en kritisk vurdering av statistikkbruk i medisinsk/odontologisk forskning/litteratur. Kandidaten skal kunne skildre en samling observasjoner, både numerisk og grafisk, kjenne prinsipper for estimering og hypotesetesting, være i stand til selv å beregne p-verdier og konfidensintervall, samt å tolke disse i enkle standardsituasjoner. Undervisning og kvalitetssikring Undervisningen blir i hovedsaklig gitt som forelesninger. En viktig del av undervisningen er oppgaver som blir gitt i tilknyting til forelesningene, og som studentene skal løse på egenhånd og gjennom gruppearbeid. Undervisningen bli avsluttet med en 2 timers skriftlig eksamen med karakter A-F. 16

17 Biologiske basalfag (Biobas) Faglig innhold Blokken "BioBas" omhandler emner fra kjemi, biokjemi, cellebiologi, cellefysiologi og molekylærbiologi. Forventet læringsutbytte Kandidaten skal tilegne seg grunnleggende kunnskaper om celler sin utvikling, bygning og funksjon og organisering til ulike vev, samt kunnskaper om cellulære reguleringsmekanismer. Etter å ha fullført emnet skal kandidaten kunne redegjøre for: Cellenes utvikling, bygning og differensiering Cellenes grunnleggende kjemi basert på generell og organisk kjemi Cellenes byggesteiner, struktur, syntese og funksjon Cellemembraner og transportsystem Energiomsetningen i cellen Cellekjernen og basale genetiske mekanismer Regulering av genuttrykkelse med hovedvekt på transkripsjon og translasjon Celleoverflaten, cytoskjelett og cellebevegelse Cellulære reguleringsmekanismer Cellenes organisering i vev Grunnleggende human utviklingsbiologi Celledeling og celledød Kreft. Undervisning og kvalitetssikring Undervisningen omfatter forelesninger, organiserte kollokvium, spørretimer, diagnostiske prøver (organisert oppgaveløsning), laboratoriekurs, møtetider med lærere, delvis tilgong til forelesningsnotater over internett, muligheter for lærerkontakt over e-post og elektronisk bulletin board. Det er obligatorisk med laboratorie- og histologikurs og godkjent journal. Det blir arrangert en integrert eksamen over 6 timer mot slutten av 2. semester i første studieår. Karakter A-F. Tverrfaglig innføringskurs Faglig innhold Kurset skal skaffe studentene en innføring om orale sykdommer, deres diagnose og behandling, samt bidra til å styrke studentenes kontakt med og tilhørighet til det odontologiske miljø. Forventet læringsutbytte Kandidaten skal 17

18 bli kjent med klinisk tjeneste som undervisningsform få kjennskap til de mest vanlige orale sykdommer, deres diagnose og behandling styrke kontakten til det odontologiske miljø. Undervisning og kvalitetssikring Undervisningen omfatter forelesninger, samt klinisk innføringskurs (5 økter hvorav 2 ved Klinikk for barnetannpleie). Oral biologi (del I) I Oral biologi inndeles undervisningen i del 1 og del 2. Den første delen undervises i 1. studieår, den andre delen i 2. studieår. Faglig innhold Oral biologi omfatter pensum og undervisning i følgende tematiske områder: detaljert anatomi av melke- og permanente tenner rotkanalanatomi okklusjon og artikulasjon. Forventet læringsutbytte Kandidaten skal kunne gi en detaljert fremstilling av normal krone- og rot anatomi for melketannsettet og de permanente tenner samt kunnskap om rotkanal anatomi. I tillegg skal kandidaten kunne redegjøre for de basale prinsipper for okklusjon og artikulasjon. Detaljkunnskap om tenner og tyggeorgan er grunnleggende for undervisningen i mange kliniske fag og gir kandidaten bakgrunn for å kunne tolke røntgenfunn, gi fyllinger og protetiske erstatninger riktig utforming og gjenkjenne tenner med normal og atypisk anatomi. Undervisning og kvalitetssikring Undervisningen gis som forelesninger og praktisk kurs i tannanatomi, der studentene arbeider i grupper med tannbestemmelse. Studentene fører kursjournal som innleveres og rettes. Praktisk kurs er obligatorisk og det føres fremmøte. Det arrangeres 1 times studieplanfestet prøve i tannbestemmelse på slutten av kurset. Oral biologi del 1 avsluttes med en studieplanfestet prøve. Oral biologi del 1 må være godkjent før kandidaten kan ta kursdel 2. Studentene oppfordres til å sende inn terminrapport med deres syn på undervisningsopplegget i Oral biologi. Klinikk og etikk Emnebeskrivelse under utarbeidelse. Avprøving integrert i eksamen for Biologiske basalfag (Biobas) 18

19 Andre studieår I løpet av 2. studieår skal kandidaten ha ervervet nødvendige kunnskaper og ferdigheter innen anatomi, fysiologi, generell patologi med immunologi, samt basale kunnskaper og ferdigheter i «Propedeutikk/biomaterialer (kariologi)» og klinisk assistanse ved periodontalkirurgi. Fagdisipliner # Anatomi # Fysiologi # Generell patologi # Immunologi # Kariologi # Odontologiske biomaterialer # Oral biologi # Oral mikrobiologi # Periodonti Kroppens bygning og funksjon Kandidaten skal tilegne seg kunnskaper innen human biologi, utvikling, anatomi og oral biologi, fysiologi og ernæringslære, og erverve detaljkunnskaper om tyggeorganet, munnhule og tilgrensende områders utvikling, struktur og funksjon. Denne kunnskapen er grunnleggende for å forstå avvik fra normal utvikling, oppbygning, funksjon og sykdomsutvikling. I fagblokken Kroppens bygning og funksjon inndeles undervisningen i emnene Oral biologi, Anatomi og Fysiologi. Oral biologi del 1 er beskrevet under 1. studieår. Fysiologi Faglig innhold Fysiologidelen omfatter pensum og undervisning i følgende tematiske områder - Basal nevrofysiologi - Sansefysiologi - Smerte - Muskelkontroll - Komplekse hjernefunksjoner - Muskel - Blodets celler og Kroppens forsvarsmekanisme - Autonome nervesystem - Hjerte-/karfysiologi - Respirasjon - Arbeidsfysiologi - Legemstemperatur - Syre-base balansen - Nyrefysiologi - Vann og saltbalanse - Reproduksjon 19

20 - Ernæring. Forventet læringsutbytte De overordnende målsettingene med undervisningen i fysiologi er at kandidatene skal erverve en kompetanse som gjør at de kan definere de grunnleggende fysiologiske begrepene, gjøre rede for mekanismene for regulering av de forskjellige kroppsfunksjonene og forklare hvordan reguleringsmekanismene kan gjenopprette likevekt og funksjon, gitt en forstyrrelse av likevekten i et fysiologisk system. Videre skal kandidaten lære å beskrive den fysiologiske bakgrunnen for kliniske problemstillinger og bakgrunnen for fysiologiske problemstillinger slik de fremstår i forskningsartikler i vitenskapelige tidsskrifter. Kunnskaper Kandidatene skal kunne redegjøre for: - prinsippene for hvorledes fysiske forandringer i omgivelsene fører til aksjonspotensialer i nervesystemet og oppfattes som sanseinntrykk. Kandidaten skal kjenne til hovedtrekkene i syns-, hørsels-, likevekts-, smaks- og lukteorganenes fysiologi - den nevrofysiologiske bakgrunn for smerteoppfattelse og modulering av smerte, samt kjenne til variasjonene i smertereaksjonen og mulig årsaker til dette - muskelspolens og gamma-alfa-løkkens funksjon og forskjellen på de statiske og dynamiske gamma-reseptorer. Hun/han skal kjenne til spinale reflekser og hvordan muskeltonus reguleres. Hun/han skal ha litt kjennskap til at kontrollsystemer i hjernen (basalgangliene, cerebellum, cortex cerebri) kontrollerer muskelfunksjonen - kjennskap til komplekse hjernefunksjoner - muskelcellens oppbygging og kunne gjøre rede for mekanismen for muskelkontraksjon - blodets celler og mekanismen for blodkoagulasjon, samt blodcellenes funksjon i relasjon til immunitet - funksjons-forandringer, sympatisk og parasympatisk stimulering i kjertler, blodårer, hjerte, lunger, luftrør, mage-tarmsystem, øye og reproduksjonsorganer. Studentene skal kjenne til prinsippene for medikamenters påvirkning av transmisjon og funksjon i det autonome nervesystem og de organer og organsystemer dette innerverer. - hjertets og det perifere kretsløps basale virkningsmekanismer. Hun/han skal kunne forklare reguleringen av blodstrøm og trykk i sirkulasjonssystemet som et hele og i relasjon til de enkelte organers transportbehov - perfusjons- og ventilasjonsforhold i ulike avsnitt av lungene, ventilasjonsregulering, gasstransport og gassutveksling i lunger og vev - hvilke mekanismer som holder kroppstemperaturen konstant - nyrens funksjonelle oppbygning og dens betydning som ekskresjonsorgan og som regulator av kroppens syre-base forhold og kroppens vann- og elektrolytt balanse. Studenten skal ha kjennskap til regulering av nyrens funksjon under varierende fysiologiske tilstander - kroppens forskjellige væskefaser og deres sammensetning. Det skal kunne gjøres rede for faktorer som skaper forstyrrelser i saltvannbalansen og hvorledes kroppen normaliserer denne - de enkelte endokrine kjertler og deres hormoner, og hormonenes virkningsmekanisme i homeostasen - den normale utvikling og kontroll av ovarie- og testisfunksjonene, effekten av seksuell stimulering hos de to kjønn, befruktning samt kjennskap til fødselmekanisme og mekanismene for melkesekresjon 20

21 - de viktigste ernæringsrelaterte helseproblemer i befolkningen. Kostholdets utvikling i Norge, å vurdere den helsemessige betydning av kostholdets sammensetning, næringsstoffenes absorpsjon, transport, omsetning og funksjoner. Ernæringspolitiske mål og virkemidler. Ferdigheter: Studentene skal forstå og kunne bruke enkel apparatur til fysiologiske målinger. Undervising og kvalitetssikring Undervisningen foregår ved forelesninger, obligatoriske laboratorium kurs, gruppearbeid med presentasjon av studenter under veiledning av lærer. Det nyttes også kollokvier med studentassistanse Kurs er obligatoriske og det føres fremmøte. Studentene skriver kursjournaler som må være godkjente før de kan gå opp til endelig eksamen. Studentene oppfordres til å sende inn terminrapport med deres syn på undervisningsopplegget i fysiologi. Faglærerne har i tillegg individuelle evalueringsopplegg av sin undervisning. Undervisningen avsluttes med en 3 timers skriftlig eksamen i fysiologi. Anatomi Faglig innhold Hovedvekten er lagt på at kandidaten lærer normal anatomisk oppbygning og utvikling av hode og hals. I tillegg skal kandidaten erverve kunnskap om utvikling, anatomi og histologi av organsystemene hos menneske. I makroskopisk og mikroskopisk anatomi og embryologi omfatter pensum og undervisning følgende tematiske områder. Anatomisk og histologisk oppbygning av - sentralt og perifert nervesystem - syns-, hørsels-, lukte-, og likevektsorganene - hjerte og sirkulasjonssystemet - lymfeåresystemet - respirasjonssystemet - fordøyelsessystemet - urinsystemet - det endokrine system. I tillegg undervises utvikling av enkelte organsystemer. For hode og hals undervises utvikling og regional og funksjonell anatomi i detaljer - ansikt-, skallebasis- og flate skallebein - tyggemuskler, mimiske-, tunge- og strupemuskler - autonom og sensorisk innervasjon - hjernenerver og ganglier - karforsyning: arterier, vener - lymfeåresystem - munn- og nesehule - bihuler 21

22 - bløte- og harde gane - pharynx og larynx - spyttkjertler - kjeveledd - utvalgte topografiske områder. Forventet læringsutbytte De overordnede målsettinger med undervisningen i human anatomi og cellebiologi er at kandidaten skal erverve seg kompetanse og kunne redegjøre for normal utvikling og oppbygning av kroppens organsystem som bakgrunn for å forstå normal funksjon og sykdomsutvikling hos menneske. Kandidaten bør kunne redegjøre i detalj for om normal utvikling og anatomi av hode og hals og kunne utnytte informasjonen til å påvise avvik fra det normale, tolke røntgenologiske funn samt gi bakgrunn for kliniske problemstillinger og gjennomføring av kliniske inngrep. Undervisning og kvalitetssikring I makroskopisk anatomi gis undervisningen som forelesninger, demonstrasjoner og disseksjonskurs. Det nyttes også kollokvier med lærerassistanse. I histologi gis undervisningen som forelesninger og mikroskopikurs. Kandidatene fører kursjournal som må være godkjent før endelig eksamen. Disseksjonskurs, demonstrasjoner og histologikurs er obligatoriske. Fremmøte registreres. Studentene oppfordres til å sende inn terminrapport med deres syn på undervisningsopplegget i Anatomidelen av fagblokken Kroppens bygning og funksjon. Undervisningen avsluttes med en 3 timers skriftlig eksamen i anatomi, embryologi, histologi og cellebiologi. I tillegg skal kandidaten avlegge en praktisk prøve i anatomi eller i histologi. Det benyttes ekstern sensor i tillegg til faglærer ved evaluering av eksamensbesvarelser. Oral biologi I Oral biologi inndeles undervisningen i del 1 og del 2. Den første delen undervises i 1. studieår, den andre delen i 2. studieår. Oral biologi (del 2) I fagblokken Oral biologi skal kandidaten tilegne seg detaljkunnskap i histologi om tyggeorganet, munnhule og de tilgrensende regioners utvikling, struktur og funksjon. Denne kunnskapen er grunnleggende for at kandidaten skal kunne forebygge utvikling av sykdom, diagnostisere avvik fra det normale og forstå sykdomsutvikling i disse vevene. Faglig innhold Oral biologi omfatter pensum og undervisning i følgende tematiske områder - utvikling av tannlist, tannkrone og -rot, og tannens støttevev - differensiering av tannspesifikke celler - odontoblaster, ameloblaster og cementoblaster - dentinogenese - amelogenese 22

23 - sementogenese - histologisk oppbygning av dentin, emalje og sement - dentin-pulpa komplekset - innervasjon og karforsyning av tenner og tannens støttevev - teorier om tannsmerte, smertebaner fra tenner - nervøs regulering av blodstrøm i tannpulpa - anatomisk og histologisk oppbygning av periodontiet - histologisk oppbygning av oral mukosa i forkjellige deler av munnhulen - oppbygning av smaksløker - smakssansen, smaksbaner - histologisk oppbygning av spyttkjertler - spyttkjertlenes fysiologi - erupsjon av tenner - tidsskjema om erupsjon av melke- og permanente tenner - tannskiftet - histologisk oppbygning av kjeveleddet. Forventet læringsutbytte Kandidaten skal erverve en kompetanse som gjør at han kan definere grunnleggende oral biologiske begrep, kunne gjøre detaljert rede for anatomisk og histologisk oppbygning og funksjon av vevene i munnhulen og de tilgrensende områder, ha kunnskap om utvikling av vevene og kunne benytte de ervervede kunnskaper i sammenheng med diagnostikk, sykdomsutvikling, utviklingsavvik, å forebygge sykdom, og i kliniske inngrep. Videre skal kandidaten lære å beskrive den anatomiske, histologiske og fysiologiske bakgrunn for kliniske problemstillinger og ha ferdigheter til å tilegne seg informasjon fra forskningsartikler innen oral biologi og fysiologiske emner. Kandidaten skal kunne gi en detaljert fremstilling av normal utvikling og anatomi, og histologisk oppbygning av tenner, tannens festeapparat, orale mukosa i forskjellige deler av munnhulen, spyttkjertler og tilgrensende vevsområder samt normal innervasjon og karforsyning av tenner og tannens festeapparat. I tillegg skal kandidaten lære seg tidsskjema for utvikling og frambrudd av melketannsettet og de permanente tenner. Det blir også gitt eksempler på typiske utviklingsavvik i tyggeapparat og orale vev. I undervisningen inngår forelesninger i oral fysiologi der studentene skal tilegne seg grunnleggende kunnskap om spyttkjertelfunksjon, pulpas fysiologi og tannsmerter. Detaljkunnskaper i Oral Biologi er grunnleggende for å forstå normal utvikling, oppbygning og funksjon av vevene, sykdomsutvikling og smerter fra orale vev og ansikt, samt forebygge sykdom i disse vev. Undervisning og kvalitetssikring Kursdel 1 må være godkjent før kandidaten kan ta kursdel 2. Undervisningen gis som forelesninger og mikroskopikurs. Studentene fører kursjournal som innleveres og rettes. Mikroskopikurset er obligatorisk og det føres fremmøte. Kursjournalene må være godkjent for å gå opp til avsluttende eksamen. Studentene oppfordres til å sende inn terminrapport med deres syn på undervisningsopplegget i Oral biologi. 23