Fargestyring & trykkekvalitet

Transkript

1 John Erik Johnsen ADCom Data AS Pål Anders Thunæs MARKÉR AS

2 6 ledd som må spille sammen

3 Virkeligheten Avis trykkes på dårlig papir (42,5 / 45 gr pr kvm) Det brukes lite farge og mye vann i forhold til andre trykkmetoder Fargen tørker naturlig (coldset/heatset) Høy hastighet ( ) og stramme tidsmarginer Resultat: Hvitt er lysegrått Svart er mørkegrått Variabel kvalitet Tidsbestemt kvalitet Dette stiller spesielle krav til alle ledd

4 Avistrykking er vanskelig Forskjell på fargeleveranser Forskjell på duktyper og alder på duker Variasjon i press mellom sylindre Variasjon i luftfuktighet Variasjon i papirkvalitet Slitasje over tid Fan-out

5

6 Hvem skal korrigere fargene? Trykkerne? Grafikerne? Den som fotograferer?

7 Normert trykking - ISO Ingen synsing Korreksjon basert på målte verdier Trykken er riktig når den er innen kravene i standarden

8 Normert trykking - ISO Densitynorm (mengde farge) K 1,10 (1,0-1,2) C 0,90 (0,8-1,0) M 0,90 (0,8-1,0) Y 0,90 (0,8-1,0) Rasteromfang 3% til 90 % Mispass: maks 0,3 mm (ca 1 pkt) Fargebomber (3-4 mm) Gråklosser

9 Densitrometrisk måling Riktig densitometer Årlig kalibrering Smalbånd Polarisasjonsfilter Bør være ett i hver avis -110 Andel reflektert lys andel av 1 Reflektert mengde lys 0 Måler hvor mye farge det er på trykk Oppgis i densitet = tetthet Density 1 = 1/10 av lyset -50 reflekteres (90% svart) -60 Density 2 = 1/100 av -70 lyset reflekteres (99% svart) Density 3 = 1/1000 av lyset reflekteres (99,9% -100 svart) Density 0 0,1 0,2 0,3 0,4 0,5 0,6 0,7 0,8 0,9 1,0 1,1 1,2 1,3 1,4 1,5 1,6 1,7 1,8 1,9

10 Densitymåling I forhold til norm Prosentandel C M Y K Under Innenfor Over Norm

11 Hva er dårlig trykk?? Mispass (vanlig/fan-out) Vertikal og horisontal forskyving Avsmitting Sverte smitter til motsatt side Toning Svak fargetone over siden Feil i fargeføring (feil density) Feil fargeverdi produksjonsfeil hos fargeleverandør Ombytting av plater

12 Fan-out Papiret trekker til seg vann og sverte og strekker seg i bredden Den øverste fargen trykkes for smalt. Kompensere med flytting av plater etc

13 Hvorfor den store forskjellen Avistrykk og skjerm To verdener To måter å fremstille farger på En stor og en liten verden

14 Synlig lys Elektromagnetiske bølger Radiobølger Radar 700 nm rød oransje gul Infrarødt lys Synlig lys grønn Ultrafiolett lys Røntgen Gammastråling blå lilla fiolett 400 nm

15 Treenigheten Lyskilden Det belyste objekt Betrakteren

16 Lys-temperatur Lys-temperatur angir lysets «fargetone» Angis i Kelvin 0 grader Kelvin er det absolutte nullpunkt. (-273,16 C) 0 grader Celsius er 273,16 grader Kelvin Glødelamper har ca 2800 Kelvin og er gult Dagslys er mellom 5000 og 6000 Kelvin 5000 Kelvin (farge 950 på lysrør) og 6500 Kelvin brukes som betraktningslys for (D50 og D65) Basert på hvilket lys glødende metall avgir 5000 K = 4 726,8 C

17 RGB - lysfarger - additive RGB = Additive = direkte (legge til) Rødt - Grønt og Blått Kan IKKE trykkes Danner til sammen hvitt Fra kamera, skjermer, scannere Direkte fra en enhet som skaper lys (skjerm etc) Indirekte fra flater som reflekterer lys

18 CMYK - trykkfarger -subtraktive Cyan, Magenta, Yellow, Black CMY danner tilsammen svart (i teorien) Vi ser fargene som reflekteres. Noe av lyset blir absorbert av flaten (derav subtraktiv). Direkte fra materialer som reflekterer lys.

19 Hvorfor K (svart) For å trykke RGB trenger man i teorien bare CMY CMYK (K=key color) K er billigere enn CMY K er mye bedre på tekst (unngår mispass) CMY gir ikke skikkelig svart fordi CMY ikke finnes som rene nok trykkfarger K gir mulighet til akromatikk (ta ut CMY og erstatt med K) K var den filmen som lå underst som nøkkel ved filmmontasje.

20 Spesialfarger

21 Fargerom Forskjellige enheter leser eller gjengir farger forskjellig (fargerom/gamut) Farger i ett fargerom finnes nødvendigvis ikke i ett annet fargerom Farger blir endret og noen blir anderledes når de konverteres mellom fargerom Vi har mange RGB- og CMYK-fargerom Konvertering fra RGB til CMYK endrer ALLTID fargene! Fra RGB til avis -CMYK blir fargene dårligere.

22

23 Hva er en ICC-profil ICC = International Color Consortium for å standardisere farger ICC-profilen forteller hvordan en enhet leser eller gjengir farger (enhetens fargerom) Kamera, scannere, skjermer, printere og trykk. En ICC profil kan sammenlignes med en ordbok for et språk. Ordboka definerer hvilket ord språket består av. En ICC profil definerer fargene til enheten i forhold til såkalte utstyrsuavhengige farger (XYZ, xyy, Lab). (Som å regne all valuta mot en fast kurs)

24 RGB-CMYK konvertering

25 Fargerom fra RGB til CMYK RGB CMYK- NADA 2004 CMYK annen

26 ICC basert flyt Standard fargerom på kamera srgb/adobe RGB Bildet må huske fargerommet sitt Færrest mulige konverteringer mellom fargerom Riktig RGB-profil ved CMYK-ing Samme RGB til CMYK-innstillinger overalt PhotoShop Color Factory PitStop Serve Utstyret må være kalibrert

27 Slik virker ICC-profiler

28 Akromatisk repro Et visst forhold mellom C M og Y blir en gråtone som kan fremstilles med en viss prosent K.

29 Zebra

30 Akromatikk i klartekst CMYK- NADA 2004 RGB 170 R 170 G 170 B C 33 % M 24 % Y 24 % K 3 % CMYK ISO C 4 % M 4 % Y 3 % K 20 %

31 Akromatikk i dekorfarge Original: Ny: Original: Ny:

32 Total fargemengde Svært viktig å redusere total fargemengde for å unngå avsmitting i trykk Skal helst ikke være over 230% etter RIP De verdiene som måles i Adobe Photoshop er de verdiene som kommer ut etter RIP når verdiene ikke er punktstigningskorrigert. RIP ens punktstigningskorreksjon må altså trekkes fra i Photoshop for å finne total fargemengde Se Info Options

33 Raster Alle toner i avisen er bygd opp av små rasterpunkter. Bilder Flatraster Grafikk Ilustrasjoner

34 Nivåer, raster og antall toner Et digitalt bilde kan ha 256 toner i hver kanal (Oppløsning plate (dpi)/raster (dpi)^2=antall toner (1016/100)^2=103 Maks oppnåelig antall gråtoner i et svart/hvitt bilde er 103

35 Fire farger trykk

36 Punktøking/stigning I trykk blir alle raster «mørkere» Film -> Plate Digital original -> Plate Rasterpunktene blir fysisk større (geometrisk punktøking) i trykk press mellom plate/duk, duk/papir svertespredning i papir Papiret har en ru overflate som gir en optisk forstørrelse av punktet (optisk punktøking) CTP gir renere punkt og lavere punktøking

37 Punktøkning Plate Optisk Duk --> > punktstigning papir duk

38 Gammeldags korrigering Punktøking måles med densitometer Medarbeider eller automatiske prosesser korrigerer for punktøkning. Original Etter bildebehandling Etter trykk

39 Lineær avisproduksjon NADA-standard (eies av MBL) ICC-profil og punkstigningshåndtering (todelt) Avsender sender lineært materiell. Materiell er korrigert for optisk punktøkning, ved hjelp av NADA ICC-profil Avis/trykkeri korrigerer for geometrisk punktstigning i RIP (målt med dotmeter) Original RGB Etter konvertering til CMYK Etter RIP Etter trykk

40 Avvikende standard Ny ISO standard Punktstigning skal være 26 % Internasjonal ICC-profil All punktstigning skal korrigeres hos avsender i RGB- CMYK eller manuelt Punktstigning måles med densitometer Norske standard Sier ikke noe konkret om punktstigning, men angir målemetode og ICC-profil. Mål med dotmeter (geometrisk) NADA ICC-profil (eller Euroscale Uncoated v2)

41 RGB ICC i Color Factory

42 Digitale bilder

43 Oppløsning Måleenhet: dpi, (ppi, ppcm) dpi = dots pr inch (punkter pr tomme) 1 tomme = 2,54 cm Avis: 200 dpi i forholdet 1 til 1 3 cm bredde / 200 dpi = 30 cm / 20 dpi Ikke for mye og ikke for lite for mye = store datamengder (x4) for lite = dårlig kvalitet

44 To enkle formler Finne hvor stort et bilde kan brukes: bildets bredde i pixler/200*2,54 Eksempel 1600 pixler/200*2,54 = 20,32 cm Finne hvor mange pixler et bilde må være antall cm i bredde/2,54* cm/2,54*200 = 787 pixler 200 pixler er en idealverdi. Kan gå fra 150 til 210.

45 Kalibrering av skjerm Hvorfor

46 Kalibrering av skjerm

47 Kalibrering av skjerm Manuelt Med hardware Colorvision, Spyder2 GretagMacbeth, Eye-one Display 2 Pantone, Huey

48 Forskjell digitalt/analogt Brikken = filmen Digitalt erstatter ikke fotografiske kvaliteter

49 Flere måter å jobbe på

50 Full kontroll (ideell arbeidsflyt) Fotografiske kvaliteter i fotograferingen (ikke knipsing) Teknisk god med Jernvaren Kamera, PC/Mac software som snakker sammen (ICC) Utvelgelse Redigering/trykksikring Separasjon (CMYK) Trykk

51 Semi kontroll Fotografiske kvaliteter i fotograferingen (Ikke knipsing) Teknisk god med Jernvaren Kamera, PC/Mac software som snakker sammen (ICC) Utvelgelse Automatisk redigering/trykksikring og cmyk Trykk

52 Knips og sats på automatikken Knipsing Flytting av filer til PC/Mac Utvelgelse Automatisk redigering/trykksikring og cmyk Trykk

53 Faktorer som påvirker resultatet Skarphetsinnstillinger Kontrastinnstillinger Komprimering Størrelse på bildefil (i antall pixler bredde/høyde) Hvitbalanse Fargerom ISO Lysmåling Eksponering Lys og lysforhold

54 Blender, lukker og ISO Blender (Aperture) er åpningen som slipper inn lys For åpen blender gir liten dybdeskarphet Lukkeren (Shutter) bestemmer hvor lenge lyset skal slippe inn For lav lukkerhastighet kan medføre uskarpe bilder ISO bestemmer hvor lysfølsom filmen er For høy ISO kan medføre støy i skyggepartier. Dobling av ISO, halvere lukkertid eller ett trinn ned på blender. Doble lukkertid = ett trinn opp på blender

55 ment Normal Skarphetsinnstilling i kamera Low as they are Normal mode. High Lav None eller ingen No sharpening skarphet performed. gir litt softe uskarpe bilder To choose an image sharpening option, highlight Image Normal Sharpening in the shooting menu and press the multi selector to the right. Høy Camera performs same standard level of sharpening on all images. Sharpening performed, but edges are not sharpened as much Images processed for increased sharpness. SHOOTING MENU ISO Image Sharpening Tone Comp. Color Mode Hue Adjustment 200 A A I 0 The menu shown at right will be displayed. After pressing the multi selector up or down to highlight the desired option, press the multi selector to the right to put your choice into effect and return to the shooting menu. SHOOTING MENU Image Sharpening Auto Normal Low High None OK 58

56 Kontrastinnstilling i kamera Lav Normal Høy

57 Komprimering Sett konsekvent på lav komprimering/høy kvalitet Får du for liten plass på kortet? Kjøp større kort!!!!

58 Størrelsen på bildefilen Sett aldri ned oppløsningen på kamera

59 Menu Guide The Shooting Menu The Shooting Menu Hvitbalanse Automatisk Pre innstillinger i kamera Manuell Keeping Colors True: White Balance The White Balance menu allows you to match white balance to the color of the light source. The following options are available: Auto 4,200 8,000 K SHOOTING MENU White Bal Auto Incandescent Fluorescent Direct Sunlight Camera measures color temperature and adjusts white balance automatically. For best results, use type G or D lens. Fluorescent 4,200 K Use under fluorescent lighting. Direct Sunlight 5,200 K Use with subjects lit by direct sunlight. Flash Option Approximate Color Temperature * 5,400 K Description Incandescent 3,000 K Use under incandescent lighting. Use with Nikon Speedlights, including the built-in Speedlight. Cloudy 6,000 K Use in daylight under overcast skies. Shade 8,000 K Use in daylight with subjects in the shade. Preset Use to match white balance to the light source when shooting under mixed lighting or lighting with a strong color cast. For more information on: 50 White balance 138

60 Taking Photographs Image Adjustment Fargerom srgb To choose a color mode, highlight Color Mode in the shooting menu and press the multi selector to the right. Adobe RGB(1998) Shooting Menu Settings SHOOTING MENU ISO Image Sharpening Tone Comp. Color Mode Hue Adjustment 200 A A I 0 The menu shown at right will be displayed. After pressing the multi selector up or down to highlight the desired option, press the multi selector to the right to put your choice into effect and return to the shooting menu. SHOOTING MENU Color Mode (srgb) (AdobeRGB) (srgb) OK Nikon Capture 3

61 ISO Filmen/CCD-brikken s lysfølsomhet Normal lysfølsomhet Lav ISO = liten lysfølsomhet Høy ISO = stor lysfølsomhet Lav ISO = lite støy Høy ISO = mye støy Dobling/halvering

62 ISO ISO og verdienes betydning ved eksponering Målt lys ved 100 ISO = 8/ ,

63 Lysmåling Gjennomsnittsmåling Spotmåling

64 Eksponering Automatisk Blenderprioritert eksponering (A) Lukkerprioritert ekponering (S) Manuell eksponering (M)

65 Lys og lysforhold Sol Skygge Motlys Kunstlys/Blitz

66 Bruk av lagringskort 4 viktige regler for sikker bruk av lagringskort til kamera Formater ALLTID kortet før fotografering Slett ALDRI enkeltbilder på kortet når det er i kameraet Tøm kortet på PC/Mac Formater ALLTID kortet før fotografering

67 Photoshop Innstillinger i Photoshop

68 Rendering Perseptuell Prøver å krympe fargerommet slik at forholdet mellom fargene bevares.

69 Colormetrisk rendering De farger som opprinnelig var innenfor det nye rommet, beholder plassering. Relativ Farger utenfor flyttes inn Justerer hvitpunkt Absolutt Klipper farger Justerer ikke hvitpunkt (logo)

70 Photoshop Bilde åpnet med feil icc-profil srgb åpnet med AdobeRGB(1998) srgb åpnet med srgb

71 Photoshop Bildebehandling Sortpunkt/hvitpunkt Lys/kurvejustering Kontrast Fargestikk Oppskarping(USM) Actions/Creat Droplets

72 Photoshop Bildebehandling Sortpunkt/hvitpunkt (trykksikring)

73 Photoshop Bildebehandling Lys/kurvejustering

74 Photoshop Bildebehandling Kontrast

75 Photoshop Bildebehandling Oppskarping(USM)

76 Photoshop Bildebehandling Fargestikk Korrigering av fargestikk med bruk av justeringsverktøy Levels NB! Hvitbalanse i opptak

77 Interpolering Hva kan det brukes til Hvordan interpolere et bilde riktig Hva er viktig å tenke på

78 Utgangspunkt fil på 360x360 pix Interpolering Interpolert opp til 2000 pix og skarpet Skarpet og interpolert opp til 2000 pix

79 Trykksimulering i Photoshop Sette ned fargemetning Simulere papir

80 Endre profil

81 Photoshop Bildebehandling Actions/Creat Droplets

82 Til slutt Bilder og farger må gjøres trykkvennlige Riktig trykkeprofil Kraftig akromatikk og lav total fargemengde Høy kontrast Høy skarpet Man kan aldri sammenligne skjerm og trykk. Skjermbildet vil alltid ha: mer glød (metning/saturation) mer kontrast hvitt er hvitt/svart er svart Det viktigste er at leseren oppfatter bildet som riktig, ikke at det ER riktig. (VG sport)

83 Takk for oppmerksomheten!

84