St. Joseph Søstrene av Chambéry s kongregasjon Januar - Februar År n. 1

Transkript

1 Fransk Engelsk Italiensk Portugisisk Norsk CSJournal St. Joseph Søstrene av Chambéry s kongregasjon Januar - Februar År n. 1 Generalrådet Daglige Avskjeder Oversikt Generalrådet Daglige Avskjeder Forside Provins/Region/Misjon Brasil: Våge å gjøre alt Nytt 2 Samling av menn som forlater Cochin, India S. Philomena Pazhooraparambil Generalrådet Ved å åpne et tidsskrift eller en avis, eller å være med på en konferanse i dag, blir vi konfrontert med migrasjon eller flyktning situasjonen. I løpet av vårt 2015 General Kapittel og under gjennomførings kapitlene rundt i provinsene, regionene og misjonene, reises dette emnet. Nesten 60 millioner mennesker verden over, er enten på flukt eller uten for sitt land av andre grunner. I tillegg kommer alle flyktningene fra Irak og Syria. Jeg har nylig vært med på et kurs om «Migrasjon og Utvikling» ett av nøkkelpunktene som tiltrakk min oppmerksomhet var størrelsen på familie medlemmers migrasjon og alle medlemmer som var «Etterlatt Hjemme». Jeg er nettopp kommet tilbake fra et besøk i India, og på flyplassen til Cochin, i den sydlige staten til Kerala, min hjemstat, så jeg igjen en stor gruppe mennesker med tårefylte øyne som tok avskjed med sine kjære. Migrasjon er en dypfølt erfaring i livet til alle i Kerala og mange andre steder. Hovedgrunnen til denne store flyten av emigranter fra India er bedre arbeids muligheter. Sett fra dette perspektivet er migrasjon en dynamisme som forbedrer leve standarden,og er meget positivt. På den andre siden, har det en negativ følge for de personer som er avhengig av dem som er emigrert, nemlig de «Etterlatt Hjemme». Under mitt siste besøk i India fikk jeg anledning til å besøke noen av mine eldre lærere og noen nabofamilier hvor jeg møtte en ung mor som alene Nye Helgener Nirmala: Mat og Utdannelse til alle Frankrike: Prosjektet le Bois Joli Pachmarhi: Omsorg for de Tvangsforflyttede USA: Endringer Fortsetter: Løsrivelse er en vedvarende prosess Pachmarhi: Vold i navnet til den Hellige Ku

2 tok vare på barna mens hennes mann arbeidet i et annet land for å underholde familien. Det er også familier hvor begge foreldre må arbeide i et annet land og har overlatt til besteforeldrene å ta seg av barna. Jeg kan ennå føle smerten da jeg lyttet til en kvinne som sa: «Min mann har vært borte i 25 år på grunn av sitt arbeide i Dubai. Jeg føler meg ensom.» Dette er ikke tilfellet for en familie. Det er situasjonen til mange familier hvor enten far eller mor, eller begge foreldre arbeider i utlandet. Ofte lider konene som er «Etterlatt Hjemme» av emosjonelle konsekvenser. Det er ensomhet og truende følger for forholdet i ekteskapet. En annen sak som man taler mindre om er at følgen er en økende tendens til konsumerisme. Foreldre som har forlatt sine barn på den måten har ofte skyldfølelse på grunn av sitt fravær, og forsøker å gjøre opp for seg ved å kjøpe alt barna ber om, det være seg klær eller elektroniske dingser. Forbruk og ønske om luksus er økende. Barna får denne holdningen alt for fort. Oppførselen og økende forbruk som vi ser i «Etterlatte..» familier, er annerledes enn det vi ser hos ikke emigrant familier. I dag mer enn noensinne, mens vi fokuserer på emigranter og flyktninger, er det viktig at vi understøtter de som er «Etterlatt» på grunn av migrasjonen. En måte å tilnærme seg dette på er gjennom Familie Apostolatet, når vi planlegger programmer og prosjekter,og svar på nye kall fra Utkantstrøkene, På den måten kan vi gi vårt svar og bringe Guds barmhjertighet til familier i nød, til kvinner som er «Etterlatt» og barn som lider under å være skilt fra foreldrene på grunn av migrasjon. Provins/Region/Misjon Våge å gjøre alt Nytt S. Andréia Pires Brasil Tiden 24. til 30. januar 2016 var en historisk uke for Kongregasjonen til St. Josephsøstrene av Chambéry i Brasil. Det første Kapittelet som forenet de hittil eksisterende Provinser fra Porto Alegre, Caxias do Sul, Lagoa Vermelha, Paraná, São Paulo og Nord/Nordøst Regionen, fant sted. De delegerte besto av 25 % av alle søstrene tilstede i Brasil og i misjoner rundt om i verden: Sverige, Italia, Frankrike, Belgia, Tanzania og Mocambique. Etter studier og refleksjoner og søstrenes bekreftelse i 2014, begynte den ny organiserte strukturen til En Provins med gjennomføring av Kapittelet. Under møtet reflekterte og diskuterte de 164 kapittel delegerte, de nødvendige strukturer og ulike temaer for å fremme livet til Kongregasjonen i Brasil. Som søster Ieda Tomazini, Generalråd søster bemerket: «Den nye organisasjons 164 delegerte i det første kapittelet til En Provins i Brasil 2 CSJournal Januar - Februar

3 modellen har allerede virkning i søstrenes liv og oppgaver i Brasil. For det første tror jeg at En Provins i Brasil kommer til å fremme søstrenes tilgjengelighet i å møte misjonens behov, de kommer til å bli en del av Guds folk, særlig blant de fattige. I dag er det forskjellige behov vi møter og som har behov for nye og kreative svar, ikke bare i Brasil men i hele verden. Det er for eksempel flyktningenes og innvandrernes situasjon, de innfødte, unge, utvandrere, kvinner, ofre for vold i hjemmet, barn som lider p.g.a. ulike overgrep, utdannelse, helse behov blant mange fler. Søstrene i denne nye sammenhengen vil ha større mulighet til å oppdage og gå inn i disse nye realitetene. Håpet er å vokse inn i en ny dynamisme, gå inn for å skape nytt, og utvide området for evangelisering og ekspertise både i landet og utenlands.» Valget av Provins koordinasjons teamet for 2016/2019 ble holdt i en atmosfære av tillit og åpenhet. Under discernment prosessen lyttet hver kapitulant og ble kjent med hvem som ville være istand til å styrke En Provins. Ved hemmelig valg, ble søstrene Luiza Rodrigues(Provinsial) Elisa Fátima Fra venstre: Sr.Ieda Tomazini (General rådsøster), Adriana Aparecid Romão (vara), Katia Rejane Sassi (råd søster), Neuza Maria Delazari (råd søster), Elisa Fátima Zuanazzi (råd søster), Luiza Rodrigues (Provinsial) Geni Estegues Pereira (råd søster), Maria da Gloria Fernandes Oliveira (vara) og Sally Hodgdon (General priorinne) Zunazzi (råd søster), Geni Estegues Pereira (råd søster), Katia Rejane Sassi (råd søster) og Neuza Maria Delazari ( råd søster),adriana Aparecida Romão (vara representant) og Maria da Glória Fernandes Oliveira (vara representant) valgt. Den 12. mars tar teamet på seg utfordringen til å inspirere livet til 500 søstre i 111 kommuniteter i Brasil og andre land. Provinshuset er i Curitiba. Søster Luiza Rodrigues valgt som Provinsial rettet sine første ord til den Brasilianske Provinsen:» St. Josephsøstrenes historie i Brasil går inn i en ny tid. Vi har hatt 5 dager med gjensidig lytting i samarbeidets ånd, det var hjertelig, livlig og engasjerende. Som Provins team, skal vi påta oss oppgaven i å gjennomføre denne nye strukturen. Vi vil finne veier for å oppnå drømmene og de nye forslagene som ble lagt frem før og under vårt Kapittel. Forenet som Provins og Kongregasjon kommer vi til å arbeide for at det NYE vi har plantet i disse dager i glede og håp, kommer til å vokse og bære frukt.» S. Plautilla Sarandrea (93) Italia 29/12/2015 S. Marie Philomène Berger (95) Frankrike 31/12/2015 S. Mary Agatha Moran (98) USA 01/01/2016 S. Josefa Parrokaran (83) Nirmala 01/01/2016 S. Mary Aquinas Vetticad (93) Nirmala 04/01/2016 S. Marie Pierre Berchet (85) Frankrike 14/01/2016 S. Tina Aldorisio (91) USA 15/01/2016 S. Catherine McKillen (98) Irland 16/01/2016 S. Edel Winkelsett (91) Norge 19/01/2016 S. Therezinha Maria Belin (86) Brasil 20/01/2016 S. Marie Adrienne Ruffier (95) Frankrike 25/01/2016 S. Maria de Lourdes Gayer (77) Brasil 27/01/2016 S. Mary Priscilla Kakanatt (66) Tanmaya 28/01/2016 S. Maria Batista Dondé (87) Brasil 03/02/2016 S. Celestina Erthal (89) S. Teresinha Godinho (76) Brasil Brasil 08/02/ /02/2016 S. Francis Cabrini Victor (79) Nagpur 11/02/2016 S. Agnes Mermet (93) Frankrike 21/02/2016 S. Maria Palma (93) Brasil 26/02/2016 S. Eugénie Taravel (99) Frankrike 27/02/2016 Nye Helgener CSJournal År n. 1 3

4 Mat og Utdannelse til alle S. Bhagyamma Chiluviru Nirmala Provinsen, India St. Joseph klosteret Bhainsakhar (Chattishgarh, INDIA) er en misjons kommunitet som driver skole for barn i Bhaisakar landsbyen. Det er et tilbakeliggende område av Chattisgarh Staten i India. Studentene i denne skolen kommer fra landsbyer som ligger 7 8 km fra skolen, og andre landsbyer i nærheten. I løpet av de siste årene har vi observert at de fleste av de 1000 barna i klasse K-12 kommer på skolen med tomme mager, og har ingen matpakke med seg. Når de blir syke på skolen er det vanskelig å gi dem medisiner på en tom mage. Bekymret på grunn av denne vanskelige situasjonen, så vi etter mulige løsninger for å få endret situasjonen. Samtidig gjorde noen misjons orienterte prester fra Jhansi bispedømmet oss oppmerksomme på Mary s Meal Project (meal-måltid) for fattige studenter, Selv om det til å begynne med virket umulig å bli godkjent av prosjektet, oppnådde vi gjennom en utrettelig anstrengelse av noen søstre og prester, gratis måltid midt på dagen. Denne lange prosessen krevde at vi sjekket, og kom med klargjøringer, sjekket igjen, før prosjektet kunne realiseres. Mary s Meal, et navn som skal minne oss om Jomfru Marias barmhjertighet, er en registrert barmhjertighets stiftelse, tidligere kjent som Den Skotske Internasjonale Støtte organisasjon, som hadde som oppgave å fremme prosjekter som organiserte mat til skoler. Den ble grunnlagt i 2002, og har etter sitt første prosjekt å skaffe mat til 200 barn i Malawi blitt til en verdens omspennende kampanje som sørger for gratis skolemåltider i hundreder av skoler og gir daglig mat til over en million barn. I 2009 ble Rådet for Forskning,Utdannelse og Utvikling dannet som åpningen i India for å benytte seg av Mary s Meal prosjekt i landet. Ved den aktive oppmerksomhet på barn, på den stemmeløse og marginaliserte delen av samfunnet,gjorde organisasjonen det mulig for disse barna å holde seg oppegående ved å sikre dem både mat og utdanning. I begynnelsen av 2015 på vår skole i Bhaisakar sørger Mary s Meal for mat til over tusen barn hver arbeidsdag. Resultatet ble omgående synlig. Barnas ansikter er smilende, de har bedret fysisk helse, skolegangen er regelmessig og vi ser frem mot bedre akademiske resultater. Utover fordelen barna hadde av dette, har mange familier i fattige landsbyer også hatt fordel av dette prosjektet. De har fått mulighet til å selge grønnsaker fra egen jord direkte til skole- myndighetene som tar seg av forberedelsene til måltidet midt på dagen. Noen enker fra landsbyene har fått stilling til å forberede måltidene, på den måten har de funnet en jobb gjennom prosjektet. 4 CSJournal Januar - Februar

5 Prosjektet le Bois Joli «Vår fremtid bærer med seg ansvaret for å gi vårt karisma videre, slik blir den alltid en gave i Kirken, som er Guds folk. Det er ingen bedre måte å oppnå dette på enn å invitere legfolk til å danne kommunitet med oss, det er å utøve Apostolat på en ny måte...» Sister Sr.Sally Hodgdon, General forstanderinne S. Marie Pierre Martinetto Frankrike Disse ordene utfordret den «fremtidige prosjekt gruppen» i Frankrike som ble dannet etter provins kapittelet i Gruppen består av 10 søstre og en medvandrer. Fra 2012 har gruppen møte hver måned for å studere et nytt prosjekt for fremtiden. I løpet av de siste år og grunnet den situasjon St. Josephsøstrene av Chambéry i Frankrike etter hvert er kommet i, er de store husene i Savoyen forlatt, og søstrene er samlet i Jacob de Bellecombette kommunen, der det opprinnelige huset omgitt av en stor eiendom befinner seg. På dette området er det åpnet to hus. Det første er Clos St. Joseph som er et sted med 79 senger med tilbud om faglig pleie åpnet i 2005 for pensjonerte søstre, prester og legfolk. Det andre huset, Bois Joli, består av 26 små leiligheter ble åpnet i Det var opprinnelig ment for søstre, men de hadde i tankene å bygge en kommunitet med legfolk og søstre. Dette huset var ment å fremme relasjoner og gjensidig hjelp samt å være et hjem for de eldre så lenge som mulig. Faktum er, med offentlig transport muligheter i nærheten,kan vi glede oss over freden og roen i naturen samt nærhet til byen. Ved å benytte felles rom fremmer vi enhet og utvekslinger, mindre forbruk samtidig som vi fremmer energi og tar vare på miljøet. Vårt mål med Bois Joli var å skape et hjem som fremmer et virkelig liv i solidaritet med en blanding av generasjoner og tilbud om forskjellige Deen tidligere gruppen som begynte med prosjektet og med den gruppen som nå bor på Bois Joli aktiviteter. Tyve til tredve personer kan bo der, menn, kvinner, ordenspersoner, prester, legfolk både ektepar og enslige, og mulighet for familier med barn, senere. De deler verdiene til søstrene av St. Joseph av Chambéry, og ønsker å oppleve og lære mer om deres spiritualitet. Å leve sammen på denne måten er å oppnå en balanse mellom kommunitetsliv og det individuelle liv. I enighet med Provins Rådet har 6 søstre blitt valgt til å leve i en kommunitet med denne blandingen av generasjoner og kulturer. Det var nødvendig med endel renovasjon av bygningen for å iverksette prosjektet. En del av huset er tilgjengelig for kommuniteten( et kommunitets rom, et kapell, 6 leiligheter) 4 leiligheter er reservert for besøkende som ønsker en viss periode for å gjenvinne krefter, en retrett eller lign. Disse leilighetene Sr. Pascale Peronnier, Malvide og Davide(leg personer), sr. Marie-Pierre Ruche, sr. Maria Jacinta, de tre søstrene er en del av Bois Joli prosjektet. CSJournal År n. 1 5

6 er det kommuniteten som tar seg av. Elleve leiligheter er for enkeltpersoner og to dobbelte leiligheter er reservert for ektepar og er åpne for dem som ønsker å leve i et slikt arrangement. Disse har en gruppe utenfor ansvaret for. Fellesområder består av en undergrunns parkeringsplass, spisestue, og rom til møter og andre aktiviteter. Legfolk har allerede bodd her i 2 til 3 måneder. Flere er påventet, og fire andre vil slutte seg til gruppe om kort tid. Alle beboere har godtatt Pakten som ble dannet for å regulere dagliglivet med det som mål å hjelpe folk ut av sin komfort sone og individualistiske konsum rettet tenkemåte. Prosjektet har fått en offisiell status gjennom Association of la Maison Bois Joli, som sikrer at alt er ifølge loven når det gjelder de administrative sider. Hva er prosjektets fremtid? Det vet vi ikke, men vi ønsker teamet på Bois Joli en positiv utvikling! Omsorg for de Tvangsforflyttede S. Sheila Rose Kollattuthara Pachmarhi Provinsen, India Oppstyret som fant sted i Pachmarhi kun en måned før jul, var meget smertelig for alle som hadde forbindelse med de fattige emigrantene i Pachmarhi. Menneskene som i år hadde levd i den tykke skogen, var tvunget til å flytte til forstaden til Pachmarhi, i søken etter en jobb de kunne leve av. De var ofre for en grusom politikk. De hadde fått melding om å forlate stedet de hadde, men hvor skulle de gå? De var i et dilemma. Bulldosere rev ned hver liten hytte som de hadde bygge opp med svette og hardt arbeide. Området så ut som om et jordskjelv hadde slukt alt. Vi besøkte området med tårer i øynene og vendte hjem med tungt hjerte for å forberede et måltid til dem. Vi forsøkte så godt vi kunne å benytte våre forbindelser for å påvirke situasjonen, men intet nyttet, intet var til deres fordel. Senere fikk dette fattige folket inkludert våre katolikker et lite stykke land i en liten landsby som hverken hadde elektrisitet eller vann. Hver familie ble anvist 20 kvadrat meter så de kunne bygge opp en hytte for seg og sine. Deres tilstand fikk meg til å tenke på Jesus som ble født i en stall, langt fra sitt hjem, fordi hans familie var underveis. Historien gjentar seg! Juletiden var tiden for å minnes dette, til å grunne over mennesker som er underveis. Pave Frans har kalt Kirken for «et felt hospital», og ba oss om å være følsomme overfor den sørgelige forfatningen til alle som er såret og lider. Innsatsen for å helbrede ødelagte liv er ikke lett. I sin menneskevordelse er Jesus solidarisk med dem og det må vi også være. Derfor gikk kommuniteten på Fox Rock enstemmig inn for å ha en meget enkel julefeiring dette året. Isteden for å motta julegaver samlet vi den summen vi ville ha benyttet til julefeiring for, i kjærlighet å være et nærvær for de tvangsflyttede. Vi benyttet disse pengene for å gi medisinsk hjelp til de syke. Vi hadde også bestemt under vårt regions møte at vi ville fortsette med å ta oss av disse menneskene i deres vanskeligheter. Konkret gikk dette ut på å gi materiell hjelp, samt å oppmuntre dem til å gjøre det som var mulig for å få det de har behov for fra regjeringen. Barmhjertighetens jubelår vil bære frukt i den grad det fremmer nærhet med omsorg, støtte, heler, ledsager og feirer. I en brutt, splittet og polarisert verden går vi inn for å kommunisere med barmhjertige midler for å skape en sunn, fri, medmenneskelig nærhet til alle våre brødre og søstre i den menneskelige familie. For oss var det en mulighet i begynnelsen av dette Barmhjertighets jubel året, å dele Jesu kjærlighet, barmhjertighet og medfølelse med de marginaliserte som lever i periferien. 6 CSJournal Januar - Februar

7 Endringer Fortsetter: Løsrivelse er en vedvarende prosess S. Rose Marie Dubay USA provinsen Forandring kan være spennende. Forandring kan være en prøvelse. Forandring kan være godt. Forandring kan vær dårlig. Men forandring kan også være livgivende. Forandring har vært normen i våre provinser verden over. Kommunitets medlemmer blir eldre, det er færre nye medlemmer, levekostnadene er høyere og nødvendigheten i endring av livsstilen har ført til at vi stadig må akseptere endringer når og hvor det er nødvendig. Dette har vært erfaringen for St. Joseph Søstrene av Chambéry i USA Provinsen i det siste. Dette har vært spesielt aktuelt de siste årene. En stor forandring for våre søstre i Provinsial Huset vil være det å flytte til en ny renovert støtte avdeling i en av fløyene til det tidligere Provinsial Huset. Vi har allerede gjennomført andre endringer, den første var å flytte Provinsial administrasjonen fra provinsial husets bygningen i Vest Hartford, Connecticut, til en tidligere skole i et kloster i en by i nabolaget. Dette var i seg selv et enormt prosjekt. Nå må vi ta avskjed med vårt Bibliotek, som ble grunnlagt i Biblioteket som bestod av 6000 bøker, var et sted hvor vi fant svar på alle spørsmål, for der fant vi bøker i alle kategorier under Søster Rose Marie Dubay solen: spiritualitet, bibelske studier, verdens religioner, filosofi, sosial rettferdighet, litteratur, vitenskap, medisin, biografier, autobiografier, romaner, og mye mer. Med en så bred samling, hadde søstrene ikke behov for Internet når de søkte etter noe. Det var også et Lese rom som sørget for et stille sted hvor alle kunne følge med på verdens begivenheter gjennom aviser og magasiner som var til rådighet der. Det var også et sted hvor noen søstre kunne sovne i de bekvemmelige stolene, dersom de ble overveldet av tretthet. Biblioteket har vært i drift i 72 år, og var fylt med historie og litterære bøker fra våre universitets dager. I oktober 2015 avholdt vi et boksalg, og de som kom på salget var begeistret over å få kjøpt gode bøker til en sterk redusert pris. Selv om hundre vis av bøker ble solgt, sitter vi fortsatt tilbake med mange bøker som vi fordelte rundt til veteraner, gjenbruks forretninger, kirker, seminarer, biblioteket, og til en gruppe Vietnamesiske Visitasjons Søstre som studerer i USA. Den 29. januar, ble de siste av samlingen på 6000 (130 kasser) hentet av Big Hearted Books, et kompani som samler bøker til bruk for forskjellige anledninger. Nå står vårt bibliotek tomt, like tomt som floyen på vår tidligere Provinsial Administrasjon. Nå lever vi hver dag og ber Gud om fortsatt å gi oss mot til å slippe taket på alt som var og se fremover mot fremtiden med tillit og tro på at Gud fortsatt vil være vår styrke og støtte. Vi er medlemmer av en verdens omspennende familie som nå erfarer hjemløshet på mange nivåer, men vi vet at disse daglige hendelser gjør oss sterkere og mer kjærlige mot hverandre, for i alt dette er vi sammen. Vi håper å kunne være mer åpne for Guds Ånd i vårt «ja» til alle avslutninger og nye begynnelser. Dette håpet strekker seg ut til alle våre provinser, for vi vet at forandring er kontinuerlig og løsrivelse en vedvarende prosess. CSJournal År n. 1 7

8 Vold i navnet til den Hellige Ku S. Navya Neelamvilail Pachmarhi Provinsen Vold i religionens navn blir mer og mer vanlig i India. Dette har vist seg ved det nylige angrepet på en Muslim. En hat kampanje for å forebygge slakting av kuer ( et dyr som Hinduer betrakter som hellig) førte til at 50 årige Ikhlag, ble banket opp til han døde, av en gjeng fra Uttar Pradesh landsbyen hans i India. Årsaken til dette var rykter om at hans familie lagret og konsumerte oksekjøtt. Hans sønn Danish på 22 år, ble også kritisk skadet under angrepet. Denne hendelsen har ført til at landsbyen lever i frykt. De andre muslimske familiene i landsbyen frykter at de også må forlate sine hjem på grunn av den «hellige ku». Dette og lignende hendelser, viser hva rykter om å spise oksekjøtt kan føre til, det er som et våpen som nører opp til hat. Angrepene har sjokkert landet, men de er ikke overraskende. De siste månedene har oksekjøtt vært hoved debatten i India. Opposisjons partiene har følt disse handlingene som en sterk fornærmelse, de hevder at disse hendelsene er et resultat av «hat klimaet» som Bhartiya Janata Partiet ( BJP), det regjerende partiet, fremmer for å polarisere samfunnet. Det synes, imidlertid, at å styrke loven som forbyr slakt av kuer, er liten beskyttelse av kuene, men er mer som en skyteskive for det Muslimske samfunnet. Dette har ført til at det er nødvendig å skrive på ny historien som fremmer slakt av kuer. Det er muslimer Statsminister Modi gir mat til en ku som har innført forholdet. Til og med arbeidet til berømte historikere som viser at biff var en vesentlig del av dietten i historiske India, blir skjøvet til side som «propaganda fra Venstrefløyen». Mange er overbevist om at kuen er kun et symbol som Hindu fundamentalistiske grupper benytter for å oppnå deres mangeårige drøm; å lage India til en Hindu nasjon. De gjør alt for å oppnå dette under regjeringen til Statsminister Modi. Indias minoritets grupper som Muslimer og Kristne, begynner å oppleve presset av å leve i et land som er demokratisk på papiret men i realiteten pro- Hinduistisk. Ordene til Indias president Pranab Mukherjee, etter drapet på Ikhlaq: «Vi kan ikke tillate at vår sivilisasjons kjerne verdier ødelegges; denne sivilisasjonen har feiret fremmet og støttet toleransen, utholdehet og mangfold» Spørsmålet er hvor går India under ledelsen til Modi og BJP; mot en større utvikling eller større ødeleggelse av kjerneverdier? Folk protestere mot at det blir servert biff under samveldets konkurranser i Delhi Redaktør Barbara Bozak Andréia Pires Grafisk design Andréia Pires Oversettelser Agnès Moussière Cristina Gavazzi Joyce Baker Margherita Corsino Maria Elisabete Reis Marie-Kristin Riosianu Marie-Pierre Ruche Distribusjon Rossella Galli E-post icc@csjchambery.org 8 CSJournal Januar - Februar