Godkjent Av Eva Lambertsson Björk Dato: Endret av Dato:

Transkript

1 STUDI EP LAN Årsstudium i tysk/ Tysk i lærerutdanningen Grunnutdanning, 60 studiepoeng Godkjent Av Eva Lambertsson Björk Dato: Endret av Dato: 1

2 I nnholdsfortegnelse: Studiets varighet, innhold og nivå 3 Målgruppe og opptakskrav 3 Mål for studiet 3 Studiets innhold, oppbygging og sammensetning 3 Organisering, arbeids og undervisningsformer 5 Vurderingsformer 5 Pensum/litteraturliste 5 Emneomtale 8 2

3 STUDI ETS VARI GHET, OMFANG OG NI VÅ Årsstudium i tysk består av 60 studiepoeng og er et grunnstudium. MÅLGRUP PE OG OPP TAKSKRAV Årsstudiet i tysk (60 studiepoeng) tar sikte på å gi ei utdanning som kan brukes både i skoleverket og på alle andre områder i samfunnet hvor språkkunnskaper er viktige, som f. eks. i offentlig virksomhet og i næringslivet. Studiet kan også inngå i ei lærerutdanning. Studiet som også kan tas som deltidsstudium kan kombineres med andre fag ved høgskoler og universitet og inngå i en bachelorgrad. Med årsstudium i tysk kan en ved HiØ gå videre og ta 30 poengs påbyggingsenheter og slik oppnå til sammen 90 poeng (3. semester) eller 120 poeng (4. semester) i tysk. Bestått bachelorgrad med fordypning i tysk danner grunnlag for opptak til mastergradsstudium. Studentene må ha tysk fra videregående skole eller tilsvarende tyskkunnskaper. Undervisninga bygger på B språk eller treårig C språk fra videregående skole, allmennfaglig studieretning. MÅL FOR STUDI ET Å lære å beherske språket, både skriftlig og muntlig, mest mulig korrekt og differensiert, er en grunnpilar i studiet. Studentene skal kunne forstå autentiske tyskspråklige tekster, dvs. oppnå både høre og leseforståelse. Dette skjer gjennom at de oppøver kommunikative ferdigheter i skriftlig og muntlig tysk og ved at de får innsikt i og viten om sentrale områder innafor tysk språk, litteratur og kulturkunnskap. Studiet skal også øke forståelsen for de tysktalende land og deres kultur og i tillegg utvikle studentenes evne til interkulturell kommunikasjon. Studentene skal videre øves opp til å tenke sjølstendig omkring faglige spørsmål. De skal også følge med i det tyske nyhets og kulturbildet. STUDI ETS INNHOLD, OPP BYGNING OG SAMMENSETNING Årsstudium i tysk deles inn i to retninger: a) Årsstudium i tysk som enkeltstudium eller som del av en bachelorgrad (Tenk) b) Årsstudium i tysk som del av lærerutdanninga (TLU) a) Årsstudium i tysk som enkeltstudium eller som del av en bachelorgrad (Tenk) Årsstudiet er et integrert studium. Det betyr at faget utgjør en naturlig helhet. Det undervises i følgende hovedemner (se de enkelte emnebeskrivelser): SFT10003: ALLMENN LINGVISTIKK FOR SPRÅKSTUDENTER (5 poeng) SFT10102: SPRÅK, TEKST OG SITUASJON (15 poeng) SFT10703/SFT10803: SYNTAKS OG SKRIFTLIG SPRÅKFERDIGHET (15/20 poeng, se under) SFT10903: GRUNNKURS I TYSKSPRÅKLIG LITTERATUR (15 poeng) SFT10502: MUNTLIG SPRÅKFERDIGHET OG KULTURKUNNSKAP (10 poeng) 3

4 Studenter som har eksamen i Allmenn lingvistikk for språkstudenter eller tilsvarende fra før, må ta 20 studiepoeng i Syntaks/skriftlig språkferdighet. Emnet Språk, tekst og situasjon (15 poeng) må være bestått før eksamen i emnene Syntaks og skriftlig språkferdighet, Grunnkurs i tyskspråklig litteratur og Muntlig språkferdighet og kulturkunnskap kan avlegges. Oversikt over studiets organisering: For studenter som ikke har Allmenn lingvistikk for språkstudenter fra før: 1. semester 2. semester Lingvistikk for språkstudenter 5p Språk, tekst og situasjon (morfologi, skriftlig språkferdighet, fonetikk, muntlig språkferdighet) 15p Syntaks Skriftlig språkferdighet 15p Grunnkurs i tysk litteratur 15p Kulturkunnskap Muntlig språkferdighet 10p For studenter med Allmenn lingvistikk for språkstudenter fra før gjelder følgende: 1. semester 2. semester Språk, tekst og situasjon (morfologi, skriftlig språkferdighet, fonetikk, muntlig språkferdighet) 15p Syntaks Skriftlig språkferdighet 20p Grunnkurs i tysk litteratur 15p Kulturkunnskap Muntlig språkferdighet 10p 4

5 ORGANI SERING, ARBEIDS OG UNDERVISNI NGSFORMER All undervisning foregår på tysk, dels i forelesninger og seminarer, dels i mindre grupper. Noe undervisning organiseres som prosjektarbeid. Bortsett fra i muntlig språkferdighet er undervisninga ikke obligatorisk, men det er en stor fordel å følge den regelmessig og delta aktivt. Seminar og gruppeundervisning krever at studentene bidrar. Det gis jevnlig tilbud om oppgaveskriving i alle disipliner hvert semester. Arbeids og undervisningsformer er i tråd med Kvalitetsreformen. Hvert år flytter vi to uker av undervisninga til et tyskspråklig land. Bruk av biblioteket er integrert i undervisninga. VURDERINGSFORMER Eksamen i Allmenn lingvistikk for språkstudenter finner sted omtrent midt i 1. semester. Videre har studiet eksamen i slutten av hvert semester. Ved eksamen besvares alle oppgaver bortsett fra oversettelsen fra tysk til norsk på tysk. Ingen hjelpemidler er tillatt. Noen emner benytter mappevurdering (inkl. underveisveiledning). Det benyttes en karakterskala med 5 trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Unntaksvis brukes vurderingsuttrykket bestått/ikke bestått, og dette vil i så fall framgå av emnebeskrivelsen. Det vises også til HiØs forskrifter og reglementer for eksamen og til avdelingens Utfyllende retningslinjer for innleveringer (arbeidskrav og del av mappe), samt klage og ny og utsatt eksamen hvor dette inngår i emnet. P ENSUM/ LI TTERATURLI STE Se de enkelte emnebeskrivelsene. b) Årsstudium i tysk som del av lærerutdanninga (TLU) Fagplanen for Tysk i lærerutdanninga (60 studiepoeng) bygger på Rammeplan for tysk i 4 årig allmennlærerutdanning, fastsatt av Kirke, utdannings og forskningsdepartementet med hjemmel i 46 nr. 2 i lov av 12. mai 1995 nr. 22 om universiteter og høgskoler med virkning fra og med studieåret 2000/2001. Fagplanen må sammen med Rammeplan for 4 årig allmennlærerutdanning sees som en helhet der rammene og måla for studieenheten er fastsatt. Sammenheng og profesjonsinnretting i utdanninga skal sikres ved at praksisopplæring inngår i studieenheten. Fagplanen er en presisering og konkretisering av rammeplanen. I samsvar med rammeplanen skal studentene skaffe seg innsikt i hvordan tyskfaget kan bidra til personlighetsutvikling og allmenndanning. De skal skaffe seg et profesjonelt grunnlag for å undervise i tysk og utvikle evnen til å legge til rette for gode læringssituasjoner. Studiet er i samsvar med rammeplanen organisert i følgende målområder: språklig kompetanse, kulturell kompetanse og fagdidaktisk kompetanse. Målområdet språklig kompetanse ivaretas primært av grammatikk og språkferdighet, kulturell kompetanse av litteratur og kulturkunnskap, fagdidaktisk kompetanse både som egen disiplin og integrert i det språklige og det kulturelle målområdet. I tillegg kommer praksis. Det undervises i følgende hovedemner: SFT10003 ALLMENN LINGVISTIKK FOR SPRÅKSTUDENTER (5 poeng) SFT10102 SPRÅK, TEKST OG SITUASJON (15 poeng) 5

6 SFT10703/SFT10803 SYNTAKS OG SKRIFTLIG SPRÅKFERDIGHET (15/20 poeng, se under) SFT11004 GRUNNKURS I TYSKSPRÅKLIG LITTERATUR (10 poeng) SFT10602 MUNTLIG SPRÅKFERDIGHET, KULTURKUNNSKAP OG FREMMEDSPRÅKSDIDAKTIKK (15 poeng) Studenter som har eksamen i Allmenn lingvistikk for språkstudenter eller tilsvarende fra før, må ta 20 studiepoeng Syntaks/skriftlig språkferdighet. Praksis inngår som en obligatorisk del av studiet. I praksis skal studentene også aktivt arbeide for å øke egne praktiske språkferdigheter i didaktisk sammenheng. Oversikt over studiets organisering: For studenter som ikke har Allmenn lingvistikk for språkstudenter eller tilsvarende fra før: 1. semester 2. semester Lingvistikk for språkstudenter 5p Språk, tekst og situasjon (morfologi, skriftlig språkferdighet, fonetikk, muntlig språkferdighet) 15p Syntaks Skriftlig språkferdighet 15p Grunnkurs i tysk litteratur 10p Kulturkunnskap Muntlig språkferdighet 15p Fremmedspråksdidaktikk 6

7 For studenter med Allmenn lingvistikk for språkstudenter fra før gjelder følgende: 1. semester 2. semester Språk, tekst og situasjon (morfologi, skriftlig språkferdighet, fonetikk, muntlig språkferdighet) 15p Syntaks Skriftlig språkferdighet 20p Grunnkurs i tysk litteratur 10p Kulturkunnskap Muntlig språkferdighet 15p Fremmedspråksdidaktikk ORGANI SERINGS, ARBEI DS OG UNDERVI SNINGSFORMER All undervisning foregår på tysk, dels i forelesninger og seminarer, dels i mindre grupper. Noe undervisning organiseres som prosjektarbeid. Bortsett fra i muntlig språkferdighet og praksis er undervisninga ikke obligatorisk, men det er en stor fordel å følge den regelmessig og delta aktivt. Seminar og gruppeundervisning krever at studentene bidrar. Det gis jevnlig tilbud om oppgaveskriving i alle disiplinene hvert semester. Arbeids og undervisningsformer er i tråd med Kvalitetsreformen. Hvert år flytter vi to uker av undervisninga til et tyskspråklig land. Bruk av biblioteket er integrert i undervisninga. VURDERINGSFORMER Eksamen i Allmenn lingvistikk for språkstudenter finner sted omtrent midt i 1. semester. Videre har studiet eksamen i slutten av hvert semester. Ved eksamen besvares alle oppgaver bortsett fra oversettelsen fra tysk til norsk på tysk. Ingen hjelpemidler er tillatt. Noen emner benytter mappevurdering (inkl. underveisveiledning). Det benyttes en karakterskala med 5 trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Unntaksvis brukes vurderingsuttrykket bestått/ikke bestått, og dette vil i så fall framgå av emnebeskrivelsen. Det vises også til HiØs forskrifter og reglementer for eksamen og til avdelingens Utfyllende retningslinjer for innleveringer (arbeidskrav og del av mappe), samt klage og ny og utsatt eksamen hvor dette inngår i emnet. P ENSUM/ LI TTERATURLI STE Se de enkelte emnebeskrivelsene. 7

8 EMNEOMTALER Fullstendig pensumliste fåes ved henvendelse. Emnekode og navn: SFT10003 Allmenn lingvistikk for språkstudenter Studiepoeng: 5 Obligatorisk/ valgfag: Obligatorisk del av Årsstudium i tysk/ Årsstudium i engelsk; del av valgfri 60 poengsenhet som kan inngå i Bachelorstudium i samfunn, språk og kultur Forkunnskaper: Ingen spesielle Tid: De fire første ukene av første semester, del av 60 poengsenhet engelsk el. tysk, samt fransk i lærerutdanningen. Mål: I nnhold/ oppbygging: Vurdering/ eksamen: Litteratur: Emneansvarlig: Da språkstudier ved universiteter og høgskoler foregår på en annen måte enn språkinnlæring i skolen, kreves det at studentene har et bevisst forhold til innlæringa. Derfor må de være i stand til å beskrive språket de studerer på en klar og utførlig måte. Dette forutsetter at de behersker et vitenskapelig begrepsapparat for språkbeskrivelse. Emnet skal legge et grunnlag for språkstudiene ved at studentene i første rekke tilegner seg lingvistiske basiskunnskaper. Sentralt står her innarbeidinga av et grunnleggende fonetisk og grammatisk begrepsapparat til bruk ved formell språkanalyse. Et videre mål er det å bygge opp under en forståelse av hva språk er, gjennom refleksjon omkring språk, språkutvikling, forskjeller og likheter mellom språk, slik at studiet av det enkelte språket faller inn i ei større helhet. Det en lærer i dette emnet vil dermed være helt nødvendig for alle språkstudier og også svært nyttig for dem som eventuelt seinere skal undervise i språk. Kjernepensum konsentreres rundt emnene semantikk, språklydlære (fonetikk og fonologi), morfologi og syntaks. Diakron lingvistikk og sosiolingvistikk kan også trekkes inn. Pensum gjennomgås primært i forelesningsform, men det vil også arbeides med oppgaveløsning. Skriftlig eksamen (3 timer). Det gis karakteren bestått/ikke bestått. ENDRESEN, Rolf Theil/SIMONSEN, Hanne Gram/SVEEN, Andreas(red.): Innføring i lingvistikk. 2. utg. Oslo: Universitetsforlaget, ISBN Frode Lundemo (frode.lundemo@hiof.no), Emerentze Bergsland(emerentze.bergsland@hiof.no) 8

9 Emnekode og navn SFT Språk, tekst og situasjon Studiepoeng 15 Obligatorisk/ valgfag: Obligatorisk. Del av årsstudium i tysk/tysk i lærerutdanninga. Del av 60 poengenheten som kan inngå i Bachelorstudium i samfunn, språk og kultur eller fireårig lærerutdanning Tid Mål I nnhold Høstsemester Morfologi: Gi ei grunninnføring i det tyske formsystemet med sikte på å oppøve språkferdigheten, og videre gjøre studentene kjent med den terminologien de må beherske når de skal orientere seg i faglitteraturen. Studentene skal bli i stand til å bruke sine grammatiske kunnskaper i praksis og også bli i stand til å formidle kunnskapene videre. Skriftlig språkferdighet: Å sette studentene i stand til å uttrykke seg på et best mulig skriftlig tysk og øke deres evne til å forstå autentiske tyske tekster. Fonetikk og regional variasjon: Gjennom kontrastiv beskrivelse av norsk og tysk fonetikk å oppøve studentenes egen innsikt og ferdighet med hensyn til tysk uttale og å gjøre dem i stand til å formidle denne innsikten videre. Med utgangspunkt i det fonetiske vil også regional variasjon belyses, noe som skal styrke reseptiv muntlig ferdighet. Muntlig språkferdighet: Bryte ned de første språkbarrierene og å bygge opp studentenes språklige og interkulturelle kompetanse. De skal øves opp til å overføre innhold og stilnivå fra norsk til tysk på en forståelig og mest mulig korrekt måte også med hensyn til uttale. Videre skal de arbeide med språkproduksjon i en interkulturell sammenheng. Dessuten skal studentene lære arbeidsmetoder som de seinere kan bruke i muntlig formidling og kommunikasjon. Morfologi: Studentene får innsikt i grunnleggende sider ved språksystemet i tysk. Undervisninga gis primært i form av øvelser. Skriftlig språkferdighet: Undervisninga vil i stor grad gis i form av øvelser og forutsetter at studentene bidrar aktivt. De forskjellige språklige emnene vil framfor alt bli presentert ved at en kontrasterer norsk og tysk på et praktisk plan. Det legges mest vekt på å innøve grunnleggende grammatikk, f. eks.morfologi og praktisk syntaks, og å oppnå en sikker og funksjonell språkbruk. Fonetikk og regional variasjon: Hoveddelen omfatter en artikulatorisk beskrivelse av de enkelte tyske standardlydene og en del fenomen innafor fonetikk som volder norsktalende problem når de skal snakke tysk. Eksempler på regional variasjon vil gis ut fra språkprøver. 9

10 Muntlig språkferdighet: Vi konsentrerer oss om ordforråd, morfologi, syntaks og uttale. I språk /datalaboratoriet arbeides det dels med uttaleøvelser, dels med tekster med aktuelt eller generelt innhold. Det legges vekt på interkulturell kommunikasjon, og en tar utgangspunkt i norske tekster som skal sammenfattes og tilrettelegges for tysktalende. I gruppeøvelsene arbeider vi interaktivt. Delvis beskjeftiger vi oss med å utvide det dagligdagse ordforrådet, delvis konsentrerer vi oss om oppfølging av arbeidet i språklaboratoriet. Undervisnings og læringsformer Forelesninger, øvelser, bruk av språklaboratorium og multimediarom. Arbeidskrav Den enkelte student må delta på minst 80% av øvelsene i muntlig språkferdighet. Kandidater som har vært til stede på mindre undervisning enn dette, må levere begrunna søknad om adgang til eksamen til eksamenskontoret. I muntlig skal det innleveres (fortrinnsvis digitalt) én oppgave til avtalt tid. Vurdering Skriftlig eksamen (5 timer) og mappevurdering (3 oppgaver) i muntlig. Skriftlig eksamen (5 timer): Til denne eksamen prøves morfologi, skriftlig språkferdighet og fonetikk. Kandidatene prøves i pensum fra morfologi og i grunnleggende ferdigheter oppøvd i språkferdighet. Det gis flere oppgaver der kandidatene skal vise at de behersker og kan redegjøre for det sentrale i morfologien. I fonetikk gis 6 8 spørsmål fra det teoretiske pensum. Mappevurdering i muntlig: Her prøves fonetikk (uttale) og muntlig språkferdighet. Den enkelte student går ut fra en norsk tekst, får beskrevet en samtalepartner og i hvilken tenkt situasjon en befinner seg. Ut fra disse forutsetningene sammenfattes og tilrettelegges denne teksten på tysk (ca. 4 minutter). Det blir gitt 2 oppgaver som leveres (fortrinnsvis digitalt) til avtalte tidspunkt i løpet av semesteret. Det vil bli lagt vekt på språk, (også uttale), interkulturell kompetanse og presentasjon. Litteratur Emneansvarlig Morfologi, Skriftlig språkferdighet: REITEN, Håvard: Tysk grammatikk. Oslo: Aschehoug 1995, s Fonetikk: LUNDEMO, Frode: Deutsche Fonetik. Halden, siste utgave. Muntlig språkferdighet: NYBØLE, R. Steinar/SOLFJELD, Kåre: Wenn jemand eine Reise tut, so kann er/sie was erzählen. Begleitheft. Halden I tillegg et uttalekurs i fonetikk. Morfologi: Kåre Solfjeld (kaare.solfjeld@hiof.no) Skriftlig språkferdighet, fonetikk: Frode Lundemo (frode.lundemo@hiof.no) 10

11 Muntlig språkferdighet: Steinar Nybøle Emnekode og navn SFT Muntlig språkferdighet/ kulturkunnskap Studiepoeng 10 Obligatorisk/ valgfag Obligatorisk Tid Del av årsstudium i tysk og del av 60 poengsenheten som kan inngå i Bachelorstudium i samfunn, språk og kultur. Høst og vårsemester Undervisnings og læringsformer Mål I nnhold Arbeidskrav Forelesninger, øvelser, presentasjoner Kulturkunnskap: Studentene skal kunne redegjøre for hovedtrekk i de tysktalende landas historie og kulturhistorie fra 1815 til i dag. De skal også kunne redegjøre for geografi og samfunnsstruktur. Kunnskapene studentene tilegner seg, skal også bidra til å synliggjøre kulturelle forskjeller og likheter (sensibilisering) og slik fremme deres interkulturelle kommunikasjonsferdighet. Muntlig språkferdighet: Studentene skal utvide sine språklige og interkulturelle ferdigheter for å oppnå en god kommunikativ kompetanse. De skal også læres opp til å kunne presentere kortere innlegg på tysk, bl. a. med tanke på seinere yrkesoppgaver. Studentene skal bli fortrolige med formidlingsteknikk og bruk av IKT. Kulturkunnskap: Litteratur og kulturkunnskap koordineres. I 1. semester arbeider vi med tidsrommet fra 1945 og fram til i dag innafor politisk historie, kultur og litteraturhistorie. I 2. semester behandles tidsrommet fra 1815 og fram til I tillegg kommer samfunnskunnskap (emner innafor f. eks. geografi, politisk system, økonomiske og sosiale strukturer og skolesystem). Muntlig språkferdighet: Det tas utgangspunkt i pensum i kulturkunnskap. Studentene vil bl. a. få i oppgave å legge fram relevante tema for gruppa. Foruten presentasjoner består undervisninga av samtaleøvelser. Den enkelte student må delta på minst 80% av øvelsene i muntlig språkferdighet. Kandidater som har vært til stede på mindre undervisning enn dette, må levere begrunna søknad om adgang til eksamen til eksamenskontoret. Vurdering/ eksamen Muntlig eksamen, ca minutter. Eksamen består av to deler: en presentasjon og en eksaminasjon. Kandidatene skal først holde en presentasjon (ca. 8 minutter). Tema for presentasjonen velger kandidaten selv etter samråd med faglærer. Gjennom presentasjonen skal kandidatens evne til å legge fram et tema på en 11

12 Litteratur selvstendig og ubunden måte prøves. Det legges ved bedømmelsen vekt på innhold, presentasjonsteknikk og mest mulig korrekt språk. I tillegg kommer en eksaminasjon i pensum i kulturkunnskap. Deler av SAUER, Fritz Joachim (Hg): Neue Dreiländerkunde. Berlin (nyeste utgave). SCHMID, Gerhard Friedrich: Kleine Deutschlandkunde. Ein erdkundlicher Überblick. Stuttgart 1996 el. seinere. Deler av VESTLI, Elin Nesje: Deutschsprachige Literatur und Literaturgeschiche von Johann Wolfgang von Goethe bis Else Lasker Schüler (kjøpes på høgskolen). Anbefalt referanselitteratur: GUTJAHR, Hans Joachim (Hg.): Duden. Basiswissen Schule. Geschichte. PAETEC 2003 (inkl. CD.ROM). Emneansvarlig Steinar Nybøle (steinar.nybole@hiof.no), Elin Nesje Vestli (elin.n.vestli@hiof.no), Peter Langemeyer (peter.langemeyer@hiof.no) Emnekode og navn Studiepoeng 15 SFT Muntlig språkferdighet, kulturkunnskap og fremmedspråksdidaktikk Obligatorisk/ valgfag Obligatorisk. Del av årsstudium i tysk/tysk i lærerutdanninga. Del av 60 poengenheten som kan inngå i Bachelorstudium i samfunn, språk og kultur Tid Undervisningsog læringsformer Høst og vårsemester Forelesninger, presentasjoner, øvelser, seminar Mål Kulturkunnskap: Studentene skal kunne redegjøre for hovedtrekk i de tysktalende landas historie og kulturhistorie fra 1815 til i dag. De skal også kunne redegjøre for geografi og samfunnsstruktur. Kunnskapene studentene tilegner seg, skal også bidra til å synliggjøre kulturelle forskjeller og likheter (sensibilisering) og slik fremme deres interkulturelle kommunikasjonsferdighet. Muntlig språkferdighet: Studentene skal utvide sine språklige og interkulturelle ferdigheter for å oppnå en god kommunikativ kompetanse. De skal også læres opp til å kunne presentere kortere innlegg på tysk, bl. a. med tanke på seinere yrkes oppgaver. Studentene skal bli fortrolige med formidlingsteknikk og bruk av IKT. 12

13 Fremmedspråksdidaktikk: Studentene skal bli i stand til å tilrettelegge for tyskinnlæring på ulike nivå og ut fra ulike elevers individuelle forutsetninger. Studentene skal ha kjennskap til ulike retninger og metoder innen fremmedspråksundervisningen og slik bli i stand til å velge ut tema, presentasjonsform og læremateriell som passer for ulike elevgrupper. I nnhold Arbeidskrav Kulturkunnskap: Litteratur og kulturkunnskap koordineres. I 1. semester arbeider vi med tidsrommet fra 1945 og fram til i dag innafor politisk historie, kultur og litteraturhistorie. I 2. semester behandles tidsrommet fra 1815 og fram til I tillegg kommer samfunnskunnskap (emner innafor f. eks. geografi, politisk system, økonomiske og sosiale strukturer og skolesystem). Muntlig språkferdighet: Det tas utgangspunkt i pensum i kulturkunnskap. Studentene vil bl. a. få i oppgave å legge fram relevante tema for gruppa. Fremmedspråksdidaktikk: Undervisninga er hovedsakelig organisert som et seminar, der ulike retninger og metoder innen fremmedspråksundervisninga presenteres. Samtidig vil ulike undervisningskonsept bli diskutert. I emnet inngår obligatorisk praksis/hospitering i skolen. Fremmedspråksdidaktikk: Praksis/hospitering og seminaroppgave må være godkjent. Muntlig språkferdighet: Den enkelte student må delta på minst 80% av øvelsene i muntlig språkferdighet. Kandidater som har vært til stede på mindre undervisning enn dette, må levere begrunna søknad om adgang til eksamen til eksamenskontoret. Vurdering/ eksamen Muntlig eksamen, ca minutter. Eksamen består av to deler: en presentasjon og en eksaminasjon. Kandidatene skal først holde en presentasjon (ca. 8 minutter). Tema for presentasjonen velger kandidaten selv etter samråd med faglærer. Gjennom presentasjonen skal kandidatens evne til å legge fram et tema på en selvstendig og ubunden måte prøves. Det legges ved bedømmelsen vekt på innhold, presentasjonsteknikk og mest mulig korrekt språk. I tillegg kommer en eksaminasjon i pensum i kulturkunnskap og fremmedspråksdidaktikk. Litteratur Kulturkunnskap: deler av SAUER, Fritz Joachim (Hg): Neue Dreiländerkunde. Berlin (nyeste utgave). SCHMID, Gerhard Friedrich: Kleine Deutschlandkunde. Ein erdkundlicher Überblick. Stuttgart 1996 el. seinere. Deler av VESTLI, Elin Nesje: Deutschsprachige Literatur und Literaturgeschichte von Johann Wolfgang von Goethe bis Else Lasker Schüler (kjøpes på høgskolen). Fremmedspråksdidaktikk: Læreplan for grunnskolen ( L 97). LIGHTBOWN, Patsy/SPADA, Nina: How languages are learned: Kapitlene 1, 2 og 3. SJØBERG, Sven: Fagdebatikk: Kapittel 5, s Kompendium i 13

14 fremmedspråksdidaktikk med bl. a.: KRUMM, Hans Jürgen: Sprachenvielfalt im Deutschunterricht. Grundsätze und Beispiele, i: Fremdsprache Deutsch 2/1999, s BERGER, Maria Cristina/COLUCCI, Alfredo: Übungsvorschläge für»deutsch nach Englisch«, i: Fremdsprache Deutsch 2/1999, s HAASTRUP, Kirsten: Grammatikkens rolle i de nye læseplaner for folkeskolen (Sprogforum nr. 7, 1997). JOHANSEN, Svein/GJØRVEN, Rita: Lære å lære et fremmedspråk I og II (Veiledning i fremmedspråk. Universitetsforlaget 1994). KORSVOLD, Anne Karin: De første skriveoppgavene (Språk og språkundervisning 4/1995). GRÄTZ, Ronald: Lerndimensionen. Neue Medien und was sich durch sie verändert (Fremdsprache Deutsch 2/1999). EGGER, Arno: Texte schreiben im Internet. Erfahrungsbericht eines Schülers (ide Heft 2/1999). PANUSOVA, Marta: Zur Bewertung der Aussprache im Deutschunterricht, i Fremdsprache Deutsch 2/1998. Anbefalt referanselitteratur: GUTJAHR, Hans Joachim (Hg.): Duden. Basiswissen Schule. Geschichte. PAETEC 2003 (inkl. CD ROM). Emneansvarlig Steinar Nybøle (steinar.nybole@hiof.no), Elin Nesje Vestli (elin.n.vestli@hiof.no), Kåre Solfjeld (kaare.solfjeld@hiof.no), Peter Langemeyer (peter.langemeyer@hiof.no) Emnekode og navn: SFT10703 Syntaks og skriftlig språkferdighet Studiepoeng: 15 Obligatorisk/ valgfag: Obligatorisk. 15 studiepoeng for studenter som ikke har Allmenn lingvistikk for språkstudenter eller tilsvarende fra tidligere. Del av årsstudium i tysk/tysk i lærerutdanninga. Del av 60 poengenheten som kan inngå i Bachelorstudium i samfunn, språk og kultur Forkunnskaper: Semester/ varighet: Tid: Syntaks: Tysk fra videregående skole eller tilsvarende Skriftlig språkferdighet: Skriftlig språkferdighet fra første semester Høst og vårsemester 1. og 2. semester bachelor/tysk årsstudium/tlu Mål: Syntaks: Gi ei grunninnføring i tysk syntaks med sikte på å oppøve språkferdigheten, og videre gjøre studentene kjent med den terminologien de må beherske når de skal orientere seg i faglitteraturen. Studentene skal bli i stand til å bruke sine grammatiske kunnskaper i praksis og også bli i stand til å formidle kunnskapene videre. Skriftlig språkferdighet: Å sette studentene i stand til å uttrykke seg på et best mulig skriftlig tysk og øke deres evne til å forstå autentiske tyske tekster. 14

15 I nnhold Syntaks: Studentene får innsikt i grunnleggende sider ved språksystemet i tysk. Skriftlig språkferdighet: Det praktiske og teoretiske grunnlaget fra første semester videreføres mot et mer presist, nyansert og variert språk. Det vil her bl. a bli arbeidd med fri skriftlig produksjon. Evnen til å forstå tysk oppøves ved trening i å oversette tyske tekster til norsk. Undervisning og læringsformer Vurdering/ eksamen Litteratur Emneansvarlig Undervisninga gis primært i form av øvelser. Skriftlig eksamen (6 timer). Til pensum i syntaks gis flere spørsmål, som tester kandidatenes kunnskaper i analyse og terminologi og evnen til å formulere og bruke grammatiske regler. I skriftlig språkferdighet gis en oversettelse av en ukjent tekst fra norsk til tysk og en oversettelse av en ukjent tekst fra tysk til norsk. Ved bedømmelsen blir det primært lagt vekt på at kandidatene skriver et mest mulig korrekt grammatisk tysk, har god formuleringsevne og viser god tekstforståelse. Mappeevaluering i fri skriftlig produksjon. Det er obligatorisk at studentene i løpet av semesteret leverer fire arbeider i fri skriftlig produksjon. Oppgavene gis med éi ukes frist, og det gis ikke anledning til å forbedre besvarelsene seinere. To av de innleverte arbeidene legges til grunn for sensur. Det er opp til den enkelte student å velge ut de arbeidene som skal være tellende. Det legges stor vekt på grammatisk korrekthet og god formuleringsevne. Skriftlig eksamen danner det primære grunnlaget for karakterfastsettelsen. Mappeevaluering brukes justerende. REITEN, Håvard: Tysk grammatikk. Oslo: Aschehoug 1995, s. 7 23, og SOLFJELD, Kåre: Satzsyntax. Kompendium. Halden Syntaks: Kåre Solfjeld (kaare.solfjeld@hiof.no) Skriftlig språkferdighet: Frode Lundemo (frode.lundemo@hiof.no) Emnekode og navn: Studiepoeng: 20 Obligatorisk/ valgfag: SFT10803 Syntaks og skriftlig språkferdighet 20 studiepoeng for studenter som har Allmenn Lingvistikk for språkstudenter eller tilsvarende fra tidligere. Del av årsstudium i tysk/tysk i lærerutdanninga. Del av 60 poengenheten som kan inngå i Bachelorstudium i samfunn, språk og kultur Forkunnskaper: Syntaks: Tysk fra videregående skole eller tilsvarende 15

16 Skriftlig språkferdighet: Skriftlig språkferdighet fra første semester Tid: Høst og vårsemester: Første og annet semester bachelor/tysk, tysk årsstudium, TLU. Undervisnings og læringsformer: Undervisninga gis primært i form av øvelser. Mål: I nnhold: Syntaks: Gi ei grunninnføring i tysk syntaks med sikte på å oppøve språkferdigheten, og videre gjøre studentene kjent med den terminologien de må beherske når de skal orientere seg i faglitteraturen. Studentene skal bli i stand til å bruke sine grammatiske kunnskaper i praksis og også bli i stand til å formidle kunnskapene videre. Skriftlig språkferdighet: Å sette studentene i stand til å uttrykke seg på et best mulig skriftlig tysk og øke deres evne til å forstå autentiske tyske tekster. Syntaks: Studentene får innsikt i grunnleggende sider ved språksystemet i tysk. Skriftlig språkferdighet: Det praktiske og teoretiske grunnlaget fra første semester videreføres mot et mer presist, nyansert og variert språk. Det vil her bl. a bli arbeidd med fri skriftlig produksjon. Evnen til å forstå tysk oppøves ved trening i å oversette tyske tekster til norsk. Vurdering/ eksamen Skriftlig eksamen (7 timer). Til pensum i syntaks gis flere spørsmål, som tester kandidatenes kunnskaper i analyse og terminologi og evnen til å formulere og bruke grammatiske regler. I skriftlig språkferdighet gis en oversettelse av en ukjent tekst fra norsk til tysk og en oversettelse av en ukjent tekst fra tysk til norsk. Ved bedømmelsen blir det primært lagt vekt på at kandidatene skriver et mest mulig korrekt grammatisk tysk, har god formuleringsevne og viser god tekstforståelse. Mappeevaluering i fri skriftlig produksjon. Det er obligatorisk at studentene i løpet av semesteret leverer seks arbeider i fri skriftlig produksjon. Oppgavene gis med éi ukes frist, og det gis ikke anledning til å forbedre besvarelsene seinere. Tre av de innleverte arbeidene legges til grunn for sensur. Det er opp til den enkelte student å velge ut de arbeidene som skal være tellende. Det legges stor vekt på grammatisk korrekthet og god formuleringsevne. Skriftlig eksamen danner det primære grunnlaget for karakterfastsettelsen. Mappeevaluering brukes justerende. 16

17 Litteratur: Emneansvarlig REITEN, Håvard: Tysk grammatikk. Oslo: Aschehoug 1995, s. 7 23, og SOLFJELD, Kåre: Satzsyntax. Kompendium. Halden Syntaks: Kåre Solfjeld (kaare.solfjeld@hiof.no) Skriftlig språkferdighet: Frode Lundemo (frode.lundemo@hiof.no) 17

18 Emnekode og navn Studiepoeng 15 SFT10903 Grunnkurs i tyskspråklig litteratur Obligatorisk/ valgfag Obligatorisk. Del av årsstudium i tysk. Del av 60 poengsenheten som kan inngå i Bachelorstudium i samfunn, språk og kultur Semester/ varighet Tid Emnet går over 2 semestre. Emnet Innføring i litteraturvitenskap for årsstudium i engelsk og tysk inngår i 1. semester. Første og annet semester bachelor/tysk og tysk årsstudium Mål I nnhold Litteratur Studentene skal bli kjent med og kunne redegjøre for sentrale tendenser og sentrale forfattere fra de tysktalende land. De skal utvikle evnen til å tilegne seg tyskspråklige litterære tekster av ulik art, og de skal oppdage det særegne og det allmenngyldige ved enkeltverk og forfatterskap. Videre skal de kunne forklare og bruke grunnleggende analytiske begreper. Emnet skal også bidra til å utvikle studentenes muntlige og skriftlige språkferdighet. I 1. semester konsentrerer vi oss om tyskspråklig etterkrigslitteratur. I annet semester arbeider vi med litteratur som er skrevet i perioden fra tidlig 1800 tall (Goethes Faust) og fram til Tyskspråklig barneog ungdomslitteratur er representert i begge semestre. 1. semester: ASKAN, Katrin: Aus dem Schneider (BVT Berliner Taschenbuch Verlag Bd ). BORCHERT, Wolfgang: Nachts schlafen die Ratten doch (K). CELAN, Paul: Todesfuge (K). DÜRRENMATT, Friedrich: Romulus der Große. Eine ungeschichtliche historische Komödie in vier Akten (Diogenes Taschenbücher Nr ). EICH, Günter: Inventur (K). FRIED, Erich: Gespräch über Bäume (K). HERMANN, Judith: Sommerhaus, später. Erzählungen (Fischer Taschenbuch Verlag 14770; følgende fortellinger leses: Rote Korallen, Sonja og Sommerhaus, später). JANDL, Ernst: ottos mops (K), schtzngrmm (K), falamaleikum (K), auf dem land (K). KUNERT, Günter: Über einige Davongekommene (K). PAUSEWANG, Gudrun: Die Wolke (Ravensburger Taschenbücher Bd ). VESTLI, Elin Nesje: Deutschsprachige Nachkriegsliteratur von Wolfgang Borchert bis Judith Hermann (kjøpes på høgskolen). De kortere tekstene (K) står i et eget teksthefte, som fås sammen med kompendiet. 2. semester: BRECHT, Bertolt: Fragen eines lesenden Arbeiters (K). BRENTANO, Clemens: Wiegenlied (K), Abendständchen (K). DROSTE HÜLSHOFF, Annette von: Am Turme (K). EICHENDORFF, Joseph von: Mondnacht (K), Sehnsucht (K), Der frohe Wandersmann (K). 18

19 Vurdering/ eksamen Emneansvarlig GOETHE, Johann Wolfgang von: Faust I (Utdrag. Vi leser linjene (Prolog im Himmel), (Nacht), (Studierzimmer), (Studierzimmer), (Gretchenszenen). Dtv Taschenbücher Bd. 2623, også andre utgaver kan brukes, men de må ha linjenummerering). GRIMM, Jacob und Wilhelm: Dornröschen (K), Schneewittchen (K). HAUPTMANN, Gerhart: Bahnwärter Thiel (Reclam UB Nr. 6617/EinFach Deutsch). HEINE, Heinrich: Die schlesischen Weber (K), Loreley (K). HOFFMANN, Heinrich: Der Struwwelpeter (Diogenes eller annen utgave). BUSCH, Wilhelm: Max und Moritz (Esslinger Verlag Schreiber/Junior International eller annen utgave). KÄSTNER, Erich: Drei Männer im Schnee. Eine Erzählung (dtv Belletristik 11008). KAFKA, Franz: Der Proceß (Reclam, Universal Bibliothek 9676). LASKER SCHÜLER, Else: Mein blaues Klavier (K). SPYRI, Johanna: Heidis Lehr und Wanderjahre (Diogenes 2000). VESTLI, Elin Nesje: Deutschsprachige Literatur und Literaturgeschichte von Johann Wolfgang von Goethe bis Else Lasker Schüler (kjøpes på høgskolen). De kortere tekstene (K) står i et eget teksthefte, som fås sammen med kompendiet. Mappevurdering. Vurdering skjer på grunnlag av ei mappe med tekster som studentene skriver i løpet av studieåret. Det blir gitt oppgaver i både høst og vårsemesteret, oppgavene skal leveres til avtalte tidspunkt. Studentene får individuell underveisveiledning. I hvert semester skal studentene skrive 2 oppgaver av mindre omfang (ca. 1 2 sider) og 2 oppgaver av større omfang (ca. 4 5 sider). Oppgavene skal være maskinskrevne (1 1/2 linjeavstand), inneholde kildehenvisninger og korrekt noteapparat. Ved bedømmelsen blir det tatt hensyn til tekstforståelse, analytisk evne, kunnskapsnivå og formuleringsevne. Elin Nesje Vestli (elin.n.vestli@hiof.no) og Peter Langemeyer (peter.langemeyer@hiof.no). 19

20 Emnekode og navn Studiepoeng 10 SFT11003 Grunnkurs i tyskspråklig litteratur Obligatorisk/ valgfag Obligatorisk. Del av tysk i lærerutdanninga. Del av 60 poengsenheten som kan inngå i Bachelorstudium i samfunn, språk og kultur Tid Mål I nnhold Litteratur Emnet går over 2 semestre. Emnet Innføring i litteraturvitenskap for årsstudium i engelsk og tysk inngår i 1. semester. Første og annet semester Tysk i lærerutdanninga. Studentene skal bli kjent med og kunne redegjøre for sentrale tendenser og sentrale forfattere fra de tysktalende land. De skal utvikle evnen til å tilegne seg tyskspråklige litterære tekster av ulik art, og de skal oppdage det særegne og det allmenngyldige ved enkeltverk og forfatterskap. Videre skal de kunne forklare og bruke grunnleggende analytiske begreper. Emnet skal også bidra til å utvikle studentenes muntlige og skriftlige språkferdighet. I 1. semester konsentrerer vi oss om tyskspråklig etterkrigslitteratur. I annet semester arbeider vi med litteratur som er skrevet i perioden fra tidlig 1800 tall (Goethes Faust) og fram til Tyskspråklig barneog ungdomslitteratur er representert i begge semestre. Det tematiseres også hvordan litterære tekster behandles og vurderes i fremmedspråksundervisninga. 1. semester: BORCHERT, Wolfgang: Nachts schlafen die Ratten doch (K). CELAN, Paul: Todesfuge (K). DÜRRENMATT, Friedrich: Romulus der Große. Eine ungeschichtliche historische Komödie in vier Akten (Diogenes Taschenbücher Nr ). EICH, Günter: Inventur (K). JANDL, Ernst: ottos mops (K), schtzngrmm (K), falamaleikum (K), auf dem land (K). HERMANN, Judith: Sommerhaus, später. Erzählungen (Fischer Taschenbuch Verlag 14770; følgende fortellinger leses: Rote Korallen, Sonja og Sommerhaus, später). KUNERT, Günter: Über einige Davongekommene (K). PAUSEWANG, Gudrun: Die Wolke (Ravensburger Taschenbücher Bd ). VESTLI, Elin Nesje: Deutschsprachige Nachkriegsliteratur von Wolfgang Borchert bis Judith Hermann (kjøpes på høgskolen). De kortere tekstene (K) står i et eget teksthefte, som fås sammen med kompendiet. 2. semester: BRECHT, Bertolt: Fragen eines lesenden Arbeiters (K). DROSTE HÜLSHOFF, Annette von: Am Turme (K). EICHENDORFF, Joseph von: Mondnacht (K), Sehnsucht (K), Der frohe Wandersmann (K). GOETHE, Johann Wolfgang von: Faust I (Utdrag. Vi leser linjene (Prolog im Himmel), (Nacht), (Studierzimmer), (Studierzimmer), (Gretchenszenen). Dtv 20

21 Vurdering/ eksamen Emneansvarlig Taschenbücher Bd. 2623, også andre utgaver kan brukes, men de må ha linjenummerering). GRIMM, Jacob und Wilhelm: Dornröschen (K), Schneewittchen (K). HOFFMANN, Heinrich: Der Struwwelpeter (Diogenes eller annen utgave). BUSCH, Wilhelm: Max und Moritz (Esslinger Verlag Schreiber/Junior International eller annen utgave). KÄSTNER, Erich: Drei Männer im Schnee. Eine Erzählung (dtv Bellestrik11008). KAFKA, Franz: Der Proceß (Reclam, Universal Bibliothek 9676). LASKER SCHÜLER, Else: Mein blaues Klavier (K). SPYRI, Johanna: Heidis Lehrund Wanderjahre (Diogenes 2000). VESTLI, Elin Nesje: Deutschsprachige Literatur und Literaturgeschichte von Johann Wolfgang von Goethe bis Else Lasker Schüler (kjøpes på høgskolen). De kortere tekstene (K) står i et eget teksthefte, som fås sammen med kompendiet. Mappevurdering. Vurdering skjer på grunnlag av ei mappe med tekster som studentene skriver i løpet av studieåret. Det blir gitt oppgaver i både høst og vårsemesteret, oppgavene skal leveres til avtalte tidspunkt. Studentene får individuell underveisveiledning. I hvert semester skal studentene skrive 2 oppgaver av mindre omfang (ca. 1 2 sider) og 1 oppgave av større omfang (ca. 4 5 sider). Oppgavene skal være maskinskrevne (1 1/2 linjeavstand), inneholde kildehenvisninger og korrekt noteapparat. Ved bedømmelsen blir det tatt hensyn til tekstforståelse, analytisk evne, kunnskapsnivå og formuleringsevne. Elin Nesje Vestli (elin.n.vestli@hiof.no) og Peter Langemeyer (peter.langemeyer@hiof.no). Emnenavn: Studiepoeng: Obligatorisk/ valgfag: Tid: Mål: I nnføring i litteraturvitenskap for årsstudium i engelsk og tysk Inngår i litteraturemnene for årsstudium i henholdsvis engelsk og tysk Obligatorisk Første del av 1. semester i årsstudiet, blokkseminar. Første semester innafor henholdsvis fordypningsenheta (engelsk eller tysk) og breddefaget (engelsk eller tysk). Emnet skal gi studentene ei grunnleggende innføring i litteraturvitenskapelig terminologi og analyse samt i sjangerteori. Studentene skal reflektere over hva som utgjør litteraturens egenart; de skal bli kjent med og kunne redegjøre for sentral litteraturvitenskapelig terminologi og begynne å bruke denne i praksis. 21

22 I nnhold: Litteratur: Vurdering/ eksamen: Emneansvarlig: Emnet tematiserer særtegn ved litterære tekster. Sentralt står sjangerperspektivet: de tre hovedsjangerne epikk, dramatikk og lyrikk presenteres og diskuteres. Videre omhandles hovedprinsippa for litterær analyse. Emnet består av forelesninger og praktiske øvelser. Undervisninga foregår på norsk (eller et annet skandinavisk språk), det gis også oversikt over terminologien på målspråket. Det er ingen spesiell pensumbok for dette innføringskurset. Som referanselitteratur anbefales følgende for engelskstudenter: N. MARSH: How to Begin Studying English Literature, J. HAWTHORN: Studying the Novel, M. KERSALE: Studying Drama, PECK, John/COYLE, Martin: Literary Terms and Criticism, 3rd. edition, Basingstoke: Palgrave, 2002 og følgende for tyskstudenter: BAUER, Karl W.: Grundkurs Literatur und Medienwissenschaft (München 1998) og SCHÜLERDUDEN: Die Literatur (Bibliographisches Institut, Mannheim; nyeste utgave). En norsk framstilling som kan egne seg som innføring er SKEI, Hans: Å lese litteratur: lærebok i litterær analyse (Oslo 1992). Enkelte emner integreres i arbeid innafor målspråket. Karen Knutsen (karen.knutsen@hiof.no), Elin Nesje Vestli (elin.n.vestli@hiof.no) 22