STUDIEPLAN. Påbyggingsstudium i tysk. Påbyggingsstudium, studiepoeng

Transkript

1 STUDIEPLAN Påbyggingsstudium i tysk Påbyggingsstudium, studiepoeng Godkjent av avdelingsleder:

2 Innholdsfortegnelse: Studiets varighet, innhold og nivå 3 Målgruppe og opptakskrav 3 Mål for studiet... 3 Studiets innhold, oppbygging og sammensetning 3 Organisering, arbeids- og undervisningsformer 4 Vurderingsformer. 4 Pensum/litteraturliste. 4 Emneomtale. 4

3 STUDIETS VARIGHET, OMFANG OG NIVÅ Innenfor påbygningsstudiet i tysk kan studentene velge mellom fra ett til fire emner på 15 studiepoeng hver. Studiet forutsetter bestått Årsstudium i tysk (60 studiepoeng). I vårsemesteret har studentene mulighet til å tilbringe et semester ved et tyskspråklig universitet som ERASMUS-studenter. Godkjente og beståtte eksamener fra utenlandsoppholdet regnes inn som del av påbygningsstudiet. MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV Studiet retter seg til dem som ønsker å forbedre sine kunnskaper i tysk utover årsstudiet. Studiet passer også for tysklærere som ønsker en videreutdanning i tysk. Studiet tilbys både som heltidsstudium og som deltidsstudium (delvis på ettermiddagstid eller som blokkundervisning). Studiet kan kombineres med andre fag ved høgskoler og universitet, og inngår som del av en bachelorgrad, dvs. årsstudium (60 studiepoeng) + påbygning (30 studiepoeng eller 60 studiepoeng). Med påbygningsstudium i tysk (minst 90 studiepoeng) kan en gå videre og seinere eventuelt ta en mastergrad i tysk. Den styrkede kompetansen som et påbygningsstudium gir, vil være en solid bakgrunn i yrker hvor gode språk- og kulturkunnskaper er en forutsetning. Tar en sikte på en lærerstilling i skolen, vil det være en stor fordel å ha påbygningsstudium. MÅL FOR STUDIET Målet er å styrke studentenes ferdigheter i å bruke tysk skriftlig og muntlig, deres teoretiske og analytiske evner og øke deres innsikt i språk, litteratur og kulturell egenart i de tysktalende land. Studentene skal øves opp til å tenke selvstendig omkring faglige spørsmål, til problematisering og til å uttrykke egne refleksjoner. Studentene blir bedre i stand til å møte samfunnets krav om økt kjennskap til fremmedspråk og internasjonalisering. Studiet skal gi tysklærere en videreutdanning som tar utgangspunkt i den kunnskapen og de ferdighetene de allerede har og som tar hensyn til deres framtidige arbeidssituasjon og aktuelle behov. Videreutdanningsmodulen skal gjøre dem bedre kvalifisert, oppdatert og motivert til å undervise i tysk på ulike nivå. Vi ønsker også å inspirere til videre faglig egenutvikling. STUDIETS INNHOLD, OPPBYGNING OG SAMMENSETNING Det undervises i følgende emner: SFT20102 Moderne og eldre språk (15 studiepoeng, høstsemester) SFT20202 Litteratur-, kultur- og middelalderkunnskap høstsemester) (15 studiepoeng, SFT40504 Språk, språkundervisning og IKT (15 studiepoeng, vårsemester)

4 SFT Tyskspråklig barne- og ungdomslitteratur (15 studiepoeng, vårsemester) Dessuten har studentene mulighet til å få et studieopphold ved et tyskspråklig universitet i vårsemesteret. Det oppfordres på det sterkeste til å benytte seg av denne muligheten Studentene kan etter eget behov velge hvor stort omfang påbygningsstudiet skal ha (fra 15 til 60 studiepoeng). Hvis man velger mer enn ett kurs, må begge disiplinene språk og litteratur/kultur være representert. ORGANISERINGS, ARBEIDS- OG UNDERVISNINGSFORMER All undervisning foregår på tysk, dels i forelesninger og seminarer. Noe undervisning gis som blokkseminar. Det vil også bli brukt IKT i noen emner. Seminar- og gruppeundervisning krever at studentene deltar aktivt. Det gis jevnlig tilbud om oppgaveskriving hvert semester. Arbeids- og undervisningsformer er i tråd med Kvalitetsreformen og studentene vil få individuell oppfølgning. Vi forutsetter at studentene danner kollokvier for å følge opp undervisninga og ikke minst for å videreutvikle den muntlige språkferdigheten. VURDERINGSFORMER Ved eksamen besvares alle oppgaver bortsett fra oversettelsen fra tysk til norsk på tysk. Ingen hjelpemidler er tillatt. Noen kurs benytter mappevurdering (inkl. underveisveiledning). Det benyttes en karakterskala med 5 trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. (se også de enkelte emnebeskrivelser) PENSUM/LITTERATURLISTE (se de enkelte emnebeskrivelsene) EMNEOMTALE Emnekode og navn SFT20102 Moderne og eldre språk Studiepoeng 15 Obligatorisk/valgfag: Valgfag: Del av tysk fordypning i 90-poengsenheten som kan inngå i Bachelorstudium i samfunn, språk og kultur eller som del av videreutdanning i tysk Forkunnskaper Tid Timer pr. uke Organisering Eldre språk Mål Bestått årsstudium i tysk/tlu eller tilsvarende Høstsemester 8 timer Tre delemner: Grammatikk, Skriftlig språkferdighet og Grammatikk: Å øke den praktiske språkferdigheta ved å gi mer innsikt i ulike deler av det grammatiske regelverket:

5 Innhold orddanning, leddstilling, setnings- og setningsleddstrukturer. Skriftlig språkferdighet: Studentene skal styrke sine språklige ferdigheter og samtidig øke innsikten i moderne tysk. Det stilles dessuten større krav til dem når det gjelder ferdigheta til å forstå vanskelige tyske tekster enn i 60-poengsenheta. Eldre språk: Studentene skal få innsikt i de viktigste forandringene i språksystemet, belyst gjennom eldre, autentiske tekster. Samtidig skal de få et innblikk i den betydningen eldre språktrinn har for det moderne språksystemet. Grammatikk: Det blir undervist i utvalgte emner i samsvar med pensumlista. Undervisninga består av både forelesninger og øvelser. Skriftlig språkferdighet: Hovedsakelig øvelser i a) å oversette fra norsk til tysk, b) å oversette fra tysk til norsk, c) feilkorrektur, d) fri skriftlig produksjon. Eldre språk: Kurset tar for seg tysk språk fra tysk høymiddelalder til moderne tid. Hovedvekta legges på middelalderen. Det vil bli arbeidd med synkrone beskrivelser av eldre språktrinn, i første rekke middelhøytysk. I det diakrone perspektiv vil forandringer i språksystemet belyses. Kurset er tematisk og organisatorisk knyttet opp til kurset Middelalderkunnskap (se Litteratur, kultur- og middelalderkunnskap). Vurdering Skriftlig eksamen (7 timer). I Grammatikk gis det 2-4 oppgaver. I Skriftlig språkferdighet gis noen av følgende oppgavetyper: a) oversettelse fra norsk til tysk, b) oversettelse fra tysk til norsk, c) feilkorrektur, d) fri skriftlig produksjon. I Eldre språk gis det opp til 4 oppgaver som kan ta utgangspunkt i en tekst eller del av en tekst fra pensum. Alle delemnene må være bestått for at eksamen som helhet skal være bestått. Litteratur Emneansvarlig Grammatikk: LUNDEMO, Frode/SOLFJELD, Kåre: Kompendium i grammatikk for tysk mellomfag. Halden, siste utgave. Skriftlig språkferdighet: I tillegg til litteratur nevnt under grammatikk: MAGNUSSON, Gunnar/SOLFJELD, Kåre: Fra tysk til norsk. Oversettelsesproblemer i sakprosatekster. Trondheim: Tapir, Eldre språk: NYBØLE, R. Steinar: Älteres Deutsch und germanistische Mediävistik. Kompendium, Høgskolen i Østfold, nyeste utgave. Utvalgte kapitler fra STEDJE, Astrid: Deutsche Sprache gestern und heute. Einführung in Sprachgeschichte und Sprachkunde (UTB, 1499), München, siste utgave. Grammatikk: Frode Lundemo (frode.lundemo@hiof.no) Skriftlig språkferdighet: Steinar Nybøle (steinar.nybole@hiof.no), Kåre Solfjeld (kaare.solfjeld@hiof.no) Eldre språk: Steinar Nybøle (steinar.nybole@hiof.no)

6 Emnekode og navn SFT20202 Litteratur-, kultur- og middelalderkunnskap Studiepoeng 15 Semester/varighet Høstsemester Plass i utdanninga Tredje semester innafor fordypningsenheta bachelor; tysk påbyggingsstudium Obligatorisk/valgfag Valgfag: Del av tysk fordypning i 90-poengsenheten som kan inngå i Bachelorstudium i samfunn, språk og kultur eller som del av videreutdanning i tysk Forkunnskaper Bestått 60 studiepoeng i tysk Arbeidsmåte To delemner: Litteratur og kulturkunnskap, middelalderkunnskap Timer pr. uke Litteratur og kulturkunnskap: 5 (noe undervisning organiseres som prosjektarbeid), Middelalderkunnskap: 1 (organisert som blokkundervisning) Mål Litteratur og kulturkunnskap Østerrike: Kurset skal gi studentene solid innsikt i Østerrike, både ut fra et historisk-kulturelt og litterært perspektiv. Gjennom kurset skal studentenes refleksjonsnivå mht. til vekselvirkninger mellom litteratur og samfunn samt deres analytiske ferdigheter videreutvikles. Kurset skal også bidra til å videreutvikle studentenes muntlige og skriftlige språkferdighet. Middelalderkunnskap: Å gi en innføring om tysk middelalder og lære opp studentene til å forstå og analysere eldre tyske tekster i en litteratur- og kulturhistorisk kontekst. Innhold Litteratur og kulturkunnskap: Emnekretsen «Østerrike» omfatter både litteratur og kulturkunnskap. Vekselvirkninger mellom litteratur og kultur/samfunn spiller derfor en sentral rolle. Problematisering og refleksjon mht. til både det enkelte verks egenart og overgripende aspekt står sentralt. I tillegg til bakgrunnsstoff og litterære tekster, kommer kurset også til å ta opp andre kunstneriske uttrykk. Middelalderkunnskap: Gjennom studier av et utvalg eldre tekster, framfor alt tekster i middelhøytysk språkform, skal studentene få innblikk i sentrale trekk ved den tyske middelalderen. Tekstene settes inn i en litteraturhistorisk sammenheng. I den forbindelse vil en også komme inn på sosiale og kulturelle aspekt. Kurset er tematisk og organisatorisk knytta opp til kurset i eldre språk (se Moderne og eldre språk). Litteratur Litteratur og kulturkunnskap: BACHMANN, Ingeborg: Jugend in einer österreichischen Stadt (deles ut i undervisninga). HORVATH, Ödön von: Geschichten aus dem Wiener Wald

7 (Suhrkamp Taschenbücher Nr. 3336). KNAPP, Radek: Herrn Kukas Empfehlungen (Piper/KNO, Taschenbuch). KOMAREK, Alfred: Polt muss weinen (Diogenes). MITGUTSCH, Anna: Haus der Kindheit (dtv Belletristik 12952). NÖSTLINGER, Christine: Maikäfer, flieg! (Gulliver Taschenbücher Bd. 475). ROTH, Joseph: Die Kapuzinergruft (KiWi 125). SCHNITZLER, Arthur: Fräulein Else (Reclam UB 18155). WELSCH, Renate: Besuch aus der Vergangenheit (Arena Taschenbücher Bd. 2702). BPD Austria. Tatsachen und Zahlen, hrsg. Vom Bundespressedienst Wien 2000 (hefte, deles ut i undervisninga). Informasjonsinnhenting via IKT inngår i kurset. Middelalderkunnskap: Middelalderkunnskap: KRANICH- HOFBAUER, Karin/ NYBØLE, R. Steinar: Lebendiges Mittelalter in Kultur und Literatur. Kompendium mit CD, Høgskolen i Østfold Evaluering Muntlig eksamen inkl. presentasjon og mappe. Arbeidskrav for å framstille seg til eksamen i delemnet litteratur og kulturkunnskap (Østerrike) består i at kandidaten i løpet av semesteret har levert to skriftlige arbeider (hvert arbeid skal ha et omfang på ca. 4-5 sider) og fått disse godkjent av faglærer. Muntlig eksamen består av et referat og en eksaminasjon. Kandidatene holder først et referat (ca. 12 minutter). Tema for referatet, som skal være et klart avgrensa tema innafor emnekretsen, velger kandidaten sjøl etter samråd med faglærer. Gjennom referatet skal kandidatens evne til å legge fram et tema på en sjølstendig og ubunden måte prøves. I tillegg kommer en eksaminasjon av det litterære pensum og pensum i kulturkunnskap. Arbeidskrav for å framstille seg til eksamen i delemnet middelalderkunnskap består i at kandidaten i løpet av semesteret har levert to skriftlige arbeid (hvert arbeid skal ha et omfang på ca. 3 sider) og fått disse godkjent av faglærer. Under den muntlige eksamen blir det også en eksaminasjon i delemnet middelalderkunnskap. Felles for begge delemnene er at de skriftlige arbeidene som foreligger i kandidatens mappe, også er gjenstand for samtale. Det legges ved vurderingen vekt på innhold, evne til problematisering, formidlingsevne, presentasjonsteknikkk og språk. Emneansvarlig Litteratur og kulturkunnskap: Elin Nesje Vestli (elin.n.vestli@hiof.no) og Peter Langemeyer (peter.langemeyer@hiof.no) Middelalderkunnskap: Steinar Nybøle (steinar.nybole@hiof.no)

8 Emnekode og navn: SFT40404 Litteratur og kulturkunnskap: Tyskspråklig barne- og ungdomslitteratur fra ca til i dag Studiepoeng 15 Obligatorisk/valgfag Del av tysk fordypning i 90-poengsenheten som kan inngå i Bachelorstudium i samfunn, språk og kultur eller som del av videreutdanning i tysk Forkunnskaper Bestått 60 studiepoeng i tysk (eller tilsvarende). Semester/varighet Konsentrert undervisning i begynnelsen av vårsemesteret/blokkundervisning Tid timer. Noe undervisning kan organiseres som prosjektarbeid. Mål Studentene skal bli godt kjent med tyskspråklig barne- og ungdomslitteratur fra ca og til i dag, både med tendenser og enkeltverk. De skal få innsikt i de samfunnsmessige og kulturhistoriske årsaker som ligger til grunn for produksjon og resepsjon. Videre skal de videreutvikle sin evne til å reflektere over bruk av litterære tekster i undervisninga. Innhold Emnet er en fordypning i tyskspråklig barne- og ungdomslitteratur fra ca og til i dag. Bruk av litteratur i tyskundervisninga tematiseres. Evaluering Litteratur ABEDI, Isabel/NEUENDORF, Silvio: Blöde Ziege. Dumme Gans (ArsEdition 2002). ARTMANN, H. C.: Maus im Haus (Dachs). AUER, Martin (2 tekster etter eget valg fra f. eks. BRUSSIG, Thomas: Am kürzeren Ende der Sonnenallee (Verlag Volk und Welt). ENDE, Michael: Momo (Goldmann Taschenbücher Bd ). JANOSCH erzählt Grimms Märchen und zeichnet für Kinder von heute (2 eventyr etter eget valg; Beltz). KÄSTNER, Erich: Die Konferenz der Tiere (dtv Taschenbücher Bd ). LEBERT, Benjamin: Crazy (Kiepenheuer & Witsch). GEISLER, Dagmar: Wandas geheime Notizen (dtv junior). SCHNURRE, Wolfdietrich: Die Prinzessin kommt um vier (Aufbau). STEINHÖFEL, Andreas: Trügerische Stille (dtv pocket 78116). TIMM, Uwe: Rennschwein Rudi Rüssel (dtv junior). ÖZDOGAN, Selim: Ein gutes Leben ist die beste Rache. Stories (2 stories etter eget valg; Aufbau). VERTLIB, Vladimir: Zwischenstationen (Deuticke). Koppensteiner, Jürgen: Literatur im DaF-Unterricht. Eine Einführung in produktiv-kreative Teckniken (öbv&hpt VerlagsgmbH & Co., KG, Wien). SCHIKORSKY, Isa: Schnellkurs Kinder- und Jugendliteratur (Dumont) Mappeevaluering. Vurdering skjer på grunnlag av ei mappe med to oppgaver som studentene skriver i løpet av kurset og som leveres til avtalt tidspunkt. Studentene får individuell underveisveiledning.

9 Hver av oppgavene skal være på 6-7 sider (maskinskrevne, 1 1/2 linjeavstand), oppgavene skal inneholde litteraturliste og korrekt noteapparat. Tema for oppgavene avtales i samråd med faglærer. Ved bedømmelsen legges det vekt på innsikt, forståelse, evne til fordypning samt framstillingsmåte og språk. Emneansvarlig Elin Nesje Vestli (elin.n.vestli@hiof.no)

10 Emnekode og navn SFT40504 Språk, språkundervisning og IKT Studiepoeng 15 Obligatorisk/valgfag Valgfag: Del av tysk fordypning i 90-poengsenheten som kan inngå i Bachelorstudium i samfunn, språk og kultur eller som del av videreutdanning i tysk Forkunnskaper Bestått årsstudium i tysk eller tilsvarende (60 studiepoeng) Tid Timer pr. uke Organisering Mål Innhold Arbeidskrav tid Vurdering Litteratur Vårsemester Ca. 20 timer til sammen, delvis organisert som blokkseminar og nettbasert undervisning. Tre delemner: Språkferdighet (muntlig og skriftlig), tyskdidaktikk og IKT Språkferdighet: Studentene skal forbedre sin forståelse av skriftlige og muntlige tyskspråklige tekster (tekstforståelse) og øke sin aktive språkferdighet slik at de skriver og taler et mest mulig korrekt tysk. Tyskdidaktikk: Studentene skal få kjennskap til ulike innfallsporter til tyskundervisning i dagens skole. IKT: Studentene skal gjennom innsikt i teoretiske og praktiske aspekter få et reflektert forhold til IKT i språklæring og bli i stand til å utvikle egne IKT-konsept for undervisningsbruk. Språkferdighet: Det vil bli gitt øvelser i å forstå og skrive tyskspråklige tekster. Det blir undervist i utvalgte emner i samsvar med pensumlista. Undervisninga består av både forelesninger og øvelser. Tyskdidaktikk: Didaktikkdelen organiseres som et praktisk seminar hvor ulike undervisningskonsept og idéer diskuteres. I den grad aktive tysklærere deltar vil det bli invitert til erfaringsutveksling IKT: Det arbeides i stor grad praktisk. Eksempler på IKTbruk i språklæring legges til grunn for både teoridiskusjon og arbeid med praktiske oppgaver. Det skal leveres inn 3 muntlige tekster (lydfiler) til avtalt 1) Mappevurdering. Studentene skal til avtalt tid levere inn 3 oppgaver fra delemnet skriftlig språkferdighet. 2) Prosjektarbeid innen delemnet IKT 3) Muntlig prøve (25-30 minutter). Studentene presenterer et tema fra delemnet tyskdidaktikk (ca. 8 minutter). Dessuten prøves studentene i de delemnene som kurset omfatter, deriblant også muntlig språkferdighet. Alle delprøvene (1-3) må være bestått for at eksamen som helhet skal være bestått. LUNDEMO, Frode/SOLFJELD, Kåre: Kompendium i IKT og tyskdidaktikk. Halden, 2005.

11 NYBØLE, R. Steinar/ SOLFJELD, Kåre: Also sprach der Computer. Sprachtraining. Halden 2005 Emneansvarlig Skriftlig språkferdighet og tyskdidaktikk: Kåre Solfjeld Muntlig språkferdighet: Steinar Nybøle IKT: Frode Lundemo Emnekode og navn SFB13002 Tyske kulturmøter Studiepoeng 15 Forkunnskaper Det forutsettes at studentene har tyskkunnskaper tilsvarende B-språk, videregående skole. Det kreves i liten grad aktive tyskkunnskaper, men en forutsetter en viss mengde passive språkkunnskaper: Studentene må kunne forstå og orientere seg i vanlig tysk bruks- og sakprosa og forstå nok tysk til å kunne få med seg hovedinnholdet i tysk normaltale for eksempel kunne forstå hovedtrekkene i en forelesning som holdes på tysk. Obligatorisk/valgfag Valgfag for alle studieretninger Semester/varighet Høst- eller vårsemester Plass i utdanninga Valgfritt Tid Prosjektarbeid under veiledning Mål Gi studentene allmenn kunnskap om tysk kultur. I all næringslivskontakt med tysktalende land også der den profesjonelle kontakten foregår på engelsk er det av uvurderlig betydning å kunne fungere og gi sitt bidrag innenfor den uformelle rammen som den profesjonelle kontakten inngår i (såkalt «Abendprogramm»). Tyske byer oppviser et rikt tilbud av kulturevenementer: teater, opera, kunst. En spasertur gjennom en by er et møte med stilhistorie, arkitektur og design. Navn og bygninger vitner om fortiden og blir porter inn til kulturhistorie og politisk historie hvis man vet nok til å oppdage det. Målet med dette valgfaget er slik å gi studentene bakgrunnsviten som kan gjøre rammen rundt den profesjonelle kontakten enklere, smidigere og mer givende både for den tyske og den ikke-tyske part. Innhold Opplegget er i stor grad basert på individuelt arbeid med en viss grad av veiledning, og kan dermed gjennomføres med den progresjon og på det stadiet i studiet som passer best for den enkelte student og er dermed ikke bundet til et høst- eller vårsemester. Studentene velger i samråd med en faglærer to temaer. Dette kan være temaer fra tysk litteratur, kulturkunnskap og språk, og dermed ligge tett opp til de emner det undervises i innenfor deler av 60- eller 90-poengsenhetene(årsstudium og påbygningsstudium). Det kan også være emner hentet fra tysk kunst, teater, musikk/opera, stil- eller arkitekturhistorie. Studentene har her i stor grad anledning til å velge emner ut fra egne interesseområder.

12 Her kan det være aktuelt å se om deler av det undervisningstilbudet som gis innen f. eks. tysk litteratur og kulturkunnskap ved de øvrige tyskstudiene, kan passes inn i arbeidsprogrammet. Dette er imidlertid ingen forutsetning, da arbeidet med de to emnene skal skje individuelt og i stor grad sjølstendig. Til hvert emne skriver studentene ei oppgave, lager en kort muntlig fremstilling, utarbeider et nettsted e. l. også i samråd med faglærer. Dette produktet kan skrives/fremføres på norsk eller tysk. Litteratur Som grunnleggende pensum gjelder: PETERSEN, Annelise Ballegaard: Tyskland. En kulturhistorie. København, Munksgaard WESSEL, Elsbeth: Wien. Oslo. Sypress forlag Evaluering De to arbeidene som studentene utfører i tilknytning til hvert av temaene, inngår i ei mappevurdering. Hvert arbeid skal ha et omfang på 5-6 sider. Det gis underveisveiledning. Emneansvarlig Steinar Nybøle (steinar.nybole@hiof.no), Elin Nesje Vestli (elin.n.vestli@hiof.no), Kåre Solfjeld (kaare.solfjeld@hiof.no), Frode Lundemo (frode.lundemo@hiof.no

13