Endret Av Eva L. Björk Dato:

Transkript

1 STUDI EP LAN P åbyggingsstudium i tysk P åbyggingsstudium, studiepoeng Godkjent av Dato: Endret Av Eva L. Björk Dato:

2 I nnholdsfortegnelse: Studiets varighet, innhold og nivå 3 Målgruppe og opptakskrav 3 Mål for studiet 3 Studiets innhold, oppbygging og sammensetning 3 Organisering, arbeids og undervisningsformer 4 Vurderingsformer 4 Pensum/litteraturliste 4 Emneomtale 4

3 Studiets varighet, omfang og nivå Innenfor påbygningsstudiet i tysk kan studentene velge mellom fra ett til fire emner på 15 studiepoeng hver. I vårsemesteret har studentene mulighet til å tilbringe et semester ved et tyskspråklig universitet som ERASMUS studenter. Godkjente og beståtte eksamener fra utenlandsoppholdet regnes inn som del av påbygningsstudiet. Målgruppe og opptakskrav Studiet retter seg til dem som ønsker å forbedre sine kunnskaper i tysk utover årsstudiet. Studiet passer også for tysklærere som ønsker ei videreutdanning i tysk. Studiet tilbys både som heltidsstudium og som deltidsstudium (delvis på ettermiddagstid eller som blokkundervisning). Studiet kan kombineres med andre fag ved høgskoler og universitet, og inngår da som del av en bachelorgrad, dvs. årsstudium (60 studiepoeng) + påbygning (30 studiepoeng eller 60 studiepoeng). Med bestått bachelorgrad med fordypning i tysk kan en gå videre og seinere eventuelt ta en mastergrad i tysk. Den styrkede kompetansen som et påbygningsstudium gir, vil være en solid bakgrunn i yrker hvor gode språk og kulturkunnskaper er en forutsetning. Tar en sikte på en lærerstilling i skolen, vil det være en stor fordel å ha påbygningsstudium. Studiet bygger på årsstudium i tysk eller tilsvarende. Mål for studiet Målet er å styrke studentenes ferdigheter i å bruke tysk skriftlig og muntlig, deres teoretiske og analytiske evner og øke deres innsikt i språk, litteratur og kulturell egenart i de tysktalende land. Studentene skal øves opp til å tenke selvstendig omkring faglige spørsmål, til problematisering og til å uttrykke egne refleksjoner. Studentene blir bedre i stand til å møte samfunnets krav om økt kjennskap til fremmedspråk og internasjonalisering. Studiet skal gi tysklærere ei videreutdanning som tar utgangspunkt i den kunnskapen og de ferdighetene de allerede har og som tar hensyn til deres framtidige arbeidssituasjon og aktuelle behov. Videreutdanningsmodulen skal gjøre dem bedre kvalifisert, oppdatert og motivert til å undervise i tysk på ulike nivå. Vi ønsker også å inspirere til videre faglig egenutvikling. Studiets innhold, oppbygning og sammensetning Det undervises i følgende emner: SFT20102 Moderne og eldre språk (15 studiepoeng, høstsemester) SFT20202 Litteratur, kultur og middelalderkunnskap (15 studiepoeng, høstsemester) SFT40504 Språk, språkundervisning og IKT (15 studiepoeng, vårsemester) SFT Tyskspråklig barne og ungdomslitteratur (15 studiepoeng, vårsemester)

4 Dessuten har studentene mulighet til å få et studieopphold ved et tyskspråklig universitet i vårsemesteret. Det oppfordres på det sterkeste til å benytte seg av denne muligheten. Studentene kan etter eget behov velge hvor stort omfang påbygningsstudiet skal ha (fra 15 til 60 studiepoeng). Hvis man velger mer enn ett emne, må begge disiplinene språk og litteratur/kultur være representert. Organiserings, arbeids og undervisningsformer All undervisning foregår på tysk, dels i forelesninger og dels i seminarer. Noe undervisning gis som blokkseminar. Det vil også bli brukt IKT i noen emner. Seminar og gruppeundervisning krever at studentene deltar aktivt. Det gis jevnlig tilbud om oppgaveskriving hvert semester. Arbeids og undervisningsformer er i tråd med Kvalitetsreformen og studentene vil få individuell oppfølgning. Vi forutsetter at studentene danner kollokvier for å følge opp undervisninga og ikke minst for å videreutvikle den muntlige språkferdigheten. Vurderingsformer Ved eksamen besvares alle oppgaver bortsett fra oversettelsen fra tysk til norsk på tysk. Ingen hjelpemidler er tillatt. Noen emner benytter mappevurdering (inkl. underveisveiledning). Det benyttes en karakterskala med 5 trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Se også de enkelte emnebeskrivelsene. Det vises også til HiØs forskrifter og reglementer for eksamen og til avdelingens Utfyllende retningslinjer for innleveringer (arbeidskrav og del av mappe), samt klage og ny og utsatt eksamen hvor dette inngår i emnet. P ensum/ litteraturliste Se de enkelte emnebeskrivelsene. Emneomtale Emnekode og navn SFT20102 Moderne og eldre språk Studiepoeng 15 Obligatorisk/ valgfag: Tid Valgfag: Del av tysk fordypning i 90 poengsenheten som kan inngå i Bachelorstudium i samfunn, språk og kultur eller som del av videreutdanning i tysk Høstsemester Organisering og arbeidsformer Mål Forelesninger, øvelser Grammatikk: Å øke den praktiske språkferdigheta ved å gi mer innsikt i ulike deler av det grammatiske regelverket: orddanning, leddstilling, setnings og setningsleddstrukturer.

5 I nnhold Skriftlig språkferdighet: Studentene skal styrke sine språklige ferdigheter og samtidig øke innsikten i moderne tysk. Det stilles dessuten større krav til dem når det gjelder ferdigheta til å forstå vanskelige tyske tekster enn i 60 poengsenheta. Eldre språk: Studentene skal få innsikt i de viktigste forandringene i språksystemet, belyst gjennom eldre, autentiske tekster. Samtidig skal de få et innblikk i den betydninga eldre språktrinn har for det moderne språksystemet. Grammatikk: Utvalgte emner i samsvar med pensumlista bearbeides framfor alt gjennom oppgaveskriving med undervisningsveiledning og etterbearbeiding/ kommentering i undervisninga. Skriftlig språkferdighet: Hovedsakelig øvelser i a) å oversette fra norsk til tysk, b) å oversette fra tysk til norsk, c) feilkorrektur, d) fri skriftlig produksjon. Eldre språk: Emnet tar for seg tysk språk fra tysk høymiddelalder til moderne tid. Hovedvekta legges på middelalderen. Det vil bli arbeidd med synkrone beskrivelser av eldre språktrinn, i første rekke middelhøytysk. I det diakrone perspektiv vil forandringer i språksystemet belyses. Emnet er tematisk og organisatorisk knytta opp til emnet Middelalderkunnskap (se Litteratur, kultur og middelalderkunnskap). Vurdering Skriftlig språkferdighet/eldre språk: Skriftlig eksamen (5 timer). I Skriftlig språkferdighet gis noen av følgende oppgavetyper: a) oversettelse fra norsk til tysk, b) oversettelse fra tysk til norsk, c) feilkorrektur, d) fri skriftlig produksjon. I Eldre språk gis det opp til 4 oppgaver som kan ta utgangspunkt i en tekst eller del av en tekst fra pensum. Grammatikk: I løpet av semesteret skrives fire oppgaver, som leveres til nærmere bestemte frister. To av disse har form av prosjekt /gruppearbeid. Ved endelig karakterberegning for emnet teller karakteren for skriftlig eksamen 2/3 og sammenlagt karakter for oppgavene i grammatikk 1/3. Alle disiplinene må være bestått. Litteratur Grammatikk: LUNDEMO, Frode/SOLFJELD, Kåre: Kompendium i grammatikk for tysk mellomfag. Halden, siste utgave. Skriftlig språkferdighet: I tillegg til litteratur nevnt under grammatikk: MAGNUSSON, Gunnar/SOLFJELD, Kåre: Fra tysk til norsk. Oversettelsesproblemer i sakprosatekster. Trondheim: Tapir, Eldre språk: KRANICH HOFBAUER, Karin/NYBØLE, R. Steinar: Lebendiges Mittelalter. Kultur, Literatur und Sprache. Kompendium mit CD, Høgskolen i Østfold, Del 2: Sprache. Utvalgte kapitler fra STEDJE, Astrid: Deutsche Sprache gestern und heute. Einführung in Sprachgeschichte und Sprachkunde (UTB, 1499), München, siste utgave.

6 Emneansvarlig Grammatikk: Frode Lundemo Skriftlig språkferdighet: Steinar Nybøle Kåre Solfjeld Eldre språk: Steinar Nybøle Emnekode og navn SFT20202 Litteratur, kultur og middelalderkunnskap Studiepoeng 15 Semester/ varighet Høstsemester P lass i utdanninga Tredje semester innafor fordypningsenheta bachelor; tysk påbyggingsstudium Obl./ valgfag Organisering, undervisningsog læringsformer Mål I nnhold Valgfag: Del av tysk fordypning i 90 poengsenheten som kan inngå i Bachelorstudium i samfunn, språk og kultur eller som del av videreutdanning i tysk Forelesninger, øvelser, prosjektarbeid Litteratur og kulturkunnskap Østerrike: Emnet skal gi studentene solid innsikt i Østerrike, både ut fra et historisk kulturelt og litterært perspektiv. Gjennom emnet skal studentenes refleksjonsnivå mht. til vekselvirkninger mellom litteratur og samfunn samt deres analytiske ferdigheter videreutvikles. Emnet skal også bidra til å videreutvikle studentenes muntlige og skriftlige språkferdighet. Middelalderkunnskap: Å gi en innføring om tysk middelalder og lære opp studentene til å forstå og analysere eldre tyske tekster i en litteratur og kulturhistorisk kontekst. Litteratur og kulturkunnskap: Emnekretsen Østerrike omfatter både litteratur og kulturkunnskap. Vekselvirkninger mellom litteratur og kultur/samfunn spiller derfor en sentral rolle. Problematisering og refleksjon mht. til både det enkelte verks egenart og overgripende aspekt står sentralt. I tillegg til bakgrunnsstoff og litterære tekster kommer emnet også til å ta opp andre kunstneriske uttrykk. Middelalderkunnskap: Gjennom studier av et utvalg eldre tekster, framfor alt tekster i middelhøytysk språkform, skal studentene få innblikk i sentrale trekk ved den tyske middelalderen. Tekstene settes inn i en litteraturhistorisk sammenheng. I den forbindelse vil en også komme inn på sosiale og kulturelle aspekt. Emnet er tematisk og organisatorisk knytta opp til emnet i eldre språk (se Moderne og eldre språk). Litteratur Litteratur og kulturkunnskap: BACHMANN, Ingeborg: Jugend in einer österreichischen Stadt (deles ut i undervisninga). HORVATH, Ödön von: Geschichten aus dem Wiener Wald

7 (Suhrkamp Taschenbücher Nr. 3336). KNAPP, Radek: Herrn Kukas Empfehlungen (Piper/KNO, Taschenbuch). KOMAREK, Alfred: Polt muss weinen (Diogenes). MITGUTSCH, Anna: Haus der Kindheit (dtv Belletristik 12952). NÖSTLINGER, Christine: Maikäfer, flieg! (Gulliver Taschenbücher Bd. 475). ROTH, Joseph: Die Kapuzinergruft (KiWi 125). SCHNITZLER, Arthur: Fräulein Else (Reclam UB 18155). WELSH, Renate: Besuch aus der Vergangenheit (Arena Taschenbücher Bd. 2702). BPD Austria. Tatsachen und Zahlen, hrsg. Vom Bundespressedienst Wien 2000 (hefte, deles ut i undervisninga). Informasjonsinnhenting via IKT inngår i emnet. Middelalderkunnskap: Middelalderkunnskap: KRANICH HOFBAUER, Karin/NYBØLE, R. Steinar: Lebendiges Mittelalter. Kultur, Literatur und Sprache. Kompendium mit CD, Høgskolen i Østfold Del 1: Kultur und Literatur. Arbeidskrav Vurdering Studentene skal i løpet av semesteret levere to skriftlige arbeider i litteratur og kulturkunnskap (Østerrike) og få disse godkjent av faglærer. Hvert arbeid skal ha et omfang på ca. 4 sider. Studentene skal dessuten til avtalt tid levere to skriftlige arbeider i middelalderkunnskap og få disse godkjent av faglærer. Hvert arbeid skal ha et omfang på ca. 3 sider. Muntlig eksamen inkl. presentasjon. Kandidatene gir først en presentasjon (ca. 12 minutter). Tema skal være et klart avgrensa tema innafor emnekretsen, velger kandidaten sjøl etter samråd med faglærer. Gjennom presentasjonen skal kandidatens evne til å legge fram et tema på en sjølstendig og ubunden måte prøves. I tillegg kommer en eksaminasjon i det litterære pensum og pensum i kulturkunnskap. Under muntlig eksamen blir det også en eksaminasjon i middelalderkunnskap. Det legges ved vurderinga vekt på innhold, evne til problematisering, formidlingsevne, presentasjonsteknikkk og språk. Emneansvarlig Litteratur og kulturkunnskap: Elin Nesje Vestli (elin.n.vestli@hiof.no) og Peter Langemeyer (peter.langemeyer@hiof.no) Middelalderkunnskap: Steinar Nybøle (steinar.nybole@hiof.no) Emnekode og navn SFT40404 Litteratur og kulturkunnskap: tyskspråklig barne og ungdomslitteratur fra ca til i dag Studiepoeng 15

8 Obl./ valgfag Del av tysk fordypning i 90 poengsenheten som kan inngå i Bachelorstudium i samfunn, språk og kultur eller som del av videreutdanning i tysk Semester/ varighet Konsentrert undervisning i begynnelsen av vårsemesteret/blokkundervisning Tid Mål I nnhold Litteratur Noe undervisning kan organiseres som prosjektarbeid. Studentene skal bli godt kjent med tyskspråklig barne og ungdomslitteratur fra ca og til i dag, både med tendenser og enkeltverk. De skal få innsikt i de samfunnsmessige og kulturhistoriske årsaker som ligger til grunn for produksjon og resepsjon. Videre skal de videreutvikle sin evne til å reflektere over bruk av litterære tekster i undervisningssammenheng. Emnet er en fordypning i tyskspråklig barne og ungdomslitteratur fra ca og til i dag. Bruk av litteratur i tyskundervisninga tematiseres. ABEDI, Isabel/NEUENDORF, Silvio: Blöde Ziege. Dumme Gans (ArsEdition 2002). ARTMANN, H. C.: Maus im Haus (Dachs). AUER, Martin (2 tekster etter eget valg fra f. eks. BRUSSIG, Thomas: Am kürzeren Ende der Sonnenallee (Verlag Volk und Welt). ENDE, Michael: Momo (Goldmann Taschenbücher Bd ). JANOSCH erzählt Grimms Märchen und zeichnet für Kinder von heute (2 eventyr etter eget valg; Beltz). KÄSTNER, Erich: Die Konferenz der Tiere (dtv Taschenbücher Bd ). LEBERT, Benjamin: Crazy (Kiepenheuer & Witsch). GEISLER, Dagmar: Wandas geheime Notizen (dtv junior). SCHNURRE, Wolfdietrich: Die Prinzessin kommt um vier (Aufbau). STEINHÖFEL, Andreas: Trügerische Stille (dtv pocket 78116). TIMM, Uwe: Rennschwein Rudi Rüssel (dtv junior). VERTLIB, Vladimir: Zwischenstationen (Deuticke). Koppensteiner, Jürgen: Literatur im DaF Unterricht. Eine Einführung in produktiv kreative Teckniken (öbv&hpt VerlagsgmbH & Co., KG, Wien). SCHIKORSKY, Isa: Schnellkurs Kinder und Jugendliteratur (Dumont) Vurdering Emneansvarlig Mappeevaluering. Vurdering skjer på grunnlag av ei mappe med to oppgaver som studentene skriver i løpet av emnet og som leveres til avtalt tidspunkt. Studentene får individuell underveisveiledning. Hver av oppgavene skal være på 6 7 sider (maskinskrevne, 1 1/2 linjeavstand), oppgavene skal inneholde litteraturliste og korrekt noteapparat. Tema for oppgavene avtales i samråd med faglærer. Ved bedømmelsen legges det vekt på innsikt, forståelse, evne til fordypning samt framstillingsmåte og språk. Elin Nesje Vestli (elin.n.vestli@hiof.no) Emnekode og navn SFT40504 Språk, språkundervisning og I KT Studiepoeng 15

9 Obl./ valgfag Valgfag: Del av tysk fordypning i 90 poengsenheten som kan inngå i Bachelorstudium i samfunn, språk og kultur eller som del av videreutdanning i tysk Forkunnskaper Bestått årsstudium i tysk eller tilsvarende (60 studiepoeng) Tid Vårsemester Organisering Tre deler: Språkferdighet (muntlig og skriftlig), tyskdidaktikk og IKT. Undervisninga er delvis organisert som blokkseminar og nettbasert undervisning. Mål I nnhold Arbeidskrav Vurdering Språkferdighet: Studentene skal forbedre sin forståelse av skriftlige og muntlige tyskspråklige tekster (tekstforståelse) og øke sin aktive språkferdighet slik at de skriver og taler et mest mulig korrekt tysk. Tyskdidaktikk: Studentene skal få kjennskap til ulike innfallsporter til tyskundervisning i dagens skole. IKT: Studentene skal gjennom innsikt i teoretiske og praktiske aspekter få et reflektert forhold til IKT i språklæring og bli i stand til å utvikle egne IKT konsept for undervisningsbruk. Språkferdighet: Det vil bli gitt øvelser i å skrive tyskspråklige tekster. Tyskdidaktikk: Didaktikkdelen organiseres som et praktisk seminar hvor ulike undervisningskonsept og idéer diskuteres. I den grad aktive tysklærere deltar vil det bli invitert til erfaringsutveksling IKT: Det arbeides i stor grad praktisk. Eksempler på IKTbruk i språklæring legges til grunn for både teoridiskusjon og arbeid med praktiske oppgaver. 3 oppgaver i skriftlig språkferdighet skal leveres inn for godkjenning til avtalt tid. 1) Prosjektarbeid IKT 2) 2 muntlige tekster (digitale lydfiler) som skal leveres til avtalt tid. 3) Muntlig prøve (25 30 minutter). Studentene presenterer et tema innenfor tyskdidaktikk (ca. 8 minutter). Dessuten prøves studentene i de delene som emnet omfatter, deriblant også muntlig språkferdighet. Det settes en samlet helhetlig karakter. Litteratur LUNDEMO, Frode/SOLFJELD, Kåre: Kompendium i IKT og tyskdidaktikk. Halden, NYBØLE, R. Steinar/SOLFJELD, Kåre: Also sprach der Computer. Sprachtraining. Halden 2005 Emneansvarlig Skriftlig språkferdighet og tyskdidaktikk: Kåre Solfjeld (kaare.solfjeld@hiof.no)

10 Muntlig språkferdighet: Steinar Nybøle IKT: Frode Lundemo Emnekode og navn SFB13002 Tyske kulturmøter Studiepoeng 15 Forkunnskaper Obl./ valgfag Det forutsettes at studentene har tyskkunnskaper tilsvarende B språk, videregående skole. Det kreves i liten grad aktive tyskkunnskaper, men en forutsetter en viss mengde passive språkkunnskaper: Studentene må kunne forstå og orientere seg i vanlig tysk bruks og sakprosa og forstå nok tysk til å kunne få med seg hovedinnholdet i tysk normaltale for eksempel kunne forstå hovedtrekkene i en forelesning som holdes på tysk. Valgfag. Semester/ varighet Høst eller vårsemester P lass i utdanninga Organisering, arbeids og undervisningsformer Mål I nnhold Valgfritt Prosjektarbeid under veiledning Gi studentene allmenn kunnskap om tysk kultur og stimulere til interkulturell refleksjon. I all yrkesmessig kontakt med tysktalende land også der den profesjonelle kontakten foregår på engelsk er det av uvurderlig betydning å kunne fungere og gi sitt bidrag innenfor den uformelle rammen som den profesjonelle kontakten inngår i (såkalt «Abendprogramm»). Byer i Tyskland, Østerrike og Sveits oppviser et rikt tilbud av kultur. En spasertur gjennom en by er et møte med stilhistorie, arkitektur og design, dette er porter inn til kulturhistorie og politisk historie hvis man vet nok til å oppdage det. Målet med dette valgfaget er nettopp å gi studentene bakgrunnskunnskap som kan gjøre rammen rundt den profesjonelle kontakten enklere, smidigere og mer givende både for begge parter. Samtidig skal emnet bevisstgjøre studentene til interkulturell refleksjon. Opplegget er i stor grad basert på individuelt arbeid med en viss grad av veiledning, og kan dermed gjennomføres med den progresjon og på det stadiet i studiet som passer best for den enkelte student og er dermed ikke bundet til et høst eller vårsemester. Studentene velger i samråd med en faglærer to temaer. Etter nærmere avtale med faglærer kan det, ved spesielt krevende tema, åpnes for at studentene velger kun ett tema. Dette kan være temaer fra tysk litteratur, kulturkunnskap og språk, og dermed ligge tett opp til de emner det undervises i innenfor deler av 60 eller 90 poengsenhetene (årsstudium og påbygningsstudium). Det kan også være emner hentet fra

11 Litteratur Vurdering Emneansvarlig tysk kunst, teater, musikk/opera, stil eller arkitekturhistorie. Studentene har her i stor grad anledning til å velge emner ut fra egne interesseområder. Til hvert tema skriver studentene ei oppgave, alternativt lager en kort muntlig framstilling, utarbeider et nettsted e. l. Dette produktet kan skrives/fremføres på norsk eller tysk. Tema og omfang avtales med faglærer. Det gis underveisveiledning. Som grunnleggende pensum gjelder: PETERSEN, Annelise Ballegaard: Tyskland. En kulturhistorie. København, Munksgaard WESSEL, Elsbeth: Wien. Oslo. Sypress forlag Ytterligere litteratur vil være avhengig av hvilke tema studentene velger. Det benyttes mappevurdering. Mappa består av de arbeidene som studentene utfører i tilknytning til de valgte temaene. Omfanget på et skriftlig arbeid er 5 6 sider. Studenter som velger andre løsninger, avtaler nærmere omfang med faglærer. Det brukes en karakterskala fra A til F, E er siste ståkarakter. Steinar Nybøle (steinar.nybole@hiof.no), Elin Nesje Vestli (elin.n.vestli@hiof.no), Kåre Solfjeld (kaare.solfjeld@hiof.no), Frode Lundemo (frode.lundemo@hiof.no)

12

13