STUDIEPLAN 2003/04. TYSK I LÆRERUTDANNINGA (årsstudium, 60 studiepoeng) HØGSKOLEN I ØSTFOLD

Transkript

1 HØGSKOLEN I ØSTFOLD Avdeling for samfunnsfag og fremmedspråk Språk og samfunn Germanistikk 1757 HALDEN Telefon: Telefaks: TYSK I LÆRERUTDANNINGA (årsstudium, 60 studiepoeng) STUDIEPLAN 2003/04

2 Fagplanen for Tysk i lærerutdanninga (60 studiepoeng) bygger på Rammeplan for tysk i 4-årig allmennlærerutdanning, fastsatt av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet med hjemmel i 46 nr. 2 i lov av 12. mai 1995 nr. 22 om universiteter og høgskoler med virkning fra og med studieåret 2000/2001. Fagplanen må sammen med Rammeplan for 4-årig allmennlærerutdanning sees som en helhet der rammene og måla for studieenheten er fastsatte. Sammenheng og profesjonsinnretting i utdanninga skal sikres ved at praksisopplæring går inn i studieenheten. Fagplanen er en presisering og konkretisering av rammeplanen. FORMÅL Tysk i lærerutdanninga gir ei utdanning for skoleverket. Med dette studiet (60 studiepoeng) oppnås ei basisutdanning i tysk, som gir kompetanse til å undervise både i grunnskolen og den videregående skolen. Undervisningskompetanse forutsetter også godkjent praksis. Studiet som også kan tas som deltidsstudium begynner hver høst. En kan ved HiØ gå videre og ta 30-poengs påbyggingsenheter og slik oppnå til sammen 90 poeng (3. semester) eller 120 poeng (4. semester) i tysk. Bestått 90 studiepoeng danner grunnlag for opptak til mastergradsstudium. MÅL Å lære å beherske språket, både skriftlig og muntlig mest mulig korrekt og differensiert, er en grunnpilar i studiet. Studentene skal kunne forstå autentiske tyskspråklige tekster, dvs. oppnå både høre- og leseforståelse. Dette skjer gjennom at de oppøver kommunikative ferdigheter i skriftlig og muntlig tysk og ved at de får innsikt i og viten om sentrale områder innafor tysk språk, litteratur og kulturkunnskap. Studiet skal også øke forståelsen for de tysktalende land og deres kultur og i tillegg utvikle studentenes evne til interkulturell kommunikasjon. Studentene skal videre øves opp til å tenke sjølstendig omkring faglige spørsmål. De skal også følge med i det tyske nyhets- og kulturbildet. I samsvar med rammeplanen skal studentene skaffe seg innsikt i hvordan tyskfaget kan bidra til personlighetsutvikling og allmenndanning. De skal skaffe seg et profesjonelt grunnlag for å undervise i tysk og utvikle evnen til å legge til rette for gode læringssituasjoner. FORKUNNSKAPER Studentene må ha tysk fra videregående skole eller tilsvarende tyskkunnskaper. Undervisninga bygger på B-språk eller treårig C-språk fra videregående skole, allmennfaglig studieretning. INNHOLD OG UNDERVISNING/PRAKSIS Studiet er i samsvar med rammeplanen organisert i følgende målområder: språklig kompetanse, kulturell kompetanse og fagdidaktisk kompetanse. Målområdet språklig kompetanse ivaretas primært av grammatikk og språkferdighet, kulturell kompetanse av litteratur og kulturkunnskap, fagdidaktisk kompetanse både som egen disiplin og integrert i det språklige og det kulturelle målområdet. I tillegg kommer praksis. Det undervises i følgende hovedemner: 1

3 ALLMENN LINGVISTIKK FOR SPRÅKSTUDENTER (5 poeng) SPRÅK, TEKST OG SITUASJON (15 poeng) SYNTAKS OG SKRIFTLIG SPRÅKFERDIGHET (15/20 poeng, se under) GRUNNKURS I TYSKSPRÅKLIG LITTERATUR (10 poeng) MUNTLIG SPRÅKFERDIGHET, KULTURKUNNSKAP OG FREMMEDSPRÅKSDIDAKTIKK (15 poeng) Studenter som har eksamen i Allmenn lingvistikk for språkstudenter fra før, må ta 20 studiepoeng Syntaks/skriftlig språkferdighet. Praksis inngår som en obligatorisk del av studiet. I praksis skal studentene også aktivt arbeide for å øke egne praktiske språkferdigheter i didaktisk sammenheng. Undervisnings- og eksamensforma i de enkelte emnene som inngår i studieplanen, er nærmere omtalt i beskrivelsen av dem (se nedafor). Allmenn lingvistikk for språkstudenter (5 poeng) Da språkstudier ved universiteter og høgskoler foregår på en annen måte enn språkinnlæring i skolen, kreves det at studentene har et bevisst forhold til innlæringa. Derfor må de være i stand til å beskrive språket de studerer på en klar og utførlig måte. Dette forutsetter at de behersker et vitenskapelig begrepsapparat for språkbeskrivelse. Målet med dette emnet er å legge et grunnlag for språkstudiene ved at studentene i første rekke tilegner seg lingvistiske basiskunnskaper. Sentralt står her innarbeidinga av et grunnleggende fonetisk og grammatisk begrepsapparat til bruk ved formell språkanalyse. Et videre mål er det å bygge opp under en forståelse av hva språk er, gjennom refleksjon omkring språk, språkutvikling, forskjeller og likheter mellom språk, slik at studiet av det enkelte språket faller inn i ei større helhet. Det en lærer i dette kurset vil dermed være helt nødvendig for alle språkstudier og også svært nyttig for dem som eventuelt seinere skal undervise i språk. Innhold: Kjernepensum konsentreres rundt emnene semantikk, språklydlære (fonetikk og fonologi), morfologi og syntaks. Diakron lingvistikk og sosiolingvistikk kan også trekkes inn. Dette emnet må være bestått før det kan utstedes vitnemål. Språk, tekst og situasjon (15 poeng) består av delemnene Morfologi, Skriftlig språkferdighet, Fonetikk og Muntlig språkferdighet: 1. Morfologi Målet med dette delemnet er å gi ei grunninnføring i det tyske formsystemet med sikte på å oppøve språkferdigheten, og videre gjøre studentene kjent med den terminologien de må beherske når de skal orientere seg i faglitteraturen. Studentene skal bli i stand til å bruke sine grammatiske kunnskaper i praksis og også bli i stand til å formidle kunnskapene videre. Innhold: Studentene får innsikt i grunnleggende sider ved språksystemet i tysk. Undervisninga gis primært i form av øvelser. 2. Skriftlig språkferdighet Målet er å sette studentene i stand til å uttrykke seg på et best mulig skriftlig tysk og øke deres evne til å forstå autentiske tyske tekster. Innhold: Undervisninga vil i stor grad gis i form av øvelser og forutsetter at studentene bidrar aktivt. De forskjellige språklige emnene vil framfor alt bli presentert ved at en kontrasterer norsk og tysk på et praktisk plan. Det legges mest vekt på å 2

4 innøve grunnleggende grammatikk, f. eks. morfologi og praktisk syntaks, og å oppnå en sikker og funksjonell språkbruk. 3. Fonetikk Målet for fonetikkstudiet er gjennom kontrastiv beskrivelse av norsk og tysk fonetikk å oppøve studentenes egen innsikt og ferdighet med hensyn til tysk uttale og å gjøre dem i stand til å formidle denne innsikten videre. Innhold: Hoveddelen omfatter en artikulatorisk beskrivelse av de enkelte tyske standardlydene og en del fenomen innafor fonetikk som ofte volder norsktalende problem når de skal snakke tysk. 4. Muntlig språkferdighet Kurset er delt opp i to deler: øvelser i språklaboratorium under veiledning av faglærer og muntlige øvelser i grupper. Målet med kurset er å bryte ned de første språkbarrierene og å bygge opp studentenes språklige og interkulturelle kompetanse. De skal øves opp til å overføre innhold og stilnivå fra norsk til tysk på en forståelig og mest mulig korrekt måte også med hensyn til uttale. Videre skal de arbeide med språkproduksjon i en interkulturell sammenheng. Dessuten skal studentene lære arbeidsmetoder som de seinere kan bruke i muntlig formidling og kommunikasjon. Innhold: Vi konsentrerer oss om ordforråd, morfologi, syntaks og uttale. I språklaboratoriet arbeides det dels med uttaleøvelser, dels med tekster med aktuelt eller generelt innhold. Det legges vekt på interkulturell kommunikasjon, og en tar utgangspunkt i norske tekster som skal sammenfattes og tilrettelegges for tysktalende. I gruppeøvelsene arbeider vi interaktivt. Delvis beskjeftiger vi oss med å utvide det dagligdagse ordforrådet, delvis konsentrerer vi oss om oppfølging av arbeidet i språklaboratoriet. Den enkelte student må delta på minst 80% av øvelsene i muntlig språkferdighet. Kandidater som har vært til stede på mindre undervisning enn dette, må levere begrunna søknad om adgang til eksamen. Evaluering Eksamen i Språk, tekst og situasjon finner sted i slutten av 1. semester og består av to deler: én skriftlig eksamen og én mappevurdering i muntlig. Både den skriftlige og den muntlige delen må være bestått for at eksamen som helhet skal være bestått. Skriftlig eksamen (5 timer): På denne eksamen prøves morfologi, skriftlig språkferdighet og fonetikk. Kandidatene prøves i pensum fra morfologi og i grunnleggende ferdigheter oppøvd i språkferdighet. Det gis flere oppgaver der kandidatene skal vise at de behersker og kan redegjøre for det sentrale i morfologien. I fonetikk gis 6-8 spørsmål fra det teoretiske pensum. Mappevurdering i muntlig: Her prøves fonetikk (uttale) og muntlig språkferdighet. Den enkelte student går ut fra en norsk tekst, får beskrevet en samtalepartner og i hvilken tenkt situasjon en befinner seg. Ut fra disse forutsetningene sammenfattes og tilrettelegges denne teksten på tysk (ca. 4 minutter). Det blir gitt 2-3 oppgaver som leveres til avtalte tidspunkt i løpet av semesteret. Det vil bli lagt vekt på språk, interkulturell kompetanse og presentasjon. I fonetikk prøves ferdigheter i uttale med utgangspunkt i enkeltord og kortere setninger som leses inn på et lydbærende medium. 3

5 Syntaks og skriftlig språkferdighet (15/20 studiepoeng) Mål I delemnet Syntaks er målet å gi ei grunninnføring i tysk syntaks med sikte på å oppøve språkferdigheten, og videre gjøre studentene kjent med den terminologien de må beherske når de skal orientere seg i faglitteraturen. Studentene skal bli i stand til å bruke sine grammatiske kunnskaper i praksis og også bli i stand til å formidle kunnskapene videre. I delemnet Skriftlig språkferdighet er målet å sette studentene i stand til å uttrykke seg på et best mulig skriftlig tysk og øke deres evne til å forstå autentiske tyske tekster. Innhold I Syntaks får studentene innsikt i grunnleggende sider ved språksystemet i tysk. I Skriftlig språkferdighet videreføres det praktiske og teoretiske grunnlaget fra første semester mot et mer presist, nyansert og variert språk. Det vil her bl. a. bli arbeidd med fri skriftlig produksjon. Evnen til å forstå tysk oppøves ved trening i å oversette tyske tekster til norsk. Undervisninga gis primært i form av øvelser. Evaluering Skriftlig eksamen (6 timer for 15-poengsvarianten, 7 timer for 20-poengsvarianten). Til pensum i syntaks gis flere spørsmål, som tester kandidatenes kunnskaper i analyse og terminologi og evnen til å formulere og bruke grammatiske regler. I skriftlig språkferdighet gis en oversettelse av en ukjent tekst fra norsk til tysk og en oversettelse av en ukjent tekst fra tysk til norsk. Ved bedømmelsen blir det primært lagt vekt på at kandidatene skriver et mest mulig korrekt grammatisk tysk, har god formuleringsevne og viser god tekstforståelse. I fri skriftlig produksjon brukes mappeevaluering. Det er obligatorisk at studentene i løpet av semesteret leverer henholdsvis 4 (15-poengsvarianten) og 6 (20-poengsvarianten) arbeider i fri skriftlig produksjon. Oppgavene gis med éi ukes frist, og det gis ikke anledning til å forbedre besvarelsene seinere. Halvparten av de innleverte arbeidene legges til grunn for sensur. Det er opp til den enkelte student å velge ut de arbeidene som skal være tellende. Det legges stor vekt på grammatisk korrekthet og god formuleringsevne. Grunnkurs i tyskspråklig litteratur (10 poeng) Kurset Innføring i litteraturvitenskap for årsstudium i engelsk og tysk inngår i første semester. Mål Studentene skal bli kjent med og kunne redegjøre for sentrale tendenser og sentrale forfattere fra de tysktalende land. De skal utvikle evnen til å tilegne seg tyskspråklige litterære tekster av ulik art, og de skal oppdage det særegne og det allmenngyldige ved enkeltverk og forfatterskap. Videre skal de kunne forklare og bruke grunnleggende analytiske begreper. Kurset skal også bidra til å utvikle studentenes muntlige og skriftlige språkferdighet. Innhold I 1. semester konsentrerer vi oss om tyskspråklig etterkrigslitteratur. I annet semester arbeider vi med litteratur som er skrevet i perioden fra tidlig 1800-tall (fra Goethes Faust) og fram til Tyskspråklig barne- og ungdomslitteratur er representert i 4

6 begge semestre. Det tematiseres også hvordan litterære tekster behandles og vurderes i fremmedspråksundervisninga. Evaluering Vurdering skjer på grunnlag av ei mappe med tekster som studentene skriver i løpet av studieåret. Det blir gitt oppgaver i både høst- og vårsemesteret, oppgavene skal leveres til avtalte tidspunkt. Det gis tilbud om veiledning underveis. I hvert semester skal studentene skrive ei oppgave av større omfang. Oppgava hentes fra pensumtekstene og/eller fra det litteraturhistoriske pensum. De skal også skrive to oppgaver av mindre omfang. Disse dreier seg om delaspekt fra pensumtekstene, fra litteraturhistorisk pensum og litteraturdidaktikk. Ved bedømmelsen blir det tatt hensyn til tekstforståelse, analytisk evne, kunnskapsnivå og formuleringsevne. Muntlig språkferdighet, kulturkunnskap og fremmedspråksdidaktikk (15 studiepoeng) Mål I delemnet Muntlig språkferdighet skal studentene utvide sine språklige og interkulturelle ferdigheter for å oppnå en god kommunikativ kompetanse. De skal også læres opp til å kunne presentere kortere innlegg på tysk, bl. a. med tanke på seinere yrkesoppgaver. Studentene skal bli fortrolige med formidlingsteknikk og bruk av IKT. I delemnet Kulturkunnskap er målet at studentene skal kunne redegjøre for hovedtrekk i de tysktalende landas historie og kulturhistorie fra 1815 til i dag. De skal også kunne redegjøre for geografi og sentrale temaer innafor samfunnskunnskap. Kunnskapene studentene tilegner seg, skal også bidra til å synliggjøre kulturelle forskjeller og likheter (sensibilisering) og slik fremme deres interkulturelle kommunikasjonsferdighet. I delemnet Fremmedspråksdidaktikk (med fokus på tysk) skal studentene bli i stand til å tilrettelegge for tyskinnlæring på ulike nivå og ut fra ulike elevers individuelle forutsetninger. Studentene skal ha kjennskap til ulike retninger og metoder innen fremmedspråksundervisningen inklusive IKT-baserte undervisningskonsept og slik bli i stand til å velge ut tema, presentasjonsform og læremateriell som passer for ulike elevgrupper. Videre skal studentene kunne reflektere over progresjon, differensiering og balanse mellom forskjellige komponenter i undervisninga: f. eks. språk i forhold til litteratur, forståelse i forhold til egen språkproduksjon og utvikling av språkbevissthet i forhold til utvikling av kulturbevissthet. Innhold I Muntlig språkferdighet tas det utgangspunkt i pensum i kulturkunnskap. Studentene vil bl. a. få i oppgave å legge fram relevante tema for gruppa. Foruten presentasjoner består undervisninga av samtaleøvelser. Den enkelte student må delta på minst 80% av øvelsene i muntlig språkferdighet. Kandidater som har vært til stede på mindre undervisning enn dette, må levere begrunna søknad om adgang til eksamen. Kulturkunnskap koordineres med litteratur. I 1. semester arbeider vi med tidsrommet fra 1945 og fram til i dag innafor politisk historie, kultur- og litteraturhistorie. I 2. semester behandles tidsrommet fra 1815 og fram til I tillegg kommer samfunnskunnskap (emner innafor f. eks. geografi, politisk system, økonomiske og sosiale strukturer og miljø). Dette organiseres som forelesning og IKT-støtta prosjektarbeid. I Fremmedspråksdidaktikk er undervisninga hovedsakelig organisert som et seminar, der ulike retninger og metoder innen fremmedspråksundervisninga presenteres. Samtidig vil ulike undervisningskonsept bli diskutert og til dels utprøvd. Seminaret vil bestå av to deler: I en fellesdel for både engelsk- og tyskstudentene vil det bli tatt opp 5

7 temaer knytta til fremmedspråksdidaktikk generelt, i en spesiell del bare for henholdsvis engelsk- og tyskstudentene vil det bli tatt opp språkspesifikke temaer samt problemstillinger knytta til de to fagas ulike status i det norske skoleverket. Hvis mulig, vil det bli arrangert skolebesøk eller hospitering. Evaluering I delemnene Muntlig språkferdighet og Kulturkunnskap avholdes en muntlig eksamen på ca minutter. Den består av to deler: en presentasjon og en eksaminasjon. Kandidatene skal først holde en presentasjon (ca. 8 minutter). Tema for presentasjonen velger kandidaten sjøl etter samråd med faglærer. Gjennom presentasjonen skal kandidatens evne til å legge fram et tema på en sjølstendig og ubunden måte prøves. I tillegg kommer en eksaminasjon i pensum i kulturkunnskap. Det legges ved bedømmelsen vekt på innhold, presentasjonsteknikk og mest mulig korrekt språk. Delemnet Fremmedspråksdidaktikk evalueres i form av ei prosjektoppgave eller et seminarinnlegg. GENERELT OM UNDERVISNING All undervisning foregår på tysk, dels i forelesninger og seminarer, dels i mindre grupper. Noe undervisning organiseres som prosjektarbeid. Bortsett fra i muntlig språkferdighet er undervisninga ikke obligatorisk, men det er en stor fordel å følge den regelmessig og delta aktivt. Seminar- og gruppeundervisning krever at studentene deltar aktivt. Det gis jevnlig tilbud om oppgaveskriving i alle disiplinene hvert semester. Hvert år flytter vi to uker av undervisninga til det tysk-norske studiesentret ved universitetet i Kiel. GENERELT OM EKSAMEN Eksamen i Allmenn lingvistikk for språkstudenter finner sted omtrent midt i 1. semester. Videre har studiet eksamen i slutten av hvert semester. Det er ikke noe krav at alle eksamenene avlegges innafor ett år, men studentene må bestå eksamen i slutten av 1. semester før de melder seg opp til avsluttende eksamen i 2. semester. Det vil, ved behov, bli avholdt kontinuasjonseksamen i første halvdel av 2. semester. Ved eksamen besvares alle oppgaver bortsett fra oversettelsen fra tysk til norsk på tysk. Ingen hjelpemidler er tillatt. Det benyttes en karakterskala med 5 trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Unntaksvis brukes vurderingsuttrykket bestått/ikke bestått, og dette vil i så fall framgå av emnebeskrivelsen. 6

8 Oversikt over studiets organisering: For studenter som ikke har Lingvistikk for språkstudenter fra før: Lingvistikk for språkstudenter 1. semester 2. semester 5p Språk, tekst og situasjon (morfologi, skriftlig språkferdighet, fonetikk, muntlig språkferdighet) Syntaks Skriftlig språkferdighet Grunnkurs i tysk litteratur 10p Kulturkunnskap Muntlig språkferdighet Fremmedspråksdidaktikk For studenter med Lingvistikk for språkstudenter fra før gjelder følgende: 1. semester 2. semester Språk, tekst og situasjon (morfologi, skriftlig språkferdighet, fonetikk, muntlig språkferdighet) Syntaks Skriftlig språkferdighet 20p Grunnkurs i tysk litteratur 10p Kulturkunnskap Muntlig språkferdighet Fremmedspråksdidaktikk 7