MØTEINNKALLING SAKSLISTE 64/12 12/197 OVERSENDELSESFORSLAG FRA KOMMUNESTYRET

Transkript

1 MØTEINNKALLING Utvalg: Formannskapet Møtested: Formannskapssalen Møtedato: Tid: Kl Eventuelle forfall må meldes på telefon / 21 eller på e-post til valg@karmoy.kommune.no Varamedlemmer møter kun etter nærmere avtale. Innledningsvis blir det presentasjon av Regionalplan for areal og transport på Haugalandet ved Bernt Østnor fra Rogaland fylkeskommune. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 64/12 12/197 OVERSENDELSESFORSLAG FRA KOMMUNESTYRET 65/12 12/2619 BUDSJETTOPPFØLGING PER JULI 66/12 12/328 FJORD MOTORPARK - EKSPROPRIASJON 67/12 12/ ÅRIG SAMARBEIDSAVTALE RUNDT BOSETTING, KVALIFISERING OG INTEGRERING AV INNVANDRERE 68/12 12/2580 KARMØY NÆRINGSFOND - NYE VEDTEKTER 69/12 12/896 AVTALE MELLOM KOMMUNEN OG BRUKERE AV LESEBRETT

2 70/12 12/787 STEMMERETTSJUBILEET /12 12/3796 REFERATSAKER 72/12 12/3796 EVENTUELT Karmøy rådhus, Aase Simonsen (s) ordfører Kristine Tveit formannskapssekretær

3 Sak 64/12 OVERSENDELSESFORSLAG FRA KOMMUNESTYRET Saksbehandler: Elin Vikene Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 12/197 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 64/12 Formannskapet Forslag fra Toskedal (KrF) Kartlegging av konsekvenser ved nedlegging av ferjesambandet. Forslag fra Endresen (FrP) - Vedrørende etablering av sykkelgård.

4 SAKSFRAMSTILLING I kommunestyrets møte ble følgende forslag oversendt formannskapet uten realitetsvotering: Toskedal (KrF) fremmet følgende oversendelseforslag: I forbindelse med det forestående planarbeidet i Karmøy må negative konsekvenser av nedlegging av ferjesambandet for Sør-Karmøy etter åpning av T-forbindelsen i 2013 kartlegges og får et særlig fokus i relevante råd og utvalg. Rådmannen bes vurdere om det kan settes inn nødvendige tiltak i den forbindelse. Toskedals forslag oversendt formannskapet uten realitetsbehandling. Endresen (FrP) fremmet følgende oversendelsesforslag: Administrasjonen bes undersøke om Karmøy kommune har ledige arealer som kan brukes til etablering av sykkelgård i Nord-Rogaland og til å presentere sak om dette for politisk behandling. Forslaget oversendt formannskapet uten realitetsbehandling. Side 4 av 32

5 Sak 65/12 BUDSJETTOPPFØLGING PER JULI Saksbehandler: Øystein Hagerup Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 12/2619 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 65/12 Formannskapet Forslag til vedtak: Karmøy formannskap tar vedlagte økonomirapportering til orientering

6 SAKSFRAMSTILLING Bakgrunn for saken Prosedyre for økonomisk rapportering i Karmøy kommune sier at det skal utarbeides økonomirapport for 1. halvår. Siden formannskapets første møte etter sommeren er i slutten av august brukes i stedet mer oppdaterte tall fra juli som grunnlag for rapporteringen. Rådmannens kommentarer: Tallene i vedlagte oversikt viser avvik mellom periodisert budsjett og regnskap per juli. Selv om det gjøres anstrengelser for å sikre at periodiseringen skal gi et realistisk bilde av hvordan inntekter og utgifter fordeler seg utover året, vil det aldri treffe helt. Dette kan blant annet skyldes at det en del poster er vanskelig å forutsi fordelingen på, og kan variere fra år til år. Og det er heller ikke hensiktsmessig å bruke veldig mye tid på å finjustere periodiseringen. Det blir derfor vel så viktig å vurdere forventet resultat ved året s lutt, enn å liste opp avvik fra periodisert budsjett. Frie inntekter Finanspostene har et netto positivt avvik på 24 mill. kroner per juli. Her varierer periodiseringen en del fra år til år, slik at tallet må tolkes med forsiktighet. Situasjonen vurderes i dag samlet sett til å være om lag som budsjettert. Frie inntekter ligger per dags dato an til å bli et par mill. kroner høyere enn budsjettert. Det skyldes at skatteinngangen nasjonalt har en meget god utvikling. Samtidig er skatteinngangen lokalt svakere enn budsjettert. Gjennom ordningen med utjevning av inntektsutjevning kompenseres Karmøy for store deler av den svakere skatteinngangen, samtidig som vi da også tar del i den gode veksten nasjonalt. På høsten påvirkes skatteinngangen av flere forhold som kommunen ikke har forutsetninger for å kunne forutsi. Dette gjelder både omgang av restskatt, og ulike korrigeringsoppgjør som endrer fordelingen av skatt til stat, fylke og kommune både for 2012 og tidligere år. Dette gjør at utviklingen utover høsten er usikker. Utbytte og renter på ansvarlige lån fra Haugaland Kraft Samlet utbytte og renter på ansvarlige lån fra Haugaland Kraft vil bli 3,4 mill. kroner mindre enn budsjettert. De siste årene har samlet utbetaling fra Haugaland Kraft til eierne vært regulert i egne avtaler, men disse er nå utløpt. Det var derfor knyttet usikkerhet til utbetalingen i Samlet utbetaling til eierne har siden 2002 vært satt til 120 mill. kroner i tråd med en tilleggsavtale til aksjonæravtalen som gjaldt frem til Av dette har Karmøy kommune en andel på 44,84 prosent. Senere ble det gjort en tilleggsavtale knyttet til selskapets involvering i flyplassutbyggingen. Denne avtalen sa at utbyttet skulle reduseres med 7,5 mill. kroner i en 8- årsperiode. Denne reduksjonen startet med utbytteutbetalingen i 2004, og utdelingen i 2011 markerte dermed slutten på denne 8-årsperioden. Denne tilleggsavtalen er derfor ikke relevant i dag. Karmøy kommune la i budsjettet til grunn at utbytte og renter på ansvarlige lån fra selskapet ville utgjøre 120 mill. kroner. Dette er en videreføring av det nivået som lå i avtalen fra Rådmannen anså dette for å være et konservativt anslag siden det innebærer at nivået for Side 6 av 32

7 utbetaling til eierkommunene da ikke ville være justert for verken inflasjon eller vekst i selskapet siden Styret i Haugaland Kraft har imidlertid valgt å sette disse utbetalingene til 112,5 mill. kroner i For Karmøy kommune utgjør denne reduksjonen en mindreinntekt på 3,4 mill. kroner sammenlignet med budsjett. Utfordringer innen pleie- og omsorgssektoren Helse- og omsorgsetaten har et negativt avvik på 9,1 mill. kroner per juli. Det er særlig omsorgstjenesten og da spesielt innen institusjonene hvor det er et merforbruk. Den viktigste årsaken til merforbruket i institusjonene er flere særlig ressurskrevende brukere i demensomsorgen. Dette har ført til økt innleie av ekstrahjelp. Avviket har fortsatt å øke siden forrige rapportering. Dersom ikke aktiviteten reduseres må det forventes et negativt avvik på dette området. Budsjettsituasjonen i helse- og omsorgssektoren tas på nytt opp i hovedutvalg helse og omsorg 30. august. Rådmannen forutsetter at det tas nødvendige grep for å tilpasse driften til de vedtatte økonomiske rammer. Utover situasjonen innen pleie- og omsorg, forventes det per i dag at driften kan holdes innenfor budsjetterte økonomiske rammer. Investeringer Det er per juli investert for129,7 mill. kroner. Dette er en økning på 23 mill. kroner fra i fjor. Samlet sett forventes det at investeringsnivået er på nivå med budsjettert, slik at det ikke forventes vesentlige avvik i mva-kompensasjon. De største prosjektene så langt i år har vært: P409 BBH Sone 2 36,2 mill. kroner P390 Åkra ungdomsskole 23,0 mill. kroner P476 Kloakkrensing fastlandssiden 9,8 mill. kroner P463 ENØK/Oppgradering skoler 4,9 mill. kroner P216 Hovedplan avløp 9,3 mill. kroner P483 Utvidelse Mykje skole 7,3 mill. kroner P167 Hovedplan vann 7,2 mill. kroner P458 Flomsikring Sakkestadbekken 3,5 mill. kroner P457 Park/Lekeplass Åkra 3,1 mill. kroner P482 Utvidelse Skudeneshavn skole 4,9 mill. kroner P487 Friidrettsbane Torvastad rehabilitering 2,6 mill. kroner P141 IKT-investeringer 2,2 mill. kroner Rådmannens konklusjon Karmøy formannskap tar vedlagte økonomirapport til orientering. Rådmannen i Karmøy, Arnt Mogstad sign. Side 7 av 32

8 Sak 66/12 FJORD MOTORPARK - EKSPROPRIASJON Saksbehandler: Arvid K Seldal Arkiv: D11 Arkivsaksnr.: 12/328 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 66/12 Formannskapet Forslag til vedtak: Karmøy formannskap vedtar ikke å ville forestå gjennomføring av ekspropriasjon og skjønn i kommunal regi, for å få innløst arealene til motorparken.

9 SAKSFRAMSTILLING Sammendrag av saken: Fjord Motorpark har ikke lykkes med å komme til enighet med grunneierne som må avstå grunn for å kunne realisere motorparken. Grunneierne har gjennom sin advokat gitt tilbakemelding om at de vil ta stilling til om de ønsker å gå i dialog/forhandling når det tas steg i retning av ekspropriasjon. Fjord Motorpark har derfor henvendt seg til kommunen gjennom brev av 6/ med ønske om at kommunen skal forestå gjennomføringen av ekspropriasjonsprosessen og skjønnsprosessen. Rådmannen er av den oppfatning at kommunestyret i forrige periode hadde det standpunk at Motorparken selv fikk forestå gjennomføring av bygging og grunnerverv, og at kommunens bidrag var gjennom økonomisk støtte. Rådmannen vil påpeke at det vil kreve en god del ressurser økonomisk gjennom salær m.m. samt gjennom tidsbruk til de kommunalt ansatte å gjennomføre en ekspropriasjonssak og skjønn. Rådmannen har derfor det syn at Motorparken selv må gjennomføre og forestå grunnervervet. Dersom formannskapet skulle komme til at kommunen skal ekspropriere arealene av grunneierne for etterpå å overdra disse til Fjord Motorpark, vil det være hensiktsmessig å få utformet en avtale mellom kommunen og Fjord Motorpark som avklarer hvem som skal gjøre hva, samt at de økonomiske forhold blir skikkelig avklart. Fakta/saksopplysninger: Bakgrunn for saken Fjord Motorpark har i brev av 6 juni 2012 kommet med forespørsel om kommunen kan gjennomføre en eventuell ekspropriasjonssak. Reguleringsplanen for motorparkområdet ble egengodkjent av Karmøy kommunestyre i sak 25/ Det har helt fra planstarten vært motstand fra grunneierne mot prosjektet. Det kom inn klage på reguleringsplanen. Klagen førte ikke frem. Det vises i den forbindelse til hovedutvalg teknisk møte saksnr. 144/08. I denne klagen ble det hevdet at tiltaket ikke oppfyller kravet i oreigningslovens 2. Dette kravet går på en avveining om tiltaket er som loven uttrrykker det; monaleg meir til gagn enn til skade. Det vises til prinsipputtalelse/fortolkning av (Justis og Beredskapsdepartementet) hva som ligger i dette. Denne ligger vedlagt saken I formannskapsmøte sak 18/12 fremkommer det av saksframlegget at kommunen er kjent med at ekspropriasjon vil kunne bli aktuelt for å få ervervet arealet. I brevet av 6 juni 2012 (som ligger som vedlegg til saken), opplyses det at grunneiernes advokat har gitt tilbakemelding om at dialog fra grunneierhold vil bli vurdert når det er foretatt skritt i retning av ekspropriasjon. Fjord Motorpark har med bakgrunn i dette kommet med forespørsel om kommunen kan gjennomføre ekspropriasjon og skjønn for å realisere motorparken. Kommunen må derfor nå ta Side 9 av 32

10 stilling til hvordan kommunen vil forholde seg til saken og om kommunen ønsker/vil starte opp en prosess med ekspropriasjon eller ikke. Problemanalyse Grunneierne vil avvente samtaler og eventuelle forhandlinger til de ser at tiltakshaver setter i gang med ekspropriasjon. Det tilligger som kjent kommunestyret å fatte vedtak om ekspropriasjon. Kommunen må derfor ta stilling til dette, om ikke før så i tilknytning til behandlingen av selve ekspropriasjonsvedtaket. Kommunen står nå ovenfor 3 alternativer: 1. Gjennomføre ekspropriasjon der kommunen er ekspropriant. 2. Fjord Motorpark sørger selv for å gjennomføre grunnervervet. Ekspropriasjonsprosessen starter og Fjord Motorpark forbereder saken. Vedtak om ekspropriasjon må behandles i kommunestyret. En eventuell skjønnsprosess skjer i regi av Fjord Motorpark, ikke kommunen. 3. Kommunen avviser å ville involvere seg i en ekspropriassjonssak i denne sak. I oversendelsesbrevet fra Fjord Motorpark fremkommer det at de ønsker at kommunen skal forestå skjønnsforberedelse og gjennomføring av selve skjønnssaken (alternativ 1). Fjord Motorpark er innstilt på å dekke kommunens utgifter i denne sammenheng. Fjord Motorpark har forslag om at det utarbeides en avtale mellom Fjord Motorpark og kommunen hvor det avklares forhold knyttet til økonomi, hvem som gjør hva osv. Rådmannen er av den oppfatning at kommunen så langt i saken ikke har hatt ønske eller vilje til å involvere seg i noen ekspropriasjonssak, og har overlatt både grunnervervet og byggingen av anlegget til Fjord Motorpark. Kommunens bidrag har skjedd i form av tilskudd. Rådmannen vil derfor gå for alternativ 3. Alternativ 1 og 2 vil kreve at kommunen behandler og fatter ekspropriasjonsvedtak tilknyttet saken. Økonomi Det legges uansett til grunn at kommunens kostnader dekkes av Fjord Motorpark. De økonomiske konsekvensene synes derfor for kommunens del å være begrenset til det beløp (2,5 mill) kommunen har lovet å gi i tilskudd. Fjord Motorpark har så langt innhentet både juridiske og økonomiske vurderinger tilknyttet innløsning og verdsettelse av arealene. Vurderingene her synes mer å passe i tilknytning til selve verdsettelsen av arealene og prosessen tilknyttet dette, en går derfor ikke nærmere inn på dette i denne sammenheng. Disse vurderingene ligger vedlagt saken om en ønsker å gjøre seg kjent med disse. Side 10 av 32

11 Fjord Motorpark har engasjert advokat Thalmo som sin juridiske rådgiver. Han har laget en juridisk vurdering tilknyttet gjennomføring av ekspropriasjonssaken. Denne vurderingen legger til grunn at kommunen skal forestå ekspropriasjonen til fordel for Fjord Motorpark etter reglene i plan og bygningslovens 16. Vurderingen ligger som vedlegg i saken. Thalmo har ikke vurdert ekspropriasjon med hjemmel i annet lovverk, det er heller ikke vurder om ekspropriasjon kan gjennomføres uten at kommunen forestår dette. Det finnes muligheter for private til å ekspropriere. Da Thalmos juridiske vurdering ikke omfatter mer enn det ene alternativet, er det vanskelig å kunne vekte fordelene og ulempene for andre alternativ når slike ikke er vurdert. Det alternativ Thalmo har vurdert er det som antas å være enklest, vanligst og det beste, i alle fall sett ut fra Fjord Motorparks ståsted. Det fremgår av tidligere korrespondanse at grunneiernes advokat mener at tiltaket ikke oppfyller kravet i oreigningslovens 2 om at tiltaket skal væra meir til gagn enn til skade. En slik avveining må foretas av skjønnsretten, det gjelder uansett hvilket lovgrunnlag en legger til grunn og hvem som gjennomfører ekspropriasjonen. Praksis har vist at dersom en gjennomfører ekspropriasjon etter plan og bygnignsloven, vil planmyndighetens interessavveining bli tillagt relativt stor vekt. Justis og Beredskapsdepartementet har i sin prinsipputtalelse/fortolkning tilknyttet dette konkludert i med å si; Ved ekspropriasjon med hjemmel i oreigningsloven må det likevel i større grad enn ved ekspropriasjon etter plan- og bygningslovens 35 være et krav at myndighetene vurderer og gjør rede for om kravet i 2, 2 ledd er oppfylt. Prinsipputtalelsen ligger ved saken som vedlegg. Rådmannens vurdering: Grunneierne ønsker ikke å ta stilling til videre dialog før det blir tatt skritt i retning av ekspropriasjon. Fjord Motorpark ønsker at kommunen skal være den sentrale aktør videre og gjennomføre ekspropriasjonsprosessen og om nødvendig gjennomføre skjønn. Rådmannen er av den oppfatning at kommunen har bidratt nok i denne saken, og dersom Fjord Motorpark ikke klarer å komme frem til enighet med grunneierne, så får de selv søke å finne løsninger på andre måter, om nødvendig finne arealer der grunneierne er villige til å selge. Rådmannen ønsker ikke at kommunen skal bruke ekspropriasjonsvirkemidler mer enn nødvendig, og ber formannskapet grundig vurdere om ekspropriasjon er noe kommunen ønsker å ville gjennomføre i denne sak. Dersom formannskapet skulle komme til at kommunen skal ekspropriere vil det være viktig å få avklart hva kommunen skal gjøre og hva Fjord Motorpark skal gjøre. Det ville i et slikt tilfelle vært fornuftig å fått utformet en avtale mellom Fjord Motorpark og kommunen som regulerte arbeidsdeling og økonomiske og praktiske avklaringer. Rådmannen vil i tilfellet formannskapet skulle ville ønske å gjennomføre saken i kommunal regi komme med følgende forslag til vedtak: 1. Karmøy formannskap gir Rådmannen fullmakt til å forhandle frem og inngå avtale med Fjord Motorpark som avklarer arbeidsdeling, økonomi m.m. tilknyttet gjennomføring av grunnerverv og eventuell skjønnsbehandling. 2. Det er en forutsetning for slik avtale at kommunens utgifter i sakens anledning refunderes av Fjord Motorpark. Side 11 av 32

12 3. Karmøy formannskap gir samtykke til at prosessene tilknyttet ekspropriasjon kan oppstartes og gjennomføres for å få gjennomført reguleringsplan for Fjord Motorpark, Helganes, med plannummer Grunneiernes advokat har tidlig kommet med påstand om at vilkåret i oreigningslovens 2 ikke er tilstede for gjennomføring av en eventuell ekspropriasjonsprosess. Rådmannen vil henstillle til Fjord Motorpark å foreta en grundig vurdering tilknyttet denne påstand, for å få avklart om det er hold i denne påstanden. Rådmannens konklusjon Rådmannen er av den oppfatning at Karmøy kommune gjennom tilskudd har bidratt med sitt. Etablering av motorpark er etter rådmannens syn ikke av en slik samfunnsmessig betyding at kommunen skal involverer seg i en omfattende ekspropriasjonsprosess for å få realisert dette. Rådmannen vil derfor innstille på at Fjord Motorpark selv får finne løsning på hvordan de vil få ordnet med innløsning av arealene. Rådmannen i Karmøy, Arnt Mogstad sign. Side 12 av 32

13 Sak 67/12 6-ÅRIG SAMARBEIDSAVTALE RUNDT BOSETTING, KVALIFISERING OG INTEGRERING AV INNVANDRERE Saksbehandler: Marit Elise Mølstre Arkiv: F39 &01 Arkivsaksnr.: 12/3637 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 67/12 Formannskapet / Kommunestyret Forslag til vedtak: Karmøy kommune inngår en 3- årig samarbeidsavtale rundt bosetting, kvalifisering og integrering av innvandrere med Integrerings- og mangfoldsdirektoratet. Med følgende presisering i punkt 2: Etter at det er politisk vedtak på antall flykninger som Karmøy kommunen skal ta imot.

14 SAKSFRAMSTILLING Sammendrag av saken: IMDI har et ønske om å invitere 15 kommuner i region vest. Dette vil være IMDI sine prioriterte kommuner. Dette betyr i praksis at en vil få økt bistand på områder kommunene har behov for. IMDI vil også prioritere kommunene ved utvikling av nye prosjekter, og også ved tildeling av statlige midler ved nye søknader fra IMDI. IMDi ønsker å formalisere samarbeidet med at det inngås en avtale for 6 år. Fakta/saksopplysninger: Bakgrunn for saken Avtalen ligger vedlagt i saken og har følgende samarbeidsområder: bosetting av flyktninger, kvalifisering av flyktninger og integrering av flyktninger. Bosetting av flyktninger skal forbedres på den måten at kommunen får til kvartalsvis bosetting av flyktninger. Den enkelte kommune skal kunne kartlegge bosettingsklare flyktninger i mottak. Flere kommuner blir med på å bosette personer med særskilte behov. Økt bruk av boliger på dert private leiemarkedet. Kvalifisering av flyktninger skal sikre at kommunen kvalitetssikrer introduksjonsprogrammet. Sikre at kommunene får til økt bruk av praksisplasser med sikte på å få flyktninger tidligere ut i arbeidslivet. Sikre økt rekrutering av innvandrere slik at kommunen i sine stillingsutlysninger oppfordrer innvandrere til å søke, og at kommunen innkaller minst en kvalifisert søker med innvandrerbakgrunn til intervju. Integrering ved hjelp av at kommunen ser på muligheten til at den enkelte flyktning selv skal kunne eie egen bolig, bl.a. ved hjelp av husbankens virkemiddel. Få til et strukturert samarbeid med frivillig sektor, aktiv bruk av nabohjelp hvor den enkelte flyktning tildeles fadder i forbindelse med bosettingen. IMDI har et ønske om å invitere 15 kommuner i region vest. Dette vil være IMDI sine prioriterte kommuner. Dette betyr i praksis at en vil få økt bistand på områder kommunene har behov for. IMDI vil også prioritere kommunene ved utvikling av nye prosjekter, og også ved tildeling av statlige midler ved nye søknader fra IMDI. Vurdering: Karmøy kommune har et tett og godt samarbeid med IMDI (Integrerings ogmangfoldsdirektoratet) om bosetting av flyktninger. Så avtalen er for å formalisere dette samarbeidet. Rådmannens kommentarer: Administrasjonen sammen med varaordfører har hatt et møte med IMDI for å gå gjennom hva denne avtalen betyr for videre samarbeid mellom Karmøy kommune og IMDI. Det kom fram i møte at det var ønskelig å presisere i punkt 2 om bosetting at det er gjort kommunestyrevedtak på Side 14 av 32

15 antallet som skal bosettes. Det kom frem og at IMDi ønsket at kommunen skulle lage vedtak som gikk over flere år. Dette for å kunne se langsiktig på de utfordringer kommunen står over for i arbeid med å bosette flyktninger. En så for seg at avtalen burde følge kommunestyreperioden. Dvs. pr nå for 3 år frem. Karmøy kommune har i dag et godt faglig samarbeid med IMDI og vi ligger godt an i forhold til de punktene som avtalen beskriver. Slik at det blir å fortsette det gode arbeidet som gjøres i kommunen ved bosetting av nyankomne flyktninger. Det er også å håpe at vi vil prioriteres når vi vil søke om prosjekt og utviklingsmidler fremover. Rådmannens konklusjon: Rådmannen vil med dette anbefale kommunestyret til å inngå en samarbeidsavtale med IMDI som er vedlagt. Med presisering i punkt 2 og at det blir en avtale for 3 år tom Vedlegg: Samarbeidsavtale. Rådmannen i Karmøy, 2012 Arnt Mogstad sign. Side 15 av 32

16 Sak 68/12 KARMØY NÆRINGSFOND - NYE VEDTEKTER Saksbehandler: Pål Nygård Arkiv: 242 Arkivsaksnr.: 12/2580 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 68/12 Formannskapet Forslag til vedtak: Karmøy formannskap vedtar nye vedtekter med forvaltningsstrategi for Karmøy Næringsfond slik beskrevet i saksutredningen.

17 SAKSFRAMSTILLING 1. BAKGRUNN Karmøy Næringsfond ble vedtatt etablert av Karmøy kommunestyre den 24. april Vedtektene for Næringsfondet fra 24. april 1990 og retningslinjene for bruken av fondsmidlene fra 3. april 1992 ble avviklet av kommunestyre 26. september I møte den 19. desember 2000 vedtok formannskapet nye retningslinjer for bruken av Karmøy næringsfond: Fondet kan i spesielle tilfeller yte lån til formål som nevnes i retningslinjene. Det kan gis tilskudd til fellestiltak som for eksempel markedsføring og tilrettelegging som kan fremme næringslivet i kommunen. Fondet kan i spesielle tilfeller prioritere virksomheter som vurderes å ha betydning for utvikling av næringslivet i kommunen. Rådmannen vurderer innkomne søknader og avgjør hvilke søknader som framlegges for næringsfondets styre. Mye av aktiviteten i fondet på 1990-tallet var relatert til likviditetslån til fiskebåteiere. Siden begynnelsen av 2000-tallet har det vært liten aktivitet i fondet med unntak av inndrivelse av krav, håndtering av gjeldsbrev og panteobligasjoner. Karmøy kommunestyre godkjenner årlig regnskapet til fondet. Senest i møte 14. juni NÆRINGSMESSIGE UTVIKLINGSOMRÅDER Karmøy mistet mange industriarbeidsplasser i Den samfunnsmessige konsekvensanalysen over de nærings- og sysselsettingsmessige utfordringene viste at Karmøy lå etter i overgangen fra et tradisjonelt industrisamfunn mot et mer framtidsrettet kompetansesamfunn. For å få frem en oversikt over arbeidsplassbehov og næringsmessige utviklingsmuligheter i årene fremover, er det utarbeidet en strategisk utviklingsanalyse etter metodikk fra Innovasjon Norge. Den strategiske utviklingsanalysen dannet grunnlaget for Utviklingsplan for Karmøy som er det overordnede styringsverktøyet for omstillingsarbeidet. Plandokumentet er vedtatt av kommunestyret 10. mai Utviklingsanalysen viste at Karmøy har hatt en jevn, men noe utflatende vekst de siste årene. Industri står sterkt og er på mange områder dominerende næring med ca. ¼ av sysselsettingen. Dette gir en høy sårbarhet for lokalsamfunnet med tanke på utvikling i disse næringene i årene fremover. Karmøy har et gjennomsnitts utdannelsesnivå som ligger under landsgjennomsnittet og kommunen har et underskudd på kompetansearbeidsplasser. Utdanningsnivået på de yrkesaktive er viktig for næringsutviklingen, fordi utdanningsnivået sier mye om hvilken omstilingsevne området har, og hvor langt det har kommet i overgangen mot et mer framtidsrettet kompetansesamfunn. 3. UTVIKLINGSPLAN FOR KARMØY Utviklingsplan for Karmøy drar opp visjon og mål for framtidens næringsliv, og definerer viktige utviklingsområder for å styrke næringslivet og øke kompetansen. Side 17 av 32

18 Utviklingsplanen består av tre utviklingsprogram som skal skape vekst i næringslivet, samt bidra til å forme et attraktivt bo- og oppvekstmiljø. Utviklingsprogrammene er: Nye arbeidsplasser, Vekstskaperen og Karmøy Utviklingsprogrammet Nye arbeidsplasser har fokus på arbeidsplassvekst. Programmet skal bidra til å utvikle næringslivet slik at det blir skapt flere lønnsomme arbeidsplasser både gjennom nyetableringer og i eksisterende næringsliv. Dette programmet har fokus på bedriftsrettede mål og tiltak. Utviklingsprogrammet Vekstskaperen har fokus på å gjøre næringslivet til et vekstmiljø, med en robust og markedsrettet næringsstruktur preget av kompetanse, innovasjon, god inntjening og solide bedrifter. Dette programmet består av mer langsiktige bedriftsutviklende mål og tiltak. Lønnsomhetsutvikling, markedsutvikling og økt innovasjonsevne er sentrale fokusområder i programmet. Utviklingsprogrammet Karmøy 2020 har fokus på å utvikle Karmøy som en næringsvennlig kommune som sikrer et sterkt framtidsrettet næringsliv og høy bostedskvalitet. Dette programmet vil i stor grad bestå av langsiktige mål og tiltak utover omstillingsarbeidet. 4. KARMØY OMSTILLINGSSELSKAP AS I fellesskap med næringslivet stifter Karmøy kommune i 2010 Karmøy Omstillingsselskap AS med ansvaret for gjennomføring av den ekstraordinære satsingen med å utvikle nye, lønnsomme arbeidsplasser og utvikle en bredere, mer robust og markedsrettet næringsstruktur. I utviklingsarbeidet la Karmøy kommune vekt på at den langsiktige styrkningen av næringsgrunnlaget skal skje på næringslivets egne premisser. Av den grunn har næringslivet majoritetseierskap i selskapet. Selskapet er eid 66 % av lokalt næringsliv. I 2011 satte Karmøy Omstillingsselskap AS i gang aktiviteter for vel 3,4 millioner kroner. Dette utløste en samlet prosjektfinansiering på over 7,2 millioner kroner. I prosjektene har deltakende bedrifter estimert mellom potensielle nye eller trygging av eksisterende arbeidsplasser. Selskapet tilbyr risiko kapital, kompetanse og nettverk som skal medvirke til å øke verdiskapningen i eksisterende næringsliv ved å gå inn i innovative og kompetansehevende prosjekter i tidlig fase. Samspillet mellom omstillingsselskapet og næringslivet skal ha en utløsende effekt. Eksempelvis ved å danne bedriftens beslutningsgrunnlag om ny eller økt satsing, innhentning av såkornkapital eller ny kapital m.m. Selskapet engasjerer seg primært i tidlig forstudiefase for å avklare forretningspotensialet i prosjektene. Eiere av selskapet er: Karmøy kommune (24 %) Hydro Aluminium AS (11 %) Solstad Shipping AS (11 %) Steinsvik-gruppen AS (11 %) Haugaland Vekst IKS (10 %) Bøhn Regnskap AS (5,5 %) Haaland & Thuestad AS (5,5 %) Odd Hansen AS (5,5 %) Siv. Petter J. Rasmussen AS (5,5) Side 18 av 32

19 Karmøy Skipsconsult AS (5,5 %) Budal Radio AS (5,5 %) Selskapets styre består av: Bjørn Bugge (styreleder), Aase Simonsen (Karmøy kommune), Annette Friestad (Sysco), Bjørn M. Apeland (Steinsvik-gruppen) Mary Ann Lund (ASKI) og Yngve Furseth (Hydro) HVA KAN OMSTILLINGSMIDLENE BRUKES TIL Omstillingsmidlene skal benyttes som en ekstraordinær innsats i en tidsavgrenset periode som et supplement til ordinære virkemidler. Bare når de ordinære virkemidlene blir nyttet fullt ut, kan omstillingsmidlene gi maksimal effekt. Omstillingsmidlene skal primært nyttes til utviklingsprosjekter i en tidlig fase. Omstillingsmidlene kan finansiere både bedriftsrettede og tilretteleggende prosjekter. Eksempler på hva midlene kan brukes til er: Kompetanseutvikling Utvikling av eksisterende virksomheter/etablering av ny virksomhet Nettverksbygging mellom bedrifter Administrasjon av omstillingsorganisasjonen Mobilisering/tiltaksarbeid Aksjekapital (selskapet kan gå inn med en eierandel slik at den totale offentlige eierandelen kan være inntil 49 prosent) 4.2. VIRKSOMHETSOMRÅDER Det pågår en kontinuerlig prosess med å vurdere eksisterende og nye virksomhetsområder for å sikre gode resultater og ønsket effekt av omstillingsarbeidet. Ved å konsentrere ressursene om grunnpilarene kompetanse, innovasjon, samarbeid, næringsvennlighet og synliggjøring mener omstillingsselskapet man kan oppnå de største effektene. Innovasjon i petro-maritime næringer Målgruppen er vekstkraftige og innovative bedriftsprosjekter innen den petro-maritime klyngen som vil skape nye arbeidsplasser. Primærfokus er å videreutvikle nyskapende og innovative bedriftsprosjekter i en tidlig fase som ligger utenfor den enkelte bedrifts kjernevirksomhet. Omstillingsselskapet skal stimulere til ideutvikling og fremskynde verdi- og nyskapning som ellers ikke ville blitt gjennomført. Videre skal vi bidra til å styrke den petro-maritime næringens evne til å utnytte sine fortrinn på en innovativ og fremtidsrettet måte. Kompetanseheving i petro-maritime næringer Målgruppen er kompetansehevende bedriftsprosjekter innen den petro-maritime klyngen som vil skape nye kunnskapsbaserte arbeidsplasser. Vi ønsker å bidra til økt fokus på kompetanseutvikling Side 19 av 32

20 og være en drivkraft for gjennomføring av utviklingsprosjekter. Prosjektene skal virke forsterkende på områdets fagkompetanse og FoU-virksomhet. Innovasjon i energi klyngen Målgruppen er innovative og vekstkraftige bedriftsprosjekter innen energiklyngen som vil bidra til nye kunnskapsarbeidsplasser. Primærfokus er å stimulere til ideutvikling og videreutvikling av nyskapende og innovative bedriftsprosjektet i tidlig fase. Kompetanseheving i energi klyngen Målgruppen er kompetansehevende bedriftsprosjekter innen energiklyngen som vil bidra til nye kunnskapsbaserte arbeidsplasser. Prosjektene skal bidra til å videreutvikle fagkompetansen og FoUvirksomheten i regionen innen segmentet gass, kraftkrevende industri og fornybar energi. Vi skal bidra til bedriftsekspandering til nye markeder og sikre at regionen innehar ettertraktet fagkompetanse. Innovasjon Målgruppen er primært bedrifter med forretningsideer i en tidlig fase med høyt kunnskapsnivå og stort verdiskapningspotensial. Omstillingsselskapet skal bidra til at bedrifter med nyskapende og innovative produkter/tjenester lykkes med å realisere sin forretningside og sitt vekstpotensial. Mange bedrifter har full oppmerksomhet på sine kunder og sin kjernevirksomhet. Vi har som mål å stimulere til at vekstkraftige prosjekter i en tidlig fase får mulighet til å bli virkeliggjort. Hovedfokuset er bedriftsinitierte prosjekter, men rekruttering skjer også som resultat av gjennomførte aktiviteter i regi av omstillingsselskapet. Hvordan drive utvikling i egen bedrift Målgruppen er utviklingsorienterte bedrifter med vilje og evne til videre økonomisk vekst. Mange bedrifter har full oppmerksomhet på sine kunder og sin kjernevirksomhet. Programmet fokuserer på hvordan bedrifter kan realisere vekstkraftige prosjekter uten at dette går utover eller blir belastende for basisorganisasjonen. Hensikten var å vise hvordan utviklingsprosjekter kan føre til økt konkurransekraft, lønnsomhet og bidra til viktig kompetanseheving i bedriften. Nye markeder internasjonalisering Målgruppen er vekstkraftige bedrifter med fokus på internasjonale og nye markeder primært utenfor regionen. Vi skal bidra til at bedrifter oppnår markant vekst gjennom introduksjon i nye nasjonale og internasjonale markeder. Mange virksomheter i Karmøy og regionen er godt tilpasset sitt marked og mange opererer internasjonalt. Målsetningen er å øke andelen for å gjøre næringslivet mindre sårbart for lokale konjunkturendringer. Gjennomførte prosjekter skal bidra til utvikling av nye markeder og økt salg ut av regionen for deltakende bedrifter. Næringsvennlig kommune Næringsvennlig kommune programmet skal bidra til at kommunen videreutvikles som en næringsvennlig organisasjon i tråd med næringslivets videre vekstbehov. Det lokale næringslivet er avhengig av å ha velfungerende kommunale tjenester som bedriften er direkte bruker av. I første rekke gjelder dette alle plan- og tekniske saker, kommunens ordinære næringsarbeid, salg/utleie av næringsarealer og kommunens samhandling med næringslivet i næringspolitiske spørsmål. Side 20 av 32