Elevens læring i sentrum

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Elevens læring i sentrum"

Transkript

1 Alt det vi som voksne gjør i vårt arbeid i skolen skal sette elevens læring i sentrum. Vårt fremste mål skal være å gi elevene i Ranaskolen et best mulig utgangspunkt for å mestre og lykkes i dag og i framtida til beste for den enkelte og fellesskapet. Tydelig lederskap i alle ledd, i et godt fysisk og psykososialt arbeids- og læringsmiljø skal gi alle elever klare mål, forventninger og tilbakemeldinger. Dette skal bidra til å gi gode grunnleggende ferdigheter tilpasset den enkeltes forutsetninger og muligheter. Heimen er skolens viktigste samarbeidspartner og arbeider tett og nært sammen med skolen for å styrke den enkeltes mulighet for videre læring og utvikling. Plan for skole- og kvalitetsutvikling Side 1

2 Innholdsfortegnelse Elevens læring i sentrum OM PLANEN...3 GODT LEDERSKAP...4 Lov og forskrift...4 Om godt lederskap...4 Målsetting...5 Suksessfaktorer - hvordan ser vi at vi lykkes?...6 Aktuelle tiltak og virkemidler...6 Resultatoppnåelse - hvordan kan vi måle om vi lykkes?... Feil! Bokmerke er ikke definert. ET GODT FYSISK OG PSYKOSOSIALT ARBEIDS- OG LÆRINGSMILJØ...7 Lov og forskrift...7 Om et godt fysisk og psykososialt arbeids- og læringsmiljø...7 Målsetting...8 Suksessfaktorer - hvordan ser vi at vi lykkes?...8 Aktuelle tiltak og virkemidler...9 Resultatoppnåelse - hvordan kan vi måle om vi lykkes?... Feil! Bokmerke er ikke definert. GOD VURDERINGSKULTUR...9 Lov og forskrift...9 Om god vurderingskultur...9 Målsetting Suksessfaktorer - hvordan ser vi at vi lykkes? Aktuelle tiltak og virkemidler Resultatoppnåelse - hvordan kan vi måle om vi lykkes?... Feil! Bokmerke er ikke definert. GOD TILPASSET OPPLÆRING Lov og forskrift Om god tilpasset opplæring Målsetting Suksessfaktorer - hvordan ser vi at vi lykkes? Aktuelle tiltak og virkemidler Resultatoppnåelse - hvordan kan vi måle om vi lykkes?... Feil! Bokmerke er ikke definert. GODE GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER Lov og forskrift Om gode grunnleggende ferdigheter Målsetting Suksessfaktorer - hvordan ser vi at vi lykkes? Aktuelle tiltak og virkemidler Resultatoppnåelse - hvordan kan vi måle om vi lykkes?... Feil! Bokmerke er ikke definert. SYSTEM FOR KVALITETSOPPFØLGING Plan for skole- og kvalitetsutvikling Side 2

3 Om planen Elevens læring i sentrum Skolene i Rana etterspør et skoleeiernivå som bidrar til å sette kurs og retning for skole- og kvalitetsutvikling. Gjennom mange år har skoleeiernivået, administrativt og politisk, ikke tilstrekkelig bidratt. Skolene har i for stor grad måttet operere uavhengig av skoleeiernivået, og det systematiske arbeidet i avdelingen rettet mot den enkelte skole har vært for svakt. Denne planen har som ambisjon fra skoleeiernivået å tydeliggjøre noen avgrensede områder som skal være førende for arbeidet i den enkelte skole. Kunnskap om skole og skoleutvikling tilsier at det er vesentlig å avgrense satsingen til noen hovedområder. Det er videre viktig å ha respekt for at prosesser som settes i gang for å endre praksis tar tid - det være seg skoleeiernivåets ansvarliggjøring og oppfølging av enkeltskoler, eller undervisningspraksisen som utøves i den enkelte skole og klasserom. Det blåser mange sidevinder i samfunn og skole, og mulighetene for avsporing er mange. Å holde på noen avgrensede satsingsområder over tid gir skoleorganisasjonen nødvendig perspektiv og bidrar til å holde fokus. Planen vektlegger og setter i sentrum Elevenes læring. Skolens mandat og formål, slik det framkommer i Opplæringslovens formålsparagraf, pålegger skolen et mangfold av oppgaver. Sentralt står likevel læringsarbeidet. Barn og ungdom som får mulighet til å lære og opplever at dette settes fremst styrker sin mulighet til å lykkes og til å bidra i yrkes- og samfunnsliv. Godt eier- og lederskap er ett av planens hovedområder, og er satt som et nødvendig rammeverk rundt alt læringsarbeid. Godt lederskap forutsetter en eier som har klare mål for sin virksomhet og som bidrar med forutsigbare og tilstrekkelige rammer for de som skal utøve lederskapet. Godt eierskap innebærer å ansvarliggjøre lederskapet stille krav. Godt eierskap innebærer også å stille til rådighet den støtte og veiledning som skal til for å oppfylle kravene. Godt eierskap er å bidra til å sikre, vurdere og utvikle kvaliteten på arbeidet. Planen er ikke ment som et instrument til detaljering av det daglige arbeidet i den enkelte skole. Planene er derimot ment som ei overordnet føring for det arbeidet som skal skje ved den enkelte skole, i det enkelte klasserom for den enkelte elev. Den skal slik også være styrende for dialogen mellom skoleeiernivået og skolene for å fremme læringsarbeidet. Planen må være dynamisk og må utvikles og endres over tid i dialog mellom alle nivå i skoleorganisasjonen fra skoleeier til elev. Arbeidet med utvikling av planen har gått fort og planen slik den ser ut i dag er første skritt for å skape en mer målrettet skoleorganisasjon. Slik sett er planen uferdig og heller ikke ment å bli ferdig. De skisserte tiltak og virkemidler vil avløses av nye, hele tiden med sikte på å utvikle kvaliteten mot de overordnede målsettingene. Utprøving av planen i skoleorganisasjonen, innspill og involvering av de som skal forholde seg til planens målsettinger er avgjørende for at planen skal få verdi og holdes levende. Gjennom skoleårene og skal planen prøves ut med sikte på ei evaluering og eventuell revidering våren Plan for skole- og kvalitetsutvikling Side 3

4 Planen er ment å være enkel og lettfattelig og kunne leses og forstås av de som arbeider forog har sitt virke i skoleavdelingen. De enkelte hovedområdene i planen har følgende underpunkter: Lov- og forskriftshjemmel Om hovedområdet Målsetting Suksessfaktorer - hvordan ser vi at vi lykkes? Aktuelle virkemidler og tiltak Resultatoppnåelse - hvordan kan vi måle om vi lykkes? Til sist i planen skisseres en modell for system som skal gjøre det mulig å sikre ansvarliggjøring av- og dialog mellom alle ledd i skoleorganisasjonen. Etablering av slikt system er ei forutsetning for å følge opp intensjonene i planen som helhet. Planen er å anse som fagplan/sektorplan under kommuneplanens samfunnsdel. Godt lederskap Lov og forskrift Opplæringslovas Opplæringslovas 9-1 Forskrift til Opplærinslova 2-1 og 2-2 Om godt lederskap I skolen utøves lederskap på flere nivå. Læreren er skolens viktigste leder. Gjennom godt klasse- og læringslederskap arbeider den enkelte lærer sammen med medansatte for å gi den enkelte elev og klasse et best mulig utgangspunkt for å mestre og lykkes i dag og i framtida til beste for den enkelte og fellesskapet. Den enkelte skoleleders viktigste oppgave er å drive fram det pedagogiske arbeidet ved sin skole. Gjennom god forvaltning av skolens personale og tilgjengelige ressurser arbeider rektor for å utvikle skolen i tråd med gjeldende lovverk, læreplan og skoleeiers beslutninger. Det administrative leddet på kommunenivå skolesjef skal gjennom ansvarliggjøring, oppfølging og støtte til skolene sørge for at de utvikler seg positivt, og driver i tråd med gjeldende lovverk og de føringer og prinsipper som skoleeier ved kommunestyret vedtar. Skolesjef skal bidra til kunnskapsoverføring mellom skolens ansatte og skoleeiernivået. Plan for skole- og kvalitetsutvikling Side 4

5 Kommunestyret er skolens eier, og skal stille til rådighet tilstrekkelig ressurser og legge føringer og prinsipper for hvordan skolens ansatte, innenfor rammene av gjeldende lovverk, skal sikre barn og ungdom en god skolegang. Modellen under kan illustrere hvordan lederskapet henger sammen: Lærers ledelse på klassenivået er viktigst, men lærers mulighet for å utøve dette lederskapet avhenger av at lederskapet på nivåene over lærer gis mulighet til å fylle sitt ansvar og ivareta sine oppgaver. Dette betinger en aktiv og engasjert skoleeier som samhandler godt med skolesjef, og skoleledere som har kapasitet og vilje til å sette fokus på- og legge til rette for lærer og derigjennom læringsarbeidet i klasserommet. Opplæringslovens har regler om kommunens forpliktelse til å sikre og vurdere kvaliteten på læringsarbeidet og å følge opp skolen slik at den utvikler seg videre. Punktene under setter opp noen forutsetninger for å sikre at kommunen arbeider i tråd med reglene. Lederskapet på de ulike nivå må følges opp og støttes av skoleeier. Gjennom kompetanseheving og deltakelse i programmer og satsinger rettet mot de overordnede målsettingene, skal skoleeier bidra til å styrke skolenes mulighet til å utvikle seg. Det må etableres systemer og rutiner som forplikter den enkelte skoleleder til å nyttiggjøre seg de verktøy som skal til for å analysere kvaliteten på læringsarbeidet. På bakgrunn av analysene begrunner skolen nye satsinger for videre utvikling. Samtidig med dette må skoleeier ved systematiske kvalitets- og utviklingsmøter med skolene bidra til at de utvikler seg positivt og i tråd med denne planenes intensjoner. I dette inngår også oppfølging og ansvarliggjøring av den enkelte skoleleder. Tilstandsrapport for skoleavdelingen skal årvisst legges fram for drøfting i kommunestyret. Målsetting I Ranaskolen skal ledere på alle nivå kjenne og være bevisst sin rolle og sitt ansvar. Ansvarliggjøring av den enkelte leder skal følges av veiledning og oppfølging gjennom en systematisk styrings- og læringsdialog. Plan for skole- og kvalitetsutvikling Side 5

6 Suksessfaktorer - hvordan ser vi at vi lykkes? Politisk nivå har god kunnskap om skolen og er bevisst sin rolle som skoleeier. Administrativ skoleeier har tilstrekkelig kapasitet og kompetanse. Det administrative skoleeiernivået skaper god kommunikasjon og kunnskapsoverføring mellom politisk skoleeier og praksis i skolen. Skoleeiernivået bidrar til forutsigbare rammer for arbeidet i den enkelte skole. Det finnes arenaer for systematisk dialog mellom skoleeiernivået og den enkelte skole. Skolelederne setter det pedagogiske lederskapet fremst. Skolens ledere og lærere bruker prøver, målinger og undersøkelser til å analysere læringsresultat og læringsmiljø. Nytilsatte følges opp med systematisk veiledning. Godt klasselederskap er i fokus og anerkjennes som avgjørende for et godt læringsmiljø. Aktuelle tiltak og virkemidler etablere system og rutiner for vurdering og oppfølging av den enkelte skole på bakgrunn av resultater, målinger, undersøkelser og skolens fortelling om seg selv styrke analysekompetansen skape arenaer for systematisk dialog gjennom alle ledd i organisasjonen styrke kompetanse og kapasitet i kommuneleddet aktivisere bruken av- og tydeliggjøre verktøyet no gi kunnskap om skoleeiers primære oppgave opplæringen Bedre læringsmiljø Strategi for ungdomstrinnet vedlikeholde og videreføre Respekt veiledning for nytilsatte Resultatoppnåelse - hvordan kan vi måle om vi lykkes? nasjonale prøver eksamensresultater elevundersøkelse medarbeiderundersøkelse Plan for skole- og kvalitetsutvikling Side 6

7 Et godt fysisk og psykososialt arbeids- og læringsmiljø Lov og forskrift Opplæringslovens kap. 9a Forskrift til Opplæringslova kap. 20 Folkeheseloven Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler Rundskriv Udir Om et godt fysisk og psykososialt arbeids- og læringsmiljø Opplæringslovens kap. 9a gir eleven en individuell rett til et godt psykososialt læringsmiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Kap 9a betraktes som elevenes arbeidsmiljølov. Psykososialt miljø kan defineres som: De mellommenneskelige forholdene på skolen, det sosiale miljøet og hvordan elevene og personalet opplever dette. Det psykososiale miljøet handler også om elevens opplevelse av opplæringssituasjonen. (Rundskriv Udir ) Skoleeier, skolen, rektor og alle ansatte har en plikt til å sikre retten til et godt psykososialt arbeids- og læringsmiljø gjennom individrettet og systemrettet arbeid. Individrettet arbeid omfatter bla. skolens handlingsplikt. Handlingsplikten omfatter både regler i forhold til offentlig forvaltning og god ivaretakelse og tiltak for den enkelte elev. Systemrettet arbeid handler forvaltningsmessig om at skolen skal ha et forsvarlig system i forhold til ivaretakelsen av elevens læringsmiljø. Et forsvarlig system i denne sammenheng innebærer en helhetlig forståelse av arbeidet med forebygging og problemløsning på skole- og klassenivå. Elevundersøkelser viser at 8.5% av elevene har opplevd å bli mobbet. Avdekking og tiltak i forhold til mobbing er en av de største utfordringene skolen står overfor i dag. På dette området skal skolen ha egne handlingsplaner som ivaretar både individ og systemnivå. Bred forskning på læringsmiljø viser konsensus i forhold til betydningen av et godt læringsmiljø. Det er en sterk sammenheng mellom et godt læringsmiljø og eleven motivasjon for skolearbeidet. Et godt læringsmiljø bidrar til økt læringsutbytte, sosial utjevning, mindre fravær, og bedre helse og trivsel. Videre viser forskning at et godt læringsmiljø også bidrar til å redusere omfanget av mobbing. I Stortingsmelding 18 defineres læringsmiljø som: (Hattie, Lødding, B og N. Vibe St. meld 18 Læring og fellesskap) Plan for skole- og kvalitetsutvikling Side 7

8 De samlede kulturelle, relasjonelle og fysiske forholdende på skolen som har betydning for elevenes læring, helse og trivsel Viktige faktorer som fremmer et godt læringsmiljø er; god klasseledelse og tydelig struktur i undervisningsforløpet, tydelige mål for læringa og høye forventinger til elevene og at opplæringstilbudet er tilpasset elevenes forutsetninger. Grunnlaget for utvikling av disse faktorene er vektlegging av gode relasjoner mellom alle aktørene i skolen, mellom lærer og elev, mellom elev og elev, mellom lærer og lærer, mellom lærere og ledelsen og relasjonen mellom skole og hjem. Om relasjonen mellom skole og heim sier Forskrift til Opplæringslovas 20-1: Et godt foreldresamarbeid er en viktig ressurs for skolen for å styrke utviklinga av et godt læringsmiljø og skape læringsresultat som mellom anna fører til at fleire fullførar vidergående opplæring. I opplæringslovens 9a - 4 pålegges skolen å arbeide systematisk for å fremme elevenes helse, miljø og sikkerhet. R.skr presiserer at skolen ikke kan forholde seg passivt avventende i dette arbeidet. Skolen skal aktivt jobbe etter føre var prinsippet, arbeidet skal pågå kontinuerlig og det systematiske arbeidet skal være gjennomtenkt og planmessig. Folkehelseloven pålegger hele kommunen å fremme innbyggernes helse, herunder utjevne helseforskjeller innenfor de rammer og med de virkemidler kommunen er tillagt. Skolen er en viktig arena i folkehelsearbeidet og kan bidra til å fremme helse og redusere helseforskjeller gjennom integrering, inkludering, læring, mestring og sunne levevaner. Målsetting Skolen skal være utformet slik innvendig og utvendig at den ivaretar elever og ansattes helse og trivsel, og legger til rette for varierte lærings- og arbeidsmåter. Skolemiljøet skal preges av trygge rammer der barn, unge og voksne skal oppleve å være inkludert i et fellesskap de selv har mulighet til å påvirke og bygge. Suksessfaktorer - hvordan ser vi at vi lykkes? Skolebyggene legger til rette for fleksibilitet og gode læringsarenaer. Skolens uteområder stimulerer til lek, læring og fysisk aktivitet for elever på alle trinn. Skolens bygninger, inventar og uteområder blir jevnlig vedlikeholdt. Skolen har tilstrekkelig og oppdatert inventar og utstyr. Skolens voksne opptrer forutsigbart og tydelig. Skolen arbeider forebyggende - og setter inn tiltak mot mobbing. Skolens rådsorganer er operative, aktive og synlige. Skolen har gode systemer for å ivareta helse, miljø og sikkerhet. Skolen arbeider helsefremmende. Skolene utvikler gode internkontrollsystem og godkjennes i henhold til forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler. Plan for skole- og kvalitetsutvikling Side 8

9 Aktuelle tiltak og virkemidler Elevens læring i sentrum plan for renovering av skolebygg og uteområder kommunalt elev- og foreldreråd reetableres deltakelse i prosjekt i regi av Polarsirkelen friluftsråd elevrådene i den enkelte skole vitaliseres kunnskap om opplæringslovens kap. 9a styrkes skolene holder planverk for forebygging og handling i arbeidet mot mobbing oppdatert Bedre læringsmiljø vedlikeholde og videreføre Respekt Resultatoppnåelse - hvordan kan vi måle om vi lykkes? Brukerundersøkelser o elevundersøkelse o foreldreundersøkelse o medarbeiderundersøkelse God vurderingskultur Lov og forskrift Forskrift til Opplæringsloven kap. 3 Om god vurderingskultur I følge forskrift til Opplæringslova 3-1 har skoleeier ansvaret for at eleven, lærlingen og lærekandidaten får sin rett til vurdering oppfylt: «Det skal vere kjent for eleven, lærlingen og lærekandidaten kva som er måla for opplæringa og kva som blir vektlagt i vurderinga av hennar eller hans kompetanse. Det skal og være kjent for eleven kva som er grunnlaget for vurdering og kva som blir vektlagt i vurdering i orden og åtferd» (Forskrift til Opplæringslova 3-1) Elevvurderingen skal ta utgangspunkt i fire prinsipper for god underveisvurdering som er nedfelt i forskrift til opplæringsloven. Elever og lærlinger lærer best når de: forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen får råd om hvordan de kan forbedre seg er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling Plan for skole- og kvalitetsutvikling Side 9

10 Internasjonale studier viser at vurdering for læring (formativ vurdering) er en av de mest effektive måtene å styrke elevenes utbytte av opplæringen på og deres muligheter til å lære. Involvering og refleksjon rundt læringsarbeidet og målene for opplæringen er viktig for å trene elever i å styre egne læringsprosesser, også i et livslangt læringsperspektiv. I grunnskolen er det viktig å involvere foresatte i hva som er formålet med vurdering for læring og hvordan de best kan støtte opp om elevenes læringsprosess. En vanlig utfordring i arbeidet med vurdering er å flytte fokus fra læringsaktivitetene og hva elevene og lærlingene skal gjøre, til en opplæring som har fokus på hva de skal lære. Det handler om å gi elevene vurderinger som ikke bare sier noe om hva de har lært og hva de kan, men som også peker framover mot det videre arbeidet. Tilbakemeldinger og karakterer må gis for å fremme læring, og ikke som en endelig dom eller for å disiplinere. Et trygt og tillitsfullt læringsmiljø er en viktig forutsetning for å skape en vurderingskultur der læring står i sentrum. Det er kvaliteten på lærernes praksis som er mest avgjørende for gode resultater i klasserommet. Det er avgjørende hvordan læreren praktiserer prinsippene for god vurdering, og er i stand til å skape et tillitsfullt læringsmiljø. TALIS-undersøkelsen og OECDs rapport om evaluering og vurdering konkluderer med at en svakt utviklet oppfølgingskultur er en særlig utfordring på alle nivåer i norsk skole. Skoleeiers ansvar for å vurdere kvalitet og måloppnåelse og for å følge opp disse vurderingene er nedfelt i opplæringslovens Målsetting Elevene skal gjennom skolens vurderingsarbeid forstå hva de skal lære og hvordan de kan lære mer. Vurdering skal fremme læring - lærelyst, inspirasjon og motivasjon. Suksessfaktorer - hvordan ser vi at vi lykkes? Eleven og foresatte vet hva eleven skal lære og kjenner til kompetansemålene i fagene. Eleven og foresatte vet hva som vektlegges i vurderingen og hva som kreves på de ulike kompetansenivå. Lærerne synliggjør og formidler målsettinger for læringsarbeidet. Elevene får presise, faglige tilbakemeldinger om kvalitet på eget arbeid og mottar veiledning for å bedre sine prestasjoner. Elevene trener i å vurdere kvaliteten av eget arbeid og om læringsmål er nådd. Foreldre får nødvendig informasjon i forkant av utviklingssamtalen. Skolens ledelse stimulerer til- og tilbyr personalet kompetanseheving i vurdering. Aktuelle tiltak og virkemidler Vurdering for læring Leselos elevsamtalen og utviklingssamtalen Strategi for ungdomstrinnet Plan for skole- og kvalitetsutvikling Side 10

11 VOKAL som redskap i kartleggings- og vurderingsarbeid Resultatoppnåelse - hvordan kan vi måle om vi lykkes? elevundersøkelse foreldreundersøkelse nasjonale prøver eksamensresultater God tilpasset opplæring Lov og forskrift Opplæringslova 1-3 Om god tilpasset opplæring Tilpasset opplæring er en måte å forstå undervisning og læring på. Prinsippet berører hele skolen som organisasjon, dens kultur og alle som har sitt virke der. Tilpasset opplæring for alle elever vil på mange skoler forutsette endring i tenkningen omkring hva skole er og hva læring innebærer. I opplæringsloven 1-3 fremgår det at formålet med opplæringen er at den skal tilpasses elevene og elevens forutsetninger. Det betyr tilpasning av metoder og arbeidsmåter for å nå felles opplæringsmål. Tilpasningen kan være differensiering av lærestoffet og valg av ulike læringsmetoder. Den tilpassede undervisning må ta hensyn til den enkelte elevs mestringsnivå når opplæringen tilrettelegges. For noen elever er det imidlertid ikke nok med en tilpasning innenfor det ordinære opplæringstilbudet som gis. De elevene som ikke får et tilfredsstillende utbytte av denne undervisningen har rett til spesialundervisning (Stette 2010). Retten til likeverdig opplæring i en inkluderende skole er grunnleggende og gjelder alle elever i den norske skole. Likeverdig opplæring for alle krever forskjellsbehandling, ikke lik behandling. Opplæringen er ikke likeverdig dersom den ikke er tilpasset elevenes forutsetninger, og heller ikke dersom innhold og bruk av eksempler reflekterer en erfaringsverden som er fremmed for eleven. Likeverdig opplæring innebærer at alle har samme mulighet til å nå de mål som er realistiske for dem. Midtlyngutvalget oppsummerer i korthet likeverdig opplæring i tre hovedpunkter: at alle skal ha like muligheter til opplæring at dette er et ansvar for hele forvaltningskjeden fra topp til bunn at likeverdighet forutsetter ulike former for differensiering av tiltak (Kunnskapsdepartementet 2009) Plan for skole- og kvalitetsutvikling Side 11

12 I en opplæringssituasjon vil alle elever ha noen grunnleggende basisbehov som må dekkes, uansett bakgrunn og forutsetninger. Det ene vil være behovet for å se mening og sammenhenger i opplæringssituasjon og fagstoff. Når dette ikke blir imøtekommet vil det gi seg utslag i at skoledagen blir oppstykket med ulike lærere som ikke samarbeider om innhold og arbeidsmåter. For elevene kan dette skape frustrasjon og føre til at de mister oversikt og dermed motivasjon for læring. Det vil være viktig at læreren ser sammenhengen mellom det eleven vet, kan og har erfart fra før og det som skal læres. Følelsen av å mestre er grunnleggende for å lære. Når en opplever å ikke mestre læringen blir resultatet ofte mismot og liten lyst til å prøve på nytt, mens derimot hvis man mestrer vil det gi et godt selvbilde og mot til å fortsette. Målsetting Elevene skal oppleve mestring og trygghet i et inkluderende felleskap, utvikle sine talenter og få opplæring som er tilrettelagt deres evner og forutsetninger. Suksessfaktorer - hvordan ser vi at vi lykkes? Elevene opplever trivsel og trygghet i skolehverdagen. Foreldrene får informasjon om elevenes faglige og sosiale utvikling i forhold til målene og hvordan hjemmet kan bidra til å fremme elevenes måloppnåelse. Læreren varierer arbeidsmåter og organisering på en slik måte at den enkelte elev får utfordringer på sitt nivå. Skolen prioriterer tidlig innsats. Færre elever trenger spesialundervisning etter Opplæringslovas 5-1. Skolens ledelse og lærere bruker resultater fra nasjonale prøver, karakterer og kartleggingsprøver som redskap for å sikre elevene hjelp på et så tidlig tidspunkt som mulig. Tilpasset opplæring anerkjennes som et viktig prinsipp i alt læringsarbeid. Aktuelle tiltak og virkemidler Skole og PPT sammen om systemarbeid Leselos NyGiv VOKAL som redskap i kartleggings- og vurderingsarbeid Resultatoppnåelse - hvordan kan vi måle om vi lykkes? nasjonale prøver elevundersøkelsen eksamensresultater Plan for skole- og kvalitetsutvikling Side 12

13 Gode grunnleggende ferdigheter Lov og forskrift Læreplanen for Kunnskapsløftet Om gode grunnleggende ferdigheter I Kunnskapsløftet er det definert fem ferdigheter som utgjør grunnleggende forutsetninger for læring og utvikling i skole, arbeid og samfunnsliv. De fem grunnleggende ferdighetene er kjernen i grunnopplæringen. Ferdighetene er avgjørende redskap for læring i alle fag og samtidig en forutsetning for at eleven skal kunne vise sin kompetanse. De fem grunnleggende ferdighetene er å kunne lese, digitale ferdigheter, muntlige ferdigheter, å kunne regne og å kunne skrive. Gode grunnleggende ferdigheter skal bidra til dannelsen av den enkelte, legge et godt grunnlag for videre skolegang og dermed begrense frafall i videregående skole. Gode grunnleggende ferdigheter er en forutsetning for livslang læring og for å kunne delta aktivt i samfunnslivet på en reflektert og kritisk måte. I hver læreplan for fag er det en beskrivelse av hvordan de fem grunnleggende ferdighetene skal bidra til å utvikle elevenes kompetanse i det enkelte fag, og hvordan disse ferdighetene er en del av denne kompetansen. Å kunne lese Å kunne lese er å skape mening fra tekst. Lesing gir innsikt i andres erfaringer, meninger, opplevelser og skaperkraft, uavhengig av tid og sted. Lesing av tekst på papir og digitalt er en forutsetning for livslang læring, og for å kunne delta aktivt i samfunnslivet på en kritisk og reflektert måte. Av alle de grunnleggende ferdighetene har lesing en særlig plass som avgjørende for kunnskapsutvikling. Utvikling av gode leseferdigheter og god leseforståelse må derfor være lengst fremme i alt læringsarbeid. Digitale ferdigheter Digitale ferdigheter er en viktig forutsetning for videre læring og for aktiv deltakelse i et arbeidsliv og et samfunn i stadig endring. Den digitale utviklingen har endret mange av premissene for lesing, skriving, regning og muntlige uttrykksformer. Derfor er digitale ferdigheter en naturlig del av grunnlaget for læringsarbeid både i og på tvers av faglige emner. Dette gir muligheter for nye læringsstrategier, men stiller også økte krav til dømmekraft. Muntlige ferdigheter Muntlige ferdigheter er en forutsetning for utforskende samtaler der vi skaper og deler kunnskap med hverandre. Muntlige ferdigheter er en forutsetning for livslang læring og for aktiv deltakelse i arbeids- og samfunnsliv på en reflektert og kritisk måte. Plan for skole- og kvalitetsutvikling Side 13

14 Å kunne regne Å kunne regne er nødvendig for å kunne ta stilling til samfunnsspørsmål på en reflektert og kritisk måte ved å forstå sammenhenger og vurdere fakta. Videre er det en viktig forutsetning for egen utvikling og for å ta hensiktsmessige avgjørelser på en rekke områder i eget arbeidsog dagligliv. Å kunne skrive Å kunne skrive vil si å kunne ytre seg forståelig og på en hensiktsmessig måte om ulike emner og å kommunisere med andre. Skriving er også et redskap for å utvikle egnet anker og egen læring. For å kunne skrive forståelig og hensiktsmessig må ulike delferdigheter utvikles og samordnes. Dette innebærer å være i stand til å planlegge, utforme og bearbeide tekster som er tilpasset innholdet og formålet med skrivingen. Utviklingen av skriveferdigheter gjør det mulig å gå inn i ulike skriveroller i kunnskapssamfunnet. Målsetting (Rammeverk for grunnleggende ferdigheter Udir 2012) Gjennom vektlegging av de grunnleggende ferdighetene i alle fag, skal elevene gis viktige redskaper for læring, personlig utvikling og allmenndannelse. Gode grunnleggende ferdigheter skal styrke elevenes mulighet til å delta i samfunns- og arbeidsliv. Suksessfaktorer - hvordan ser vi at vi lykkes? Læreren har god kunnskap om de grunnleggende ferdighetene Grunnleggende ferdigheter er del av alle fag. Elevene presterer bedre på nasjonale prøver i lesing og regning Frafall og feilvalg i videregående skole reduseres. Aktuelle tiltak og virkemidler Skole og PPT sammen om systemarbeid kompetanseheving i basisfagene bedret infrastruktur - IKT plan for digital kompetanse og digital dømmekraft NyGiv Leselos Strategi for ungdomstrinnet Resultatoppnåelse - hvordan kan vi måle om vi lykkes? nasjonale prøver eksamensresultater redusert frafall i videregående skole Plan for skole- og kvalitetsutvikling Side 14

15 System for kvalitetsoppfølging Denne planen understreker på flere punkt nødvendigheten av å etablere arenaer, systemer og rutiner som skal sikre nødvendig dialog mellom alle ledd i skoleorganisasjonen. Dialogen skal gi skoleeier kunnskap om den enkelte skole og videre hele skoleorganisasjonen. På bakgrunn av denne kunnskapen skal skoleeier i dialog med skoleleder og skole finne fram til riktige satsinger for den enkelte skole og skoleorganisasjonen som helhet. Om intensjonene i planen skal kunne oppfylles er etablering av slike arenaer, systemer og rutiner ei forutsetning. Opplæringlova Kunnskapsløftet Nasjonale pol. vedtak og føringer Politisk drøfting Strategisk plan for skoleavdelinga i RK Strategisk plan på skolenivå Med bakgrunn i ståsted: Hvor vil vi, og hva er vår strategi for å nå dit? - målsetting - tiltak/virkemidler Virksomhetsplan/årsplan for skolenivået Kunnskap om skolen gjennom: Undersøkelser Målinger Prøver og eksamen Kartlegginger Generell og ikke målbar kunnskap Erfaringer Egenanalyse og veiledning Ståsted: Hvor er vi? Styringsdialog møte mellom skole- og kommunenivået Årlig tilstandsrapport til kommunestyret Figuren over skisserer system for- og konkretiserer dialog om- ansvarliggjøring og oppfølging av den enkelte skole og skoleavdelingen som helhet. Å etablere et slikt system vil være et nybrottsarbeid for skoleavdelingen, og vil stille krav til alle ledd i organisasjonen. For den enkelte skole betyr det i større grad enn tidligere ei innordning under en tydeligere retning for hele skoleavdelingen. Det er mange elementer som skal finne sin plass i en slik måte å styre og lede skolen på, og å utvikle systemet vil ta tid. Målet er å etablere nødvendige rutiner som får begynne å virke gjennom et årshjul som er oversiktlig og tydelig, som den enkelte skole kjenner og forplikter seg til og som får virke over tid. Plan for skole- og kvalitetsutvikling Side 15

Hauknes skole Plan for kvalitetsutvikling 2015 2018.

Hauknes skole Plan for kvalitetsutvikling 2015 2018. Hauknes skole Plan for kvalitetsutvikling 2015 2018. Innhold: Side 1 Forside Side 2 Skolen / visjon Side 3 Grunnleggende ferdigheter Side 4 Organisering og forankring Side 5 God vurderingskultur / Prioriterte

Detaljer

Vår visjon: Om skolen. Skonseng skole. Plan for kvalitetsutvikling 2014-2017. Læring, trivsel og respekt i et positivt fellesskap.

Vår visjon: Om skolen. Skonseng skole. Plan for kvalitetsutvikling 2014-2017. Læring, trivsel og respekt i et positivt fellesskap. Skonseng skole Plan for kvalitetsutvikling 2014-2017 Vår visjon: Læring, trivsel og respekt i et positivt fellesskap. Et trygt og aktivt læringsmiljø der vi anerkjenner, samarbeider og respekterer hverandre.

Detaljer

Plan for kvalitetsutvikling 2015 2018

Plan for kvalitetsutvikling 2015 2018 Plan for kvalitetsutvikling 2015 2018 Gruben barneskole Rana Kommune Rev. oktober 2015 Innledning Gruben barneskole er en 1 7-skole med 480 elever og rundt 55 ansatte med smått og stort. Skolen ligger

Detaljer

Søknad til Skoleeierprisen for 2016

Søknad til Skoleeierprisen for 2016 Søknad til Skoleeierprisen for 2016 Haugesund kommune søker herved på Skoleeierprisen 2016. Haugesund kommune har de senere år gjennom flere ulike prosesser skapt et aktivt skoleeierskap som synliggjør

Detaljer

SELFORS BARNESKOLE PLAN FOR SKOLE OG KVALITETSUTVIKLING 2015-2019

SELFORS BARNESKOLE PLAN FOR SKOLE OG KVALITETSUTVIKLING 2015-2019 SELFORS BARNESKOLE PLAN FOR SKOLE OG KVALITETSUTVIKLING 2015-2019 VISJON - Alt det vi som voksne gjør i vårt arbeid i skolen skal sette elevens læring i sentrum. - Vårt fremste mål skal være å gi elevene

Detaljer

Læring og sunn utvikling i et trygt fellesskap

Læring og sunn utvikling i et trygt fellesskap Læring og sunn utvikling i et trygt fellesskap Strategisk plan for Ytteren skole 2014-2017 Innhold 1. Innledning 2. Forankring og faglige begrunnelser for valg av prioriterte områder 3. Framdriftsplan

Detaljer

Gode grunnleggende ferdigheter og god vurderingskultur i et godt læringsmiljø.

Gode grunnleggende ferdigheter og god vurderingskultur i et godt læringsmiljø. Båsmo barneskole Plan for skole og kvalitetsutvikling 2015-2018 Vår visjon Gode grunnleggende ferdigheter og god vurderingskultur i et godt læringsmiljø. Denne planen er en justering av plan for kvalitetsutvikling

Detaljer

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Grunnleggende ferdigheter Elevvurdering Klasseledelse Elevaktiv læring Foreldresamarbeid Innhold Visjon for Bodøskolene 2012-2016... 3 Utviklingsområde 1: GRUNNLEGGENDE

Detaljer

Haugesundskolen. Strategiplan 2014-18

Haugesundskolen. Strategiplan 2014-18 Haugesundskolen Strategiplan 2014-18 STRATEGIPLAN 2014-18 Innhold Innledning side 3 Overordnet målsetting side 4 Satsingsområder, resultatmål og effektmål side 6 Strategier side 8 Kvalitetsårshjul side

Detaljer

Handlingsplan for grunnskolen 2011-2013

Handlingsplan for grunnskolen 2011-2013 [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] RINGERIKE KOMMUNE Oppvekst og kultur Handlingsplan for grunnskolen 2011-2013 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag K-Sak 71/2011 Innhold

Detaljer

Strategisk plan for Storforshei skole 2014-2017

Strategisk plan for Storforshei skole 2014-2017 Strategisk plan for Storforshei skole 2014-2017 Opplæringlova Kunnskapsløftet Nasjonale pol. vedtak og føringer Politisk drøfting Strategisk plan for skoleavdelinga i RK Strategisk plan på skolenivå Med

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Enhet skole Hemnes kommune. Strategisk plan 2014-2022 1

Enhet skole Hemnes kommune. Strategisk plan 2014-2022 1 Enhet skole Hemnes kommune Strategisk plan 2014-2022 1 Innhold 3. Skoleeiers verdigrunnlag 4. Kvalitetsvurdering 5. Styringsdialog om kvalitet. 6. Tydelig ledelse 7. Klasseledelse 8. Grunnleggende ferdigheter

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR MÅLSELVSKOLEN 2015-2018. Målselv kommune. Mulighetslandet Målselv

KVALITETSPLAN FOR MÅLSELVSKOLEN 2015-2018. Målselv kommune. Mulighetslandet Målselv KVALITETSPLAN FOR MÅLSELVSKOLEN 2015-2018 Målselv kommune Mulighetslandet Målselv Innhold Innledning... 3 Fokusområdet lesing og skriving i alle fag... 4 Fokusområdet vurdering... 6 Fokusområdet læringsmiljø...

Detaljer

God læring for alle!

God læring for alle! Pedagogisk utviklingsplan for Eidsbergskolen 2012 2016 God læring for alle! 19.09.2012 Innholdsfortegnelse: Pedagogisk utviklingsplan... 1 Innledning:... 2 Forankring i kommuneplanen for Eidsberg:... 3

Detaljer

Vår visjon: Om skolen. Skonseng skole. Plan for kvalitetsutvikling 2015-2018. Læring, trivsel og respekt i et positivt fellesskap.

Vår visjon: Om skolen. Skonseng skole. Plan for kvalitetsutvikling 2015-2018. Læring, trivsel og respekt i et positivt fellesskap. Skonseng skole Plan for kvalitetsutvikling 2015-2018 Vår visjon: Læring, trivsel og respekt i et positivt fellesskap. Et trygt og aktivt læringsmiljø der vi anerkjenner, samarbeider og respekterer hverandre.

Detaljer

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15 Halmstad barne- og ungdomsskole Dette er HBUS Skoleåret 2014/15 Innledning Dokumentet er utarbeidet ved Halmstad barne- og ungdomsskole. Dokumentet er et forpliktende dokument og styringsredskap for skolens

Detaljer

Enhet skole Hemnes kommune. 1/29/2014 Strategisk plan 2013-2021 1

Enhet skole Hemnes kommune. 1/29/2014 Strategisk plan 2013-2021 1 Enhet skole Hemnes kommune 1/29/2014 Strategisk plan 2013-2021 1 Skoleeiers verdigrunnlag Visjon: Skolene i Hemnes kommune skal gi elevene undervisning med høy kvalitet som gir elevene mestringsopplevelser

Detaljer

Harstad kommune. Kommune i Troms med. 24.500 innbyggere. Vel 2800 elever. 333 lærerårsverk. 13 skoler

Harstad kommune. Kommune i Troms med. 24.500 innbyggere. Vel 2800 elever. 333 lærerårsverk. 13 skoler Harstad kommune Kommune i Troms med 24.500 innbyggere Vel 2800 elever 333 lærerårsverk 13 skoler Hva nå? Strategisk plan for oppvekst skal revideres. Ny plan skal utarbeides og fremmes til k- styrebehandling

Detaljer

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede?

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Innledning/Dronning Sonjas skolepris Kunnskapsløftet Kunnskapsløftet og synshemmede St.melding nr. 16 (2006-2007)

Detaljer

Handlingsplan for grunnskolen 2013-2015

Handlingsplan for grunnskolen 2013-2015 [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] RINGERIKE KOMMUNE Oppvekst og kultur Handlingsplan for grunnskolen 2013-2015 Alle skal oppleve mestring hver dag Ringerike kommune: «Best for barn!»

Detaljer

SELFORS BARNESKOLE PLAN FOR SKOLE OG KVALITETSUTVIKLING 2014-2017

SELFORS BARNESKOLE PLAN FOR SKOLE OG KVALITETSUTVIKLING 2014-2017 SELFORS BARNESKOLE PLAN FOR SKOLE OG KVALITETSUTVIKLING 2014-2017 VISJON - Alt det vi som voksne gjør i vårt arbeid i skolen skal sette elevens læring i sentrum. - Vårt fremste mål skal være å gi elevene

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 12/4624-3 Arkiv: A20 &40 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: PROSJEKT - VURDERING FOR LÆRING

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 12/4624-3 Arkiv: A20 &40 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: PROSJEKT - VURDERING FOR LÆRING SAKSFREMLEGG Saksnr.: 12/4624-3 Arkiv: A20 &40 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: PROSJEKT - VURDERING FOR LÆRING Planlagt behandling: Hovedutvalg for Oppvekst og kultur Administrasjonens innstilling: Hovedutvalg

Detaljer

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009 6.1 Oppvekstmiljø Barns totale oppvekstmiljø skal ses i en helhet slik at det er sammenheng mellom heim, barnehage/skole og fritid. Det skal utvikles gode lokale lærings-, kultur- og oppvekstmiljø knyttet

Detaljer

STRATEGISK PLAN LYNGHEIM SKOLE 2015-2019

STRATEGISK PLAN LYNGHEIM SKOLE 2015-2019 STRATEGISK PLAN LYNGHEIM SKOLE 2015-2019 Lyngheim skole. 1.Forord... Feil! Bokmerke er ikke definert. 2. Statlige og kommunale føringer og vedlike hold av tidligere utviklingsområder.... 3 3. Prosess utvikling

Detaljer

Kvalitetsoppfølgingen 2015. Orientering på områdemøter 10.09.2015 og 17.09.2015 Bergen kommune, Fagavdeling barnehage og skole

Kvalitetsoppfølgingen 2015. Orientering på områdemøter 10.09.2015 og 17.09.2015 Bergen kommune, Fagavdeling barnehage og skole Kvalitetsoppfølgingen 2015 Orientering på områdemøter 10.09.2015 og 17.09.2015 Bergen kommune, Fagavdeling barnehage og skole Hel- og halvdagsmøtene Tidsplan for gjennomføringen Gjennomføring av møtene

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tom Lassen Havnsund Arkiv: A20 &34 Arkivsaksnr.: 14/3885

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tom Lassen Havnsund Arkiv: A20 &34 Arkivsaksnr.: 14/3885 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tom Lassen Havnsund Arkiv: A20 &34 Arkivsaksnr.: 14/3885 KVALITETSSYSTEM FOR SKOLENE I MODUM Rådmannens innstilling: Saken tas til orientering Saksopplysninger: Rådmannen viser

Detaljer

Lier kommune. Kvalitetsplan for lierskolen 2013-15

Lier kommune. Kvalitetsplan for lierskolen 2013-15 Lier kommune Kvalitetsplan for lierskolen 2013-15 Innhold: Kvalitetsplan for skolene i Lier... 3 1.0 Visjon for lierskolen... 5 Lierskolen kan, vil og tør på jakt etter stadige forbedringer!... 5 2.0 Fokusområdene...

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

STRATEGI- OG ÅRSPLAN 2015 NORDSTRAND SKOLE. Dato: 6. januar 2015. Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole

STRATEGI- OG ÅRSPLAN 2015 NORDSTRAND SKOLE. Dato: 6. januar 2015. Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole STRATEGI- OG ÅRSPLAN NORDSTRAND SKOLE Dato: 6. januar Utdanningsetaten Besøksadresse: Telefon: 23 38 40 00 Org.nr.: 974590069 Nordstrand skole Nordstrandveien

Detaljer

Fase : Forprosjekt Navn : Lære å lære

Fase : Forprosjekt Navn : Lære å lære Fase : Forprosjekt Navn : Lære å lære 1. MÅL OG RAMMER 1.1 Bakgrunn I kommune delplan for undervisning har NLK følgende målsettinger : Øke læringsutbytte hos elevene med fokus på de 5 grunnleggende ferdigheter.

Detaljer

Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal 08.09.2011. System. for kvalitetsutvikling. av skolene i Sigdal kommune

Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal 08.09.2011. System. for kvalitetsutvikling. av skolene i Sigdal kommune Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal 08.09.011 System for kvalitetsutvikling av skolene i Sigdal kommune n gode skole i sigdal den gode skole i sigdal den gode skole i sigdal den gode skole i sigdal den gode

Detaljer

Vurdering for læring i Osloskolen

Vurdering for læring i Osloskolen Vurdering for læring i Osloskolen Om tilbakemeldinger satt i system Margareth Tomren og Tone Bowitz, i Oslo 4. samling i VFL-pulje 3 Hva skal vi snakke om? Vurdering for læring i Osloskolen VFL-pulje 3

Detaljer

Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det

Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring Nå gjelder det Nå gjelder det 1. august 2009 ble forskrift til opplæringsloven kapittel 3 Individuell vurdering i grunnskolen og i videregående

Detaljer

Sammen for. kvalitet. Plan for kvalitetsutvikling for bergensskolen skoleårene 2012/2013 2015/2016

Sammen for. kvalitet. Plan for kvalitetsutvikling for bergensskolen skoleårene 2012/2013 2015/2016 Sammen for kvalitet Plan for kvalitetsutvikling for bergensskolen skoleårene 2012/2013 2015/2016 «Alle barn har en gnist i seg, det gjelder bare å tenne den». Forfatter Roald Dahls ord viser vår tilnærming

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 6 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/513 Tilstandsrapporten for grunnskolen i Marker kommune. Saksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 20/14 Oppvekst og omsorgsutvalget

Detaljer

KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

KUNNSKAP GIR MULIGHETER! STRATEGI FOR ØKT LÆRINGSUTBYTTE Prinsipper for klasseledelse og vurdering Øvre Eiker kommune KUNNSKAP GIR MULIGHETER! Grunnskolen i Øvre Eiker 1 Visjon og mål for skolen i Øvre Eiker: KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

Detaljer

BEDRE LÆRING KVALITETSPLAN FOR BÆRUMSSKOLEN 2012-2016

BEDRE LÆRING KVALITETSPLAN FOR BÆRUMSSKOLEN 2012-2016 BEDRE LÆRING KVALITETSPLAN FOR BÆRUMSSKOLEN 2012-2016 1 2 Forord Skolemeldingen 2020 ble vedtatt av kommunestyret i desember 2011. Denne meldingen bygger på en ståstedsanalyse av bærumsskolen, og presenterer

Detaljer

På lag med framtida. Virksomhetsplan. for. Lindesnes ungdomsskole LINDESNES KOMMUNE

På lag med framtida. Virksomhetsplan. for. Lindesnes ungdomsskole LINDESNES KOMMUNE Virksomhetsplan for Lindesnes ungdomsskole 2015 2019 LINDESNES KOMMUNE Innhold: 1. Bakgrunn 2. Kommuneplanens mål og verdier 3. Etatsplanens føringer 4. Enhetens fokusområder 5. Handlingsprogram 2 1. Bakgrunn

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 DEL A: SKOLEEIERS STRATEGIPLAN INNLEDNING Bakgrunn Kommunestyret er Jfr. Opplæringsloven 13-10 den formelle skoleeieren og ansvarlig for at kravene i opplæringsloven

Detaljer

STRATEGISK PLAN Gruben ungdomsskole

STRATEGISK PLAN Gruben ungdomsskole STRATEGISK PLAN Gruben ungdomsskole 2015-2018 Gruben ungdomsskole har en visjon om at alle elever skal mestre de Grunnleggende ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre skolegang og senere

Detaljer

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Høst 2013 Vår 2017 1 Innholdsfortegnelse VISJON... 3 FORORD... 4 INNLEDNING... 5 FOKUSOMRÅDE 1: KLASSELEDELSE varme og tydelighet... 7 FOKUSOMRÅDE 2: TILPASSET OPPLÆRING

Detaljer

Per-Oskar Schjølberg Rådgiver KS Nord-Norge

Per-Oskar Schjølberg Rådgiver KS Nord-Norge Per-Oskar Schjølberg Rådgiver KS Nord-Norge Nr Tid Innhold Ansvar etc. Momenter, etc. 1 09:30 Åpning; Velkommen, formål, intensjon og prosess 2 09:40 Innsats og resultat - Kvalitet - Strukturkvalitet -

Detaljer

Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier

Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier Ressursgruppe for skoleeier: Kommunale skoleeiere i satsingen Vurdering for læring (2014-2017) PULJE 6 Rådgiver skoleeier: Marianne Støa Pedagogisk

Detaljer

Overordna virksomhetsplan for grunnskolen i Vennesla 2012-2018

Overordna virksomhetsplan for grunnskolen i Vennesla 2012-2018 Overordna virksomhetsplan for grunnskolen i Vennesla 2012-2018 Vennesla kommune Vennesla er en innlandskommune i Vest-Agder med ca. 13 000 innbyggere. Vennesla har en sentral posisjon i Kristiansandsregionen

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR SKOLEVERKET I SKI 2008-2011. Arkivsak 07/1220. Saksordfører: Inger Cathrine Kann

STRATEGIPLAN FOR SKOLEVERKET I SKI 2008-2011. Arkivsak 07/1220. Saksordfører: Inger Cathrine Kann STRATEGIPLAN FOR SKOLEVERKET I SKI -2011 Arkivsak 07/1220 Saksordfører: Inger Cathrine Kann Forslag til vedtak: Brukerutvalget tar strategiplanen til orientering. Saksopplysninger: Skolene i Ski skal:

Detaljer

Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010

Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010 Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010 Kompetanseplan for lærere og skoleledere i grunnskolen skal ivareta nasjonale og kommunale satsingsområder i den hensikt

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Høringsutkast INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001 hatt sin egen kvalitetsplan for grunnskolen. Kvalitetsplanen for grunnskolen er en plan hvor

Detaljer

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy Kvalitetsmelding 2014 - kortversjon Innledning Du holder nå i handa kortversjonen av en rapport som opplæringsloven pålegger skoleeiere

Detaljer

Bakås skole 18.12.2014. Bakås skoles strategiske plan 2015-18

Bakås skole 18.12.2014. Bakås skoles strategiske plan 2015-18 Bakås skole 18.12.2014 Bakås skoles strategiske plan -18 1 Hva er en strategisk plan? En strategi er handlinger med hensikt å nå spesifikke mål. Strategisk plan er et styringsdokument skolen. Strategisk

Detaljer

Virksomhetsplan 2015

Virksomhetsplan 2015 Virksomhetsplan 2015 Innholdsfortegnelse 1 Overordnede kommunale mål...2 2 Oppfølging av overordnede kommunale mål...2 3 Kommunalt vedtatte utviklingsmål...3 4 Oppfølging av kommunalt vedtatte utviklingsmål...5

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR ARBEID MED LÆREPLANER FOR FAG

RETNINGSLINJER FOR ARBEID MED LÆREPLANER FOR FAG RETNINGSLINJER FOR ARBEID MED LÆREPLANER FOR FAG Basert på St.meld. nr. 30 (2003-2004) - Kultur for læring, Inst. S. Nr. 268 (2003-2004): Innstilling fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om Kultur

Detaljer

Kvalitetssikring i skolen. Hva gjør kommunen for å følge opp rektor og skolene? Presentasjon til skolering av SU-medlemmer 19. oktober 2011.

Kvalitetssikring i skolen. Hva gjør kommunen for å følge opp rektor og skolene? Presentasjon til skolering av SU-medlemmer 19. oktober 2011. Kvalitetssikring i skolen. Hva gjør kommunen for å følge opp rektor og skolene? Presentasjon til skolering av SU-medlemmer 19. oktober 2011. Kvalitetssikring og kvalitetsoppfølging Bakgrunn for systemet

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR TROMSØSKOLEN 2011-2015

KVALITETSPLAN FOR TROMSØSKOLEN 2011-2015 KVALITETSPLAN FOR TROMSØSKOLEN 2011-2015 29. nov 2011 GRUNNSKOLEN I TROMSØ Kvalitetsplan for Tromsøskolen 2011-2015 Grunnskolen i Tromsø omfatter p.t. 35 enheter som har ansvar for ordinær grunnskoleopplæring,

Detaljer

Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne:

Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne: Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne: Hvordan utfordrer dette organisering for læring, ledelse for læring, og byggesteinene i et godt læringsmiljø? Hvilke kunnskaper, ferdigheter og holdninger blir

Detaljer

RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE

RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE TILSTANDSRAPPORTEN Ragnar Olsen Marnet 02.04. Innhold ANALYSE AV OPPFØLGING AV MARKAR SKOLE HØSTEN... 2 ELEVER OG UNDERVISNINGSPERSONALE.... 2 TRIVSEL MED LÆRERNE.... 3 MOBBING

Detaljer

Kvalitetsplan SFO i Skaun kommune. God på SFO. Vedtatt i kommunestyret 02.06.15 - ESA sak 15/1010

Kvalitetsplan SFO i Skaun kommune. God på SFO. Vedtatt i kommunestyret 02.06.15 - ESA sak 15/1010 Kvalitetsplan SFO i Skaun kommune 2015 2018 God på SFO Vedtatt i kommunestyret 02.06.15 - ESA sak 15/1010 Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 3 2 Fokusområder... 5 2.1 Leik... 6 2.2 Nærmiljøet... 7 2.3

Detaljer

Pedagogisk utviklingsplan 2010 2013

Pedagogisk utviklingsplan 2010 2013 Pedagogisk utviklingsplan 2010 2013 Grunnskolen i Søgne kommune Revidert mars 2012 Kommunens visjon Handling og utvikling gjennom nærhet og trivsel Visjon for Søgne skolen Tett på! Overordna satsingsområder

Detaljer

Saksframlegg. Utv.saksnr Utvalg Møtedato 39/14 Tjenesteutvalget 04.06.2014 55/14 Kommunestyret 19.06.2014

Saksframlegg. Utv.saksnr Utvalg Møtedato 39/14 Tjenesteutvalget 04.06.2014 55/14 Kommunestyret 19.06.2014 Søgne kommune Arkiv: A00 Saksmappe: 2013/3223-13570/2014 Saksbehandler: Tor Johan Haugland Dato: 26.05.2014 Saksframlegg Pedagogisk utviklingsplan 2014-2017 Utv.saksnr Utvalg Møtedato 39/14 Tjenesteutvalget

Detaljer

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN Kjære foresatte ved Østgård skole «Forskning viser at foresatte som omtaler skolen positivt, og som har forventninger til barnas innsats

Detaljer

Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene

Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene Grunnleggende ferdigheter Med denne folderen ønsker vi å: Synliggjøre både hva og hvordan Bodøskolen arbeider for at elevene skal utvikle kompetanse som

Detaljer

Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016

Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016 Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... 3 1.1. MANDAT, ORGANISERING OG PROSESS... 3 1.2. STRATEGIENS OPPBYGGING OG SKOLENES OPPFØLGING... 3 1.3. FYLKESKOMMUNENS

Detaljer

Tiltaksplan Varden skole 2014 2015

Tiltaksplan Varden skole 2014 2015 splan Varden skole 2014 2015 KUNNSKAP OG VENNSKAP HÅND I HÅND Elevene på Varden er aktive og utvikler sin kunnskap i samhandling med andre i et stimulerende og tilrettelagt læringsmiljø. Grunnleggende

Detaljer

KVALITETUTVIKLINGSPLAN FOR GRUNNSKOLEN I AGDENES

KVALITETUTVIKLINGSPLAN FOR GRUNNSKOLEN I AGDENES KVALITETUTVIKLINGSPLAN FOR GRUNNSKOLEN I AGDENES 2013 2015 GOD BEDRE BEST 1 Innledning Kvalitetsutviklingsplan for skolen i Agdenes for perioden 2013-2013 er nyutviklet. Den skal ivareta helhet og sammenheng

Detaljer

Hva har rektor med digitale verktøy og læringsressurser å gjøre? Spill av tid eller strategisk ledelse?

Hva har rektor med digitale verktøy og læringsressurser å gjøre? Spill av tid eller strategisk ledelse? Hva har rektor med digitale verktøy og læringsressurser å gjøre? Spill av tid eller strategisk ledelse? 13. November 2009 Astrid Søgnen Direktør 171 undervisningssteder 138 grunnskoler 25 1 videregående

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12 GRAN KOMMUNE 2 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001

Detaljer

Saksframlegg. Pedagogisk utviklingsplan for grunnskolen 2015-2019

Saksframlegg. Pedagogisk utviklingsplan for grunnskolen 2015-2019 Søgne kommune Arkiv: A00 Saksmappe: 2013/3223-5913/2015 Saksbehandler: Tor Johan Haugland Dato: 13.02.2015 Saksframlegg Pedagogisk utviklingsplan for grunnskolen 2015-2019 Utv.saksnr Utvalg Møtedato 17/15

Detaljer

Vedlegg 3: Mal tilstandsrapport skole. Skolens visjon! TILSTANDSRAPPORT FOR XXX SKOLE. Bilde SKOLEÅRET XXXX-XXXX

Vedlegg 3: Mal tilstandsrapport skole. Skolens visjon! TILSTANDSRAPPORT FOR XXX SKOLE. Bilde SKOLEÅRET XXXX-XXXX Vedlegg 3: Mal tilstandsrapport skole Skolens visjon! TILSTANDSRAPPORT FOR XXX SKOLE Bilde SKOLEÅRET XXXX-XXXX Innhold 1. Sammendrag... 4 2. Hovedområder og indikatorer... 5 2.1. Elever og undervisningspersonale...

Detaljer

Kvalitet i skolen: Hvilken rolle spiller IKT?

Kvalitet i skolen: Hvilken rolle spiller IKT? Kvalitet i skolen: Hvilken rolle spiller IKT? Lillestrøm 13.11.2008 Statssekretær Lisbet Rugtvedt Kunnskapsdepartementet Kvalitetutfordringer Negativ trend på viktige områder siden 2000 (PISA, PIRLS, TIMSS-undersøkelsene)

Detaljer

VLS 2010-2012. Plan for VLS/VFL 2010-2012

VLS 2010-2012. Plan for VLS/VFL 2010-2012 VLS -2012 Plan for VLS/VFL -2012 Innledning: Vårt skoleutviklingstiltak med elevvurdering heter Vurdering, Læring og Skoleutvikling VLS. For å lykkes med utvikling av bedre praksis i elevvurdering må det

Detaljer

TILTAKSPLAN 2013-2014

TILTAKSPLAN 2013-2014 Prioriteringer TILTAKSPLAN 2013-2014 Ekstra fokus 2013-2014 Kontinuerlige og lovpålagte prosesser Fagerlia videregående skole Vår visjon Kunnskap, mangfold, trivsel Vårt verdigrunnlag Fagerlia videregående

Detaljer

Ark.: Lnr.: 8735/11 Arkivsaksnr.: 11/1591-1

Ark.: Lnr.: 8735/11 Arkivsaksnr.: 11/1591-1 Ark.: Lnr.: 8735/11 Arkivsaksnr.: 11/1591-1 Saksbehandler: Brit-Olli Nordtømme TILSTANDSRAPPORT SKOLE 2011 Vedlegg: Tilstandsrapport 2010 SAMMENDRAG: Det stilles sentrale krav om at det skal utarbeides

Detaljer

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Håkon Kavli, GNIST-sekretariatet 02.05.2012 1 Innføring av valgfag Økt fleksibilitet Varierte arbeidsmåter Et mer praktisk og relevant

Detaljer

Rutiner for skolens arbeid med Tilpassa opplæring (TPO)

Rutiner for skolens arbeid med Tilpassa opplæring (TPO) Rutiner for skolens arbeid med Tilpassa opplæring (TPO) Mål TPO-team skal bidra til å sikre skolens tilpassa opplæring jfr. 1-3 opplæringsloven Grunnlag for instruks Arbeidsoppgaver og rutiner i forhold

Detaljer

Mal for pedagogisk rapport

Mal for pedagogisk rapport Mal for pedagogisk rapport Gjelder Navn: Født: Foresatte: Skole: Rapporten er skrevet av: Trinn: Dato: Bakgrunnsinformasjon Elevens skolehistorie, (Problem)beskrivelse, Forhold av særlig betydning for

Detaljer

TEMAPLAN SKOLE 2015-2019. Mål og satsingsområder

TEMAPLAN SKOLE 2015-2019. Mål og satsingsområder TEMAPLAN SKOLE 2015-2019 Mål og satsingsområder 1 Mål for Askøyskolen I Askøyskolen skal alle elevene ha et positivt læringsmiljø. Gjennom grunnleggende ferdigheter og vurdering for læring, skal de utvikle

Detaljer

Plan for styrking 2014-2016

Plan for styrking 2014-2016 UTDANNING Plan for styrking Kunnskapsskolen i Buskerud maksimere læring og minimere frafall Buskerud fylkeskommune utdanningsavdelingen oktober 2014 1. Planens forankring Planen er forankret i Kunnskapsskolen

Detaljer

Skolen idag... i Bergen. Seminar for formidlernettverket i Bergen, mars 2011

Skolen idag... i Bergen. Seminar for formidlernettverket i Bergen, mars 2011 Skolen idag... i Bergen Seminar for formidlernettverket i Bergen, mars 2011 Kulturbilletten samarbeidsavtale med Skyss, vi benytter ledig kapasitet Monica.hakansson@bergen.kommune.no Harde fakta 91 kommunale

Detaljer

Plan for økt læringsutbytte Hokksund barneskole 2014-2015

Plan for økt læringsutbytte Hokksund barneskole 2014-2015 Plan for økt læringsutbytte Hokksund barneskole 2014-2015 GOD KVALITET PÅ UNDERVISNINGEN MED ET HØYT FAGLIG FOKUS Økt læringsutbytte for den enkelte elev når det gjelder ferdigheter, kunnskaper og holdninger,

Detaljer

Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune

Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune Enhet for skole og barnehage åpner dører mot verden og framtida Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune Gyldig fra 01.01.2012 til 31.07.2016 Forord: Enhet for skole og barnehage

Detaljer

Organisering av kvalitetsoppfølging Mathopen skole fra fagoppfølging til kvalitetsoppfølging

Organisering av kvalitetsoppfølging Mathopen skole fra fagoppfølging til kvalitetsoppfølging Organisering av kvalitetsoppfølging Mathopen skole fra fagoppfølging til kvalitetsoppfølging Forberedelse til kvalitetsoppfølgingsmøte, i starten, mer en lederprosess og arbeid i ledelsen Har utviklet

Detaljer

Virksomhetsplan 2008-2012 Hommelvik ungdomsskole. HVOR VIL VI? (4-årsperspektiv)

Virksomhetsplan 2008-2012 Hommelvik ungdomsskole. HVOR VIL VI? (4-årsperspektiv) Virksomhetsplan 2008-2012 Hommelvik ungdomsskole HVOR VIL VI? (4-årsperspektiv) 1. D Virksomhetsplanen beskriver hva som skal være utgangspunktet for arbeidet ved Hommelvik ungdomsskole i perioden 2008-2012,

Detaljer

Virksomhetsplan 2015 Hovinhøgda skole

Virksomhetsplan 2015 Hovinhøgda skole Virksomhetsplan 015 Hovinhøgda skole Innholdsfortegnelse 1 Overordnede kommunale mål... Oppfølging av overordnede kommunale mål... 3 Kommunalt vedtatte utviklingsmål...4 4 Oppfølging av kommunalt vedtatte

Detaljer

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute.

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute. Forord Velkommen til et nytt barnehageår! Vi går et spennende år i møte med samarbeid mellom Frednes og Skrukkerød. Vi har for lengst startet arbeidet, og ser at vi skal få til en faglig utvikling for

Detaljer

Strategisk plan 2015-2018

Strategisk plan 2015-2018 Oslo kommune Strategisk plan 2015-2018 Huseby skole 2015 Oslo kommune Status ved inngangen til ny planperiode Huseby skole skiftet to tredjedeler av ved skoleårets start. Dette preger naturlig nok arbeidet.

Detaljer

Et felles løft for bedre vurderingspraksis Flisnes skole

Et felles løft for bedre vurderingspraksis Flisnes skole Et felles løft for bedre vurderingspraksis Flisnes skole Side 2 1 Innhold 1 Innhold... 2 2 Formål... 3 3 Forutsetning... 3 4 Bakgrunn for veiledning... 3 5 Vurderingskriterier... 3 5.1 Samarbeid om utvikling

Detaljer

ungdomsstrinn i utvikling Praktisk og variert undervisning

ungdomsstrinn i utvikling Praktisk og variert undervisning ungdomsstrinn i utvikling Praktisk og variert undervisning Kjære lærer! Takk for den jobben du gjør hver dag for at dine elever skal lære noe nytt og utvikle sine ferdigheter og talenter! Ungdomsskolen

Detaljer

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK Formål med faget Språk åpner dører. Når vi lærer andre språk, får vi mulighet til å komme i kontakt med andre mennesker og kulturer, og dette kan øke vår forståelse for hvordan

Detaljer

Vår visjon: Vi skaper framtida gjennom kunnskap, mot og trivsel

Vår visjon: Vi skaper framtida gjennom kunnskap, mot og trivsel Skåredalen skole Vår visjon: Vi skaper framtida gjennom kunnskap, mot og trivsel Skolebasert kompetanseutvikling Oppdraget i dag: En praksisfortelling fra Skåredalen skole? Spørsmål vi har stilt oss underveis?

Detaljer

Strategisk plan 2015 18. I morgen begynner nå

Strategisk plan 2015 18. I morgen begynner nå Strategisk plan 2015 18 I morgen begynner nå Oslo kommune Utdanningsetaten Bogstad skole BOGSTAD SKOLE STRATEGISKE MÅL Strategisk plan 2015-18 er utviklet på grunnlag av resultater og undersøkelser i 2014

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR GOA SKOLE ME BRYR OSS!

HANDLINGSPLAN FOR GOA SKOLE ME BRYR OSS! HANDLINGSPLAN FOR GOA SKOLE ME BRYR OSS! Vi bryr oss om: Elevenes sosiale kompetanse Elevenes faglige kompetanse Elevenes fysiske miljø Elevenes læringsmiljø Presentasjon Goa skole er en 1-10 skole. Inneværende

Detaljer

Individvurdering i skolen

Individvurdering i skolen Individvurdering i skolen Utdanningsforbundets policydokument www.utdanningsforbundet.no Individvurdering i skolen Utdanningsforbundet mener at formålet med vurdering må være å fremme læring og utvikling

Detaljer

Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune

Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune Utdanningsavdelingen Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune Foto: Vennesla vgs. (øverst venstre), Kvadraturen skolesenter (nederst), utdanningsavdelingen (høyre) Vest-Agder

Detaljer

Virksomhetsplan Ørnes skole. Skoleåret 2013-14

Virksomhetsplan Ørnes skole. Skoleåret 2013-14 Virksomhetsplan Ørnes skole Skoleåret 2013-14 1.0 Forord Virksomhetsplanen er styrende for arbeidet ved Ørnes skole. Planen skal legge felles føringer for virksomheten og sikre at skolen fremstår som en

Detaljer

Skoleeierrollen. Lovverk, forventninger og systemer. Tana 10.1115 Lovisa Midtbø/Turid S. Mykkeltvedt

Skoleeierrollen. Lovverk, forventninger og systemer. Tana 10.1115 Lovisa Midtbø/Turid S. Mykkeltvedt Skoleeierrollen Lovverk, forventninger og systemer Tana 10.1115 Lovisa Midtbø/Turid S. Mykkeltvedt Mål for dagen Gi god innsikt i forventningene til skoleeierrollen i dag. Sette fokus på hvordan kommunene

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 12/607 Tilstandsrapport for Marker skole 2011-2012 ksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: A00 &14 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 54/12 Oppvekst og omsorgsutvalget 13.11.2012 PS

Detaljer

Til elevene VELKOMMEN. Til AKERSHUSSKOLEN

Til elevene VELKOMMEN. Til AKERSHUSSKOLEN Til elevene VELKOMMEN Til AKERSHUSSKOLEN SKOLEÅRET 2014-2015 VELKOMMEN Til AKERSHUSSKOLEN I år er du en av over 7 000 nye elever som starter i videregående skoler i Akershus. Å gi deg en kompetanse som

Detaljer

TILLER VIDEREGÅENDE SKOLE

TILLER VIDEREGÅENDE SKOLE TILLER VIDEREGÅENDE SKOLE PEDAGOGISK PLATTFORM TILLER VIDEREGÅENDE SKOLE Pedagogisk plattform er et målstyringsdokument som skal synliggjøre skolens verdisyn og felles retning. Den pedagogiske plattformen

Detaljer