((11)111. BareENjoiti TROMS NATURVERN (-4. Informasjonsblad fra Troms Naturvern. nr AV LNNHOLDET: REFERAT ERA ARSMØTET

Transkript

1 TROMS (-4 NATURVERN Informasjonsblad fra Troms Naturvern ((11)111 nr BareENjoiti REFERAT ERA ARSMØTET AV LNNHOLDET: ARSMELDIER FRA EYLKES- OG LOKALLAG UTTALESLER FRA ARSMØTET VERDENSKOMMISJONEN FOR MILJØ OG UTVIKLING

2 3 1 TROMS NATURVERN Medlemsblad for Norges NaturvernforbUfldS medlemmer i Troms, nr. 2 april I redaksjonen: Eilif Nilssen. RedaksjofleflS adresse: Troms Naturvern, boks 924, Trykk: KOPIKONTORET TROMS NATURVERN her kontorlojcaler i Nordre Toilbugate 4 1.etg. Tromsø. Der ken var fylkessekretar treffes pa mandager, stort sett hele dagen. Tif Oversikt over styremedlerruner for perioden 87/88. Eilif Nilssen (leder) Vidar Lillebo (nestleder) B.A.Lovoldsvel Storsteinnes 9022 Krokelvdalen p: p: Gunnar Kvaal (pressekontakt) Nina Giever 9050 Storsteinnes 9060 Lyngseidet a: p: p: Aud Kvam Inge Hals B.A.Levoldsvei 109. Sommerfeldtsgt Krokelvdalen 9000 Tromsø p: p: Oversikt over lokallaa: Kvenangen Naturverniag Nordreisa Naturverniag v/jan Isaksen v/hartvig Setra 9090 Burfjord 9080 Storslett p: p: Tromsø. Balsfjord Naturlag Ytre Midt-Troms Naturverniag v/vidar Lillebo v/viggo Danielsen 9050 Storsteinnes 9320 Aspelund p: Málselv Naturverniag Harstad Natur- og Miljøvern v/hans Prestbakmo v/øystein Normann 9220 Moen Bláskjellveien 39 p: Kanebogen p: Lederen har ordet Et godt arbeldsar og mange mye aktive naturvernarbeidere er denentydige konkiusjanen en kan trekke etter at. lokailag og fyikeslaget bar summert app arbeidsárét Inritrykket fra seminaret og ársmøteti slutten av marsar vi er pa Uei ut av dodvannet og begynner a kornnze. 1 sfgét Ordninga med lønnet fylkessekretar mener vi at vi na for aivoibegynner a se effekten av. Vi mener at denna ordninga er halt nødvendig om vi sam naturvex nere skal kunne Eungere aktivt, og ikke bare sam passiv høringsinstans for offentiige organer og NNV. Vi háper at fyikessekreterordrxinga agsá vii innebere en støtte for lokalla gene ved at kommunikasjon og samordning meilom lokaillagene og fyikesiaget blir badre, slik at vi ken hdste av hverandreá erfaringer. Aret som bar gatt bar ogsá gitt ass mange nye medlezrmzèr. Vi ken faktisk rose oss av at-vi var det fyllkeslag sórn hadde størst prosentvis okning i entail medlemmer. Dette ken vi forst og fremst takke aktive lokailag ag enkeltpersoner for. Men dat gjelder a ta vera pa de rnediemmene vi her. En ting er noksá forutsigbart, og det er at en har et áriig frafali pa ca 1O, sâ en ma over denne grensen for a fá en reeii vekst ± medlemsmassen. Veksti medlemsmassen er nødvendig for at vi skal ná de máiene vi her satt oss i dat arbeidsprogrammet sam arsmøtef gay -sin tilsiutning til. Kiarer vi a ta vare pa de aktiva medlemnzene vi bar ± dag, og i tiiiegg skaffer noen nye, burdé vi minst kunne holde dat aktlvitetsniváet vi hadde i 1986., Innen. organisasjonen bør vi I tiilegg til siagordet yarn om naturen ogsâ sebetydningen av slagordet Warn vãre aktive narurvernere. Dat er et slagord vi bør ta aivorlig i tide framover. En br ikke bare vere saksorienterte mdtetravere. Vi bør ogsâ vera fiinkere til a komme sammen i sosialt samver bade innenfor dat enkelte styret, og alie vi som utgjør den aktive og potensielt aktive massen I fylket. Seminaret i forbindelse med ársrnøtet var et forsøk pa dat siste,og etter var mening var dat n positlv begynneise. Til sorameren ailer tidiig p hds ten háper vi at vi skal komme med at nytt ømlndré faglig tilbud. Mar am dette vii komme I neste nummer. Godt arbeidsár at en

3 samt 5 VERDENSKOMMI S JONEN FOR MILJØ 00 UTVIKLING Verdenskommisjonen for miljø og belyse: Rapporten fra verdenskommisjo men for milje og utvikiing legges fran i London 27.april i r. Budskapet er framfor alt: Det er mulig styre utvik lingen og forvalte naturres sursene i verden ved angripe rsakene, men dette krever felles handling. Det naverende dogmet om at det er konflikt mellom miljø og ressursfor vaitning p. den ene siden og vekst og utvikling p den andre, vii na sannsynlig bli satt ettertrykkelig p plass. Rapporten vil sannsynligvis vise at en fornuftig for valtning av naturressursene er en forutsetnining for vekst og utvikling. Kommisjonens ambisjon er gi politikere flest og de brede lag i opinionen et redskap til skape yang utvikling. En av forutsetningene for dette er løse fattigdomsproblemet. Kommisjonen bie nedsatt av FN s generalforsamling for tre an siden. Kommisjonen er svert sammensatt. Blant medlemmene f inner man en norsk legeutdanna statsminister, en finans minister fra Zimbabwe, en ungarsk professor, en sovjeter son en ekspert pa biller, en Reagan-fan fra USA, en jord bruksminister fra Nigeria og en dommer fra India. Store meningsbrytninger har funnet sted innad i kommi sjonen. Kjernekraft har nok voidt kommisjonen de største problemene. Det har belier ike vrt enighet on u-landene bør utvikling vii kort fortalt * at vi alle har bare en jord * at vi ma sloss for en yang utvikling * at natur og miljø setter ufravikelige rammer for hva som skal kunne utvikle seg til en yang framtid stille de samme strange milje krav ovenfor industrien son i landene. Flere u-land tror at for sterke antiforurensings tiltak vii skremme bort industrier som eilers yule etablere seq i den tredje verden. Be nest kontroversielle spørsm&lene vii muligens innpakkes i vage formuieringer. Komnisjonen har allerede, til tross for at medlemmene i utgangspunktet hadde forskjel lige analyser og svar, kommet fram til enighet om det meste. Hvorvidt kommisjonens innstilling vii f. konsekvenser internasjonalt, er foreløpig at apent spørsmal. Bet er kjent at bade Storbritannia, Frankrike og USA allerede stiller seq krjtjsk tii kommisjonens arbeid. Noen tar det som et positivt tegn - konmisjonens rapport vii da i hvert fall ikke vmre tannløs. I forbindelse med fram leggingen av rapporten bar Departementet for utviklings hjelp startet Felieskampanjen for miljø og utvikling. Denne vil spesielt henvende seg til norsk publikum gjennom skoier, organisasjoner og markeringer i tilknytning til lanseringen av rapporten, Verdens miljøverndag 5.juni og FN-dagen 24.oktober **** **** ** ** *** Flere europeeiske kjernekraftland vurderer nâ a lagre radioaktivt avfall i tredje verdens land, not at disse landene far betaling Dette en uansvarlig. Ni produktene av kjernekraft ma lagres i de land som nyter godt av kraf ten, sier en rapport lagt fran for verdenskommi sjonen for miljo/ og utvikling. Jordas lunger blir de tropiske regnskogene kait. Hugges de ned, far verden pustebesvar. Bet ventes at 4.5 mill ioner kvadratkilometer tropisk skog forsvinner fram mot Ar Hundretusener av dyr- og plantearter frsv4trnr som vi enna ikke vet bruks nytten av, vii forsvinne, før deres potensiaie som mat eller medisin er blitt utforsket. Av verdens 5 10 millioner arter av planter og dyr kan en million bli utryddet i løpet av de neste 20 Arene. varen blir viet informa sjonsspredning, høsten viet til handling. Fjernsynet sender 11 programmer i serien Only One Earth - Bare en jord - en TV debatt omkring lanseringen av kommisjonsrapporten. Til høsten vii ogsa fjernsynet presentere serien Battle for the planet. (Stoffet til denne artikkelen er henta fra Redd Barna-avisa og Sør-Nord Utvikling ) Om vi ikke finner en alter nativ energikiide eller mar effektiv utnytteise vii vi ikke ettenlate en god arv til kommende generasjoner. (Zimbabwes statsminister Robert Mugabe) S. fls S 5*5*5* Bet er trist A registrere at adeleggeisene av skogene bun tatt son tegn pa at utvikling f inner sted. Vi hugger ned vare egne liv. (Tidligere tanzaniansk presi dent, Julius Nyerere)

4 - Are - For - TN - Lederen - En REFERAT FRA ARSMØTET 1987 Arsmøtet ble holdt p Fosshøgda Gard, Andselv, 28.februar kl.14.oo. Tilsammen 18 hadde møtt fran til rsmøtet. 1. Vaig av møteleder: Gunnar Kvaal. 2. Vaig av referent: Eilif Nilssen 3. Vaig av protokollunderskrivere: Vidar Lillebo Anny Eriksen 4. Godkjenning av innkalling: Godkjent. 5. Framlegging av uttalelser: Det forel forsiag til to uttalelser fra arsnmtet, og en henstilling til styret son ble opplest av møteiederen. A) Selinvasjonen langs norskekysten. B) Sm søppelforbrenningsanlegg er uakseptable. C) En henstilling om at Navitdalen (Navitvuobmi) i Kvanangen blir tatt med p lista over mulige framtidige nasjonalparker. 6. Arsmelding for Lederen kommenterte de viktigste punktene i den tidligere utsendte rsmeldinga. Etterp ble det ppekt en del tillegg og forandringer. Bie er med i konmunens ref eransegruppe n.r det gjelder avfallsbehandling og seppelforbrenning i Tromsø. Mlselv kommunes vedkommende er ikke planene om søppelforbrenningsanlegg skrinlagt. - Svein Otto Kanstad bar iagt ned et enormt arbeid i energiprosjektet. - Trons Naturverns planlagte brosjyre on motorferdsel i utnark ligger foreløpig hos NNV, da de ønsket a følge dette arbeidet. - Fellesuttaleslen fra en del landsomfattende organisa sjoner angende den nye loven on motorferdsel i utmark, er fulgt opp p fylkesnivá av TN, og henven delsen til fylkesorganisasjonene bar foreløpig fatt god respons. TN bar ogs tatt opp Forsvarets motoriserte ferdsel i utnark. Saka er foreløpig i begynnerstadiet. bar ogs i det siste ret hatt en del kontakt med Miljzvernavdeling hos Fylkesmannen, og ser p dette son meget viktig. 7. Regnskap for Fylkessekretaren komnenterte det reviderte regnskapet, og etter en del spørsml ble regnskapet enstemmig godkjent. 8. Arbeidsprogram for Fra flere deltakere bie det komnentert at det framlagte arbeidsprogramiuet var godt, spesielt det om prinsipper for arbeidet. Det ble hevdet at det er viktig f noen til betale for Jet en gjør, da vii de ogs ta vre synspunkter alvorlig, og kanskje ta hensyn til hva vi sier. Ut fra erfaringer noen av lokallagene bar gjort bie det hevdet at det sannsynhigvis ikke er vanskelig skaffe penger dersom en bar gode prosjekter. Det er viktig at vi ogsa kommer over fra protestere til lage premisser for den politikken son føres. Det er ogs viktig ha kiare hoidninger. En m. ogs kunne fungere son pdrivere p institusjoner son SFT o.l.. Mange nente det var viktig at vi arrarigerte nøter i for bindelse med valgkampen, og at en gjerne kon i gang før sonmerferien før politikerne far for tett program. Her er det viktig at en far politikerne ogsa til ta ansvar for de lokale sakene, og ikke bare de internasjonaie son det of te ikke koster sa mye a støtte. I r har en den fine muligheten tii korifrontere politikerne med lokale saker i lys av rapporten fra Verdenskommisjonen for nil] 0 og utvikling. Arsmmtet siuttet seg ogsa til forsiaget on prioriterte arbeidsoppgaver i Lokallagene ble oppfordret til sende inn sine rsprogram, slik at en kan lage en mer fulistendig arskaiender for heie fylket. 9. Budsjett for Det ble vedtatt at lokallagene far tilbakeført 30% av den medlemskontingenten fylkeslaget fr fra NNV. Det ble videre foresiatt at reiseutgifter til meter der fylkeslaget her medlemmer av et lokailag møte, skal fylkeslaget betale 2/3 av utgiftene, lokallaget 1/3. Budsjettet ble deretter godkjent med nødvendige endringer. 10. Vaig. Felgende personer ble valgt: To nye styremedlenmer. Nina Giaver, Lyngen (gjenvalg) Vidar Lillebo, Balsfjord (ny) ND velger selv sin representant Leder: Eilif Nilssen Varamedlemmer: 1. Evelyn Wassvik Bergheim, Malselv 2. Ellen Kjellsen, Malselv. 3. Gro Knutsen, Nordreisa. 4. Liv Torhild Nilsen, Harstad. 5. Harald Borhusdal, Lenvik. ND s personlige vararepresentant. Utsendinger til Landsmmtet i NNV: med en fra fylkesstyret sorn vararepresentant. fra styret i Ytre Midt-Troms Naturvernlag. Lokal lagsstyret oppnevner selv representant og vararepre sentant. Revisorer: Terje Dahl, M.lselv (gjenvalg) Gunnar Spjelkavik, Malselv (ny) Magnus Elvevold hadde skriftlig frasagt seg gjenvalg. 11. Uttalelser. Etter en god debatt ble uttalelsen om selinvasjon vedtatt med bare sm& justeringer. Uttalelsen om ama søppelforbren ningsanlegg ble vedtatt uten endringer. Henstillingen til styret om Navitdalen hadde arsmmtet belier ingen innven dinger til.

5 - Flora - Motorferdsel g ARBEIDSPROGRAM FOR 1987 Prioriterte arbeidsoppgaver i 1987 rene kommunale lag, for A fa dekket aile komrnunene i fylket. Prinsipper for arbeidet. Troms Naturverns virksomhet kan i hovedsak deles i to: 1) A uttale seg i aktuelle mil:jøvernsaker, dvs. A fungere som høringsinstans. 2) A ta selvstendige initiativ for A endre hoidninger i sam funnet, eller vre med pa A legge premissene for de vedtak som fattes gjennom A engasjere seg i konkrete saker/prosjekt er. Behandlingen av sakene kan i begge tilfeller skje i lokal lagene, i fylkesstyret, eller i utvalg/grupper/funksjoner tilknyttet fylkesstyret. Det er belt nødvendig A ta selvstendige initiativ hvis man ønsker at det skal skje virkelige forandringer i samfunnet. Det blir derfor en malsetting for TN A fylle de nevnte funksjoner, dvs. bade vre høringsinstans og aktiv akter. Lokallagene ma hver for seg vurdere hvordan de vii legge opp sin virksomhet. Men det er viktig A foreta en avveining mellom arbeidsinnsats og mulig gevinst nar aktiviteter planlegges. Det er dessuten viktig A ha et visst aktivi tetsniva for A holde pa mediemmene i laget. Medleminene er ryggraden i organisasjonen. Virksomheten sentralt i forbundet finansieres for en stor del av medlemskontingent en, og kontingentinntekter er den viktigste inntektskilde for fylkes- og lokallag. Og jo flere medlemmer, jo sterkere star organisasjonen utad. Det er derfor viktig A poengtere ovenfor passive medlemmer at de er medarbeidere i den virksomheten som skjer. pa fylkesniva ma det vare en forutsetning at aktiv, utadret tet virksomhet inngar som en viktig del av arbeidet. Fylkes sekretren vii vre sentral i dette arbeidet. For A frigjøre kapasitet til utadrettet virksomhet, og for A høyne kvalitetsnivaet pa saksbehand lingen i organisasjonen genereit, er det svert viktig A ha ressurspersoner pa ulike fagfelter, dvs. personer som bade har faglig innsikt pa ett eller flere felt og tid og interesse for naturvernarbeid. Vi er i den heldige stilling at vi her en del slike folk i organisasjonen. Det ma vere en høyt prioritert oppgave bade A ta vare pa disse, og A bygge opp nye ressurspersoner. Lokallagene og andre bes derfor notere seg personer som her interesse for A gjere en ekstra innsats, slik at disse gis tilbud/deltakelse/opplering/ skolering. I tiilegg bør det foretas en systematisk kart legging av fagfolk i kominunene. For A fa en rasjonell men samtidig grundig saksbe handling, vii det ofte vere hensiktsmessig A danne fagut valg for ulike fagomrader. For ikke A gjere saksbehandlingen unødig komplisert bør disse normalt besta av to personer, men med mulighet til A knytte tii seg flere am de finner det hensiktsmessig. Det er naturlig at styremedlemmene deltar i slike utvalg i den grad omstendighetene muiiggj ar dette. Bet bsr vurderes A lage en egen plan for utvikling av selve organisasjonen, herunder fordeling av oppgaver meilom de ulike ledd i organisasjonen. En slik plan burde kunne ha et tidsperspektiv pa 3-4 Ar, med kiare og oppnaelige delmal. I I I Medlemsverving: Skal virksomheten pa fylkesniva kunne opprettholdes og videre utvikles er det nødvendig A ha en ansatt fylkessekreter. TN har i to Ar hatt en ansatt fylkessekreter i 1/5- stilling, betait av forbundet sentralt. Vi haper at denne ordningen ken fortsette noen Ar til, men pa sikt vii TN matte finansiere sekreteren av egne mjdler. For A kiare dette er det nedvendig A øke antaliet av hovedmedlemmer fra dagens niva pa 670 til ca MAiset tingen bør vere A kiare dette innen 1990, dvs. en Arlig netto økning tilsvarende den vi hadde i Potensialet for dette ligger først og fremst i byene Tromsø 08 Harstad, men det ma vere at minimumskrav at lokailagene stabiliserer sitt medlemstail, eller aller heist øker dette noe. P.g.a. iavt foiketali vii det aldri bli mulig A opprette lokailag i alle kommunene i fylket. Bet bør derfor vurderes om det er hensiktsmessig A opprette regionvise (omrade vise) naturverniag i stedet for Andre arbeidsoppgaver For A kunne arbeide effektivt ma man konsentrere innsatsen, og først og fremst prioritere fagomrader hvor man her opparbeidet god kompetanse. HovedarbeidsomrAdene framover bør derfor vere sam følger: - Energispersml og vassdrags forva 1 tning og fauna (herunder rovviltspersmal og sel fangst) i utmark - Kommunal naturforvaltning 0 naturveiledning - ForurensirigsspørsmAl (herunder søppeiforbrenning) Aktiviteten i forurensings spørsmal har den senere tid først og fremst vert konsen trert om søppelforbrenning. Bet bør vera en vjktjg oppgave A øke engasjementet pa foru rensingssida. Siden forbundet inneverende Ar kj erer en kampane am havforurensing (Nordsjs-.kampanjen), er det naturlig A starte her. Det er generelt viktig A utnytte tilbudet om intern skoiering i forbindelse med forbundets kampanjer til A bygge app kompetanse i organisasjonen. **** ** * *** *** *** * * ** ** *** *** * *** * ** ******* * * * * * * * * ** * * * ** * * **** * *

6 Jo Smâ søppelforbrenningsanlegg D Fra Troms Naturvern, ársmofeu ttalelse De rapporter og fakta som i dag foreligger, tilkjennegir at forbren fling av søppel ved mindre anlegg ikke tilfredsstjjler de krav til maksi malutslipp som er satt, og derfor ikke kan alcsepteres. Det har vist seg at smá anlegg, som for eksempel an legget pa Botnhágen i Lenvik, siden oppstart aidri bar vrt innenfor de krav til utslipp som Miljøverndepar tementet har satt som inaksimal grense. Slike anlegg innebarer en a vorlig forurensningstrussel mot nar miuøet. Arsmøtet i Troms Naturvern fin ner det betenkelig at slike anlegg bygges, samtidig som Norge inter nasjonalt gár inn for a redusere sur nedbør, som disse anieggene er en ikke ubetydelig ãrsak til. Dc an teggene som i dag er i drift er monu menter over kommunenes manglen de kunnskaper og kompetanse pa omrádet. Troms Naturvern er av den opp fatning at de kommuner som behandier sitt søppel ved forbrenning i sm anlegg, pãfører nrmiljøet sto re forurensningsproblemer som vi i dag bare kan tenke oss konsekvense ne av. At anleggene bygges inne i bo-omrâdene, gjor saken desto mer er uakseptable alvorlig. Rundt anlegg som for eks empel Botnhágen er det registrert tegn pa at dyr og planter kan vre pãvirket av forurensningene fra an legget. Nár man ogsâ registrerer at det ved malinger pa anlegget i 1984 er pâvist Seveso-dioxin, som er ver dens farligste giftstoff, er det grunn til alvothg bekymring. Det er for øvrig ikke butt gjort di oxin-mâlinger ved dette anlegget si den En stev-mâling i 1986 vis te derimot at utslippet pr. i dag er opp til ni ganger sterre enn det maksimalt tillatte. Dette medforer en sannsynlighet for at utslippet av dioxiner er større enn i Arsmøtet kan ikke akseptere at vàre miljevernmyndigheter nrmest behandler soppelforbrenningsanlegg som vernede> bedrifter, og unn skylder forurensingen nár det virke Hg er grunn til pâtale. Troms Nat urvern mener det er pátrengende nedvendig a se nrme re pa lokale forurensninger, nettopp pa grunn av kommunenes manglen de kompetanse og kunnskaper nãr det gjelder folks nrmilje. Arsmøteuttalelse fra Troms Naturvern. Troms Naturvern her drøfta selinvasjonen langs norske kysten, og vii st.stte ekt selfangst Ut fra falgende premisser: a) Det ser Ut til vmre stor uenighet blant forskere om bestandsstørrelse og tilvekst. Noen forskere sier at total bestanden av grøniandssel er maksimalt 2,5 mi].lioner dyr, og at bestanden ikke vokser. Andre forskere sier at den er pa nermere 7 millioner dyr, og at den vokser med 6% pr. ár og fordobles hvert 12. ar. Dette understreker behovet for ytterligere forskning. b) Trams Naturvern er enig i at norsk forvaitning av silde og loddestammen er svmrt kritikk verdig. Naturvernere har i lang tid ført fram denne kritikken. Det samme har norske kyst fiskere gjort, den gruppa sam ná rammes hardest av selinva sjonen. Det industrialiserte fisket med not og trál ma ta en vesentlig del av skylda for de tilstander sam vi i dag ser i Nordishavet. Det liar blant annet ført til en dramatisk dødelighet i bestanden av iomvi, slik at arten ma karakteriseres som truet. Det er uhyrlig my Greenpeace 4 legge skylda for denne katastrofen pa den norske fiskeribefolkninga generelt Adressen m4 vmre industri og kapitalinteressene i fisket, fiskerimyndigheter og politikere. SELINVASJONEN LANGS NORSKEKYSTEN c) N4r vi skal drefte bote midlene for 4 rette app situasjonen, er det viktig at vi ikke lar en moralistisk haidning dominere over de vitenskapelige realitetene. Det nytter ikke 4 si at selen ikke har skyld i økakatastrofen, derfor har vi ikke by tib 4 skyte sel. Saks er nemlig ikke s& enkel: Skal vi i nmr fremtid kiare 4 bygge app igjen bestandene av sild og bodde, m4 uttaket av disse bestandene reduseres betydelig. Vi veit at selen beskatter bestandene i omtrent like star grad sam fiskeriene. Sjel am vi stopper sit fiske etter sild og bodde, vii likevel selbestandens beite trykk p4 sild og bodde vare sá start at vi ikke p4 kort sikt kiarer 4 bygge app bestandene igjen. Troms Naturvern mener derfor at viuansett skyldg&rsaker, ikkekommerforbi_ betydelig svskyting av sel p4 kort sikt. d) En viktig farutsetning er at vi skal ta vare p4 spekket og kjøttet sos enhver annen matressurs. Nedslakting og dumping av eel er bare aksepta belt i ytterste nodsfall. e) Grønlandsselens invasjon ved kysten truer ikke bare kyst fisket, men representerer ogsã en fare far bestandene av bokal kystsel og my sjøfugl. f) Trams Naturvern vii peke p4 et faktum som har vert bite framme i debatten, nemiig at en stor del, kanskje 40%, av grønlandsselers spiseseddel er II

7 - saminenslaing - forlengelse reker skauayi. Derfar er dat grunn til A me uhyre kritisk pa den utstrakte reke tr&iinga son foregar ved Bjørnøya og Svaibard. Like sa ma planene ow en omfattende skjelitraling i Nordishavet skrinlegges for godt. g) Det er en livsbetingeise for kystbefolkningen at fiske bestandene bygges app igjen, og at selbestandene i framtida beskattes ved et baiansert uttak av dyr pa grunnlag av forskningsresultater. En naturlig beskatning av sei har vwrt gjort i mange hundre Ar. Slike reguleringer ma gjeres ved internasjonale avtaler som gjelder for bade fisk, skalidyr og sal. Bet vii bli en vanskeiig periode for den nordnorske kystbefoikningen framover. Hvis kystens folk aleine skal bmre belastningene, er dette blodig urettferdig, og vii kunne fere til nmrmest total avfolking. Dermed har vi ingen til a utnytte ressursene den dagen fiskebestandene er gjennopp bygd. Derfor vii Troms Naturvern understreke at det er et ansvar for hele Norges befolkning avdempe virkninge av ekokata strofen i Nordishavet. ARSMELDING FOR MALSELV NATUR- OG MIL3ØVERN FOR 1986 Styret har i 1986 best&tt av: Hans Prestbakmo (leder), Evelyn Wassvik Bergheim (nestleder), Ellen Kjellsen (sekretar), øyvind Saterhaug (kasserer) og Geir Kvawmen (styreinedlem). Varamedlemmer tii styret har vart: Harald Byberg, Tone Frihetsii, Helge Midttun, Torild Olsen og Sigmund Spjelkavik. Viktige saker sam laget liar arbeidet med i 1986: Rovviitpianen: Her bar laget hatt en studiering i Harald Byberg, Sigmund Spjeikavik og Hans Prestbakmo her utarbeidet uttaleise til forsiaget til rovviltplan for Troms Naturvern. Avfailsbehandling: Som nevnt foran bar det v&rt arrangert at møte om emnet. Laget var representert i dat kommunaie utvalg som siste høst fremmet forsiag til framtidig avfails behandling i kominunen. Styret her i en uttalelse til innstiliing fra utvalget pekt pa fiere mangler ved den og gatt mot forsiaget am forbrenningsaniegg Andslimoen. pa Informasjonsbroslyre ore Bardu- MAlselvvassdraget: Laget bar hatt et utvalg pa tre personer; Johan Serensen, Helge Midttun og Hans Prestbakmo son liar arbeidet med denne. Brosjyren er under trykking og vii vre ferdig i løpet av januar Den vii bli delt ut tii samtlige husstander i Bardu og MAlselv. Av andre saker son styret har uttalt seg on i lepet av Aret ken nevfles: - søknad am utvidelse av eksisterende og nye løyper for snø scooter i MAlselv. - hyttebygging av Mauken 09 BlAtind skytefelter av Kungsleden gjennom Indre Troms Deltakelse utenom laget. Anny Eriksen deltok i september som representant for iaget pa et sininar on gift og forurensing arrangert av Norges Naturvernforbund i Moss. Laget var representert pa Arsmøtet i Trans Naturvern. Hans Prestbakmo er medlem i iandsstyret i Norges Naturvern for bund. økonomien i laget er tilfredstiilende. Her vises til lagets regnskap. - Revisorer har vart: Carl Libach og Torbjørn Bergiurid. Vaigkomite har vert: Johan Serensen, Liv Tengelsen og Herald Byberg. Laget har ved rsskiftet ca 117 medlemmer. Dat har vert en økning pa Ca. 50% i Styret liar hatt 7 styremeter siden arsmetet i I løpet av 1986 bar det vrt arrangert 4 pne meter. Temaene p disse har vrt: 1. Fuglelivet i Mlselv v/ Per Bøjrkiund. Møtet blei arrangert i til tiiknytning tii rsmøtet. 2. I samarbeid med Troms Naturvern og Andslimoen Vel arrangerte laget et apent møte pa Andseiv on avfallsbehandling. Hovedinnlederne her var Jan Oddvar From og Asbjørn Hyvind Larsen. Det var meget god oppsiutning om dette møtet. 3. Rovviitmøte pa Rundhaug. Her biei forsiaget til rovviltplan tatt opp til drøfting. Inniedere pa møtet var Ama B. Vaag og Steinar Wikan. Møtet var godt besekt. 4. Møte med lysbildekaseri fra canadisk viiimark av Hans Prestbakxno

8 t l 5 BALSFJORD NATrJRLAG REFERAT FRA ARSMØTET I BALSFJORD NATURLAG avvikiet sitt irsmate 1986 p Vo1an Gjestestue søndag STYRET, ARSMELDING: I iepet av det siste ret har 3 av lagets styremediemmer samt ott varamediem flyttet fra Baisfjord kommune. Likevel var rets arbeidsprogram gjennomført noeniunde brukbart. Flere av lagets arrangementer inngikk i Nuiturkontorets oppiegy med AKTIV SOMMER og hadde dermed ftt god annonser ing. Annonseringen har penbart vart en svakhet tidligere. Laget har hovedsakelig vort opptatt av turer og arrange center med naturfaglig innhold: Bli kjent med naturen i Balsfjord Under diskusjonen omkring rsme1dinga var det bred enighet om sterkere engasjement i inngreps- og forurensingssaker store internasjonaie o.i. De forurensingsproblemene og katastrofene er en tankevekker som mi fore til okt engasjement: TENK GLOBALT, HANDLE LOKALT. Forurensingene av vassdragene i Baisfjord viser at vi her vre lokale probiemer ogs. ARBEIDSPROGRAM FOR 1987 rsmmtet gikk inn for et ganske omfattende arbeidsprogram for Laget her ira 1.januar 1987 ftt med Sagelvvatnet Naturreservat. ansvaret for oppsynet STYRET FOR 1987 fikk felgende sammensetning: Leder: Vidar Liliebo, Storsteinnes. Nestieder: P1 Westerbeek, Markenes. Kasserer: Beige Fredheim, Peter sborg. Sekretmr: Gunner Kvaai, Storsteinnes. Styremedlemmer: Kre Sandring, Nordbynes og Anne Marie Løvlid, Mei stervik. Varamedlemxner: Kjeii Arnt Labukt, Nordkj osbotn og Rita Trsdah1, Markenes. Lokalkontakter: Laksvatn: Asbjzrn Nikoiaisen, Nordkosbotn: Kjeli Arnt Labukt, Maiangen: Kre Sandring. ARSMELDING FOR YTRE MIDT-TROMS NATURVERNLAG komxnunene Berg -Torsken-Traney-Lenvik-Sørreisa-Dyrøy Styret i 1986 har besttt av: Trygve Karolius, Finnsnes (leder), Petter Rievertz, Hemmingsjord (nestieder) Oddvar S. Hanssen, Silsand (kasserer) Gerd Thomassen, Aspelund Eivind Ditlevsen, Finnsnes Varamedlemmer: Kre Rauøe, Finnsnes, Torstein Sausjord, Finnfjordbotn, Erling Birkelund, Aspelund, Ama S.Hansen, Aspelund, Knut Kr. Johansen, Sollidalen, Finnsnes. Kontaktpersoner i kommunene: Berg: Bjorn Abeisen, Skaland Torsken: Svein Magnus Kaurin, Gryllefjord Tranoy: Kjell Fredriksen, Vangsvik Serreisa: Elsa Grønvik Kleiven, Sørreisa Dyrøy: Arnt Aspenes, Brøstadbotn I ret 1985/86 er det holdt 7 styremøter. Naturverniaget var med stifte grunneierlag for Rossford vassdraget pa Aspelund. I lopet av ret ble dot tegnet over 40 nye medlemmer. Styret sendte brev 16.april til Fyikesmannen i Troms, Miljovern avdelingen angende forbrenningsanlegget i Botnhgen. Svar er enda ikke mottatt. Naturvernlaget hadde en uttalelse 31.mai 1986 angende verning av Finnsnesvannet. Bl.a. fikk Finnsnes Vel og de som ellers arbeider for verning av Finnsnesvannet naturvernlagets fulle stotte. Naturvern i ei.kraftutbygging i Lyselvvassdraget p Styret har dessuten sendt uttalelse til Troms anledning eventuell fly Senj a. Et medlemsmote i juni om Finnfjordvannet og dets frarntids muligheter matte skrinlegges da tiltenkt foredragsholder fra Universitetet i Tromsø var bortreist p dette tidspunktet. Ellers ken nevnes at Harald Bjørhusdal og Svein K&re Simonsen, Aspelund hat sagt seg villig til & vre med i ei temagruppe for registrering av fuglelivet i Finnfjordvannet. Laget her hatt kontakt med kontaktpersoner i kommunene Berg, Torsken, Tranøy Sørreisa og Dyrøy. Hittil har det vmrt vist svrt liten interesse for naturvern arbeide i de ovenf or nevnte kommuner. Laget var innbudt og deltok i Mlselv Natur- og Miljøverns rsmote 28.jan.1987 v/eivind Ditlevsen og Trygve Karolius.

9 C Eventuell rétur Ui TROMS NATURVERN Boks 924, 9001 Tromse Vennhigst meld adresseforandring direkte til Norges Naturvern forbund, postboks 6804 St.Oiavs piass, 0130 Oslo 1. Dette gjøres best p Postverkets blankett som sendes portofritt. MINIBANK IWTS.r Bankeri som har ápent hele døgnet. Apningstiden omfatter ogsá Iørdager, søndager, offentlige høytidsdager, jul og pâske. Kort sagt, banken som har âpent nãr du har behov for det. Du kari benyne minibankkortet i awe minibanker over hele landet samt pa en mengde bensinstasjoner. DnC tk3 Tromsbanke.qas omse,aeanti