MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Godkjenning av protokoll fra møte (Sendt pr. E-post ) Ref. delegerte vedtak

Transkript

1 Ordføreren MØTEINNKALLING Utvalg: Formannskapet Møtested: Vadsø Rådhus, bystyresalen Møtedato: Klokkeslett: 1000 Eventuelt forfall meldes på tlf For varamedlemmenes vedkommende gjelder sakslista som innkalling først når stemplet "INNKALLING TIL MØTE" er påført. Dokumentene legges ut på SAKSLISTE Godkjenning av protokoll fra møte (Sendt pr. E-post ) Ref. delegerte vedtak Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 32/09 08/1354 SØKNAD OM TILSKUDD TIL GJENNOMFØRING 33/09 09/382 KOMMUNALT MEDLEMSKAP I MILJØFYRTÅRN 34/09 08/2596 KJØP AV EIENDOMMEN GNR 10 BNR /09 09/213 FOSSEGROTTA BARNEHAGE - KOMMUNAL OVERTAKELSE? 36/09 09/207 PROSJEKTMIDLER TIL KOMMUNALT RUSARBEID SØKNAD TIL FYLKESMANNEN 37/09 09/304 EVA-LILL J. MARGIT SØKNAD OM FRITAK FRA POLITISKE VERV

2 38/09 09/419 ORIENTERINGER MARS 2009 Vadsø, Svein Dragnes ordfører

3 SØKNAD OM TILSKUDD TIL GJENNOMFØRING Saksbehandler: Jens Betsi Arkivkode: 223 Arkivsaksnr.: 08/1354 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 32/09 Formannskapet Forslag til vedtak/innstilling: Søknaden fra Vadsø skiklubb om tilskudd på inntil kr ,- til gjennomføring av lokalt arrangement i Vadsø i 2009 innvilges under forutsetning at Vadsø skiklubb legger fram godkjent budsjett og finansieringsplan. Finansiering skjer over formannskapets disposisjoner. Vedlegg: Søknad fra Vadsø skiklubb av 23/ Bakgrunn: Tour de Barents er et samarbeidsprosjekt mellom Vadsø skiklubb, skiklubbene i Rovaniemi og Inari, samt Sportskomiteen i Murmansk. Prosjektet har som mål å etablere en årlig internasjonal skikonkurranse i Barentsregionen hvorav første gang i tidsrommet april Konkret skal det gjennomføres 5 konkurranser fordelt på Murmansk, Vadsø, Inari og med avslutning i Rovaniemi. Forprosjekt ble startet høsten 2007 med en finansieringsramme på EUR Etter avsluttet forprosjekt ble det besluttet å gå videre med et koordineringsprosjekt med en samlet finansieringsramme på EUR ,-. Vadsø kommune deltok i denne fasen med EUR 8.000,- Vadsø skiklubb søker nå om tilskudd til finansiering av gjennomføringen av den delen av Tour de Barents som skal finne sted i Vadsø. Det søkes om et tilskudd på kr ,- uten at det vedlegges noen form for budsjett og finansieringsplan. Vurdering: Side 3 av 20

4 Sak 32/09 Tour de Barents antas nå å være kommet så langt at man har besluttet gjennomføring i hht plan. Det betyr at det skal finne sted et arrangement for kvinner og menn i Vadsø 7. april Vadsø skiklubb er i gang med å forberede selve gjennomføringen og påpeker at de blant annet har inngått en avtale med Sør-Varanger kommune om støtte på kr ,- til gjennomføring. Rådmannen har den forståelsen at den norske delen av arrangementet vil alternere mellom Vadsø og Kirkenes (ev flere steder) fra år til annet og at dette er bakgrunnen for Sør- Varanger kommunes finansielle medvirkning. I forbindelse med formannskapets diskusjon i møte (sak 100/08) forventet man at Vadsø kommune ville bli utfordret ytterligere utover de allerede bevilgede kr ,- til koordineringsprosjektet dersom arrangementet skulle bli besluttet gjennomført. Rådmannen oppfattet at denne positive innretningen i sin tid fremkom som en følge av at formannskapet så for seg dette som et årlig idrettsarrangement i Vadsø med stor verdi for Vadsø kommune. Rådmannen merker seg at Vadsø skiklubb har hatt en forhandlingsrekkefølge til fordel for Sør-Varanger kommune hva gjelder arrangementet. Sett i forhold til at Vadsø kommune har bidratt vesentlig i de tidlige- og svært usikre faser av prosjektet gir det grunn til spekulasjoner mht arrangementets fremtid i Vadsø som Vadsø skiklubb burde sørget for å avklare i fbm søknaden. Uansett synes det klart at det vil bli gjennomført 2 internasjonale skirenn i Vadsø den 7. april Vadsø skiklubb har ikke fremlagt noe budsjett med finansieringsplan for den lokale gjennomføringen. Det opplyses likevel at arbeidet er godt i gang og rådmannen antar at det foreligger relevante budsjett og finansieringsplaner for dette arbeidet. Vadsø kommune bør ikke innrømme tilskudd/støtte før man er forelagt godkjente budsjett og finansieringsplaner for den lokale delen av arrangementet. Rådmannen vil anbefale at søknaden fra Vadsø skiklubb om tilskudd på inntil kr ,- til gjennomføring av lokalt arrangement i Vadsø i 2009 innvilges under forutsetning at Vadsø skiklubb legger fram godkjent budsjett og finansieringsplan. Finansiering skjer over formannskapets disposisjoner. Jens R. Betsi Rådmann Side 4 av 20

5 KOMMUNALT MEDLEMSKAP I MILJØFYRTÅRN Saksbehandler: Inger Anita Markussen Arkivkode: K22 Arkivsaksnr.: 09/382 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 33/09 Formannskapet / Bystyret Forslag til vedtak/innstilling: Vadsø bystyre avstår fra å tegne medlemskap i stiftelsen Miljøfyrtårn i denne omgang. Vedlegg: Bakgrunn: Stiftelsen Miljøfyrtårn har henvendt seg til Vadsø kommune for å meddele at følgende bedrifter i kommunen har meldt sin interesse for å bli Miljøfyrtårn: - Princess (butikk i Princesskjeden) - Finnmark kontorservice (kontorvirksomhet i kjede) I følge stiftelsen er forutsetningen for at de kan sette i gang en sertifiseringsprosess at det offentlige har løst lisens i Miljøfyrtårnordningen, - som krever en politisk forankring i form av et vedtak. Stiftelsen Miljøfyrtårn oppfordrer kommunen til raskt å fatte et slikt vedtak slik at det kan legges til rette for at offentlige og private virksomheter kan bli Miljøfyrtårn og gjennom denne ordningen bidra til å heve og dokumentere miljøprestasjonene samlet sett for hele kommunen. Miljøfyrtårn er en nasjonal tredjeparts sertifiseringsordning som tilbyr relevant, konkret og lønnsom miljøsertifisering til private og offentlige virksomheter. Miljøverndepartementet støtter ordningen, som bygger på et lokalt samarbeid mellom kommune og virksomheter. Stiftelsen Miljøfyrtårn administrerer ordningen. I Miljøfyrtårn sitt styre sitter representanter fra Kommunenes Sentralforbund, Oslo kommune, Oppegård kommune, Bergen kommune, Handel - og Servicenæringenes hovedorganisasjon, NHO, Bedriftsforbundet og LO. På denne måten er Miljøfyrtårn Side 5 av 20

6 Sak 33/09 forankret som et viktig nærings- og miljøpolitisk virkemiddel i de viktigste organisasjonene i privat og offentlig næringsliv. Det er bransjekravene som er sentrale i Miljøfyrtårn. Ved å tilfredsstille kravene oppnås positive effekter for arbeids- og ytre miljø, og det gir besparelser på driftssiden. Miljøfyrtårn er enkelt, konkret, handlingsorientert og oppnåelig for alle som vil gjøre noe ekstra for miljøet. Miljøfyrtårn skal implementeres i eksisterende HMS- /internkontrollsystem og er ikke et ekstra styringssystem. Mer informasjon om Miljøfyrtårn: Vurdering: Dersom det skal være mulig for private bedrifter i kommunen å bli sertifisert av denne ordningen, vil det være kommuner som har en lisens fra Stiftelsen Miljøfyrtårn som kan sertifisere dem. Det må fattes et politisk vedtak i formannskap eller kommunestyre om å delta i Miljøfyrtårn. Det er flere prinsipielle forhold rundt denne saken. Det ene er at det vil ligge en forpliktelse på kommunen å innlede eget arbeid omkring miljøbevisste tiltak innenfor ordningen. Selv om intensjonen i dette tilfellet er å hjelpe private bedrifter, er det et dårlig signal dersom kommunen selv ikke følger opp. Den andre prinsipielle betraktningen som kan gjøres, er kommunens grenseoppgang i forhold til bedrifters miljømerking. Det finnes mange ulike merkeordninger av miljøkarakterer for bedrifter og institusjoner: Svanemerket, Opp, Grip og ulike typer ISOsertifiseringer. Noen av disse er omfattende og påfører bedrifter ekstra kostnader. Hvordan skal kommunen forholde seg til en eventuell søknad fra disse om finansiell støtte? I forlengelsen av dette spørsmålet blir det naturlig å vurdere hvorvidt konsepter som legger opp til en kommunal avgift skal prioriteres. Det kan være lettere for bedrifter å få oppslutning om løsninger som plasserer større finansielt ansvar hos kommunen enn hos bedriftene selv. Dersom man vedtar å satse på dette, vil det være et dårlig signal til egne enheter dersom man ikke følger opp internt. I praksis betyr det at kommunens egne virksomheter også implementerer miljøledelse i form av Miljøfyrtårn, for på den måten å gå foran med et eksempel til etterfølgelse andre offentlige etater og det private næringsliv. Stiftelsen Miljøfyrtårn krever at alle sertifiserte virksomheten årlig skal rapportere sine miljøprestasjoner på indikatorer som arbeidsmiljø, avfall, energi, transport, innkjøp, utslipp og estetikk. Innrapporteringen skjer i et webbasert Miljørapporteringssystem (MRS) og gir muligheter for utrapportering til bruk ved for eksempel benchmarking. Status med hensyn til omfattende miljøbevisst i kommunens enheter er blant annet at kommunen er i en planleggingsfase med hensyn til energiøkonomisering, men kommunen har ikke drevet et målbevisst miljøarbeid i egne enheter siden kommunene fikk statlige prosjektmidler til miljøvernrådgiver på 90 tallet. Når prosjektperioden utløp, ble Side 6 av 20

7 Sak 33/09 miljøvernrådgiverstillingene avviklet i mange kommuner. Det er videre slik at kildesortering av papir og annet avfall ikke foregår som en rutine. Det blir i denne sammenheng et spørsmål om kommunen skal starte arbeid omkring miljøvern med å melde seg inn i stiftelsen eller om tiltak omkring miljøarbeid skal komme som en konsekvens av kommunens enøk/miljøplanprosess som skal gangsettes om en tid. Kostnader for kommunen Kommunen må være koordinator av arbeidet og utnevne en miljøfyrtårnansvarlig som skal ha ansvar for informasjon om Miljøfyrtårn for interesserte virksomheter og innbyggerne. Denne personen skal koordinere sertifiseringen av virksomheter, både private og offentlige, i kommunen. Kommunen må også sørge for sertifisører. Lisensen utløser et årlig gebyr etter at første virksomhet i kommunen er sertifisert. Kommunen får da tilgang på et verktøy for bærekraftig utvikling, der antall sertifiserte virksomheter er ett av flere mulige måleparametere. Kommunelisensen vil koste eksempelvis kr ekskl. mva. i året for en kommune med innbyggertall mellom og innbyggere. Ved å samarbeide med minst en annen kommune, betales det i stedet regionlisens som utløser en rabatt på 40 prosent av summerte kommunelisenser. Nå er ca 90 kommuner deltakere, derav Hammerfest og Alta i Finnmark. Lisensen faktureres ikke før det har vært minst en sertifisering i en kommune (privat eller offentlig virksomhet). I Vadsøs tilfelle vil de to bedriftene som har søkt om medlemskap kunne utløse lisensfakturering. Dersom kommunen velger å gå aktivt inn i saken, vil kursutgifter for kommunens egne ansatte som sendes på hhv konsulent- og sertifisørkurs beløper seg til ca kr pr. person pr. kurs. Det er kommunen som skal veilede og sertifisere bedrifter og eventuelle kommunale enheter. I tillegg kommer ressurs til koordinator. Når det gjelder utgifter med hensyn til private bedrifters deltakelse gjelder dette: Ved 1. gangs sertifisering oppfordrer Stiftelsen Miljøfyrtårn kommunene til å betale sertifikatet i glass og ramme som beløper seg til kr 800 ekskl. mva, hvis det bestilles ett og ett sertifikat. I tillegg oppfordres kommunene om å betale regningen ved 1. gangs sertifisering altså selve sertifiseringsarbeidet som utgjør ca. kr ekskl. mva. Ved senere sertifiseringer (virksomhetene resertifiseres hvert 3. år) er det naturlig at virksomhetene betaler selv. Det er rådmannens vurdering at kommunen avventer denne type medlemskap til man har utarbeidet en miljøplan for så å vurdere om dette er et relevant tiltak. For de Vadsøbedriftene som søker om miljømerking via Miljøfyrtårnet bør det la seg gjøre for dem å søke sertifisering via andre kommuner, i og med at de er kjeder med lokale bedrifter flere steder, all den tid stiftelsen selv påpeker muligheter for samarbeid kommuner i mellom. Dette informeres også om på Miljøfyrtårnets hjemmeside til private Side 7 av 20

8 Sak 33/09 bedrifter: Finn en konsulent i din region, eller kontakt oss. Finn en sertifisør i din kommune / ditt fylke eller kontakt oss. Jens R. Betsi Rådmann Side 8 av 20

9 KJØP AV EIENDOMMEN GNR 10 BNR 215 Saksbehandler: Magne Lindi Arkivkode: GNR Arkivsaksnr.: 08/2596 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 34/09 Formannskapet Forslag til vedtak/innstilling: Vadsø kommune kjøper eiendommen gnr.10, bnr. 215 for kr ,-. Kjøpet finansieres over eiendomsfondet, Bakgrunn: Vadsø bystyre vedtok i møte den , sak 0075/05: 1. Vadsø bystyre vedtar som et kortsiktig tiltak at det iverksettes nødvendig planlegging for en utvidelse av kirkegården østover som foreslått av Menighetsrådet. Bystyret viser i denne sammenheng til tidligere bevilgning til planlegging av ny kirkegård i Vadsø. 2. Vadsø bystyre vedtar at det i et langsiktig perspektiv iverksettes utredninger/ planlegging av ny kirkegård i byen som foreslått av Menighetsrådet i sakene F og sak F-02-05, dvs a. lokalisering på tomta til sentrum skole b. utvidelse av eksisterende kirkegård mot sør ved at riksveien flyttes c. lokalisering av ny kirkegård utenfor bykjernen. Bystyret forutsetter at kostnader for planleggingen innarbeides i budsjettet for Bystyrets vedtak ble oversendt Vadsø menighetsråd den Menighetsrådet har ikke signalisert at de har noen innvendinger til vedtaket. Planarbeidet er forsøkt igangsatt flere ganger, bl.a. sommeren Problemet har vært knyttet til plankapasiteten til ulike planleggingsfirma. Vadsø kommune har derfor besluttet selv å utarbeide en utvidelse av gjeldende reguleringsplan for det aktuelle området. Side 9 av 20

10 Sak 34/09 Som det fremkommer av kartutsnittet på neste side, omfatter utvidelsen av kirkegården to bebygde eiendommer, hvorav Vadsø kommune eier Oscarsgate 20 mens Hvistendahlsgate 11 er i privat eie. Vadsø kommune har den mottatt et tilbud fra eier av Hvistendahlsgate 11, Lyder- Arnold Kollstrøm, om kjøp av eiendommen. Tilbudet er vedlagt verdi- og lånetakst, utarbeidet , der eiendommens normale salgsverdi er satt til Kr , Oscarsgate /476 10/ /327 Utvidelse Vadsø kirkegård 10/ / /146 5 K9 Hvistendalsgate E75 Vurdering: Menighetsrådet i Vadsø har lansert flere alternativer for en utvidelse av eksisterende kirkegård i byen. Samtidig har også Menighetsrådet tilkjennegitt at de vil arbeide videre med å finne egnede områder utenfor bykjernen. Menighetsrådet i Vadsø har anmodet Vadsø kommune om å utvide eksisterende kirkegård i Vadsø for å dekke gravplassbehovet i et kortsiktig perspektiv, år. Menighetsrådet har derfor foreslått å utvide eksisterende kirkegård østover. Eksisterende kirkegård i Vadsø har et areal på ca m2. En utvidelse av kirkegården mot øst som foreslått av Menighetsrådet vil medføre at arealet øker med m2. I følge forskrift gitt til gravferdsloven, skal hver kistegrav ha et areal tilsvarende 4, 5 m2 (3 x 1,5 meter.) Tilgjengelig gravplass areal etter utvidelsen vil være som følger: Totalt areal etter utvidelsen: m2 - Gangveier (3m x 35m) 105 m2 - Buffersoner mot gjerder 300 m2 Side 10 av 20

11 Sak 34/09 Netto areal m2 Utvidelsen østover vil gi plass til ca. 265 nye gravplasser. Det årlige behovet for gravplasser i byen er ca. 40 pr. år, noe som innebærer at arealutvidelsen vil dekke behovet for 6,5 år. I den østlige delen av kirkegården er det fortsatt ledige gravplasser og det må antas at en utvidelse østover som foreslått av menighetsrådet, vil dekke behovet ca 8-10 år fremover. En forutsetning for utvidelse av kirkegården østover, er at Vadsø kommune erverver nødvendig areal for utvidelsen. Ved at kommunen nå har fått tilbud om kjøp av den private eiendommen som vil inngå i utvidelsen, vil dette forenkle planprosessen og utvidelsen vesentlig. Rådmannen vil tilrå at Vadsø kommune kjøper denne eiendommen for kr ,-. Jens R. Betsi Rådmann Side 11 av 20

12 FOSSEGROTTA BARNEHAGE - KOMMUNAL OVERTAKELSE? Saksbehandler: Inger Anita Markussen Arkivkode: A10 Arkivsaksnr.: 09/213 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 35/09 Formannskapet / Bystyret Forslag til vedtak/innstilling: Vadsø bystyre avslår søknaden fra Fossegrotta barnehage om kommunal overtakelse av barnehagen, og anbefaler styret i Fossegrotta å vurdere nedlegging av barnehagen. Vedlegg: Søknad fra styret i Fossegrotta barnehage Bakgrunn: Det foreligger en søknad fra Fossegrotta barnehage, en familiedrevet barnehage, om kommunal overtakelse. Barnehagen har plass til 18 barn mellom 0-6 år og holder til i kommunen lokaler i Fosseveien (gamle campingplassen). Fossegrotta andelslag betaler kr ,- pr. år til kommunen i husleie. Private barnehager har en samarbeidsavtale med kommunen og inngår i felles opptakssystem med kommunen, deltar på felles møter og er underlagt kommunalt tilsyn med barnehager. I henhold til lov om likeverdig behandling av alle barnehager, betaler Vadsø kommune i i driftstilskudd til Fossegrotta, og private barnehager får større statstilskudd pr. barn enn offentlige barnehager. Fossegrotta barnehage har de sist to årene gått med underskudd, og har søkt kommunen om dekning av dette via de kommunale skjønnsmidler til barnehager. Dette er innvilget. Skjønnsmidlenes hensikt er å kunne gi et likeverdig barnehagetilbud til alle. Det har hittil vært i kommunens interesse at Fossegrotta barnehage har kunnet drive videre, men Fossegrottas underskudd kommer delvis av at de ikke har fylt opp alle plasser hvert år og hele året. Fossegrotta har de siste årene hatt problemer med å få tak i fagutdannet styrer og har i perioder hatt dispensasjon fra kompetansekravet for styrer/pedagogisk leder. Side 12 av 20

13 Sak 35/09 Vurdering: Når det gjelder vurderingen av søknaden vil kommunen se den i sammenheng med: - Barnetallsutviklingen og fremtidig behov for plasser - Antall barnehager og deres bygningsmessige standard - Budsjett og regnskapsvurdering mht overtakelse - Lov om barnehager, private barnehagers status Barnetallsutvikling: Det er 299 kommunale plasser og 28 private plasser i Vadsø. Barnetallsutviklingen i kommunen tilsier ikke noen babyboom. Det er pt. 49 innbyggere født i 2008, mot 60 i hhv 2007 og Det vil være 68 barn som slutter i barnehage og begynner på skole høsten 2009, som utgjør 61,8 plasser (noen har halv plass). Av de tallene vi kjenner til nå, vil 38 barn under 3 år ha behov for barnehageplass fra høsten 2009, inkludert de som vi har plass til i midlertidige lokaler i Lomakkaveien. Fossegrotta har til sammen 10 barn. Dersom Fossegrotta skulle legges ned, ville til sammen 48 barn ha behov for plass i kommunale barnehager. Antallet barn over tre år som vil ha behov for barnehageplass kjenner vi ikke eksakt, men det er neppe over 20. Det er større sannsynlighet for at kommunen vil gå med ledig kapasitet, og selv må redusere antall avdelinger. Slik det ser ut i dag med mulige 20 ledige plasser for barn over 3år. Vadsø kommune erfarer at det år om annet har vært en søkertopp i vårhalvåret. Våren 2009 er vi inne i en slik periode. Det er løst ved at kommunen har en midlertidig avdeling i Lomakkaveien (tidligere avlastningsbolig). Disse lokalene er velegnet til dette formålet. Dersom kommunen har råd til å ha Lomakkaveien i reserve, vil denne avdelingen kunne være med å regulere tilgjengelighet på plasser ved framtidige topper. Disse toppene er gjerne vårhalvåret. Utgiftene vil være husleie og strøm i de perioder det ikke er drift i bygget. En slik avdeling er underlagt en ordinær barnehage og har gjennom det kvalifisert styrer, og kan i større grad være fleksible med henblikk på bruk av øvrig kvalifisert personale. Sett på bakgrunn av barnetallet, så bør det vurderes om kommunen i nedgangstider i barnetall og søkermengde skal overta nok en barnehage. Eldre bygg Lokalene til Fossegrotta er nedslitte og kun det nødvendigste vedlikehold er gjort på bygget. Kommunen eier lokalene. Bygget vil kreve en total renovering innen få år. Et spørsmål er da om kommunen ser det fornuftig å drive barnehage videre i disse lokalene. Det er jo mulig å vurdere bygningen som den reserveløsning vi nå har i Lomakkaveien, selv om den er i dårligere forfatning enn Lomakkaveien. Side 13 av 20

14 Sak 35/09 Dersom kommunen skulle se samlet på bygningsmasse og driftsrasjonale for barnehager, ville det være en langsiktighet i å vurdere å bygge ut en eksisterende barnehage og stenge en av de eldre bygningene. Det ble utarbeidet prospekt for utvidelse av Ruija fra 2 avdelings til 4 avdelingsbarnehage for noen år siden i en tid man hadde vedvarende knapphet på plasser. Situasjonen er det motsatte nå. Tomlebo barnehage i Myrkroken er den eldste bygningen og kunne i et utbyggingsperspektiv legges ned. Utbygging er imidlertid helt avhengig av utvikling i folketallet, og slik prognosene er nå, er det lite som tilsier vesentlig økning av barnetallet, jfr. ovenfor. Kostnadsbildet Vadsø kommune gir årlig driftstilskudd til Fossegrotta barnehage på ,- og tallet varierer noe med antall barn og deres alder. I tilegg har kommunen dekket underskudd på ,- for Fossegrotta har plass til 18 barn. Fossegrotta er avhengig av høy dekningsgrad for å gå i balanse, og sett på bakgrunn av barnetall er det et spørsmål hvor lenge kommunen skal gi førstehjelp i form av underskuddsdekning. Kommunal netto driftsutgift for tilsvarende antall barn vil beløpe seg til ca ,- pr. år. Differansen er på ca ,-. Rent kostnadsmessig vurderes ikke dette som et for stort løft for kommunen, og det bør ikke være økonomiske hensyn som tilsier avslag på en søknaden. Lovverket Forskrift til barnehageloven tilsier at kommunen har plikt å gi driftstilskudd til private barnehager slik at det offentlige tilskuddet utgjør minst 85 % det kommunale barnehager i gjennomsnitt mottar i offentlig tilskudd. Det vil likevel være et paradoks dersom kommunen skal være med å drifte private barnehager, mens man samtidig står i fare for selv å måtte stenge avdelinger. Det er knapphet på utdannende førskolelærere, både her og på landsbasis. Dette kommer også til utrykk i Fossegrottas vansker med å få tak i kompetanse. Små barnehager er ofte sårbare når de mangler kvalifisert personale. På sikt vil det være fornuftig å ha færre og kanskje større barnehager for å utnytte den kompetansen kommunen allerede har. En totalvurdering av de ulike elementene i saken tilsier at kommunen ikke overtar Fossegrotta barnehage, men heller anbefaler styret å legge ned Fossegrotta. De barna som har plass der, er sikret plass i kommunens barnehager. Jens R. Betsi Rådmann Side 14 av 20

15 PROSJEKTMIDLER TIL KOMMUNALT RUSARBEID SØKNAD TIL FYLKESMANNEN Saksbehandler: Inger Anita Markussen Arkivkode: 233 F60 Arkivsaksnr.: 09/207 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 36/09 Formannskapet Forslag til vedtak/innstilling: Formannskapet slutter seg til intensjonen i prosjektet, og forutsetter at prosjektkostnadene finansieres innenfor eksisterende budsjettramme pluss tilskuddsmidler. Vedlegg: Bakgrunn: Sosial- og helsedirektoratet inviterer kommuner til å søke prosjektmidler til kommunalt rusarbeid i Søknadsfrist er 6.febrauar Vadsø kommune via formannskapet har grepet fatt i dette tema. Tilskuddordningen har fem hovedmål: 1. Tydelig folkehelseperspektiv 2. Bedre kvalitet og økt kompetanse 3. Mer tilgjengelige tjenester og økt sosial inkludering Tidlig intervensjon og mer tilgjengelige tjenester til barn og unge Styrke tilbudet til rusmiddelavhengige i kommunene Styrke boligtilbudet til rusmiddelavhengige Styrke kapasiteten i tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk Bedre tilgjengeligheten til tjenester for innsatte og domfelte 4. Forpliktende samhandling Bedre samordning av tjenester til barn og unge Bedre samhandling og kontinuitet i tjenestene Styrke bruken av individuell plan Øke bruken av avtalesystemer Bedre samordning av lokale forebyggingstiltak 5. Økt brukerinnflytelse og bedre ivaretakelse av barn og pårørende Side 15 av 20

16 Bedre oppfølging og hjelp til barn av personer med rusmiddelproblemer Styrke brukernes medvirkning Mer systematisk bruk av brukererfaringer i kvalitetsarbeidet Tilskudd til kommunalt rusarbeid styrkes med 60 mill kr. Totalramme 250 mill kroner fordelt på fire ordninger til kommunalt rusarbeid: Flere kommuner skal omfattes av ordningen Lavterskel helsetiltak for rusmiddelmisbrukere, herunder tannhelsetjenester Oppfølgingstjenester til LAR-pasienter Styrking av kommunenes helhetlige tjenestetilbud til rusmiddelmisbrukere Forsøk med bruk av tillitspersoner (åpnes ikke for flere kommuner) Sak 36/09 Man legger også opp til mulighet for styrking av oppfølgingstjenester til rusmisbrukere Formål: Styrking av oppfølgingstjenester; herunder oppfølging før, under og etter institusjons- og fengselsopphold og oppfølging av unge voksne i risikosonen. I 2008 er drøyt 53 mill. fordelt til 108 kommuner og 122 ulike tiltak Økt ramme gir rom for flere kommuner i 2009 For nye prosjekter er det krav om kommunal delfinansiering og tidsbegrensning på 4 år Vurdering: Prosjekter som igangsettes gjennom søknad på eksterne midler må ha to fundamenter: man må legge opp til tiltak som kan gjennomføres og evalueres, og må man må ha en organisatorisk og ledelsesmessig forankring som sikrer denne gjennomføringen. For at tiltak skal kunne gjennomføres må kommunen ha kapasitet til å gjennomføre tiltak, noe som inkluderer både personell og engasjement. Når det gjelder forankring handler det om å inkorporere prosjektet i en kommunal enhet som oppfatter det som relevant innenfor sitt tjenestetilbud. Etter en intern vurdering av aktuelle tjenesteenheter, kan kommunen velge å utvikle et prosjekt på forebyggende rusarbeid blant ungdom. Dette vil ligge innenfor målområdene 4 og 5. Rent konkret kan man se for seg en utekontakttjeneste. En kort prosjektbeskrivelse følger bak i saksfremlegget. I Vadsø kommune vil en slik forankring ligge enten på sosialtjenesten, helsetjenesten eller tjeneste for barn og unge ( Familiesenteret).Administrasjonen gjør følgende vurdering med hensyn til forankring: Sosialtjenesten. Side 16 av 20

17 Sak 36/09 Vadsø kommune har i 2008 hatt et pågående prosjekt via sosialetaten, Arbeid for bedre bolig. Kommunen har fått kr ,- i eksterne midler i Dette prosjekt har fått lovnad om videreføring i Dette er prosjekt som retter seg mot målgruppen. Sosialtjenesten skal inngå i NAV Vadsø og vil ha forholdsvis mye arbeid med å konsolidere den nye organisasjonen. Det vil også foregå et skifte av kontorleder i løpet av kort tid. Rådmannen vurderer at sosialtjenesten pt. ikke bør ta flere prosjekter. Barn- unge (tjenesten) Familiesenteret er nylig etablert som egen enhet og bruker mye tid på samordning av interne rutiner og prosesser. Familiesenteret er inne i to andre prosjekter: autismeprosjektet og utprøving av hjelpemidler (samarbeidsprosjekt mellom Nav hjelpemiddel, Statped og familiesenteret. Det vil også være svært krevende for denne enhet å ta på seg flere oppgaver. Helsetjenesten Innenfor helseforebyggende arbeid for unge har helsestasjonen en rolle, og har gjennom helsestasjonen for unge, kontortid ved Ungdommens hus. Helsetjenesten kan være et aktuelt tilnytningspunkt. Prosjektet: Det etableres en utekontakttjeneste som har til formål å drive oppsøkende virksomhet i miljøer der barn/unge ferdes i fritid. Disse miljøene er ikke primært Ungdommens hus eller lag/foreninger; men gatelang, ved kjøpesentra på kveldstid, kontakt med foreldre til barn i gråsonen, hjelp til å få unge inn i meningsfulle aktiviteter, veiledning til hvor hjelp kan finnes i kommunen, kontakt med politi, samarbeid med videregående skole etc. Dette er tenkt som et lavterskeltilbud. Utekontakt kan ha sitt kontorsted på Ungdommens hus. Dette er en tjeneste som kommunen har hatt før, men som er avviklet. Kommunens økonomiske situasjon de siste år tilsier at man ikke har tatt på seg nye oppgaver. Imidlertid, straks man begynner å formulere tiltak som dette, vil det dukke opp nye behov som kan generere behov/ønske om utvidelse av driftsområder. Dette er prisen for å sette i gang prosjekter. I retningslinjene ligger det en tidshorisont på 4 år, og et krav om kommunal delfinansiering. Dersom man skal søke med dette prosjektet på tilskuddet, vil tilskuddsbehovet være finansiering av stillingsressursen til utekontakten, vurdert til en delstilling på 50 %. Dette beløper seg til ca inkl sosiale kostnader. Dersom man etter 4 år velger å gjøre tilbudet permanent, kommer arbeidsmiljølovens krav om fast tilsetting, forutsatt at samme person har vært i prosjektet hele tiden. Prosjektet kan stoppes av kommunen før 4 år gått, avhengig av evalauering. Kommunens egenandel vil være den administrative oppfølging, kontorsted og utstyr. Vadsø kommune har sendt inn søknad innen fristen, med forbehold om formannskapets godkjenning. Jens R. Betsi Rådmann Side 17 av 20

18 EVA-LILL J. MARGIT SØKNAD OM FRITAK FRA POLITISKE VERV Saksbehandler: Toril Ongamo Arkivkode: 033 &16 Arkivsaksnr.: 09/304 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 37/09 Formannskapet / Bystyret Forslag til vedtak/innstilling: Saken fremmes uten forslag til innstilling. Vedlegg: Kommentarer til kommuneloven 15, punkt 2. Bakgrunn: I brev datert søker Eva-Lill J. Margit om fritak fra alle politiske verv. I søknaden heter det: Jeg søker med dette om å bli fritatt fra alle mine politiske verv med snarlig virkning. Årsaken til at jeg søker om fritak er at jeg ser nødvendigheten av å prioritere jobben min som avdelingsdirektør i NAV. NAV er inne i en stor omstillingsprosess for tiden. Omstillingskostnadene er store (større enn forventet), noe som innebærer at NAV som organisasjon sliter med restanser og lang saksbehandlingstid på flere områder. Dette er også mye omtalt i media for tiden, og problemene har også svært høy politisk oppmerksomhet. I tillegg er arbeidsledigheten i ferd med å stige merkbart som følge av finanskrisen. Regjeringen har iverksatt krisepakker, og vi i NAV har fått vår andel, som innebærer mye arbeid fremover. Dette skal håndteres parallelt med omstillingen. Denne situasjonen er meget krevende. Jeg er en av de øverste lederne i Finnmark, og har stort ansvar for å bidra til at NAV lykkes i tiden fremover. Dette krever høy arbeidsinnsats nå. Jeg vil også nevne at jeg også fungerer som avdelingsdirektør for en til enhet i NAV, nemlig Arbeidslivssenteret med avdelinger i Vadsø, Porsanger og Alta. Jeg Side 18 av 20

19 har derfor 2 lederstillinger å håndtere en periode fremover. Begge lederstillingene krever stor og utstrakt reisevirksomhet. Sak 37/09 Vervet som politiker krever engasjement og tid. Personlig liker jeg å sette meg grundig inn i alle saker, og jeg ønsker å være mest mulig forberedt til de ulike møtene jeg deltar i. På grunn av jobben min, har jeg valgt å ikke benytte meg av frikjøpsordningen. Jeg har kun frikjøp for rene møtedager på dagtid. Alle forberedelsene mine gjøres derfor på ettermiddags- og kveldstid. Slik jeg ser det så fortjener Vadsøs befolkning og brukerne, samt de ansatte i kommunale virksomheter politikere som er engasjert og har nødvendig tid til å utøve sitt politiske arbeid. Jeg føler ikke at jeg kan tilfredsstille dette nå. Summen av alle mine oppgaver og gjøremål er nå blitt så stor, at jeg ser nødvendigheten av å prioritere dersom jeg skal beholde helsa. Jeg innser at det ikke går 10 liter i en 8 liters bøtte. Jeg ber derfor om forståelse for min forespørsel om fritak, og ber om rask tilbakemelding. Vurdering: I kommuneloven 15, punkt 2 heter det: Kommunestyret og fylkestinget kan etter søknad frita, for et kortere tidsrom eller resten av valgperioden, den som ikke uten uforholdsmessig vanskelighet eller belastning kan skjøtte sine plikter i vervet. I kommentarene til kommunelovens 15, punkt 2 heter det bl.a.: Fritak er betinget av at vedkommende ikke uten uforholdsmessig vanskelighet eller belastning kan skjøtte sine plikter i vervet. Fritaksgrunn vil i første rekke være at søkerens arbeidsforhold, dårlig helse eller andre velferdsgrunner gjør det ekstra byrdefullt å oppfylle de plikter vervet medfører. Dersom søknaden om fritak imøtekommes, vil nytt valgoppgjør og suppleringsvalg bli foretatt. Jens R. Betsi Rådmann Side 19 av 20

20 ORIENTERINGER MARS 2009 Saksbehandler: Toril Ongamo Arkivkode: Arkivsaksnr.: 09/419 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 38/09 Formannskapet Forslag til vedtak/innstilling: Vedlegg: Bakgrunn: Følgende orienteringer vil bli gitt: - Gratisprinsippet i norsk skole v/ rådgiver Inger Anita Markussen - Legater; Overføring og disponering v/ rådmannen - Status etableringen av NAV Vadsø v/ rådmannen - Vedtatte stedsnavn/skilting i Vadsø kommune v/ rådmannen Vurdering: Jens R. Betsi Rådmann Side 20 av 20