MØTEINNKALLING. Tillegg SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 21/11 09/382 KOMMUNAL DELTAKELSE I MILJØFYRTÅRN

Transkript

1 Ordfører Utvalg: Formannskapet Møtested: Bystyresalen Møtedato: Klokkeslett: MØTEINNKALLING Eventuelt forfall meldes på tlf For varamedlemmenes vedkommende gjelder sakslista som innkalling først når stemplet "INNKALLING TIL MØTE" er påført. Dokumentene legges ut på Tillegg SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 21/11 09/382 KOMMUNAL DELTAKELSE I MILJØFYRTÅRN 22/11 11/159 SATSING PÅ KOMMUNALT BARNEVERN Vadsø, Svein Dragnes ordfører

2 KOMMUNAL DELTAKELSE I MILJØFYRTÅRN Saksbehandler: Magne Lindi Arkivkode: K22 Arkivsaksnr.: 09/382 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 21/11 Formannskapet / Bystyret Forslag til vedtak/innstilling: Vadsø bystyre har som intensjon å tegne medlemskap i stiftelsen Miljøfyrtårn. Saken legges fram for bystyret i forbindelse med årsbudsjett Bakgrunn: Vadsø bystyre vedtok i møte den , sak 18/09, følgende: Vadsø bystyre har som intensjon å tegne medlemskap i stiftelsen Miljøfyrtårn. Vadsø bystyre ber administrasjonen utrede kostnader knyttet til medlemskap i stiftelsen Miljøfyrtårn. Saken legges fram for bystyret i forbindelse med årsbudsjett Som grunnlag for bystyrets vedtak, forelå følgende saksfremlegg: Stiftelsen Miljøfyrtårn har henvendt seg til Vadsø kommune for å meddele at følgende bedrifter i kommunen har meldt sin interesse for å bli Miljøfyrtårn: - Princess (butikk i Princesskjeden) - Finnmark kontorservice (kontorvirksomhet i kjede) -Finnmark fylkeskommune I følge stiftelsen er forutsetningen for at de kan sette i gang en sertifiseringsprosess at det offentlige har løst lisens i Miljøfyrtårnordningen, - som krever en politisk forankring i form av et vedtak. Stiftelsen Miljøfyrtårn oppfordrer kommunen til raskt å fatte et slikt vedtak slik at det kan legges til rette for at offentlige og private virksomheter kan bli Miljøfyrtårn og gjennom denne ordningen bidra til å heve og dokumentere miljøprestasjonene samlet sett for hele kommunen. Side 2 av 13

3 Sak 21/11 Miljøfyrtårn er en nasjonal tredjeparts sertifiseringsordning som tilbyr relevant, konkret og lønnsom miljøsertifisering til private og offentlige virksomheter. Miljøverndepartementet støtter ordningen, som bygger på et lokalt samarbeid mellom kommune og virksomheter. Stiftelsen Miljøfyrtårn administrerer ordningen. I Miljøfyrtårn sitt styre sitter representanter fra Kommunenes Sentralforbund, Oslo kommune, Oppegård kommune, Bergen kommune, Handel - og Servicenæringenes hovedorganisasjon, NHO, Bedriftsforbundet og LO. På denne måten er Miljøfyrtårn forankret som et viktig nærings- og miljøpolitisk virkemiddel i de viktigste organisasjonene i privat og offentlig næringsliv. Det er bransjekravene som er sentrale i Miljøfyrtårn. Ved å tilfredsstille kravene oppnås positive effekter for arbeids- og ytre miljø, og det gir besparelser på driftssiden. Miljøfyrtårn er enkelt, konkret, handlingsorientert og oppnåelig for alle som vil gjøre noe ekstra for miljøet. Miljøfyrtårn skal implementeres i eksisterende HMS- /internkontrollsystem og er ikke et ekstra styringssystem. Mer informasjon om Miljøfyrtårn: Vurdering: Dersom det skal være mulig for private bedrifter i kommunen å bli sertifisert av denne ordningen, vil det være kommuner som har en lisens fra Stiftelsen Miljøfyrtårn som kan sertifisere dem. Det må fattes et politisk vedtak i formannskap eller kommunestyre om å delta i Miljøfyrtårn. Det er flere prinsipielle forhold rundt denne saken. Det ene er at det vil ligge en forpliktelse på kommunen å innlede eget arbeid omkring miljøbevisste tiltak innenfor ordningen. Selv om intensjonen i dette tilfellet er å hjelpe private bedrifter, er det et dårlig signal dersom kommunen selv ikke følger opp. Den andre prinsipielle betraktningen som kan gjøres, er kommunens grenseoppgang i forhold til bedrifters miljømerking. Det finnes mange ulike merkeordninger av miljøkarakterer for bedrifter og institusjoner: Svanemerket, Opp, Grip og ulike typer ISOsertifiseringer. Noen av disse er omfattende og påfører bedrifter ekstra kostnader. Hvordan skal kommunen forholde seg til en eventuell søknad fra disse om finansiell støtte? I forlengelsen av dette spørsmålet blir det naturlig å vurdere hvorvidt konsepter som legger opp til en kommunal avgift skal prioriteres. Det kan være lettere for bedrifter å få oppslutning om løsninger som plasserer større finansielt ansvar hos kommunen enn hos bedriftene selv. Dersom man vedtar å satse på dette, vil det være et dårlig signal til egne enheter dersom man ikke følger opp internt. I praksis betyr det at kommunens egne virksomheter også implementerer miljøledelse i form av Miljøfyrtårn, for på den måten å gå foran med et eksempel til etterfølgelse andre offentlige etater og det private næringsliv. Side 3 av 13

4 Sak 21/11 Stiftelsen Miljøfyrtårn krever at alle sertifiserte virksomheten årlig skal rapportere sine miljøprestasjoner på indikatorer som arbeidsmiljø, avfall, energi, transport, innkjøp, utslipp og estetikk. Innrapporteringen skjer i et webbasert Miljørapporteringssystem (MRS) og gir muligheter for utrapportering til bruk ved for eksempel benchmarking. Status med hensyn til omfattende miljøbevisst i kommunens enheter er blant annet at kommunen er i en planleggingsfase med hensyn til energiøkonomisering, men kommunen har ikke drevet et målbevisst miljøarbeid i egne enheter siden kommunene fikk statlige prosjektmidler til miljøvernrådgiver på 90 tallet. Når prosjektperioden utløp, ble miljøvernrådgiverstillingene avviklet i mange kommuner. Det er videre slik at kildesortering av papir og annet avfall ikke foregår som en rutine. Det blir i denne sammenheng et spørsmål om kommunen skal starte arbeid omkring miljøvern med å melde seg inn i stiftelsen eller om tiltak omkring miljøarbeid skal komme som en konsekvens av kommunens enøk/miljøplanprosess som skal gangsettes om en tid. Kostnader for kommunen Kommunen må være koordinator av arbeidet og utnevne en miljøfyrtårnansvarlig som skal ha ansvar for informasjon om Miljøfyrtårn for interesserte virksomheter og innbyggerne. Denne personen skal koordinere sertifiseringen av virksomheter, både private og offentlige, i kommunen. Kommunen må også sørge for sertifisører. Lisensen utløser et årlig gebyr etter at første virksomhet i kommunen er sertifisert. Kommunen får da tilgang på et verktøy for bærekraftig utvikling, der antall sertifiserte virksomheter er ett av flere mulige måleparametere. Kommunelisensen vil koste eksempelvis kr ekskl. mva. i året for en kommune med innbyggertall mellom og innbyggere. Ved å samarbeide med minst en annen kommune, betales det i stedet regionlisens som utløser en rabatt på 40 prosent av summerte kommunelisenser. Nå er ca 90 kommuner deltakere, derav Hammerfest og Alta i Finnmark. Lisensen faktureres ikke før det har vært minst en sertifisering i en kommune (privat eller offentlig virksomhet). I Vadsøs tilfelle vil de to bedriftene som har søkt om medlemskap kunne utløse lisensfakturering. Dersom kommunen velger å gå aktivt inn i saken, vil kursutgifter for kommunens egne ansatte som sendes på hhv konsulent- og sertifisørkurs beløper seg til ca kr pr. person pr. kurs. Det er kommunen som skal veilede og sertifisere bedrifter og eventuelle kommunale enheter. I tillegg kommer ressurs til koordinator. Når det gjelder utgifter med hensyn til private bedrifters deltakelse gjelder dette: Ved 1. gangs sertifisering oppfordrer Stiftelsen Miljøfyrtårn kommunene til å betale sertifikatet i glass og ramme som beløper seg til kr 800 ekskl. mva, hvis det bestilles ett og ett sertifikat. I tillegg oppfordres kommunene om å betale regningen ved 1. gangs sertifisering altså selve sertifiseringsarbeidet som utgjør ca. kr ekskl. mva. Side 4 av 13

5 Sak 21/11 Ved senere sertifiseringer (virksomhetene resertifiseres hvert 3. år) er det naturlig at virksomhetene betaler selv. Det er rådmannens vurdering at kommunen avventer denne type medlemskap til man har utarbeidet en miljøplan for så å vurdere om dette er et relevant tiltak. For de Vadsøbedriftene som søker om miljømerking via Miljøfyrtårnet bør det la seg gjøre for dem å søke sertifisering via andre kommuner, i og med at de er kjeder med lokale bedrifter flere steder, all den tid stiftelsen selv påpeker muligheter for samarbeid kommuner i mellom. Dette informeres også om på Miljøfyrtårnets hjemmeside til private bedrifter: Finn en konsulent i din region, eller kontakt oss. Finn en sertifisør i din kommune / ditt fylke eller kontakt oss.. Ny vurdering: Som det fremkommer av bystyrets vedtak i sak 18/09, har Vadsø bystyre som intensjon å tegne medlemskap i stiftelsen Miljøfyrtårn. Administrasjonen ble anmodet om å utrede kostnader knyttet til medlemskapet. Saken skulle opprinnelig fremlegges bystyret for behandling i forbindelse med årsbudsjettet for 2010, men da Energi- og klimaplanen ikke ble vedtatt før i februar 2010 av bystyret, ble saken liggende. Energi- og klimaplanen for Vadsø kommune har i kap følgende forslag tilstrategisk mål for miljøvennlig drift av Vadsø kommune: Side 5 av 13

6 Sak 21/11 Det fremkommer helt klart av Energi- og klimaplanen at Vadsø kommune skal redusere miljøbelastningen fra egne virksomheter ved å innføre miljøstyring i kommunen der bl.a. miljøsertifisering av kommunale virksomheter et av virkemidlene. Deltakelse i stiftelsen Miljøfyrtårn vil nødvendigvis medføre kostnader og ressursbruk der kommunen må være koordinator av arbeidet og utnevne en miljøfyrtårnansvarlig som skal ha ansvar for informasjon om Miljøfyrtårn for interesserte virksomheter og innbyggerne. Denne personen skal koordinere sertifiseringen av virksomheter, både private og offentlige, i kommunen. Kommunen må også sørge for sertifisører. Både medlemskap og utdannelse av koordinator/ sertifisør vil koste penger i form av utdannelse og ressursbruk. Kommunens medlemskap i stiftelsen Miljøfyrtårn kan foregå på to måter: Passivt medlemskap der kommunen kun utdanner sertifisører for sertifisering av eksterne virksomheter. Passivt medlemskap innebærer at kommunale virksomheter ikke blir medlemmer i stiftelsen. Aktivt medlemskap der kommunen utdanner sertifisører for sertifisering av både eksterne og interne virksomheter. Det aktive medlemskapet innebærer at kommunale virksomheter inngår medlemskap i stiftelsen. I følge de strategiske målene gitt i Energi- og klimaplanen for Vadsø kommune, skal Vadsø kommune bidra til at mål gitt i planen skal oppnås innen gitte tidsfrister. Hvorvidt man greier å overholde de angitte tidsfristene, er avhengig av flere forhold som bl.a. økonomi, bemanning etc. Det må imidlertid antas at måloppnåelsen står fast i henhold til bystyrets vedtak. Side 6 av 13

7 Et passivt medlemskap innebærer at Vadsø kommune ikke aktivt går inn for å oppnå de målsettinger som ligger i den vedtatte planen hva angår å redusere miljøbelastningen fra egen virksomhet. Dette må tolkes som et uheldig signal til eksterne virksomheter som allerede har meldt sin interesse for å gå inn i stiftelsen Miljøfyrtårn eller som vurderer et medlemskap. Sak 21/11 Et aktivt medlemskap vil gi positive signaler til virksomheter utenfor den kommunale virksomheten og vil kunne bidra til at flere eksterne virksomheter fatter interesse/ melder seg inn i stiftelsen Miljøfyrtårn for på den måten å bidra til redusert miljøbelastning. Dette vil kunne gi positive virkninger bl.a. i form av mindre forsøpling av det offentlige rom. En sertifisering av virksomheter for medlemskap i stiftelsen er en omfattende prosess der ulike kriterier må være oppfylt. Dette gjelder bl.a. HMS- system Informasjon/ deltakelse i miljøarbeidet i egen bedrift Opplæring i miljøkunnskap Forankring i øverste ledelse Miljørapportering Arbeidsmiljø Årlige medarbeidersamtaler Tilrettelegging av arbeidet HMS- datablad for kjemikalier og vaskemidler Rapportering av sykefravær Innkjøpsrutiner/ miljømerking/ rutiner Utslippskrav til egne kjøretøy- utslipp av CO2 skal ikke overstige 120 g/km Energibruk i egne bygninger Energioppfølging/- rapportering ENØK- tiltak Redusere transport Piggfrie dekk Motorvarmere m/ tidsur Sykle/ gå/ kollektivt til jobben Avfallsreduksjon Kildesortering m/ dokumentasjon av sorteringsgrad Forsvarlig lagring/ levering av farlig avfall Bruk av engangsartikler skal reduseres til et minimum Utslippskrav for verksteder/ serveringssteder etc I tillegg er det gitt spesifikke krav for de ulike virksomhetene. Et aktivt kommunalt medlemskap vil kreve følgende ressurser: Miljørådgiver/ koordinator Sertifisører Aktiv innsats fra leder/ ansatte i kommunale enheter Økonomi Side 7 av 13

8 Sak 21/11 Et medlemskap i stiftelsen Miljøfyrtårn må også ses i sammenheng med annen, planlagt kommunal aktivitet som bl.a. forholdet til ØFAS og kildesortering. Ved innføring av kildesortering av husholdningsavfallet, vil også grunnlaget for deltakelse i stiftelsen foreligge da ett av de sentrale kriteriene for medlemskap er kildesortering. De foreløpige planene for fremtidig avfallsbehandling i Vadsø tilsier kildesortering for husholdningene i Vadsø fra Ved et aktivt medlemskap synes det naturlig at det legges opp til følgende prosess: Tilsetting av Miljørådgiver 2012 Opplæring av sertifisører 2012 Alle barnehagene i kommunen innmeldes i stiftelsen 2012 Alle skolene i kommunen innmeldes i stiftelsen 2013 Helsevirksomhetene innmeldes i stiftelsen 2014 Øvrige virksomheter innmeldes i stiftelsen 2015 Etter rådmannens vurderinger, synes det nærliggende å starte med barnehagene for deretter å implementere skolene og de øvrige kommunale virksomhetene de påfølgende år. Energi- og klimaplanen legger opp til en involvering av både skoler, barnehager og andre virksomheter i arbeidet med å endre våre holdninger til energi- og klimaproblematikken. I et langsiktig perspektiv i arbeidet med å redusere miljøbelastningen i vårt eget nære miljø, er det viktig å satse bevisst på grunnleggende opplæring og holdningsendringer allerede fra man er liten til voksen alder. Ved å begynne i barnehagen for deretter å fortsette inn i skolene, vil bevisstgjøringen knyttet til energi og klima få en naturlig forankring i barn og ungdom som kan videreføres til kommende generasjoner. Kostnader Kostnadene for deltakelse i stiftelsen Miljøfyrtårn bør innarbeides i budsjettet for Dersom Vadsø kommune går inn for et aktivt medlemskap i stiftelsen Miljøfyrtårn, kan nedenstående prisliste gi et anslag over kostnadene. Miljørådgiver kr ,- pr. år Etableringsgebyr kr ,- (engangsbeløp) Kommunelisens kr ,- pr. år Medlemskontingent kr. 800,- pr. år 1-9 årsverk Medlemskontingent kr ,- pr. år årsverk Medlemskontingent kr ,- pr. år årsverk Miljøanalyse- konsulent ca. kr ,- pr. virksomhet Sertifisering ca. kr ,- pr. virksomhet Opplæring koordinator ca. kr ,- Opplæring sertifisører ca kr ,- Innmelding av 7 barnehager i stiftelsen Miljøfyrtårn i 2012 vil gi følgende kostnader: Etableringsgebyr kr ,- (engangsbeløp) Side 8 av 13

9 Kommunelisens kr ,- pr. år Medlemskontingent kr ,- pr. år 1-9 årsverk Miljøanalyse- konsulent ca. kr ,- (kr ,- pr. barnehage) Sertifisering ca. kr ,- (7 barnehager) SUM kr ,- I tillegg må også nedenstående kostnader for administrasjon/ oppfølging innarbeides i budsjettet for Disse kostnadene kan ikke i sin helhet knyttes til medlemskap i stiftelsen Miljøfyrtårn men må ses i sammenheng med det øvrige arbeidet knyttet til målene gitt i Energi- og klimaplanen: Miljørådgiver kr ,- Opplæringskostnader ca. kr ,- SUM ca kr ,- Sak 21/11 Jens R. Betsi Rådmann Side 9 av 13

10 SATSING PÅ KOMMUNALT BARNEVERN Saksbehandler: Ann Pettersson Arkivkode: F47 Arkivsaksnr.: 11/159 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 22/11 Formannskapet Forslag til vedtak/innstilling: Formannskapet stiller seg bak søknaden til fylkesmannen om midler til styrking av det kommunale barnevernet. Vedlegg: 1. Rundskriv Q31/2010 fra BLD Retningslinjer for satsing på kommunalt barnevern Utdrag av møtebok og saksframlegg bystyresak 71/08 behandlet arkivsak 08/1694 Bakgrunn: I statsbudsjettet for 2011 settes det av 240 mill. kroner til en øremerket styrking av det kommunale barnevernet. Beløpet fordeles av fylkesmannen etter søknad fra kommunene. Søknaden må ha vært til politisk behandling før tilskudd utbetales. Søknadsfrist til fylkesmannen er Innhold i søknaden: Tiltak til styrking av barnevernet: 1. Opplæring i ny modell for arbeid med undersøkelsessaker: Øyvind Kvello har utarbeidet en ny modell med fokus på systematisering av undersøkelsessaker i barnevernet. Kvello er ansatt som førsteamanuensis på psykologisk og pedagogisk institutt ved NTNU. Han har selv jobbet i flere år i barnevernet med å utrede saker og har veiledet det kommunale hjelpeapparatet i en rekke kommuner. Han har skrevet flere bøker og artikler om barns utvikling med fokus på oppvekstmiljø, barn med psykososiale vansker, familiesamspill og effekt av tiltak ovenfor slike vansker. Kvello er i det Side 10 av 13

11 barnevernfaglige miljøet svært anerkjent for sitt arbeid. Modellen gir konkrete forslag til gjennomføring av undersøkelse på bakgrunn av meldinger til barnevernet. Det er laget en opplæringspakke i bruk av metoden med Øyvind Kvello som foreleser. Opplæringspakken består første året av 4 samlinger på 2 dager pr. gang, deretter 2 samlinger på 2 dager det andre året. Barnvernfaglig leder har vært i kontakt med Kvello som har sagt ja til å drive opplæringen med oppstart høsten De totale kostnadene beløper seg på kr (inkludert alle samlinger, reise - opphold, kost etc). Som et ledd i det interkommunale samarbeidet i barnevernet for kommunene i Øst Finnmark ønsker vi at dette kan være et tilbud til barnevernsansatte i alle 9 kommunene. Det søkes om støtte til utgifter i forbindelse med opplæring i ny modell for undersøkelsessaker: ,-. Sak 22/11 2. Satsing på interkommunalt samarbeid i barnevernet for kommunene i Øst Finnmark (se sak 08/1694 Vedlegg 2): (Se også punkt 6.1 siste pkt under kriterier for søknaden Vedlegg 1) Mars 2010 inngikk rådmenn i 9 kommuner i Øst Finnmark en avtale om interkommunalt samarbeid innen barnvern. Følgende kommuner er med i avtalen: Vadsø, Vardø, Nesseby, Gamvik, Lebesby, Båtsfjord, Berlevåg, Tana og Sør-Varanger. Bakgrunn for samarbeidet var fordi arbeid innen barnvernets ansvarsområde stiller store krav til faglig kompetanse i alle ledd i arbeidet. Erfaringer viser at kompleksiteten i mange av sakene øker og at det stilles store krav til barneverntjenestene og til den enkelte barnvernarbeider. Situasjonen for flere av kommunene er at de er små med få ansatte. I tillegg opplever de fleste kommunene sårbarhet med perioder med ubesatte stillinger, utskiftning av ansatte og vansker med rekruttering. Forutsetningen for en kompetent velfungerende barneverntjeneste er både knytta opp mot rammevilkårene for tjenesten og kompetansen hos dem som skal utføre tjenesten. For å kunne gi brukerne et godt tilbud og oppfylle intensjonen i barnevernloven vil tilgang på nødvendig opplæring og kompetansehevende tiltak være avgjørende. Jfr barnevernloven 2-1 siste ledd: "Kommunen har ansvaret for nødvendig opplæring av barneverntjenestens personell. Personalet er forpliktet til å delta i opplæringen som blir bestemt, og må anses som nødvendig for å holde deres kvalifikasjoner ved like". Det ovennevnte danner et viktig grunnlag for å benytte og utvikle en mulighet for interkommunalt samarbeid for barneverntjenestene. Målsettingen for et interkommunalt samarbeid mellom de 9 kommunene har vært at man ønsker en styrking av barneverntjenesten med fokus på: Hver enkelt kommune skal ha et kompetent og tilgjengelig barnevern som er i stand til å håndtere arbeidsoppgavene til beste for brukerne og i tråd med gjeldende lovverk Rettssikkerhet og brukermedvirkning skal være sentralt i arbeidet Som en effekt vil det kunne oppnås: En redusert sårbarhet ved å ha et tilgjengelig fagnetteverk for bistand i håndtering av ulike arbeidsoppgaver hvor en ofte er få/alene i vanskelig vurderinger/saker Side 11 av 13

12 En redusert sårbarhet ved at tilgangen på et tilgjengelig fagnettverk kan øke mulighetene for å rekruttere og beholde fagpersoner i stillingene og unngå noe utskiftning av ansatte og perioder med ubesatte stillinger. For å nå målsettingen skal det interkommunale samarbeidet ha fokus på: Utvikling av fagtjenestene (metoder, tiltak, rutiner, internkontroll, tverrfaglig samarbeid) Felles kompetanseheving (felles kurs, opplæring, barnevernlederfora, felles fagfora, veiledningsordninger) It samarbeid Annet utviklingsarbeid Sak 22/11 I samarbeidsavtalen er det bestemt at det skal opprettes en fast 50 % stilling som koordinator. Vadsø kommune har tidligere sagt seg villig til å være vertskommune. Samarbeidet skal ha et eget budsjett og kostnadene skal iht. avtalen fordeles mellom kommunene. Viser forøvrig til retningslinjer for satsing på kommunalt barnevern 2011, 6.1 siste punkt (Vedlegg 1). Det søkes om støtte til utgifter i forbindelse med opprettelse av 50 % fast koordinatorstilling: pr. år. Vurdering: Enhetsleder ved Vadsø familiesenter og barnevernfaglig leder har gjort en vurdering av hvilke tiltak barneverntjenesten i Vadsø kommune vil ha størst utbytte av med tanke på en styrking av det kommunale barnevernet. I retningslinjene for søknad fremkommer det at nye stillinger skal ha hovedprioritet, men at kommuner som har tilstrekkelig antall stillinger kan søke om midler til enkelte andre tiltak som styrker barnevernet. Det er 6 fagstillinger i barneverntjenesten pr. i dag. I løpet av de siste 5 årene er antall fagstillinger i barnevernet økt fra 4 til 6. Ut i fra en helhetsvurdering er det nå er behov for andre type tiltak for å styrke barneverntjenesten i Vadsø enn ytterligere økning i antall fagstillinger. Det prioriteres å søke om støtte til kompetansetiltak som styrker barnvernsteamets arbeid. Departementet legger vekt på at det i oppfølgingen av barn med behov for ekstra tiltak og tilrettelegging i størst mulig grad skal benyttes forsknings- og kunnskapsbaserte metoder. Vurderingen er at det er behov for å øke kompetansen i undersøkelsessaker, og at større vekt på systematisering i sakene vil være både ressursbesparende og gi bedre kvalitet på barnevernets arbeid. Ut i fra dette er det prioritert 2 tiltak som bidrar til å styrke barneverntjenesten i Vadsø. Jens R. Betsi Rådmann Side 12 av 13

13 Side 13 av 13 Sak 22/11