Innholdsfortegnelse. Skole. Næringslivet. Hvor vil vi? Hvor vil vi? Utfordring s. 14. Utfordring s. 7 Den norske skolen gir ikke like muligheter s.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Innholdsfortegnelse. Skole. Næringslivet. Hvor vil vi? Hvor vil vi? Utfordring s. 14. Utfordring s. 7 Den norske skolen gir ikke like muligheter s."

Transkript

1

2 S i d e 2

3 Innholdsfortegnelse Skole Utfordring s. 7 Den norske skolen gir ikke like muligheter s. 8 Leseferdigheter Det er for lite attraktivt å bli lærer Status - utvalgte yrker Hvor vil vi? Skolen i 2030 s. 12 Spørsmål Næringslivet Utfordring s. 14 Innovasjonsgrad Det er for lite forskning og innovasjon i næringslivet s. 16 Investeringer i forskning og utvikling Oljepengene investeres ikke i fremtiden s. 18 Oljepengebruk Kvaliteten på Norges infrastruktur Andelen offentlige ansatte For få nye bedrifter satser på eksport s. 22 Norske entreprenører Utviklingen i Norge vs. Sverige Hvor vil vi? Næringslivet i 2030 s. 26 Spørsmål S i d e 3

4 Kjære Høyrevenner! For meg handler konkurransekraft om hvordan vi i en fremtid med sterk global konkurranse sørger for trygge og lønnsomme arbeidsplasser. Det er arbeidsinnsatsen vår som finansierer velferden. Vi vet at de barna som blir født i år tar fatt på på høyere utdanning og går ut i arbeidslivet i Den kunnskapen de sitter igjen med etter 12 år skolegang kommer til å være helt sentral for om de går fremtiden i møte med de beste forutsetninger. Lykke til med debatten! B E N T h ø i e Leder av programkomiteen

5 K o n k u r r a n s e k r a f t Vi har valgt å bruke betegnelsen konkurransekraft som fellesbetegnelse for to av hovedutfordringene Norge står overfor frem mot 2030: Skole og næringsliv. Å lykkes på skolen er den viktigste forutsetningen for å lykkes i livet. Når norsk arbeidsliv samtidig har et stort og økende behov for kompetent arbeidskraft, er det ingen grunn til at vi skal akseptere noe mindre enn verdens beste skole. Det har vi ikke i dag. Før 2030 vil avkastningen av oljefondet flate ut 1. Vi har derfor i tiden frem mot 2030 et handlingsrom som vi må velge hvordan vi ønsker å benytte. Hvis dette handlingsrommet ikke benyttes til å styrke Norges konkurransekraft, kan det vise seg å bli både vanskelig og kostbart å gjøre dette senere. Norges største formue befinner seg ikke under havbunnen eller på bok. Den finner vi i form av den verdiskapningen vi sammen gjør på jobb og skole - hver dag, hvert år. Store deler av norsk næringsliv konkurrerer i et internasjonalt marked. Denne konkurransen kommer til å øke og vi må gjøre viktige prioriteringer de neste årene hvis vi skal være rustet for fremtiden. Kilde: 1: Nasjonalbudsjettet 2012, side 57 S i d e 5

6 Figur 2.1: Nasjonalformuen Figuren viser at fremtidig og nåværende arbeidsinnsats er den desidert største verdien Norge besitter. Netto nasjonalformue per innbygger ,4% 8,4% 4,4% 2,8% Framtidig og nåværende arbeidsinnsats Realkapital Petroleumformue Finanskapital Kilde: Nasjonalbudsjettet 2012, side 59 S i d e 6

7 Utfordring: S K O L E N Norsk skole er veldig god på mange områder. Vi har mange flinke lærere som gir barna muligheter til å strekke seg og få tiltro til egne evner. Samtidig ligger vi i verdenstoppen når det gjelder ressursbruk og lærertetthet. Det er også høy trivsel blant elevene. Nærmere 98 % av elevene går i den offentlige skolen. OECD har flere ganger påvist at utfordringen for norsk skole er den enorme variasjonen i elevers læringsutbytte. I norsk skole henger et barns læringsutbytte nøye sammen med barnets sosiale bakgrunn. Dette er dokumentert i Høyres skolerapport Norsk skole hvor er vi, og hvor vil vi? fra Norsk skole har store utfordringer med å gi tilpasset undervisning til elever som er særskilt flinke i ulike fag. Likevel ligger den største utfordringen i at mange elever går 10 år i skolen uten å få med seg helt grunnleggende ferdigheter. Bildet av norsk skole er per i dag at den reproduserer sosial ulikhet i stedet for å utjevne den. S i d e 7

8 Påstand: Den norske skolen gir ikke like muligheter Leseferdighetene blant femtenåringer er fremdeles på det nivået som skapte sjokkbølger i offentlig debatt for drøyt ti år siden. 1 av 5 elever går ut av grunnskolen med så svake norskferdigheter at de vil ha store problemer med å gjennomføre videregående opplæring, studier og å møte elementære krav i fremtidens arbeidsliv. Se figur 2.2. Barn med høyt utdannede foreldre skårer i gjennomsnitt 1,6 karakterpoeng bedre enn barn med lavt utdannede foreldre når det kommer til matematikkferdigheter. 1 Blant elever med høyt utdannede foreldre fullfører 88 % videregående skole innen fem år. For elever med lavt utdannede foreldre er graden av fullført videregående skole 45 %. 2 Mindre etterspørsel etter ufaglært arbeidskraft SSB anslår at andelen ufaglærte vil utgjøre 3,5 % av de sysselsatte i 2025, mot 11 % i Det vil ifølge SSB være behov for færre arbeidstakere med kun grunnskole i 2025 enn det var i Rapporten Prestasjonsforskjeller i Kunnskapsløftets første år (Anders Bakken 2010) avdekker at prestasjonsforskjellene mellom elever som har foreldre med ulikt utdanningsnivå øker gjennom ungdomstrinnet. S i d e 8 Kilde: 1: Stortingsmelding nr. 31 ( ) 2: Stortingsmelding nr. 44 ( )

9 Figur 2.2: Leseferdigheter 10. trinn Leseferdighetene i skolen varierer kraftig. Illustrasjonen under viser hvordan den norske gjennomsnittklassen fordeler seg på ferdighetsnivåer. Forskjellen i leseferdigheter mellom elever som ligger øverst på nivå fire og nederst på nivå to, tilsvarer 5-6 årstrinns faglig utvikling. NIVÅ 5-6 NIVÅ 4 NIVÅ 3 NIVÅ årstrinn NIVÅ 1 UNDER NIVÅ 1 Kilde: PISA 2009, På rett spor S i d e 9

10 Påstand: Det er for lite attraktivt å bli lærer Prognoser fra Statistisk sentralbyrå indikerer at Norge med dagens utdanningstakt kan komme til å mangle mellom og lærere i Høsten 2010 var det mindre enn én kvalifisert primærsøker per ledig plass på lærerutdanningen for 1. til 7. trinn. Til sammenligning var det 21 på psykologi, 16 på arkitekt og 10 søkere per plass på jus og medisin ved UiO 1. På bemanningssiden er konsekvensen at antall ufaglærte ansatte i skolen siden 2005 har økt med 40 prosent. 2 Fra norsk og internasjonal forskning har vi funnet noen passende sitater om betydningen av en god lærer: The quality of an education system cannot exceed the quality of its teachers. 3 Elever som får gode lærere utvikler seg tre ganger så raskt faglig som elever som er uheldige med læreren. 3 Med en god lærer fem år på rad, kan læringsutbyttet for barn fra familier med høy inntekt og barn fra familier med lav inntekt utlignes fullstendig. 4 Foreldrenes sosioøkonomiske bakgrunn har i gjennomsnitt klart mindre effekt enn bidraget fra læreren - T h o m a s N o r d a h l 5 Vanlige norske klasser ligger innenfor den elevmengden som forskningen viser fungerer godt. Det avgjørende er lærernes kompetanse. - K a a r e S k a g e n 6 Kilde: 1: Samordnet opptak. 2: Utdanningsnytt, : McKinsey: How the world s best-performing school systems come out on top. 4: Erik Hanusheck, High Quality Education: Elements and Implications. 5: Professor i pedagogikk ved HiH. 6: Professor i pedagogikk ved HiO, NRK, Side 10

11 Figur 2.3: Status - utvalgte yrker Figuren viser befolkningens oppfatning av statusen til utvalgte yrker. Yrke: Lege Advokat Ingeniør Idrettsutøver Politi Journalist Lærer Håndverker Sykepleier Saksbehandler i offentlig sektor Butikkmedarbeider 2,8 9,0 8,7 8,2 7,8 7,0 6,4 5,1 4,9 4,8 4,2 Kilde: Gnistkampanjen 2011 Side 11

12 Hvor vil vi? s k o l e n i Norge har alle forutsetninger for å utvikle verdens beste skole. Men det krever at vi peker ut en kurs for hvor vi vil og hvilke langsiktige målsettinger vi vil oppnå. Internasjonale undersøkelser viser at de finske elevene ligger i verdenstoppen i kunnskap og ferdigheter. I Finland er det få elever med svake resultater. Denne finske evnen til å trekke med seg alle elevene, gjør at OECD utroper den finske grunnskolen til en av verdens beste på å gi muligheter for alle elevene. Fra begynnelsen av 80-tallet startet finske politikere å satse systematisk på kunnskap i skolen og å skaffe til veie de beste lærerne. 20 år senere toppet Finland internasjonale kunnskapstester. Skal vi ha lavere ambisjoner enn dette på vegne av elevene i den norske skolen? Side 12

13 Spørsmål: Gir påstandene som fremsettes en riktig og dekkende beskrivelse av situasjonen i Norge i dag? Hvilke mål bør vi sette oss for norsk skole i 2030? Etter hvilke kriterier skal vi vurdere om disse målene nås? Side 13

14 Utfordring: N æ r i n g s l i v e t Vi har lenge vært vitne til at industri flagges ut og hjørnesteinsbedrifter legges ned. Ofte er årsaken at utenlandske bedrifter har andre rammebetingelser som norske bedrifter opplever umulig å konkurrere mot. Konkurranse bidrar til at de levedyktige bedriftene overlever, mens de som ikke er det må omstille seg eller legge ned. Det er slik det må være. Problemet oppstår når nye, bærekraftige arbeidsplasser ikke etableres i samme tempo. Når vi vet at mange av arbeidsplassene i 2030 ikke er skapt enda, kan vi ikke forholde oss passive til en utvikling der Norges konkurransekraft svekkes ytterligere. Da står vi i fare for å ødelegge for fremtidige generasjoner. Nye idéer og gode initiativer må ha de beste vilkår for å spire og vokse seg store. Det har de ikke i dag. Internasjonale undersøkelser som måler konkurransekraft, forskning og innovasjonsevne viser at Norge kommer dårligere ut enn land vi bør kunne sammenlikne oss med. Samtidig brukes handlingsrommet i norsk økonomi til å finansiere en kraftig, særnorsk vekst i offentlige utgifter. På sikt kan dette skape helt uholdbare rammer for næringslivet. Innenfor de råvarebaserte industriene olje og havbruk har vi i bygget opp enkeltbedrifter og klynger som er verdensledende. Når rammebetingelsene er tilstede, får norske bedrifter det til. Norge er i dag verdens 25. største økonomi 1 og inntektene fra oljen gir oss en handlefrihet som er unik i Europa. Denne må brukes riktig de neste årene. Kilde: 1: IMF, World Economic Outlook database, 2010 Side 14

15 Figur 2.4: Innovasjonsgrad Figuren viser europeiske lands rangering mht. innovasjonsgrad etter gitte kriterier. Sveits Sverige Danmark Finland Tyskland Storbritannia Belgia Østerrike Nederland Irland Luxembourg Frankrike EU Kypros Island Slovenia Estland Norge Portugal Italia Tsjekkia Spania Hellas Malta Ungarn Kroatia Polen Slovakia Romania Serbia Makedonia Litauen Bulgaria Tyrkia Latvia NORGE INNOVATION LEADERS INNOVATION FOLLOWERS MODERATE INNOVATORS MODEST INNOVATORS Kilde: European Innovation Scoreboard 2010 Side 15

16 Påstand: Det er for lite forskning og innovasjon i næringslivet Sammenligner man innovasjonsgraden i de europeiske landene, havner Norge på en laber 17. plass. Se fig Sverige, Danmark og Finland kommer på henholdsvis 2., 3. og 4. plass i samme undersøkelse. Det forskes åpenbart for lite i Norge. Årsaken blir veldig tydelig når man ser på tallene for utgifter til FoU i næringslivet. Mens offentlig finansiert forskning ikke er så langt unna våre naboland, ligger næringslivet langt etter. Se figur 2.5. Det er forskningen i og av næringslivet som har størst sannsynlighet for å styrke konkurransekraften til eksisterende bedrifter og å bidra til etableringen av nye arbeidsplasser. Sverige har en privat forskningskapital som tilsvarer 9500 kroner per innbygger. For Norge er tallet 4600 kroner per innbygger. 1 Norsk industrihistorie vitner om omstillingsevne. Med ny teknologi og kompetanse har vi sikret at virksomheter har klart seg i en tøff global konkurranse. Hadde det ikke vært for dette, hadde de blitt konkurrert bort på grunn av høye kostnader. Likevel er vi avhengige av å øke innovasjonsgraden i norsk næringsliv hvis norske bedrifter skal være rustet til å gjøre store, fremtidige omstillinger. Det er viktig for en liten åpen økonomi som vår å ha flere ben å stå på på lang sikt. Vi må ha virksomheter som konkurrerer med bedrifter internasjonalt. Det har betydning for produktivitetsveksten og for utviklingen i næringslivet generelt. - S v e i n G j e d r e m tidligere sentralbanksjef Kilde: 1: Forskningsbarometeret 2011 Side 16

17 Figur 2.5: Investeringer i forskning og utvikling Figuren viser at det totale nivået på utgifter til forskning og utvikling ligger under gjennomsnittet i OECD og langt bak resten av Norden. 4 % 3 % % av b n p 2 % 1 % Andre kilder/utlandet FoU-utgifter i næringslivet 0 % O entlige FoU-utgifter Finland Sverige Danmark Norge OECD gjennomsnitt* *Tall fra 2007 Kilde: Forskningsbarometeret 2011 Side 17

18 Påstand: Oljepengene investeres ikke i fremtiden Handlingsregelen er slått tydelig fast i St. meld. nr. 29 ( ), lagt frem av Stoltenberg I-regjeringen. Der het det: Regjeringen legger derfor vesentlig vekt på at handlingsrommet som økt bruk av oljeinntekter gir, skal brukes på en måte som også vil styrke vekstevnen til norsk økonomi. Lavere skatter og avgifter kan gi næringslivet bedre arbeidsvilkår, slik at konkurranseevnen styrkes. Tilsvarende vil tiltak for en bedret infrastruktur, samt tiltak for å bringe fram ny kunnskap gjennom forskning og utvikling, bidra til å styrke vekstevnen. Figur 2.6 viser at det handlingsrommet som oljepengene gir, ikke er prioritert til vekstfremmende formål. NHOs konkurransebarometer for de nordiske landene i 2011 viser at Norge skårer spesielt lavt når det gjelder transportforhold for næringslivet. På forskning og innovasjon er Norge dårligst i Norden. Dette er næringslivets vurderinger av sine land som sammenliknes. Bruken av handlingsrommet som oljeinntektene gir oss frem mot 2025 vil med andre ord være avgjørende for næringslivets konkurransekraft. Det er et spørsmål om å investere for fremtiden for å trygge arbeidsplassene våre. Side 18

19 Figur 2.6: Oljepengebruk Figuren viser hvordan Norge bruker nye oljekroner i liten grad til forskning, utdanning og samferdsel. 0 = nivået i Milliarder kroner E 2012E Oljepengebruk* Utdanning og samferdsel i kommunal regi Forskning, utdanning og samferdsel i statlig regi *Bruk utover nivået i 2005, anslått til 50 mrd. i NR ner Kilde: NHO Oljepengebruk* Side 19

20 Næringslivets tilfredshet med infrastrukturen langs 10/11 kysten og kvaliteten på lufttransporttilbudet er positive Figur 2.7 / 2.8 unntak fra et ellers dystert bilde, og forhindrer en enda dårligere plassering totalt sett. Hovedårsaken til at vi Kvaliteten på Norges infrastruktur går en plass opp fra i fjor, er at disse to indikatorene har bedret seg. På disse områdene skårer vi litt over midt på Figuren til venstre under viser at Norges rangering på transport ikke har bedret treet. At seg vi ikke siden kommer 2005 og høyere fortsatt opp er på langt listen skyldes at også næringslivet i de fleste andre land er godt fornøyd lavere enn våre naboland. Figuren til høyre viser at norske nærlingslivsledere på disse feltene. er misfornøyde med kvaliteten på norske veier. Når det gjelder vedlikehold, utvikling av infrastruktur og infrastrukturens distribusjonseffektivitet, hvor veistandarden spiller en viktig rolle, svarer norske nærings- ene å, og får ned i orpå fire av re enn Sverige k en Frankritar jumor i år er ane. Dette rådet en gamle n av Side 20 Transport PL CZ UK NO IE US SE NL FR DE FI DK livsledere fortsatt meget negativt. Høye særavgifter på drivstoff, dårlig veistandard, stor misnøye med jernbanetilbudet og relativt få motorveier trekker også i negativ retning og svekker norsk næringslivs konkurranseevne. Indikatorer på dette området Kilde: NHOs konkurransebarometer 2011 Vurdering av kvaliteten på veier PL CZ NO IE UK NL US SE FI DK DE FR Kilde: WEF Survey 2010/2011

21 Motorvei. Km per 1000 mill. tonn kilometer varefrakt på vei. Særavgift på autodiesel km beregnet liter i forbruk NOK. Spørreundersøkelser: Kvalitet på veier. Kvalitet på jernbane. Infrastruktur vedlikehold og fremtidig utvikling er tilstrekkelig planlangt og finansiert. Infrastruktur langs kysten som havner, kanaler osv. møter næringslivets behov. Kvaliteten på lufttransport er en støtte for næringslivet. Figur 2.9: Andelen offentlige ansatte Figuren viser andelen offentlige ansatte i prosent av hele arbeidsstyrken OECD gjennomsnitt Norge Danmark Sverige Finland Frankrike 22,9% 21,9% Norges rangering Ungarn på området transport 19,5% Luxembourg GJENNOMSNITT Storbritania Kvalitet på veierbelgium Kvalitet på jernbanecanada 17,6% 17,4% 17,1% 16,5% Vedlikehold og utvikling av infrastruktur OECD 15,0% Irland Motorveier Italy 14,8% 14,3% Særavgift på autodiesel Tsjekkia 12,8% Havner og infrastruktur langs kysten Spain Kvaliteten på lufttransport Portugal Nederland Østerike Slovakia Polen Sveits Tyskland ,3% 12,1% 12,0% 11,4% 10,7% 9,7% 9,7% 9,6% Hellas Japan 7,9% 6,7% 26,2% 29,3% 28,7% Kilde: Hilde Bjørnland, professor Handelshøyskolen BI Side 21

22 Påstand: For få nye bedrifter satser på eksport Mange av arbeidsplassene som må være der i 2030 er ikke skapt ennå. De må skapes av entreprenører med gode ideer som tør å satse. Norge har en innovasjonsdreven økonomi. Sammenlignet med andre land har en stor andel av den norske befolkningen forsøkt å etablere bedrift i Norge 1. Men mange entreprenører starter imidlertid bedrifter rettet mot personkunder. I sammenlignbare land er det langt større vekt på tjenesteytende bedrifter rettet mot bedriftsmarkedet. Nesten 70 % etablerer bedrifter mot det innenlandske markedet der innovasjonsgraden er lav. Dette tyder på at mange entreprenører i Norge med andre ord retter seg inn mot et kjøpesterkt hjemmemarked, og i mindre grad skaper eksportrettede arbeidsplasser. Fortsetter denne utviklingen, blir vi mer og mer avhengig av noen få store, svært lønnsomme eksportnæringer. Endringer i rammebetingelsene til disse næringene gjør oss sårbare som nasjon. Kilde: 1: Global Entrepreneurship Monitor - Enteprenørskap i Norge 2009 Side 22

23 Figur 2.10 / 2.11: Norske entreprenører Den øverste figuren viser nyetableringer med høyvekstambisjoner etter sektor. Den nederste figuren viser at det er lave eksportambisjoner blant norske nyetableringer i S e k to r : Konsumentmarkedet Bedriftsmarkedet Industri Primærnæringer 50,0% 25,0% 16,7% 8,3% 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % a n d e l e n av o m s e t n i n g e n S O M E R P L A N L A G T e k s p o r t: 75%-100% 25%-75% 1%-25% Ingen 5,5% 12,2% 41,9% 40,5% 0% 10% 20% 30% 40% Kilde: Global entrepreneurship monitor: Entreprenørskap i Norge 2009, s Side 23

24 Figur 2.12: Utviklingen i Norge vs. Sverige ENDRING FRA 2008 TIL 2012 OFFENTLIG SEKTOR PRIVAT SEKTOR Kilde: Hilde Bjørnland, professor handelshøyskolen BI Side 24

25 De neste 20 årene vil utgiftene til pensjoner og omsorg stige kraftig samtidig som inntektene fra oljevirksomheten vil synke. Fremtiden ligger derfor i hodene på våre barn og ikke på bunnen av Nordsjøen. Vår konkurransekraft i en åpen global økonomi krever vilje til å bygge Norge som kunnskapsnasjon og investere i vår arbeidskraft. J a n t o r e s a n n e r Nestleder i Høyre Foto:

26 Hvor vil vi? N æ r i n g s l i v e t i Norge har høy sysselsetting og et næringsliv som hevder seg sterkt internasjonalt. Det er grunnlaget for velferden vår. Innovasjon og omstillingsevne har preget norsk industri. På mange måter er dette et eventyr. Naturgitte fordeler har blitt utnyttet til å etablere kunnskapsdrevne arbeidsplasser som hevder seg i verdenstoppen. Men det har også ført til en konsentrasjon rundt noen få store næringer som vi er svært avhengige av. Det gjør oss sårbare. Et trygt samfunn med god økonomi øker viljen, evnen og motet til å satse på bedriftsetablering. Men med god etterspørsel i hjemmemarkedet satser vi mindre på nye eksportbedrifter. Eksportbedriftene må hele tiden sørge for å ha en konkurransekraft som i det minste er på høyde med konkurrentene ute. Stadig flere land vil være med i den internasjonale konkurransen i de høykompetente næringene. Skal vi opprettholde levestandard og velferdsnivå, må vi holde oss i teten gjennom stadige forbedringer. Norge skal ikke bli billigst gjennom lave lønninger og lave krav. Vi må være innovative og investere for å redusere de ulempene vi har. Vi må lykkes med å utvikle rammebetingelser i verdensklasse. Dette skal gjøre at rotløse bedrifter, forskningsmiljøer og høykompetent arbeidskraft velger Norge som lokaliseringsland. Side 26

27 Spørsmål Gir påstandene som fremsettes en riktig og dekkende beskrivelse av situasjonen i Norge i dag? Hva er de viktigste målene for næringslivet i Norge 2030? Etter hvilke kriterier skal vi vurdere om disse målene nås? Side 27

28

Hvor rike er vi egentlig og hvordan forvalter vi rikdommen? Når tar den slutt? 29. august 2013 Statssekretær Hilde Singsaas

Hvor rike er vi egentlig og hvordan forvalter vi rikdommen? Når tar den slutt? 29. august 2013 Statssekretær Hilde Singsaas Hvor rike er vi egentlig og hvordan forvalter vi rikdommen? Når tar den slutt? 29. august 213 Statssekretær Hilde Singsaas 1 Kraftig velstandsøkning Indeks 197=1 3 3 25 25 2 2 15 15 1 BNP per innbygger

Detaljer

Hvordan står det til med norsk Næringslivs innovasjonsevne egentlig?

Hvordan står det til med norsk Næringslivs innovasjonsevne egentlig? Hvordan står det til med norsk Næringslivs innovasjonsevne egentlig? Per M. Koch Per Koch, Innovasjon Norge Anita Krohn Traaseth Myten: Norge som middelmådig innovasjonsnasjon No. 17 European Innovation

Detaljer

Perspektivmeldingen og velferdens bærekraft. 3. september 2013 Statssekretær Hilde Singsaas

Perspektivmeldingen og velferdens bærekraft. 3. september 2013 Statssekretær Hilde Singsaas Perspektivmeldingen og velferdens bærekraft 3. september 213 Statssekretær Hilde Singsaas 1 Den norske modellen virker Ulikhet målt ved Gini koeffisent, Chile Mexico,4,4 Israel USA,3,3,2 Polen Portugal

Detaljer

Manglende infrastruktur

Manglende infrastruktur Manglende infrastruktur Vi klarte det for 100 år siden vi klarer det nå hvis vi vil! Veier Jernbane Havner og farleder Flyruter Øst-vest forbindelser (vei,jernbane, flyruter ) TOTALT BEHOV FOR Å FÅ TILFREDSSTILLENDE

Detaljer

HVEM SKAL OMSTILLE NORGE?

HVEM SKAL OMSTILLE NORGE? HVEM SKAL OMSTILLE NORGE? (STATLIG) EIERSKAP I ET OMSTILLINGSPERSPEKTIV VDN, EIERSKAPSKONFERANSEN 9.6.15 OMSTILLINGER Drivkreftene OMSTILLINGER Depetrofisering Vekst i ikke-oljerelatert konkurranseutsatt

Detaljer

Hvorfor er det så dyrt i Norge?

Hvorfor er det så dyrt i Norge? Tillegg til forelesningsnotat nr 9 om valuta Steinar Holden, april 2010 Hvorfor er det så dyrt i Norge? Vi vet alle at det er dyrt i Norge. Dersom vi drar til andre land, får vi kjøpt mer for pengene.

Detaljer

Kristin Skogen Lund SOLAMØTET 2014

Kristin Skogen Lund SOLAMØTET 2014 Kristin Skogen Lund SOLAMØTET 2014 Resultat PISA 2012: En internasjonal måling av 15-åringers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag 550 530 510 490 470 450 Kilde: OECD 2 Resultat PISA 2012: En internasjonal

Detaljer

Årsstatistikk 2014 Middelthuns gate 27 Telefon: 23 08 87 08 Postboks 5472 Majorstuen E-post: DKO@nhomd.no N-0305 Oslo Web: www.sjokoladeforeningen.

Årsstatistikk 2014 Middelthuns gate 27 Telefon: 23 08 87 08 Postboks 5472 Majorstuen E-post: DKO@nhomd.no N-0305 Oslo Web: www.sjokoladeforeningen. Årsstatistikk 2014 Middelthuns gate 27 Postboks 5472 Majorstuen N-0305 Oslo Telefon: 23 08 87 08 E-post: DKO@nhomd.no Web: www.sjokoladeforeningen.no ÅRSSTATISTIKKEN 2014 Norske Sjokoladefabrikkers forenings

Detaljer

Kristin Skogen Lund SURNADAL SPAREBANKS NÆRINGSLIVSDAG

Kristin Skogen Lund SURNADAL SPAREBANKS NÆRINGSLIVSDAG Kristin Skogen Lund SURNADAL SPAREBANKS NÆRINGSLIVSDAG Resultat PISA 2012: En internasjonal måling av 15-åringers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag 550 530 510 490 470 450 Kilde: OECD 2 Resultat

Detaljer

Næringspolitikk for vekst og nyskaping

Næringspolitikk for vekst og nyskaping Næringspolitikk for vekst og nyskaping Statssekretær Oluf Ulseth NITOs konsernkonferanse, 30. januar 2004 Regjeringens visjon Norge skal være et av verdens mest nyskapende land der bedrifter og mennesker

Detaljer

Endrer innvandringen måten norsk økonomi fungerer på?

Endrer innvandringen måten norsk økonomi fungerer på? Endrer innvandringen måten norsk økonomi fungerer på? Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ Samfunnsøkonomenes høstkonferanse 8. oktober Tema for den neste halvtimen Arbeidsinnvandring

Detaljer

NIFUs årskonferanse 2013 Læring og innovasjon i norsk arbeidsliv

NIFUs årskonferanse 2013 Læring og innovasjon i norsk arbeidsliv Espen Solberg 31.05.2013 NIFUs årskonferanse 2013 Læring og innovasjon i norsk arbeidsliv NIFU-Litteraturhuset, Oslo, 31. mai 2013 «Det er ikke sikkert vi er best i absolutt alt her i landet, men vi er

Detaljer

Er det arbeid til alle i Norden?

Er det arbeid til alle i Norden? Er det arbeid til alle i Norden? I Europa er Norden den regionen som har høyest sysselsetting, både blant menn og kvinner, viser tall for 2010. Finland, som har den laveste sysselsettingen i Norden, har

Detaljer

Årsstatistikk 2006. Essendropsgate 6 Postboks 5472 Majorstuen N-0305 Oslo

Årsstatistikk 2006. Essendropsgate 6 Postboks 5472 Majorstuen N-0305 Oslo Årsstatistikk 2006 Essendropsgate 6 Postboks 5472 Majorstuen N-0305 Oslo Telefon: 23 08 87 08 Telefaks: 23 08 87 20 E-post: dag.k.oyna@nbl.no Web: www.sjokoladeforeningen.no ÅRSSTATISTIKKEN 2006 Norske

Detaljer

Trenger vi et nærings- og handelsdepartement?

Trenger vi et nærings- og handelsdepartement? Trenger vi et nærings- og handelsdepartement? NHD 25 år - Litteraturhuset 17 januar 2013 Hilde C. Bjørnland Utsleppsløyve, tilskuddsforvaltning, EXPO2012, eierskap, næringspolitikk, ut i landet, reiseliv,

Detaljer

Innvandring og sosial dumping. Liv Sannes Samfunnspolitisk avdeling

Innvandring og sosial dumping. Liv Sannes Samfunnspolitisk avdeling Innvandring og sosial dumping Liv Sannes Samfunnspolitisk avdeling Innvandring 555 000 innvandret siden 2004 (netto 315 000, hvorav 45% fra EU Øst) 2/3 av sysselsettingsøkningen fra 2004 120 000 sysselsatte

Detaljer

Treffer Langtidsplanen?

Treffer Langtidsplanen? Espen Solberg Forskningsleder NIFU 15-10-2014 Treffer Langtidsplanen? Ambisjoner og prioriteringer i Regjeringens langtidsplan i lys av Indikatorrapporten Lanseringsseminar, Norges forskningsråd, 15. oktober

Detaljer

Norsk fag- og yrkesopplæring i et Europeisk og internasjonalt perspektiv. Yrkesfagkonferansen 17 oktober 2011 Jens Bjørnåvold

Norsk fag- og yrkesopplæring i et Europeisk og internasjonalt perspektiv. Yrkesfagkonferansen 17 oktober 2011 Jens Bjørnåvold Norsk fag- og yrkesopplæring i et Europeisk og internasjonalt perspektiv Yrkesfagkonferansen 17 oktober 2011 Jens Bjørnåvold 1 Sett utenfra - inklusive Brussel - er Norge det landet i verden som har best

Detaljer

Resultater fra PISA 2009. Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo

Resultater fra PISA 2009. Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo Resultater fra PISA 2009 Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo Deltakelse PISA 2009 Internasjonalt: - 65 land - 34 OECD-land Nasjonalt: - 197 skoler - Omtrent 4700 elever PISA (Programme for International

Detaljer

Innvandrere på arbeidsmarkedet

Innvandrere på arbeidsmarkedet AV: SIGRID MYKLEBØ SAMMENDRAG I følge Statistisk sentralbyrå (SSB) var arbeid den klart største innvandringsårsaken blant innvandrere som kom til Norge i 2006, og flest arbeidsinnvandrere kom fra Polen.

Detaljer

Vekst og fordeling i norsk økonomi

Vekst og fordeling i norsk økonomi Vekst og fordeling i norsk økonomi 24. mars 2015 Marianne Marthinsen Finanspolitisk talsperson, Ap 1. HVA STÅR VI OVERFOR? 1 Svak utvikling hos våre viktigste handelspartnere Europa et nytt Japan? 2 Demografiske

Detaljer

Vekst og fordeling i norsk økonomi

Vekst og fordeling i norsk økonomi Endring i arbeidsløshetsprosent siste år (NAV-tall januar 16) Vekst og fordeling i norsk økonomi 2,5 2 1,5 11 fylker med forverring 1 Marianne Marthinsen Finanspolitisk talsperson, Ap,5 -,5 Svak utvikling

Detaljer

Næringslivets økonomibarometer 3.kvartal: Lyspunkter men investeringene uteblir

Næringslivets økonomibarometer 3.kvartal: Lyspunkter men investeringene uteblir Foto: Jo Michael Næringslivets økonomibarometer 3.kvartal: Lyspunkter men investeringene uteblir Tor Steig, sjeføkonom NHO Den aktuelle markedssituasjonen NHO bedriftene Høst 10 Vår 10 Høst 09 Vår 09 Høst

Detaljer

Økonometrisk modellering med mikrodata. Terje Skjerpen, Tom Kornstad og Marina Rybalka (SSB)

Økonometrisk modellering med mikrodata. Terje Skjerpen, Tom Kornstad og Marina Rybalka (SSB) Økonometrisk modellering med mikrodata av Terje Skjerpen, Tom Kornstad og Marina Rybalka (SSB) 2 Allmenngjøringens effekt på lønn Estimering av lønnsligninger Datakilde: lønnsstatistikken fra 1997-2012

Detaljer

Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt. Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9.

Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt. Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9. Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9. august 2005 Norge og norsk næringsliv har et godt utgangspunkt Verdens

Detaljer

Hastigheter for bobil og campingvogn i Europa

Hastigheter for bobil og campingvogn i Europa Hastigheter for bobil og campingvogn i Europa v/tore Steinar Pettersen, Norsk Bobilforening - pr. 19. januar 2014. Forbehold om feil eller endringer. (diverse internettkilder). REGLER pr. juli 2013 Det

Detaljer

Virkninger for arbeidslivets regulering og organisering

Virkninger for arbeidslivets regulering og organisering Virkninger for arbeidslivets regulering og organisering Line Eldring, i samarbeid med Jon Erik Dølvik Avslutningskonferanse: Kunnskapsutvikling om arbeidsinnvandring 21. mai 2015 Nordisk modell i fare?

Detaljer

ER STØRRE KOMMUNER NØDVENDIG? VIL AUKRA/MIDSUND VÆRE LIV LAGA UT FRA DE RAMMEBETINGELSER SOM NÅ ER KJENT. Professor Bjarne Jensen Molde 18.

ER STØRRE KOMMUNER NØDVENDIG? VIL AUKRA/MIDSUND VÆRE LIV LAGA UT FRA DE RAMMEBETINGELSER SOM NÅ ER KJENT. Professor Bjarne Jensen Molde 18. ER STØRRE KOMMUNER NØDVENDIG? VIL AUKRA/MIDSUND VÆRE LIV LAGA UT FRA DE RAMMEBETINGELSER SOM NÅ ER KJENT Professor Bjarne Jensen Molde 18.03 2015 UTVIKLING NORSK KOMMUNESTRUKTUR GJENNOMSNITTLIG ANTALL

Detaljer

Pensjonskonferanse Sandefjord 13.4.2016 Mathilde Fasting

Pensjonskonferanse Sandefjord 13.4.2016 Mathilde Fasting Pensjonskonferanse Sandefjord 13.4.2016 Mathilde Fasting Perspektivmeldingen 2013 - noen erfaringer - Kan skape debatt Kan bli mer politisk Kan bli mer transparent Kan bidra mer til faglig diskusjon Finansdepartementet

Detaljer

NORSKE KOMMUNER I ET EUROPEISK PERSPEKTIV FAKTA OM STRUKTUR LOKALSAMFUNNSFORENINGEN, GARDEMOEN 07.09.09 PROFESSOR BJARNE JENSEN

NORSKE KOMMUNER I ET EUROPEISK PERSPEKTIV FAKTA OM STRUKTUR LOKALSAMFUNNSFORENINGEN, GARDEMOEN 07.09.09 PROFESSOR BJARNE JENSEN NORSKE KOMMUNER I ET EUROPEISK PERSPEKTIV FAKTA OM STRUKTUR LOKALSAMFUNNSFORENINGEN, GARDEMOEN 07.09.09 PROFESSOR BJARNE JENSEN KOMMUNER I NORGE FORDELT ETTER INNBYGGERTALL 2008 75 PST AV KOMMUNENE HAR

Detaljer

NNU 2006 Q4 En bedriftsundersøkelse om rekruttering av arbeidskraft. utarbeidet for

NNU 2006 Q4 En bedriftsundersøkelse om rekruttering av arbeidskraft. utarbeidet for U 2006 Q4 En bedriftsundersøkelse om rekruttering av arbeidskraft utarbeidet for PERDUCO ORGES ÆRIGSLIVSUDERSØKELSER - U Forord Perduco har på oppdrag fra EURES gjennomført en bedriftsundersøkelse om rekruttering

Detaljer

Produktivitetsutfordringer for fremtidens velferd. Særlige utfordringer i offentlig sektor? Jørn Rattsø, NTNU

Produktivitetsutfordringer for fremtidens velferd. Særlige utfordringer i offentlig sektor? Jørn Rattsø, NTNU Produktivitetsutfordringer for fremtidens velferd. Særlige utfordringer i offentlig sektor? Jørn Rattsø, NTNU Akademikerne, 23. oktober 2014 Offentlig sektor forenklet, fornyet, og forbedret? s mandat

Detaljer

Deltakelse i PISA 2003

Deltakelse i PISA 2003 Programme for International Student Assessment Resultater fra PISA 2003 Pressekonferanse 6. desember 2004 Deltakelse i PISA 2003 OECD-land (30 land) Ikke OECD-land (11 land) Australia Japan Spania Brasil

Detaljer

7. Elektronisk handel

7. Elektronisk handel Nøkkeltall om informasjonssamfunnet 2009 Elektronisk handel Kjell Lorentzen og Geir Martin Pilskog 7. Elektronisk handel I Stortingsmelding nr. 41 (1998-99) blir elektronisk handel definert som alle former

Detaljer

GODE ELLER STORE KOMMUNER TO SIDER AV SAMME SAK? Professor Bjarne Jensen LYSEBU 23.01 2014

GODE ELLER STORE KOMMUNER TO SIDER AV SAMME SAK? Professor Bjarne Jensen LYSEBU 23.01 2014 GODE ELLER STORE KOMMUNER TO SIDER AV SAMME SAK? Professor Bjarne Jensen LYSEBU 23.01 2014 VIKTIGSTE VIRKNINGER: SVEKKER LOKALDEMOKRATIET FRA FOLKESTYRE TIL ELITESTYRE LEGGER BEDRE TIL RETTE FOR SENTRAL

Detaljer

Norges fremtidige utfordringer. Har vi råd til å opprettholde velferdsstaten?

Norges fremtidige utfordringer. Har vi råd til å opprettholde velferdsstaten? Norges fremtidige utfordringer. Har vi råd til å opprettholde velferdsstaten? Hilde C. Bjørnland Handelshøyskolen BI Partnerforums vårkonferanse: E ektivitet i staten, 6 mai 2010 HCB (BI) Fremtidige utfordringer

Detaljer

Hvordan gi drahjelp til næringslivet?

Hvordan gi drahjelp til næringslivet? Hvordan gi drahjelp til næringslivet? Nærings- og handelsminister Ansgar Gabrielsen Frokostmøte Asker og Bærum næringsråd 25. november 2003 Et godt utgangspunkt, men.. Høyt utdannet arbeidskraft og rimelige

Detaljer

PIRLS 2011 GODT NOK? Norske elevers leseferdighet på 4. og 5. trinn

PIRLS 2011 GODT NOK? Norske elevers leseferdighet på 4. og 5. trinn PIRLS 2011 GODT NOK? Norske elevers leseferdighet på 4. og 5. trinn Ragnar Gees Solheim Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking Universitetet i Stavanger TIMSS & PIRLS 2011 TIMSS gjennomføres

Detaljer

Arbeidskraftsfond - Innland

Arbeidskraftsfond - Innland Arbeidskraftsfond - Innland 1. desember 2015 Spekter er en arbeidsgiverforening som organiserer virksomheter med over 200 000 ansatte og er dominerende innen sektorene helse, samferdsel og kultur. VÅRE

Detaljer

Eksporten viktig for alle

Eksporten viktig for alle Eksporten viktig for alle Roger Bjørnstad Roger Bjørnstad ACI- Norge, for Mørekonferansen 18. april 20. 2013 nov. 2013 BNP-vekst 2012 Investeringer 2012, mrd. kr. 4 3 2 1 0-1 3,4-0,4 2,2 1,4 Offentlig;

Detaljer

1. I Norge er det fem landsdeler. Plasser navnene på kartet.

1. I Norge er det fem landsdeler. Plasser navnene på kartet. 10 LANDSDELER I NORGE 1. I Norge er det fem landsdeler. Plasser navnene på kartet. 1. Østlandet 2. Vestlandet 3. Sørlandet 4. Midt-Norge 5. Nord-Norge 2. Skriv de retningene som mangler: 11 NORGE I EUROPA

Detaljer

Nordmenn blant de ivrigste på kultur

Nordmenn blant de ivrigste på kultur Nordmenn blant de ivrigste på kultur Det er en betydelig større andel av befolkningen i Norge som de siste tolv måneder har vært på kino, konserter, museer og kunstutstillinger sammenlignet med gjennomsnittet

Detaljer

Tid for tunge løft. Norske elevers kompetanse i naturfag, lesing og matematikk i PISA 2006. Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo

Tid for tunge løft. Norske elevers kompetanse i naturfag, lesing og matematikk i PISA 2006. Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo Tid for tunge løft Norske elevers kompetanse i naturfag, lesing og matematikk i PISA 2006 Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo PISA 15-åringers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag Undersøkelse

Detaljer

(UOFFISIELL OVERSETTELSE)

(UOFFISIELL OVERSETTELSE) NOR/313D0753.ams OJ L 334/13, p. 37-43 COMMISSION IMPLEMENTING DECISION of 11 December 2013 amending Decision 2012/226/EU on the second set of common safety targets for the rail system (UOFFISIELL OVERSETTELSE)

Detaljer

Fremtiden for norsk industri

Fremtiden for norsk industri Fremtiden for norsk industri Adm. dir. Stein Lier-Hansen, Norsk Industri 8 års rød-grønn flertallsregjering Tett samarbeid med regjeringen om industriens kampsaker mye oppnådd Interessant at rødgrønne

Detaljer

Utenlandske idrettsutøvere registreringer, tillatelser, dokumenter,

Utenlandske idrettsutøvere registreringer, tillatelser, dokumenter, Utenlandske idrettsutøvere registreringer, tillatelser, dokumenter, Susanne Wien Offermann, seniorrådgiver november 2014 Ulikt regelverk nordiske borgere unntatt fra kravet om tillatelse (melding om bosetting

Detaljer

Samfunnsregnskap Haplast Technology AS 2006

Samfunnsregnskap Haplast Technology AS 2006 Samfunnsregnskap Haplast Technology AS 2006 SAMFUNNSREGNSKAP Haplast Technology AS Verdiskaping i Haplast Technology AS Direkte import Verdiskaping i IMPORTERT AS Skatter og avgifter finansierer Bidrar

Detaljer

Statsbudsjettseminar 2011

Statsbudsjettseminar 2011 Statsbudsjettseminar 2011 HILDE C. BJØRNLAND HANDELSHØYSKOLEN BI 6. oktober 2011 Plan Handlingsregelen Norge i verden Handlingsrommet fremover Handlingsregelen gir fleksibilitet i budsjettpolitikken Under

Detaljer

Hva gjør vi med alle pengene? Selv med avtakende oljeutvinning vokser Fondet raskt, men hvordan prioriterer vi?

Hva gjør vi med alle pengene? Selv med avtakende oljeutvinning vokser Fondet raskt, men hvordan prioriterer vi? Hva gjør vi med alle pengene? Selv med avtakende oljeutvinning vokser Fondet raskt, men hvordan prioriterer vi? Øystein Noreng Partnerforum BI 12. februar 2008 Budskap 1. Petroleumsvirksomheten går ikke

Detaljer

Økonomiske perspektiver. Figurer til årstalen av sentralbanksjef Øystein Olsen Norges Bank, 12. februar 2015

Økonomiske perspektiver. Figurer til årstalen av sentralbanksjef Øystein Olsen Norges Bank, 12. februar 2015 Økonomiske perspektiver Figurer til årstalen av sentralbanksjef Øystein Olsen Norges Bank, 12. februar 215 Figur 1 BNP per innbygger i 1971. Kjøpekraftskorrigert. Indeks. USA=1 Sveits USA Sverige Danmark

Detaljer

Ny regjering Norsk Industris kampsaker

Ny regjering Norsk Industris kampsaker Ny regjering Norsk Industris kampsaker Medlemsmøte Olje & Gass bransjeforening, 24. oktober 2013 Direktør Knut E. Sunde, Norsk Industri 8 års rød-grønn flertallsregjering Tett samarbeid med regjeringen

Detaljer

Høyere utdanning og forskning i statsbudsjettet 2008. statssekretær Per Botolf Maurseth 15. oktober 2007

Høyere utdanning og forskning i statsbudsjettet 2008. statssekretær Per Botolf Maurseth 15. oktober 2007 Høyere utdanning og forskning i statsbudsjettet 2008 statssekretær Per Botolf Maurseth 15. oktober 2007 Mer penger til høyere utdanning og forskning Rekruttering Utstyr Universitetsmusene Flere studentboliger

Detaljer

«Utfordringer og forbedringspotensial for norsk produktivitet» Plan 2014. Produktivitetskommisjonen

«Utfordringer og forbedringspotensial for norsk produktivitet» Plan 2014. Produktivitetskommisjonen «Utfordringer og forbedringspotensial for norsk produktivitet» Plan 2014 s mandat Kartlegge og analysere årsaker til svakere produktivitetsvekst Fremme konkrete forslag som kan styrke produktivitet og

Detaljer

NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN

NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 1/13 NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN 1. Oljeøkonomi på flere vis 2. Litt nærmere om inntekten 3. Leveranser til sokkelen 4. Også stor

Detaljer

SLUTTAKT. AF/EEE/BG/RO/no 1

SLUTTAKT. AF/EEE/BG/RO/no 1 SLUTTAKT AF/EEE/BG/RO/no 1 AF/EEE/BG/RO/no 2 De befullmektigede for: DET EUROPEISKE FELLESSKAP, heretter kalt Fellesskapet, og for: KONGERIKET BELGIA, DEN TSJEKKISKE REPUBLIKK, KONGERIKET DANMARK, FORBUNDSREPUBLIKKEN

Detaljer

De nordiske modellene og de som står utenfor Grenser for solidaritet? Fafos jubileumskonferanse, 15-16 februar 2007 Tone Fløtten

De nordiske modellene og de som står utenfor Grenser for solidaritet? Fafos jubileumskonferanse, 15-16 februar 2007 Tone Fløtten De nordiske modellene og de som står utenfor Grenser for solidaritet? Fafos jubileumskonferanse, 15-16 februar 2007 Tone Fløtten De nordiske landene 1930-2007: en suksessreise fra nød og fattigdom til

Detaljer

Lesing i PISA 2012. 3. desember 2013 Astrid Roe Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS)

Lesing i PISA 2012. 3. desember 2013 Astrid Roe Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) Lesing i PISA 2012 3. desember 2013 Astrid Roe Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) Lesekompetanse (Reading Literacy) ifølge OECDs ekspertgruppe i lesing Lesekompetanse innebærer at elevene

Detaljer

Hva forteller PISA-resultatene om utviklingen i norsk skole? Astrid Roe

Hva forteller PISA-resultatene om utviklingen i norsk skole? Astrid Roe Hva forteller PISA-resultatene om utviklingen i norsk skole? Astrid Roe Innhold Hva måler PISA, og hvordan? Hovedfunn fra PISA 2012 Litt mer om lesing Litt fra spørreskjemaet til skolelederne Deltakelse

Detaljer

Redning og bergingsforsikring PS602

Redning og bergingsforsikring PS602 Redning og bergingsforsikring PS602 I samarbeid med Protector Forsikring Gyldig fra 2015-06-09 Innledning Forsikringstakeren er GoMore ApS, nedenfor kalt GoMore, som driver websiden gomore.no Bileieren

Detaljer

Education at a Glance: OECD Indicators - 2006 Edition

Education at a Glance: OECD Indicators - 2006 Edition Education at a Glance: OECD Indicators - 2006 Edition Summary in Norwegian Utdanningsoversikt: OECD-indikatorer for 2006 Norsk sammendrag Education at a Glance gir lærere, politikere, elever og deres foreldre

Detaljer

Effekter for norske banker av manglende harmonisering av kapitalkrav over landegrensene

Effekter for norske banker av manglende harmonisering av kapitalkrav over landegrensene Bjørn Erik Næss Finansdirektør, DNB Finans Norges seminar om kapitalkrav, 4. juni 2014 Effekter for norske banker av manglende harmonisering av kapitalkrav over landegrensene DNB støtter strengere kapitalkrav,

Detaljer

Norsk økonomi og EUs. En kartlegging av økonomiske forhold og konsekvenser. MENON Business Economics

Norsk økonomi og EUs. En kartlegging av økonomiske forhold og konsekvenser. MENON Business Economics Norsk økonomi og EUs tjenestedirektiv En kartlegging av økonomiske forhold og konsekvenser ved tjenestedirektivet Formålet med tjenestedirektivet Sikre fri tjenesteytelse og fri etableringsadgang for tjenesteytere

Detaljer

Retningslinjer for internasjonal sponsing

Retningslinjer for internasjonal sponsing Retningslinjer for internasjonal sponsing 1. april 2015 Amway Retningslinjer for internasjonal sponsing Disse retningslinjene gjelder i alle europeiske markeder (Belgia, Bulgaria, Danmark, Estland, Finland,

Detaljer

Situasjonen på arbeidsmarkedet - og noen utfordringer for sykefraværs- og attføringsarbeidet

Situasjonen på arbeidsmarkedet - og noen utfordringer for sykefraværs- og attføringsarbeidet Situasjonen på arbeidsmarkedet - og noen utfordringer for sykefraværs- og attføringsarbeidet Liv Sannes Rådgiver/utreder, Samfunnspolitisk avdeling, LO 22.3.21 side 1 8 7 6 5 4 3 2 1 78 78 Sysselsettingsandel

Detaljer

Todelt vekst todelt næringsliv

Todelt vekst todelt næringsliv Todelt vekst todelt næringsliv Aktualitetsuka, Universitetet i Oslo, 18. mars 2014 Hilde C. Bjørnland Perioder med globalisering, prosent 250 200 Population GDP pr capita 150 100 50 0 1870 1950 2000 North

Detaljer

Education at a Glance 2012

Education at a Glance 2012 Education at a Glance 2012 Eksternt sammendrag Education at a Glance (EaG) er OECDs årlige indikatorrapport for utdanningssektoren. Den gjør det mulig å sammenligne Norge med andre OECD-land når det gjelder

Detaljer

Del 1 Oppgave 1 20. Oppgave 1 Du har 1199 kroner. Du får en krone til. Hvor mange kroner har du da? Før: 1199 kr Etter: kr.

Del 1 Oppgave 1 20. Oppgave 1 Du har 1199 kroner. Du får en krone til. Hvor mange kroner har du da? Før: 1199 kr Etter: kr. KARTLEGGINGSVERKTØY FOR REGNING DEL 1 1 Del 1 Oppgave 1 20 Oppgave 1 Du har 1199 kroner. Du får en krone til. Hvor mange kroner har du da? Før: 1199 kr Etter: kr Oppgave 2 1 Du skal gå tur rundt et område

Detaljer

Norges utfordring i å tiltrekke nødvendig arbeidskraft og kompetanse. Vrådalskonferansen 30.oktober 2007 Tor Steig, NHO

Norges utfordring i å tiltrekke nødvendig arbeidskraft og kompetanse. Vrådalskonferansen 30.oktober 2007 Tor Steig, NHO Norge versjon 2.0 Norges utfordring i å tiltrekke nødvendig arbeidskraft og kompetanse Vrådalskonferansen 30.oktober 2007 Tor Steig, NHO Markedssituasjonen for NHO-bedriftene er en skikkelig opptur NHO-bedriftene

Detaljer

Er norsk økonomi godt rustet til et liv etter oljen?

Er norsk økonomi godt rustet til et liv etter oljen? Er norsk økonomi godt rustet til et liv etter oljen? HILDE C. BJØRNLAND HANDELSHØYSKOLEN BI Avdelingsseminar i Finansdepartementet Sundvolden Hotel, 25. mars 2011 Oljelandet Norge. Et av verdens rikeste

Detaljer

Forskningsmeldingen: Klima for forskning

Forskningsmeldingen: Klima for forskning Forskningsmeldingen: Klima for forskning Dekanmøtet i medisin 26. mai 2009 Seniorrådgiver Finn-Hugo Markussen Kunnskapsdepartementet Disposisjon Hovedinnretting og mål i meldingen Utviklingen i norsk forskning

Detaljer

(UOFFISIELL OVERSETTELSE)

(UOFFISIELL OVERSETTELSE) NOR/312D0226.tona OJ L 115/12, p. 27-34 COMMISSION DECISION of 23 April 2012 on the second set of common safety targets as regards the rail system (UOFFISIELL OVERSETTELSE) KOMMISJONSBESLUTNING av 23.

Detaljer

Investeringer, forbruk og forfall mot Hollandsk eller norsk syke?

Investeringer, forbruk og forfall mot Hollandsk eller norsk syke? Investeringer, forbruk og forfall mot Hollandsk eller norsk syke? H I L D E C. B J Ø R N L A N D H A N D E L S H Ø Y S K O L E N B I Lerchendalkonferansen, Trondheim, 11.-12. Januar 2011 Oljelandet Norge.

Detaljer

Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI)

Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) Et nytt kompetansesenter-program i Norge Motiv og ambisjoner Stockholm, 2. november 2005 Norge må bli mer konkurransedyktig, innovasjon liggere lavere enn inntektsnivå

Detaljer

Offentlig høring om effektivisering av EU-finansieringen i det europeiske Arktis

Offentlig høring om effektivisering av EU-finansieringen i det europeiske Arktis Offentlig høring om effektivisering av EU-finansieringen i det europeiske Arktis Fields marked with are mandatory. Identifikasjon Svarer på du dette spørreskjemaet på vegne av en organisasjon eller som

Detaljer

Norge og innvandring Mangfold er hverdagen

Norge og innvandring Mangfold er hverdagen Norge og innvandring Mangfold er hverdagen Kristian Rose Tronstad Forsker ved Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) @KTronstad Norge fra utvandring- til innvandringsland 100 000 80 000 60 000

Detaljer

Voksnes grunnleggende ferdigheter i Norge og OECD

Voksnes grunnleggende ferdigheter i Norge og OECD Voksnes grunnleggende ferdigheter i Norge og OECD Resultater fra PIAAC Xeni Kristine Dimakos, avdelingdirektør Analyse, Vox Hva er PIAAC? 24 deltakerland Norge, Sverige, Danmark, Finland, Estland, Storbritannia,

Detaljer

UNG i Europa EUs program for ikke-formell læring

UNG i Europa EUs program for ikke-formell læring UNG i Europa EUs program for ikke-formell læring Hva kan DU bruke UNG i Europa til? 11.05.2006 1 Målsettinger for UNG i Europa Mobilitet og aktiv deltagelse for ALL UNGDOM. Ikke-formell læring gir verdifull

Detaljer

Hvordan står det til med norske læreres arbeidsbetingelser?

Hvordan står det til med norske læreres arbeidsbetingelser? Per Olaf Aamodt Tone Cecilie Carlsten 17-11-1 Hvordan står det til med norske læreres arbeidsbetingelser? Resultater fra TALIS 201 TALIS-konferansen, 17. November 201 NIFU 17-11-1 2 Introduksjon til TALIS-rapporteringen

Detaljer

Revidert nasjonalbudsjett 2006

Revidert nasjonalbudsjett 2006 Revidert nasjonalbudsjett 26 Finansminister Kristin Halvorsen 12. mai 26 1 2 Finansdepartementet Vi er privilegerte! 6 5 4 3 2 1 Luxembourg USA Norge Irland Sveits Danmark Canada Nederland Australia Storbritannia

Detaljer

Forvaltning av ressursrikdom

Forvaltning av ressursrikdom Forvaltning av ressursrikdom Fast kurs for fellesarven Klaus Mohn, Professor University of Stavanger Business School http://www.uis.no/mohn Twitter: @Mohnitor JazzGass 2015 Molde, 14. juli 2015 1 50 år

Detaljer

Forvaltning av ressursrikdom

Forvaltning av ressursrikdom Forvaltning av ressursrikdom Fast kurs for fellesarven Klaus Mohn, Professor University of Stavanger Business School http://www.uis.no/mohn Twitter: @Mohnitor JazzGass 15 Molde, 1. juli 15 1 5 år med petroleumsverksemd

Detaljer

Education at a Glance: OECD Indicators - 2005 Edition. Et blikk på utdanning: OECD-indikatorer - 2005-utgaven

Education at a Glance: OECD Indicators - 2005 Edition. Et blikk på utdanning: OECD-indikatorer - 2005-utgaven Education at a Glance: OECD Indicators - 2005 Edition Summary in Norwegian Et blikk på utdanning: OECD-indikatorer - 2005-utgaven Sammendrag på norsk Utdanning og livslang læring spiller en avgjørende

Detaljer

443 der Beilagen XXIII. GP - Staatsvertrag - 66 norwegische Schlussakte (Normativer Teil) 1 von 9 SLUTTAKT. AF/EEE/BG/RO/no 1

443 der Beilagen XXIII. GP - Staatsvertrag - 66 norwegische Schlussakte (Normativer Teil) 1 von 9 SLUTTAKT. AF/EEE/BG/RO/no 1 443 der Beilagen XXIII. GP - Staatsvertrag - 66 norwegische Schlussakte (Normativer Teil) 1 von 9 SLUTTAKT AF/EEE/BG/RO/no 1 2 von 9 443 der Beilagen XXIII. GP - Staatsvertrag - 66 norwegische Schlussakte

Detaljer

Eldrebølgen og pensjonsutfordringen

Eldrebølgen og pensjonsutfordringen Eldrebølgen og pensjonsutfordringen Slapp av det ordner seg eller gjør det ikke det? Eldrebølgen og pensjonsutfordringen Spleiselag eller Svarteper? I Norge dobles antallet personer over 65 år fra 625.000

Detaljer

Mer effektive læringsprosesser i forvaltningen bedre beslutningsgrunnlag for politikk

Mer effektive læringsprosesser i forvaltningen bedre beslutningsgrunnlag for politikk Mer effektive læringsprosesser i forvaltningen bedre beslutningsgrunnlag for politikk Medlem i produktivitetskommisjonen og direktør i Lånekassen Marianne Andreassen KMD 5. april 2016 1 Leder: Professor

Detaljer

INFORMASJON vedrørende innsending av klage til DEN EUROPEISKE MENNESKERETTIGHETSDOMSTOL

INFORMASJON vedrørende innsending av klage til DEN EUROPEISKE MENNESKERETTIGHETSDOMSTOL (Nor) (14/01/2004) INFORMASJON vedrørende innsending av klage til DEN EUROPEISKE MENNESKERETTIGHETSDOMSTOL I. HVILKE SAKER KAN MENNESKERETTIGHETSDOMSTOLEN BEHANDLE? 1. Den europeiske menneskerettighetsdomstol

Detaljer

HelseOmsorg 21 Effektiv ressursbruk Helseøkonomisk fagdag 2013 Fremtidens Helse- og omsorgstjeneste - Effektiv ressursbruk 24.

HelseOmsorg 21 Effektiv ressursbruk Helseøkonomisk fagdag 2013 Fremtidens Helse- og omsorgstjeneste - Effektiv ressursbruk 24. HelseOmsorg 21 Effektiv ressursbruk Helseøkonomisk fagdag 2013 Fremtidens Helse- og omsorgstjeneste - Effektiv ressursbruk 24. september 2013 John-Arne Røttingen Leder for Strategigruppa for HO21 HelseOmsorg21

Detaljer

Hvordan styrke norske bedrifters konkurranseevne? Utfordringer i arbeidslivspolitikken. Integras årsmøte 15. mai. Svein Oppegaard

Hvordan styrke norske bedrifters konkurranseevne? Utfordringer i arbeidslivspolitikken. Integras årsmøte 15. mai. Svein Oppegaard Hvordan styrke norske bedrifters konkurranseevne? Utfordringer i arbeidslivspolitikken Integras årsmøte 15. mai. Svein Oppegaard Agenda: 1. Konkurranseevnen i 2013 et overblikk 2. Hvordan styrke norsk

Detaljer

Konjunktursvingninger og arbeidsinnvandring til Norge

Konjunktursvingninger og arbeidsinnvandring til Norge Fafo Østforums årskonferanse 2009 Konjunktursvingninger og arbeidsinnvandring til Norge Frøydis Bakken, Arbeids- og velferdsdirektoratet Arbeidsmarkedet 2004-2008 Årsskiftet 2003/2004: arbeidsmarkedet

Detaljer

Hva har rektor med digitale verktøy og læringsressurser å gjøre? Spill av tid eller strategisk ledelse?

Hva har rektor med digitale verktøy og læringsressurser å gjøre? Spill av tid eller strategisk ledelse? Hva har rektor med digitale verktøy og læringsressurser å gjøre? Spill av tid eller strategisk ledelse? 13. November 2009 Astrid Søgnen Direktør 171 undervisningssteder 138 grunnskoler 25 1 videregående

Detaljer

Innvandrete personer, etter statsborgerskap og kommuner i Møre og Romsdal. 2008. Celler som inneholder 1 eller 2 forekomster er "prikket"

Innvandrete personer, etter statsborgerskap og kommuner i Møre og Romsdal. 2008. Celler som inneholder 1 eller 2 forekomster er prikket 1502 Molde Norge 21 Polen 90 Tyskland 29 Sverige 16 Litauen 12 Kina 11 Somalia 9 Storbritannia 6 Danmark 5 Estland 4 Filippinene 4 Irak 4 Finland 3 Hviterussland 3 Thailand 3 Brasil 3 Nepal 3 Canada. Colombia.

Detaljer

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Geir Arntzen - NAV Sør-Trøndelag Disposisjon Utvikling den siste perioden Utfordringer Forslag til løsninger Etterspørsel og tilbud av arbeidskraft

Detaljer

Aktiv ungdom programmet Europakontoret, Barbara Harterink. www.hordaland.no

Aktiv ungdom programmet Europakontoret, Barbara Harterink. www.hordaland.no Aktiv ungdom programmet Europakontoret, Barbara Harterink Skolerådgjevarsamling, 20. april 2010 Europakontoret.? gir råd og informasjon om EU/EØS program M.a. Nordsjøprogrammet nasjonal kontaktpunkt Programmet

Detaljer

Utvandring, etter statsborgerskap og kommuner i Møre og Romsdal. 2008.

Utvandring, etter statsborgerskap og kommuner i Møre og Romsdal. 2008. 1502 Molde Norge 30 Danmark. Finland. Island 3 Sverige 10 Tyskland 9 Italia. Nederland. Polen 7 Litauen. Russland. Ungarn 3 Østerrike. Egypt. Ghana. Tanzania. Filippinene. India. Irak. Kina 3 Nepal 4 Pakistan

Detaljer

NHO om ulike fremtidsbilder for rente og valutakurs

NHO om ulike fremtidsbilder for rente og valutakurs NHO om ulike fremtidsbilder for rente og valutakurs CME 7. november 214 Torill Lødemel Foto: Øyivind Haug Medlemsutviklingen i NHO Antall bedrifter (tv) og årsverk (th) 3 6 25 5 2 4 15 3 1 2 5 1 Medlemsbedrifter

Detaljer

Måling av inntektsulikhet og fattigdom Status og utfordringer

Måling av inntektsulikhet og fattigdom Status og utfordringer 1 Måling av inntektsulikhet og fattigdom Status og utfordringer Rolf Aaberge Forskningsavdelingen Statistisk sentralbyrå Velferdskonferansen, Oslo kongressenter 21 22 mai 1 Ulike fokus på inntektsfordeling

Detaljer

Den europeiske union En regional organisasjon Mer forpliktende enn FN

Den europeiske union En regional organisasjon Mer forpliktende enn FN EU Den europeiske union En regional organisasjon Mer forpliktende enn FN EUs prinsipper Overnasjonalitet Vedtak er forpliktende Det indre markedet (fra 1993) Fri flyt av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft

Detaljer

Dannelse i vår tid Statsråd Tora Aasland, Aftenposten 25. mai 2009

Dannelse i vår tid Statsråd Tora Aasland, Aftenposten 25. mai 2009 Samarbeid med arbeidslivet - Forutsetninger for utvikling og gjennomføring av bedriftsrelatert utdanning. Hva må ivaretas for å lykkes? Helge Halvorsen, seniorrådgiver NHO Avdeling Kompetanse Foto: Jo

Detaljer

FRANKRIKE I EUROKRISENs MIDTE - Litt om økonomi og arbeidsliv som bakgrunn for presidentvalget

FRANKRIKE I EUROKRISENs MIDTE - Litt om økonomi og arbeidsliv som bakgrunn for presidentvalget LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 5/12 FRANKRIKE I EUROKRISENs MIDTE - Litt om økonomi og arbeidsliv som bakgrunn for presidentvalget 1. i sammenlikning 2. Doble underskudd

Detaljer

3. Infrastruktur. Kjell Lorentzen

3. Infrastruktur. Kjell Lorentzen Nøkkeltall om informasjonssamfunnet 2006 Infrastruktur Kjell Lorentzen 3. Infrastruktur Dette kapittelet presenterer status og utvikling de siste årene i antall abonnementer av ulike typer kommunikasjonsteknologi,

Detaljer