ROS-ANALYSE IHT PLAN- OG BYGNINGSLOVENS 4-3. Eiendom: 27/1543,559, 358,1180 m.fl. Utarbeidet av: Stein Halvorsen Arkitekter AS Dato:

Transkript

1 ROS-ANALYSE IHT PLAN- OG BYGNINGSLOVENS 4-3 Eiendom: 27/43,9, 38,8 m.fl. Utarbeidet av: Stein Halvorsen Arkitekter AS Dato:..23 ILLUSTRASJON Foreliggende skisse for utbygging vist med eksisterende situasjon Bakgrunn. I henhold til LOV nr 7 (Plan- og bygningsloven) 3- h og 4-3 skal det utarbeides risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) for reguleringsplaner og kommuneplaner før de skal behandles politisk. ROS-analysen bygger på foreliggende kunnskap om planområdet og arealbruk. Detaljregulering for Bossekop brygge_ros-analyse side av

2 Stein Halvorsen AS har gjennomført analyse i samarbeid med Multiconsult (grunn), Rambøll (vei/va) og berørte etater. Alta kommune har utarbeidet temakart som berører temaer relatert til risiko og sårbarhet i forbindelse med revisjon av kommuneplanens arealdel. Temakartene er lagt til grunn for vurdering av risiko. Underlag for utredningen. ROS-analysen gjelder risiko i forbindelse med utbygging av Bossekop brygge i Alta kommune. Planområdet er i dag delvis bebygget med toetasjes lagerbygg og en enebolig. Det er pr. i dag fire innkjøringer til området fra Bossekopveien (fv 27). Analysen er utarbeidet med utgangspunkt i foreliggende skisse for utbygging. I tillegg er føringer og forhåndsuttalelser fra off. etater tatt hensyn til i vurderingene. Det vises også til Planbeskrivelse for redegjørelse av forhold det ikke knyttes noe risiko til. Sikkerhet i forbindelse med byggeaktiviteten er ikke vurdert da det forutsettes at dette ivaretas gjennom rutiner etablert for å oppfylle gjeldende regler og forskrifter for anleggsvirksomhet. Metode. ROS-analysen er basert på rundskriv fra Direktoratet for sivilt beredskap (nå: Direktorat for samfunnssikkerhet og beredskap) Veileder for kommunale risiko- og sårbarhetsanalyser (994) og Samfunnssikkerhet i arealplanlegging, kartlegging av risiko og sårbarhet (Direktorat for samfunnssikkerhet og beredskap, 28) med eksempler. Tabell Matrise for risikovurdering Konsekvens:.Liten 2.Middels 3.Stor 4.Svært stor.katastrofalt Sannsynlighet:.Svært sannsynlig 2 2.Ganske sannsynlig 3.Sannsynlig 4.Lite sannsynlig.svært lite sannsynlig Hendelser i røde felt: Tiltak nødvendig Hendelser i gule felt: Tiltak vurderes ut fra kostnad i fht nytte Hendelser i grønne felt: Billige tiltak gjennomføres Vurdering av sannsynlighet (S) for uønsket hendelse er delt i: Risiko = resultat av sannsynlighet for og konsekvenser av uønskede hendelser som representerer fare for mennesker, miljø, økonomiske verdier og samfunnsviktige funksjoner Sårbarhet = utrykk for et systems evne til å fungere og oppnå sine mål når det utsettes for påkjenninger Sannsynlighet = hyppigheten av uønskede hendelser, jf. tabell Svært sannsynlig Ganske sannsynlig Sannsynlig Lite sannsynlig Mer enn en gang pr. år En gang pr. - år En gang pr. - år En gang pr. - år Detaljregulering for Bossekop brygge_ros-analyse side 2 av

3 Svært lite sannsynlig Mindre enn en gang pr. år Konsekvenser (K) av uønskede hendelser er delt i: Konsekvens For mennesker For materiell For miljø For samfunnsviktige funksjoner Katastrofal Mer enn døde pr. år Mer enn 2 mill Katastrofal, varig skade Flere funksjoner, langt avbrudd Svært stor 2- døde pr. 2-2 mill Stort omfang, Omfattende, langt avbrudd år lang restitueringstid Stor -2 døde pr. år 2-2 mill Noe omfang, lang Lokalt, langt avbrudd restitueringstid Middels Alvorlige.2-2 mill Stort omfang, kort Omfattende, kort avbrudd Liten personskader Små personskader Mindre enn.2 mill restitueringtid Lite omfang, kort restitueringstid Lokalt, kort avbrudd Sjekkliste - uønsket hendelse og risikovurdering Tenkelige hendelser, risikovurdering og mulige tiltak er sammenfattet i følgende tabell. Alle punktene i sjekklisten er vurdert, men ikke alle er funnet relevante i denne planen. Risikotype Problemstilling (S) (K) R Kommentar Sterk vind Er faren så stor at arealet ikke bør 2 2 Utendørs oppholdsarealer er lagt i le. Bølgebryter foreslås utenfor småbåthavna. Stor nedbørsmengde bebygges? Bør Alta har i snitt -, mm nedbør i døgnet og lite Stor snømengde det stilles krav til snø. Overvann føres til sjø. Flom i elver/bekker spesielle tiltak Ikke relevant Springflo Historisk flomnivå ved bygging? m over normal vannstand; lavest tillat gulvhøyde for beboelse kote c +3, (KP). Planforslaget legger opp til laveste golvkote for beboelse på c+4, Radon Ustabilt grunn -steinras, steinsprang -snø- og isskred -løsmasseskred -kvikkleireskred -jord- og leirskred Ikke relevant da det er generelt lav risiko for radon i Finnmark. Prosjektering iht TEK Aktsomhetsområde for stein- og snøras. Fare for kvikkleire (lav!) i nærheten; byggegrunn utredet. Krav om ulykkessikring jf.reg.best..4. Historisk rasfare Ingen kjente hendelser. Setninger 3 2 Fundamentering på berg, på peler som rammes til berg/fast morene eller forbelastet fylling; prosjektering iht. geoteknisk kategori 2 Utglidninger 3 3 Planlagt sjøfylling legges opp i 2 lag for å ivareta stabilitet i fyllingsfasen. Sårbar flora Sårbar fauna Brannfare Eksplosjonsfare Er det sårbar flora/fauna innenfor planområdet? Er det bebyggelse (ny/eksisterende) med fare for Ingen arter i risikosonen. Bukta ved Nielsenberget er registrert som rasteområde for trekkfugler; forhold påvirkes ikke av planlagt utbygging Bensintanken på Nielsenkaia flyttes fra planområdet som følge av planlagt utbygging. Detaljregulering for Bossekop brygge_ros-analyse side 3 av

4 Drikkevannskilde Grunnvann/ nedbørsfelt Badevann/fiskevann Kjemikalieutslipp Forurenset grunn Støy Elektromagnetiske felt, eks. høyspentledninger Gruver, åpne sjakter, tipper Tidligere eksplosjon og brannspredning? Vil nyutbygging legge begrensninger på eksisterende virksomhet? Vurderes ved lokalisering av bygg der mennesker oppholder Er planområdet utsatt for støy, strukturlyd eller annen luftforurensing? Ikke relevant 2 Påvist betydelig grunnvannsressurs, men ikke utført målinger av vannstanden. Eksisterende utslipp av urenset spillvann ( m dyp) ledes til nytt renseanlegg. Ingen kjente forhold som representerer risiko. 2 3 Sannsynlig forurenset sjøbunnen pga tidligere skipstrafikk i området. Grunnundersøkelse av eksisterende fylling mtp forurensning anbefales før evt. gravearbeid utføres. 4 Støy fra trafikk fra fylkesveien og regulert industriområde vest for planområde. Støyrapport er ikke utarbeidet. Reguleringsbestemmelse 3.6 Det er høyspent kabel langs Bossekopveien og lavspentkabler/linjer i planområdet. Føringene er ikke til hinder for planlagt bebyggelse. Eksisterende sjakter i planområdet fylles igjen. Ikke relevant. avfalldeponi Industri 3 Evt. forurensning i grunn fra tidl. bruk håndteres forsvarlig i anleggsfasen. Forhold knyttet til industriområdet i vest omtalt i planbeskrivelsen. Trafikkfare/ulykker påvei Skipsfart/nødhavn Transport av farlig gods Utrykningstid brannvesen/ambulans e Vanntrykksone/ slukkevann EL-forsyning VA-ledningsnett Vurderes ift trafikkbelastning og fare for økt antall ulykker Risiko ved utbygging nær vei, jernbane og havn Utbyggingsområd er og lokalisering av institusjoner vurderes ift krav til utrykningstid. Vurderes ved alle planer om utbygging Ved utbygging vurderes fare for brudd i forsyning 2 3 Oppgradering av Bossekopveien med G/S-vei Reduksjon av antall utkjørsler til fylkesvei Oppgradering av Malmveien til vegklasse Sa God trafikkavvikling internt i planområdet MS Nefelin flyttes fra Nielsenkaia. Registret nødhavn i området, uegnet ifm. brannog eksplosjonsfare. Ingen endring av forhold som følge av planen. Se vedlagt faktaark Generell risiko ifm tungtransport til og fra industriområde ytterst på Nielsenberget. Malmveien dimensjonerse til å tåle trafikkbelastningen. Beredskapsstasjonen på Alta rådhus (ca 3 km til planområdet). Utrykning p.t. 2-6 mann på - 2 min. Planlagt utbygging vil ikke medføre endring dagens forhold. Kommunen har etablert ny vannledning forbi området med tilstrekkelig kapasitet for planlagt utbygging i 23 Planområdet har godt utbygget forsyningsnett. Det er kun generell risiko for brudd i forsyning Kommunen har etablert ny vannledning forbi området med tilstrekkelig kapasitet for planlagt utbygging i 23 Detaljregulering for Bossekop brygge_ros-analyse side 4 av

5 Helse- og omsorgsinstitusjoner Kulturminner Terror/kriminalitet Analyse. Påvirkning som følge av planen vurderes Vurdering ved utbygging nær terrormål Utbygging medfører befolkningsøkning på ca 3 innbyggere. Alle institusjoner har tilstrekkelig kapasitet Ingen forhold som bør vurderes ifm planlagt utbygging. Ingen kjente problemstillinger Konsekvens:.Liten 2.Middels 3.Stor 4.Svært stor.katastrofalt Sannsynlighet:.Svært sannsynlig 2 2.Ganske sannsynlig Forurenset Sterk vind Grunnvann grunn, Trafikkfare 3.Sannsynlig Springflo, Industri Setninger Ustabilt grunn, Utglidninger 4.Lite sannsynlig Støy.Svært lite sannsynlig TABELL Oppsummering av risiko- og sårbarhetsvurderingen Sterk vind, ekstremvær Vurdering: Bebyggelse i strandsonen vil nødvendigvis være sårbar for vind og sjøsprøyt som følge av det, men dette vurderes som et kvalitet ved å bo sjønært. Tiltak: Felles uteoppholdsarealer er så langt det er mulig lagt i le og med optimale solforhold. Det foreslås etablering av bølgebryter utenfor småbåthavna. Flom, springflo Vurdering: Iht utredninger som er utført på nasjonalt nivå vil havnivået i Alta stige med 6 cm frem mot 2 med en potensiell stormflo opp mot 3 m. For års gjenntaksinterval er tidevannet på kote 2,2 (NGO). Under stormen Berit i 2 steg havnivået flere steder over års gjenntaksintervallet. På bakgrunn av dette fastsetter kommuneplanens bestemmelser laveste gulvhøyde for ny bebyggelse for bolig og opphold på kote c+3.. Tiltak: Ny bebyggelse foreslås med nedre kote på c+4,. Parkeringskjeller dimensjoneres for oppdrift i permanenttilstanden og utføres i vanntett betong. Ustabilt grunn, setninger, utglidninger Vurdering: Området ligger i sin helhet utenfor kartlagte kvikkleireområder. Deler av området ligger innenfor aktsomhetsområdet for snø og steinskred. Detaljregulering for Bossekop brygge_ros-analyse side av

6 Aktsomhetsområder for snø- og steinras Fare for kvikkleire høy=rød,lav=gul Tiltak: Grunnvann Området ligger i sin helhet innenfor området for bart fjell og breelvavsetninger; berggrunnen bestående av sandstein med noen leirskiferlag, sand og grus. Ettersom det kan forekomme skredfarlig kvikkleire i marin grunn utenfor faresoner er det foretatt grunnundersøkelse mht stabilitet. Se Rapport 7693 / RIG RAP Orienterende geoteknisk vurdering, Muliticonsult 23 (vedlagt). Byggegrunnen er satt til geoteknisk kategori 2 mht krav til prosjektering. Det er ikke påvist kvikkleire i grunnen. Foreslått utbygging vil i seg selv vil ha positiv effekt mtp skred, da utsatt område vil få både nødvendig fjellsikring og ulykkessikring. Geotekniske problemstillinger knyttet til planlagt utbygging er stabilitet av utfylling i sjø samt fundamentering og setninger av bygg. Setningsfrie bygg forslås fundamentert på berg, på peler som rammes til berg/fast morene eller på forbelastet fylling. Planlagt sjøfylling anbefales lagt opp i 2 lag for å ivareta stabilitet i fyllingsfasen. Vurdering: Området er påvist å ha betydelig grunnvannspotensiale. Grunnvannsstanden er ikke målt, men det antas at den ved strandsonen følger tidevannet, mens den ligger nært terreng lenger inn. Tiltak: Kjelleren planlegges lagt med gulvhøyden på kote c+,3 og må dimensjoneres for oppdrift i permanenttilstanden. Det bør påregnes vannulemper ved etablering når tidevannet kommer over gravenivået. Detaljregulering for Bossekop brygge_ros-analyse side 6 av

7 Forurenset grunn/sjøbunn, industri Vurdering: Da det har vært mye skipstrafikk i området er det sannsynlig det at sjøbunnen er forurenset. Planområdet er blitt brukt til industrivirksomhet og det antas at det er grunnen er forurenset. Tiltak: Støy Ved utfylling i sjø bør det etableres en sandpute på, m før utfylling av sprengstein. Alternativt kan sjøbunnen dekkes med fiberduk. Ved evt. graving i eksisterende fylling bør grunnen utredes mht forurensning. Evt. foruensede masser vil håndteres iht gjeldende regelverk. Planbestemmelsene stiller karv om redegjørelse for håndtering av avfall som del av anleggsplan ifm igangsettingstillatelse. Vurdering: Bebyggelsen i planområdet er helt utenfor rød støysone og stort sett utenfor gul sone angitt på støysonekart utarbeidet av Statens Vegvesen. Tiltak: Blokkbebyggelsen etableres med rom som tåler støybelastning mot Bossekopveien; en teknisk vegg som inneholder vertikal kommunikasjon og lagerrom (boder, renovasjonsløsning) støyskjermer innvendige oppholdsrom og uteoppholdsarealer, både private og felles. ILLUSTRASJON Planlagt utbygging vist ift eksisterende støybildet langs Bossekopveien Detaljregulering for Bossekop brygge_ros-analyse side 7 av

8 Trafikk Vurdering: Eksisterende situasjon er et boligområde med fylkesvei 27 som nærmeste nabo. Bossekopveien (fv27) har forholdsvis høy trafikk, fartsgrense på km/t og liten avstand mellom avkjørsler. Malmveien trafikkeres av tungtrafikk fra/til regulert industriområde vest for planen og trafikk til/fra småbåthavn. Planlagt bebyggelse vil medføre økt trafikkbelastning. Trafikkforhold er beskrevet uttømmende i planbeskrivelsen da forbedring av trafikkavvikling er et av hovedformål med planarbeidet. Tiltak: Hovedtrafikktiltak er: Oppgradering av Bossekopveien med G/S-vei Reduksjon av antall utkjørsler til fylkesvei Oppgradering av Malmveien til vegklasse Sa God trafikkavvikling internt i planområdet Konklusjon. Det fremgår av analysen at plansituasjonen er meget oversiktlig og enkel å håndtere i forhold til et normalt risikobilde. Planlagt utbygging medfører ingen større risiko for miljø og samfunn. Det er ikke avdekket forhold i og rundt planområdet som skulle tilsi at planlagt utbygging ikke bør eller kan gjennomføres. Gjennomgang av risikofaktorene viser ingen risikoområder som kan ha alvorlige konsekvenser for eller som følge av planlagt utbygging. Forurensningssituasjonen er som forventet, herunder radonstråling, støy og luftforurensning, og vurderes som håndterbar. Gjeldende forskrifter vil bli fulgt opp i prosjektering. Det er viktig at man tar høyde for forurensning i grunn ved oppfylling. Tiltak i grunnundersøkelse må følges opp. Trafikkbildet påvirkes betydelig av planlagt utbygging og det er derfor gjort en del tiltak i forhold til eksisterende veier for å forbedre trafikksikkerheten. Ekstremværet i Alta med vind, høye bølger og stormflo, samt forurensning og stabilitet i grunn er forhold det er viktig å ta på alvor ved gjennomføring av planlagt utbygging. Orienterende geoteknisk vurdering legges til grunn for prosjektering og veiledende for vurdering av behov for ytterligere utredning (vedlagt). Detaljregulering for Bossekop brygge_ros-analyse side 8 av

9 Vedlegg: Orienterende geoteknisk vurdering Rapport 7693 / RIG RAP Multiconsult 23 Detaljregulering for Bossekop brygge_ros-analyse side 9 av

10

11 Bossekop Brygge Grunnundersøkelser M U L T I C O N S U L T Innholdsfortegnelse. Innledning Utførte undersøkelser Grunnforhold Henvisninger Områdebeskrivelse Løsmasser Tolking av CPTU Grunnvann Sikkerhetsprinsipper Regelverk Geotekniske problemstillinger Konsekvensklasse og pålitelighetsklasse Bruddmekanisme Sikkerhetsnivå Geoteknisk kategori Jordskjelv Geoteknisk vurdering Stabilitet sjøfylling Setninger Forurenset sjøbunn Landfyllinger Fundamentering Parkeringskjeller Graving Sluttbemerkning... 9 Tegninger 7693-RIG-TEG- Oversiktskart - Borplan - Geotekniske data, BH.6-4. t.o.m. -4. CPTU BH.6, sondering og tolk ing -6 Korngradering, BH.6 - Profil A-A t.o.m. F-F - Prinsippsnitt utfylling Vedlegg Vedlegg Vannstander i Alta, fra sehavnivå.no Geoteknisk bilag, Felt og laboratorieundersøkelser 7693/tones Side 2 av 9 z:\o7\7693\ arbeidsområde\7693- ri g\rapport\7693-rig-rap-.docx

12 Bossekop Brygge Grunnundersøkelser M U L T I C O N S U L T. Innledning Habil Utbygging AS planlegger utfylling i sjø og etablering av boliger ved Nielsenkaia i Bossekop i Alta kommune. Multiconsult AS er engasjert som rådgivende ingeniør i geoteknikk for prosjektet, og har i den forbindelse utført grunnundersøkelser. Foreliggende rapport inneholder resultater fra undersøkelsen samt en orienterende geoteknisk vurdering av prosjektet. Multiconsult AS har tidligere utført undersøkelser i dette området. Det vises til rapport nr. 83- fra 97 samt 739- fra 27. Relevante resultater fra denne undersøkelsen er innarbeidet i foreliggende rapport. Rambøll AS har utført grunnundersøkelser på sjø ca. 22 m nord for området. Det vises til rapport 7 fra Utførte undersøkelser Feltarbeidet ble utført 6.3, 4.4,.4 og 4.4 år 23. Boringene ble utført med vår borebåt MK Borebas. Det er foretatt 8 totalsonderinger og trykksondering(cpt). Totalsondering gir informasjon om løsmassenes beskaffenhet og lagringsforhold samtidig som de har god nedtrengningsevne og kan benyttes til bergpåvisning. Trykksondering(CPT) gir informasjon om løsmassenes beskaffenhet, lagringsforhold, lagdeling og jordartstype samt en indikasjon på poretrykk og materialparametrer. Utstyret har begrenset nedtrengningsevne i faste masser og kan ikke benyttes til bergpåvisning. I tillegg er det tatt opp prøveserie med 4 mm prøvetakingsutstyr. Prøvene er klassifisert og rutineundersøkt i vårt laboratorium i Tromsø. Det er utført bunnkotekartlegging. Det er brukt programmet Hydropro for opplodding og gjennomgang av loddingene. Kartet er prosessert i autocad. Bunnkotekartet ligger opp til m lavere enn ved to av borhullene. Sjøbunnen ved borhullene ansees å være korrekt. Bunnkotekartet har tilfredsstillende nøyaktighet for å utføre stabilitetsberegninger, men kan gi noe avvik ved mengdeberegninger. Alle høyder i rapportens tekst og tegninger refererer seg til NGO s høydesystem. Borpunktene er innmålt med Trimble DGPS med nøyaktighet i xyz ± cm. Det vises for øvrig til rapportens geoteknisk bilag for beskrivelse av felt- og laboratorieundersøkelser. 3. Grunnforhold 3. Henvisninger Plassering av borpunkt er vist på borplanen, tegning nr. 7693RIG-TEG-. Resultat av boringene er vist i profil på tegning nr RIG-TEG Områdebeskrivelse Undersøkt området er ved Nielsenkaia i Bossekop. Området er ei lita bukt som er ca. 3 m bred. Området er fylt ut fra land til kote til minus 2. Utenfor er det trekaia og brygger med variabel tilstand. 7693/tones Side 3 av 9 z:\o7\7693\ arbeidsområde\7693- rig\rapport\7693-rig-rap-.docx

13 Bossekop Brygge Grunnundersøkelser M U L T I C O N S U L T Mot nord er det svaberg som går bratt ned i sjøen. Sjøbunnshelningen er generelt slakere enn :8 ut til kote minus, men den er stedvis ned mot :. Utenfor kote minus er den generelt :. Ortofoto av tomta er vist i figur. Figur : Flyfoto av tomta. 3.3 Løsmasser Alle sonderinger er avsluttet i berg. Bergoverflaten i borpunktene varierer mellom kote minus og kote minus 38. Berghorisonten faller utover i sjøen. Løsmassemektigheten varierer mellom 7 og 33 m. Løsmassemektigheten er minst nærmest svabergene i nord. Generelt er løsmassemektigheten i sjøen sør for Nielsenkaia mer enn 3 m. Løsmassetykkelsen avtar inn mot land. Grunnen består i hovedsak av 2-3 lag. Det midtre laget har liten sonderingsmotstand. Laget er mektigst midt i bukta, ved borpunkt og 6, med -2m tykkelse. Lagtykkelsen avtar ut mot sidene og innover mot land til stedvis ned mot mindre enn m. Sonderingene indikerer at det er leire med innskutte lag med silt/sand. Det øvre laget har liten til middels sonderingsmotstand. Lagtykkelsen er generelt mellom og m. Over berg er det et fast lag, antatt morene, med mektighet mellom og 6 m. Det er tatt opp prøveserie samt utført en CPTU-sondering ved borhull 6. Det var faste masser i toppen og det er derfor kun fått opp en prøve ned til, m. Dette var sandmasser. Det vises til tegning nr RIG-TEG- og -6. CPTU-sonderingen er først utført ned til m dybde. Deretter er det forboret ned til 7 m dybde før ny sondering er utført. 7693/tones Side 4 av 9 z:\o7\7693\ arbeidsområde\7693- rig\rapport\7693-rig-rap-.docx

14 Bossekop Brygge Grunnundersøkelser M U L T I C O N S U L T 3.3. Tolking av CPTU Resultat av CPTU-sonderingen og tolkingen av denne er vist i tegning nr RIG-TEG- 4. t.o.m Sonderingen indikerer at massen e ned til 6 m dybde i hovedsak er friksjonsmasser som sand/grus/silt. Enkelte tynne s jikt med leire antas påtruffet. Friksjonsvinkel på massene vurderes til K=33 og a=. Fra 7,6 til 9, m dybde indikerer sonderingen bløte st materiale. Massene vurderes å være leire. Sonderingen indikerer at det ikke er sprøbruddsmate riale, omrørt skjærstyrke er over 4 og S t er generelt mellom 6 og 2. Skjærstyrke, s u, er over 4 kpa. Resultatene fra CPTU-tolkingen er i samsvar med laboratorieresultater for leire som er påtruffet ca. 22 m nord for området, ref Rambølls rapport 7. Fra 9-,3 m dybde indikerer sonderingen at massen er leire, silt og sand. 3.4 Grunnvann Det er ikke satt ned piezometer i grunnen for regis trering av grunnvannstanden. Det antas at grunnvannstanden ved strandsonen følger tidevannet og at grunnvannstanden lengre inn mot land ligger nært terreng. 4. Sikkerhetsprinsipper 4. Regelverk Gjeldende regelverk legges til grunn for prosjekter ingen, og for geoteknisk prosjektering gjelder dermed: NS-EN 99-:22 + NA:28 (Eurokode ) NS-EN 997-:24 + NA:28 (Eurokode 7) NS-EN 998-:24 + NA:28 (Eurokode 8) NS-EN 998-:24 + NA:28 (Eurokode 8) NS 84, utgave av juni 2. Vibrasjoner og støt. Måling av svingehastighet og beregning av veiledende grenseverdier for å unngå s kade på byggverk. I tillegg, og i den grad de er relevante, anbefales følgende veiledninger benyttet: Peleveiledningen 22, Norsk Geoteknisk forening (N GF) Statens vegvesen (SV), Håndbok 6 Geoteknikk i veg bygging, 6. utgave, juni Geotekniske problemstillinger Geotekniske problemstillinger er stabilitet av utfy lling i sjø samt fundamentering og setninger av bygg. 4.3 Konsekvensklasse og pålitelighetsklasse Konsekvensklasser er behandlet i tillegg B i Euroko de. Tabell NA.A (9) i nasjonalt tillegg av Eurokoden gir rettledende eksempler på p lassering av byggverk, konstruksjoner og konstruksjonsdeler i Pålitelighetsklasser (CC/RC) -4. Prosjektet plasseres i Pålitelighetsklasse CC/RC 2. Det vil si i samme kategori som blant annet «Kontor- og forretningsbygg, skoler, institusjonsby gg, boligbygg, osv.» iht. tabell NA.A (9). Pålitelighetsklasse CC/RC 2 blir i tabell B // beskrevet som middels stor konsekvens 7693/tones Side av 9 z:\o7\7693\ arbeidsområde\7693- ri g\rapport\7693-rig-rap-.docx

15 Bossekop Brygge Grunnundersøkelser M U L T I C O N S U L T i form av tap av menneskeliv, betydelige økonomiske, sosiale eller miljømessige konsekvenser. 4.4 Bruddmekanisme De opprinnelige massene på tomta antas å være sand, silt og leire. Leirmassen er ikke sprøbruddsmateriale. Fyllmassene i strandsonen anta s å være sand/grus/stein. Bruddmekanismen vurderes til nøytralt brudd. 4. Sikkerhetsnivå Med konsekvensklasse «CC2 alvorlig» og bruddmekan isme «nøytral» kreves det i henhold Eurocode 7 Tabell A.2 materialfaktor M,4 for kohesjonsmateriale som silt/leire. 4.6 Geoteknisk kategori Eurokode 7 stiller krav til prosjektering ut fra tr e ulike geotekniske kategorier. Valg av kategori blir gjort ut fra standarden sitt punkt 2. Krav til prosjektering /2/. Prosjektet omfatter utfylling i sjø med høyde på op p til 7 m. Det planlegges etablert boligbygg i utfyllingsområdet samt i strandkante nord for fy llingsområdet og innenfor fyllingsområdet. Boligene planlegges på 2-4 etasjer. Det planlegges også en garasjekjeller innenfor sjøfyllingen. Prosjektet omfatter konvensjonell utfylling og konv esjonelle typer konstruksjoner og fundamenter uten unormal risiko. Det velges krav t il prosjektering i henhold til geoteknisk kategori 2. Prosjekteringen har gode kvantitative geotekniske d ata og analyser for å sikre at de grunnleggende kravene blir oppfylt. For den geotekniske prosjekteringen er det utført grunnleggende kontroll ( egenkontroll ) og i tillegg kollegakontroll. 4.7 Jordskjelv For å vurdere grunntype for jordskjelvprosjektering brukes NS-EN 998-:24+NA:28 Eurokode 8: Prosjektering av konstruksjoner for sei smisk påvirkning. Byggene vil ha grunntype A, D og E da løsmassemektigheten under by ggene varierer samt det ikke er påvist sensitivt materiale i grunnen. Byggene som kommer i strandsonen mot Malmveien har mindre enn m løsmasse og er i grunntype A. Byggene nært fyllingsfronten har løsmassetykkelse o ver 2 m og har grunntype D. For byggene mot Bossekopveien vil løsmassetykkelsen tro lig være mellom og 2 m og grunntypen er E.. Geoteknisk vurdering Det planlegges utfylling i sjø ved Nielsenkaia i Bo ssekop som kommer ca. 2 m utenfor eksisterende fylling. Det planlegges etablert boligbygg i utfyllingsområd et samt i strandkante nord for fyllingsområdet og innenfor fyllingsområdet. Bolige ne planlegges på 2-4 etasjer. Det planlegges også en garasjekjeller innenfor sjøfylli ngen. I tillegg planlegges det en landfylling for adkomsv ei til boligene ved Malmveien. 7693/tones Side 6 av 9 z:\o7\7693\ arbeidsområde\7693- ri g\rapport\7693-rig-rap-.docx

16 Bossekop Brygge Grunnundersøkelser M U L T I C O N S U L T. Stabilitet sjøfylling Det er utført stabilitetsberegninger av utfyllingen i sjø. Beregningene er utførte med programmet «Geosuite Stability». Det er utført følgende forutsetninger i beregningene: - Oppfylling til kote 3, ved fyllingsfront - Last på ytre del av omfatningsmolo på q = 3 kn/m 2 - Omfatningsmolo består av sprengstein med helning :, - Materialparametre er vist i tabell. Tabell : Materialparametere Material Friksjonsvinkel, ϕk Attraksjon, a Su kpa Tyngdetetthet, γ Sprengstein (fyllmasser) Silt/Sand/grus (fyllmasser-motfylling) 42, 8, kn/m 3 33, 9, kn/m 3 Leire 3* 9, kn/m 3 *Su verdier fra CPTU-sondering er redusert med % (større enn 4kPa til 3kPa). Det er tilfredsstillende stabilitet for utfyllingen i sjø. Oppfylling medfører at det settes opp et destabiliserende poreovertrykk i massene. I det øvre sand/silt/grus-laget vil poretrykket utlignes etter noen dager til uker, men i leirlaget vil det flere måneder. For å få tilfredsstillende stabilitet i anleggsfasen anbefales det å legge utfyllingen først opp til kote. Etter måneds ventetid kan det fylles opp til endelig nivå. Prinsippskisse av fyllingen er vist nedenfor i figur 2. Prinsippsnitt er vist på tegning nr RIG-TEG-. Figur 2: Prinsippsnitt av skråningsutslag (markert med lilla) på planlagt fylling. 7693/tones Side 7 av 9 z:\o7\7693\ arbeidsområde\7693- rig\rapport\7693-rig-rap-.docx

17 Bossekop Brygge Grunnundersøkelser M U L T I C O N S U L T.. Setninger Fyllingen vil medføre at det blir setninger i de opprinnelige massene på anslagsvis -3 cm. Maksimum % av setningene antas ferdigutviklet i løpet av anleggsperioden. Det vil også oppstå krypsetninger i sprengsteinsfyllingen som er ca % av fyllingstykkelsen. Setninger går raskest i starten men kan pågå i flere tiår...2 Forurenset sjøbunn Det det har vært mye skipstrafikk i området er det sannsynlig det at sjøbunnen er forurenset. Ved utfylling må det utføres tiltak for å hindre spredning av forurensede partikler. Eksempelvis etablering av en sandpute på, m før utfylling av sprengstein eller legge ut en fiberduk på sjøbunnen ved hjelp av dykkere. Det må sendes en fyllingssøknad til Fylkesmannen og behandlingstiden kan være opp til 3 månder..2 Landfyllinger Det planlegges en fylling for å bedre adkomsten til Malmveien. Fyllingen har tilfredstillende stabilitet. Dersom oppfylling blir med sprengstein kan helningen være :, eller slakere. Fyllinger med sand/grus anbefales å ha helning :2 eller slakere..3 Fundamentering Setningsfrie bygg må fundamenteres på berg eller på peler som rammes til berg/fast morene. Byggene som fundamenteres på ny fylling anbefales pelefundamentert. Fyllingen anbefales opparbeidet før pelearbeidene igangsettes. Dersom disse byggene ønskes direktefundamentert anbefales forbelastning på tomta for at setningsutviklingen skal gå raskere. Forbelastningen må prosjekteres for å få tilfredsstillende stabilitet ut mot sjøen samt at det anbefales utført setningsmålinger på fyllingen for å vurdere når tomta er byggeklar. Overgang mellom pelefundamenterte bygg og oppfylt område anbefales konstruert med tanke på setningsforskjeller. Spesielt gjelder dette for ledninger som anlegges i fyllingen der det må treffes tiltak for å hindre skader på disse. Det antas at parkeringskjelleren dimensjoneres slik at byggene som kommer oppå denne pelefundamenteres. Bygg på inntil 3 etasjer kan direktefundamenteres. Dersom byggene kommer delvis i skjæring og delvis på opprinnelig grunn må det vurderes tiltak for å hindre skadelige skjevsetninger. Grunntrykk for m brede stripefundament i m dybde som står i grusige masser er 3 kn/m forutsatt at grunnvannstanden ligger uk fundament, horisontallaster føres på langs av fundamentet samt sentrisk belastning..4 Parkeringskjeller Kjelleren planlegges lagt med ok gulv på kote,3. For års gjenntaksinterval er tidevannet på kote 2,2 (NGO), se vedlegg. Under Stormen Berit i år 2 steg havnivået flere steder over års gjenntaksintervallet. Parkeringskjelleren må den dimensjoneres for oppdrift i permanenttilstanden. Det må også ventes vannulemper ved etablering når tidevannet kommer over gravenivået.. Graving Ved graving under tidevannsnivået blir det vannulemper. 7693/tones Side 8 av 9 z:\o7\7693\ arbeidsområde\7693- rig\rapport\7693-rig-rap-.docx

18 Bossekop Brygge Grunnundersøkelser M U L T I C O N S U L T Midlertidige graveskråninger høyere enn 2 m bør ikke være brattere enn :,. 6. Sluttbemerkning Dersom det blir gravearbeider ved eksisterende fylling kan det bli behov for vurdering om massene er forurenset. 7693/tones Side 9 av 9 z:\o7\7693\ arbeidsområde\7693- rig\rapport\7693-rig-rap-.docx

19

20

21 ) (m e d b y D SAND Beskrivelse noen mursteinsbiter e v rø P K t s e T Vanninnhold (%) og konsistensgrenser ) m /c (g ) (% t ite s rø o P k is n a rg O ) (% ld Udrenert skjærfasthet (kpa) o h n in S t (-) 2 Symboler Vanninnhold Plastisitetsindeks, I p Omrørt konus Uomrørt konus Enaksialforsøk (strek angir deformasjon (%) ved bru dd) = Densitet S t = Sensitivitet T = Treaksialforsøk Ø = Ødometerforsøk K = Korngradering s: 2.7 g/cm 3 Grunnvannstand: m Lab-bok: 2248 Habil Utbygging AS Bossekop Brygge RI G-TEG-

22 ( ) O i Dybde, z (m) ) 2 /m N (k f t f s, 7 2 Dybde, z (m) ) 2 /m N (k u o, u 2 Dybde, z (m) 8 q t, q c ) 2 /m N (M Dybde, z (m) Oppdragsgiver: Habil Utbygging AS Oppdrag: Bossekop Brygge Tegningens filnavn: CPTU_6 Spissmotstand q c,t, poretrykk u 2, sidefriksjon f s,t og helning i. CPTU id.: MULTICONSULT AS BH.6 Sonde: 437 Dato: Tegnet: Kontrollert: tones dir Oppdrag nr.: Tegning nr.: Versjon: RIG-TEG Godkjent: tones Revisjon:

23 ) 2 /m N (k u Dybde, z (m) ) 2 /m N (k q n Effektivt overlagringstrykk, vo' (kn/m 2 ) ) 2 /m N (k q n 4 2 Dybde, z (m) Oppdragsgiver: Netto spissmotstand q n og poreovertrykk u 2. CPTU id.: MULTICONSULT AS Oppdrag: BH.6 Sonde: 437 Dato: Tegnet: Kontrollert: tones dir Oppdrag nr.: Tegning nr.: Versjon: 7693 RIG-TEG Tegningens filnavn: Habil Utbygging AS Bossekop Brygge CPTU_6 Godkjent: tones Revisjon:

24 8 6 ) (% R f 4 2 Dybde, z (m) (-) B q,,8,6,4,2, Dybde, z (m) (-) N m 2 Dybde, z (m) Oppdragsgiver: Oppdrag: Spissmotstandstall N m, poretrykks- B q og friksjonsforhold R f. CPTU id.: MULTICONSULT AS BH.6 Sonde: 437 Dato: Tegnet: Kontrollert: tones dir Oppdrag nr.: Tegning nr.: Versjon: 7693 RIG-TEG Tegningens filnavn: Habil Utbygging AS Bossekop Brygge CPTU_6 Godkjent: tones Revisjon:

25 ( ) O i ) 2 /m N (k f t f s, 7 2 Dybde, z (m) Dybde, z (m) ) 2 /m N (k u o, u 2 Dybde, z (m) Jordart 4 ) 2 /m N (M q t, q c 3 2 Dybde, z (m) Oppdragsgiver: Oppdrag: Måledata med oversikt over tolkede laggrenser. CPTU id.: BH.6 Sonde: 437 MULTICONSULT AS Dato: Tegnet: Kontrollert: tones dir Oppdrag nr.: Tegning nr.: Versjon: RIG-TEG Tegningens filnavn: Habil Utbygging AS Bossekop Brygge CPTU_6 Godkjent: tones Revisjon:

26 9 Lag Lag 2 Lag 3 Lag 4 ) 2 /m N (k q t d n ta ts o s m is p S ,,2,4,6,8,,2,4 Poretrykksforhold B q (-) Jordartsid. Beskrivelse Laggrenser Lag Sensitivt, finkornig materiale Fra - til (m) nr. Id Id 2 Organisk materiale, - 6, m Leire 6, - 7,6 m Leire - siltig leire 7,6-9 m 3 3 Leirig silt - siltig leire 9, -,3 m Sandig silt - leirig silt, -, m 7 Siltig sand - sandig silt Ved variasjon i jordart- 8 Sand - siltig sand gruppe brukes begge Id - 9 Sand boksene for å beskrive Grusig sand - sand jordarten (eks. - 7). Meget fast, finkornig materiale 2 Sand - leirig sand Oppdragsgiver: Oppdrag: Jordartsidentifikasjon fra CPTU data - q t og B q - lagvis. CPTU id.: MULTICONSULT AS BH.6 Sonde: 437 Dato: Tegnet: Kontrollert: tones dir Oppdrag nr.: Tegning nr.: Versjon: RIG-TEG Tegningens filnavn: Habil Utbygging AS Bossekop Brygge CPTU_6 Godkjent: Revisjon: tones

27 Udrenert skjærfasthet, s ua (kn/m 2 ) 2 ) (m z, e d y b D sua, Nkt iht tabell sua, NDu iht tabell sua, Nke iht tabell su, NC, a(po'+a) suk, konus sue, enaks sutc, treaks sua, designlinje c valgt:,2 Lag Dybde uk laggrense, z (m) N kt N u N ke Merknad 6, 2 2, , Oppdragsgiver: Oppdrag: Tegningens filnavn: Habil Utbygging AS Bossekop Brygge CPTU_6 Aktiv udrenert skjærfasthet s ua, valgte tolkningsfaktorer. CPTU id.: MULTICONSULT AS BH.6 Sonde: 437 Dato: Tegnet: Kontrollert: tones dir Oppdrag nr.: Tegning nr.: Versjon: RIG-TEG Godkjent: tones Revisjon:

28 Udrenert skjærfasthet, s ua (kn/m 2 ) 2 4 ) (m z, e d y b D sua, Nkt=f (Bq) sua, NDu=f(Bq) sua, Nke=f(Bq) su, NC, a(po'+a) suk, konus sue, enaks sutc, treaks sua, designlinje Oppdragsgiver: Nkt = (8,7-2, Bq) c valgt:,2 NDu = (,8+7,2 Bq) Nke = (3,8-2, Bq) Referansemetode: Karlsrud et al (996) Oppdrag: Aktiv udrenert skjærfasthet s ua, korrelert mot B q. CPTU id.: MULTICONSULT AS BH.6 Sonde: 437 Dato: Tegnet: Kontrollert: tones dir Oppdrag nr.: Tegning nr.: Versjon: RIG-TEG Tegningens filnavn: Habil Utbygging AS Bossekop Brygge CPTU_6 Godkjent: tones Revisjon:

29 Sensitivitet, S t (-) ) (m z, e d y b D St, CPTU: St = sumiddel/ft St, CPTU: St = Ns/Rf (%) St, konus Stv, vingebor St, designlinje Oppdragsgiver: Referansemetode : Rad & Lunne (986) Referansemetode 2: Quiros & Young (988) Oppdrag: Tegningens filnavn: Habil Utbygging AS Bossekop Brygge CPTU_6 Sensitivitet S t. CPTU id.: MULTICONSULT AS BH.6 Sonde: 437 Dato: Tegnet: Kontrollert: tones dir Oppdrag nr.: Tegning nr.: Versjon: 7693 RIG-TEG Godkjent: tones Revisjon:

30 Omrørt skjærfasthet, s r (kn/m 2 ) ) (m z, e d y b D fs, sidefriksjon CPTU srk, konus srv, vingebor srd, designlinje Oppdragsgiver: Habil Utbygging AS Oppdrag: Bossekop Brygge Tegningens filnavn: CPTU_6 Omrørt skjærfasthet s r. CPTU id.: MULTICONSULT AS BH.6 Sonde: 437 Dato: Tegnet: Kontrollert: tones dir Oppdrag nr.: Tegning nr.: Versjon: RIG-TEG Godkjent: tones Revisjon:

31 Friksjonsvinkel, ( o ) ) (m z, e d y b D fi, CPTU fi, treaks, enkeltdata fi, funksjon fi, designlinje Referanse metode: NTNU Senneset, Sandven & Janbu ( 989), Sandven (99) Oppdragsgiver: Habil Utbygging AS Oppdrag: Bossekop Brygge Tegningens filnavn: CPTU_6 Friksjonsvinkel. CPTU id.: MULTICONSULT AS BH.6 Sonde: 437 Dato: Tegnet: Kontrollert: tones dir Oppdrag nr.: Tegning nr.: Versjon: RIG-TEG Godkjent: tones Revisjon:

32 DOKU MENTASJON MÅLEDATA - GEOTECH SONDER Sondenr.: 437 Arealforhold, a:,838 Sondetype: Nova SONDEDATA Kalibreringsdato: EGENSKAP (fra kalibreringsark) Arealforhold, b:, Utførende: SPISSMOTSTAND GeotechAB PORETRYKK SIDEFRIK SJON Maksimum spenning(mpa):,, 2, Måleområde (MPa):,, 2, 2 8 Oppløsning,2 bit (kpa):,8,,2 Max. temp.effekt, ubelastet (kpa): 2,34,3, Oppløsning,2 bit (kpa): o Temperaturområde( C): -4 Merknad : Merknad 2: UTFØRELSE Borleder: Filtertype: Assistent: standardferdig metted filter Mettemedium: Petter Hemmingsen EskilMalin o Mettemetode: Lufttemperatur ( C):, Max. helning (o): 2 stk sonderinger(-m og 7-m) Forankring: Merknad :, MÅLEVARIABLE EGENSKAP Maksimal temperatureffekt (kpa): SPISSMOTSTAND 3, PORETRYKK, SIDEFRIKSJON,8 NULLPUNKTKONTROLL NA (q) NB (f) NC(u),,, Førsondering(Windows): 7,76 29,9 329,2 Etter sondering(windows):,,,3 Avvik (Windows)(kPa):,,,3 Faktor Førsondering(DOS): Etter sondering(dos): Avvik (DOS)(kPa): NØYAKTIGHETSVURDERING GEOTECH - VURDERING AV ANVEND ELSESKLASSE Målestørrelse Samletnøyaktighet, TOT(kPa) Tillatt nøyaktigheta, Tillatt nøyaktigheta2, Tillatt nøyaktigheta3, Spissmotstand Friksjon Poretrykk 4,3,9,37 (kpa) k (kpa) 3,,,,, 2, (kpa) 2, 2,, k k Vurdering profil ANVENDELSESKLASSE Oppdragsgiver: Habil Utbygging AS Oppdrag: Bossekop Brygge Dokumentasjon av utstyr og målenøyaktighet. CPTUid.: BH.6 MULTICONSULT AS Sonde: 437 Dato: Tegnet: Oppdrag nr.: tones dir Tegning nr.: Versjon: 7693 RIG-TEG-4. Kontrollert: 3..23

33 SYM SERIE DYBDE METODE BOL NR. (kote) BESKRIVELSE ANMERKNINGER TS VS HYD A BP6,-,m SAND x x x B C D E X MASSEPROSENT AV KORN MINDRE ENN d # # LEIRE # # # # # # # SILT SAND GRUS FIN MIDDELS GROV FIN MIDDELS GROV FIN MIDDELS GROV STEIN 2,,, KORNDIAMETER A B C D E SYMBOL: METODE: Ogl. = Glødetap ( %) TS = Tørr sikt 2 D 3 D6 Ona. = Humusinnhold (%) Cz = Cu = VS = Våt sikt ( D6)( D) D Perm. = Permeabilitet (m/s) HYD = Hydrometer SYM Vanninnhold Telegruppe <,63 mm <,2 mm C z C u D D 3 D D 6 BOL % % % mm mm mm mm A 3.8 T 2,9 3,2,6,32,82,2 B C D E KORNGRADERING Habil Utbygging AS Bossekop Brygge Alta MULTICONSULT AS Fiolveien 3, 96 TROMSØ Tlf.: Faks: Kontrollert Godkjent Dato Oppdragsnummer Tegnings nr. Rev

34

35

36 Vedlegg: Faktaark om nødhavn Detaljregulering for Bossekop brygge_ros-analyse side av

37 Nødhavn: Bossekop Nautisk og beredskapsmessig informasjon om nødhavnl okaliteten Nødhavnnr: 224 UNLOCODE: Navn: Bossekop Kilde: Kystverket Kategori: 2 Dimensjonerende fartøy: 2 m lengde ( ytre havn), 8 m dypgang Beskrivelse: God havn for store fartøy, god fremkommelighet fra land Status høring: Ikke ute til høring Status vedtak: Vedtatt Sjøkartnr: 96 Posisjon: N 69º8, E 23º3, 7 Fylke: Finnmark Kommune: Alta IUA: Vest-Finnmark IUA Egnethet for nødhavnen ut fra konfliktvurdering Uten forurensningsfare: Egnet Med forurensningsfare: Egnet Med brann- og eksplosjonsfare: Uegnet Adkomst til nødhavn: Åpent farvann Navigasjonsforhold: Gode navigasjonsforhold Dybdeforhold i innseiling: Minste dybde m, vær obs på Brennholmskjæret Dybdeforhold i nødhavn: Minste dybde 28 m Ankrings- og bunnforhold: Gode ankringsforhold Kaiforhold: Flere kaier i umiddelbar nærhet Avsperringsmulighet: Ikke mulig Nedsenking: Dårlige strandsettingsmuligheter Eksponering: NW setter rett inn i fjorden Strømforhold: Ingen spesielle strømforhold Tidevannsforskjell ( m) :, 7 Isproblemer: Noe isproblemer vinterstid må påregnes VHF-dekning: Ja Mobil-dekning: Ja Bebyggelse i området: Beredkapsmessig informasjon Vei/adkomst: Oljevernutstyr: Flere IUA depot Alta, privat depot Statoil Alta Mottak av oljeholdig avfall: Dokk/verft/verksted: Slepebåter: Merknader: Konfliktområder Type: Bebyggelse

38 Område: Alta Avstand ( km) :, 2 Beskrivelse: Tettsted Type: Bebyggelse Område: Rafsbotn Avstand ( km) : 2, 6 Beskrivelse: Tettsted Type: Bebyggelse Område: Tverrelvdal Avstand ( km) :, 3 Beskrivelse: Tettsted Type: Bebyggelse Område: Kråkenes Avstand ( km) : 9, Beskrivelse: Spredt boligområde Type: Bebyggelse Område: Bossekop/Alta havn Avstand ( km) :, Beskrivelse: Virksomhet Type: Naturområde Område: Brattholmen m. fl Avstand ( km) : 4, 2 Beskrivelse: MOB B Rikt fuglefjell. Hekking Teist og Gråmåke. He kkeområde for sjøfugl. særlig måker, terner, teist og skarv. Type: Naturområde Område: Skarvberget i Storvik Avstand ( km) : 4 Beskrivelse: MOB B Hekkeområde for sjøfugl, særlig skarv og kryk kje. Type: Naturområde Område: Havområdet Rafsbotn-Bukta Avstand ( km) : 4, 7 Beskrivelse: MOB B Rasteplass for andefugl. Type: Naturområde Område: Altaosen / Utløpet av Altaelva Avstand ( km) : 6, 8 Beskrivelse: MOB A Raste- og myteområde for vade-, måke- og ande fugler. Forekomster av bla. havelle, myrsnipe, lappspove og polarsnipe. Geologisk og botanisk verdi Type: Friluftsområde Område: Apanes Avstand ( km) :, 3 Beskrivelse: Sikra friluftsområde Type: Friluftsområde Område: Lathari Avstand ( km) : Beskrivelse: Sikra friluftsområde Type: Friluftsområde Område: Apanes Avstand ( km) :, Beskrivelse: Sikra friluftsområde Type: Friluftsområde Område: Lathari Avstand ( km) : Beskrivelse: Sikra friluftsområde Type: Naturbasert næring Område: Storvika Avstand ( km) : 4,

39 Beskrivelse: Oppdrett laksefisk Type: Naturbasert næring Område: Simanes Ø Avstand ( km) :, 2 Beskrivelse: Oppdrett laksefisk Type: Naturbasert næring Område: Ytre Simanes Avstand ( km) :, 2 Beskrivelse: Slakteri laksefisk Type: Naturbasert næring Område: Simanes S Avstand ( km) :, 3 Beskrivelse: Oppdrett laksefisk Type: Naturbasert næring Område: Simanes Avstand ( km) :, 3 Beskrivelse: Oppdrett laksefisk Konfliktvurdering Konflikt i nødhavn Uten Med Med brann- og forurensnings- foruren snings- eksplosjonsfare fare fare Bosetning/befolkning: ( x2) * Virksomhet ( fysisk hinder) : Naturområder: - 2 ( x2) - Friluftsområder: Naturbasert næring: Sum konfliktgrad i nødhavn: Konflikt i innseiling Uten Med Med brann- o g forurensnings- foruren snings- eksplosjonsfare fare fare Bosetning/befolkning: Naturområder: Sum konfliktgrad i led: 3 Konfliktgrad 3= Stor, 2= Moderat, = Liten, = Inge n * Konfliktgrad vektet dobbelt ved beregning av sum