Regionalplan for energi og klima

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Regionalplan for energi og klima 2010-2020"

Transkript

1 Regionalplan for energi og klima Handlingsprogam for ns egne virksomheter

2 Regionalplan for energi og klima Innholdsfortegnelse Innledning Bygg og anlegg energibruk og utslipp... 4 A. Tiltak for å nå målet om redusert energibruk i...4 B. Tiltak for å nå målet om reduserte klimagassutslipp i Areal og transport Konsentrert arealutvikling Utvikling og innføring av ny forbedret kjøreteknologi Overføring fra energiintensive til mer miljøvennlige transportmidler Optimalisering av land, sjø og lufttransport Holdningsendringer, forbruk og livsstil Mål og strategier s arbeid innen tema «Holdningsendringer, forbruk og livsstil» Status og tiltak for holdningsskapende arbeid innkjøp Holdningsskapende tiltak opplæring Holdningsskapende tiltak IKT Kostnader for tiltak som ikke er tatt med i økonomiplaner for Referanser

3 Regionalplan for energi og klima Innledning Bakgrunn Regionalplan for energi og klima (REK 2010) ble vedtatt av Fylkestinget i februar 2010 etter nærmere tre års arbeid. Planen har en tidshorisont fram mot 2020 og har følgende hovedmål: skal produsere 4 TWh ny, fornybar energi innen skal redusere sitt energiforbruk med 20 % innen skal innen 2020 redusere sine utslipp av klimagasser med til tonn CO 2 ekvivalenter når storindustrien er holdt utenfor. Det er utarbeidet mål, strategier og tiltak for åtte hovedtema der også er involvert som ansvarlig aktør for en rekke tiltak. Fylkesutvalget vedtok i september 2013 at det skulle lages et handlingsprogram for de tiltak som omfattet ns egne virksomheter. Det ble videre forutsatt at handlingsprogrammet skulle være klart for budsjettbehandlingen for Formål Hovedformålet er å konkretisere de tiltak som n må iverksette i egen virksomhet for å oppfylle målsettingene i REK Disse tiltakene er holdt opp mot og harmonisert med det arbeid som allerede er gjort i perioden Handlingsprogrammet skal på denne måten fungere som et operasjonelt verktøy for de ulike fylkeskommunale virksomhetene i forhold til å nå målene. Prosess og organisering Det ble oppnevnt en intern arbeidsgruppe med representanter fra Bygg og eiendomsavdelingen, Opplæringsavdelingen, Økonomiavdelingen, Samferdselsavdelingen og Regionalplanavdelingen. Sistnevnte har hatt sekretariatsansvaret. I tillegg har IKTavdelingen bidratt i arbeidet. Det er avholdt 9 møter i arbeidsgruppen i perioden januar til juni Tematisk oppbygging Handlingsprogrammet tar utgangspunkt i de mål, strategier og tiltak som er listet opp i REK Tema og tiltak som er relevante for videre oppfølging i ns egne virksomheter er så bearbeidet innenfor følgende hovedtema: Bygg og anlegg Areal og transport Holdningsendringer, forbruk og livsstil Der det har vært mulig innenfor den tidsramme som var til rådighet er kostnader og mulig finansiering av tiltak ført opp, både med kort (2015) og lang tidshorisont (2020). For å få gjennomført en rekke av de utvalgte tiltakene, er det nødvendig med tidlige innspill i forhold til ordinært budsjettarbeid. 3

4 Regionalplan for energi og klima Bygg og anlegg energibruk og utslipp (Kapittel 7 i REK 2010) Mål Regionalplan for Energi og Klima i (2010) har følgende målsetting for energibruk og utslipp for bygg og anlegg, (se kapittel 7, s.4446): Energibruk: Energiforbruket i bygg og anlegg skal reduseres med 20 prosent fra 2005 til Klimagassutslipp: Klimagassutslippet fra bygg og anlegg skal innen 2020 reduseres til 50 prosent tilsvarende ca tonn CO 2 ekvivalenter. A. Tiltak for å nå målet om redusert energibruk i Regionalplanen lister opp 6 tiltak for å redusere energibruk. Av disse er 3 tiltak (tiltak nr. 3, 4 og 6) relevante for å redusere energibruk internt i. 1. Etablere et regionalt nettverk, Energikutt 20, med mål om å redusere energibruk i bygg og anlegg 2. Lavenergiprofil på nye bygg i fylket 3. skal utarbeide en plan for effektivisering av energibruk og reduksjon av klimagassutslipp i egen bygningsmasse 4. Utarbeide interkommunale energi og varmeplaner for optimal utnyttelse av lokale energiressurser og energikilder 5. Utvikle bedre verktøy for måling av energibruk og klimagassutslipp i fra bygg og anlegg 6. Bedre utnyttelse av energiressursene og reduksjon av klimagassutslipp i fra avfallet Tiltak nr. 3: skal utarbeide en egen plan for effektivisering av energibruk og reduksjon av klimagassutslipp i egen bygningsmasse. Hvordan tiltak nr. 3 håndteres i presenteres i tabell 1. Tabell 1: s arbeid med en egen plan for effektivisering av energibruk og reduksjon av klimagassutslipp i egen bygningsmasse. Tema/Delmål Oppdatere plan for effektivisering av energibruk og reduksjon av klimagassutslipp i egen bygningsmasse. Tiltak Kontinuerlig vurdering av aktuelle ENØKtiltak. Kostnad * innen egne budsjettrammer : RFKbudsjett, nytt reduksjon av energiforbruk Positiv. Beregnes i hvert enkelt tilfelle reduksjon av utslipp av klimagasser i tonn CO2 ekvivalenter Positiv. Beregnes i hvert enkelt tilfelle Ansvar for oppfølging Bygg og eiendoms avdeling Medansvar Ansatte på avdelingen Tidsramme : Igangsatt 1985 Ferdig kontinuerlig * Kostnad er ikke oppgitt fordi dette finansieres av ordinær. 4

5 Regionalplan for energi og klima Status, tiltak nr. 3: Plan for effektivisering av energibruk og reduksjon av klimagassutslipp i egen bygningsmasse Denne prosessen startet høsten 2009, som en fortsettelse av arbeidet som ble igangsatt allerede i Arbeidet med effektiviseringsplanen er løpende. Det gjennomføres kontinuerlig vurdering av aktuelle ENØKtiltak. Eksempelvis tiltak som omfatter ventilasjon, varme og lysstyring, isolasjon, fasade, etc. Ny teknologi og eldre anlegg gjør dette nødvendig. Tiltakene som har blitt gjennomført fra 2010 og frem til nå har gitt en reduksjon på 9 % av totalt forbruk av energi og 15 % av energiforbruket per m 2. IKT tiltak Tema/Delmål Tiltak Kostnad innen egne budsjettrammer RFKbudsjett, nytt reduksjon av utslipp av klimagasser i tonn CO2 ekvivalenter/ reduksjon i energiforbruk Foto: Odd Inge Worsøe Tabell 2. Klima og energitiltak innen IKT i Som en del av gjennomføring av klima og energitiltak i RFKs egne virksomheter, foreslås følgende tiltak innenfor IKT: Ansvar for oppfølging Medansvar Tidsramme: Igangsatt Ferdig Økt bruk av videokonferans e for å redusere reisevirksomhet Tilrettelegge for økt bruk av videokonferanser: Øke tilgjengelighet og gjøre teknisk utstyr enklere å betjene Positivt, men foreløpig ikke beregnet IKT og arkivavdeling Mer effektivt teknisk utstyr Oppgradering av RFKs servere ved innkjøp av 2 «host servere», derved tas 40 energikrevende servere ut av kr/«host server» Totalt: 2X kr = = kr kr ca kwh/år IKT og arkivavdeling Innføre et system som skrur av alle datamaskiner automatisk etter arbeidstidsslutt. ca kwh/år* IKT og arkivavdeling * Dette overslaget for reduksjon i forbruket av elektrisk energi er beregnet på side 16 i «IKT strategi for » 2. 5

6 Regionalplan for energi og klima Tiltak nr. 4: Utarbeide interkommunale energi og varmeplaner for optimal utnyttelse av lokale energiressurser og energikilder Det skal utarbeides en regional politikk for utnyttelse av lokale energiressurser/kilder. Fylkeskommunen skal sammen med kommunale planmyndigheter utarbeide regionale varme og energiplaner hvor potensial for effektivisering i eksisterende bygningsmasse samt energiløsninger i nye bygg og anlegg blir sett i sammenheng med geografisk lokalisering og tilgjengelige energiløsninger. Det kan her gis føringer for hvorvidt det innenfor gitte geografiske soner bør satses på kollektive systemløsninger basert på tilgjengelig fjernvarme/energi, lokale nærvarmeløsninger eller løsninger for områder som egner seg for lavenergi/passivhus. Et hoved premiss vil være at det skal satses på lavverdig energi til oppvarming og varmtvann. Systematisk satsing på varmepumper etc. skal også vurderes. Dette skal danne grunnlag for helhetlige planer med føringer for aktuelle energiløsninger og planbestemmelser for de ulike geografiske områder. Ansvar: Kommuner,, energiselskaper Status, tiltak nr. 4: Interkommunale energi og varmeplaner «Greater Stavanger» (GS) utarbeidet i 2012 et strategidokument for energi og varmeløsninger for Stavanger, Randaberg, Rennesøy, Sola, Sandnes og Bybåndet sør. Fylkeskommunen deltok i prosjektgruppen. Strategien gir overordnete føringer og anbefalinger knyttet til energi og varmeløsninger for de aktuelle kommunene. Arbeidet tar utgangspunkt i nasjonale føringer, Regionalplan for energi og klima, kommunale klima og energiplaner, samt de forpliktelsene som Stavanger og Sandnes har innenfor prosjektet Framtidens byer. Samlet energibruk i bygninger i planområdet ligger på ca. 3,5 TWh årlig. Av dette går ca. 2 TWh til varmeformål. Etter vurdering av flere alternativer/strategier, har en valgt å prioritere en strategi med vekt på kollektive varmeløsninger, avfallsvarme/spillvarme og bioenergi. Et av målene er at alle offentlige bygg skal være konvertert til fjernvarme eller fornybar energi innen Anbefalingene i strategidokumentet er i all hovedsak i tråd med målsettingene i REK Tiltak 6: Bedre utnyttelse av energiressursene og reduksjon av klimagassutslipp i fra avfallet Gjenvinningsordningene i kommunene må videreutvikles. Det er et mål å øke omfanget av forbrenning og energiproduksjon fra avfallet. Bedre utnyttelse og mindre utslipp til luft fra avgasser (bl.a. metan) fra avfallsdeponier. Ansvar: Nasjonale myndigheter, kommuner/renovasjonsselskaper, energiselskaper, Fylkesmannen,. Tabell 3. presenterer hvordan tiltak nr. 6 håndteres i. Foto: Odd Inge Worsøe 6

7 Regionalplan for energi og klima Tabell 3: s gjennomføring av tiltak innen avfallssortering Tema/Delmål Tiltak Kostnad Flere Flere miljøstasjoner Miljøstasjoner Det er etablert anlegg for kildesortering ved de fleste skolene. Det gjenstår 8 skoler som vil få miljøstasjoner innen Den enkelte skole skal utarbeide en plan for avfallshåndtering og kildesortering. innen egne budsjettrammer RFKbudsjett, nytt reduksjon av energiforbruk reduksjon av utslipp av klimagasser i tonn CO 2 ekvivalenter Positivt, men foreløpig ikke beregnet Positivt, men foreløpig ikke beregnet Ansvar for oppfølging Bygg og eiendomsavdeling Utarbeide avfallssorteringsplaner Opplæringsavdeling Medansvar Ansatte på avdelingen Rektorer ved videregående skoler Tidsramme: Igangsatt Ferdig ja Status, Tiltak 6: Det er etablert anlegg for kildesortering ved de fleste skolene. Det gjenstår 8 skoler som vil få miljøstasjoner innen Den enkelte skole skal utarbeide en plan for avfallshåndtering og kildesortering. (jf. etablering av miljøstasjoner på skolene). B. Tiltak for å nå målet om reduserte klimagassutslipp i Regionalplanen lister opp 2 tiltak som skal redusere klimagassutslipp. Av disse er begge tiltak relevant for å redusere klimagassutslipp fra stasjonær energibruk internt i. 1. Utfasing av oljekjeler i bygg og anlegg frem mot Øke andelen av biobrensel og biogass som energibærer i Tiltak nr. 1: Utfasing av oljekjeler i bygg og anlegg frem mot 2020 Oljefyring i private hjem, næringsbygg og offentlige bygg resulterer i store årlige utslipp av klimagasser. I ny plan og bygningslov er det foreslått hjemmel for et forbud mot installering av oljekjel i nye bygninger. Det vurderes videre å innføre forbud mot å erstatte gammel oljekjel med ny i eksisterende bygg. Det skal sikres at det ved omlegging fortrinnsvis brukes fornybare energikilder. Bruken av fornybar energi skal fremmes, samt at vilkårene for utbygging av fjernvarme styrkes. Bruk av oljekjeler til oppvarmingsformål er teknisk relativt enkelt å konvertere til fornybare energikilder. Ved tilnærmet full konvertering av alle oljekjeler i vil utslippet av CO 2 reduseres med ca tonn. Det er et langsiktig mål å fase ut bruk av fossil olje til oppvarming i. Effektiv utfasing kan skje med sterke insentiver (f.eks. panteordning) eller gode økonomiske støtteordninger for konvertering av oljekjeler til biobrenselkjeler. En gradvis utfasing fram mot 2020 vil gi tid til tilpasning. Ansvar:, Enova, kommuner. Tiltak nr. 2: Øke andelen biobrensel og biogass som energibærer i Kommunene skal vurdere bruk av biobrensel og biogass, både i forbindelse med egne bygg og ved planlegging av generell utbygging. Slike avveininger kan fortrinnsvis skje på et generelt plan gjennom interkommunale energi og varmeplaner. Ansvar: Kommuner, energiselskaper. Tabell 4 viser tiltakene 1 og 2 slik de gjennomføres i 7

8 Regionalplan for energi og klima Tabell 4. Utfasing av oljekjeler og bygg, samt innføring av bioenergi og fjernvarme i fylkeskommunale bygg Tema/Delmål Tiltak Kostnad innen egne budsjettramme r : RFKbudsjett, nytt reduksjon av energiforbruk reduksjon av utslipp av klimagasser i tonn CO2 ekvivalenter Ansvar for oppfølging Medansvar Tidsramme : Igangsatt Ferdig Utfasing av oljekjeler i bygg og anlegg frem mot 2020 RFK har faset ut alle oljekjeler som grunnlast. 87 tonn per år Bygg og eiendomsavdeling Ansatte på avdelingen ja 2014 Ta i bruk Bioenergi i offentlige bygg her: fylkeskommunale bygg Ta i bruk Fjernvarme her: fylkeskommunale bygg Skogsbasert bioenergi er på plass på Øksnevad og Dalane vgs., samt Åkra vgs. fra høsten Ved Haugaland/ Vardafjell, Ølen og Strand vgs. foregår det utredninger. Med unntak av Stavanger katedralskole og Rygjabø vgs. kan alle skolene i Lyse sitt område ta i bruk fjernvarme når nettet er utbygget. Da kan gasskjeler fases ut. St. Olav vgs. og SOTS vil kunne ta i bruk fjernvarme innen Positivt, beregnes i hvert enkelt tilfelle Positivt, beregnes i hvert enkelt tilfelle Positivt, beregnes i hvert enkelt tilfelle Positivt, beregnes i hvert enkelt tilfelle Bygg og eiendomsavdeling Bygg og eiendomsavdeling Ansatte på avdelingen Ansatte på avdelingen Status: Utslipp av klimagasser i Utslipp av klimagasser fra oljekjeler i 2010 var ca. 87 tonn CO 2 ekvivalenter per år. Nå er oljekjeler faset ut som grunnlast. har et gjennomsnittlig energiforbruk på 136 kwh/m 2 ². Gjennomsnittsforbruk for videregående skoler i Norge i 2013 registrert i byggnett til Enova er 157,5 kwh/m 2 ². Når ovennevnte tiltak er gjennomført, vil oppfylle kravet om 20 % reduksjon av energiforbruk frem til 2020 med god margin. Når gass blir konvertert til fjernvarme, vil utslippene av klimagasser fra sin bygningsmasse bli redusert med ca.1850 tonn CO 2 ekvivalenter per år. Status REK 2010 kapittel 7. Bygg og anlegg i Bygg og eiendomsavdelingen i har jobbet langsiktig med å redusere energibruk og reduksjon av klimagassutslipp. Dette arbeidet pågår kontinuerlig og fortsetter å gi gode resultater. Foto: Odd Inge Worsøe 8

9 Regionalplan for energi og klima Areal og transport (Kapittel 8 i REK 2010) Mål Regionalplan for Energi og Klima i (2010) har følgende mål for reduksjon av CO 2 utslipp for sektoren Areal og transport, (se kapittel 8, s.4757): Basert på en fremskrevet vekst i transportarbeidet from mot 2020 (både i fylket og mot omverdenen) skal det legges til grunn et utslippskutt på tonn CO 2 ekvivalenter/år innen samferdselssektoren i. Aktuelle tiltak for å nå målene om reduksjon i CO 2 utslipp Regionalplanen lister opp 4 aktuelle strategier og tiltak som skal redusere energiforbruk og klimagass utslipp. Alle tiltakene er relevante for å redusere energiforbruk og klimagassutslipp internt i. 1. Konsentrert arealutvikling (indirekte) 2. Utvikling og innføring av ny forbedret kjøretøyteknologi 3. Overføring fra energiintensive til mer miljøvennlige transportmidler 4. Optimalisering av land, sjø og lufttransport Tiltak 1: Konsentrert arealutvikling I REK 2010 står det: «Denne strategien forutsetter at kommuneplanene følger opp regionale planer for areal og transport som baserer seg på følgende strategier: Dette forutsetter bl.a. en videreføring og styrking av Fylkesdelplan for langsiktig byutvikling på Jæren, og Fylkesdelplan for areal og transport på Haugalandet. Det legges til grunn at følgende reduksjoner av CO 2 vil oppnås ved konsentrert arealutvikling gjennom god regional og lokal planlegging: tonn. Ansvar: Nasjonale myndigheter, Fylkeskommunen i samarbeid med kommunene og fylkesmannen, Statens vegvesen, næringslivet. Som sitt bidrag på dette området skal gjennomføre følgende tiltak: Tabell 5. Areal og transport tiltak: Konsentrert arealutvikling Tabell 5. Areal og transport tiltak: Konsentrert arealutvikling Areal og transport tiltak Tema/Delmål Legge til rette for Konsentrert arealutvikling, som understøtter mer miljøvennlige transportformer Legge arealog og transporthensyn til n til grunn ved ved lokalisering av nye videre videregående skoler skoler Tiltak Bidra til «Regionale arealog transportplaner», «Bypakkeavtaler» og «Bymiljøpakkeavtaler» Lokalisering av skolebygg ved kollektivknutepunkt Kostnad Avhengig av valgte tiltak Avhengig av fremtidige tiltak innen egne budsjettrammer, med tilskudd fra staten : RFKbudsjett, nytt, med tilskudd fra staten reduksjon av utslipp av klimagasser i tonn CO 2 ekvivalenter Vurdert i Regionalplan for klima og energi i, 2010, til tonn per år Positivt, men foreløpig ikke beregnet Ansvar for oppfølging Medansvar Nasjonale myndigheter, Kommunene og Fylkesmanne n, Statens vegvesen, Næringslivet RFK og kommunene Tidsramme: Igangsatt Ferdig Langsiktig kontinuerlig 9

10 Regionalplan for energi og klima Foto: Odd Inge Worsøe Tiltak 2. Utvikling og innføring av ny forbedret kjøretøyteknologi Dette feltet vil først og fremst være avhengig av ny teknologi i kjøretøy, båter og fly som en del av internasjonal utvikling. Denne utviklingen vil bli påvirket av krav til bl.a. bilindustrien som stilles fra EU og andre industrialiserte land. Det vil omfatte en rekke ulike teknologier. EU har lagt til grunn at det skal være mulig å forbedre utslippsnivået slik at det vil være mulig å oppnå 20 % reduksjon i forhold til 2005nivået. 1 Avhengig av valg av fremsteknologi, men minimum 10 % CO 2 besparelse i forhold til utslipp av CO 2 i 2005, vil det oppnås en besparelse på ca tonn CO 2 ekvivalenter per år. En besparelse på 2500 tonn CO 2, tilsvar 0,5 % av reduksjonsmålet i Regionalplan for energi og klima i, 2010, på tonn CO 2 for persontransporten i Med bakgrunn i dette legger regionalplanen (REK 2010) til grunn at følgende reduksjoner av CO 2 vil oppnås ved ny forbedret teknologi i transportmidlene i innen 2020: tonn. Privatbilismen står for mesteparten av CO 2 utslippene innenfor persontransport i (daglige turer) med ca tonn per år (2005 tall). Kollektiv busstrafikk bidrar med tonn tilsvarende 2 % av totalutslippene. Forbedringer innenfor drivstoffteknologi på kollektive transporttjenester gir relativt små utslippsbesparelser i forhold til kostnadene. Derfor bør investeringer i klimavennlig drivstoffteknologi vurderes i forhold til kostnader og det samlede kollektivtilbudet Tiltak Optimalisering Overføring fra energiintensive av land, sjø og til lufttransport: mer miljøvennlige transportmidler Konkurranse I REK 2010 står innenfor det som næringen, tiltak innen som dette bidrar tema til på effektivisering, side 54: «Det økte legges drivstoffpriser til grunn at og følgende miljøavgifter, reduksjoner ulike av CO ins e2 ntiver vil oppnås (for eksempel ved overføring overgang fra fra energiintensive veg til sjø og bane, til mer krav miljøvennlige ved kjøp av tjenester) transportmidler vil bidra samt til (daglige en reduksjon reiser): av 30 utslippene. 000 tonn. Denne Ansvar: optimaliseringsgevinsten er i beregnet samarbeid til med kommunene tonn innen og Fylkesmannen, Ansvar: Statens Nasjonale vegvesen forskrifter m.fl.» og insentiver, samarbeid mellom næringslivet og regionale/ lokale myndigheter. Staten og n ved kjøp av tr a nsporttjenester.» Tabell 6 viser s bidrag på dette feltet ved gjennomføring 2 Som tidligere nevnt står privatbilismen for mesteparten av CO utslippene innenfor persontransport av tiltak 2 og 4. i. Det er derfor viktig å overføre privatbilister til mer miljøvennlige transportmidler. I denne sammenheng vil n arbeide med følgende tiltak, vist i tabell 7. 10

11 Regionalplan for energi og klima Tabell 6. Utvikling og innføring av ny forbedret kjøretøyteknologi og effekten av optimalisering av land, sjø og lufttransport: s bidrag på dette feltet dersom tiltakene gjennomføres Samferdselstiltak Tema/Delmål Innføring av ny forbedret kjøretøyteknologi, samt overføring til mer miljøvennlige transportmidler Tiltak Stille krav til bruk av klimavennlige løsninger ved kjøp av kollektive transporttjenester (buss, ferje og hurtigbåt). Dette skal da vurderes i forhold til kostnadene. Vurdere løpende om hurtigbåter kan byttes ut med en annen, mer miljøvennlig transport. Ved anbud av kollektivtransport tjenester skal det sikres at det kan medtas sykler. Kostnad Avhengig av valg av fremsteknologi både for busser i «Bussvei 2020» og for resterende bussflåte utenom «Bussvei 2020» Vurderes i hvert enkelt tilfelle Avhengig av: kravet for antall sykler og tilbudet fra tilbyder innen egne budsjettrammer fylkeskommun e med med eventuelt eventuelt tilskudd tilskudd fra fra staten staten e med fylkeskommun med eventuelt eventuelt tilskudd fra tilskudd staten fra staten e med fylkeskommun med eventuelt eventuelt tilskudd fra tilskudd staten fra staten Finansierin g: RFKbudsjett, nytt, med eventuelt tilskudd fra staten reduksjon av utslipp av klimagasser i tonn CO2ekvivalenter Minimum 10 % CO 2 besparelse i forhold til utslipp av CO 2 i 2005, en besparelse på ca tonn CO 2 ekvivalenter per år. En besparelse på 2500 tonn CO 2, tilsvar 0,5 % av reduksjonsmålet i Regionalplan for energi og klima i, 2010, på tonn CO 2 for persontransporten i Ikke vurdert Ikke vurdert Tiltak Optimalisering Overføring fra energiintensive av land, sjø og til lufttransport: mer miljøvennlige transportmidler Ansvar for oppføl ging Medansvar Tidsramme: I Konkurranse REK 2010 står innenfor det som næringen, tiltak innen som dette bidrar tema til på effektivisering, side 54: «Det økte legges drivstoffpriser til grunn at og følgende miljøavgifter, reduksjoner samt ulike av CO insentiver 2 vil oppnås (for eksempel ved overføring overgang fra fra energiintensive veg til sjø og bane, til mer krav miljøvennlige ved kjøp av tjenester) transportmidler vil bidra (daglige til en reduksjon reiser): av 30 utslippene. 000 tonn. Denne Ansvar: optimaliseringsgevinsten er i beregnet samarbeid til med kommunene tonn innen og Fylkesmannen, Ansvar: Statens Nasjonale vegvesen forskrifter m.fl.» og insentiver, samarbeid mellom næringslivet og regionale/ lokale myndigheter. Staten og n ved kjøp av transporttjenester.» Tabell 6 viser s tidligere nevnt står bidrag privatbilismen på dette feltet for mesteparten ved gjennomføring av CO 2 av utslippene tiltak 2 og innenfor 4. persontransport Som i. Det er derfor viktig å overføre privatbilister til mer miljøvennlige transportmidler. I denne sammenheng vil n arbeide med følgende tiltak, vist i tabell 7. Fylkesrådmann Fylkesrådmann Fylkesrådmann Samferdselsavdeling, Kolumbus Samferdselsavdeling Samferdselsavdeling, Kolumbus Igangsatt Ferdig Foto: Odd Inge Worsøe 11

12 Regionalplan for energi og klima Tabell 7. Foreslåtte tiltak ved overføring fra energiintensive til mer miljøvennlige transportmidler Samferdseltiltak Tema/Delmål Stimulere til overføring fra energiintensive til mer miljøvennlige transportmidler for ansatte i n Tiltak Pilotprosjekt: Utarbeidelse av mobilitetsplan for Gand videregående skole med fokus på kollektiv og sykkeltransport Samferdselsavdelingen tilbyr bistand til å utarbeide mobilitetsplaner for alle enheter i n RFK deltar som be i prosjektet «Sykkelløftet» og bestreber seg på at alle ansatte sykler en dag i uken i gjennomsnitt Oppfordre ansatte til bruk av sykler fra sykkelpool i Sentraladministrasjonen Kostnad Kostnad er estimert til mellom 1,0 1,5 millioner kr i forsøksperioden. Vurderes i hvert enkelt tilfelle gir tilskudd på kr per år innen egne budsjettrammer, med eventuelt tilskudd fra staten : RFKbudsjett, nytt setter av egne midler for gjennomføring av tiltak. reduksjon av utslipp av klimagasser i tonn CO 2 ekvivalenter Positiv, beregnes i etterkant Positiv, men vurderes i hvert enkelt tilfelle Positiv, men vurderes basert på resultater Positiv, men vurderes basert på resultater Ansvar for oppfølging Gand videregående skole Alle ansatte, Kommunikasjonsavdelingen Fylkesrådmann Ledelsen i alle ns virksomheter Ledelsen i Sentraladministrasjonen Medansvar Samferdselsavdeling Alle ns virksomheter Kommunikasjonsavdelingen, Folkehelse, alle ansatte i n Kommunikasjonsavdelingen, Folkehelse Tidsramme: Igangsatt Ferdig Oppfordre ansatte til bruk av samkjøring og kollektivtransport ved tjenestereiser Positiv, men vurderes basert på resultater Ledelsen i Sentraladministrasjonen Kommunikasjonsavdelingen RFK skal tilby og oppfordre ansatte til å bruke verktøy, som eks. Statens vegvesens samkjøring.no, for samkjøring Ledelsen i alle ns virksomheter Vurdere mer fleksible løsninger for parkering for ansatte for å redusere parkeringsdekningen, f.eks. månedskort/betaling via ansattkort Positiv, men vurderes basert på resultater Ledelsen i Sentraladministrasjonen Bygg og eiendomsavdelingen Videreføre samarbeidet med Stavanger kommune om Miljøsøndag/ Bilfri dag Samferdselsavdelingen RKT

13 Foto: Odd Inge Worsøe Regionalplan for energi og klima Status Kapittel 8. Areal og transport i : Når det gjelder kollektivtransport, viser arbeidet med handlingsplanen at s andel av det totale transportarbeidet er lavt og at våre prioriteringer på dette feltet mer har karakter av å vise ansvarlighet/gå foran med gode eksempler. Videre er det interessant å merke seg at arbeidet med en mobilitetsplan på Gand Videregående skole foreslås videreført/gjennomført for alle enheter i som ønsker det. Som bidrag for å oppnå dette målet har gjennomført flere tiltak: Utarbeidet areal og transportplaner, stilt krav til bruk av mer miljøvennlig fremsteknologi for busser i kollektivtrafikken og innført følgende tiltak ved Sentraladministrasjonen: Oppgradering av sykkelparkering, innkjøp av hybridbiler, etablering av ladepunkter for elbil, opprettelse av sykkelpool for sykling til og fra møter, etablering av «Sykkelløftet» prosjektet. 13

14 Regionalplan for energi og klima Holdningsendringer, forbruk og livsstil (Kapittel 11 i REK 2010) R egionalplan for Energi og Klima i (2010) har følgende målsetting for Holdningsendringer, forbruk og livsstil, (se kapittel 11, s.6770): 3.1. Mål/strategi: Sertifisering som hovedstrategi Sertifisering er i dette planarbeidet vurdert som det mest strategisk viktige virkemiddel for å oppnå handlingsendring i virksomheter og i befolkningen. Det er her knyttet strategier og tiltak til henholdsvis næringsliv og offentlige etater. Det er valgt å fokusere på miljøsertifisering som hovedstrategi. Sertifisering skal bidra til lavere energibruk, reduserte utslipp av bl.a. klimagasser og generelt mer effektiv miljøstyring. Mål, strategi og tiltak for næringslivet i Sertifisering av beer. Innen 2013 bør halvparten av beene i være miljøsertifisert i henhold til en miljøstandard. Det er et langsiktig mål at alle beer i skal være miljøsertifisert i henhold til en miljøstandard. Tiltak: Det skal etableres tilskuddsordninger for miljøsertifisering Ansvar:, NHO, beer Mål, strategi og tiltak for offentlige etater i Sertifisering av n. Som en del av ns plan (revisjon av intern energi og miljøstrategi) skal alle ns virksomheter miljø sertifiseres i henhold en hensikts messig sertifiseringsordning, herunder sentraladministrasjonen, videregående skoler og tannhelsetjenesten, i løpet av fire år (innen 2013). Sertifisering av andre offentlige virksomheter Det skal bidras til at andelen offentlige virksomheter som er miljøsertifisert skal dobles innen Innen 2020 skal alle offentlige virksomheter være miljøsertifisert. Sertifisering av skoler og barnehager (Grønt Flagg etc.) Det skal bidras til at til at alle skoler og barnehager er miljøsertifisert innen Innen 2013 skal antallet miljøsertifiserte skoler/barnehager dobles. Det er et langsiktig mål at alle offentlige virksomheter i fylket er sertifisert i henhold til en miljøstandard. Innkjøp Anskaffelser i skal skje med et minimum av miljøbelastning, herunder energibruk og utslipp av klimagasser. Følgende produktområder anses her som mest relevante: Bygg og eiendomsforvaltning Innkjøp av transporttjenester og logistikk IKTutstyr og nettmøter Kontormøbler, trykksaker, papir og kontorrekvisita, renholdstjenester og hotelltjenester (sentrale 14

15 Regionalplan for energi og klima produktgrupper knyttet til kontorvirksomhet). På disse områdene bør andelen anbud og innkjøp med relevante miljøkrav økes betydelig de neste tre årene s arbeid innen temaet «Holdningsendringer, forbruk og livsstil» Selv om, med unntak av Kolumbus, ikke er miljøsertifisert, er det allerede gjennomført mange klima og energitiltak og flere er planlagt. Det gjelder bl.a. tiltak innenfor byggog eiendomsforvaltning, opplæring, kommunikasjon, folkehelse, innkjøp av transporttjenester og logistikk, IKTutstyr og nettmøter, kontormøbler, trykksaker, papir og kontorrekvisita samt hotelltjenester. Alle disse tiltakene har en positiv holdningsskapende effekt i forhold til energi og klimautfordringene. I tabellene under er det presentert tilleggstiltak innenfor hovedtemaet «holdningsskapende arbeid». Kostnader ved miljøsertifisering av hele n etter den såkalte hovedkontormodellen under Miljøfyrtårnordningen er beregnet til NOK for Sentraladministrasjonen og NOK pr. virksomhet i tillegg. Ut fra kost/nyttevurderinger har en valgt å ikke gå videre med en omfattende, formell miljøsertifisering av ns virksomheter Status og tiltak for holdningsskapende arbeid innkjøp Konkret arbeid som har blitt gjennomført innen innkjøp, siden REK 2010 ble vedtatt, er som følger: Innkjøpsseksjonen arbeider per i dag aktivt med å stille miljøkrav i alle anskaffelser. Hvorvidt man skal stille miljøkravene i kravspesifikasjonen, som kvalifikasjonskrav eller som tildelingskriterium vurderes konkret i forhold til anskaffelsens karakter. har i sine standardkontraktsvilkår krav om at alle produkter skal merkes på en forsvarlig måte slik at man kan ivareta målet om at skal bruke miljøvennlige produkter. stiller også som kontraktskrav i alle sine anskaffelser at leverandøren har en ordning for at emballasje blir tatt hånd om på en miljømessig forsvarlig måte. Tabell Holdningsskapende tiltak tiltak ved ved kontraktinngåelser og og innkjøpsordninger 3.3 Holdningsskapende tiltak: Innkjøp Tema/Delmål Tiltak Kostnad innen egne budsjettrammer : RFKbudsjett, nytt reduksjon av utslipp av klimagasser i tonn CO 2 ekvivalenter/ reduksjon i energiforbruk Ansvar for oppfølging Medansvar Tidsramme: Igangsatt Ferdig Redusere antall papirfakturaer Positivt, men foreløpig ikke beregnet Økonomiavdeling Medarbeidere på Økonomiavdelingen Kontinuerlig Redusere papirforbruk Redusere antall anbud innlevert på papir Positivt, beregnes senere Økonomiavdeling Medarbeidere på Økonomiavdelingen Kontinuerlig 15

16 Regionalplan for energi og klima Tabell 9. Holdningsskapende tiltak: Opplæring 3.4 Holdningsskapende tiltak: Opplæring Tema/ Delmål Endre holdninger blant elever og ansatte Tiltak Skolene skal ha fokus på kunnskap og holdninger i forhold til klima og energispørsmål Elevrådene på skolene skal ha energi og klimatiltak på egen skole som fast sak på elevrådsmøtene gjennom hele året Kostnad innen egne budsjettrammer : RFKbudsjett, nytt Ansvar for oppfølging Rektor på den enkelte videregående skole Rektor/ Elevrådsleder Medansvar Tidsramme: Igangsatt Ferdig Kontinuerlig Kontinuerlig Elevrådene på skolene deltar i årlig konkurranse om «beste miljøtiltak» Rektor/ Elevrådsleder 2014 /2015 Samarbeidsprosjekt om klima og miljø med Stavanger kommune (ANSWER) videreføres for ny toårsperiode på to videregående skoler Prosjektmidler Opplæringsavdeling Horizon 2020 Energy Challenge: EUprosjekt om Holdningsskapende arbeid energisparing EUprosjekt: Erasmusplussmidler RFK v/ St. Olav vgs., forskerlinjen Tyskland, England, Nederland d Foto: Odd Inge Worsøe 16

17 Regionalplan for energi og klima Tabell 10. Holdningsskapende tiltak: IKT 3.5 Holdningsskapende tiltak: IKT Tema/Delmål Økt bruk av videokonferanse videokonferans e Tiltak Kostnad Ta i bruk videokonferanse og elæring i størst mulig grad, når det er praktisk mulig. innen egne budsjettrammer : RFKbudsjett, nytt reduksjon av utslipp av klimagasser i tonn CO 2 ekvivalenter/ reduksjon i energiforbruk Positivt, men foreløpig ikke beregnet Ansvar for oppfølging Ledelsen i på alle nivåer Medansvar Alle ansatte Tidsramme: Igangsatt Ferdig 2015 Kontinuerlig Reduksjon av papirforbruk skal redusere papirforbruk, ved at ansatte bevisst velger å skrive ut dokumenter bare når det er nødvendig. IKTog arkivavdeling skal sørge for at det kommer en slik påminnelse på all epost ansatte sender ut. Ingen Positiv, men vurderes etter tiltakene er gjennomført Ledelsen i på alle nivåer Alle ansatte, IKT og arkivavdelingen 2015 Foto: KjellOve Hauge Kontinuerlig 17

18 Regionalplan for energi og klima Kostnader for tiltak som ikke er tatt med i eksisterende økonomiplaner for 2015 Tabell 12. Oversikt over Energi og klimatiltak med kostnader utover eksisterende økonomiplaner for 2015 Energi og klimatiltak utenom eksisterende økonomiplaner for 2015 Det gjøres oppgradering av RFKs servere ved innkjøp av 2 «host servere», slik at en kan bytte ut 40 eksisterende servere. Kostnad Ekstra bevilgning utenom økonomiplanen for kr ja Miljøfyrtårnsertifisering av Sentraladministrasjonen Referanseliste Alle tiltak 1. Regionalplan for energi og klima i, vedtatt av Fylkestinget, *kr og ca. 140 arbeidstimer for egne ansatte* kr pluss ca. 140 arbeidstimer for egne ansatte for arbeid med miljøfyrtårnsertifisering ja ja 2. «IKT strategi for » på wikinettsiden til : https://wiki.rogfk.no/groups/iktstrategi/ 3. nettside til Stiftelsen Miljøfyrtårn 18

19 19

20 Postboks 130, 4001 Stavanger Besøksadr. Arkitekt Eckhoffs gate 1, 4010 Stavanger rogfk.no

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Energi- og klimaplan for Verdal kommune Saksbehandler: E-post: Tlf.: Bård Kotheim baard.kotheim@verdal.kommune.no 74048527 Arkivref: 2007/1775 - /233 Saksordfører: (Ingen) Utvalg

Detaljer

Energistrategi for Sandnes Integrert i ny kommuneplan. Historikk Lovgrunnlag Målsetninger Planer og utfordringer Resultatmål

Energistrategi for Sandnes Integrert i ny kommuneplan. Historikk Lovgrunnlag Målsetninger Planer og utfordringer Resultatmål Energistrategi for Sandnes Integrert i ny kommuneplan Historikk Lovgrunnlag Målsetninger Planer og utfordringer Resultatmål Energistrategi i Sandnes Historikk Miljøplan 1995 Egne mål og tiltak Miljøplan

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Energi- og klimaplan for Verdal kommune Saksbehandler: E-post: Tlf.: Bård Kotheim baard.kotheim@verdal.kommune.no 74048527 Arkivref: 2007/1775 - /233 Saksordfører: (Ingen) Utvalg

Detaljer

Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer

Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer Katrine Erikstad, miljøkoordinator 08.01.09 12.01.2009 1 Klimaplanarbeid Nordland fylkeskommunes rolle og planer Utfordringer for Nordland - Klimameldingen

Detaljer

Handlingsplan for klima og energi i Modum 2015-2019

Handlingsplan for klima og energi i Modum 2015-2019 Handlingsplan for klima og energi i Modum 2015-2019 1 1.1 1.2 1.3 1.4 1.5 Redusert energibruk i kommunens store bygg Utfasing av mineralsk olje i oppvarming av store bygg (formålsbygg) Utfasing av mineralsk

Detaljer

Hvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar

Hvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar Hvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar Klimautfordringene omfatter oss alle Paris-avtalen: Alle forvaltningsnivåer skal med : All levels

Detaljer

Hovedpunkter nye energikrav i TEK

Hovedpunkter nye energikrav i TEK Hovedpunkter nye energikrav i TEK Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av kravsnivå i forskriften Cirka halvparten, minimum 40 %, av energibehovet til romoppvarming

Detaljer

Utvalg Møtedato Saksnummer Kommunestyret 12.12.2011 137/11

Utvalg Møtedato Saksnummer Kommunestyret 12.12.2011 137/11 Horten kommune Vår ref. 11/50092 08/5652-39 / FE-143 Saksbehandler: Tore Rolf Lund Klima- og energiplan 2002-2010 - rullering Utvalg Møtedato Saksnummer Kommunestyret 12.12.2011 137/11 Vedlegg: Dok.dato

Detaljer

Lørenskog kommune. Kommunestyret har vedtatt følgende visjon for utviklingen av kommunen:

Lørenskog kommune. Kommunestyret har vedtatt følgende visjon for utviklingen av kommunen: Kommunestyret har vedtatt følgende visjon for utviklingen av kommunen: Lørenskog skal være en trivelig og trygg kommune å leve og bo i, med godt fellesskap, der innbyggerne tar medansvar for hverandre

Detaljer

Klima og miljøstrategi 2008-2013

Klima og miljøstrategi 2008-2013 Klima og miljøstrategi 2008-2013 Begrunnelse for å ha egen klima og miljøstrategi: Eierkrav: Selskapet bør engasjere seg i utvikling av alternativ energi. Eierne skal ha en akseptabel forretning på kapitalen.

Detaljer

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Statssekretær Geir Pollestad Sparebanken Hedmarks Lederseminar Miljø, klima og foretningsvirksomhet -fra politisk fokus

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020 Høringsforslag HVORFOR en klima- og energiplan? Den globale oppvarmingen øker Mer ekstremnedbør på svært kort tid Større flom- og skredfare Infrastruktur utsettes

Detaljer

Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2010-2014

Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2010-2014 Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2010-2014 Rådmannens forslag 20.11.2009 I følge FNs klimapanel er det menneskeskapte utslipp av klimagasser som er hovedårsaken til de globale klimaendringene

Detaljer

Handlingsplan 2012 Klima Østfold

Handlingsplan 2012 Klima Østfold Handlingsplan 2012 Klima Østfold Handlingsplan Klima Østfold 2012 og fremover Samarbeidsavtalen og Handlingsplanen regulerer samlet virksomheten til Klima Østfold. 1. Bakgrunn Samarbeidsmodell Klimarådet

Detaljer

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms 11/14 TROMS FYLKESKOMMUNE Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms OVERORDNET SAMMENDRAG FRA PROSJEKT ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW

Detaljer

Eierseminar Grønn Varme

Eierseminar Grønn Varme Norsk Bioenergiforening Eierseminar Grønn Varme Hamar 10. mars 2005 Silje Schei Tveitdal Norsk Bioenergiforening Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231

Detaljer

Klima- og energiplan for Ålesund kommune. 1. Utfordringene 2. Planprosess og tiltak 3. Nordisk klimaerklæring

Klima- og energiplan for Ålesund kommune. 1. Utfordringene 2. Planprosess og tiltak 3. Nordisk klimaerklæring Klima- og energiplan for Ålesund kommune 1. Utfordringene 2. Planprosess og tiltak 3. Nordisk klimaerklæring Bakgrunn MIK (Miljøvern i kommunene) Fredrikstaderklæringen Opprettelse av tverrpolitisk Lokal

Detaljer

Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017. Vedtatt 30. august 2012

Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017. Vedtatt 30. august 2012 Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017 Vedtatt 30. august 2012 Innledning og status Global oppvarming som følge av menneskeskapte klimagassutslipp er den største miljøutfordringen

Detaljer

Plan og utvikling. Reguleringsavdeling. Byggesaksavdeling. Plan og utvikling. Plan og utvikling. Prosjektgrupper.

Plan og utvikling. Reguleringsavdeling. Byggesaksavdeling. Plan og utvikling. Plan og utvikling. Prosjektgrupper. DEL 3: TILTAK Foreslåtte tiltak er delt opp i følgende hovedtema: 1. TRANSPORT OG AREALPLANLEGGING 2. ENERGIBRUK 3. FORBRUK OG AVFALL 4. LANDBRUK OG BIOENERGI 5. HOLDNINGER, INFORMASJON Tiltakene er delt

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI

KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2010-2014 Egengodkjent i kommunestyret 21.6.2010 Innledning I følge FNs klimapanel er det menneskeskapte utslipp av klimagasser som er hovedårsaken til

Detaljer

Klima- og energifondet

Klima- og energifondet Klima- og energifondet - En portefølje av virkemidler for energieffektivisering og ny miljøvennlig energi Trond Moengen Operatør FoU og pilotprosjekter KLIMA- OG ENERGIFONDET I OSLO Bakgrunn Ulike virkemidler

Detaljer

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling Næringslivets klimahandlingsplan Norsk klimapolitikk tid for handling Sammendrag «Norge som energinasjon kan og skal gå foran. Næringslivet skal bidra aktivt til å løse klimautfordringene.» Tid for handling

Detaljer

Energi og klimautredning

Energi og klimautredning Energi og klimautredning Presentasjon av høringsutkast 2010 1 Forløp 20.10.09 vedtak i formannskapet om utarbeidelse av temautredning NEE utarbeidet statusrapport og presenterte for styringsgruppa og i

Detaljer

Klima og energiplanlegging i Sandefjord kommune

Klima og energiplanlegging i Sandefjord kommune Klima og energiplanlegging i Sandefjord kommune Bakgrunn og historikk ENØK plan Energiplan Klimaplan 1999 2005: Plan for reduksjon i kommunale bygg. Mål 6 % energisparing, oppnådd besparelse 6,2 %. Det

Detaljer

Hvordan virker ulike tiltak inn på Oslos fremtidige energisystem

Hvordan virker ulike tiltak inn på Oslos fremtidige energisystem Hvordan virker ulike tiltak inn på Oslos fremtidige energisystem Workshop 27/08 Energiomdanning og fordeling Arne Lind 28.08.2014 Oversikt Metodikk Modellverktøyet TIMES TIMES-Oslo Modellstruktur Forutsetninger

Detaljer

Enovas støtteprogrammer Fornybar varme. Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011

Enovas støtteprogrammer Fornybar varme. Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011 Enovas støtteprogrammer Fornybar varme Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011 Vårt ansvar Fremme miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon som skal bidra til å styrke forsyningssikkerheten

Detaljer

Miljørapport - Molde videregående skole

Miljørapport - Molde videregående skole - Molde videregående skole Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Handlingsplan for 215 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk Antall elever og ansatte 212 72,4 Millioner

Detaljer

Utvalg Møtedato Saksnummer Utvalg for teknikk og miljø 03.09.2009 053/09 Bystyret 16.09.2009 101/09

Utvalg Møtedato Saksnummer Utvalg for teknikk og miljø 03.09.2009 053/09 Bystyret 16.09.2009 101/09 Side 1 av 7 Tønsberg kommune JournalpostID 09/20401 Saksbehandler: Kjell Thu, telefon: Bydrift Klima- og energiplan 2010-2020 - 2. gangsbehandling. Utvalg Møtedato Saksnummer Utvalg for teknikk og miljø

Detaljer

Økonomi 2010. Året 2010 går mot et overskudd på 30 millioner kroner. Rentesiden bidrar mest. God økonomistyring i virksomhetene.

Økonomi 2010. Året 2010 går mot et overskudd på 30 millioner kroner. Rentesiden bidrar mest. God økonomistyring i virksomhetene. Økonomi 2010 Året 2010 går mot et overskudd på 30 millioner kroner. Rentesiden bidrar mest. God økonomistyring i virksomhetene. Veginnvesteringer er forsinket i forhold til opprinnelig plan med ca. 82

Detaljer

Biogass i Østfold PROSJEKTBESKRIVELSE

Biogass i Østfold PROSJEKTBESKRIVELSE Biogass i Østfold PROSJEKTBESKRIVELSE Beskrivelse av prosjektet Østfold fylkeskommune satser på biogass når nye avtaler om busstrafikk startet i Nedre Glomma 1. juli 2013. Avtalen er en viktig satsing

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Plantema 6: Energibruk og klimaendringer

Plantema 6: Energibruk og klimaendringer Plantema 6: Energibruk og klimaendringer Fokus: Reduserte CO2 -utslipp og klimakonsekvenser Klima: «Våtere villere varmere» (Strategiske forutsetninger) 1. Redusere menneskeskapte utslipp av klimagasser.

Detaljer

Planprogram. Klima og energiplan 2011-2023 Andebu kommune

Planprogram. Klima og energiplan 2011-2023 Andebu kommune Andebu kommune «Soa_Navn» Saksbehandler: Direkte telefon: Vår ref.: Arkiv: Deres ref.: «Sbr_Navn» «Sbr_Tlf» «Sas_ArkivSakID»/«Sdo_DokID» «Sas_ArkivID» «Sdo_AMReferanse» Dato: «Sdo_DokDato» Vedtatt Planprogram

Detaljer

Kommunenes rolle i energi-, miljø-, og klimapolitikken. Energi 2009,17. november 2009

Kommunenes rolle i energi-, miljø-, og klimapolitikken. Energi 2009,17. november 2009 Kommunenes rolle i energi-, miljø-, og klimapolitikken Energi 2009,17. november 2009 Sigrun Vågeng, KS Framtidig klimautvikling + 3.6-4.0 ºC med dagens utslipp + 3 ºC: Uopprettelige endringer nb! + 2 ºC

Detaljer

Klima- og energihandlingsplan for Bergen kommune. Byråd Lisbeth Iversen

Klima- og energihandlingsplan for Bergen kommune. Byråd Lisbeth Iversen Klima- og energihandlingsplan for Bergen kommune Byråd Lisbeth Iversen Ny klima- og energihandlingsplan for Bergen Status Langsiktige strategier og mål Temaområdene: - Mobil energibruk, transport, areal

Detaljer

Klima- og energihensyn i saksbehandlingen

Klima- og energihensyn i saksbehandlingen Klima- og energihensyn i saksbehandlingen Signy R. Overbye Meldal, 19. april 2012 Utgangspunkt Hva er problemet og hvordan kan vi bidra til å løse det? Fakta Kartlagte og beregnede klimaendringer med og

Detaljer

Mobil energibruk kommunal transport

Mobil energibruk kommunal transport Handlingsprogram / tiltaksdel Sammenfattet av Jon Østgård og Bjørn Aschjem 13 08 12 Kommunens egen virksomhet Mobil energibruk kommunal transport Sammenfatning Gruppering av tiltak tallene angir antall

Detaljer

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober Finn Roar Bruun leder for Naturviterne 5200 medlemmer Klimapolitikk: Intensivert forskning på ulike typer fornybar energi Avfall er en ressurs for

Detaljer

Miljørapport - Lena videregående skole

Miljørapport - Lena videregående skole Miljørapport - Lena videregående skole Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2011 Handlingsplan for 2012. Rapportstatus: Lagret Generelt År Omsetning Antall Antall elever og ansatte årsverk

Detaljer

Nettbuss Sør AS. Landsdelens største busselskap. Hvordan møter vi morgendagens miljøutfordringer? Organisasjons og HR-sjef Elise Hjørnegård Hannestad

Nettbuss Sør AS. Landsdelens største busselskap. Hvordan møter vi morgendagens miljøutfordringer? Organisasjons og HR-sjef Elise Hjørnegård Hannestad Nettbuss Sør AS. Landsdelens største busselskap. Hvordan møter vi morgendagens miljøutfordringer? Organisasjons og HR-sjef Elise Hjørnegård Hannestad 7. oktober 2009 1 Dagens miljøutfordringer: 7. oktober

Detaljer

HØRING - REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI

HØRING - REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI ArkivsakID.: 15/3087 Arkivkode: FE-130, TI-&13 Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 030/15 Næring-, miljø- og teknikkomiteen 02.09.2015 098/15 Formannskapet 09.09.2015 HØRING - REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG

Detaljer

Miljørapport - Oslo Vognselskap AS

Miljørapport - Oslo Vognselskap AS Miljørapport - Oslo Vognselskap AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 21 Handlingsplan for 211 Rapportstatus: Levert. Oslo Vognselskap AS Miljørapport 21 Generelt Omsetning 357,16 Millioner

Detaljer

Miljørapport - Hovedorganisasjonen Virke

Miljørapport - Hovedorganisasjonen Virke Miljørapport - Hovedorganisasjonen Virke Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2013 Handlingsplan for 2014. Rapportstatus: Levert Generelt År Omsetning Antall årsverk 2008 127,00 Millioner

Detaljer

Kommunedelplan for klima og energi 2017-2029 Forslag til planprogram 25.01.2016 Vestby kommune

Kommunedelplan for klima og energi 2017-2029 Forslag til planprogram 25.01.2016 Vestby kommune Kommunedelplan for klima og energi 2017-2029 Forslag til planprogram 25.01.2016 Vestby kommune 1 Innhold 1. Bakgrunn for planarbeidet... 3 2. Formål... 3 3. Rammer og føringer... 3 3.1 Nasjonale føringer...

Detaljer

Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo

Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2012 Handlingsplan for 2013 Rapportstatus: Lagret. Generelt År Omsetning Antall årsverk 10 000,00 Millioner kr

Detaljer

Intern miljødag ved Statsbyggs hovedkontor

Intern miljødag ved Statsbyggs hovedkontor ved Statsbyggs hovedkontor www.klimagassregnskap.no Et helhetlig verktøy for klimavennlig planlegging av bygg, beslutningsstøtte og dokumentasjon av klimagassutslipp i fbm: Produksjon av materialer Energibruk

Detaljer

Miljørapport - Surnadal vidaregåande skole

Miljørapport - Surnadal vidaregåande skole - Surnadal vidaregåande skole Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Handlingsplan for 215 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk Antall elever og ansatte 21 27, Millioner

Detaljer

Energitiltak i bolig: Støtte til utfasing av oljekjel. Anna Theodora Barnwell Enova SF

Energitiltak i bolig: Støtte til utfasing av oljekjel. Anna Theodora Barnwell Enova SF Energitiltak i bolig: Støtte til utfasing av oljekjel Anna Theodora Barnwell Enova SF Enovas formål Fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon og utvikling av energi- og klimateknologi.

Detaljer

Regjeringens satsing på bioenergi

Regjeringens satsing på bioenergi Regjeringens satsing på bioenergi ved Statssekretær Brit Skjelbred Bioenergi i Nord-Norge: Fra ressurs til handling Tromsø 11. november 2002 De energipolitiske utfordringene Stram energi- og effektbalanse

Detaljer

Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo

Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2011 Handlingsplan for 2012 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk 10 000,00 Millioner kr

Detaljer

Miljørapport - Fannefjord videregående skole

Miljørapport - Fannefjord videregående skole Miljørapport - Fannefjord videregående skole Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 211 Handlingsplan for 212 Rapportstatus: Levert. Fannefjord videregående skole Miljørapport 211 Generelt

Detaljer

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019.

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. Samfunnsområde 5 Energi og Miljø 5.1 Energi og miljø Kommunene har en stadig mer sentral rolle i energipolitikken, både som bygningseiere og

Detaljer

Rom Eiendom. Egersund Stasjon utviklingsmuligheter og et fremtidsrettet knutepunkt? Morten Fløysvik, prosjektsjef 19.10.10

Rom Eiendom. Egersund Stasjon utviklingsmuligheter og et fremtidsrettet knutepunkt? Morten Fløysvik, prosjektsjef 19.10.10 Rom Eiendom Egersund Stasjon utviklingsmuligheter og et fremtidsrettet knutepunkt? Morten Fløysvik, prosjektsjef 19.10.10 Mål, visjoner og verdier Visjon: Bedre byrom der mennesker møtes Verdier: Romslig,

Detaljer

Klimaledelse i Skatteetaten - hvor er vi høsten 2011. DIFI 13. september 2011

Klimaledelse i Skatteetaten - hvor er vi høsten 2011. DIFI 13. september 2011 Klimaledelse i Skatteetaten - hvor er vi høsten 2011 DIFI 13. september 2011 1 Miljøledelse (def. i ISO 14001) Den delen av organisasjonens styringssystem som benyttes til å utarbeide og iverksette dens

Detaljer

Bergen kommune sin klimapolitikk i dag og dei kommande åra. Elisabeth Sørheim Klimaseksjonen

Bergen kommune sin klimapolitikk i dag og dei kommande åra. Elisabeth Sørheim Klimaseksjonen Bergen kommune sin klimapolitikk i dag og dei kommande åra Elisabeth Sørheim Klimaseksjonen GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015 Kommuneplanen legger føringer Kommuneplanens samfunnsdelen

Detaljer

GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015

GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015 GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015 KOMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL Grønn strategi har følgende satsinger: 1. Bergen skal ha en bærekraftig vekst som ivaretar klima og miljøhensyn 2.

Detaljer

Sak 444 Handlingsplan for effektivisering og omlegging av stasjonær energibruk i Oslo kommune - Byrådsak 243 av 13.12.2007

Sak 444 Handlingsplan for effektivisering og omlegging av stasjonær energibruk i Oslo kommune - Byrådsak 243 av 13.12.2007 [200702469] Sak 444 Handlingsplan for effektivisering og omlegging av stasjonær energibruk i Oslo kommune - Byrådsak 243 av 13.12.2007 Sendt til byrådet. FORSLAG: Forslag fremsatt i komiteen: Bystyret

Detaljer

Energi- og klimaplan for Risør kommune

Energi- og klimaplan for Risør kommune Energi- og klimaplan for Risør kommune Litt om prosjektet Oppstart 2008 vedtatt aug. 2010 Støtte fra ENOVA 100 000,- Egenandel 100 000,- Var tenkt som kommunedelplan ble en temaplan Ambisjon: Konkret plan

Detaljer

Enovas støtteordninger til energitiltak i ishaller

Enovas støtteordninger til energitiltak i ishaller Enovas støtteordninger til energitiltak i ishaller Isbaneseminar Oslo, 18. mars 2014 Merete Knain Enova SF Formål: Drive frem en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon Fremme utvikling

Detaljer

Handlingsplan. Klima- og energiplan Nøtterøy kommune

Handlingsplan. Klima- og energiplan Nøtterøy kommune Handlingsplan Klima- og energiplan Nøtterøy kommune 2009-2012 Plan- og utviklingsseksjonen Vedtatt av Nøtterøy kommunestyre, K-sak 014/09 den 11.03.2009 Side 1 av 7 sider HANDLINGSPLAN 2009 2012 TIL KLIMA-

Detaljer

Miljøledelsessystemet årsrapport 2009 Merk og skriv tittel -- For tittel over 2

Miljøledelsessystemet årsrapport 2009 Merk og skriv tittel -- For tittel over 2 Miljøledelsessystemet årsrapport 2009 Merk og skriv tittel -- For tittel over 2 TA 2619 2010 1. Historikk Klima- og forurensningsdirektoratet (tidligere SFT) deltok i demonstrasjonsprosjektet Grønn stat

Detaljer

Miljørapport - Møre og Romsdal Fylkeskommune - sentraladministr.

Miljørapport - Møre og Romsdal Fylkeskommune - sentraladministr. - Møre og Romsdal Fylkeskommune - sentraladministr. Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Handlingsplan for 215 Rapportstatus: Levert Rapportstatus: Tom Generelt År Omsetning Antall årsverk

Detaljer

Høringsnotat: Reduserte klimagassutslipp. Nye krav til energiforsyning i Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. 17.

Høringsnotat: Reduserte klimagassutslipp. Nye krav til energiforsyning i Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. 17. Høringsnotat: Reduserte klimagassutslipp. Nye krav til energiforsyning i Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven 17. juli 2009 Høringsfrist: 15. oktober 2009 1 Reduserte klimagassutslipp. Nye krav

Detaljer

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser 1 Faktavedlegg Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi Utslipp av klimagasser Figur 1 Samlet utslipp av klimagasser fra Vestfold SSB sluttet å levere slik statistikk på fylkesnivå

Detaljer

Kraftgjenvinning fra industriell røykgass

Kraftgjenvinning fra industriell røykgass Kraftgjenvinning fra industriell røykgass - Et miljøprosjekt med kraftgjenvinning i Energirikeregionen? Energirikekonferansen 2007 8. august 2007 Rune Holmen Industriens energibruk (2006) Nedgang i energiforbruket:

Detaljer

Venstres alternative forslag til økonomiplan 2012 2015, Årsbudsjett 2012

Venstres alternative forslag til økonomiplan 2012 2015, Årsbudsjett 2012 Venstres alternative forslag til økonomiplan 2012 2015, Årsbudsjett 2012 1.0 Klima, kunnskap og nyskapning Rogaland er et fylke med ulike regioner. Ulike kommuner og boområder har sine særegenheter, kvaliteter

Detaljer

Tips om miljøsertifisering

Tips om miljøsertifisering Tips om miljøsertifisering Det finnes flere typer miljøsertifisering. Den vanligste er miljøfyrtårn, som vi vil bruke mest plass på i dette dokumentet. Vi oppfordrer alle avdelinger i NTL Sentralforvaltningen

Detaljer

SAKSFRAMLEGG SANDEFJORD KOMMUNE. Saksbehandler: Ole Jakob Hansen Arkiv: K22 Arkivsaksnr.: 07/1887-25 INNSTILLING/BEHANDLING:

SAKSFRAMLEGG SANDEFJORD KOMMUNE. Saksbehandler: Ole Jakob Hansen Arkiv: K22 Arkivsaksnr.: 07/1887-25 INNSTILLING/BEHANDLING: SANDEFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Ole Jakob Hansen Arkiv: K22 Arkivsaksnr.: 07/1887-25 INNSTILLING/BEHANDLING: TILTAK FOR REDUKSJON AV KLIMAGASSUTSLIPP I SANDEFJORD ::: Sett inn innstillingen

Detaljer

Hva er et miljøledelsessystem?

Hva er et miljøledelsessystem? Hva er et miljøledelsessystem? o Integrert rutiner i styringssystemene for å sikre o Oversikt over virksomhetens miljøbelastning/risiko o Lovlig drift o Mer miljøeffektivitet (dvs. mindre miljøbelastning

Detaljer

Krødsherad kommune - Energi-og klimaplan (vedlegg 2) Mål, tiltak og aktiviteter (Vedtatt 250310 - sak 21/10) Tiltaksområde

Krødsherad kommune - Energi-og klimaplan (vedlegg 2) Mål, tiltak og aktiviteter (Vedtatt 250310 - sak 21/10) Tiltaksområde Krødsherad kommune - Energi-og klimaplan (vedlegg 2) Mål, tiltak og aktiviteter (Vedtatt 250310 - sak 21/10) sområde Holdningsskapende arbeid Legge til rette og arbeide for øke kunnskapen og endring av

Detaljer

Miljørapport - KLP - Regionkontoret i Oslo

Miljørapport - KLP - Regionkontoret i Oslo Miljørapport - KLP - Regionkontoret i Oslo Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 21 Handlingsplan for 211 Rapportstatus: Levert. Generelt Omsetning 1, Millioner kr 1, Millioner kr 1, Millioner

Detaljer

Fremtidsbyen Bergen også en Smart City? Klimaforum 21.januar 2011 Byråd Lisbeth Iversen

Fremtidsbyen Bergen også en Smart City? Klimaforum 21.januar 2011 Byråd Lisbeth Iversen Fremtidsbyen Bergen også en Smart City? Klimaforum 21.januar 2011 Byråd Lisbeth Iversen Fremtidsbyen Bergen - er energieffektiv og klimanøytral Bergen kommunes rolle - som offentlig myndighet - som organisasjon,

Detaljer

Universitetet i Bergen miljøarbeid med parkeringsrestriksjoner og CO 2 -mål

Universitetet i Bergen miljøarbeid med parkeringsrestriksjoner og CO 2 -mål U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Universitetet i Bergen miljøarbeid med parkeringsrestriksjoner og CO 2 -mål Universitetsdirektør Kari Tove Elvbakken 8.mai 2012 Litt om Universitetet i Bergen:

Detaljer

MILJØFYRTÅRN. Stephen Oommen, Miljørådgiver 29.11.2012

MILJØFYRTÅRN. Stephen Oommen, Miljørådgiver 29.11.2012 MILJØFYRTÅRN Stephen Oommen, Miljørådgiver 29.11.2012 Hva er Miljøsertifisering? Miljøsertifisering er et godt verktøy for å øke bevisstheten om egne klimautslipp og jobbe systematisk med klimatiltak.

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI

KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI RENNESØY KOMMUNE PLANPROGRAM Høringsfrist: 30.04.2011 SAMMENDRAG Rennesøy kommune skal utvikle en kommunedelplan for klima og energi, - med sentrale mål og planer for

Detaljer

Miljørapport. miljøsertifisert etter ISO 14001 standarden innen 2013.

Miljørapport. miljøsertifisert etter ISO 14001 standarden innen 2013. HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus Miljørapport 2010 Vi står overfor store miljøutfordringer som klimaendringer, miljøgifter på avveie og tap av biologisk mangfold. Helse Bergen ønsker å ta sitt

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017

Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017 Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017 Samarbeidspartene Denne avtalen regulerer samarbeidet mellom Norsk Industri og Enova SF. Hva samarbeidsavtalen gjelder Denne avtalen gjelder

Detaljer

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i

Detaljer

Miljøstyring i Helse Nord, miljøpolitikk og miljømål

Miljøstyring i Helse Nord, miljøpolitikk og miljømål Møtedato: 27. februar 2013 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: 301 2012/20 Tor-Arne Haug/Asbjørn Elde Bodø, 15.2.2013 Styresak 14-2013 Miljøstyring i Helse Nord, miljøpolitikk og miljømål Formål/sammendrag

Detaljer

MILJØSERTIFISERING. Fyll inn kun i hvite felt.

MILJØSERTIFISERING. Fyll inn kun i hvite felt. MILJØSERTIFISERING Fyll inn kun i hvite felt. Miljøsertifisering 212 213 tjenestesteder sertifisert 58 55 gjenstående tjenestesteder å sertifisere 12 13 tjenestesteder som p.t. ikke kan sertifiseres pga

Detaljer

Anskaffelser og miljø Spesialitshelsetjenesten. Ingrid Bjerke Kolderup Seniorrådgiver 22.04.2013

Anskaffelser og miljø Spesialitshelsetjenesten. Ingrid Bjerke Kolderup Seniorrådgiver 22.04.2013 Anskaffelser og miljø Spesialitshelsetjenesten Ingrid Bjerke Kolderup Seniorrådgiver 22.04.2013 Miljøledelse = Styring av Anskaffelser Hva er en anskaffelse? Alt som genererer en faktura Dvs kjøp eller

Detaljer

Areal + transport = sant

Areal + transport = sant Areal + transport = sant Wilhelm Torheim Miljøverndepartementet Samordnet areal- og transportplanlegging er bærekraftig planlegging Bevisførsel Praksis Politikk 2 1 Retningslinjer fra 1993 Utbyggingsmønster

Detaljer

Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo

Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2011 Handlingsplan for 2012 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk 10 000,00 Millioner kr

Detaljer

Virkemidler for energieffektivisering

Virkemidler for energieffektivisering Kunnskapsbyen Lillestrøm, 3. september 2009 Virkemidler for energieffektivisering Hvilke virkemidler kan bygningseiere forvente å få tilgang til og hva er betingelsene knyttet til disse? v/ Sven Karlsen

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 7 Arkivsak: 08/4197 SAMLET SAKSFRAMSTILLING SS - ENERGIPLAN FOR SANDEFJORD KOMMUNE - SLUTTBEHANDLING Saksbehandler: Ole Jakob Hansen Arkiv: S02 Saksnr.: Utvalg Møtedato 128/09 Formannskapet 16.09.2009

Detaljer

Miljørapport - Eggen Grafiske

Miljørapport - Eggen Grafiske Miljørapport - Eggen Grafiske Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 21 Handlingsplan for 211 Rapportstatus: Levert. Eggen Grafiske Miljørapport 21 Generelt Omsetning 5,53 Millioner kr NB!

Detaljer

Miljørapport - Fannefjord videregående skole

Miljørapport - Fannefjord videregående skole - Fannefjord videregående skole Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Handlingsplan for 215 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk Antall elever og ansatte 212 8,6 Millioner

Detaljer

Klimaarbeidet. Utfordringer lokalt. Utarbeiding og oppfølging av klima- og energiplan. Signy R. Overbye Miljøvernkonferansen 2014, FMST

Klimaarbeidet. Utfordringer lokalt. Utarbeiding og oppfølging av klima- og energiplan. Signy R. Overbye Miljøvernkonferansen 2014, FMST Klimaarbeidet Utfordringer lokalt Utarbeiding og oppfølging av klima- og energiplan Signy R. Overbye Miljøvernkonferansen 2014, FMST Klima i endring Hvordan blir klimaproblemet forstått? Utfordringer

Detaljer

smi energi & miljø as bistår som faglig rådgiver.

smi energi & miljø as bistår som faglig rådgiver. Innledning og bakgrunn Denne statusrapporten vil identifisere arbeidsområder og tema som skal danne grunnlag for en strategisk plan for miljøforbedringer og miljøstyring i Ipark. Rapporten kan brukes som

Detaljer

Forslag til styringsstruktur og mandat for Bypakke Nord-Jæren og Utbyggingspakke Jæren

Forslag til styringsstruktur og mandat for Bypakke Nord-Jæren og Utbyggingspakke Jæren Notat Forslag til styringsstruktur og mandat for Bypakke Nord-Jæren og I. Styringsstruktur I. 1 Forutsetninger Finansieringen av en forsert utbygging av kollektivnettet, gang og sykkeltilbudet og utvalgte

Detaljer

Teknologiutvikling og energieffektivisering

Teknologiutvikling og energieffektivisering Teknologiutvikling og energieffektivisering Energirådets møte 26. mai 2008 Adm. direktør Stein Lier-Hansen, Norsk Industri Stadig mer aluminium per kwh Produksjon/strømforbruk, 1963 = 1,00 1,50 1,40 1,30

Detaljer

Miljørapport - Eggen Grafiske

Miljørapport - Eggen Grafiske Miljørapport - Eggen Grafiske Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 211 Handlingsplan for 212 Rapportstatus: Levert. Eggen Grafiske Miljørapport 211 Generelt År Omsetning Antall årsverk 5,53

Detaljer

Energismarte løsninger for framtiden. Audhild Kvam, Markedsdirektør Enova SF 13. Juni 2013

Energismarte løsninger for framtiden. Audhild Kvam, Markedsdirektør Enova SF 13. Juni 2013 Energismarte løsninger for framtiden Audhild Kvam, Markedsdirektør Enova SF 13. Juni 2013 Enovas formål Fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon og utvikling av energi- og klimateknologi.

Detaljer

«Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg" Gasskonferansen i Oslo - 24. Mars 2015. Harry Leo Nøttveit

«Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg Gasskonferansen i Oslo - 24. Mars 2015. Harry Leo Nøttveit «Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg" Gasskonferansen i Oslo - 24. Mars 2015 Harry Leo Nøttveit Grunnlag for vurdering av energi i bygninger valg av vannbåren varme og fjernvarme Politiske målsettinger

Detaljer

Miljørapport - Kaffehuset Friele AS

Miljørapport - Kaffehuset Friele AS Miljørapport - Kaffehuset Friele AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 211 Handlingsplan for 212 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk 648, Millioner kr 68, Millioner

Detaljer

Regional transportplan Agder 2015-2027

Regional transportplan Agder 2015-2027 Regional transportplan Agder 2015-2027 PLANPROGRAM Høringsfrist: 12. mai 2014 Innhold 1. Innledning... 2 2. Bakgrunn og begrepsavklaring... 2 3. Om dette planprogrammet... 2 4. Formål med planarbeidet...

Detaljer

Energibruk og effektivisering i bygg - en katalysator for klimakutt? Hvilke virkemidler kan bidra til utslippskutt?

Energibruk og effektivisering i bygg - en katalysator for klimakutt? Hvilke virkemidler kan bidra til utslippskutt? Energibruk og effektivisering i bygg - en katalysator for klimakutt? Hvilke virkemidler kan bidra til utslippskutt? Norges helhetlige klimaplan 60 2005 50 40 30 20 10 2050 0 Norges utslipp Norges egne

Detaljer

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksb: Nono Dimby Arkiv: K22 09/825-27 Dato: 15.09.2011

SAKSFRAMLEGG. Saksb: Nono Dimby Arkiv: K22 09/825-27 Dato: 15.09.2011 RENNESØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksb: Nono Dimby Arkiv: K22 09/825-27 Dato: 15.09.2011 KOMMUNEDELPLAN KLIMA OG ENERGI - RENNESØY KOMMUNE Vedlegg: Forslag til kommunedelplan klima og energi 2011-2015 for

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer