f~~ J>r Statsrådsak nr KONGELIG RESOLUSJON AV 19. DESEMBER 1997 OM VERNEPLAN FORVÅTMARKSOMRÅDERINORDLANDFYLKE

Transkript

1 ) ' /. '.i Miljøverndepartementet f~~ J>r KONGELIG RESOLUSJON Statsrådsak nr KONGELIG RESOLUSJON AV 19. DESEMBER 1997 OM VERNEPLAN FORVÅTMARKSOMRÅDERINORDLANDFYLKE (. Innledning Miljøverndepartementet legger med dette fram "Verneplan for våtmarksområder i Nordland". Verneplanen består av høyt prioriterte våtmarksområder i Nordland fylke. Verneplanen omfatter 23 verneområder hvorav 21 naturreservater, 1 reservat med tilgrensende fuglefredningsområde og ett landskapsvernområde kombinert med fuglelivsfredning. Det samlede areal er på ca. 111,3 krn 2, hvorav ca 81,4 krn 2 er landareal. Planen berører i alt 18 r. Verneverdier De foreslåtte verneområdene vil sikre de mest verdifulle gjenværende våtmarksområdene i Nordland. Områdene er av særlig stor betydning for fuglelivet, men har også botaniske og landskapsmessige verdier. For fuglelivet har områdene spesielt betydning i trekktiden, som overvintringsplass og for hekkende våtmarksfugl. Flere av lokalitetene har verneverdier av nasjonal betydning. Andre interesser Flere av lokalitetene berøres av jordbruksinteresser, som f.eks. potensielle oppdyrkingsarealer og beitemark. Grustaks-, industri- og veibygging berører enkelte av lokalitetene. Noen av lokalitetene har betydning for jakt eller andre friluftslivsinteresser. Lokaliteter som omfatter sjøareal er aktuelle for fiske og kan ha potensiale for oppdrettsvirksomhet og tang- og taretråling. Saksbehandling Verneplanarbeidet startet i 1979 med regis!rering av områder. I alt er ca 400 lokaliteter undersøkt. Det ble gjennomført midlertidig vern av Grunnfjorden, Holandsosen og Kjellerhaugvatnet ved Miljøverndepartementets vedtak av Fylkesmannen sendte i mars 1985 verneplanen med ialt 31 lokaliteter ut på lokal høring. På bakgrunn av de innkomne høringsuttalelsene la fylkesmannen fram sin tilråding overfor Direktoratet for naturforvaltning i Fylkesmannen gikk da inn for varig vern av 30 av disse områdene. For området VikosenNik i Sortland, foreslo fylkesmannen et tidsbegrenset vern i 5 år. I løpet av denne perioden skulle det foretas nærmere undersøkelser av beiteskader forårsaket av gjess, og muligheten for alternative løsninger avklares. Direktoratet var skeptisk til en

2 I I I I., - løsning med tidsbegrenset eller midlertidig vern, og foreslo derfor vari& vern også for dette området, da planen med i alt 31 lokaliteter ble sendt på sentral :høring i november Fiskeridepartementet falt ut fra listen over høringsinstanser, men fikk saken til uttalelse i juni På grunn av en del uavklarte konflikter og inngrep i enkelte av områdene har grenseendringsforslag for følgende lokaliteter vært til nye avklaringer eller blitt sendt på begrenset lokal høring i ettertid: Drevjaleira i Vefsn Kjerkvatnet i Evenes, Straumøya i Bodø, Spjeltfjelldal i i Hemnes og Gjerdevatn i Sømna Røstlandet i Røst og Fiskvågvatnet i Saltdal Engasjyen i Rana \ ~ I Direktoratet fikk verneplanen oversendt for sluttbehandling på ny i august 1992, supplert med flere oversendelser i 1993 og -94. Den videre behandling og oppsummering er foretatt av Direktoratet for naturforvaltning. Direktoratet tilrår at alle 31 lokaliteter gis et varig vern. Under sluttbehandlingen av saken i departemen!et viste det seg at Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet, Kommunal- og arbeidsdepartementet, Kulturdepartementet og Samferdselsdepartementet ikke hadde hatt saken på høring. Disse departementene har derfor høsten 1995 hatt foredrag til kgl.res. med forskrifter på en begrenset høring. ( '-- I etterkant av denne høringsrunden foretok departementet en gjennomgang av de instanser og organisasjoner som hadde hatt saken til uttalelse. Dette resulterte i at utkast til verneplan med tilhørende verneforskrifter og kart i desember 1995 ble sendt på høring til Sametinget, Norske Reindriftssamers Landsforbund, Norske Samers Riksforbund og Friluftslivets fellesorganisasjon, og til Norges Fiskarlag, Norske Fiskeoppdretteres Forening og Taretrålfiskernes Forening i mai Også Fiskeridepartementet har hatt planen på ny høring. Endret vernestatus I lokalitet 16 Glomådeltaet er det foretatt mange landbruksinngrep, og Direktoratet for naturforvaltning har derfor etter sentral høring foreslått å endre verneformen fra reservat til landskapsvernområde med fuglelivsfredning. Generelle merknader Foruten departementene med underliggende sentrale organer, har følgende organisasjoner og offentlige instanser samt alle grunneiere og berørte - og fylkesinstanser hatt planen til uttalelse: Utmarkslaget i søndre Nordland, Reindriftskontorene i Nordland og Troms, Fiskerisjefen i Nordland, A/S Salten Kraftsamband, A/S Nordkraft, Helgeland Kraftlag, Nord-Salten Kraftlag, NVE-Vassdragsdirektoratet, Rana museum, Nordland Naturlag, Forsvarets distriktsingeniør Sør-Hålogaland og Nord-Hålogaland, Vegkontoret i Nordland, Leknes, Harstad, Bodø og Sandnessjøen teleområder, Nordland AP, H, V, SP, KrF, SV. NKP. RV og FrP, Jordskifteverket, Nordlandsforsk- 2

3 I ning, Nordland DH, Jordregisterinstituttet, Statens naturvernråd, Det nqrske jordog myrselskap, Norges Naturvernforbund, Norsk Ornitologisk Forening, Norsk Botanisk Forening, Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Norges Skogeierforbund, Landbrukets Utmarkskontor. Sametinget, Reindriftssamers Landsforbund, Norske Samers Riksforbund, Friluftslivets fellesorganisasjon og Taretrålfiskernes Forening. Norske Fiskeoppdretters forening, Nordland fiskeoppdrettslag og Norges Fiskarlag Bortsett fra de nedenfor nevnte instanser har de resterende instanser kommet med ingen eller uvesentlige merknader, eller gitt positiv tilslutning til verneforslaget. Rana museum påpeker behovet for å utvide det faglige vurderingsgrunnlaget for vern og viser spesielt til biologiske faktorer som insektliv, mikroflora- og fauna. c Reindriftskontoret i Nordland forutsetter at tradisjonell reindrift ikke berøres av vernet. Nordland fylkes ser det både som ønskelig og nødvendig at det vedtas en verneplan for våtmarker i Nordland som et ledd i arbeidet med å sikre landets sårbare og truete naturtyper. Forøvrig vises til omtalen av enkeltområder. Norges Bondelag har merknad til et område. Forøvrig vises det til Nordland Bondelag som er positiv til at en forsøker å ivareta naturen på en best mulig måte av hensyn til kommende generasjoner. Bondelaget anmoder generelt om at det tas hensyn til jordbruksinteressene ved utforming av bestemmelser og grenser. Statens vegvesen, Nordland viser til at flere områder grenser inn til riks- og fylkesvei, eller som er gjennomskåret av slike veier. Statens vegvesen antar dette ikke gir grunnlag for konflikt, så lenge det ikke er snakk om vesentlige utbedringer eller omlegginger. Forøvrig vises til omtalen av enkeltområder. Norges Jeger- og fiskeforbund mener det legges opp til omfattende innskrenkninger på jakt- og fangstutøvelse uten at dette er begrunnet i selve verneformålet. Det vises til at viltloven gir tilstrekkelig vern for de arter som omfattes av denne loven. Norges Fiskarlag og Nordland fiskeoppdrettslag viser til at det foregår et yrkesaktivt fiske i noen av de foreslåtte verneområdene. Organisasjonene anmoder derfor at det gis adgang til oppsetting av naust, sjøbu, kai etc. i tilknytning til utøvelse av yrkesfiske, og at det åpnes for framtidig oppdrett av marine arter i enkelte av lokalitetene. Forsvarsdepartementet mener Forsvarets interesser blir ivaretatt i verneplanen, men har enkelte merknader til noen av områdene. Fiskeridepartementet forutsetter at verneplanen ikke vil være til hinder for det yrkesmessige fiske, fangst av sjøpattedyr og høsting av tang og tare. Videre vises det til at vernet ikke må være til hinder for drift og vedlikehold av Kystverkets 3

4 /. eksisterende og evt. nye anlegg og ferdsel i den forbindelse. Departemeptet mener det også bør åpnes for oppdrett av marine arter i noen områder. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet opplyser at Opplysningsvesenets fonds eiendommer blir berørt av verneplanen i Fiskvågvatnet naturreservat. Departementet har i utgangspunktet ingen innvendinger mot planen, men understreker at Opplysningsvesenets fonds eiendommer eies av fondet og ikke av staten og er derfor erstatningsberettiget som enhver privat grunneier. Samferdselsdepartementet opplyser at verneplanen ikke berører NSBs eksisterende infrastruktur, men forutsetter at planen ikke er til hinder for en eventuell terminalutbygging i Holandsvika i Vefsn i det foreslåtte Drevjaleiranaturreseravt. Landbruksdepartementet ber om at hensynet til reindriftsinteressene blir bedre innarbeidet i fredningsforskriftene. For de lokaliteter som berører reinbeitedistrikter bes det om et tillegg i forskriftenes kap. V med overskrift "Kap. IV er ikke til hinder for: «Nødvendig motorisert ferdsel på frossen, snødekt mark i forbindelse med lovlig utøvelse av reindrift.» Dersom hensynet til verneformålet ikke gjør dette mulig, kan Landbruksdepartementet akseptere at det-blir fastsatt en tidsbegrenset periode når slik ferdsel er tillatt. Ellers tolker Landbruksdepartementet fredningsforskriftene slik at de ikke er til hinder for oppsetting av midlertidige gjerder for samling og tilleggsforing av rein vinterstid. Industridepartementet (nå Olje- og energidepartementet) og Norges Geologiske Undersøkelse opplyser at en rekke grus- og mineralforekomster vil kunne bli berørt av verneplanforslaget, herunder de foreslåtte reservatene K.jerkvatnet og Engasjyen. Det bør etter departementets syn fortsatt være mulighet for å kunne utnytte disse forekomstene dersom de er samfunnsøkonomisk drivverdige. De grusforekomster som berøres av planen og som enten allerede er i drift eller som vurderes å være interessante for framtidig utnyttelse, må på samme måte kunne utnyttes. Direktoratet for statens skoger (nå Statskog SF) foreslår en endring i fredningsforskriftenes kap. Il, slik at det framgår at kart og fredningsforskrifter for områdene på statsgrunn også oppbevares i vedkommende skogforvaltning. Videre foreslås en endring i kap. V med tekst som følgende: "Jakt på (dyreart) i samsvar med viltlovens bestemmelser og forskrifter for jakttider". Fylkesmannen opplyser at det er tatt hensyn til Landbruksdepartementets merknader vedrørende reindriftsinteressene så langt fylkesmannen har funnet det nødvendig. Når det gjelder merknadene fra Industridepartementet (nå Olje- og energidepartementet) og Norges Geologiske Undersøkelse har fylkesmannen for de lokaliteter hvor det er sterke interesser for uttak av grus så langt det har latt seg gjøre i forhold til verneinteressene, tillempet grensene for verneområdet eller gjort unntak for kontrollert grusuttak i forskriften. Spørsmål om drift på grus- eller mineralforekomster som i framtiden skulle vise seg å være drivverdige, vil måtte behandles som dispensasjonssak. Våtmarksområder er svært sårbare for denne typen 4

5 inngrep. Det kan derfor ikke anbefales å åpne for slike framtidige muli&heter i forskriften. Statens skogers (nå Statskog SF) forslag om at det i forskriften bør nevnes at kart og fredningsforskrifter også oppbevares i vedkommende skogforvaltning, er ikke relevant da Statskog SF ikke er forvaltningsmyndighet for verneområdene. Derimot vil Statsskog SF :fa kart og forskrifter på vanlig måte som grunneier. Formuleringen angående jakt er nå erstattet med en ny formulering hvor jakttidene ikke nevnes. :Æll jakt skal foregå etter viltlovens bestemmelser med tilhørende forskrifter der annet ikke er nevnt. Direktoratet for naturforvaltning mener at i reservater som har funksjon som hekkeområder, kan det åpnes for jakt i henhold til viltlovens bestemmelser. Dette er det tatt hensyn til i fredningsforskriftene. I reservater som har funksjon som myteog trekkområde for fugl, bør det ikke åpnes for jakt på grunn av de forstyrrelser dette medfører i sårbare perioder. Forøvrig slutter direktoratet seg til fylkesmannens forslag og går inn for vern av de 3 1 områdene (_ Miljøverndepartementet viser til at Nærings- og energidepartementets (nå Oljeog energidepartementet) merknad om at vedlikehold av kraftledninger må kunne skje uhindret av vernet og at forvaltningsmyndigheten kan dispensere fra fredningsbestemmelsene der det er behov for forsterkninger av eksisterende kraftledninger, nå er innarbeidet i fredningsforskriftene for de områder som har slike ledninger. Dersom det skulle vise seg at også andre områder har kraftledninger vil tilsvarende bestemmelser tas inn i fredningsforskriftene for disse. Til Landbruksdepartementets merknad om at tradisjonelt utmarksbeite og utmarksslått må tillates der dette har vært vanlig eller der dette skjer i samsvar med vedtatt forvaltningsplan, bemerker departementet at dette er tatt inn i verneforskriftene. Angående merknaden fra Fiskeridepartementet kan departementet opplyse at fiske og fangst av sjøpattedyr er tillatt i alle områdene. I de områder der Kystverket har anlegg~r det i forskriften åpnet for drift og vedlikehold av disse,. samt ferdsel j den forbindelse. Etablering av eventuelt nye anlegg innenfor reservatene kan forvaltningsmyridigheten gi tillatelse til etter en konkret vurdering i det enkelte tilfelle. Vedrørende tang- og taretråling vil Miljøverndepartementet bemerke at dette kan påvirke verneinteressene. Dersom eventuelt framtidig ønske om høsting av tang og tare berører noen av de foreslåtte verneområdene, må dette vurderes av faggruppen som utarbeider forvaltningsplan for tang og tare og hvor bl.a. Direktoratet for naturforvaltning og Fiskeridirektoratet deltar. Vedrørende eventuelt framtidig oppdrett av marine arter vil departementet bemerke at dette som oftest ikke er forenlig med verneformålet, jf Miljøverndepartementets rundskriv T-3/93 Oppdrett av fisk, skalldyr og naturmiljøet, som på dette feltet ble utarbeidet i samarbeid med Fiskeridepartementet. Det vises samtidig til St.meld. nr. 48 ( ) om Havbruk der det bl a sies at oppdrettsvirksomhet kan forenens med en rekke verneformål. Miljøverndepartementet anbefaler å utsette endelig avgjørelse om vern for de lokalitetene dette gjelder inntil en har kommet til nærmere avklaring med fiskerimyndighetene. Til Samferdselsdepartementets merknad om eventuelt nytt terminalbygg i Holandsvika vil departementet bemerke at en slik utbygging ikke vil berøre verneområdet. Til anførselen fra Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet om at Opplysningsvesenets fond er erstatningsberettiget som enhver annen grunneierer, viser departementet til at eventuelle økonomiske tap vil bli vurdert i forbindelse med erstatningsoppgjøret. Til merknaden fra Norges Fiskarlag og 5

6 Nordland fiskeoppdrettslag viser departementet til at de sjøområdene s9m inngår i verneplanen med ra unntak er grunntvannsområder hvor utøvelse av av:fiskerimessig næring i begrenset grad lar seg gjennomføre. Etablering av naust, kai etc. i disse områdene synes derfor lite relevant. Skulle det imidlertid oppstå situasjoner hvor det er stort behov for næringstilknyttede tiltak, kan forvaltningsmyndigheten gjøre unntak i særlige tilfeller dersom tiltaket ikke strider mot formålet med fredningen. Forøvrig slutter departementet seg til fylkesmannens vurderinger og direktoratets tilråding og anbefaler opprettelse av 23 verneområder. (J Områder tatt midlertidig ut av planen I følgende av de foreslåtte verneområder er det konflikt mellom verneinteressene og eventuell framtidig oppdrettsvirksomhet: Åholmen naturreservat og Risøysundet naturreservat i Andøy, Grunnfjorden naturreservat i Øksnes, Vikosen naturreservat og Vik fuglefredningsområde i Sortland, Skansenøyra naturreservat i Saltdal, Engasjyen naturreservat i Rana, Drevjaleira naturreservat i Vefsn og Holandsosen naturreservat i Vega Vern av disse områdene blir derfor utsatt inntil en kommer fram til en nærmere avklaring mellom fiskeri- og miljøvernmyndighetene. Merknader til fredningsforskriftene Fredningsforskriftene for reservatene innebærer fredning av vegetasjon og dyreliv, men med muligheter for jakt på hjortevilt og fellefangst av mink der dette er relevant. I tilknytning til jakt på hjortevilt er det tillatt å bruke hund. Bakgrunnen for å tillate jakt er at elg og hjortevilt har hatt og antas fortsatt åra en kraftig ekspansjon i Nordland. Høsting av slike ressurser vil rent unntaksvis være i strid med verneformålet. Fangst av mink tillates da minken kan gjøre betydelig skade på fuglelivet i verneområdene. ( Det er forbud mot løsslipping av hund. Det er også forbud mot camping og oppsett av telt. Sanking av bær og matsopp, tradisjonell høsting av tang og tare, og utøvelse av fiske er tillatt. Tradisjonelt utmarksbeite og utmarksslått vil være tillatt. Vedlikehold av dreneringsløp, gjerder, bygninger og andre anlegg er tillatt. Nødvendig motorisert ferdsel i næringsøyemed kan enkelte steder foregå langs kjerreveier, eller på frossen snødekt mark. Forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til felling av vilt som gjør vesentlig skade, samt hogst av ved der dette er tilrådelig. Plantefelt kan avvirkes. Det er i tillegg gjort en rekke tilpasninger i forskriften for de enkelte lokaliteter. I forskriftene for fuglefredningsområdene er fugler, herunder deres reir og hi, samt vegetasjonen som er viktig for deres livsmiljø vernet mot skade og ødeleggelse. Det må ikke iverksettes tiltak som kan endre de naturgitte produksjonsforhold eller forringe fuglenes livsmiljø. I mai måned er all ferdsel som ikke er nødvendig i forbindelse med grunneiers næringsutøvelse forbudt. I dette tidsrommet gjelder også forbudet jakt, fangst, bruk av skytevåpen og slipp av hund. 6

7 Økonomiske og administrative konsekvenser " Forvaltningen av verneområdene tillegges fylkesmannen i Nordland.,Utgifter til grensemerking, oppsyn, m.m. vil bli dekket innenfor fylkesmannens ordinære forvaltningsbudsjett for vernete områder. MERKNADER TIL DE ENKELTE OMRÅDER 1. Straume naturreservat (1 660 daa, hvorav 260 daa landareal) i Bø To av grunneierne går mot verneforslaget bl.a. av hensyn til landbruksinteresser. Fylkeslandbrukskontoret støtter opprettelsen av reservatet under forutsetning av at det gis adgang til å lede dreneringsvann ut i verneområdet. Fylkesmannen tilrår en tilføyelse i fredningsforskriften for å imøtekomme fylkeslandbrukskontorets krav. Direktoratet for naturforvaltning støtter fylkesmannens forslag. Miljøverndepartementet slutter seg til direktoratet og anbefaler at Straume naturreservat opprettes i samsvar med vedlagte forslgi.ft og kart. 2. Selnesvatnet naturreservat ( 440 daa, hvorav 155 daa landareal) i Sortland En av grunneierne går mot verneforslaget av hensyn til muligheter for oppdyrking/skogplanting. Fylkeslandbrukskontoret forutsetter at det gis adgang til å lede dreneringsvann ut i verneområdet, og at eksisterende jord- og skogbruksvei kan brukes. Fylkesmannen tilrår to tilføyelser i fredningsforskriften for å imøtekomme fylkeslandbrukskontorets krav. Direktoratet for naturforvaltning støtter fylkesmannens forslag. Miljøverndepartementet slutter seg til direktoratet og anbefaler at Selnesvatnet naturreservat opprettes i samsvar med vedlagte forskrift og kart. 3. Lågen naturreservat (70 daa, hvorav 55 daa landareal) og Grunnfør fuglefredningsområde (1 830 daa, hvorav 780 daa landareal) i Hadsel To grunneiere går imot verneforslaget og peker på gåsa som skadedyr på dyrka mark og antyder store erstatningskrav. Fylkeslandbruksstyret går inn for utsettelse av saken inntil forholdene som gjelder avlingstap og erstatning er nærmere avklart. Fylkestinget slutter seg til dette forslaget. Det norske jord- og myrselskap mener at drenering av myrene langs Lågen vil være problematisk, men påpeker at drenering gjennom vernet område fra dyrkbart areal utenfor verneområdet, må være tillatt. 7

8 Landbruksdepartementet slutter seg til fylkeslandbruksstyrets forslag og legger til at erstatningsareal bør vurderes som et alternativ til økonomisk vederfag ved et eventuelt framtidig vern. Fylkesmannen viser til at lokaliteten er av internasjonal betydning som trekkområde for kortnebbgås og at en reduksjon av verneområdet vil utelukke viktige verneverdier. Forslaget åpner imidlertid for at forvaltningsmyndigheten kan iverksette tiltak for å begrense beiteskader av gås på jordbruksareal og finner på den bakgrunn å ville tilrå forslaget gjennomført. Direktoratet for naturforvaltning støtter fylkesmannens forslag. C Miljøverndepartementet viser til merknaden fra Landbruksdepartementet om at kravet om erstatningsareal frafalles dersom tradisjonelt utmarksbeite og utmarksslått kan opprettholdes i verneområdet. Økonomisk tap som følge av avlingsskader vil bli vurdert i forbindelse med erstatningsoppgjøret. Departementet viser forøvrig til forvaltningsplanen for gjess som bl.a. Landbruksdepartementet har vært med på å lage. Her henvises det til mulighetene for lokale forvaltningsplaner når beitepro}jlemene blir vesentlige. Forøvrig slutter departementet seg til direktoratet og anbefaler at Lågen naturreservat og Grunnfør fuglefredningsområde opprettes i samsvar med vedlagte forskrift og kart,.. 4. Røstlandet naturreservat (920 daa, hvorav 250 daa landareal) i Røst Røst mener at arealet bør reduseres, og viser til behov for masseuttak. Luftfartsverket mener verneplanforslagets avgrensning synes tilpasset lufthavnens behov, men forutsetter at opprettelse av verneområdet ikke medfører innskrenkninger i driftsforholdene ved lufthavnen. (_ Fylkesmannen har akseptert utfylling av to vann i den østlige delen av verneforslaget for å tilfredsstille flyplassplanene på Røstlandet. Det vil ikke være forbud mot lavtflyging. I 1992 foreslo fylkesmannen noen mindre grenseendringer som bl a innebærer noen utvidelser av området. Endringsforslaget ble sendt på en begrenset lokal høring i juni 1994 til bl a Røst, og det kom ingen merknader til forslaget. Direktoratet for naturforvaltning støtter fylkesmannens forslag av Miljøverndepartementet slutter seg til direktoratet og anbefaler at Røstlandet naturreservat opprettes i samsvar med vedlagte forskrift og kart. 5. Sommervatnet naturreservat (155 daa, hvorav 85 daa landareal) i Evenes Evenesmark Vel går mot verneforslaget for Sommervatnet under henvisning til friluftsinteresser og fare for en mer restriktiv politikk med hensyn til vannforurensning. Langvasseid og Omegn Sameforening og Reindriftskontoret i Troms 8

9 forutsetter at vern ikke f'ar negativ innvirkning på næringsutviklingen i pet berørte området. Fylkeslandbruksstyret forutsetter at dreneringsvann kan ledes ut i vassdraget, og at skogen kan drives i samråd med forvaltningsmyndigheten. Norsk Botanisk Forening ønsker hele Kvitforsvassdraget vernet p.g.a. at vassdraget har internasjonal verneverdi i botanisk sammenheng. De understreker viktigheten av å vurdere vassdraget som en helhet, og ønsker en buffersone på min. 50 m omkring vannstrengen. Fylkesmannen tilrår i 1986 at fredningsforskriften åpner for at forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til at dreneringsvann kan føres ut i reservatet. Fylkesmannen foreslår i 1992 en mindre grensejustering som reduserer arealet noe. Direktoratet for naturforvaltning støtter fylkesmannens forslag av 1992, og viser samtidig til at K vitforsvassdraget ble vernet mot kraftutbygging i Verneplan Il for vassdrag i Miljøverndepartementet viser til lauvskogens betydning som skjul, hekkeområde og næringsgrunnlag for fuglelivet. Lauvskogen utgjør kun små arealer innenfor verneforslaget og er vanskelig tilgjengelig. Omfattende hogst anses som lite aktuelt og går derfor inn for at forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til hogst av ved til eget bruk. Forøvrig slutter departementet seg til direktoratet og anbefaler at Sommervatnet naturreservat opprettes i samsvar med vedlagte forskrift og kart. 6. Nautå naturreservat (410 daa, hvorav 70 daa landareal) i Evenes { - ) Evenesmark Vel går mot verneforslaget for Sommervatnet under henvisning til friluftsinteresser og fare for en mer restriktiv politikk med hensyn til vannforurensning. Langvasseid og Omegn Sameforening og Reindriftskontoret i Troms forutsetter at vern ikke f'ar negativ innvirkning på næringsutviklingen og bosettingen i det berørte området. Fylkeslandbruksstyret forutsetter at dreneringsvann kan ledes ut i vassdraget, og at skogen kan drives i samråd med forvaltningsmyndigheten. Norsk Botanisk Forening ønsker hele Kvitforsvassdraget vernet p.g.a. at vassdraget er av internasjonal verneverdi i botanisk sammenheng. De understreker viktigheten av å vurdere vassdraget som en helhet, og ønsker en buffersone på min. 50 m omkring vannstrengen. Forsvarsdepartementet og Luftfartsverket opplyser at det i området vest for Langvatnet foreligger utbyggingsinteresser av både sivil og militær art for Evenes flystasjon. Det forutsettes at planen kan gjennomføres uten å berøre det foreslåtte verneområdet i Langvatnet. Imidlertid kan det bli behov for utfyllinger i området på et senere tidspunkt. Fylkesmannen tilrår i 1986 at fredningsforskriften åpner for at forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til at dreneringsvann kan føres ut i reservatet. I 1992 og - 93 har fylkesmannen foreslått noen mindre grensejusteringer for å legge til rette for bygging av ny bro for E 10 over Nautåga. Videre viser fylkesmannen til Forsvarets og Luftfartsverkets flyplassplan av og opplyser at planen ikke vil berøre verneområdet. 9

10 Direktoratet for naturforvaltning støtter fylkesmannens forslag av 1992 " og -93. Miljøverndepartementet viser til lauvskogens betydning som skjul, hekkeområde og næringsgrunnlag for fuglelivet. Lauvskogen utgjør kun et smalt belte langs vassdraget og departementet anbefaler at dette opprettholdes uten noen form for inngrep. Departementet slutter seg derfor til direktoratet og anbefaler at Nautå naturreservat opprettes i samsvar med vedlagte forskrift og kart. 7. Kjerkvatnet naturreservat (2 255 daa, hvorav daa landareal) i Evenes En grunneier protesterer mot verneforslaget for Kjerkvatnet, og viser til jakt og skogbruksinteresser. Langvasseid og Omegn Sameforening og Reindriftskontoret i Troms forutsetter at vern ikke rar negativ innvirkning på næringsutviklingen og bosettingen i det berørte området. Fylkeslandbruksstyret forutsetter at dreneringsvann kan ledes ut i vassdraget, og at skogen kan drives i samråd med forvaltningsmyndigheten. Norsk Botanisk Forening ønsker hele Kvitforsvassdraget vernet p.g.a. at vassdraget er av internasjonal verneverdi i botanisk sammenheng. De understreker viktigheten av å vurdere vassdraget som en helhet, og ønsker en buffersone på min. 50 m omkring vannstrengen., Forsvarsdepartementet og Luftfartsverket presiserer at en opprettelse av Kjerkvatnet naturreservat ikke må være til hinder for opprettholdelse og videreutvikling av driften ved Evenes lufthavn. Dette innebærer både inn- og utflyging fra/mot sør, og bygging av ny havarivei ned til vannet. Fylkesmannen tilrår i 1986 at lavtflyging i forbindelse med inn- og utflyging vil være tillatt. Videre foreslås reduksjon i vernearealet for å imøtekomme Forsvarsdepartementet og Luftfartsverkets behov for utbygging av havarivei. ( i I 1992 foresiår fylkesmannen at dreneringsvann kan føres gjennom vassdraget eller i eksisterende dreneringskanaler i reservatet. Videre opplyser fylkesmannen at Forsvaret har realisert sine planer om havarivei og deponert betydelige leirmasser i sørenden av flyplassen og dermed overskredet tidligere omforent grenseforslag mellom Forsvaret og fylkesmannen. Fylkesmannen foreslår derfor en grensejusteringer som innebærer en avgrensning som ligger godt utenfor flyplassgjerdet. Det er også foreslått en mindre grensejustering som reduserer arealet noe øst for Kjerkvatnet. I tillegg er det gjort tilpasninger i fredningsforskriften om bruk og vedlikehold av havariveiene. Forsvaret og Luftfartsverket er forelagt de foreslåtte endringer i brev av fra fylkesmannen. Det er ikke kommet merknader til endringsforslaget. Direktoratet for naturforvaltning støtter fylkesmannens forslag av 1992 og Miljøverndepartementet viser til at det er hogd lauvskog og plantet en del gran sør for Kjerkvatnet. Lauvskogen har betydning som skjul, hekkeområde og næringsgrunnlag for fuglelivet, og vi foreslår at forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til hogst av ved til eget bruk. Videre foreslås at forvaltningsmyndigheten kan gi 10

11 tillatelse til at granplantefelt kan avvirkes. Forøvrig slutter departemen~t seg til direktoratet og anbefaler at Kjerkvatnet naturreservat opprettes i samsv<ir med vedlagte forskrift og kart. 8. Grunnvatnet naturreservat (4 450 daa, hvorav 1150 daa landareal) i Ballangen Statens vegvesen, Nordland peker på at et mulig omleggingsalternativ for E6 skjærer gjennom området, men at et nytt alternativ ikke berører verneforslaget. Det opprinnelige trasealternativet for forlengelse av Nord-Norgebanen berører reservatforslaget på tilsvarende måte, men her er det vist at en endring av traseen er mulig. Vegdirektoratet viser til dette. Frostisen reinbeitedistrikt forutsetter at bestemmelsene ikke hindrer reindriftsutøvelse i områder som omfatter bruk av slakteplass og motorisert ferdsel under reinflytting. Teledirektoratet forutsetter at det i bestemmelsene for reservatet gis anledning til nødvendig vedlikehold av eksisterende telekabel dvs. nødvendig ferdsel på vannet. Olje- og energidepartementet og Norges Vassdrags- og Energiverk opplyser at Grunnvatnet vil komme i konflikt med mulige kraftutbyggingsinteresser. Prosjektet ble behandlet under Samlet Plan under videreføring i Fylkesmannen har i forslaget til fredningsbestemmelser imøtekommet reindriftsnæringens interesser. Fylkesmannen tilrår at dreneringsvann kan ledes gjennom reservatet. Det foreslås videre et tillegg i forskriften om tillatelse til å avvirke plantefelt og nødvendig motorisert ferdsel på frossen snødekt mark i forbindelse med denne avvirkningen. Fylkesmannen opplyser at Vegdirektoratet fattet vedtak om ny veitrase Traseen berører verneforslaget perifert og fylkesmannen har akseptert trasevalget. Fylkesmannen har som følge av dette foreslått enkelte grensejusteringer som innebærer at vegtraseen ikke berører verneområdet. '. ( Direktoratet for naturforvaltning foreslår en bestemmelse som tillater vedlikehold av telekabel. Forøvrig støtter direktoratet fylkesmannens tilråding. Miljøverndepartementet viser til at Olje- og energidepartementet har opplyst at verneforslaget ikke lenger er i konflikt med kraftutbyggingsinteressene i området fordi utbyggingsplanene er endret. Forøvrig slutter departementets seg til direktoratet og anbefaler at Grunnvatnet naturreservat opprettes i samsvar med vedlagte forskrift og kart. 9. Lilandsvatnet naturreservat (2 390 daa, hvorav daa landareal) i Hamarøy Åsvatnet fiskeforening som også representerer en del av grunneierne peker på behovet for motorisert ferdsel, naustbygging, telting for grunneierne samt felling av oter. Grunneierne går inn for totalfredning og viser til tiltagende reir- og eggplyndring. En grunneier ønsker at skånsom skogsdrift blir tillatt. 11

12 Fylkesmannen tilrår verneforslaget gjennomført med enkelte mindre justeringer " i fredningsforskriften om at forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til nødvendig motorisert transport av båter, vedlikehold av vannledning og grøfter og hogst av ved til eget bruk. Direktoratet for naturforvaltning støtter fylkesmannens forslag, og tilføyer at eventuelt ønske om bygging av naust bør behandles som dispensasjonssak. Miljøverndepartementet slutter seg til direktoratet og anbefaler at Lilandsvatnet naturreservat opprettes i samsvar med vedlagte forskrift og kart 10. Steinslandsvatnet naturreservat ( daa, hvorav daa landareal) i Hamarøy c Grunneierne peker på behov for en del vedlikeholdsarbeid i det aktuelle området, og at det tas hensyn til jordbruks- og friluftslivsinteresser. En grunneier viser til påbegynt oppdyrking og ber om at grensejustering vurderes. Hamarøy ber om grensejusteringer i nord-vest av hensyn til fremtidig jordbruksdrift. Fylkeslandbruksstyret forutsetter at reservatet avgrenses slik at påbegynte eller planlagte jordbruksarealer i nord-vest ikke tas-ni.ed i reservatet. Fylkesmannen foreslår en tilføyelse i forskriften om at forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til vedlikehold av vannledning og gjerder. Direktoratet for naturforvaltning støtter fylkesmannens forslag. Miljøverndepartementet viser til at fylkesmannen i 1986 gikk inn for en grensejustering for å imøtekomme fylkeslandbruksstyrets forutsetning. Senere har fylkesmannen fått opplyst at det ikke er dyrket opp arealer i det aktuelle området og han har derfor frafalt forslaget. Dette er senest i november 1995 bekreftet av n. Departementet legger derfor til grunn at det ikke er oppdyrkede arealer innenfor verneforslagets nord-vestre del. Det foreligger imidlertid planer om oppdyrking i området, og departementet foreslår en grensejustering som frigir noe av det planlagte dyrkningsarealet. Forøvrig slutter departementet seg til direktoratet og anbefaler at Steinslandsvatnet naturreservat opprettes i samsvar med vedlagte forskrift og kart. 11. Seinesodden naturreservat (580 daa, hvorav 190 daa landareal) i Bodø Den ene grunneieren og Landbruksnemnda uttrykte ønske om innskrenkning av det foreslåtte verneområdet for å ivareta jordbruksinteressene. Fylkesmannen tilrår i 1986 en mindre grensejustering på en eiendom av hensyn til landbruksinteressene. I 1992 opplyser fylkesmannen at den aktuelle eiendommen 12

13 ikke lenger er i drift. Av hensyn til helheten i våtmarksområdet foreslru.derfor avgrensningen endret tilbake til det opprinnelige verneforslaget. DirektorB:tet for natwforvaltning støtter fylkesmannens forslag av Miljøverndepartementet slutter seg til direktoratet og anbefaler at Seinesodden naturreservat opprettes i samsvar med vedlagte forskrift og kart. 12. Straumøya naturreservat (4 470 daa, hvorav daa landareal) i Bodø Grunneierne påpeker områdets verdi i landbruks- og friluftslivssammenheng. Fylkeslandbruksstyret forutsetter at Seivågmyran tillates drenert til Dugurdsvatnet eller at dreneringen i avtale med grunneierne søkes løst ved avskjærende kanal. Videre forutsetter de at fredningsforskriften endres slik at skogbruksinteressene kan ivaretas. Det norske jord- og myrselskap viser til dyrkingsmuligheter nord og vest for Seinesvatnet. Teledirektoratet opplyser at det går en stolperekke med sambandskabel og en regenerator innenfor det foreslåtte verneområdet. Da kursen inngår i det framtidige telenettet må denne opprettholdes. Vedlikeholdsarbeidet er sporadisk og antas ikke å gi grunnlag for konflikt. I 1992 foreslår fylkesmannen å gjennomføre betydelige grenseendringer hvor impediment-, snaufjell og skoglier blir tatt ut, og et mindre myrareal tatt inn. Samlet blir verneområdet betydelig redusert. I tillegg foreslås flere tilføyelser i forskriften for å imøtekomme grunneiernes og fylkeslandbruksstyrets interesser. Det nye avgrensningsforslaget ble sendt på en begrenset lokal høring En grunneier går imot forslaget da hele hans framtidige dyrkningsareal vil bli liggende innenfor verneområdet. Fylkesmannen vurderer nydyrking i området som lite aktuelt, og tilrår derfor verneforslaget fremmet. Direktoratet for naturforvaltning støtter fylkesmannens forslag av Miljøverndepartementet viser til at verneforslaget ikke vi være til hinder for vedlikehold av sambandskabel og regenerator. Forøvrig slutter departementet seg til direktoratet og anbefaler at Straumøya naturreservat opprettes i samsvar med vedlagte forskrift og kart. 13. Loddvatnet naturreservat (45 daa, hvorav 15 daa landareal) i Skjerstad Bortsett fra grunneiernes ønske om rett til å avlive mink, foreligger det ingen innvendinger til verneforslaget. Fylkesmannen tilrår forslaget gjennomført med et tillegg i fredningsforskriften som tillater fellefangst av mink av hensyn til hekkende fugl. 13

14 Direktoratet for naturforvaltning støtter fylkesmannens forslag. Miljøverndepartementet slutter seg til direktoratet og anbefaler at Loddvatnet naturreservat opprettes i samsvar med vedlagte forskrift og kart. 14. Fiskvågvatnet naturreservat (160 daa, hvorav 55 daa landareal) i Saltdal Saltdal anbefaler ikke verneforslaget p.g.a. områdets betydning for friluftslivet. Salten skogforvaltning og Direktoratet for statens skoger (nå Statskog SF) forutsetter at det i forskriftens kap. V, pkt. 2 og kap. VIII gis mulighet for fortsatt bruk av området i undervisningsøyemed. I 1986 påpeker fylkesmannen at dagens friluftsbruk ikke er i konflikt med verneformålet. Bruken er i hovedsak knyttet til en badeplass i sørenden av vannet. Eventuell opparbeiding av fellesarealer vil måtte vurderes gjennom en forvaltningsplan for reservatet. Videre viser fylkesmannen til at Saltdal i 1987 egengodkjente «Reguleringsplan for Linebakken» og «Reguleringsplan for Rønningen>>. Begge planene berører verneforslagets øst- og nordside uten at fylkesmannen hadde vesentlige merknader til dette i planprosessen. Fylkesmannen har imidlertid i ettertid påpekt den trussel reguleringsplanene utgjør for fuglelivet i hekke- og trekktidene. I 1994 ble det derfor brukt mye tid på å finne en løsning som kunne aksepteres både av n og fylkesmannen. Arbeidet med en omforent mindre reguleringsendring for begge planene var igangsatt og kunngjort ved annonse i lokalavisen. I ettertid har imidlertid n stoppet arbeidet og det har ikke vært mulig å komme nærmere en løsning i saken. Fylkesmannen påpeker at den arealmessige overlappingen med «Reguleringsplanen for Linebakken>> langt på vei kan unngås ved en grenseendring i reservatforslagets nordende, og går derfor inn for en slik endring. Videre opplyser fylkesmannen at det langs vestsiden av vannet er anlagt lysløype og traktorvei og det foreslås en grensejustering for å unngå disse terrenginngrepene. Foruten foreslåtte grensejusteringer opprettholder fylkesmannen sitt opprinnelige verneforslag. Direktoratet for naturforvaltning foreslår en tilføyelse under forskriftens kap. VIII angående undervisning i verneområdet. Forøvrig støtter direktoratet fylkesmannens forslag. Miljøverndepartementet vil bemerke at plan- og bygningsloven er vår mest sentrale arealdisponeringslov. Vernemyndigheten må derfor foreta en nøye vurdering av saksgang og verneverdi før kommunale vedtak eventuelt overprøves. I dette konkrete tilfellet har fylkesmannen medvirket i planprosessen uten å komme med vesentlige merknader til planforslagene. Departementet finner det derfor vanskelig å gå inn for vern i strid med deler av gjeldende reguleringsplaner. Selv om reguleringsplanen gjennomføres vil området fortsatt ha store verneverdier som bør sikres etter naturvernloven. På denne bakgrunn foreslår departementet en grensejustering for reservatet som går langs gjeldende reguleringsplangrenser nord og øst for 14

15 Fiskvågvatnet. Forøvrig slutter departementet seg til direktoratet og an1lefaler at Fiskvågvatnet naturreservat opprettes i samsvar med vedlagte forskrift 6g kart. 15. Småvatnan naturreservat ( 405 daa, hvorav 215 daa landareal) i Meløy Grunneierne, Meløy viltnemnd, Meløy styre, landbruksnemnda og Fylkeslandbruksstyret kan gå med på opprettelse av reservatet med det forbehold at området innskrenkes i sør for å ivareta jordbruksinteressene. Det forutsettes dessuten at fredningsforskriften gir adgang for å føre dreneringsvann ut i verneområdet og tillatelse til å legge nytt offentlig ledningsnett gjennom området. c Teledirektoratet opplyser at det går en luftkurs gjennom området. Denne inngår i det framtidige telenettet og må derfor opprettholdes. Vedlikeholdsarbeidet er sporadisk og det antas at dette ikke gir grunnlag for konflikt. Fylkesmannen opplyser at det fram til 1992 er foretatt inngrep som granplanting og grøfting i området. Det foreslås derfor betydelige reduksjoner av arealet for å unngå det meste av dyrket mark og plantefelt, herunder også i reservatets sørende. Spørsmålet om kommunalt ledningsnett tilrås avklart som dispensasjonssak. Videre mener fylkesmannen at det finnes andre altel!lativer til å føre dreneringsvannet til Småvatnan. Det tilrås derfor at forvaltningsmyndigheten først avgjør dette spørsmålet når konkrete dyrkingsplaner foreligger. Med disse endringer anbefaler fylkesmannen verneforslaget gjennomført. Direktoratet for naturforvaltning støtter fylkesmannens forslag, men med et tillegg i forskriften om tillatt vedlikehold av luftkurs og kraftledning. Miljøverndepartementet slutter seg til direktoratet og anbefaler at Småvatnet naturreservat opprettes i samsvar med vedlagte forskrift og kart. ( 16. Glomådeltaet landskapsvernområde med fuglelivsfredning (6 060 daa, hvorav daa landareal) i Rana Verneforslaget for Glomådeltaet ble sendt på lokal og sentral høring som naturreservat og ikke landskapsvernområde slik forslaget nå foreligger. De refererte høringsuttalelser baserer seg derfor på et forslag om å gi området reservatstatus. Grunneierne går mot verneforslaget p.g.a. skogbruksinteresser og oppdyrkingsmuligheter. Rana, fylkeslandbruksstyret og fylkestinget mener behandlingen av verneplanen for området bør utsettes til virkningene av en eventuell vassdragsutbygging er mer avklart. Rana sier videre at de strenge restriksjonene i fredningsforskriften som legges på grunneiernes muligheter til nydyrking, uttak av skogvirke, sand og grus, ikke kan godtas. Det norske jord- og myrselskap viser til en undersøkelse gjort i 1967 /68, som fant at det i Langvassdeltaet var betydelige arealer som burde vurderes som jordbruksområder. Norges Geologiske Undersøkelse opplyser at et område i den nordvestlige delen av deltaet er tatt ut som forekomst i Grusregisteret. Innen dette området foregår det i dag uttak av sand og grus i og like utenfor selve elveløpet. 15

16 Norges Vassdrags- og Energiverk henviser til konsesjonsbehandlingen ~v Melfjord-prosjektet i Saltfjell/Svartisen-utbyggingen. Statens vegvesen, Nordland vegkontor opplyser i brev av i forbindelse med høring av barskogverneplanen, at det i forbindelse med omlegging av R v 1 7 mellom Rødøy og Rana r, kan være mulig med en tverrforbindelse som vil komme til å berøre verneområdet i Glomådeltaet. I ettertid blir det pr. telefon opplyst at dette veialternativet ikke vil være aktuelt p.g.a. for store kostnader. Landbruksdepartementet er i prinsippet positiv til et visst vern, men ønsker mer detaljerte opplysninger om landbruksressursene i området. Departementet ber om at vernevedtaket blir utsatt til en har gjennomført en ressurskartlegging i området. Nærings- og energidepartementet (nå Olje og energidepartementet) opplyser at Melfjordutbyggingen vil medføre redusert vannføring i deltaet og forutsetter at verneplanen ikke er til hinder for en gjennomføring av utbyggingen som er i samsvar med den gitte konsesjonen og vilkår gitt i medhold av denne. Fylkesmannen tilrår i 1986 at området vernes som naturreservat, men at grensen endres slik at et grustak i nord-øst blir liggende utenfor. På grunn av de mange landbruksinngrepene i det aktuelle området foreslår fylkesmannen i 1992 å endre vernestatus fra naturreservat til landskapsvernområde med fuglelivsfredning, som i større grad kan forenes med landbruksintere'ssene. Fylkesmannen foreslår også et nytt og mer dekkende navn fra Langvassdeltaet til Glomådeltaet. Vedrørende konsesjonsbehandlingen av Melfjord-prosjektet vises det til at selve utbyggingen ikke vil berøre Glomådeltaet. Direktoratet for naturforvaltning tilrår at Glomådeltaet vernes som landskapsvernområde med fuglelivsfredning og ikke som reservat. Etter direktoratets syn er det ikke lenger relevant med ressurskartlegging. c_j Miljøverndepartementet legger til grunn at forholdet mellom reguleringen av vannføringen og hensynet til fuglelivet og botaniske verdier i deltaet er avklart i gjeldende m3.nøvreringsreglement for Melfjord-utbyggingen. Dersom det skulle vise seg at manøvreringen fører til større skadelige virkninger for verneverdiene vises det til den generelle omgjøringsadgangen i reglementets punkt A, VI. Videre viser departementet til at forvaltningsmyndigheten kan tillate uttak av sand og grus vest for Petrineholmen, nydyrking etter plan og etablering av grøfteavløp. Dersom vernet medfører økonomisk tap for grunneierne vil dette bli vurdert i forbindelse med erstatningsoppgjøret. Forøvrig slutter departementet seg til direktoratet og anbefaler at Glomådeltaet landskapsvernområde med fuglelivsfredning opprettes i samsvar med vedlagte forskrift og kart. 17. Spjeltfjelldalen naturreservat ( daa, hvorav daa landareal) i Hemnes Nord-Helgeland skogforvaltning har ingen innvendinger mot verneforslaget, men ønsker at bruk av hund blir tillatt ved utøvelse av jakt, og at motorferdsel på frossen snødekt mark ikke tillates av hensyn til dyrelivet. Hemnes foreslår en grenseutvidelse og at en overnattingshytte oppføres som ledd i et arbeid med å 16

17 reetablere en gåsebestand. A/S Bleikvassli gruber opplyser at selskapet,har konsesjonsrettigheter til undersøkelsesarbeid og gruvedrift i området. Fylkesmannen støtter i 1986 skogforvaltningens forslag om bestemmelser i forhold til motorferdsel, og bruk av hund under jakt. Det vil ikke være tilrådelig med hyttebygging i området. I 1992 foreslår fylkesmannen en mer hensiktsmessig avgrensning som reduserer verneforslaget betydelig. Forslaget ble i 1993 sendt til Statens skoger, Helgeland forvaltning og n til uttalelse. Statens skoger er positive, mens n ikke har merknader til forslaget. Direktoratet for naturforvaltning støtter fylkesmannens forslag av Miljøverndepartementet kan ikke se at verneforslaget har særlig betydning for gruveselskapets planer, da lokaliteten er langt unna tidligere utvinningsaktiviteter. Dersom det i fremtiden skulle vise seg at gruvedriften kommer i konflikt med verneområdet, vil saken måtte behandles som dispensasjonssak. Forøvrig slutter departementet seg til direktoratet og anbefaler at Spjeltfjelldalen naturreservat opprettes i samsvar med vedlagte forskrift og kart. " Salvatnet naturreservat (230 daa, hvorav 145 daa landareal) i Herøy En grunneier viser til at kulturbeite og innmark berøres av verneforslaget, og ber derfor om grenseendring. En annen grunneier viser til at egnet areal til boligtomter blir berørt. Fylkesmannen tilrår forslaget gjennomført med mindre grensejusteringer for å unngå å berøre innmark. Direktoratet for naturforvaltning støtter fylkesmannens forslag. Miljøverndepartementet understreker at området er av de mest betydningsfulle i ornitologisk sammenheng på Helgelandskysten og departementet kan ikke se at det foreligger konkrete planer for boligbygging som berører verneforslaget. På denne bakgrunn slutter departementet seg til direktoratet og anbefaler at Salvatnet naturreservat opprettes i samsvar med vedlagte forskrift og kart. 19. Ostjønna naturreservat (80 daa, hvorav 45 daa landareal) i Alstahaug Statens forsøksstasjon Tjøtta og fylkeslandbruksstyret viser til en jordbruksvei som berører verneforslaget og forutsetter at denne kan benyttes. Fylkesmannen tilrår i 1986 forslaget gjennomført med et tillegg i fredningsforskriften om bruk av jordbruksvei. I 1993 påpeker fylkesmannen at jordbruksveien ikke inngår i verneforslaget, men grenser inntil reservatet. Fylkesmannen opprettholder imidlertid forskriften om bruk av jordbruksvei 17

18 ; Direktoratet for naturforvaltning viser til at jordbruksveien går utenfor reservatgrensen og dermed ikke berøres av verneforslaget. Direktoratet foreslår at bruk av jordbruksvei tas ut av forskriften. Forøvrig slutter direktoratet seg til fylkesmannens forslag. Miljøverndepartementet slutter seg til direktoratet og anbefaler at Ostjønna naturreservat opprettes i samsvar med vedlagte forskrift og kart. 20. Kjellerhaugvatnet naturreservat (1 995 daa, hvorav daa landareal) i Vega Grunneierne går mot forslaget ved å vise til ulike landbruksinteresser. Vega ber om grensejusteringer for å minske de skader og ulemper grunneierne påføres. Fylkeslandbruksstyret forutsetter at det kan drives skjøtsel av plantefelt, at dreneringsvann kan føres ut i verneområdet og at det kan settes opp midlertidige gjerder for å holde beitedyr på plass. De ber også om små grensejusteringer i samråd med berørte grunneiere. Fylkesmannen påpeker at våtmarkssystemet er av de mest varierte og produktive i fylket og dermed blant de mest betydningsfulle i vernesammenheng. Fylkesmannen finner det derfor ikke faglig forsvarlig å endre grensene for verneområdet. Fylkesmannen går inn for at tynning og avvirkning av plantefelt vil bli tillatt. Oppsett av midlertidige gjerder og begrenset utslipp av dreneringsvann i reservatet avgjøres som dispensasjonssak. For øvrig tilrås verneforslaget gjennomført som foreslått. Direktoratet for naturforvaltning støtter fylkesmannens forslag. Miljøverndepartementet slutter seg til direktoratet og anbefaler at Kjellerhaugvatnet naturreservat opprettes i samsvar med vedlagte forskrift og kart. 21. Bøpøla naturreservat (180 daa, hvorav 90 daa landareal) i Sømna Grunneierne, Sømna og fylkeslandbruksstyret går mot verneforslaget av hensyn til oppdyrkingsmulighetene. Landbruksdepartementet opplyser at de konkrete planene om innvinning av dyrkningsareal for tiden er til vurdering i Det norske jord- og myrselskap. Dersom området skulle vise seg å være lite aktuelt i oppdyrkingssammenheng kan vernespørsmålet vurderes på nytt. Fylkesmannen viser i 1986 til at området utgjør en særegen våtmarkstype som ikke er representert i verneplanen for øvrig. Fylkesmannen ønsker derfor å opprettholde verneforslaget med et tillegg i fredningsforskriften som åpner for at dreneringsvann kan føres ut i reservatet. 18

19 I 1992 opplyser fylkesmannen at området ligger meget lavt i forhold ti~sjø- og elvenivået og det vurderes som tvilsomt om området kan fungere som dytkingsareal uten pumping og lange forebygginger mot sjø og elv. Fylkesmannen anses på denne bakgrunn oppdyrking for lite realistisk på grunn av store kostnader, og opprettholder derfor verneforslaget av Direktoratet for naturforvaltning støtter fylkesmannens forslag. Miljøverndepartementet viser til Landbruksdepartementets merknad om at nydyrkingstiltak ikke lenger er aktuelt i dag. Forøvrig slutter departementet seg til direktoratet og anbefaler at Bøpøla naturreservat opprettes i samsvar med vedlagte forskrift og kart. 22. Gjerdevatnet naturreservat (195 daa, hvorav 135 daa landareal) i Sømna Grunneierne viser til at vannstanden i vannet er senket etter at økonomisk kartverk ble tegnet, og ber om at grensene justeres i forhold til dyrka/dyrkbare arealer. Dreneringsvann må også kunne føres ut i reservatet. Sømna og Nordland Bondelag støtter grunneiernes syn. Fylkeslandbruksstyret forutsetter at det i fredningsforskriften gis adgang til å lede dreneringsvann ut i reservatet. Fylkesmannen tilrår i 1986 at fylkeslandbruksstyrets forutsetning imøtekommes gjennom et tillegg i fredningsforskriften og foreslår i tillegg en mindre grensejustering i forhold til dyrka/dyrkbar mark. I 1992 opplyser fylkesmannen om en mindre senkning av vannstanden, men at naturlig vannstand kan gjenopprettes som skjøtselstil tak. I 1993 opplyser fylkesmannen om oppdyrkede arealer innenfor verneforslaget som tidligere ikke var kjent for fylkesmannen. Fylkesmannen tilrår derfor ytterligere grensejusteringer for å unngå de dyrkede arealene. Direktoratet for naturforvaltning støtter fylkesmannens forslag av Miljøverndepartementet slutter seg til direktoratet og anbefaler at Gjerdevatnet naturreservat opprettes i samsvar med vedlagte forskrift og kart. 23. Fisklausvatnet naturreservat ( daa, hvorav daa landareal) i Grane Statens skogers forvaltningskontor i Mosjøen foreslår at det tillates bruk av hund under småviltjakt, at mink kan fanges hele året, og at det innføres samme hogstbestemmelser for privat og statlig grunn. Det uttrykkes også ønske om å oppføre et naust med oppholdsrom ved Fisklausvatnet til oppsynsarbeid. Grane viser til landbruksnemndas uttalelse som går inn for at en nedfalt hytte skal kunne restaureres, at hogst av ved til privat bruk kan skje uten tillatelse, og at det gis tillatelse til overflatedyrking ved Grasbakkholtan i forbindelse med beite. 19

20 Fylkeslandbruksstyret forutsetter at det i fredningsforskriften gis tillateise til utnytting av lauvskogen i området etter retningslinjer godkjent av forvaltningsmyndigheten. Direktoratet for statens skoger støtter skogforvaltningens uttalelser. Fylkesmannen støtter Statens skogers endringsforslag vedrørende bruk av hund under jakt. Videre foreslås det at vedlikehold av eksisterende hytter tillates og at forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til bygging av naust, hogst av ved og opplag av et begrenset antall båter. Spørsmål omkring hogst i lauvskogen bør behandles i forbindelse med utarbeidelse av en eventuell forvaltningsplan. Fylkesmannen vurderer det som lite aktuelt å overflatedyrke jord i over 600 m.o.h. Med disse endringene tilrår fylkesmannen verneforslaget gjennomført. Direktoratet for naturforvaltning støtter fylkesmannens forslag. c Miljøverndepartementet slutter seg til direktoratet og anbefaler at Fisklausvatnet naturreservat opprettes i samsvar med vedlagte forskrift og kart. 20