({Jr i vv~'l. \l.vrtal-y -~ C-; (_} :, ~~~el~ ~,, Miljøverndepartementet. tilrår

Transkript

1 Miljøverndepartementet tilrår I medhold av lov av 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern, 8, jfr. 10 og 21, 22 og 23, fredes nedenforstående områder i Nordland fylke i samsvar med vedlagte forskrifter og kart: I C-; \l.vrtal-y -~ (_} ({Jr i vv~'l :, ~~~el~ ~,, ~- ~ u,~ c.. v-wl+~~\6vc ~ V U.A.!>_ h,,-\ lu. 1. Reppen naturreservat, Bindal kommune 2. Skårfjellet naturreservat, Sømna kommune 3. Amundsgjerdlia naturreservat, Sømna kommune 4. Teisdalen naturreservat, Sømna kommune 5. Mosaksla naturreservat, Brønnøy kommune 6. Eidemsliene naturreservat, Vega kommune 7. Skeilia naturreservat, Alstahaug kommune 8. Andås naturreservat, Vefsn kommune 9. Husbymarka naturreservat, Nesna kommune 10. Dillern/Ørnes naturreservat, Nesna kommune 11. Hammerø naturreservat, Nesna kommune 12. Hammarnesflåget naturreservat, Rana kommune 13. Es vikhatten naturreservat, Rødøy kommune 14. Enga naturreservat, Meløy kommune 15. Åsen-Kjeldalen naturreservat, Gildeskål kommune 16. Urskar naturreservat, Bodø kommune Børvatnet naturreservat, Bodø kommune 18. Arstadlia-Tverviknakkan naturreservat, Beiarn kommune 19. Vahcanjohka naturreservat, Beiarn kommune 20. Ytre Klungset naturreservat, Fauske kommune 21. Golleriida naturreservat, Hamarøy kommune 22. K vannskogen naturreservat, Hamarøy kommune 23. Hopvasslia naturreservat, Steigen kommune 24. Prestegårdsskogen naturreservat, Steigen kommune 25. Børsvatnet naturreservat, Ballangen kommune 26. Veggen naturreservat, Narvik kommune 27. Fjelldalslia naturreservat, Tjeldsund kommune Il Disse forskrifter trer i kraft straks.

2 Miljøverndepartementet tilrår I medhold av lov av 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern, 8, jfr. 10 og 21, 22 og 23, fredes nedenforstående områder i Nordland fylke i samsvar med vedlagte forskrifter og kart: 1. Reppen naturreservat, Bindal kommune 2. Skårfjellet naturreservat, Sømna kommune 3. Amundsgjerdlia naturreservat, Sømna kommune 4. Teisdalen naturreservat, Sømna kommune 5. Mosaksla naturreservat, Brønnøy kommune 6. Eidemsliene naturreservat, Vega kommune 7. Skeilia naturreservat, Alstahaug kommune 8. Andås naturreservat, Vefsn kommune 9. Husbymarka naturreservat, Nesna kommune 10. Dillern/Ørnes naturreservat, Nesna kommune 11. Hammerø naturreservat, Nesna kommune 12. Hammarnesflåget naturreservat, Rana kommune 13. Esvikhatten naturreservat, Rødøy kommune 14. Enga naturreservat, Meløy kommune 15. Åsen-Kjeldalen naturreservat, Gildeskål kommune 16. Urskar naturreservat, Bodø kommune Børvatnet naturreservat, Bodø kommune 18. Arstadlia-Tverviknakkan naturreservat, Beiarn kommune 19. Vahcanjohka naturreservat, Beiarn kommune 20. Ytre Klungset naturreservat, Fauske kommune 21. Golleriida naturreservat, Hamarøy kommune 22. Kvannskogen naturreservat, Hamarøy kommune 23. Hopvasslia naturreservat, Steigen kommune 24. Prestegårdsskogen naturreservat, Steigen kommune 25. Børsvatnet naturreservat, Ballangen kommune 26. Veggen naturreservat, Narvik kommune 27. Fjelldalslia naturreservat, Tjeldsund kommune I Disse forskrifter trer i kraft straks. Il

3 Miljøverndepartementet Miljøvernminister: Siri Bjerke KONGELIG RESOLUSJON Ref.nr.: Saks nr: Dato: FOREDRAG TIL KONGEL1G RESOLUSJON AV OM VERNEPLAN FOR RIKE LØVSKOGER I NORDLAND FYLKE Innledning Miljøverndepartementet legger med dette fram «Verneplan for rike løvskoger i Nordland». Verneplanen omfatter 27 naturreservater og det samlede areal som foreslås vernet er på ca daa. Verneverdier De foreslåtte verneområdene vil bevare et representativt utvalg av rike løvskoger i Nordland, herunder edelløvskog, gråor-heggeskog, ospeskog og bjørkeskog. Planen fanger opp verneverdige skogforekomster med en kvalitet som botanisk sett kan sammenliknes med edelløvskogreservatene lenger sør. De rike løvskogene har særdeles høy produksjon, og mange til dels sjeldne plante- og dyrearter er helt" eller delvis avhengige av de spesielle økologiske forholdene i disse skogene. Områdene har også stor verdi som referanseområder for forskning og undervisning Andre interesser I tillegg til de naturlaglige kvalitetene er det interessene rundt beite, hogst, nydyrking, nyplanting og hyttebygging som gjør seg mest gjeldende. c. Saksbehandling Arbeidet med verneplanen startet i 1982 og bygger på et omfattende registreringsarbeid. For de fleste områdene som foreslås vernet ble det i 1986 gjennomført møter/befaringer med berørte grunneiere, kommuner og tjenestemenn fra skogbruksetaten. Totalt 309 områder ble vurdert. Av disse sendte Fylkesmannen i Nordland 28 områder på lokal hørjng For lokaliteten Amundsgjerdlia ble et revidert forslag sendt på lokal høring Fylkesmannen gjennomførte i 1993 nye befaringer i de foreslåtte verneområdene. De berørte kommunene fikk saken til ny uttalelse for å komme med merkilader til fylkesmannens tilrådning. Direktoratet ror naturforvaltning sendte vernepianen på sentral høring Fylkesmannen i Nordland ettersendte høringsdokumentene til Fiskerisjefen i Nordland, Nordland Fylkes Fiskarlag og Nordlands Fiskeoppdretterlag for uttalelse. Behandlingen av de sentrale høringsuttalelsene og endelig oppsummering og tilrådning er foretatt av Direktoratet for naturlorvaltning.

4 Ett område er tatt ut etter lokal høring. Det er foretatt grenseendringer for noen av områdene etter lokal og sentral høring. Endringene er kommentert under merknadene til de enkelte områdene. Følgende områder har endret navn.etter lokal høring: 1. Reppå til Reppen 8. Farshaugen til Andås 10. Strupen til Dillern/Ørnes 11. Hammarøy til Hammerø 15. Åsen-Trollhaugen til Åsen-Kjeldalen Merknader til verneplanen Foruten departementene med underliggende sentrale organer har fylkeskommune, fylkets og kommunenes instanser, samt grunneiere og følgende lokale og sentrale instanser hatt verneplanen til uttalelse: Forsvarets bygningstjeneste, Bodø, Statens vegvesen, Nordland, NSB, Trondheim distrikt, Statskog, Helgeland forvaltning, Reindriftskontoret i Nordland, Reindriftskontoret i Troms, Bindal Kraftlag, Hele:eland Kraftlag, Statkraft. Ranaverkene, Meløy kommunale elektrisitetsverk, Rødøv-Lurøy kraftverk, Salten kraftsamband, Nord-Salten kraftlag, Nordland fylkeslag av Norges Jeger- og Fiskerforening, Vefsn Jeger og Fiskerforening, Norsk Ornitologisk Forening (NOF)-Nordland, NOF avd. Rana, Rana zoologisk forening, Salten naturlag, Nordl<ind naturvernforening, Norsk orkideforening, Rana Museum, Universitetet i Tromsø, Universitetet i Trondheim, Sametinget, Norges geologiske undersøkelse, Norsk Geologiråd, Norsk Geologisk Forening, Statens Naturforvaltningsråd, Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Norges Fjellstyresamband, Norges Skogeierforbund, Norsk Skogbruksforening, Norges Reindriftsamers landsforbund, Norske samers riksforbund, Braathen Flyselskap, SAS Norge, Widerøe Flyselskap, Statskog, Norges Jeger- og Fiskerforbund, Norsk Ornitologisk Forening, Norsk Zoologisk Forening, Norsk Botanisk Forening, Norsk Entomologisk Forening, Norges Naturvernforbund, Verdens Naturfond, Den Norske Turistforening, (_ Friluftslivets Fellesorganisasjon, Friluftsrådenes Landsforbund, Norges Idrettsforbund, Norsk Aeroklubb, Universitetet i Tromsø, Universitetet i Trondheim, Norsk Institutt for Naturforskning, Norges Landbrukshøgskole, JORDFORSK, Norsk institutt for skogforskning. Flere sentrale høringsinstanser har ikke avgitt høringsuttalelse. Følgende høringsinstanser har ingen eller uvesentlige merknader, eller gir positiv tilslutning til verneforslaget: Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet, Kommunal- og arbeidsdepartementet, Samferdselsdepartementet; Statskog, Bergvesenet, Statens kartverk, Norsk institutt for skogforskning, og Norges Bonde- og Småbrukarlag. 2 1

5 3 Følgende generelle merknader har kommet: Fylkestinget i Nordland er positiv til at det utarbeides verneplaner for å ivareta sjeldne og truede naturtyper, men har ved flere anledninger krevd samlet plan for ulike fredningstyper. Fylkestinget mener også det er behov for konsekvensutredning ved fredningssaker bl.a. vedrørende økonomiske bindinger. 0 Statens vegvesen. Nordland bemerker at eneste konflikt vil være dersom vegvesenet utvider riks- og fylkesveger som grenser inntil områdene. Nordland Bonde- og Småbrukarlag bemerker at løvskogene er viktige mht. tilgang på ved og beite, og mener spørsmålet om interessekonflikter er tillagt liten vekt. Nordland Bondelag mener forslaget til generell verneforskrift er for lite fleksibelt og påpeker at beite og plukkhogst har formet områdene og bidratt til verneverdien. Bondelaget mener det er en interessekonflikt åta områdene ut av næringsmessig produksjon. Reindriftskontoret i Nordland peker på at følgende aktiviteter i forbindelse med utøvelse av reindrift må kunne fortsette: bruk av beite og trekkleier, tynningshogst, uttak av ved til bål, nødvendig motorisert ferdsel, oppføring av f.eks. mobile gjerdeanlegg, gjeterhytter og lavvo og opplag/parkering av båt eller campingvogn i perioder under utøvelse av reindrift. Reindriftskontoret i Troms har ikke innvendinger til verneplanen forutsatt at vernebestemmelsene ikke blir til hinder for reindriften. Fiskerisjefen i Nordland og Nordland Fiskeoppdrettslag ber om at det blir mulighet for landfeste for områdene som grenser mot sjø. Nordland Fylkes Fiskarlag mener det må være tillatt med oppsetting av naust, sjøbu, kai o.l. i tilknytning til utøvelse av næring. Salten Regionråd mener at verneutkastet må inneholde konsekvensvurdering før eventuell ikrafttredelse. Universitetet i Trondheim mener at skogtypen gråor-heggeskog burde vært bedre representert i planen og at nordboreale rike løvskoger er underrepresentert. Universitetet mener også at begrepet "tradisjonelt beite" bør presiseres og at fremmede, innplantede trær bør fjernes. Landbruksdepartementet mener det må gis mulighet til vedhogst til husbehov og skjøtsel og uttak av plantede trær etter forvaltningsplan. Plantefelt innenfor reservatene bør få stå til hogstmoden alder. Fiskeridepartementet foreslår at det i forskriften bør stå at "utøvelse av fiske" er tillatt for få med at det er tillatt med landfeste for låssetting av fisk, oppankring og andre faktiske prosesser i tilknytning til utøvelse av fiske i de lokalitetene som grenser til sjø. Fiskeridepartementet foreslår også at det ikke blir forbud mot motorisert ferdsel til vanns og at forvaltningsmyndigheten skal kunne gi tillatelse til nødvendig motorisert ferdsel på land i forbindelse med utøvelse av fiske. Nærings- og energidepartementet legger til grunn at verneplanens økonomiske konsekvenser beregnes før det fattes vedtak i saken. Vegdirektoratet bemerker at vedlikehold av veger kan i~nebære breddeutvidelse, men at dette ikke skal innebære at vegstandarden endres. Vegdirektoratet foreslår å ta inn en slik presisering i forskriftene. Luftfartsverket går imot et lavtflygingsforbud uten en dokumentasjon på at det er verneverdig fauna i områdene. Norges Skogeierforbund mener bruk av skogbrukslovens l 7b er tilstrekkelig for å ta vare på områdene der verneverdiene ikke ligger i selve skogtilstanden. Norges Bondelag ber om at Direktoratet for naturforvaltning legger fylkesmannens tilrådning til grunn i sin tilrådning. Friluftrådenes Landsforbund (FL) mener

6 4 fattige vegetasjonstyper ikke bør tas ut av planen. FL mener det bør kunne gis dispensasjon fra forbudet mot organisert ferdsel og at det bør vurderes å opparbeide flere stier i aktuelle områder. Norsk institutt for naturforskning (NINA) Norges Landbrukshøgskole (NLH) og Den Norske Turistforening mener planen burde omfattet flere områder. De peker på at det er viktig å ta vare på høydegradienter og fattig-rik gradienter, samt at buffersonene må bli tilstrekkelige. NINA og NLH mener videre at plantet gran må fjernes og at hogst bør skje som ledd i økologisk skjøtsel. Fylkesmannen peker på at det i mange av områdene er gitt mulighet til f.eks. vedhogst til husbehov og skjøtsel og uttak av plantet gran etter godkjent forvaltningsplan. I henhold til forslaget til verneforskrifter kan det gjennomføres skjøtselstiltak for å fremme fredningsformålet. Fylkesmannen viser til Miljøverndepartementets retningslinjer vedrørende konsekvensutredninger (KU) og mener det ikke er aktuelt med KU i forbindelse med verneplanen. Fylkesmannen bemerker at de foreslåtte verneområdene ikke omfatter sjøarealer. Fylkesmannen tilrår ikke at det tillatesoppføring av nye bygninger og anlegg i naturreservatet pga inngrepet dette er ( og pga den aktiviteten dette kan medføre. Med begrepet opplag av båt forstår fylkesmannen oppbevaring av båt over le~gre tid, noe som etter fylkesmannens mening bør kunne skje utenom reservatene. Fylkesmannen tilrår at det gis mulighet for etablering av landfester i de 6 lokalitetene som grenser mot sjø. Direktoratet for naturforvaltning peker på at konsekvensene ved et vern belyses tilstrekkelig gjennom høringsrundene. Direktoratet mener derfor _at det ikke er nødvendig med beregninger av de økonomiske konsekvensene utover dette før et vernevedtak. Etter direktoratets vurdering kan hogst innenfor områdene påvirke verneverdiene negativt og det er derfor viktig at en eventuell tillatelse til hogst blir knyttet opp til et skjøtseisbehov. Direktoratet vil imidlertid peke på at i mange av områdene er det ønskelig med forsiktig hogst for å fremme verneverdiene, mens andre områder bør utvikle seg mest mulig urørt. Derfor mener direktoratet at vedhogst bør skje etter en forvaltningsplan. Direktoratet mener videre at granplantefelt i utgangspunktet ikke bør være et hinder for vem fordi grana i de fleste tilfeller kan fjernes slik at den opprinnelige vegetasjonen kommer tilbake. Direktoratet mener «fiske» dekker utøvelse av fritidsfiske og yrkesfiske. Tiltak/inngrep i forbindelse med fiske bør det søkes om tillatelse for. Selv om etablering av landfester er små inngrep i reservatene, bør det etter direktoratets vurdering likevel søkes om tillatelse til dette for å unngå forringelse av verneverdier. Direktoratet har tatt inn i forskriftene for områdene som gienser til sjø at det kan gis tillatelse til etablering av landfester for fiskeredskaper og oppdrettsanlegg. Direktoratet har tatt ut lavtflygingsforbudet i alle forskriftene. Motorferdselforbudet ornf atter i realiteten kun motorferdsel på land da områdene kun omfatter mindre areal med ferskvann. For de områdene som grenser inntil riks- og fylkesveger, er grensen justert slik at mindre utvidelser kan skje uten at dette berører reservatene. Større tiltak som vil berøre reservatene, krever dispensasjon fra forskriften. Direktoratet har avklart med Vegdirektoratet at forsterking av veger som medfører utvidelse for å opprettholde nødvendig vegbredde, er tillatt jfr. bestemmelsen om vedlikehold av eksisterende anlegg. Forutsetningen er at opprinnelig

7 vegstandard mht. bredde og linjeføring ikke endres. Direktoratet mener det ikke er nødvendig at dette presiseres nærmere i forskriftene. Etter direktoratets vurdering gir ikke skogbrukslovens l 7b tilstrekkelig vern selv om verneverdiene i enkelte områder er sterkest knyttet til markvegetasjonen og enkelte treslag. Direktoratet vil framheve betydningen av åta vare på hele økosystemer med gradienterer fra fattig til rik vegetasjon og hele høydegradienter fra bunn til topp. Det er også viktig å unngå at verneområdene blir for små og sårbare for ytre påvirkninger. Når det gjelder merknadene vedrørende omfanget av verneplanen, vil direktoratet bemerke at det er strenge kriterier til områder det er aktuelt å verne etter naturvernloven. Planen omfatter de områdene som oppfyller disse kriteriene samtidig som de sikrer et representativt utvalg av rike løvskoger i Nordland. 5 ( ) Miljøverndepartementet vil understreke at naturreservatene skal ivareta høyt prioriterte verneverdier. I noen av områdene er det ønskelig med målrettet skjøtsel for å fremme verneverdiene, mens andre områder bør utvikle seg mest mulig fritt uten menneskelige inngrep. Vedhogst bør kun skje i henhold til godkjent forvaltningsplan og på en slik måte at fredningsformålet fremmes. I flere områder er det aktuelt å fjerne innplantede eller ikke stedegne treslag for å ivareta verneverdiene. Til merknadene fra Reindriftskontorene i Nordland og Troms vil Miljøverndepartementet bemerke at det gjennom søknad til forvaltningsmyndigheten kan gis tillatelse til bruk av reservatene i forbindelse med reindrift Ufr. forskriftenes kap. VI). Når det gjelder økonomiske konsekvenser vil departementet bemerke at saksbehandlingen har oppfylt kravene til saksutredning og høringer. Departementet viser videre til at de verdier som ønskes ivaretatt best sikres gjennom fredning som naturreservat. Fiskeridepartementets merlmad om at det i forskriften bør stå at «utøvelse av fiske» er tillatt, er innarbeidet i de aktuelle forskriftene. I naturreservat er det ønskelig i størst mulig grad å unngå inngrep. Når det gjelder nødvendige tiltak på land i forbindelse med fiske, er det åpnet for etablering av enkle landfester for fartøyer, fiskeredskaper og oppdrettsanlegg, fordi dette ikke er vurdert å komme i vesentlig konflikt med verneverdiene i denne verneplanen. Det forutsettes at slike landfester kun består av enkle bolter og lignende. For andre tiltak på land i forbindelse med fiske må dette vurderes etter søknad i hvert enkelt tilfelle. Departementet understreker at de foreslåtte verneområdene ikke omfatter sjøareal og at lov om motorferdsel gjelder på vanlig måte utenfor verneområdene. Merknader til fredningsforskriftene Det foreliggende forslaget til forskrifter er oppdatert slik at de i større grad samsvarer med formuleringene i nye forskrifter. Justeringene som er foretatt etter høringene er vurdert å.være mindre vesentiige, og vil generelt ikke føre til høyere restriksjonsnivå. Fredningsforskriftene for reservatene innebærer fredning av all vegetasjon og alt dyreliv. Jakt og utøvelse av fiske i henhold til gjeldende lover og regler, og sanking av bær og matsopp er tillatt da det er forenelig med fredningsformålet. Tradisjonell. beiting er tillatt med unntak av beite med geit. Vedlikehold av eksisterende anlegg er tillatt. Motorisert ferdsel er i utgangspunktet forbudt, men det kan gis tillatelse til nødvendig motorferdsel i forbindelse med spesielt nevnte aktiviteter.

8 6 Det er forbud mot bruk av sykkel, hest og kjerre og ridning. Det er generelt forbud mot idrettsarrangement, jaktprøver og annen organisert virksomhet. Det er imidlertid tillatt med organisert virksomhet i undervisningsøyemed for universitet, høgskoler, skoler og barnehager. Det kan opparbeides stier i reservatene for å kanalisere ferdselen av hensyn til verneverdiene. I forskriftene blir det presisert hvilke organiserte virksomheter det kan være aktuelt å søke dispensasjon for hos forvaltningsmyndighetene. Dispensasjon for generell organisert virksomhet i disse områdene må vurderes ut fra formålet med fredningen. Drift, vedlikehold og fornyelse av kraftledninger er generelt tillatt, inkludert rydding av eksisterende linjetrase. Unntatt er oppgradering av kraftledninger når dette innebærer bredere linjetrase enn tidligere, som vil kreve behandling etter søknad. Hensikten er å kunne foreta justeringer av linjetraseens plassering for å unngå at en slik breddeutvidelse kommer i konflikt med biologiske verneverdier. Motorferdsel i forbindelse med drift, vedlikehold, fornyelse og oppgradering av installasjoner for overføring av kraft, skal skje etter søknad. Hensikten er å kunne planlegge kjøretraseer og lignende for dermed å unngå å redusere verneverdier. Det skal f.eks. kunne gis tillatelser til et visst antall turer med. motorkjøretøy eller for et begrenset tidsrom, i forbindelse med drift og vedlikehold av installasjoner for overføring av kraft. Ved akutte feil på kraftledninger kan det oppstå behov for umiddelbar reparasjon av installasjoner som medfører bruk av motorkjøretøy. I slike akutte tilfeller vil det ikke være tid til å innhente tillatelse til bruk av motorkjøretøy i verneområdet. Det forutsettes i slike tilfeller at motorferdsel skjer mest mulig skånsomt, og at det snarest mulig i ettertid meldes fra til ansvarlig forvaltningsmyndighet for verneområdet. Etablering av nye opplagsplasser for båt er i utgangspunktet forbudt, men det er, åpnet for å søke om tillatelse til å etablere nye opplagsplasser. I slike tilfeller er.._. kriteriene for vurderingen at nye opplagsplasser ikke tillates dersom de kommer i konflikt med verneverdier eller verneformål som uberørt og/eller vakkert landskap, eller biologiske verneverdier. I områder hvor det ikke vil bli konflikt med verneformål eller verneverdier, kan det gis dispensasjon til etablering av nye opplagsplasser for båt. Områder tatt ut under behandling Lokaliteten Gardslia i Vefsn kommune er preget av forholdsvis mye plantet gran. Fylkesmannen tilrår at området tas ut av verneplanen. Direktoratet for naturforvaltning støtter fylkesmannens tilrådning, og Miljøverndepartementet slutter seg til denne vurderingen Økonomiske og administrative konsekvenser Direktoratet for naturforvaltning fastsetter hvem som har forvaltningsmyndighet for de enkelte områdene. Inntil noe annet eventuelt blir

9 7 bestemt av Direktoratet for naturforvaltning, vil fylkesmannen ha forvaltningsmyndigheten. Utgifter i forbindelse med grensemerking, oppsyn m.m. dekkes av midler som blir stilt til rådighet for fylkesmannen fra Direktoratet for naturforvaltning. Kommunene vil bli tilbudt å få delegert forvaltningsmyndighet for områdene. Merknader til de enkelte lokalitetene Arealtallene er i det følgende basert på nye kontrollmålinger, og avviker derfor for en del områder noe fra tidligere oppgitte arealtall. 1. Reppen naturreservat (213daa) i Bindal kommune. Grunneierne, Bindal skogeierlag og Nordland Skogeierforening ønsker grenseendringer for å ta ut et granbestand og pga behovet for opplagsplass og lunneplass. De ønsker også å kunne ta ut granvirke fra et plantefelt. Landbruksnemnda er enig i vern av området, men ønsker grenseendring i vest Fylkesskogsjefen mener området bør reduseres mot øst og vest, samt en mindre justering av nordgrensen. Fylkesmannen anbefaler en arealreduksjon slik grunneierne foreslår. I vest er det kalkholdig berggrunn, men det ble ikke gjort funn av nordlandsasal. En slik avgrensning vil ivareta både fredningsformålet og grunneiernes interesser. Det bør kunne gis tillatelse til uttale av granvirke fra plantefelt med skjøtselstil tale for området. Fylkesmannen tilrår at Reppen fredes som naturreservat med de grenseendringer som er foreslått. -- Direktoratet for naturforvaltning peker på at området inneholder nordlandsasal som er unikt på verdensbasis, og at området har høyeste verneprioritet. I området som fylkesmannen foreslår å ta ut i vest, er det registrert kalkholdig berggrunn og etter direktoratets vurdering er dette arealet verdifullt både fordi det inneholder kravfulle arter og fordi det fungerer som en buffersone mot områdene der nordlandsasalen vokser. Direktoratet går derfor inn for å beholde den vestlige avgrensningen som ble sendt på høring. Direktoratet støtter forøvrig fylkesmannens tilrådning. Miljøverndepartementet vil bemerke at arealet med kalkholdig bergrunn er med på å gi en større økologisk helhet til området samtidig som det er en buffersone mot områdene der nordlandsasalen vokser. Departementet slutter seg til Direktoratet for naturforvaltning og anbefaler at Reppen naturreservat opprettes i samsvar meq vedlagte forskrift og kart. 2. Skårfjellet naturreservat (410 daa) i Sømna kommune En grunneier går imot verneforslaget. En annen grunneier mener det ikke har stor hensikt å verne en del av området som delvis er tilplantet med sitkagran. Sømna kommune mener det fortsatt må bli adgang for allmennheten til å besøke "Olavskilden" og at tradisjonelt beite må kunne fortsette. Landbruksnemnda påpeker at jord- og skogbruksinteressene i området er små, men foreslår at et granplantefelt og det overflatedyrkede beitearealet tas ut.

10 Hogst til husbehov, beiting og skjøtsel av utmarksbeite bør tillates. Eksisterende sti til "Olavskilden" bør kunne opprettholdes og benyttes i forbindelse med reiselivsformål. Vik Bondelag går i mot vern fordi almeskogen ikke har det omfang som er nevnt i verneplanen, og fordi nyplanting, beiting og hogst må tillates. Nordland Bondelag mener eksisterende plantefelt bør utgå. Fvlkessko!.!sjefen går inn for fredning forutsatt at plantefelt og beiteareal tas ut. Fylkesmannen bemerker at de rike løvskogområdene finnes i nedre deler av det foreslåtte verneområdet, og at det inngår plantet gran nordvest i området. Fredningsforskriftene bør gi åpning for vedlikehold av den merkede stien til "Olavskildenu, samt mulighet for organisert bruk av stien. Beiting bør tillates. Det bør også gis mulighet for skjøtsel av utmarksbeite samt vedhogst. Fylkesmannen tilrår at Skårfjellet fredes som naturreservat med en arealreduksjon i nordvest, nord og nordøst for åta ut snaufjell, plantet gran og kulturbeite. Direktoratet for naturforvaltning støtter fylkesmannens tilrådning. anbefaler at Skårfjellet naturreservat opprettes i samsvar med vedlagte forskrift og kart. 3. Amundsgjerdlia naturreservat (83 daa) i Sømna kommune Grunneierne og Vik Bondelag går imot vern fordi verneforslaget er for stort i forhold til forekomstene av floristisk rik almeskog. De mener nyplanting, beiting og hogst må tillates. Det presiseres at høringsuttalelsene til grunneierne og Vik Bondelag ble gitt før det reviderte utkastet for Amundsgjerdlia ble sendt... på høring. Sømna kommune og Landbruksnemnda mener forslaget til avgrensning i verneplanutkastet er for omfattende i forhold til forekomsten av almeskog. De aksepterer fylkesmannens reviderte forslag til avgrensning utarbeidet etter ny befaring. Nordland Bondelag påpeker at ny avgrensning bør skje i samarbeid med grunneier og at eksisterende plantefelt bør utgå. Fylkesskogsjefen går inn for fredning etter fylkesmannens reviderte forslag (, under forutsetning av at det åpnes for beiting og hogst til husbehov. Fylkesmannen viser til at det på grunnlag av høringsuttalelser og befaringer er utarbeidet et revidert høringsforslag for området. Det er åpnet for at det kan gis tillatelse til hogst til husbehov samt skjøtsel og uttak av plantet gran etter godkjent forvaltningsplan. Fylkesmannen tilrår at Amundsgjerdlia fredes som naturreservat med en arealreduksjon for åta ut overveiende fattig vegetasjon og plantet gran, samt for å skaffe adkomst til bakenforliggende skog. Området er utvidet noe mot vest for å sikre at kusymreforekomsten med omkringliggende rik vegetasjon kommer innenfor området. Direktoratet for naturforvaltning støtter fylkesmannens tilrådning. Miljøverndepartementet vil bemerke at nyplanting ikke er tillatt da dette ikke er forenelig med fredningsformålet. Beiting som på fredningstidspunktet er tillatt. Departementet slutter seg til Direktoratet for naturforvaltning og anbefaler at 8 c

11 9 Amundsgjerdlia naturreservat opprettes i samsvar med vedlagte forskrift og kart. 4. Teisdalen naturreservat (221 daa) i Sømna kommune Grunneier og Landbruksnemnda mener beiteområde og plantet gran bør tas ut. Nemnda mener beiting og uttak av ved til husbehov må tillates. Sømna kommune påpeker at tradisjonell beiting må kunne foregå. Vik Bondelag mener almeskogen ikke har det omfang som er nevnt i verneplanen og går i mot vern av området. Nordland Bondelag mener plantefelt bør utgå. Fylkesskogsjefen går inn for fredning etter de foreslåtte endringer. Fylkesmannen bemerker at en avgrensning som foreslått vil innebære at verneinteressene ivaretas, samtidig som plantefelt og vårbeite holdes utenfor. Det er åpnet for at det kan gis tillatelse til uttak av vedhogst. Beiting er tillatt. Fylkesmannen tilrår at Teisdalen fredes som naturreservat med arealreduksjon i sør, øst og nordvest. Direktoratet for naturforvaltning støtter fylkesmannens tilråding. Miljøverndepartementet vil vektlegge at områdets verneverdi i følge rapport 4-92 fra Fylkesmannen i Nordland i stor grad er knyttet til at området ikke har vært gjenstand for merkbar hogst. Det bør derfor ikke åpnes for hogst av stedegne treslag eller uttak av dødt trevirke fra stedegne treslag i området. Ellers slutter departementet seg til Direktoratet for naturforvaltning og anbefaler at Teisdalen naturreservat opprettes i samsvar med vedlagte forskrift og kart. 5. Mosaksla naturreservat (342 daa) i Brønnøy kommune Grunneier mener området bør begrenses til kjerneområdet for lind, bl.a. pga beiteinteresser, oppdyrking og grusressurser. Landbruksnemnda tilrår at området avgrenses til et mindre område i sørøst, subsidiært at sørgrensen trekkes opp til fjellfoten. Justeres ikke grensene, bør det være tillatt med beite og skjøtting av beitemark. Brønnøy kommune og Brønnøy Bondelag ber fylkesmannen vurdere å ta ut arealer som l.kke er nødvendige for å sikre de verneverdige naturelementene, og forutsetter at endelig avgrensning og verneregler utarbeides i samarbeid og forståelse med grunneier. Bondelaget mener også at snaufjell bør tas ut i nord og at areal tas ut i sør. Fylkesskogsjefen går inn for en arealreduksjon i vest, nord og sør/sørøst og mener området for øvrig bør fredes. Fylkesmannen påpeker at Mosaksla er vurdert ~om et av de floristisk rikeste ' områdene på Helgeland og har nasjonal verneverdi; Fylkesmannen anbefaler en arealreduksjon mot vest, sør og øst slik at dyrkingsmark holdes utenfor, samt at grensen trekkes lenger urina et grustak. Grenseendringen innebærer også at et større område med overveiende fattig vegetasjon samt et parti med noe alm og rik vegetasjon kommer utenfor. Videre er øvre avgrensning endret fordi de kjente verneverdier finnes nedenfor flågene. Det er åpnet for at det kan gis tillatelse til vedhogst, samt oppsetting av sikringsgjerder for husdyr.

12 10 Fylkesmannen tilrår at Mosaksla fredes som naturreservat med de grenseendringer som er foreslått. Direktoratet for naturforvaltning påpeker at beite er tillatt. Direktoratet støtter forøvrig fylkesmannens tilrådning. anbefaler at Mosaksla naturreservat opprettes i samsvar med vedlagte forskrift og kart..":.! 6. Eidemsliene naturreservat (2 920 daa) i Vega kommune Grunneiere ønsker åta ut plantefelt og dyrka mark. Uttak av brensel til eget bruk og vanlig ferdsel må tillates. Det påpekes at det er arbeidet med en natursti i området og at en vannkilde ligger like utenfor de foreslåtte grensene. En annen grunneier er positiv til verneplanen forutsatt at det fortsatt blir mulighet for uttak av ved og beiting. Vega kommune går ikke i mot vern, men forutsetter endringer av grenser og vernebestemmelser og at forvaltningsansvaret tillegge<:..--. kommunen. Primært foreslås en arealreduksjon i sørvest og sør, subsidiært at dyrka mark og plantefelt tas ut, samt at merket turløype kan vedlikeholdes og opprustes. Det bør videre være tillatt med uttak av ved og vedlikehold/utvidelse av drikkevannsforsyningen. Ytre Vega og Vega Bonde- og Småbrukerlag er enig i vern, men mener grensen må gå utenfor dyrka mark. Uttak av ikkeverneverdige treslag til ved må tillates. Dagens vannforsyning må sikres og reservoaret som ligger like utenfor grenseforslaget, må kunne utvides. Bondelagene i Nordland og Vega ber om grenseendring for åta ut plantefelt og gjør oppmerksom på at grunneierne forbeholder seg rett til utbedring/utvidelse av vannreservoaret. Vega Bondelaggjør oppmerksom på at i de siste to årene har geiter tidvis beitet i området. Fylkesskogsjefen har ikke merknader til at området fredes dersom granplantefelt og dyrka mark tas ut og at bruken av arealene til friluftsliv sikres. Fylkesrådmannen anbefaler vern dersom adkomsten til og bruken av stranda sikres. Fylkesmannen anbefaler en arealreduksjon for å ta ut dyrka mark og (, granplantefelt. Grensen er også flyttet unna vannreservoaret. Fylkesmannen '- tilrår at sørvestre avgrensning blir som i verneplanutkastet for å få med flest mulig av de plantegeografiske elementene og naturtypene i området, samt den botaniske variasjonen langs gradienten fra sjø til høyfjell. Fredningsforskriftene bør åpne for organisert bruk av merket turløype og at det kan gis tillatelse til etablering av landfester for båt og bruk av området i forbindelse med storfebeiting. Fredningsforskriftene bør videre gi åpning for vedhogst, tilrettelegging av familie-/natursti og vedlikehold av merket turløype. Fylkesmannen tilrår at Eidemsliene fredes som naturreservat med de grenseendringer som er foreslått. Direktoratet for naturforvaltning tilrår at plantefeltene som fylkesmannen foreslår å ta ut i øst beholdes slik som foreslått i verneplanutkastet av arronderingsmessige årsaker og fordi plantefeltene på sikt reduserer viktige verneverdier rundt disse områdene. Plantet gran bør tas ut så snart som mulig. Det kan gis tillatelse til beite med storfe. Beite med geiter vil ikke bli tillatt i

13 verneområdet fordi geit har betydelig innvirkning på vegetasjonen. Geitene som beiter i området tilhører ikke grunneierne. Opprusting av merket turløype utover vedlikehold kan skje som ledd i forvaltningen av området, dersom dette er nødvendig av hensyn til verneverdiene. Direktoratet støtter forøvrig fylkesmannens tilrådning. Miljøverndepartementet vil bemerke at det er viktig å få med de verneverdiene som finnes rundt granplantefeltene. Departementet slutter seg til Direktoratet for naturlorvaltning og anbefaler at Eidemsliene naturreservat opprettes i samsvar med vedlagte forskrift og kart. 7. Skeilia naturreservat (396 daa) i Alstahaug kommune Alstahaug kommune har ingen merknader til verneforslaget. Helgeland Kraftlag presiserer at man må ha rett til drift, ettersyn, vedlikehold og fornyelse eller ombygging av eksisterende anlegg. I tillegg kommer rett til å drive skogrydding i og langs linjetraseene, samt transport av personell og materiell for å kunne utføre nevnte oppgaver. Fylkesskogsjefen foreslår at området fredes med grenseendring i sørøst og sørvest. Fylkesmannen tilrår at Skeilia fredes som naturreservat, men med en arealreduksjon. Endringen innebærer at et parti med overveiende fattig vegetasjon tas ut, mens et parti med forekomst av alm og rik inarkvegetasjon tas inn i verneforslaget. Direktoratet for naturforvaltning har tatt inn i forskriften at rydding i og langs linjetraseen er tillatt. Det kan gis tillatelse til transport i forbindelse med rydding og vedlikehold. Eventuell ombygging av anlegg og fornyelse utover.. vedlikehold krever dispensasjon fra fredningsforskrift. Direktoratet støtter forøvrig fylkesmannes tilrådning.. 11 ( _,! anbefaler at Skeilia naturreservat opprettes i samsvar med vedlagte forskrift og kart. 8. Andås naturreservat (58 daa) i Vefsn kommune Vefsn kommune har ingen merknader til verneforslaget. Landbruksnemnda mener gråerskogen kan sikres ved å frede et mindre areai og foreslår grenseendring, og at den interessante bunnvegetasjonen sikres selv om granbestandene tas ut. Helgeland Kraftlag påpeker at det er aktuelt å utvide og forsterke veien gjennom området. Kraftlaget presiserer at man må ha rett til drift, ettersyn, vedlikehold og fornyelse eller ombygging av eksisterende anlegg, rett til' å drive skogrydding i og langs lirijetraseene, samt transport av personell og materiell for å kunne utføre nevnte oppgaver. Fylkesskogsjefen går inn for grensejustering i nord. Fylkesmannen bemerker å.t skråningen ovenfor gråorskogen er med på å belyse variasjonsbredden i vegetasjonen i området, og bør inngå i et naturreservat. Her er det en svært variert løvblandingsskog bl.a.med innslag av alm, tørrbak.kevegetasjon med stort innslag av vårerteknapp samt flere andre sørlige

14 plantearter. Vernebestemmelsene bør gi mulighet for vedhogst. Fylkesmannen tilrår at Andås fredes som naturreservat med en arealreduksjon for å trekke grensene unna bebyggelse og la grensen følge kraftlinjen. Direktoratet for naturforvaltning har tatt inn i forskriften at det kan gis tillatelse til utvidelse og forsterking av eksisterende veg og videre at rydding i og langs linjetraseen er tlllatt. Det kan gis tillatelse til transport i forbindelse med rydding og vedlikehold. Eventuell ombygging av anlegg og fornyelse utover vedlikehold krever dispensasjon fra vernereglene. Direktoratet støtter forøvrig fylkesmannens tilrådning. anbefaler at Andås naturreservat opprettes i samsvar med vedlagte forskrift og kart. 9. Husbymarka naturreservat (325 daa) i Nesna kommune Nesna kommune, Fylkesskogsjefen og Landbruksnemnda foreslår åta ut skytebane samt en del av plantefeltene. ( 1 Fylkesmannen tilrår at Husbymarka fredes som naturreservat med en arealreduksjon for å ta ut skytebanen samt plantefelt. Det vil fortsatt stå forholdsvis mye plantet gran av ulik alder innenfor verneforslaget, da verneverdiene til dels ligger innimellom grantrærne. Norges geologiske undersøkelse (NGlD peker på en forekomst av kleberstein på grensen av området og NGU mener området derfor ikke bør vernes. Direktoratet for naturforvaltning mener hensynet til verneverdiene må gå foran en mulig framtidig utnyttelse av klebersteinsforekomsten. Plantet gran bør tas ut så snart som mulig. Direktoratet støtter forøvrig fylkesmannens tilrådning. anbefaler at Husbymarka naturreservat opprettes i samsvar med vedlagte forskrift og kart. (, 10. Dillern/Ørnes naturreservat (445 daa) i Nesna kommune Nesna kommune og Landbruksnemnda foreslår å redusere området med ca. 180 daa.. Fylkesskogsjefen og Fylkesrådmannen har ikke merknader til forslaget dersom granskogen kan stelles frem til hogstmoden alder. Fylkesmannen bemerker at det ved befaring etter lokal høring var enighet om at foreslåtte greaser stort sett kan beholdes forutsatt at det gis mulighet for vedhogst av bjørk. Fylkesmannen mener det bør gis mulighet til vedhogst, samt skjøtsel og uttak av plantet gran. Dersom ikke verneverdier står i fare forå forringes, bør granplantene kunne stå til hogstmoden alder er nådd. Fylkesmannen tilrår at Dillern/Ørnes fredes som naturreservat med en mindre arealreduksjon i sør slik at grensen følger utmarksgjerdet. 12

15 13 Direktoratet for naturforvaltning mener plantet gran bør tas ut så snart som mulig. Direktoratet støtter forøvrig fylkesmannens tilråding. anbefaler at Dillern/Ørnes naturreservat opprettes i sams-var.med vedlagte forskrift og kart. 11. Hammerø naturreservat (98 daa) i Nesna kommune Grunneier, Nesna kommune. landbruksnemnda, fylkesskogsjefen og fylkesrådmannen foreslår å ta ut ca 30 daa barskog. Nemnda ønsker at det gis mulighet til å ta ut en del av de mindreverdige treslag etter hvert. Fylkesmannen anbefaler en arealreduksjon for åta ut plantefelt av sitkagran, og mener at forekomstene av alm blir ivaretatt i den delen som tilrås tatt ut. Det bør utarbeides en forvaltningsplan spesielt rettet mot forholdet mellom granplanting og alm. Fylkesmannen tilrår at Harnmerø fredes som naturreservat med de grenseendringer som er foreslått. Direktoratet for naturforvaltning støtter fylkesmannens tilrådning. anbefaler at Hamrnerø naturreservat opprettes i samsvar med vedlagte forskrift og kart. 12. Hammarnesflåget naturreservat (548 daa) i Rana kommune Grunneier avviser verneforslaget og påpeker at et parti rik granskog i sørøst er avvirket og tilplantet. Rana kommune awiser forslaget i utkastet til verneplan, - men har ikke merknader til fylkesmannens nye forslag til avgrensning og verneforskrifter utarbeidet etter befaring. Nordland Bondelag bemerker at området dekker et betydelig større areal enn det som er diskutert før lokal høring og at bare en liten del er bevokst med alm. Rana Bonde- & Småbrukarlag og Nord-Rana Bondelag mener at området bør tas ut av verneplanen. Rana skogeierlag peker på at forslaget sendt på lokal høring omfatter betydelige arealer produktiv mark, granskog og plantefelt, og mener området med foreslåtte grenser bør tas ut av planen. Skogeierlaget og Landbruksnemnda er fornøyd med nordre og østre avgrensning utarbeidet av fylkesmannen etter befaring. Skogeierlaget, Landbruksnemnda og Fylkesskogsjefen mener barskogarealene i sørvest og sør må tas ut. Nordland Skogeierforening bemerker at vern av rike løvskoger ikke skal omfatte barskog i vesentlig grad. Skogeierforeningen mener området må tas ut av planen, alternativt at man vurderer forslaget som var fremlagt og godkjent av grunneier tidligere. Fylkesrådmannen anbefaler grenseendring hvor det tas ut granskog som synes lite relevant for fredningsformålet. Fylkesmannen bemerker at det ble gjennomført ny befaring i området og har på bakgrunn av denne redusert arealet i forhold til forslaget i verneplanutkastet. Det er lagt vekt på å komme frem til en avgrensning som i størst mulig grad imøtekommer bl.a. grunneiers ønsker og samtidig ivaretar de

16 viktigste verneinteressene. Fylkesmannen tilrår at Hammarnesflåget fredes som naturreservat med foreslått arealreduksjon. Direktoratet for naturforvaltning støtter fylkesmannens tilrådning. anbefaler at Hammarnesflåget naturreservat opprettes i samsvar med vedlagte forskrift og kart. 13. Esvikhatten naturreservat (294 daa) i Rødøy kommune Grunneier aksepterer vern dersom nedfallstrær fortsatt kan tas ut av skogen. Rødøy kommune foreslår at bare de nedre delene av området vernes og at grunneierne fortsatt får anledning til å ta ut nødvendig trevirke, pleie skogen, samt kan nytte nødvendig motorferdsel til dette. Rødøy Bondelag peker på interessekonflikten som er mellom skogbruksinteressene og verneplanforslaget. Skogbrukssjefen foreslår en utvidelse i øst for å få med høyproduktive og uberørte løvskogområder, men også en reduksjon i øst for åta ut plantefelt ute~ forekomst av hassel. Fvlkesskoe:sjefen mener vern kan aksepteres dersom ( ) mindre barskog berøres. Fylkesrådmannen mener området bør vurderes tatt ut, men anbefaler imidlertid grenseendring hvor en del gran-/furudominert skog tas ut, mot at området utvides inn i et høyproduktivt løvskogområde. Fylkesmannen mener det er tilrådelig med en arealreduksjon i øst dersom hasselforekomstene som faller utenfor ivaretas gjennom ordinær drift etter skogbruksplan. Når det gjelder forslaget om utvidelse av området mot nordøst, bemerker fylkesmannen at hassel ikke forekommer i denne delen av området. Fylkesmannen tilrår at det kan gis tillatelse til vedhogst samt skjøtsel og uttak av plantede trær. Plantede trær bør i utgangspunktet kunne stå til hogstmoden - alder. Enkelttrær eller grupper av trær må imidlertid tas ut itilfeller hvor det er fare for at hassel fortrenges. Fylkesmannen tilrår at Esvikhatten fredes som naturreservat med en arealreduksjon i øst. Direktoratet for naturforvaltning mener en skogbruksplan ikke sikrer hasselforekomstene som faller utenfor ved fylkesmannes forslag til ( 1 grenseendring. Direktoratet tilrår derfor fredning av området med den avgresningen som ble sendt på høring, beholdes. Plantet gran bør tas ut så snart som mulig. Direktoratet støtter forøvrig fylkesmannens tilrådning. Miljøverndepartementet vil bemerke at delområdet med klimaksskog er svært interessant vitenskapelig og at det er et ønske om å bevare dette mest mulig helhetlig. Hogst av stedegne treslag og uttak av dødt trevirke fra stedegne treslag bør derfor ikke skje i denne delen av området. Departementet slutter seg til Direktoratet for naturforvaltning og anbefaler at Es vikhatten naturreservat opprettes i samsvar med vedlagte forskrift og kart. 14. Enga naturreservat (254 daa) i Meløy kommune En grunneier mener at lokaliteten ikke bør vernes fordi han ikke har alternative områder til vårbeite og fordi store deler av lia er plantet med gran. En annen grunneier vil at området begrenses til å gjelde nedre deler der alm forekommer, 14

17 og krever at det tinglyses rett til adkomst over naboeiendommen for transport av trevirke. Meløy kommune er positiv til vern med forbehold om at beiteinteressene ikke blir skadelidende, og at pleie og uttak av tilplantet skog kan ivaretas. Fylkestinget i Nordland går inn for at Enga bør tas ut av planen. Jord- og skogbrukssjefen og Fylkesskogsjefen mener området enten må tas ut av planen eller a:t grensen justeres i vest slik at den naturlige adkomstveien til skogliene kommer utenfor. Nordland Bondelag mener området bør vurderes på nytt, eventuelt at området med plantet gran skilles ut. Salten Kraftsamband foreslår å flytte grensen for naturreservåtet 15 m fra senterlinje for en kr:aftledning. Grensen bør også flyttes ca 10 m fra gjerdet mot høyspentanlegget. 15 ( ) Fylkesmannen bemerker at kulturpåvirkningen er et viktig element, både i den faglige vurderingen og i fredningsformålet. En del av planteartene som finnes i området er betinget av beitingen som har foregått, og beiting vil fortsatt være tillatt. Det er plantet en god del gran i nedre del av området. Fylkesmannen mener det bør gis mulighet for skjøtsel og uttak av plantet gran. Enkelttrær/grupper av trær bør tas ut på kort sikt dersom dette er nødvendig mht verneverdiene. Området representerer et viktig element mht helheten av verneplanen. Fylkesmannen tilrår at Enga fredes som naturreservat, men at grensen mot vest flyttes østover 15 m fra kraftledningens senterlinje. Videre endres grensen ved trafostasjonen slik at transport i forbindelse med reparasjoner kan skje utenom reservatet. Den naturlige adkomstveien til skogliene i vest blir således ikke hindret. Det bør gis mulighet for vedhogst samt skjøtsel og uttak av plantede trær. Direktoratet for naturforvaltning støtter fylkesmannens tilrådning.. anbefaler at Enga naturreservat opprettes i samsvar med vedlagte forskrift og kart. 15. Åsen - Kjeldalen naturreservat (931 daa) i Gildeskål kommune Grunneierne krever reduksjon av det foreslåtte verneområdet da de mener området ikke innehar verneverdier. Gildeskål kommune er enig i at nordre del av området kan fredes som naturreservat, og foreslår samtidig en utvidelse i øst. Kommunen mener at områdets søndre del kan brukes til boligformål samt at noe av området bør forbli friluftsområde. Kommunen mener for øvrig vedhogst, beiting og utmarkslått må kunne tillates. Landbruksnemnda støtter kommunens forslag om reduksjon av området mot sør. Skogbrukssjefen og Fylkesskogsjef~n mener vernegrensen bør tilpasses den nye kirkegården og den kommunale reguleringsplan i sørvest. Naturvernforbundet i Gildeskål mener at verneforslaget ikke må hindre tilrettelegging med stier og skilt og skånsom rydding i reservatet. Norsk Orkideforening bemerker at området i sørvest er mindre interessant botanisk, mens området øst for det foreslåtte verneområdet bør tas med. Fylkesmannen mener de rike vegetasjonstypene en finner i området østenfor lokaliteten bør kunne sikres gjennom plan- og bygningsloven.

18 Fredningsforkriftene bør gi mulighet for beite, vedhogst samt skjøtsel og uttak av plantet gran. De bør i tillegg gi mulighet for tilrettelegging, vedlikehold og organisert bruk av turstier. Av hensyn til den sårbare vegetasjonen i området, bør ferdselen i størst mulig grad kanaliseres til stier. Fylkesmannen tilrår at Åsen - Kjeldalen fredes som naturreservat med en arealreduksjon for å justere grensen i forhold til kirkegård og kommunens interesser. Direktoratet for naturforvaltning bemerker at utmarkslått må skje som ledd i skjøtselen av området. Direktoratet støtter forøvrig fylkesmannens tilrådning. Miljøverndepartementet har etter forslag fra Fylkesmannen under sluttbehandlingen av saken innsnevret reservatet i sørøst slik at ei torvgarnme og ei lysløype blir liggende utenfor reservatgrensa. Ellers slutter departementet seg til Direktoratet for naturforvaltning og anbefaler at Åsen-Kjeldalen. naturreservat opprettes i samsvar med vedlagte forskrift og kart. 16. Urskar naturreservat (1169 daa) i Bodø kommune Sameiet Urskar bemerker at den vesentlige delen av Urskardalen ikke er ( uberørt, og det er planer om hyttebygging. Deleiere i Sameiet Urskar ønsker en arealreduksjon i nordvest, subsidiært at vedhogst og hyttebygging i og rundt dalen tillates. Eierne ønsker rett til vinteropplag av båt og å kunne ta stokker og torv til dette formålet. De ønsker også å kunne brenne bål, ferdsel samt vedlikehold av klopper og stein-/stokksetting av våte stipartier, og bruk av snøscooter for transport av bygningsmaterialer etc. Det pekes på at det er plantet gran i området. Bodø kommune v/ friluftsnemnda mener det er viktig å få vernet Urskar.. Fylkesmannen mener det bør gis mulighet for vedlikehold av klopper og stein /stokksetting av våte stipartier over myr. Videre bør det være mulighet for vinteropplagsplass for båt ved Storlivatnet samt bålbrenning. Fylkesmannen tilrår at Urskar fredes som naturreservat med en arealreduksjon i nordvest for å ta ut kulturpåvirket beite, område med noe hogst og et plantefelt. Med det nye avgrensningsforslaget vil også snøscootertransport og vinteropplag av båt ved Isvikvatnet kunne skje utenfor grensene. ( _, Direktoratet for naturforvaltning bemerker at området som er aktuelt for vedhogst og hyttebygging er tatt ut. Bålbrenning er tillatt. Det er tatt inn i forskriften at det kan gis tillatelse til uttak av stokker og torv i forbindelse med opplag av båt. Direktoratet støtter forøvrig fylkesmannens tilrådning. Miljøverndepartementet slutter seg til Direktoratet for naturforvaltning o_g anbefaler at Urskar naturreservat opprettes i samsvar med vedlagte forskrift og kart. 17. Børvatnet naturreservat (588 daa) i Bodø kommune Grunneier ser ingen grunn til å verne området og påpeker at det er plantet en del gran og at det tas ut bjørk til eget bruk. Bodø kommune v/friluftsnernnda tilrår at Børvatnet vernes. Norsk Orkideforening mener grensen i nordøst bør utvides for å få med rasmark samtidig som området reduseres i nordvest fordi 16

19 det her ikke er store botaniske verdier. Fylkesskogsjefen har ikke innvendinger til forslaget utarbeidet etter befaring. Han mener videre at brukerene av bebyggelsen på eiendommen må sikres mulighet til uttak av brensel og annet nyttevirke. Fylkesmannen bemerker at lokaliteten er blant de høyest prioriterte i verneplanutkastet. Det ble gjennomført befaring i området og grunneiere var enig i grenseendringene. Fylkesmannen tilrår at det gis mulighet til vedhogst og uttak av nedfallstrær til husbehov etter ønske framkommet under befaring. Det bør videre kunne gis mulighet til oppføring av barhytte/gapahuk. Fylkesmannen tilrår at Børvatnet fredes som naturreservat med en utvidelse i nordøst og en arealreduksjon i nordvest; dvs. en total arealreduksjon på 60 daa. Direktoratet for naturforvaltning støtter fylkesmannens tilrådning. anbefaler at Børvatnet naturreservat opprettes i samsvar med vedlagte forskrift og kart. 17 ( J 18. Arstadlia-Tverviknakkan naturreservat (887 daa) i Beiarn kommune Flere av grunneierne avviser verneforslaget. De bemerker at de har vært klar over og tatt hensyn til områdets store artsrikdom. Det påpekes at almeforekomsten utgjør under 10% av arealet i verneforslaget, at plantet gran, dyrkbar og dyrket mark, samt ca. 300 m kanaler, inngår i forslaget. En grunneier påpeker at han har til hensikt å starte biodynamisk dyrking av grønnsaker og urter. Beiarn kommune ønsker arealreduksjon i øst, sør og vest,.. men at almeforekomsten holdes innenfor grensen. Kommunen bemerker at Beiarn kommune allerede har store båndlagte vernearealer, og at vern betyr at den lokale råderetten og næringsgrunnlaget blir svekket. Kommunen påpeker at det er viktig med fri adgang i forbindelse med fiske. Landbruksnemnda kan akseptere vern av selve almeforekomsten, samt nordøstre deler som ikke berører fiskestiene. Beiarn Landbrukslag aksepterer vern av almeforekomsten, men mener at de øvrige deler av området ikke har spesielle naturkvaliteter, og er redd for at vern kan føre til økt ferdsel og risiko for sjeldne planters eksistens. Nordland Bondelag påpeker at ny avgrensning bør fastsettes i samarbeid med grunneier. Eksisterende plantefelt bør utgå. Beiarn skogeierlag går mot planen og bemerker at enkelte skogeiere får båndlagt en vesentlig del av sin eiendom. Fylkesskogsjefen mener området bør prioriteres svært høyt, men at en del unøyaktigheter ved grensedragningene bør rettes opp. Det påpekes at grensen mot sør/øst er trukket delvis over dyrkajord og svært lettdrevet dyrkbar skog. Grensene bør også trekkes vekk fra riksvei 813, samt et mindre plantefelt. Det påpekes også at store deler av skogen er kalkfuruskog. Fylkesrådmannen anbefaler grenseendring mot vei, dyrket mark med tilgrensende skog og langs lifot. Fylkesmannen bemerker at Arstadlia-Tverviknakkan har høyeste verneprioritet. I Arstadlia finnes et stort mangfold av vegetasjonstyper og plantearter. Et vern begrenset til selve almeforekomsten vil ikke i tilstrekkelig grad fange opp

20 denne variasjonsbredden. Når det gjelder innvendinger mot at kalk.furuskog tas med i en verneplan for rike løvskoger, peker fylkesmannen på at kalkfuruskogsområdene har hyppige innslag av løvtreslag og vegetasjonstyper og plantearter som også er knyttet til rik løvskog. Fylkesmannen ser det ikke som spesielt konfliktfylt åla grensen følge vannkanten, dersom det tas hensyn til fiskestien i fredningsforskriftene. Fredningsforskriftene bør gi mulighet for vedhogst samt skjøtsel og uttak av plantet gran. De bør videre gi mulighet for bruk og vedlikehold av den tilrettelegging soin er gjort for fiske i Tverviknakkan. Fylkesmannen foreslår imidlertid grenseendring slik at området reduseres mot sør og sørvest av hensyn til planer om urtedyrking, øvre grense senkes noe, grensen flyttes inn mot lifoten av hensyn til dyrka mark og området reduseres i østre del av hensyn til granplanting og en eventuell breddeutvidelse av rv Fylkesmannen tilrår med dette at Arstadlia-Tverviknak.kan fredes som naturreservat. 18 Direktoratet for naturforvaltning mener en del av området som fylkesmannen foreslår å ta ut i øst, bør beholdes av hensyn til verneverdiene og av arronderingsmessige årsaker. Direktoratet støtter forøvrig fylkesmannens tilrådning.,--, ( ) -. Miljøverndepartementet vil bemerke at alrneforekomsten i Arstadlia er verdens nordligste. I tillegg finnes blant annet et ekstremt frodig og artsrikt planteliv og nasjonal verneverdig kalkfuruskog med rike orkideforekomster. Etter anbefaling fra Fylkesmannen er det under sluttbehandlingen av saken foretatt en grenseendring slik at ei hyttetomt blir liggende utenfor reservatet, da dette området ikke innehold vesentlige botaniske verdier. Departementet slutter seg til Direktoratet for naturforvaltning og anbefaler at Arstadlia-Tverviknakken naturreservat opprettes i samsvar med vedlagte forskrift og kart. 19. V:ihcanjohka naturreservat (525 daa) i Beiarn kommune Grunneier bemerker at verneinteressene og gårdens interesser langt på vei er forenelige, men foreslår en grenseendring som gjør at traktorveg, hovedvannledning med kum, granplantefelt samt at et parti ved østenden av elvegjelet tas ut. Grunneier krever for øvrig at en del av området gis et (, vesentlig mindre strengt vern enn resten. Beiarn kommune, Landbruksnemnda,_. og Beiarn skogeierlag går inn for at Våhcanjohka tas ut av verneplanen. Det bemerkes at kommunen allerede har store båndlagte vernearealer, og at vern betyr at den lokale råderetten og næringsgrunnlaget blir svekket. Beiarn Landbrukslag går ikke inn for verneforslaget. Landbrukslaget er redd for at vern kan medføre økt slitasje og risiko for sjeldne planters eksistens. Nordland Bondelag mener at eksisterende plantefeit bør utgå og at det bør foretas ny befaring og ny avgrensning i samarbeid med grunneier. Fylkesskogsjefen viser til at planforslaget omfatter relativt små landbruksinteresser og har ikke spesielle innvendinger. Fylkesmannen mener fredningsforskriftene bør gi mulighet for vedhogst samt skjøtsel og uttak av plantet gran. Fylkesmannen mener nedre del av området bør skilles ut som en egen skjøtselssone i forvaltningsplan. Fylkesmannen tilrår at Vahcanjohka fredes som naturreservat med den justerte avgrensning som