MØTEINNKALLING FORVALTNINGSSTYRET SAKLISTE

Transkript

1 FOLLDAL KOMMUNE Møtested: Kommunehuset Nyberg Møtedato: Tid: kl MØTEINNKALLING FORVALTNINGSSTYRET SAKLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 16/12 11/607 LOKAL FORSKRIFT FOR SPREDT AVLØP 17/12 12/154 SØKNAD OM TILBYGG/ UTBEDRING PÅ FRITIDSBOLIG OG UTHUS PÅ FESTE NR. 22 VED MARSJØEN, DISPENSASJONSBEHANDLING ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOV 18/12 12/242 SØKNAD OM RIVING AV HYTTE OG OPPFØRING AV NY HYTTE PÅ GID 59/18 DISPENSASJONSBEHANDLING ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOV 19/12 12/158 SØKNAD OM TILTAK UTEN ANSVARSRETT - RESTAURERING AV BU OG BYGGING AV NYTT UTHUS PÅ FESTE NR. 13 I STATSALLMENNINGEN, DISPENSASJONSBEHANDLING ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOV 20/12 12/336 SØKNAD OM KONSESJON UTEN BOPLIKT 21/12 12/213 SØKNAD OM KJØP AV GARASJE SAMT TILLEGGSAREAL 22/12 11/907 SØKNAD OM KJØP AV TILLEGGSAREAL KLAGE PÅ AVSLAG

2 23/12 12/438 SØKNAD OM ØKNING AV BOMAVGIFTEN PÅ NYGRUVVEGEN 24/12 12/451 SØKNAD OM BOMPENGEFORHØYELSE 25/12 12/382 SØKNAD OM TILLATELSE TIL BRUK AV MOTORSTØRRELSE OVER 6 HK PÅ FUNDIN FOLLDAL, Kolbjørn Kjøllmoen leder Eva Müller kontorfagarbeider Eventuelt forfall skal godkjennes av leder. Representanter som mener de er inhabile i en sak varsler leder om dette. Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling Møtet er åpent for publikum.

3 Sak 16/12 Sak 16/12 LOKAL FORSKRIFT FOR SPREDT AVLØP Arkiv: M45 Arkivsaksnr.: 11/607 Saksbehandler: Ole Håkon Flatøy Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 45/11 Forvaltningsstyret /11 Forvaltningsstyret /12 Forvaltningsstyret / Kommunestyret Vedlegg: 1. Forskrift med kommentarer og vedlegg 2. Høringsuttalelser Melding om vedtak sendes til: Driftsassistansen i Hedmark, Vangsveien 143, 2317 HAMAR Alvdal kommune, 2560 ALVDAL Os kommune, 2550 OS I ØSTERDALEN Rendalen kommune, Bergset, 2485 RENDALEN Tolga kommune, 2540 TOLGA Tynset kommune, 2500 TYNSET Andre dokumenter i saken: 1. MELDING OM POLITISK VEDTAK - LOKAL FORSKRIFT FOR SPREDT AVLØP - HØRING, datert MELDING OM VEDTAK - LOKAL FORSKRIFT FOR SPREDT AVLØP, datert Saksopplysninger: Forurensningsforskriften 12-6 tillater kommunen å fastsette lokal forskrift som erstatning av kravene i forurensningsforskriftens 12-7 til I forvaltningsstyrets møte ble det vedtatt oppstart av utarbeidelse av en slik forskrift i samarbeid med kommunene Folldal, Alvdal, Rendalen, Tolga og Os. Arbeidet med forskriften er gjort gjennom møter med Driftsassistansen i Hedmark som da har hatt sekretærfunksjonen i saken. Forslag til forskrift gjelder utslipp av sanitært avløpsvann fra bolig-, fritids- og annen bebyggelse med innlagt vann i de områdene i Alvdal, Folldal, Os, Rendalen Tolga, Tynset kommuner som ikke er tilkoplet offentlige avløpsledninger, og hvor utslippet ikke overstiger 50 pe. I korte trekk vil forslag til forskrift definere faguttrykk, forby tette tanker, prioritere infiltrasjon der det er mulig, samt stille krav til oppfølging og vedlikehold. Forskriften vil med dette ivareta både brukerinteresser og miljøresipienter. Folldal kommune Møteinnkalling: Forvaltningsstyret Side 3 av 40

4 Sak 16/12 Forslag til forskrift er nå ferdig fra faglig hold med vedlegg og kommentarer, og har vært ut på offentlig høring i 6 uker. Det har kommet inn 4 høringsuttalelser som i korte trekk er følgende: Fra Fylkesmannen i Hedmark: Uttalelsen går for det meste ut på juridiske korreksjoner av teksten slik at forskriften ikke skal kunne misforstås. Ellers så har ikke fylkesmannen noen vesentlige merknader til forskriften. Fra FIAS: Har ingen kommentarer til forskriftsdelen, men ønsker seg en noe mer konkret beskrivelse av «kjørbar adkomst». De foreslår følgende tekst: For alle typer anlegg som skal tømmes med tankbil/avvanningsbil, gjelder at det må være kjørbar adkomst hele året. Dette innebærer også at vegen har fri bredde på minimum 3 meter og fri høyde 4 meter. Kumlokk skal aldri være tildekket av jord, busker, blomsterpotter og lignende. Fra Maskinentreprenørenes forbund MEF: Mef har mange medlemmer med lang erfaring i planlegging og bygging av mindre avløpsanlegg. Bedrifter som tidligere har hatt ansvarsrett på dette fagområdet, bør etter MEFs mening være kvalifisert for ansvarsrett for både prosjektering og utførelse av mindre avløpsanlegg etter denne forskriften. Fra Alvdal kommune: Har spørsmål til om forskriften kan brukes som hjemmel for å kreve oppgradering av avløpsanlegg der en ser at anleggene ikke fungerer og en må tømme ekstra. Ihht 10 er avfallskvern ikke tillatt tilknyttet private anlegg. Det er også like viktig at dette ikke tillates der det er tilknyttet offentlig anlegg. Rådmannens saksvurdering: Formålet med forskriften har vært å gi klare kjøreregler for søkere og raskere og enklere behandling av sakene. Dette med bakgrunn i at det ofte kommer inn saker hvor behandlingen blir omfattende, langvarig og komplisert. I flere av kommunene finnes mange anlegg som er av eldre dato og varierende forfatning. En vil gjennom forskriften vise til rensekrav. For anleggene som ikke oppfyller disse kravene kan det da kreves ny søknad om utslippstillatelse og at anlegget oppgraderes. I de kommunene det finnes mange anlegg som ikke fungerer tilfredsstillende, vil et oppryddingsprosjekt kunne gå smidigere. En ser det som en stor fordel at det er et samarbeid på dette fagområdet på tvers av kommunegrensene, og at forskriften blir lik i kommunene i regionen. Da vil det bli enklere og mer forutsigbart for aktørene som søker, prosjekterer og bygger anlegg i regionen. Ved utarbeidelse av forslaget til forskrift er det tatt utgangspunkt i andre kommuners allerede vedtatte forskrifter på Østlandet. Dagens regelverk har noen gråsoner som det er viktig og kunne klarlegge i en slik forskrift, dette gjelder bl.a. avløp fra driftsbygninger i landbruket. En ser også ut fra erfaringer, at det er tradisjonelle infiltrasjonsanlegg som er å foretrekke. Dette med bakgrunn i driftssikkerhet, kostnad ved bygging og ikke minst rensegrad. Derfor er forskriften bygd opp slik at infiltrasjonsanlegg blir foretrukket der det er mulig. Side 4 av 40

5 Sak 16/12 Forskriften forbyr tette tanker med bakgrunn i at det er begrenset kapasitet på kommunale renseanlegg for mottak av denne type avløp. Konsistensen i avløp fra tette tanker virker forstyrrende på flere av renseprosessene på de kommunale avløpsrenseanleggene. Fare for lekkasje og overflomming med påfølgende forurensing. Normalt vil det også være behov for større tømmevolum årlig fra tette tanker, sammenlignet med andre løsninger. Forskriften tar også for seg en del definisjoner innen fagområdet å klarlegge disse. Rådmannen ser positivt på at det er utarbeidet en felles forskrift for kommunene i regionen. Denne vil bidra til felles forståelse og forvaltning på dette fagområdet. Rådmannen mener felles forskrift vil ha en positiv miljøeffekt og samtidig styrke kompetansen på gode avløpsløsninger De fire høringsuttalelsene som er kommet inn er vedlagt og forskiften er endret for å ivareta disse i best mulig grad. Fylkesmannen i Hedmark: Forskiften er justert på de områdene fylkesmannen påpeker i uttalelsen slik at forskriften ikke skal kunne misforstås. FIAS: Det er tatt inn i 5 pkt. 5 at vegen fram til kum skal ha fri bredde på minimum 3m og fri høyde på 4m. Det samme er gjort i vedlegg 1 Slamavskiller. Ellers så mener rådmannen at resten av uttalelsen er ivaretatt i 11 pkt. 3 Kumlokk skal alltid være utildekket og lett tilgjenglig for inspeksjon slik at kontroll av anlegg kan utføres. Pga sikkerhetsmessige grunner må alle kumlokk være tunge eller sikres på annen forsvarlig måte. MEF: Vurdering av kompetansen til et foretak vil bli gjort i enhver søknad om utslippstillatelse. Rådmannen mener at uttalelsen fra MEF er ivaretatt i 6 hvor det står i alle pkt. at tilsvarende kompetanse kan godkjennes. Alvdal Kommune: Som svar på spørsmålet om forskriften gir hjemmel for å kreve oppgradering av eksisterende avløpsanlegg, så er det ja. Ut fra forskiftens 3 så står det følgende: Alle eldre anlegg som ikke oppfyller disse kravene kan etter kreves rehabilitert, evt. at det bygges nytt anlegg eller at eiendommen knyttes til offentlig/privat avløpsanlegg, dersom slikt finnes i rimelig nærhet. Dette i henhold til forurensningsforskriftens 12-16, andre ledd siste setning Rådmannens innstilling: Rådmannen tilrår forvaltningsstyret å fremme følgende innstilling overfor kommunestyret: Folldal kommunestyre vedtar Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra mindre avløpsanlegg (bolighus, hytter og lignende), Alvdal, Folldal, Os, Rendalen, Tolga og Tynset kommune, Hedmark, som vedlagt. Dette under forutsetning av at alle kommunene som er med i samarbeidet vedtar likelydende. Dersom dette ikke skjer, gis rådmannen delegert myndighet til å endre forskriftens virkeområde. Side 5 av 40

6 Sak 16/12 Vedtaket hjemles i Forurensningsforskriften 12-6 som tillater kommunen å fastsette lokal forskrift som erstatter kravene i forurensningsforskriftens 12-7 til Side 6 av 40

7 Sak 17/12 Sak 17/12 SØKNAD OM TILBYGG/ UTBEDRING PÅ FRITIDSBOLIG OG UTHUS PÅ FESTE NR. 22 VED MARSJØEN, DISPENSASJONSBEHANDLING ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOV Arkiv: BYGG 230/1/22 Arkivsaksnr.: 12/154 Saksbehandler: Odd Roar Hovde Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 17/12 Forvaltningsstyret Vedlegg: Ingen Melding om vedtak sendes til: Egil Arne Tørhaug, 2582 GRIMSBU Folldal fjellstyre v/odd Enget, 2584 DALHOLEN Fylkesmannen i Hedmark, Kommunalavdelingen, Postboks 4034, 2306 HAMAR Hedmark fylkeskommune, Fylkeshuset, Parkgt. 64, 2325 HAMAR Statskog SF, Postboks 63, Sentrum, 7801 NAMSOS Snøhetta og Knutshø Villreinnemd, Inge Krokanns veg 2, 7340 OPPDAL Andre dokumenter i saken: 1. FORELØPIG SVAR - SØKNAD OM UTBEDRING OG TILBYGG PÅ EKSISTERENDE HYTTE SAMT VEDLIKEHOLD/TILBYGG UTHUS PÅ PUNKTFESTE NR. 22 I FOLLDAL STATSALLMENNING, datert SØKNAD OM TILTAK UTEN ANSVARSRETT - UTBEDRING OG TILBYGG PÅ EKSISTERENDE HYTTE SAMT VEDLIKEHOLD/TILBYGG UTHUS, datert VEDR. TILBYGG/UTBEDRING, datert SVAR VEDR. SØKNAD OM REHABILITERING AV FRITIDSBOLIG OG UTHUS VED MARSJØEN GNR. 230 BNR. 1 FNR. 22, datert MERKNADER TIL SØKNAD OM DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANENS 6. AREALDEL VED TILBYGG/UTBEDRING AV HYTTE VED MARSJØEN, datert Saksopplysninger: Hallgerd og Egil Arne Tørhaug søker dispensasjon fra kommuneplanens bestemmelser om forbud mot utvidelser av fritidsbygg i LNF områder. Ekteparet Tørhaug ønsker å rehabilitere og utvide hytta og uthuset på sitt fritidsfeste i Folldal Statsallmenning. Hytta ligger på vestsida av Marsjøen. Festetomta ligger 1075 meter over havet og ca. 36 meter fra strandlinja på sjøen. Kommunen må derfor vurdere om det kan innvilges dispensasjon fra kommuneplanas bestemmelser om forbud mot tiltak i 100-meterssona til vann og vassdrag og fra bestemmelsene knytta til arealformålet, som ved Marsjøen er LNF med særlige hensyn til landbruk, kulturlandskap, friluftsliv og naturmiljø. Dersom tiltaket gjennomføres vil punktfestet bestå av ei hytte med bruksareal på 56 m 2 og et uthus på 15 m 2. Samlet bruksareal Folldal kommune Møteinnkalling: Forvaltningsstyret Side 7 av 40

8 Sak 17/12 vil utgjøre 71 m 2. Bebygd areal, eller «fotavtrykket», av bygningene vil utgjøre 81 m 2. Tørhaugs hyttefeste består også av et båtnaust som ligger omlag 50 meter nordvest for hytta. Noen av hyttefestene rundt Marsjøen består av «hytte med naust», mens andre hytter har egne festenummer for naustet. Saksbehandler vil tro at det ikke er kommuneplanens intensjon at disse naustene skal medregnes i antall bygg og som del av totalt bruksareal for den enkelte hyttetomt? Naustene ligger gjerne i god avstand fra «hovedbølet» og administrasjonen antar at naustarealer hittil har blitt behandlet uavhengig av hyttearealer. Saksbehandler velger derfor å behandle søknaden uten hensyn til naust. Dersom forvaltningsstyret er av annen oppfatning, må dette hensynstas i en eventuell dispensasjon. Ønsket for tiltaket oppgis i hovedsak å være en kombinasjon av nødvendige utbedringer grunnet råteskader, ugunstig inngangsparti/rømningsvei grunnet vanskelige snøforhold, samt endrete retningslinjer for arealbegrensninger for eksisterende fritidsbebyggelse i den nye kommuneplanen som trådte i kraft høsten Side 8 av 40

9 Side 9 av 40 Sak 17/12

10 Sak 17/12 Kommunen må i behandlingen vurdere om følgende kriterier er til stede: Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse blir vesentlig tilsidesatt. Fordelene ved å innvilge dispensasjon skal klart være større enn ulempene etter en samlet vurdering. I tillegg skal dispensasjonen vurderes etter naturmangfoldlov. Rådmannens saksvurdering: Dette er den første søknaden i dette området hvor det søkes oppført tilbygg på «uregulert» hytte og uthus slik det er gitt «åpninger» for i den «nye» kommuneplana. Behandlingsresultatet av denne søknaden er derfor av stor prinsipiell betydning for andre hytteeiere rundt Marsjøen. Det er nettopp ved Marsjøen, i Folldal statsallmenning, vi finner den største «ansamlingen» av fritidsboliger som ligger i snaufjellet. I umiddelbar nærhet til sjøen er det oppført 24 hytter og 7 «avgiftsfrie» buer. Sistnevnte «fiskebuer» har bruksarealer fra 7 til 20 m 2 og 5 av disse ligger i nordenden av sjøen, innenfor Knutshø landskapsvernområde. Slike avgiftsfrie buer tilhører landbrukseiendommer og kan dermed ikke selges utenom disse. Statskog SF/Fjellstyret tillater normalt ingen utvidelser av disse, bare vedlikehold. Fritidshyttene har et gjennomsnittlig bruksareal på ca. 37 m 2. Den største hytta, «Marsjøhytta», har et bruksareal på 89 m 2 men består av to bruksenheter. På flere fester er det oppført uthus med utedo og disse er som regel av «beskjeden» størrelse. Som nevnt innledningsvis, er ofte båtnaust en del av hyttefestet. Kommunestyret vedtok i 2005 en reguleringsplan for deler av området øst for damreguleringen. Her ble det åpnet opp for 14 nye naustfester. Det er lite trolig at det i framtiden etableres flere fritidsfester i dette området. Skulle dette likevel skje, vil det medføre at det utarbeides en reguleringsplan. Det er også opparbeidet et område for hensetting av campingvogner og bobiler ved innfarten til sjøen. Bygningene ved Marsjøen oppleves som Side 10 av 40

11 Sak 17/12 relativt små og de aller fleste ruver lite i landskapet. Enkelte hus er røde og skiller seg i så måte noe ut fra de fleste hyttene som er brunaktig. Rødfargen er nok et fargevalg som tradisjonelt er benyttet på flere seterhus i Einunndalen og i fjellregionen for øvrig. Hvor heldig dette fargevalget er i dette området kan sikkert diskuteres, men fargen på Tørhaugs hytte vil nok mange mene er en harmonisk farge. Første del av hytta ble oppført i 1929 og etter den siste utvidelsen, først på 1960-tallet, utgjør hytta i dag 37 m 2 bruksareal(bra). Sammen med uthuset på 6 m 2 utgjør samlet bruksareal av de to bygningene 43m 2 (BRA). Det er skissert en foreløpig planløsning for tiltaket. Dersom det innvilges dispensasjon blir det utarbeidet fullstendige planløsninger og fasadetegninger med eventuelle korrigeringer ut i fra behandlingsresultatet. Det planlegges å rive den nord - vestre delen av hytta, dvs den eldste delen som inneholder kjøkken, soverom og bod. Stuedelen mot sør beholdes men etterisoleres med ny stående tømmermannspanel og nye vinduer. Takkonstruksjonen skiftes ut og tilpasses det nye tilbygget som erstatter den delen som rives. Nydelen vil fortsatt inneholde kjøkken, soverom og boder, men arealet økes fra dagens areal. Taktekkingen ønskes skiftet ut fra torv til «royal» - impregnert tretak levert av Alvdal skurlag. Inngangsdøra flyttes fra dagens plassering på østveggen over til nordveggen. I brannsammenheng er ytterdøra en av rømningsveiene. Som bildene viser er dagens plassering uheldig med tanke på snøforhold. Hytta har relativ lav gesimshøyde og denne ønskes økt med 20 cm. Tilbygget på hytta medfører at bebygd areal blir 65 m 2. Uthuset er tenkt utvidet fra 6 m 2 til 15 m 2 bruksareal og bebygd areal vil da utgjøre 16 m 2. Uthuset vil inneholde utedo, vedskåle og bod. I arealdelen er det gitt noen retningslinjer som kan benyttes i forbindelse med slike dispensasjonssøknader. Tørhaug ønsker at retningslinje «R 29» kan gi en åpning for et positivt vedtak for dispensasjon. R 29 lyder slik - For den del av området som ligger over 900 moh. samt hele Einunndalen, kan det gis dispensasjon til, på eksisterende, bebygde og godkjente fritidseiendommer, oppføring av inntil to hus (hytte, uthus) på til sammen 80m2 (BRA). Hytte kan maksimalt være 65m 2 (BRA) og uthus 15m 2 (BRA). Det kan tillates fornyelse av eksisterende bruksareal. Konklusjonen er at tiltaket ligger innenfor arealbegrensningene som er satt i retningslinje 29. Hytta ligger ca. 36 meter fra strandlinja på Marsjøen. Kommuneplanbestemmelse B23 setter forbud mot byggetiltak innenfor 100 meters beltet til bl. annet Marsjøen. Tiltaket medfører ingen endring av tilgjengeligheten mellom sjøen og bebyggelsen. Følgelig skulle ikke denne bestemmelsen komme i veien for å innvilge dispensasjon fra denne bestemmelsen. I søknaden er flere eksterne instanser gitt anledning til å uttale seg slik plan- og bygningslovens 19-1 sier. Folldal fjellstyre har behandlet søknaden og gjort følgende vedtak. «Folldal fjellstyre finner ikke at omtalte søknad kommer i konflikt med fjellstyrets intensjoner og ansvarsområde og har ingen innvendinger til byggearbeidet. Fjellstyret ber kommunen vektlegge byggeskikk ved event. godkjenning av saken». Statskog SF har ingen innvendinger mot tiltaket men forutsetter at kommunen vurderer om tiltakene ligger innenfor de regler som er fastsatt i kommuneplan for Folldal.. Side 11 av 40

12 Sak 17/12 Hedmark fylkeskommune har ingen vesentlige planfaglige merknader til saken, men forutsetter at kommunen vurderer tiltakets samlede virkninger i hht. Plan- og bygningslovens 19-2 i denne behandlingen. I dette ligger det at fordelene med å innvilge dispensasjon må være klart større enn ulempene det medfører om søknaden nektes. Faren for mulig presedens må vurderes og det må tas hensyn til om tiltaket kan aksepteres i forhold til kommuneplanens bakenforliggende hensyn. Det opplyses videre om at det er funnet gjenstander fra steinalder rundt sjøen og det må derfor tas forbehold om eventuelle ikke registrerte kulturminner, derav kulturminner under overflaten. Skulle slike kulturminner oppdages skal alt arbeid stoppes og melding om funn straks sendes kulturminneavdelingen. Det er viktig at utførende i marken er kjent med denne bestemmelsen. Fylkesmannen i Hedmark peker på at Marsjøen ligger sentralt til i Knutshø villreinområde. Av rapporten «villrein og samfunn» går det fram at aktivitet i terrenget, for eksempel ferdsel til fots eller på ski, virker mer forstyrrende på villrein enn faste installasjoner som f. eks. hytter og veier uten trafikk. På bakgrunn av dette er det viktig ikke å legge til rette for økt aktivitet i det aktuelle området. Det omsøkte tiltaket innebærer ikke at overnattingskapasitet økes mye. Det omsøkte uthuset forutsettes benyttet som omsøkt og ikke til overnatting.. Fylkesmannen presiserer betingelsene for å kunne innvilge slik dispensasjon i hht plan- og bygningslovens 19-2 slik fylkeskommunen nevner og vil ikke motsette seg at dispensasjon blir innvilget forutsatt: -Ingen del av hytta eller uthus skal etter ombygging komme nærmere Marsjøen enn i dag. -Uthuset tillates ikke brukt til overnatting og skal ikke ha pipe eller ildsted. -Bebyggelsen skal ikke overstige arealbegrensningene i kommuneplanens retningslinje R29. Villreinnemnda for Knutshø Disse ble gitt anledning til å uttale seg allerede midt i februar, men uttalelsen foreligger dessverre ikke tidsnok for adm. frist (30. april) for ferdigstillelse av saksframlegg til forvaltningsstyrets møte den 7. mai. I følge villreinnemndas sekretær blir søknaden behandlet i møtet som avholdes den 4.mai. Saksbehandler mener at søknaden må avgjøres nå, men hyttas beliggenhet tilsier at det hadde vært ønskelig at også villreinnemda uttaler seg. Nemdas sekretær har derfor, etter avtale med saksbehandler, oversendt sin innstilling ovenfor villreinnemda før endelig vedtak. Blir denne innstillingen stående, fraråder villreinnemda kommunen om å gi tillatelse til utvidelse av fritidsboligen og uthuset til samlet 80m 2 slik det søkes om. Dersom retningslinje R29 i kommuneplanens arealdel blir praktisert som øvre grense for hva som kan tillates av bebygd areal på tomtene, vil det i realiteten åpnes for en utvidelse av fritidsboliger innenfor denne hensynssonen hvor bl.a. villrein skal tillegges særlig hensyn. Dette mener villreinnemda vil være en svært uheldig utvikling. Her må vurderingene av føre-var-prinsippet og samla belastning for villreinen i Knutshø-området komme til uttrykk. Saksbehandler må korrigere arealvurderingen til nemnda. Retningslinje R29 og R30 i kommuneplana bruker benevnelsen «bruksareal» som forkortes som BRA, ikke bebygd areal som forkortes BYA. Forskjellen kan være vesentlig men kort sagt er bruksarealet alt av innvendig areal inkl. skillevegger så sant takhøyden er over 1,9 m. i minimum 0,6 meters bredde. Bebygd areal er fotavtrykket av bygningen. Tørhaug har faktisk levert en skisse som viser et forslag på samlet bruksareal på 71 m 2 og ikke 80m 2. Dagens hytte har et soverom på 12 m 2. Ny hytte får to soverom med 5 sengeplasser som samlet utgjør omtrent det samme Side 12 av 40

13 Sak 17/12 arealet. Retningslinje R29 nevner spesielt Einunndalen i teksten. Om ikke retningslinjen skal kunne brukes her, burde kanskje planen vært komplettert med enda en retningslinje? Dersom administrasjonen etterkommer nemdas anbefaling slik nemdas sekretær anbefaler, betyr det trolig at ingen kan påregne og få sine hytter utvidet i nevneverdig grad i Einunndalen. Administrasjonen vil av den grunn støtte seg til retningslinjene i sin innstilling. 16 kilometer nord- vest for Marsjøen ligger Store Orkelsjøen i Oppdal kommune. I dette området er det mange flere hytter enn her og det er ifølge kommuneplanas bestemmelser tillatt at disse har et bebygd areal på maksimalt 100m 2. Det er ikke trafikkbegrensninger i sommersesongen inn til Marsjøen og det er også tilrettelagt oppstillingsplass for campingvogner der. Motorferdselen vinterstid styres uansett gjennom egen behandling, som av mange mener er ganske streng. Marsjøen, sammen med Fundin er en av de viktigste rekreasjonsområdene vi har i Folldal. Det er heller ikke mulig å innføre begrenset bruk av den enkeltes hytte. Så får det være opp til forvaltningsstyret og eventuelt omgjøre innstillingen på møtet. Møtesekretær tar endelig vedtak fra villreinnemda med seg på møtet. Vurderinger etter naturmangfoldlovens 8 12: 8 kunnskapsgrunnlaget Området hvor bygningen ønskes oppført ligger innenfor områder som er klassifisert som særlig viktige viltområde i Folldal. Dette er basert på viltkartleggingen som ble utført i Området ligger også innenfor Knutshø villreinområde. 9 føre var prinsippet Kommunen anser kunnskapsgrunnlaget til å være godt nok til å vurdere konsekvenser av en ny bygning på området. Kommunen mener utbygginger som kan skje i området ikke vil påvirke villreinen slik at føre var prinsippet må stoppe dispensasjon. 10 økosystemtilnærming og samlet belastning Omsøkt bygning vil ikke påvirke økosystemet 11 kostnader ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver Ikke relevant i saken 12 - miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder Er heller ikke relevant i saken da tiltaket ikke vil ha negativ innvirkning på naturmangfoldet Det må vurderes om plan- og bygningslovens vilkår i 19-2 er oppfylt: - om hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i formålsbestemmelsen blir vesentlig tilsidesatt. Administrasjonen mener at bygningstype, størrelse, - og det at tiltaket ligger innenfor retningslinjer i kommuneplanen medfører at bestemmelser i kommuneplanen ikke blir vesentlig tilsidesatt. - om fordelene ved å gi dispensasjon vil klart være større enn ulempene etter en samlet vurdering. Dersom det nektes dispensasjon må eier finne andre løsninger for lagring og sanitærforhold. Det er en stor fordel for tiltakshaver, miljø og området for øvrig om det omsøkte bygget blir oppført slik at hytta framstår med en penere fasade enn slik den framstår i dag. Etter en samlet vurdering vil rådmannen anbefale forvaltningsstyret å innvilge dispensasjon for søknaden. Side 13 av 40

14 Sak 17/12 Rådmannens innstilling: I henhold til plan- og bygningslovens 19-2 innvilger forvaltningsstyret dispensasjon fra kommuneplanens bestemmelse om forbud mot nye fritidsbygninger i LNRF områder og i 100 meters beltet fra strandlinjen på Marsjøen, og tillater at Hallgerd og Egil Arne Tørhaug kan oppføre et nytt tilbygg på hytta og uthuset på gnr. 230, bnr.1, fnr.22 innenfor arealbegrensningen som er satt i kommuneplanens retningslinje R29. Selve byggetillatelsen følger i ordinær behandling. Som vilkår for dispensasjon settes: 1. Uthuset skal ikke ha pipe og ildsted. 2. Ingen deler av tilbygg må komme nærmere sjøkanten enn dagens bygning 3. Mønehøyder skal holdes så lave som mulig og framlagte fasadetegninger til byggesaksbehandlingen må illustrere at det er lagt vekt på tradisjonell byggeskikk for området. 4. Skulle automatisk fredete kulturminner oppdages skal alt arbeid stoppes og melding om funn straks meldes kulturminneavdelingen hos fylkeskommunen. Side 14 av 40

15 Sak 18/12 Sak 18/12 SØKNAD OM RIVING AV HYTTE OG OPPFØRING AV NY HYTTE PÅ GID 59/18 DISPENSASJONSBEHANDLING ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOV Arkiv: BYGG 59/18 Arkivsaksnr.: 12/242 Saksbehandler: Odd Roar Hovde Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 18/12 Forvaltningsstyret Vedlegg: Ingen Melding om vedtak sendes til: Hedmark fylkeskommune, Kulturminneavdelingen, Postboks 4404, Bedriftssenteret, 2325 HAMAR Eli og Per Sveen, Bekkesvevegen 109, 2315 HAMAR Fylkesmannen i Hedmark, Postboks 4034, 2306 HAMAR Andre dokumenter i saken: 1. VEDR. DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANA - 59/18, datert UTTALELSE TIL SØKNAD OM DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANENS AREALDEL - RIVING AV HYTTE OG BYGGING AV NY PÅ 59/18, datert FORELØPIG SVAR - SØKNAD OM DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANA FOR BYGGING PÅ GID 59/18 I FOLLDAL, datert SØKNAD OM DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANA - 59/18, datert Saksopplysninger: Eli og Per Sveen søker om dispensasjon fra kommuneplanas bestemmelser om forbud mot tiltak på fritidseiendommer i LNF områder. Ekteparet eier hytteeiendommen med GID 59/18 på Krokhaug. Den ble etablert i 1977 og ligger ca. 744 meter over havet, i utkanten av «Røstagrenda». Området er i kommuneplana definert som LNF område hvor det er tillatt med spredt boligbebyggelse. Sveen ønsker nå å rive eksisterende hytte og erstatte denne med en ny hytte slik fasadeskissene viser. Vest for tomta ligger det også en hytteeiendom. Rett i nord er det nylig oppført to eneboliger. Fritidseiendommen 59/18 består nå av ei hytte i reisverk med bruksareal på 49 m 2 og et uthus på 15 m 2, samlet areal utgjør 64 m 2. Eksisterende hytte ønskes erstattet med ei ny hytte med bruksareal inntil 105 m 2. Dersom dette tillates kommer samlet bruksareal opp i 120 m 2 fordelt på to bygninger. Saken må behandles som en dispensasjonssøknad etter plan- og bygningslovens kapittel 19. Forvaltningsstyret må da ta stilling til om det kan dispenseres fra bestemmelsene i kommuneplana. I ny kommuneplan er det listet en rekke bestemmelser og retningslinjer som brukes som styringsverktøy i alle byggesøknader. Retningslinjene som er tatt inn i planen, kan Folldal kommune Møteinnkalling: Forvaltningsstyret Side 15 av 40

16 Sak 18/12 benyttes ved slike dispensasjonsbehandlinger. Et annet lovverk som søknaden må vurderes opp i mot er naturmangfoldslov. Side 16 av 40

17 Side 17 av 40 Sak 18/12

18 Sak 18/12 Rådmannens saksvurdering: Hyttas beliggenhet tilsier at kommuneplanas retningslinje R30 kan åpne for en dispensasjon. - For den del av området som ligger under 900 meter over havet, kan det gis dispensasjon til, på eksisterende, bebygde og godkjente fritidseiendommer, oppføring av inntil tre hus (hytte, uthus, anneks) på til sammen 120 m 2 (BRA). Uthus og anneks kan hver maksimalt være 20 m 2 (BRA). Uthus og anneks kan bygges sammen. Det kan tillates fornyelse av eksisterende bruksareal (BRA). Fylkeskommunen har uttalt seg til søknaden og har ingen vesentlige planfaglige merknader til saken, men forutsetter at dersom ikke registrerte automatisk fredete kulturminner skulle dukke opp under utførelsen, må arbeidet straks avsluttes og fylkeskommunens kulturminneavdeling varsles. Fylkesmannen har heller ingen vesentlige merknader til tiltaket, men minner om at kommunen likevel må vurdere om lovens vilkår i 19 2 er oppfylt. - Om hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i formålsbestemmelsen blir vesentlig tilsidesatt, - Om fordelene ved å gi dispensasjon vil klart være større enn ulempene etter en samlet vurdering. I tillegg må søknaden vurdere tiltaket etter naturmangfoldslovens Kort avstand mellom fritidshytter og dyrkamark på landbrukseiendommer kan være gjenstand for konflikter pga ulemper i forbindelse med spredning av gjødsel med tilhørende lukt- og støvplager. Omsøkt eiendom ligger inntil slike arealer. Dersom det hadde dreid seg om etablering av ny fritidseiendom, burde disse forhold blitt vurdert nærmere. Her dreier det seg om en eksisterende eiendom og alle må dermed akseptere disse forhold. Arealbegrensninger i retningslinjer for eksisterende fritidseiendommer ble endret i ny kommuneplan. Tidligere hadde eiendommer som dette en arealbegrensning på inntil 80 m 2 og denne er nå øket til 120 m 2. Saksbehandler kan vanskelig se at det skal være noe som tilsier at Side 18 av 40

19 Sak 18/12 en skal nekte dispensasjon her. Det var nettopp slike eiendommer styringsgruppa tenkte på når arealene ble justert. Eiendommen ligger nede i bygda og er omkranset av gårdsbruk og eneboliger. Tomta har god adkomst og er tilknyttet kommunalt vann- og avløpsnett. Søker er klar over denne retningslinjen og ønsker da en utbygging opp mot arealbegrensningen. Vurderinger etter naturmangfoldlovens 8 12: Administrasjonen kan ikke se at ovennevnte lov berøres slik at søknaden må avslås. Kunnskapsgrunnlaget over området ansees å være godt nok og det tilsier at tiltaket kan gjennomføres uten at naturmangfoldet berøres. Det må vurderes om plan- og bygningslovens vilkår i 19-2 er oppfylt: - om hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i formålsbestemmelsen blir vesentlig tilsidesatt. Administrasjonen mener at bygningstype, størrelse, - og det at tiltaket ligger innenfor retningslinjer i kommuneplanen medfører at bestemmelser i kommuneplanen ikke blir vesentlig tilsidesatt. - om fordelene ved å gi dispensasjon vil klart være større enn ulempene etter en samlet vurdering. Innvilget dispensasjon betyr at eierne får tilfredsstillende løsninger for opphold og lagring. Hytteeierne blir mer tilfreds med sin eiendom og skisser av den nye hytta viser fine tradisjonelle hyttefasader som passer fint inn på området. Etter en samlet vurdering vil rådmannen anbefale forvaltningsstyret å innvilge dispensasjon for søknaden. Rådmannens innstilling: I henhold til plan- og bygningslovens 19-2 innvilger forvaltningsstyret dispensasjon fra kommuneplanens bestemmelse om forbud mot nye fritidsbygninger i LNRF områder og tillater at Eli og Per Sveen kan rive eksisterende hytte og oppføre en ny hytte med bruksareal inntil 105 m 2 på fritidseiendommen GID 59/18 som omsøkt. Selve byggetillatelsen med ansvarsretter følger i ordinær behandling når nødvendig søknad med vedlegg foreligger her. Side 19 av 40

20 Sak 19/12 Sak 19/12 SØKNAD OM TILTAK UTEN ANSVARSRETT - RESTAURERING AV BU OG BYGGING AV NYTT UTHUS PÅ FESTE NR. 13 I STATSALLMENNINGEN, DISPENSASJONSBEHANDLING ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOV Arkiv: BYGG 230/1/13 Arkivsaksnr.: 12/158 Saksbehandler: Odd Roar Hovde Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 19/12 Forvaltningsstyret Vedlegg: Ingen Melding om vedtak sendes til: Elin Sæteren, 2584 DALHOLEN Statskog SF, Postboks 63, Sentrum, 7801 NAMSOS Fylkesmannen i Hedmark, Kommunalavdelingen, Postboks 4034, 2306 HAMAR Hedmark fylkeskommune, Postboks 4404, Bedriftssenteret, 2325 HAMAR Nasjonalparkstyret for Dovrefjell Sunndalsfjella, Postboks 987, 2626 LILLEHAMMER Snøhetta og Knutshø villreinnemd, Inge Krokanns veg 2, 7340 OPPDAL Folldal fjellstyre, v/odd Enget, 2584 DALHOLEN Andre dokumenter i saken: 1. SØKNAD OM TILTAK UTEN ANSVARSRETT - RESTAURERING AV BU OG BYGGING AV NYTT UTHUS, datert FORELØPIG SVAR - SØKNAD OM RESTAURERING AV BU OG BYGGING AV NYTT UTHUS PÅ PUNKTFESTE NR.13 I FOLLDAL STATSALLMENNING, datert NABOVARSEL - RESTAURERING AV BU OG BYGGING AV NYTT UTHUS, datert MERKNADER TIL SØKNAD OM DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANENS AREALDEL - REHABELITERING AV HYTTE OG BYGGING AV NYTT UTHUS 230/1/13, datert SVAR ANG. SØKNAD OM REHABILITERING AV HYTTE OG OPPFØRING AV NYTT UTHUS PÅ GNR. 230 BNR. 1 FNR. 13, datert VEDR. RESTAURERING AV BU OG BYGGING AV NYTT UTHUS, datert FJELLSTYRETS VEDTAK VEDR. RESTAURERING AV BU OG BYGGING AV NYTT UTHUS PÅ 230/1/13, datert Saksopplysninger: Elin Sæteren er eier «Sjåvidthytta», et fritidsfeste som ligger i sørenden av Store Elgsjøtangen, drøye 1120 m.o.h., i Folldal statsallmenning. Hun ønsker nå å rive vindfanget på hytta og erstatte dette med et nytt uthus. Hun ønsker også å sette inn et nytt vindu på sørveggen av hytta hvor det tidligere var et vindu. Videre planlegges det med utskifting av utvendig Folldal kommune Møteinnkalling: Forvaltningsstyret Side 20 av 40

21 Sak 19/12 kledning og ny takshingel. Det omsøkte uthuset ønskes oppført med et bruksareal på 9 m 2 og det tilsvarer arealet av vindfanget som fjernes. Uthuset ønskes plassert noen meter nord for hytta. Samlet bruksareal på festet vil dermed forbli uendret, det vil si 32 m 2. Hytta ligger, i følge kommuneplanas arealdel, i et LNF område med hensynssone H720_11. Denne hensynssonen betyr at området er båndlagt etter lov om naturvern og det er da verneforskriften for Knutshø landskapsvernområde som regulerer aktiviteter som denne. Kommunen må behandle saken som en dispensasjonssøknad fra bestemmelsene i kommuneplanen, som forbyr tiltak på fritidseiendommer i LNF områder. Før forvaltningsstyret avgjør søknaden må berørte parter gis anledning til å uttale seg. I tillegg må forvaltningsmyndigheten for Knutshø landskapsområde vurdere om det kan innvilges dispensasjon fra verneforskriften som gjelder i området. Dersom Nasjonalparkstyret nekter dispensasjon vil det ikke være aktuelt med plan- og bygningslovbehandling. Elin Sæteren har, som loven krever, skrevet en dispensasjonssøknad i tillegg til de ordinære søknadsskjemaene i byggesak. Side 21 av 40

22 Sak 19/12 Rådmannens saksvurdering: Sjåvidthytta, eller bare begrepet «Sjåvidt», er et godt kjent kultur- og landemerke for alle som kjenner til øvre deler av Einunndalen. Hytta, som for øvrig bærer navnet med rette, ligger midt i et viktig område for villrein og rype. Bygningen er i utgangspunktet godt synlig fra alle kanter, men på barmark sørger fargen og utformingen til at eksponeringen dempes betraktelig. Enkelte som ikke kjenner til hytta, oppdager nok «Sjåvidthytta» først når de får den i silhuett eller kommer nært inntil området. Saksbehandler har sørget for at følgende instanser har behandlet søknaden: Dovrefjell nasjonalparkstyre har gjort følgende vedtak. Elin Sæteren, 2584 Dalholen, gis dispensasjon til å rive nåværende vindfang på 9 m2 på Sjåvidthytta, og sette opp nytt frittstående uthus på 9m2 like nord for hytta, og skifte ut utvendig panel og ny shingel på taket på hytta. Vedtaket er fattet med hjemmel i naturmangfoldlov og verneforskrift. Styret anbefaler at utedoen i nordvestre hjørne av hytta, rives og erstattes med ny do som del av uthuset. Uthuset bør da økes i areal fra 9 til 10 m2. Hedmark Fylkeskommune har ingen vesentlige planfaglige merknader til tiltaket men forutsetter at kommunen, i behandlingen, vurderer tiltakets samlede virkninger i hht. Plan- og bygningslovens Det vil bl. annet si at fordelene med tiltaket må være klart større enn ulempene for at en dispensasjon skal kunne innvilges. Faren for presedens og at det kan aksepteres i forhold til bakenforliggende hensyn i plan- og bygningslov må også være en del av vurderingen. Til slutt nevnes at dersom det oppdages automatiske fredete kulturminner i Side 22 av 40

23 Sak 19/12 marken, skal arbeidet stoppes og myndighetene varsles. Det er viktig at utførende er klar over dette. Folldal Fjellstyre ser på «Sjåvidthytta» som et kultur og landemerke som bør ivaretas. Fjellstyret har i sin uttalelse til Statskog ingen innvendinger til byggearbeidet da det ikke er arealutvidelse, men ber om at kommunen sørger for at det tas nødvendige hensyn til uthusets beliggenhet og materialvalg og fargebruk på begge byggene for å begrense uheldig eksponering. Statskog SF følger fjellstyrets uttalelse. Villreinnemnda for Snøhetta og Dovrefjell: Disse ble gitt anledning til å uttale seg allerede midt i februar, men uttalelsen foreligger dessverre ikke tidsnok for adm. frist (30. april) for ferdigstillelse av saksframlegg til forvaltningsstyrets møte den 7. mai. I følge villreinnemndas sekretær blir søknaden behandlet i møtet som disse avholder den 4.mai. Saksbehandler mener at tiltakshaver, etter så lang tid, må få sin søknad avgjort nå, men hyttas beliggenhet tilsier at det er ønskelig at også villreinnemda uttaler seg. Både fylkesmann og nasjonalparkstyret har gjort sine vurderinger med hensyn til villrein. Nemdas sekretær har derfor, etter avtale med saksbehandler, oversendt sin anbefaling ovenfor villreinnemda i forkant av møtet. Denne uttalelsen, slik den er foreslått ovenfor nemnda, aksepterer tiltaket. Dette er ikke en optimal måte å gjøre behandlingen på, men sekretæren vil oversende endelig vedtak hit før vårt møte den 7. mai, slik at eventuelle justeringer kan hensynstas på selve møtet. Vurderinger etter naturmangfoldlovens 8 12: Saksbehandler peker her på nasjonalparkstyrets behandling av saken og støtter disse. Denne behandlingen er allerede utført og vurdert av disse og kommunen har ikke noe å tilføye. Dersom søknaden innvilges vil eiendommen bestå av to bygninger, ei hovedhytte med et bruksareal på 23 m 2 og et uthus på 9 m 2, totalt 32 m 2. Administrasjonen peker da på retningslinje R29 i kommuneplanens arealdel - For den del av området som ligger over 900 moh. samt hele Einunndalen, kan det gis dispensasjon til, på eksisterende, bebygde og godkjente fritidseiendommer, oppføring av inntil to hus (hytte, uthus) på til sammen 80 m 2 BRA (bruksareal). Hytte kan maksimalt være 65 m 2 (BRA). Det kan tillates fornyelse av eksisterende bruksareal. Vilkåret i denne retningslinjen er dermed til stede for å kunne innvilge dispensasjon. Det er av søknad litt uklart om utedoen på hyttas nordvestre hjørne skal rives og dette er kommentert av flere som har uttalt seg til saken. Nasjonalparkstyret anbefaler at utedoen fjernes og erstattes som en del av uthuset. Det aksepteres derfor at uthuset kan økes til 10 m 2. Saksbehandler har i ettertid fått bekreftet at søkeren hele tiden har ment å fjerne utedoen og at den flyttes inn i uthuset. Det må vurderes om plan- og bygningslovens vilkår i 19-2 er oppfylt: - om hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i formålsbestemmelsen blir vesentlig tilsidesatt. Administrasjonen mener at bygningstype, størrelse, - og det at tiltaket ligger innenfor retningslinjer i kommuneplanen medfører at bestemmelser i kommuneplanen ikke blir vesentlig tilsidesatt. Side 23 av 40

24 Sak 19/12 - om fordelene ved å gi dispensasjon vil klart være større enn ulempene etter en samlet vurdering. Dersom det nektes dispensasjon må eier finne andre løsninger for lagring. Det er en stor fordel for tiltakshaver, miljø og området for øvrig om det omsøkte bygget blir oppført og hytta blir restaurert på en slik måte som omsøkt. Hytta vil få en penere fasade. Til orientering nevnes at en eventuell materialtransport på barmark krever egen søknad og tillatelse fra både kommune og nasjonalparkstyre. Etter en samlet vurdering vil rådmannen anbefale forvaltningsstyret å innvilge dispensasjon for søknaden. Rådmannens innstilling: I henhold til plan- og bygningslovens 19-2 innvilger forvaltningsstyret dispensasjon fra kommuneplanens bestemmelse om forbud mot nye fritidsbygninger i LNRF områder og tillater at Elin Sæteren kan utføre omsøkte restaureringer av hytta og rivning av vindfang og utedo samt oppføring av et nytt uthus med bruksareal på inntil 10 m 2 på fritidseiendommen GID 230/1/13 som omsøkt. Som vilkår for dispensasjon settes: Uthuset plasseres slik situasjonskartet viser, dvs noen meter nord for hytta. Det kan ikke installeres pipe på uthuset. Fargesetting av utvendig kledning og taktekking opprettholdes tilnærmet slik hytta framstår i dag. Dersom annen farge ønskes må dette avklares med kommune. Selve byggetillatelsen følger i ordinær behandling. Side 24 av 40

25 Sak 20/12 Sak 20/12 SØKNAD OM KONSESJON UTEN BOPLIKT Arkiv: GARD 108/2 Arkivsaksnr.: 12/336 Saksbehandler: Bjørn Gussgard Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 20/12 Forvaltningsstyret Vedlegg: Ingen. Melding om vedtak sendes til: Geir Korsvold, Jan Korsvold og Anne Marit K. Bordal v/ Geir Korsvold, Fiolbakken LILLEHAMMER Andre dokumenter i saken: 1. OPPFØLGING AV BOPLIKT, datert SØKNAD OM KONSESJON UTEN VILKÅR OM BOPLIKT PÅ EINBU, GNR/BNR. 108/2, datert Saksopplysninger: Geir Korsvold søker på vegne av de tre hjemmelshaverne på landbrukseiendommen Einbu gnr 108 bnr 2 om konsesjon uten boplikt. Einbu eies av følgende hjemmelshavere: 1/3 hjemmel, Geir Korsvold, 2611 Lillehammer 1/3 hjemmel, Anne Marit K. Bordal, 2380 Brumundal 1/3 hjemmel, Jan Korsvold, 2324 Vang Alle tre hjemmelshavere overtok sin hjemmel Deretter innvilget Folldal kommune i års fritak for boplikt fram til Folldal kommune har i brev av tilskrevet hjemmelshaverne og påpekt at gjeldende fritak for boplikt gikk ut ved årets slutt i det ble da etterlyst en redegjørelse for oppfyllelse av boplikta, eventuelt en søknad om konsesjon uten boplikt. Deretter har kommunen nå mottatt søknad om konsesjon uten boplikt. Søknaden begrunnes med følgende forhold: Folldal kommune Møteinnkalling: Forvaltningsstyret Side 25 av 40

26 Sak 20/12 - Søkerne tilbringer til sammen mange døgn i Folldal i løpet av ett år, som igjen gir ringvirkninger til kommunen i blant annet handling i butikker. - Den dyrka marka er leid bort til Kjetil Streitlien. - Med tiden kan det være mulig at en eller flere av hjemmelshaverne kommer til å bosette seg i Folldal. dette er ikke aktuelt pr nå, på grunn av jobber med tilknytning til dagens bosteder. I følge gårdskart består Einbu av følgende arealressurser: 44 dekar fulldyrka mark. 32 dekar annet areal. Einbu har følgende bygningsmasse: Våningshus, byggeår 1956, 2 etasjer, cirka 90m2 grunnflate, innlagt vann/wc. Gammelt hovedhus, byggeår 1935, 1 etasje, 62m2 grunnflate. Anneks, byggeår 1937, 1 etasje, grunnflate 20m2. Uthus/driftsbygning, byggeår 1937, 2 etasjer, grunnflate cirka 180m2, (inneholder gammelt fjøs, vedskjul, garasje med mer). Rådmannens saksvurdering: Den lovbestemte boplikten er en betingelse for at odelsberettigede eller nær slekt kan erverve landbrukseiendom konsesjonsfritt. Den som ikke kan eller vil bosette seg på eiendommen må følgelig søke konsesjon. Forutsetningen for at boplikt oppstår er at eiendommens bebyggelse er eller har vært brukt til helårsbolig, og at eiendommen enten har mer enn 25 dekar fulldyrka eller overflatedyrka mark eller mer enn 500 dekar produktiv skog. I dette tilfellet har eiendommen bebyggelse vært brukt til helårsbolig, og har i følge gårdskart 44 dekar fulldyrka jord. Det er følgelig boplikt på eiendommen. Når eiendommen eies av tre hjemmelshavere med hver sin ideelle 1/3 part, så gjelder personlig boplikt for hver enkelt av hjemmelshaverne. I dette tilfellet gikk fritaket for boplikt ut ved årets slutt i Man har deretter hatt et mislighold av boplikt så langt av varighet 3 år og 4 måneder. Det er hjemmelshaverne som selv har det formelle ansvar for å påse at boplikta er oppfylt, og at søknader om ytterligere fritak eventuelt sendes. Oppfølging av brudd på boplikta er nærmere angitt i rundskriv M- 2/2009 kapittel 12. Det tilrådes at søknaden om konsesjon uten boplikt avklares. Dersom konsesjon uten boplikt avslås skal kommunen sette en frist for eventuell bosetting, eller eventuelt en overdragelse av eiendommen til noen som kan få konsesjon eller ikke trenger konsesjon. Det er søkt om konsesjon uten boplikt og uten tidsavgrensning. Kommunen vil kunne avslå søknaden fullt og helt, men vil også kunne innvilge konsesjon uten boplikt for en tidsavgrenset periode. De momenter som det skal legges vekt på ved søknader om konsesjon når boplikta ikke skal oppfylles, er angitt i konsesjonslovens 9 og rundskriv M-2/2009 fra Landbruksdepartementet. Det skal legges særlig vekt på: - Hensynet til bosettingen - En driftsmessig god løsning - Helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet Side 26 av 40

27 Sak 20/12 Videre skal legges vekt på: - Eiendommens størrelse - Eiendommens avkastningsevne - Husforholda Søkerens livssituasjon og tilknytning til eiendommen kan tillegges vekt som et korrigerende moment. Inntrykket er at det i hele Folldal er relativt stor etterspørsel etter småbruk og landbrukseiendommer for tilflytting. Alle deler av Folldal har siste 20 åra hatt befolkningsnedgang. Kommunen har gjennom deltakelse i flere prosjekt satt fokus på økt omfang av fast bosetting og drift på landbrukseiendommene. Nevnes kan prosjektet Vi vil ha lys i alle grender der Folldal kommune årene satt fokus på å øke andelen av småbruk og landbrukseiendommer med bosetting og/eller drift. Senere ble Folldal kommune med i det interkommunale Flytt Hit prosjektet. Også i Flytt Hit er opplevd at mange potensielle tilflyttere etterspør småbruk eller landbrukseiendommer for tilflytting. Erfaringen er at bosetting ikke i alle tilfeller avhenger av at lønnsarbeid finnes i Folldal. Konklusjonen må bli at eiendommen det søkes konsesjon på ligger i et område der det vil være grunnlag for å legge særlig vekt på bosettingshensynet, etter kriteriene gitt i rundskriv M-2/2009 sidene 24 og 25. Eiendommen har begrensede arealressurser. Det er ikke påregnelig at avslag på søknad om konsesjon uten boplikt vil gi en klart bedre driftsmessig løsning: En eventuell ny eier av eiendommen vil ikke nødvendigvis starte egen landbruksdrift. Utleie av dyrka marka bør derfor være en tilstrekkelig god driftsmessig løsning. Det samme gjelder i forhold til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet. Utleie av jorda slik søkerne oppgir nåværende driftsform, vil opprettholde kulturlandskapet og arealenes produksjonsverdi framover. Eiendommens størrelse og avkastningsevne gir et driftsgrunnlag som neppe vil kunne bli noen hovednæring. Eventuell landbruksdrift på gardens egeneide ressurser vil i beste fall kunne bli en deltidsnæring eller et hobbylandbruk. Husforholdene med beliggenhet, veiforhold etc. slik kriteriene er gitt i rundskriv M-2/2009 side 29, bør ikke være til hinder for fast bosetting. Det er ikke opplyst om særskilte momenter i søkernes livssituasjon av slik tyngde at dette bør påvirke sakens utfall i særlig stor grad. Søkerne har alle jobber på nåværende bosteder, noe som gjør det vanskelig å flytte til Folldal med det første. Konklusjon: Det sentrale i saken vil være hvor tungt hensynet til bosettinga skal vurderes opp mot at dette er en eiendom med begrensede arealressurser og avkastningsevne, der utleie av dyrka marka vil kunne gi en god ivaretakelse av arealenes produksjonsevne og en god driftsmessig løsning. Det har vist seg at småbruk er ettertraktede som tilflyttingsobjekter. Med de utfordringer Folldal har på folketall og bosetting, og det potensiale for tilflytting som har vist seg å være på småbruk og landbrukseiendommer, vil rådmannen tilråde at forvaltningsstyret legger en restriktiv linje i forhold til å gi konsesjon uten boplikt. Det innstilles derfor på at konsesjon uten boplikt innvilges for en kort periode, slik at søkerne vil kunne avgjøre en endelig benyttelse av eiendommen. Side 27 av 40

28 Sak 20/12 Rådmannens innstilling: Med hjemmel i konsesjonslovens 9 avslås søknad om varig konsesjon uten boplikt på Einbu gnr 108 bnr 2 for Geir Korsvold, Anne Marit K. Bordal og Jan Korsvold. Med hjemmel i konsesjonslovens 9 innvilges Geir Korsvold, Anne Marit K. Bordal og Jan Korsvold konsesjon uten boplikt fra til Ytterligere konsesjon uten boplikt kan ikke påregnes innvilget. Side 28 av 40

29 Sak 21/12 Sak 21/12 SØKNAD OM KJØP AV GARASJE SAMT TILLEGGSAREAL Arkiv: 614 &55 Arkivsaksnr.: 12/213 Saksbehandler: Ole Håkon Flatøy Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 21/12 Forvaltningsstyret / Formannskapet Vedlegg: Melding om vedtak sendes til: Gro og Erling Oddløkken, 2580 FOLLDAL Gunn Marit Rønning, 2580 FOLLDAL Astrid Schanke, 2580 FOLLDAL Andre dokumenter i saken: 1. SØKNAD OM KJØP AV GARASJE SAMT TILLEGGSAREAL, datert VEDR. EVENTUELT SALG AV ANDEL AV FELLESGARASJE, datert VEDR. EVENTUELT SALG AV ANDEL AV FELLESGARASJE, datert Saksopplysninger: Gro og Erling Oddløkken søker i brev av om å få kjøpe kommunens andel i fellesgarasje beliggende på festetomt på kommunens eiendom 105/15 rett opp for Folldal Boog servicesenter: Folldal kommune Møteinnkalling: Forvaltningsstyret Side 29 av 40

30 Sak 21/12 Fellesgarasjen ble i sin tid bygd av kommunen som 3-delt fellesgarasje for kommunens utleieboliger; boligene som i dag er 105/44, 45 og 46. Alle boligene er senere solgt til private. Nederste del av garasjen tilhører eier av 105/46, midtre del tilhører Oddløkken (105/45) og øverste del tilhører kommunen. Denne delen ønsker nå Oddløkken å kjøpe. Festetomta 105/15/1 er registrert på Gro Oddløkken. I samme brev søker Gro og Erling Oddløkken om å få kjøpe et areal sør for omtalte garasje, hvor de har hatt en midlertidig tillatelse til å ha stående en garasje (sak 09/466). Denne midlertidige tillatelsen gikk ut i oktober I festekontrakten for 105/15/1 fra 1994, inngått mellom kommunen og tidligere eier av 105/45 Jostein Moseng står det blant annet følgende: o «Festeren har rett til å innløse tomta så snart som sidegarasje måtte bli ledig.» o «Jostein Moseng gis forkjøpsrett på de andre delene av garasjen dersom disse skulle bli ledige. Festepunktet vil da bli innløst av et målebrev på eiendomstomt.» Administrasjonen har imidlertid også vært kjent med at Gunn Marit Rønning, eier av boligeiendommen 105/44, har hatt en eldre avtale om å få benytte kommunens del av garasjen. Saksbehandler sendte derfor et brev til Rønning i midten av mars for å få bekreftet eller avkreftet om det finnes noen dokumentasjon på at det eksisterer et leieforhold i dag. I svarbrev av fra Rønning viser hun til kjøpekontrakt fra 1993 da hun kjøpte eiendommen 105/44 av kommunen. I pkt. 6 i kontrakten, vedlagt svarbrevet, står følgende: o «Del av fellesgarasje er ikke med i salget, derfor reduseres kjøpesummen med kr (endelig kjøpesum kr ). Kjøper får derimot rett til å leie den nedre/søndre del av fellesgarasjen». Gunn Marit Rønning leide sitt hus m/tilhørende del av garasjen av kommunen inntil hun kjøpte det i Hun skriver i sitt brev at hun har fortsatt å bruke garasjen da hun ikke har hørt noe mer fra kommunen. Det eksisterer ingen leieavtale og det har heller ikke vært krevd leie. Hun ønsker fortsatt å bruke garasjen og ønsker derfor nå å kjøpe. Oppsummert: Kommunen eier 1/3 av fellesgarasje beliggende på festetomt unna kommunal eiendom. Det har meldt seg to kjøpere på denne garasjedelen, som hver på sin kant kan vise til forskjellige avtaler inngått med kommunen. I tillegg ønsker den ene parten å få kjøpe tomt av kommunen i umiddelbar nærhet til garasjen. Kommunen må derfor ta stilling til følgende: o Skal kommunen selge sin andel av garasjen og i såfall til hvem o Dersom salg, til hvilken pris o Eventuelt salg av tomt til Oddløkken Rådmannens saksvurdering: Kommunen har aldri benyttet garasjen til eget bruk. Når kommunen heller ikke lenger eier noen av boligene den ble bygd for er det ingen grunn til at kommunen skal stå som eier av noen andel i garasjen. Kommunens minibolig på 105/15 har egen dobbelgarasje så behovet der er dekket. Side 30 av 40