Styrket akuttmedisinsk beredskap i Røyrvik kommune. Rapport fra følgeforskning Roald Lysø og Niels Arvid Sletterød) TFoU-rapport 2020:2

Transkript

1 Styrket akuttmedisinsk beredskap i Røyrvik kommune Rapport fra følgeforskning Roald Lysø og Niels Arvid Sletterød) TFoU-rapport 2020:2

2 Tittel Forfatter(e) : Styrket akuttmedisinsk beredskap i Røyrvik. Rapport fra følgeforskning : Roald Lysø og Niels Arvid Sletterød TFoU-rapport : 2020:2 ISBN : ISSN : Prosjektnummer : 2846 Oppdragsgiver Kontaktperson : Røyrvik kommune : Ola Peder Tyldum Oppdragets størrelse: ,- Prosjektleder Medarbeider(e) : Roald Lysø : Niels Arvid Sletterød Foto forside : J. Bernard O'Sullivan, Sykepleien 2018 Sammendrag Emneord : Kort sammendrag : Akuttmedisin, beredskap, Helseforetak, kommune Dato : Januar 2020 Antall sider : 62 Status Utgiver : Offentlig el. Unntatt offentlighet : Trøndelag Forskning og Utvikling AS Postboks 2501, 7729 STEINKJER Telefon

3 TFoU-rapport nr. 2020:2 i Styrket akuttmedisinsk beredskap i Røyrvik FORORD Etter nedleggelsen av ambulansetjenesten i Røyrvik kommune oppsto det hendelser som gjorde at kommuneledelsen mente at den akuttmedisinske beredskapen i kommunen ikke var god nok. Kommunen tok kontakt med Fylkesmann som igjen inviterte Helseforetaket og Røyrvik kommune til et felles møte om hvordan den akuttmedisinske beredskapen kunne bli mer forsvarlig. Dette førte til ideen om igangsettelse av et prosjekt hvor man lokalt øker den lokale akuttmedisinske kompetansen og beredskapen i påvente av ambulanse/luftambulanse. Trøndelag Forskning og Utvikling (TFoU) fikk i oppdrag å følgeforske prosjektet og har gjennomført følgeforskningen i perioden Ved TFoU har Roald Lysø vært prosjektleder og arbeidet i et team med Niels Arvid Sletterød. Prosjektet hadde en ramme på kr Rådmann Ola Peder Tyldum har vært kontaktperson i kommunen, Haldor Mossing fra Helse Nord-Trøndelag har vært prosjektleder. I tillegg har vi hatt god kontakt og samarbeid med avdelingsleder Nina Devik. Vi takker for godt samarbeid og for at vi har fått anledning til å følgeforske et spennende prosjekt i en spennende kommune! Steinkjer, januar 2020 Roald Lysø prosjektleder

4 TFoU-rapport nr. 2020:2 ii Styrket akuttmedisinsk beredskap i Røyrvik INNHOLD side FORORD INNHOLD FIGURLISTE TABELLER SAMMENDRAG i ii iv v vi 1. Innledning Prosjektets hovedmål 1 2. Følgeforskning Hva er og innebærer følgeforskning? 4 3. Teoretisk bakteppe Akuttmedisinsk kjede Helsetjenesten Det regionale helseforetakets ansvar for nødmeldetjenesten og ambulansetjeneste: Samhandling mellom kommune og helseforetak Røyrvikprosjektet eller Røyrvikmodellen i den akuttmedisinske kjeden Høring Nasjonal veileder for akutthjelpere Noen utfordringer - konsekvenser Helseforetaket beredskapsanalyse for Ambulansetjenesten i Midt-Norge Framtidige løsninger Virtuelle kommunikasjonsløsninger Data/metode Tema for intervju og samtaler Intervju og gruppesamtaler med sykepleiere og brann Samtaler med kommuneledelse og ledelse for i Helse i Røyrvik AMK Samtaler med et utvalg informanter fra samarbeidende parter Observasjon, deltakelse og presentasjon på møter Styringsgruppemøter Observasjonsdata Lokale prosjektmøter Dokumentstudier 30

5 TFoU-rapport nr. 2020:2 iii Styrket akuttmedisinsk beredskap i Røyrvik 5. Opplæring og kompetanseheving av akuttmedisinsk personell Gjennomførte opplæringstiltak Pre Hospital Trauma Life Support Advanced Medical Life Support «Mens vi venter på Ambulansen» Teknologi som inngår i opplæring, øvelser og praksis Corpuls Nødnett Presentasjon av data Utrykninger antall og beskrivelser Ansattes vurdering av kompetanse og kompetansehevende tiltak Ansattes vurdering av internt og eksternt samarbeid AMK sine vurderinger av prosjektet Responstid Utstyrssituasjonen Teknologiske løsninger som ikke er implementert Økonomi 45 Oversikt over beredskapsressurser i ordinær drift i helse og omsorgsavdelingen: 45 Oversikt over beredskapsressurser som kommer i tillegg til ordinær drift i helse og omsorgsavdelingen 46 Økonomi og budsjett for vedlikehold av kompetanse: 46 Totalt stipulert kostnadsoverslag for drift av «Økt Akutt medisinsk beredskap i Røyrvik Kommune»: Konklusjoner TFoU sine vurderinger 48 Forarbeid og prosjektledelse 48 Kompetansetiltakene 48 Samarbeid intern og eksternt og beredskapssamarbeid med eksterne 48 Gjennomføring Akuttarbeidet i Røyrvik - plass i den akuttmedisinske kjeden Utfordringer 50 LITTERATURLISTE 51

6 TFoU-rapport nr. 2020:2 iv Styrket akuttmedisinsk beredskap i Røyrvik FIGURLISTE Figur side Figur 3.1 Akuttmedisinsk kjede 7

7 TFoU-rapport nr. 2020:2 v Styrket akuttmedisinsk beredskap i Røyrvik TABELLER

8 TFoU-rapport nr. 2020:2 vi Styrket akuttmedisinsk beredskap i Røyrvik SAMMENDRAG Røyrvik kommune har, i samarbeid med Helseforetaket og andre samarbeidsparter brann og legevakt, i perioden gjennomført et prosjekt for å innføre en styrket akuttmedisinsk beredskap i kommunen. Den styrkede akuttmedisinske beredskapen, brannfolk og sykepleiere, skulle settes i stand til å håndtere akutt syke og skadde pasienter i påvente av andre helseressurser. Den lokale akuttmedisinske kompetansen skal benyttes når det er grunn til å tro at en eller flere pasienter er livstruende syk eller skadd og at det er påtrengende nødvendig å komme i gang med akuttmedisinsk behandling og observasjon inntil de blir tatt hånd om av andre helseressurser. Røyrvik har i dag ikke ambulanse stasjonert i bygda og legevakt er organisert gjennom samarbeid med Midtre Namdal samkommune i forhold til legevaktssentral og legevakt på natt mellom 23:00 og 08:00. På ettermiddag mellom kl. 15:30 og kl. 23:00 og helg og høytidsdager kl. 08:00 bemannes legevakt i Grong gjennom et samarbeid med Lierne, Røyrvik, Namsskogan, Grong og Høylandet. På ordinære dager har lokalt legekontor i Røyrvik eller Lierne utrykningsvakt og øyeblikkelig hjelpvakt for kommunen. Trøndelag Forskning og Utvikling har følgeforsket prosjektet og har gjennomført følgende typer datainnsamlinger: Dokumentstudier Observasjon på kurs for sykepleiere og brannfolk i regi av Norsk luftambulanse. Observasjon på øvelser i HLR og AHLR samtrening og øvelse for sykepleierne. Deltakelse med presentasjoner og drøftinger i prosjektets styringsgruppe. Gjennomført intervju med sykepleiere og brannfolk. Gjennomgang av rapporter fra prosjektansvarlige i kommunens helsetjeneste (sykeheimen) Besøk hos og intervju med AMK-sentralen i Namsos gjennomgang av oppdrag og AMK sine erfaringer med akutt-tjenesten i Røyrvik. Samtaler/intervju med prosjektets samarbeidsparter Samtaler med kommuneledelse Det er inngått avtale med alle sykepleiere i Røyrvik om beredskap på dagtid, beredskapsvakt og bakvakt utenfor arbeidstid. Dette gjelder beredskap 24/7 med 10 minutters responstid.. I tillegg brukes brannmenn i utrykning innenfor de bestemmelser som er knyttet til deres arbeidsforhold. Både sykepleiere og brannmenn har fått opplæring. Norsk Luftambulanse har vært ansvarlig for opplæringen der sykepleierne har fått særskilt opplæring i Prehospital Trauma Life Support (PHTLS) og Advanced Medical Life

9 TFoU-rapport nr. 2020:2 vii Styrket akuttmedisinsk beredskap i Røyrvik Support (AMLS). Både sykepleier og brannfolk har fått opplæring «Mens vi venter på Ambulansen». PHTLS er et kurs som tilbys i Norge til alt prehospitalt helsepersonell, spesielt til ambulansetjenester. PHTLS-kurset gir innføring i en grundig og systematisk undersøkelsesteknikk basert på en antatt skademekanikk. Dette gir en rask og presis avklaring om pasientens vitale funksjoner er truet eller ikke. AMLS er utarbeidet av National Association of Emergency Medical Technicians (NAEMT) i USA. Faglig innhold er utarbeidet av en gruppe leger (Emergency Physicians) med akuttmedisin som spesialitet. Kurset er en naturlig videreføring av PHTLS som omfatter skadebehandling. I AMLS vektlegges på samme måte en systematisk tilnærming til akutt syke pasienter, vurdering av omgivelsene, vurdering av vitale funksjoner og nødvendige umiddelbare tiltak rettet mot dette. Videre blir det også lagt vekt på systematisk kartlegging av allergier, bruk av medisiner, andre kjente medisinske tilstander, varighet og smertevurderinger. I tillegg til disse kursene har sykepleierne fått opplæring i bruk av Corpuls (Corpuls er en multimonitor som overvåker blant annet livsviktige funksjoner som puls, EKG, blodtrykk og oksygenmetning på pasienten, og brukes sammen med en kompatibel hjertestarter). I tillegg er opplæring av bruk av nødnett gjennomført. I prosjektperioden har det vært 33 oppdrag med utkalling fra AMK, Legevakt eller etter direkte kontakt med innringer. Den tradisjonelle akutthjelperen i kommunene som har denne funksjonen har gjennomgått kurset som kalles «Akutthjelper» i regi av Stiftelsen Norsk Luftambulanse. De rykker ut med Helautomatisk hjertestarter og enkel førstehjelpssekk med oksygen og bandasjemateriell. De kan på ordinasjon av lege gi ASA (Asetylcalisyre) som er et profylaktisk medikament som brukes på coronarpasienter (hjertepasienter) hvor det mistenkes hjerteinfarkt. Akutthjelpene alarmeres av Fagsentral Brann 110 som igjen må forespørres av AMK. Akutthjelpere rykker fortrinnsvis ut på akutte hendelser og hjertestanser. Her stopper deres funksjon. I Røyrvikmodellen har samtlige brannkonstabler og Sykepleiere har gjennomgått kurset Akutthjelper i regi av Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Brannkonstablene alarmeres av Fagsentral Brann og skal varsles parallelt med sykepleierne på alle røde oppdrag. Sykepleierne har i tillegg gjennomgått kurs i AMLS (Advanced medical life support) og PHTLS (Prehospital trauma life support). Dette er kurs som bygger på grundig og systematisk undersøkelsesteknikk og å tidligst mulig avdekke utvikling av sykdom og skade og tidligst mulig sørge for riktig og god behandling. Sykepleierne er oppsatt med

10 TFoU-rapport nr. 2020:2 viii Styrket akuttmedisinsk beredskap i Røyrvik samme medikamentpakke som ambulansetjenesten i Midt Norge. De er også oppsatt med samme akuttsekker som ambulansetjenesten bortsett fra at de ikke har utstyr for etablering av avansert luftvei (Supraglotisk luftvei). Videre er de oppsatt med Corpuls 3 som er en multimonitor som snakker med Sykehusene og som også er en avansert hjertestarter. Hovedkonklusjon: Røyrvikmodellen er et vellykket akuttmedisinsk beredskapstilbud som går ut over det en kan forvente av kommunal beredskap, og er et tilbud som på sentrale områder fyller ut eller kompletterer oppdrag som skal utføres av helseforetakets akuttambulansetjeneste. Sykepleierne er i Nødnett som tilhører helse og de varsles av AMK. De rykker ut på alle røde hendelser, men kan brukes fritt av AMK og legevaktslege til beslutningstøtte og behandling i påvente av ambulanse også på grønne og gule oppdrag. De er oppsatt med utstyr for å kunne immobilisere pasient ved mistanke om spinalskade og bruddskader. Røyrvikmodellen er på nåværende tidspunkt unik i sitt slag og oppbygging. Etter TFoU sin oppfatning er det åpenbart at det å utvikle og beholde god akuttmedisinsk kompetanse krever både økonomiske, personalmessige og utstyrsmessige ressurser ut over det kommunen selv kan bære. Kommunen har betydelige ekstra kostnader med å finansiere beredskapen 24/7 jf. Kapittel 7 TFoU mener derfor at de juridiske og økonomiske forutsetningene for å sikre drift må avklares både med tanke på prioritering i kommunen og når det gjelder økonomi/ressurser fra helseforetaket. Vi mener dessuten at prosjektet bør betraktes som en nasjonal pilot og formidles, drøftes og forankres på sentralt politisk og administrativt nivå.

11 TFoU-rapport nr. 2020:2 1 Styrket akuttmedisinsk beredskap i Røyrvik 1. INNLEDNING Etter nedleggelsen av ambulansetjenesten i Røyrvik kommune oppsto det hendelser som gjorde at kommuneledelsen mente at den akuttmedisinske beredskapen i kommunen ikke var god nok. Kommunen tok kontakt med Fylkesmann som igjen inviterte Helseforetaket og Røyrvik kommune til et felles møte om hvordan den akuttmedisinske beredskapen kunne bli mer forsvarlig. Dette førte til ideen om igangsettelse av et prosjekt hvor man lokalt øker den lokale akuttmedisinske kompetansen og beredskapen i påvente av ambulanse/luftambulanse. Akuttmedisin i distriktene handler i stor grad om å kunne utføre enkle, standardiserte prosedyrer under stort press som følge av tidsmangel og faglige forventninger. Systematisk lokal akuttmedisinsk trening er viktig. Helse-, pleie- og omsorgspersonell i distriktskommuner er opptatt av akuttmedisinsk beredskap. Røyrvik har i dag ikke ambulanse stasjonert i bygda og legevakt er organisert gjennom samarbeid med Midtre Namdal samkommune i forhold til legevaktssentral og legevakt på natt mellom 23:00 og 08:00. På ettermiddag mellom kl. 15:30 og kl. 23:00 og helg og høytidsdager fra kl. 08:00 bemannes legevakt i Grong gjennom et samarbeid med Lierne, Røyrvik, Namsskogan, Grong og Høylandet. På ordinære dager har lokalt legekontor i Røyrvik eller Lierne utrykningsvakt og øyeblikkelig hjelpvakt for kommunen. Røyrvik ligger i dag 30 minutter unna nærmeste ambulansestasjon og snørike vintre og utfordrende fjelloverganger kan gi problemer i forhold til ankomst, med for eksempel stengte veger eller kolonnekjøring som medfører forsinket utrykning. Nærmeste luftambulanseressurs ligger i Brønnøysund og har en flytid på ca. 20 minutter, men helikopterressurs er også avhengig av værforhold. Røyrvik har ikke et system med førstehjelpere og når legevakt heller ikke er lokalisert i kommunen gir dette en lite robust akuttmedisinsk beredskap i perioden før ambulanse er fremme. 1.1 Prosjektets hovedmål Røyrvik kommune har, i samarbeid med Helseforetaket og andre samarbeidsparter brann og legevakt, et prosjekt for å innføre en styrket akuttmedisinsk beredskap i Røyrvik kommune. Den styrkede akuttmedisinske beredskapen skal føre til at de involverte partene er i stand til å håndtere akutt syke og skadde pasienter i påvente av andre helseressurser fra offentlig helsevesen. De involverte parter skal benyttes når det er grunn til å tro at en eller flere pasienter er livstruende syk eller skadd og at det er påtrengende nødvendig å komme i gang med akuttmedisinsk behandling og observasjon inntil de blir tatt hånd om av andre helseressurser fra offentlig helsevesen. I 2016 ble det bestemt at en skulle gjennomføre et tre-årig prosjekt «En styrket akuttmedisinsk beredskap i Røyrvik kommune». Det første året var et forprosjekt for å bygge opp kompetanse og planlegge hvordan prosjektet skulle implementeres når en

12 TFoU-rapport nr. 2020:2 2 Styrket akuttmedisinsk beredskap i Røyrvik kom over i en driftsfase. I denne perioden skulle det også planlegges hvordan en kunne samarbeide med involverte parter. Hovedprosjekt med implementering av resultatene fra forprosjektet skulle skje i år 2 og 3. År 2 og 3 skulle også inneholde tiltak for vedlikehold av kompetanse. År 3 i prosjektet skal omhandle hvordan erfaringene fra forprosjektperioden og år 2 kan utprøves og implementeres i ordinær drift og beredskap. For å se på effekten og virkninger av dette skal det, i samarbeid med Trøndelag Forskning og Utvikling, kartlegges og dokumenteres 1) hva gjør økt akuttkompetanse lokalt i påvente av ambulanse med trygghet og bolyst i en utkantkommune og 2) vil økt akuttmedisinsk kompetanse føre til økt trygghet hos helsepersonalet og lette rekrutteringen av helsepersonell til en utkantkommune. År 1, forprosjektperiode Prosjektet skal innføre flere tiltak og utdanning av en bestemt gruppe aktører som blir en del av behandlingskjeden i ettertid. Helse Nord Trøndelag finansierer innkjøp, lisens og opplæring i bruk av nødnett. Personell skal utdannes i bruk av Nødnett Helse. Sykepleiere ansatt i Røyrvik kommune utdannes i Advanced Medical Life Support og Prehospital Trauma Life Support Sykepleiere i Røyrvik Kommune og ansatte i Brannvesenet MIDT avd. Røyrvik utdannes i «Mens vi venter på Ambulansen», levert av Stiftelsen Norsk Luftambulanse Det skal monteres og implementeres en Corpuls multimonitor på egnet behandlingsrom på Sykehjemmet i Røyrvik. Helse Nord Trøndelag finansierer innkjøp og lisens på dette. Nødvendig opplæring blir gitt til Sykepleiere som involveres i behandlingskjeden Det skal implementeres Video/TV overføring til AMK Nord Trøndelag og Legevakt i Midtre Namdal. Det vil være behov stadig etterutdanning/resertifisering av involvert personell. Det vil derfor utarbeides en avtale mellom Røyrvik Kommune Brannvesenet Midt- Stiftelsen Norsk Luftambulanse- Helse Nord Trøndelag. Avtalen skal inneholde de involverte parters ansvar. Helse Nord Trøndelag påtar seg ansvaret med å påse at alle parter innehar nødvendig utdanning og resertifiseringer for å kunne være en del av utrykningsenheten. År 2 Implementering av akuttmedisinsk kompetanse lokalt år 2. Personalet skal i denne fasen av prosjektet være satt i beredskap. Alle skal i løpet av denne fasen ha hospitert i andre deler av den akuttmedisinske behandlingskjeden, for eksempel, ambulanse, AMK, intensivavdeling.

13 TFoU-rapport nr. 2020:2 3 Styrket akuttmedisinsk beredskap i Røyrvik I denne fasen av prosjektet skal det dokumenteres og kartlegges hva betydningen av styrket akutt medisinsk kompetanse lokalt vil ha av betydning i den akuttmedisinske behandlingskjede. Det skal dokumenteres og kartlegges følgende: Hvor ofte det er behov for lokal kompetanse Konsekvensene for den akuttsyke pasienten i påvente av ambulanse Vil den lokale kompetansen bli brukt i andre deler av behandlingskjeden Valg av vakt personell i den lokale beredskapsordningen skal avklares i denne fasen av prosjektet Er valget av utstyr til den lokale akuttmedisinske beredskapen forsvarlig nok for å kunne gå inn i den delen av behandlingskjeden hvor man er uten ambulanse År 3 I år 3 i prosjektet skal drift og beredskap brukes slik man tenker at ordinær drift skal se ut. For å se på effekten og virkninger av dette, skal det kartlegges og dokumenteres på følgende områder i samarbeid med Trøndelag Forskning og Utvikling: Hva gjør økt akuttkompetanse lokalt i påvente av ambulanse med trygghet og bolyst i en utkantkommune. Vil økt akuttmedisinsk kompetanse føre til økt trygghet hos helsepersonalet og lette rekrutteringen av helsepersonell til en utkantkommune.

14 TFoU-rapport nr. 2020:2 4 Styrket akuttmedisinsk beredskap i Røyrvik 2. FØLGEFORSKNING I avsnittet nedenfor utlegger vi TFoU sin versjon av følgeforskning og begrunner valget av et slikt design med at følgeevaluering og følgeforskning er komplementære strategier for kunnskapsutvikling og læring. Derfor vil evaluering og forskning være foldet sammen til en helhet/enhet gjennom ulike dialogiske rutiner og metoder for formidling og diskusjon. Slik blir brukerorienteringen og handlingsrettingen av kunnskapen best mulig, og kunnskapen kan tolkes, operasjonaliseres og anvendes/implementeres underveis mens den genereres og reformen pågår. 2.1 Hva er og innebærer følgeforskning? Følgeforskning representerer det såkalte «tredje faglige blikket», basert på noen utvalgte teoretiske perspektiv som fokuserer målsatte empiriske erfaringer (effekter og resultater) som kan bidra til å utvikle og komplettere kunnskapsutviklingen i prosjektet om den akuttmedisinske beredskapen i Røyrvik kommune. Følgeforskningens fokus og tema utvikles dialogisk med de ulike utviklingsagenter i Røyrvik kommune, Helseforetak og andre involverte interessenter så som ansatte og involverte samarbeidsparter. Følgeforskning som strategi er alltid aksjons- eller handlingsrettet, og som sådan representerer det et indirekte intervenerende opplegg, fordi følgeevaluator og nasjonale oppdragsgivere og interessenter kan benyttes seg av den faglige kunnskapen som genereres til å korrigere, forsterke og konsolidere innsatser, virkemidler og effekter mens prosjektet pågår. Det betyr at følgeforsker/følgeevaluator engasjerer seg dialogisk i utviklings- og forsøksarbeidet med tanke på å optimalisere arbeidet underveis «i real-time», altså mens endringsarbeidet er underveis og pågår. Følgeforskning og følgeevaluering slik TFoU oppfatter disse kunnskaps- og handlingsgenererende aktiviteter, er derfor komplementære. Følgende modell viser hvordan vi tenker at følgeforskning kan bidra til å forsterke følgeevaluering og virke konstruktivt sammen:

15 TFoU-rapport nr. 2020:2 5 Styrket akuttmedisinsk beredskap i Røyrvik Følgeforskning = aksjons-/handlingsrettet, intervenerende forskningsstrategi. Kunnskap for handling - handlekraft Dialogbasert Læringsfokusert kloke grep og gode eksempler Idé Mål Plan Tiltak Gjennomføringsbetingelser Program- prosjekt- tiltak Erfaring Læring Klok praksis Resultater Evaluator sine roller: Faglig, kritisk, konstruktiv observatør og innspiller Faglig og kritisk konstruktiv deltaker og medspiller Kombinasjoner Følgeevaluering = målrettet kunnskapsutvikling og læring Figur 1: Modell for kopling av følgeforskning og følgeevaluering Sletterød & Lysø Følgeforskning er fronetisk og kontekstuell Følgeforskning er først og fremst rettet mot å være fronetisk 1, dvs. være et viktig kunnskapsmessig fundament for klok praktisk handling (wise practise & wise action). Fronetisk orienterte følgeforskere fokuserer de(n) aktuelle kontekst(er) eller interessenters erfaringsverden, for å forstå de kontekstuelle betingelser for å nå målsatt endring og utvikling i disse, og benytter derfor en faglig optikk for å skape forklaringsmodeller som er følsomme for og identifiserer kritiske variasjoner i de strukturelle betingelser for kvalitet og dynamikk i samhandling og samarbeid mellom aktørene som skal bære frem forsøket (mål og effekter) gjennom sitt daglige arbeid og virke. Fronetisk følgeforskning er i første rekke på jakt etter kunnskap som kan besvare det dynamiske spørsmålet hvordan man kan skape best mulige forutsetninger for å lykkes 1 Fronesis (gresk φρόνησις, phronesis, «forstandighet») er ifølge den greske filosofen Aristoteles en intellektuell dygd og kompetanse som omfatter praktisk klokskap, fornuft og skjønn som tilegnes gjennom erfaring over tid. Praktisk visdom er en av tre intellektuelle dygder hos Aristoteles, de to andre er (praktisk) viten og (praktisk) kunnen, alle tre er altså alltid allerede situert i en praksis og inkorporerer det kontekstuelle ved denne praksis. Som dygder betraktet er de som kategori hevet over det kontekstuelle, i.e. er meta-kontekstuelle og transcendente, men som viktige performative sider og uttrykk ved en konkret intellektuell praksis er de derimot kontekstuelt forankret og immanent i forhold til denne praksis selv.

16 TFoU-rapport nr. 2020:2 6 Styrket akuttmedisinsk beredskap i Røyrvik med forsøks- og endringsarbeid, og at det å lykkes også betyr å konstatere hva det vil si å være på god vei og gå i riktig retning. Fronetisk følgeforskning fokuserer verdier og maktforhold Fronetisk følgeforskning setter fokus på de grunnleggende verdier som mål, ambisjoner og reformarbeidet bygger på, men også på hvordan latente (skjulte) og manifeste (åpenbare) maktrelasjoner i forsøket gjør eller ikke gjør de sentrale verdiene levende og virkelige gjennom varierende kontekstuelle praksiser. Verdier avdekkes ved bruk av praktisk orienterte spørsmål, som f. eks: Hvor er vi på vei er vi på riktig vei/hvordan? Hvilke resultater er oppnådd er disse tilfredsstillende/hvordan? Hvordan fungerer samhandlingen mellom aktørene hvordan kunne/burde den fungere? Hva bør gjøres hva kan gjøres og hvordan bør det gjøres? Maktdimensjonen kan fokuseres ved hjelp av følgende enkle og praktisk orienterte spørsmål: Hvem vinner og hvem taper - hvordan? Hvilke fokus mistes av syne - hvordan? Hvordan skapes undertrykkings- og underordningsrelasjoner? Bør/kan eksisterende maktrelasjoner endres - hvordan? En viktig begrunnelse for å velge følgeforskningsdesign som inkluderer fortløpende analyser, dokumentasjoner og estimering og forklaring av effekter og resultater innen de to valgte fokusområder, er at den forskningsbaserte kunnskapen umiddelbart som den genereres skal komme til nytte og kunne.

17 TFoU-rapport nr. 2020:2 7 Styrket akuttmedisinsk beredskap i Røyrvik 3. TEORETISK BAKTEPPE I dette kapitlet setter vi prosjektet «Styrket akuttmedisinsk beredskap i Røyrvik kommune» inn i den akuttmedisinske kunnskapskonteksten der vi først tar for oss hovedpunkter fra «Håndbok i Kommunikasjon og samhandling i akuttmedisinske situasjoner», deretter høringsdokumentet i forbindelse med utarbeidelse av «Nasjonal veileder for akutthjelpere» og HelseMidt sin beredskapsanalyse når det gjelder ambulansetjenesten i Midt-Norge. 3.1 Akuttmedisinsk kjede Nasjonalt kompetansesenter for helsetjenestens kommunikasjonsberedskap (KoKom) har utarbeidet en «Håndbok i Kommunikasjon og samhandling i akuttmedisinske situasjoner». Nedenfor trekker vi fram noen punkter fra håndboka som vi oppfatter som et relevant bakteppe for å forstå aktørenes roller og ansvar for beredskap, akuttmedisinsk beredskap og samarbeid. På dette bakteppet vil vi senere forsøke å plassere prosjektet «Styrket akuttmedisinsk beredskap i Røyrvik kommune» i den akuttmedisinske beredskapskjeden. Håndboka peker på at den akuttmedisinske kjeden representerer en sammenhengende rekke av tiltak for å sikre akutt helsehjelp fra hendelsessted, inkludert publikums innsats, fram til endelig behandlingssted. Her blir det også sagt at kjeden kan sees som et nettverk som består av fastlege, kommunal legevakt og legevaktsentral, helseforetakets akuttmedisinske kommunikasjonssentral (AMK-sentral), bil-, båt- og luftambulanse, og akuttmottak i sykehus. Kjeden aktiveres av innringer eller kontaktperson som tar kontakt med 113 eller legevakt. Figur 3.1 Akuttmedisinsk kjede

18 TFoU-rapport nr. 2020:2 8 Styrket akuttmedisinsk beredskap i Røyrvik Kjeden forstås som «rask og kvalifisert medisinsk diagnostikk, overvåking, behandling, instruksjon eller rådgiving for å redde liv, varig funksjonssvikt eller lidelse ved nyoppstått sykdom, akutt forverring av eksisterende sykdom, eller skade». Når det ved livstruende og alvorlige situasjoner er behov for medisinsk nødhjelp skal publikum ringe 113. Nødmeldetjenestens oppgave er da å skaffe riktig hjelp til riktig tid og sted. Håndboka beskriver at hensikten med den medisinske nødmeldetjenesten er å: gi publikum enkel og umiddelbar tilgang til nødvendig helsehjelp gjennomføre varsling uten tap av tid, og nytte muligheten til å gjøre innringer til førstehjelper gjennom medisinsk faglige råd og veiledning knytte aktører i helsetjenesten sammen ved hjelp av kommunikasjonssystemer og sentraler integrert i helsetjenesten bidra til et systematisk samarbeid med andre nødetater Helsetjenesten Kommunen og helseforetaket har ansvar for å tilby helsetjenester som er forsvarlige og av god kvalitet. Kommunen har ansvaret for og skal sørge for nødvendig helsehjelp til alle som bor eller midlertidig oppholder seg i kommunen. For å oppfylle dette ansvaret skal kommunen blant annet ved ulykker og andre akutte situasjoner, tilby legevakt heldøgns medisinsk akuttberedskap medisinsk nødmeldetjeneste At kommunen har ansvar for øyeblikkelig hjelp (Helse- og omsorgstjenesteloven 3-5 tredje avsnitt) innebærer at kommunen straks skal tilby eller yte helse- eller omsorgstjenester til den enkelte når det må antas at den hjelp kommunen kan gi, er påtrengende nødvendig. Kommunen har også ansvar for kommunal legevaktordning (ref. Akuttmedisinforskriften 6), en legevaktordning (for eksempel gjennom interkommunalt legevaktsamarbeid) som hele døgnet skal sikre befolkningens behov for øyeblikkelig hjelp, og slik at minst en lege er tilgjengelig for legevakt 24/7. Spesialisthelsetjenester er statens ansvar, og det er Helseforetakene som skal sikre befolkningen i regionen tilgang til likeverdige og nødvendige spesialisttjenester. Spesialisthelsetjenesten omfatter også prehospitale tjenester. Begrepet «prehospitale tjenester» benyttes som samlebetegnelse for helseforetakenes enheter for akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus. Prehospitale tjenester inkluderer vanligvis medisinsk nødmeldetjeneste med AMK-sentral og tilhørende kommunikasjonssystemer ambulansetjeneste (med ambulansepersonell, utrykningskjøretøyer (ambulansekjøretøy av ulike kategorier, inkl. båter)

19 TFoU-rapport nr. 2020:2 9 Styrket akuttmedisinsk beredskap i Røyrvik luftambulansetjeneste ambulansehelikopter («RW» - rotor wing), ambulansefly (FW fixed wing) prehospitale tjenester kan også organisere akuttmottak, pasientreiser, og andre beredskapsfunksjoner I håndboka pekes det på at Helseforetaket skal ivareta de akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus i samarbeid med kommunene (vår utheving) Det regionale helseforetakets ansvar for nødmeldetjenesten og ambulansetjeneste: Akuttmedisinsk kommunikasjonssentral (AMK) AMK er knutepunktet mellom innringer, helse- og andre ressurser som er nødvendige for å kunne gi hjelp. AMK-operatør er fellesbetegnelse på medisinsk operatør og ressurs-koordinator. AMK operatør er enten sykepleier eller ambulansearbeider. AMK-operatør tar imot, innhenter informasjon, vurderer behov, prioriterer, gir medisinske råd, veiledning og foretar avgjørelser innenfor sitt ansvarsområde på medisinsk og operativt grunnlag basert på prosedyrer og egen kompetanse. AMK-operatør beslutter prioritering, ressursvalg, råd og instruksjoner og annen oppfølging inntil legevakt, ambulansepersonell eller annet helsepersonell overtar helsefaglig ansvar. AMK-operatør kan støtte inntil situasjonen er avklart, inkludert avklaring av destinasjon. Det er den AMK som har kontakten med innringer, stedet som har ansvar for oppfølging av hendelsen, til ressurser er framme og/eller situasjonen er avklart, inkludert avklaring av destinasjon. Ambulansetjenesten Akuttmedisinforskriften har denne definisjonen av ambulansetjenesten: «Med ambulansetjeneste menes bil-, båt- og luftambulansetjeneste (ambulansehelikoptre og ambulansefly) som inngår i de regionale helseforetakenes akuttmedisinske beredskap utenfor sykehus, og der det under transporten er behov for akuttmedisinsk behandling eller overvåking». Alt ambulansepersonell skal være autorisert helsepersonell, og minimum en pr ambulanse skal ha autorisasjon som ambulansefagarbeider. Begge skal ha nødvendig ambulansefaglig kompetanse og førerkort for aktuell biltype og utrykningskompetansebevis. En stor del av ambulansepersonellet er sertifisert for bl.a. å gi medikament etter protokoll og har regelmessig utsjekk og vedlikeholdstrening på bl.a. prosedyrer. Ambulansepersonellet er ofte første ressurs hos pasienten, og de første som kan verifisere telefontriage, undersøke pasienten og eventuelt starte tidlig behandling. Utrykkende lege i vakt og luftambulanse med anestesilege kompletterer ordinær ambulansetjeneste kompetansemessig og logistisk.

20 TFoU-rapport nr. 2020:2 10 Styrket akuttmedisinsk beredskap i Røyrvik Når lege (legevaktslegen) er varslet, har vedkommende medisinsk ansvar for pasienten. Ansvaret kan overføres til annen lege (f.eks. bakvaktslege i legevakt, sykehus- eller luftambulanselege). Dersom legevaktslegen ikke rykker ut, skal ambulansepersonellet konsultere denne om medisinske tiltak og forløp hvis man er usikker. I situasjoner der pasientbehandling blir avsluttet på stedet, skal legevaktslege eller rekvirerende lege konsulteres. Bil- og båtambulansetjenesten utgjør sammen med kommunal legevaktordning den lokale akuttmedisinske beredskap. Luftambulanse brukes primært når det er behov for å skaffe høyt kompetent og særskilt trenet helsepersonell raskt ut til pasienten når kritisk syk eller skadet pasient skal transporteres og krever særskilt overvåking og medisinsk kompetanse under transport og/eller transportavstand tilsier at bakketransport er uhensiktsmessig Tidsbegrepene ved håndtering av medisinske nødmeldinger Publikums følelse av trygghet for akutthjelp er knyttet til rask respons fra helsetjenesten, og ved mange akuttmedisinske tilstander er tiden viktig for å oppnå best resultat. Uventet hjertestans, ST-elevasjonsinfarkt, hjerneslag, akutt alvorlig respirasjonsproblem, sepsis og penetrerende traume er eksempler på dette. Noen tilstander skal derfor ha forberedte forløp som hindrer unødvendig tidsbruk. Helsedirektoratet (2012) har definert de viktigste tidsbegrepene knyttet til AMKsentralens håndtering av medisinske nødmeldinger og ambulansetjenestens gjennomføring av oppdragene. Tabell: Krav og anbefalinger om responstider. Funksjon Svartid 113 Svartid legevakttelefon Responstid ambulanse Krav(k) Anbefaling (a) Krav: 90% innen 10 sek Anbefaling: 100% innen 20 sek Krav 80% av alle henvendelser besvares innen 2 minutter Anbefaling: 12 minutter for 90 pst. av befolkningen i byer og tettsteder (akuttoppdrag, mer Kilde Akuttmedisinforskriften Akuttmedisinforskriften St.meld. nr. 43 ( )

21 TFoU-rapport nr. 2020:2 11 Styrket akuttmedisinsk beredskap i Røyrvik Responstid legevakt enn innbyggere i sammenhengende tettbygd): Anbefaling: 25 minutter for 90 pst. av befolkningen i grisgrendte strøk Utvalget mener at 95 pst. av befolkningen må kunne nås av legevaktlege innen 45 minutter ved utrykning NOU 2015:17 Disse svartidene, svartid 113 og responstid ved akuttoppdrag for ambulansetjenesten, er etablert som nasjonale kvalitetsindikatorer for prehospitale akuttmedisinske tjenester. En forutsetning for å yte god helsehjelp er at det er etablert et godt samarbeid og delt ansvar mellom spesialisthelsetjenestens AMK og ambulansetjeneste og kommunehelsetjenestens legevaktsentral og legevakter er. Enkelte tilstander, der tidsfaktoren ansees som kritisk eller potensielt kritisk, setter spesielle krav til rask håndtering og god samhandling for å unngå tidstap. En velfungerende akuttmedisinsk kjede er i disse situasjonene helt avgjørende for resultatet. Redningstjenesten og helsetjenesten Helsetjenesten er en del av landets redningstjeneste og må være forberedt på å samarbeide med andre redningsinstanser. Alle helseforetak med sine sykehus og prehospitale tjenester, samt kommunene skal utarbeide egne beredskapsplaner. Planverket skal sikre evnen til å yte nødvendig helsehjelp. Regionale helseforetak utarbeider i tillegg regionale beredskapsplaner, og det er stilt lovhjemlet krav til koordinering av beredskapsarbeidet i helsetjenesten. Dette gjelder både kommune og spesialisthelsetjenesten. Redningstjenestens grunnleggende prinsipper er: Samvirkeprinsippet: Redningstjenesten utøves som et samvirke mellom offentlige organer, frivillige organisasjoner, private virksomheter og personer Ansvarsprinsippet: Det offentlige organ eller den virksomhet som har ansvar for funksjoner eller oppgaver til daglig, har tilsvarende ansvar under

22 TFoU-rapport nr. 2020:2 12 Styrket akuttmedisinsk beredskap i Røyrvik redningsaksjoner, herunder ansvar for å planlegge og å utstyre egen virksomhet for å kunne delta i redningsaksjoner. Helsetjenesten skal bidra i redningstjenesten med de ressurser som det er behov for konkret i de ulike tilfellene. Det er videre forskriftsfestet at legevakt og ambulansetjeneste skal sikre nødvendig opplæring og trening for helsepersonellet i å utføre egne arbeidsoppgaver og trening i samhandling og samarbeid mellom alle leddene i den akuttmedisinske kjeden. Dette krever tett samarbeid og planlegging mellom virksomhetene. Helsetjenestens viktigste oppgaver er: livreddende innsats sammen med de andre nødetatene behandling, stabilisering og omsorg for skadde transport av medisinsk personell og utstyr prioritering av pasienter (triage) og opprettelse av samleplass transport av pasienter til legevakt og sykehus kommunikasjon med AMK om ressursbehov og informasjon om transport av pasienter til forskjellige sykehus samarbeid med brannvesenet om faren for CBRNE-forurensing beskyttelse og rensing av pasienter og innsatspersonell Kommunene har ansvar for organisering og drift av brannvern og lokal redningstjeneste. I tillegg skal kommunen i sin beredskapsplan bygge på samarbeid med andre aktører og frivillige organisasjoner Samhandling mellom kommune og helseforetak Det skal inngås samhandlingsavtaler mellom kommuner og helseforetak (Tjenesteavtale 11), som omhandler samarbeid og omforente beredskapsplaner for den akuttmedisinske kjede. Personellet som utfører tjenestene, må sikres opplæring og trening i å utføre egne arbeidsoppgaver og i samhandling og samarbeid mellom alle leddene i den akuttmedisinske kjeden. Personell som er en del av den akuttmedisinske beredskapen, skal kunne kommunisere internt og på tvers av etablerte kommune- og regiongrenser i et felles, lukket, enhetlig og landsdekkende kommunikasjonsnett. Akuttmedisinforskriften2 7, 8 og 11 setter krav til kompetanse for helsepersonell. Dette gjelder både lege i vakt og annet helsepersonell som blant annet skal ha gjennomført kurs i akuttmedisin og volds- og overgrepshåndtering.

23 TFoU-rapport nr. 2020:2 13 Styrket akuttmedisinsk beredskap i Røyrvik Generelle krav til helsemessig beredskap i de ulike kommuner Det skal utarbeides beredskapsplan på grunnlag av ROS-analyser, samt prosedyrer og rutiner for beredskapssituasjoner. Helseenheten må gi opplæringstilbud i form av teoretisk kunnskap og øvelser, der man også samhandler med de viktigste medarbeiderne og tjenestene.. Krav til helsepersonell før deltagelse i akuttmedisinsk beredskap nødvendig opplæring innen akuttmedisin og beredskapsarbeid skal være gjennomført god kunnskap om organisasjonsstruktur og lokale ressurser i den akuttmedisinske kjede lovregulering organisasjon og ansvarsfordeling mellom kommunehelsetjeneste og spesialisthelsetjeneste gjennomført brukeropplæring i nødnett fortrolig med bruk av kommunikasjonsverktøyet og prosedyrer krav til tilgjengelighet grunnleggende kjennskap til rutiner som er innarbeidet i vakt- og beredskapsområdet beredskapsplaner for kommune og helseforetak enhetens egne prosedyrer delta i forskriftsregulerte samhandlingsøvelser mellom aktørene i akuttmedisinsk kjede I håndboka blir det sagt at det bør stilles krav til at helsepersonell skal delta på samvirkeøvelser (herunder deltagelse på oppsummering og gjennomgang etter øvelsen), som bør gjennomføres årlig. Merking og uniformering I prosjektet i Røyrvik har en tatt på alvor at det er viktig med tilgang til personlig bekledning og tidsmessig og hensiktsmessig akuttutstyr til bruk ute blant annet fordi det er viktig at innsatspersonell på et hendelsessted er mest mulig synlig for å ivareta egen sikkerhet. Samtidig er det en målsetting at man på en enkel og synbar måte raskt skal kunne identifisere etatene og utøvernes funksjon og rolle. Når det gjelder merking av fagledelse, skal alle vestene være merket med henholdsvis POLITI, HELSE eller BRANN Røyrvikprosjektet eller Røyrvikmodellen i den akuttmedisinske kjeden I Røyrvikmodellen har samtlige brannkonstabler og Sykepleiere har gjennomgått kurset Akutthjelper i regi av Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Brannkonstablene alarmeres av Fagsentral Brann og skal varsles parallelt med sykepleierne på alle røde oppdrag. Sykepleierne har i tillegg gjennomgått kurs i AMLS (Advanced medical life support) og PHTLS (Prehospital trauma life support). Dette er kurs som bygger på grundig og systematisk undersøkelsesteknikk og å tidligst mulig avdekke utvikling av sykdom og

24 TFoU-rapport nr. 2020:2 14 Styrket akuttmedisinsk beredskap i Røyrvik skade og tidligst mulig sørge for riktig og god behandling. Sykepleierne er oppsatt med samme medikamentpakke som ambulansetjenesten i Midt Norge. De er også oppsatt med samme akuttsekker som ambulansetjenesten bortsett fra at de ikke har utstyr for etablering av avansert luftvei (Supraglotisk luftvei). Videre er de oppsatt med Corpuls 3 som er en multimonitor som snakker med Sykehusene og som også er en avansert hjertestarter. Det akuttmedisinsk beredskapstilbudet i Røyrvik vurderes av TFoU som å gå ut over det en kan forvente av kommunal beredskap, og er et tilbud som på sentrale områder fyller ut eller kompletterer oppdrag som skal utføres av helseforetakets akuttambulansetjeneste. Sykepleierne er i Nødnett som tilhører helse og de varsles av AMK. De rykker ut på alle røde hendelser, men kan brukes fritt av AMK og legevaktslege til beslutningstøtte og behandling i påvente av ambulanse også på grønne og gule oppdrag. De er oppsatt med utstyr for å kunne immobilisere pasient ved mistanke om spinalskade og bruddskader. 3.2 Høring Nasjonal veileder for akutthjelpere I oppdragsdokumentene for 2018 har Helse- og omsorgsdepartementets gitt Helsedirektoratet og de regionale helseforetakene i oppdrag å samarbeide med kommunene om å etablere en ordning for opplæring og bruk av akutthjelpere. Oppdraget er en oppfølging av anbefalingene fra Akuttutvalget (NOU 2015:17 Først og fremst): Det må utarbeides klare retningslinjer for både ansvarsfordeling og kostnader knyttet til akutthjelperordningen. Begrepet akutthjelper bør defineres nærmere og det bør gjøres en avklaring rundt rammene for faglig forsvarlighet knyttet til akutthjelperfunksjonen, og juridiske forhold som f.eks. taushetsplikt og dokumentasjonsplikt til frivillige som samarbeider med helsetjenesten. Akuttmedisinforskriften 5 lyder slik: Kommunene og de regionale helseforetakene kan, som del av sin akuttmedisinske beredskap, inngå avtale om bistand fra akutthjelpere. Slike akutthjelpere kan være medlemmer av frivillige organisasjoner eller kommunalt brannvesen. Slik bistand kan komme i tillegg til, eller i påvente av, at personell fra de øvrige akuttmedisinske tjenestene kan yte akuttmedisinsk hjelp. Personer som skal yte slik bistand må ha fått nødvendig opplæring Veilederen skal bidra til å avklare rammene for etablering og bruk av akutthjelpere i Norge, og skal bl.a.: Avklare ansvarsforhold, herunder forholdet til relevante bestemmelser i helselovgivningen

25 TFoU-rapport nr. 2020:2 15 Styrket akuttmedisinsk beredskap i Røyrvik Oppstille minimumskrav til kompetanse og utstyr Anbefale rutiner for etablering og bruk av akutthjelpere, herunder krav avtaler mellom oppdragsgiver og utøvende virksomheter/organisasjoner Avklare prinsipper for kostnadsfordeling, forsikringer mm. Helsedirektoratet, i samarbeid med de regionale helseforetakene, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Politidirektoratet, KS, Stiftelsen Norsk luftambulanse og representanter fra andre frivillige organisasjoner utarbeidet i 2019 et utkast til Nasjonal veileder for akutthjelpere. Utkastet ble sendt ut på ekstern høring. Selv om veilederen ikke er ferdig mener vi det er viktig å se på hva utkastet gir av retning, hvilke konsekvenser den kan ha for kommunene og samtidig hva noen av høringspartene sier i sine svar. Generelt om akutthjelperfunksjonen Fra høringsdokumentet har vi trukket fram de konkrete forslagene om akutthjelpere og ordningen med akutthjelpere. Høringsdokumentets begrunnelser på hvert hovedpunkt og referanser det bygger på finnes i høringsdokumentet. Høringsfristen er gått ut og høringsdokumentet er nå under behandling i Helsedirektoratet. Formål Akutthjelperordningen skal bidra til å redde liv og begrense varig helseskade gjennom rask innsats med livreddende førstehjelpstiltak i påvente av ordinære akuttmedisinske tjenester Akutthjelperordningen skal også bidra til å styrke den samlede helseberedskapen ved større hendelser. Definisjoner Akutthjelpere skal supplere og understøtte publikums førstehjelpsinnsats ved tidskritiske akuttmedisinske tilstander frem til første profesjonelle helseressurs er fremme og kan overta behandlingen. Akutthjelperoppdrag er oppdrag som initieres av AMK-sentral eller legevaktsentral der formålet er å yte livreddende førstehjelp ved tidskritiske akuttmedisinske tilstander utenfor sykehus. Akutthjelpere er personell som har en definert minimumskompetanse innen livreddende førstehjelp og er utstyrt med relevant medisinsk behandlingsutstyr. Akutthjelpere er personell tilknyttet en organisasjon med avtale med kommune eller helseforetak om å yte livreddende førstehjelp i tråd med akutthjelperfunksjonen. Akutthjelpere skal være en synlig ressurs i AMK-sentralenes digitale kart som uten unødig tidstap kan utalarmeres i situasjoner der det er sannsynlig at deres innsats vil kunne gi bedre overlevelsen og/eller redusere varige alvorlige helseskader.

26 TFoU-rapport nr. 2020:2 16 Styrket akuttmedisinsk beredskap i Røyrvik Personell som inngår i de regionale helseforetakenes eller kommunenes planlagte akuttmedisinske beredskap anses som helsepersonell når de utøver virksomhet som akutthjelpere. Personell som kan inngå i akutthjelperordningen Følgende grupper personell anses å være mest aktuelle for å inngå i en akutthjelperordning: Innsatspersonell fra brann- og redningstjenesten i aktiv beredskap Helsepersonell i primærhelsetjenesten i aktiv beredskap Mannskaper fra Røde kors, Norsk folkehjelp og Redningsselskapet i aktiv tjeneste/ beredskap Bruk av innsatspersonell fra politiet AMK-sentral kan benytte innsatspersonell fra politiet som medhjelper i konkrete tilfeller ved tidskritiske akuttmedisinske tilstander, men politiet kan ikke inngå i den ordinære ordningen for akutthjelpere. Indikasjon for bruk av akutthjelpere Utalarmering av akutthjelper skal vurderes ved sykdoms- og skadetilstander med potensiell eller manifest svikt i vitale funksjoner der det er sannsynlig at bruk av akutthjelper kan gi en tidsgevinst i forhold til når nærmeste ordinære akuttmedisinske ressurs (ambulanse/lege) er fremme. Kompetanse Akutthjelpere skal ha kompetanse til å identifisere truende eller manifest svikt i vitale funksjoner som bevissthet, respirasjon og sirkulasjon. Akutthjelpere skal ha kunnskap og trening i å iverksette livreddende førstehjelpstiltak ved hjertestans, bevisstløshet av annen årsak og alvorlige skader. Akutthjelpere skal minst en gang per år øve praktiske ferdigheter i livreddende førstehjelp. Akutthjelpere skal kjenne egen faglig begrensning og betydningen av å innhente råd fra kvalifisert helsepersonell ved behov Akutthjelpere skal ha kunnskap om de rutiner som gjelder for akutthjelperfunksjonen, herunder krav til taushetsplikt og dokumentasjon. Akutthjelpere skal ha opplæring i bruk av nødnett og eventuelle andre kommunikasjonsløsninger Medisinsk utstyr Alle akutthjelpere skal medbringe et minimum av akuttmedisinsk behandlingsutstyr. Minimumsløsningen kan suppleres lokalt. Akutthjelpere skal som et minimum være utstyrt med: Halvautomatisk hjertestarter (AED) for bruk ved hjertestans

27 TFoU-rapport nr. 2020:2 17 Styrket akuttmedisinsk beredskap i Røyrvik Ventilasjonsmaske med ventil for bruk ved respirasjonsstans/hjertestans. Utstyr for stans av blødninger herunder turnike for håndtering av større utvendige blødninger Thermoblanket eller annet egnet utstyr for varmekonservering Akutthjelpere skal være tilgjengelig i nødnett Akutthjelpere kan i tillegg til nødnett benytte andre kommunikasjonsløsninger (f.eks. nettbrett) for utalarmering og samhandling med AMK, legevaktsentral, ambulanse og legevaktlege. Rutiner for utalarmering Utalarmering av akutthjelper skal skje i tråd med de avtaler som er inngått mellom helseforetaket eller kommunene og de virksomheter/organisasjoner utøver funksjonen som akutthjelpere AMK- og legevaktsentralene skal alltid utalarmere annen ordinær akuttmedisinsk ressurs (ambulanse/lege) parallelt med akutthjelper. Oppdragsinformasjon med personidentifiserbare opplysninger skal alltid kommuniseres via nødnett eller annen sikker kommunikasjonsløsning Prosedyrer Det skal utarbeides skriftlige prosedyrer for hvordan akutthjelper skal undersøke og behandle pasienter. Prosedyren skal være styrende for akutthjelperens utøvelse av helsehjelp Etablering og organisering av akutthjelperordninger Helseforetak med AMK-funksjon har ansvar for å vurdere behovet for akutthjelperordninger innen eget ansvarsområde. Helseforetakene har ikke selv ansatt personell som utøver virksomhet som akutthjelpere, og må derfor inngå avtaler med andre virksomheter eller organisasjoner om å etablere og drifte ordninger med akutthjelpere. Kommunene har ansvar for å samarbeide med helseforetakene og skal legge til rette for etablering og drift av akutthjelperordninger basert på kommunale ressurser. Forholdet til helselovgivningen Forholdet til helsepersonelloven Helsepersonelloven gjelder for alt personell som yter helsehjelp i helse- og omsorgstjenesten

28 TFoU-rapport nr. 2020:2 18 Styrket akuttmedisinsk beredskap i Røyrvik Akutthjelpere som inngår i de regionale helseforetakenes eller kommunenes planlagte akuttmedisinske beredskap er å anse som helsepersonell etter helsepersonelloven når de utøver virksomhet som akutthjelpere. Krav til forsvarlighet Akutthjelpere skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra deres kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjonen for øvrig. Helseforetak og kommuner som inngår avtaler om akutthjelperordninger må påse at disse planlegges og organiseres forsvarlig. Taushetsplikt Akutthjelpere har samme taushetsplikt som annet helsepersonell og må gis opplæring i hvordan taushetsplikten skal overholdes. Det må lages rutiner for opplæring om taushetsplikt og det bør dokumenteres at slik opplæring er gjennomført. All kommunikasjon av personidentifiserbare opplysninger mellom AMK-sentral, akutthjelper og annet helsepersonell skal skje gjennom nødnett eller annen sikker elektronisk kommunikasjonsløsning. Dersom tjenester eller organisasjoner som deltar i akutthjelperordningen ønsker å dokumentere virksomheten må dette gjøres på en slik måte at man unngår å registrere personidentifiserbare opplysninger som kan innebære et brudd på taushetsbestemmelsene i helsepersonelloven. Dokumentasjonsplikt Akutthjelpere skal dokumentere sin virksomhet i tråd med fastlagte rutiner. Formål og avtaleparter Helseforetak har ikke selv ansatt personell som utøver virksomhet som akutthjelpere. De må derfor inngå avtaler med andre virksomheter eller organisasjoner om å etablere og drifte ordninger med akutthjelpere. Avtaler om akutthjelperordningen skal sikre at ordningen fungerer etter intensjonen og at helsehjelpen som blir gitt er forsvarlig. For akutthjelpere fra brann- og redningstjenesten inngås det avtale mellom helseforetaket og den enkelte kommune, eller interkommunalt selskap som på vegne av flere kommuner driver brann- og redningstjenesten. For akutthjelpere fra hjemmebaserte tjenester eller andre deler av helsetjenesten i kommunene inngås det avtale mellom helseforetaket og den enkelte kommune For akutthjelpere fra frivillige organisasjoner inngås det avtale mellom helseforetakene og den enkelte organisasjon lokalt.