Hei alle sammen! Et pepperkakehjerte til meg, fra en takknemlig gutt på Abrac

Transkript

1 Hei alle sammen! Da var vinteren på hell og ting begynner endelig å roe seg litt ned etter en lang og opplevelsesfylt brasiltur, juletid og starten på et nytt år! Jeg ønsker derfor å skrive litt til dere alle som hjalp meg i forkant av min Brasiltur i november, for å vise dere hvor mye vi har fått gjort for pengene som kom inn! Et pepperkakehjerte til meg, fra en takknemlig gutt på Abrac Det hele begynte egentlig før jeg reiste, da jeg fikk beskjed om at komfyren på barnehjemmet hadde streiket noe som oppleves som ganske frustrerende når man har ansvar for å lage mat flere ganger daglig til over 30 barn. De bad om hjelp, og jeg satte derfor over penger til ny komfyr. Det ble satt stor pris på! Ny komfyr Den gamle komfyren I november reiste jeg, Caroline, sammen med min mormor, Gunvor og hennes venninne Else til Brasil. Det var godt å komme tilbake på barnehjemmet og vi ble møtt med mye glede og spente barn som lurte på hva vi skulle finne på sammen i juleferien. Vi hadde med oss mange fine klær fra venner og familie ekstra kjekt var det å få dele ut babyklær som jeg hadde fått av nettbutikken Klærne var nydelige og jeg anbefaler alle å ta en titt på denne nettsiden, fantastisk fine klær og så gavmilde eiere! Det er ikke lett å få med så mye klær som jeg kunne ønske, men det er veldig kjekt å ha med noen kofferter Utdeling av klær i slummen Bras Cubas med leker, bøker og klær som blir satt Vitor er fornøyd med ny jakke fra Norge! stor pris på i Brasil. Dette ble i hovedsak delt ut i slumområdene, men noe ble også delt ut på et barnehjem hvor det bodde barn på helt ned i 2 måneder. På Abrac begynner barna å vokse til, der er minstemann fremdeles Rafael, som nå er blitt 6 år. Tusen takk til alle som gav meg små og større ting som jeg fikk gleden av å dele ut! 1

2 Her er bilde av to av barna som bodde på barnehjemmet Bambinos som ligger litt utenfor Mogi, i byen Itaquaquecetuba. De fikk en hel koffert med barneklær, litt leker, tannkoster og tannkremer. Jeg vil komme tilbake til dette barnehjemmet senere i brevet, men her gav jeg bort mange av de minste klærene som jeg hadde med meg. Til mange nydelige små som jeg helst kunne tatt med meg hjem! Det var som sagt kjempefint å komme tilbake til barnehjemmet Abrac. Det er alltid mange av de samme barna som er der, samtidig er det alltid noen nye. Utfordringer er det alltid på et hjem med nesten 30 ungdommer, og med en fortid som de fleste barna her har, er det ikke alltid like enkelt å sette i gang med utflukter eller aktiviteter. Noen av barna sliter med autisme, noen har store vanskeligheter med å finne seg til rette i et miljø med regler og rutiner etter et liv på gaten og mange av dem som er oppvokst med rus og vold, og sliter med å finne andre mestringsstrategier når de ikke får lov til å bruke dette lenger. Dette betyr at dagene blir aldri like på Abrac, og de blir sjelden slik som planlagt. Likevel er det en kjempemulighet å få tilbringe så mye tid med disse barna og ungdommene! De suger til seg kunnskaper og fortellinger fra Norge og utlandet, de kappes om å imponere oss utenfra, smiler stolt av komplementer som de får og nyter å få sitte på fanget. Da vi kom ned til barnehjemmet så vi også at det var på tide å skifte ut barnehjemmets sofaer. De har tre sofaer stående i stuen, og det er her alle barna samles på kveldene og i helgene. Sofaene var slitte og ødelagte, man så rett inn på skumgummien og spilene. Vi kjøpte derfor to nye sofaer til barnehjemmet, for å gjøre det mer hjemmekoselig og komfortabelt i stuen. 2

3 Det er sommer i Brasil i november/desember, så det var veldig varmt da vi var der! Barnehjemmet ligger omtrent en times kjøretur fra stranden, så noen av barna har vært der noen få ganger, men noen av de nye barna hadde aldri sett havet. Det var derfor veldig kjekt å få muligheten til å ta med hele gjengen til Bertioga, det nærmeste strandområdet. Vi startet tidlig og tok bussen kl 7 om morgenen! Før vi drog på stranden, gikk vi på besøk i et akvarium som lå like ved. Ungene var fasinerte over alle de ulike dyrene, ingen av dem hadde vært på akvarium tidligere! Vi så skumle haier, pingviner som ble matet mens vi var der, store flyndrer som barna fikk klappe på og store sjøløver. Parken var ikke stor, så det tok bare en times tid før vi hadde sett alt, men dette var en kjempestart på dagen! På formiddagen gikk turen videre til stranden og her ble vi helt til skumringen. Barna badet, laget sandslott, gravde hverandre ned i sanden, spilte fotball, samlet på skjell og vi spiste felles middag på en liten restaurant ved stranden. De som var med denne dagen var alle ungene på barnehjemmet, noen av naboene til barnehjemmet og noen av barna fra slummen. Vi fylte opp bussen! Flere av barna hadde ikke sett havet før, og de lå praktisk talt i vannet fra vi kom og til vi drog. En kjempefin dag sammen med mange takknemlige små. 3

4 Andre aktiviteter som jeg (med god hjelp av min mormor og Else) hadde på barnehjemmet var baking. Vi laget boller flere ganger og barna lærte raskt å putte både sjokoladebiter inni bollene, de måpte første gangen vi kjevlet deigen ut, fylte den med sukker og kanel og rullet den som en pølse, men det gikk ikke mange minuttene før det lå ganske mange kopier bortover bordet! Pepperkakedeigen var med fra Norge og kjøpt på IKEA! Mange hjerter ble skåret ut (med kniv, for formene tok vi ikke med oss) og mange fant glass og andre former som vi kunne bruke på kreative måter. Vi var også på litt andre utflukter med barna fra barnehjemmet. Vi var flere ganger på byens kjøpesenter der vi feiret bursdagsbarn og tok med mindre grupper på kino og de minste barna på et slags lekeland. En kveld inviterte jeg også de eldre barna som nesten er på min egen alder til en kinokveld. Mange av dem har ingen familie utenom Abrac og føler veldig tilhørighet til barnehjemmet, de som jobber der og også vi som kommer jevnlig på besøk. Det er viktig for meg å inkludere dem også, vise 4

5 dem at vi husker på dem og tilbringe litt tid med dem. Det er veldig varierende hvordan det går med denne gjengen med ungdommer/unge voksne i års alderen. Mange har fått egne familier, noen har utdanning og relativt gode jobber, andre er helt alene og sliter med noe rusmisbruk eller psykiske vansker. Heldigvis ser vi mange det går fint med, og med tanke på hvordan utfallet kunne gått dersom Abrac ikke hadde eksistert, så er det ingen tvil om at barnehjemmet har gjort en enorm forskjell for veldig mange. Fotball er og blir en enormt populær aktivitet i Brasil. Jeg var så heldig og fikk ta med drakter til barnehjemmet fra VBK (Vardeneset Ballklubb) TUSEN TAKK for det! Vi leide fotballbane, delte inn i lag og spilte mange kvelder! Vi på Vestlandet ser kanskje på Egersund som julebyen. I Brasil har de en egen juleby Guararena der absolutt all pynt er laget av gjenvinningsmateriale, tomme flaskebunner brukes til mange typer dekorasjon! Dette var en magisk opplevelse å få være med på mange store øyne og plutselig julestemning! Hele barnehjemmet ble med på tur J 5

6 I tillegg til utflukter og aktiviteter med barna på barnehjemmet var vi flere ganger i slummen og møtte barn og familier der. Vi kjenner mange i slumområdene barn som tidligere har bodd på Abrac og deretter flytter tilbake til familien i slummen, slektninger og venner av dem som bor eller jobber på barnehjemmet, eller mennesker som vi har møtt gjentatte ganger i Brasil, og som inviterer oss igjen når vi treffes. Familien til Danilo, er en familie som vi har hjulpet gjennom flere år. De bodde i starten i et av de verste strøkene i bydelen, et lite skur i slummen, like ved en elv, og med mye kriminalitet. Vi hjalp dem til å komme seg inn i en bedre leilighet, med mye bedre standard og et sikrere hjem for barna. Danilo jobber og familien klarer seg selv økonomisk i det daglige, men de satte stor pris på hjelpen de fikk, og vi hjelper dem litt med klær og mat når vi er i Brasil. De er noen herlige mennesker som setter stor pris på hjelpen de får det er alltid mye latter og god stemning hjemme hos dem. Vi møtte også en familie som vi møtte litt tilfeldig da vi delte ut store matpakker (Koster ca 200 kr og skal holde til en familie i en måned. Innholdet er basisvarer, og uten for eksempel kjøtt eller andre ting som må oppbevares i kjøleskap). Denne familien kjente vi ikke fra før, men noen av naboene som vi kjente, sa at dette var en familie med store vansker. Dette var en dame med mange barn som levde uten noen mann. De bodde i et svært lite hus og det skulle ikke mye til for å skjønne at de levde under vanskelige omstendigheter og harde kår. En bokstav malt på veggen, til hvert av barna som bor i huset 6

7 En av de få tingene jeg betaler månedlig, også når jeg ikke er i Brasil, er tannlege til barna. Dette er ikke gratis i Brasil, men som de fleste vet nødvendig for god helse. I tillegg til å betale for barna på Abrac, tok jeg denne gangen med meg veldig mange barn fra slummen til tannlegen. Dette startet med at noen av guttene var sengeliggende pga store hevelser og smerter i munnen, og da jeg ba om å få se inni munnen så det rett og slett ikke ut. For dem var det ikke noe alternativ å gå til tannlege så da tok vi han med. Dette førte til at vi også tok med to av søsknene til gutten som hadde både infeksjoner og flere hull. Etter hvert ble en gutt til mange, og vi ble ganske godt kjent med tannlegene i byen J Som alltid så brukte vi noen av de innsamlede midlene til å kjøpe perler og lunsj, og vi inviterte alle barna i slumområdet Bras Cubas til å komme og perle med oss. Vi fikk igjen låne lokaler av ei dame i slummen som driver en bar, mot at vi kjøpte noen brusflasker av henne. Det er fint å se at til tross for mange vanskeligheter i slummen, og mye kriminalitet, så er det mange mennesker som er åpne, hjelpsomme og takknemlige for det lille arbeidet vi gjør når vi er der. 7

8 Luan er en gutt på 14 år som vi har hatt god kontakt med siden Vi besøkte han som vanlig, også denne gangen, og da hadde en besøk av en god venn som visstnok bodde uten sine foreldre, kun med to brødre. De var alle tre under 18 år, og ingen av dem jobbet. Vi fikk være med hjem til gutten, og det var trist å se hvordan guttene levde. De hadde en bøtte som de brukte som toalett, og måtte ut på veien for å dusje der var det en vannslange de kunne bruke. Guttene hadde et lite skur hvor de bodde, og det bar preg av at det var et hjem uten voksne som tok ansvar. Vi gav ikke noen mat til guttene siden de ikke hadde forutsetninger for å verken lagre eller å lage maten, men vi ønsker å hjelpe guttene fremover. Inngangen til guttenes hjem I tillegg til å levere mange pakker med mat i slummen, leverte vi også mye mat til barnehjemmet Bambinos. Dette er et barnehjem i nabobyen Itaquaquesetuba. Her er barna mye yngre enn på Abrac, vi kjøpte derfor mye morsmelkerstatning og bleier. Vi kjøpte også litt julemat som de kunne kose seg med, og leverte mye klær til barnehjemmet. Noen har tidligere hørt om Christian og hans søsken, som kom til Abrac da jeg tilbrakte seks måneder der, og som jeg ble veldig glad i. Guttene ble levert tilbake til moren etter en stund, og levde da på gata og i en av de værste slummene jeg har sett i Brasil. Moren flyttet dem til nabobyen for å få dem bort fra barnevernssystemet i Mogi das Cruzes, så når moren nå ble innlagt på avrusningsklinikk, så kom barna inn på barnehjemmet Bambinos. Da vi var i Brasil sist, så besøkte vi barna og fikk beskjed av personalet at vi var de eneste som hadde besøkt barna siden de kom på barnehjemmet. Barna 8

9 Nye sko satte veldig pris på dette, og viste oss frem til alle de nye vennene de hadde fått på barnehjemmet. Utfordringen vår sist gang, var å få dem ut fra barnehjemmet, for å ha dem med noen dager til Abrac eller på utflukter sammen med andre barn (noe vi alltid gjorde når barna bodde hos moren). Vi måtte da få skriftlig tillatelse fra barnas saksbehandlere, som igjen måtte godkjennes av en dommer. Denne gangen var vi heldigvis forberedt på dette, og hadde skaffet de nødvendige papirene. Den økonomiske og dermed materialistiske standarden på dette barnehjemmet er noe lavere enn på Abrac, da de ikke får noen som helst hjelp fra andre enn staten, vi tok derfor guttene med på en liten tur tilbake til Mogi. Der fikk de seg hvert sitt par med sko, et sett med klær og god mat. Vi tok dem med på et landsted der vi skulle med barna på Abrac, og de var kjempeglade for å treffe barna igjen barna som de har bodd sammen med et par år. Gjensynsgleden var stor, og guttene koste seg hele dagen. Vi bestemte oss for å gjøre noe kjekt for denne søskenflokken, så tok vi med alle fem til stranden. Vi kjørte vår egen leiebil og tok med hele gjengen. Barna hadde aldri sett stranden før, og til tross for litt regn og overskyet, var ikke barna til å få opp fra vannet. De var helt i ekstase og kunne ikke fortelle nok hvordan alt kjentes annerledes ut enn hva de hadde trodd. Aleksandra, som er eldst, 17 år, kunne fortelle at hun aldri hadde trodd at sanden som så så behagelig ut, kunne trekke føttene med seg ned på denne måten. Hun var ansvarsfull og hjalpe oss med å holde styr på de andre 4 guttene hele helgen. Hun takket oss som bare det og kunne tenke seg å bli i vannet hele kvelden. 9

10 Vi gikk ut for å spise middag på kvelden, alle barna i nye klær. Her er jeg, Lucas, Aleksandra, Gabriel, Christian og Vitor. På kvelden og morgenen prøvde vi å lære barna litt om tannpuss. Vi hadde fått tannkoster og tannkremer av mormors tannlege i Stavanger, og guttene syntes det var (overraskende nok!) det var skikkelig stas! Frokost på padaria, et bakerilignende frokoststed. Etter noen fantastisk fine dager skulle vi legge oss, og jeg og Diego lå like ovenfor Christian ungene lå i køyesenger slik at alle skulle få plass. Etter kveldsstell sier Christian forsiktig Bare sånn at dere vet det, så er vi lagt ut til adopsjon hele gjengen. Kan dere ikke tenke litt på det i kveld? Han skulle bare visst at vi mer enn gjerne skulle tatt dem med oss hjem, men at det ikke er spesielt lett å ta med seg hele fem brasilianere til Norge, og at jeg aldri kunne ha splittet dem opp og valgt kun noen. Men det var med litt klump i halsen at vi sovnet den kvelden Stakkars små, de hadde oppført seg eksemplarisk hele helgen! Vi ser at vi ikke kan hjelpe alle, men vi ser også at det vi får gjort, blir satt veldig stor pris på! Da vi kom tilbake til barnehjemmet Bambinos var vi redde for at 10

11 avskjeden skulle bli vanskelig, men barna løp inn, ganske så klare for å fortelle de andre barna om alt som hadde skjedd. Personalet på barnehjemmet sa at de hadde gledet seg lenge i forveien til at vi skulle ha dem en helg, og at slike opplevelser er noe de lever lenge på. Dette er litt godt å tenke på når vi reiser fra dem. Før vi drog kjøpte vi is til alle på barnehjemmet, dette er noe barna i barnehagen som samler inn penger til FN- dagen alltid er opptatte av. Barn som får is må vel bli glade? Dette kan jeg bekrefte is slo veldig an, også denne gangen! Alt i alt har dette vært nok en fantastisk tur, som har gitt meg mange gode minner og opplevelser. Jeg vil igjen takk dere som er med på å støtte dette arbeidet jeg gjør mat og klær til familiene i slummen, aktiviteter og utflukter med barn som absolutt ikke er vant til slikt, tannlege og medisiner og møbler og hvitevarer til barnehjemmet. Dersom dere lurer på noe, så send meg mer enn gjerne en e- post: ellingsen.caroline@gmail.com. Jeg har allerede kjøpt billetter til en ny tur på samme tid i Dersom noen ønsker å støtte igjen da, så setter jeg veldig stor pris på det! Hilsen fra Caroline, og mange små brasilianere J Her er lille Lucas på 3 år med på kjøpesenter for første gang, ganske så begeistret over de nydelige juledekorasjonene 11