d mag Engasjerte kunder gir bedre løsninger!side 32 Helse Nord gleder seg til spennende utviklingsarbeid SIDE 8

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "d mag Engasjerte kunder gir bedre løsninger!side 32 Helse Nord gleder seg til spennende utviklingsarbeid SIDE 8"

Transkript

1 d mag Et magasin fra DIPS ASA Helse Nord gleder seg til spennende utviklingsarbeid SIDE 8 DIPS Arena forenkler klinikerens arbeidsdag SIDE 14 DIPS OPERASJONSPLANLEGGING: Engasjerte kunder gir bedre løsninger!side 32

2 DIPS Medikasjon Ta kontakt for avtale med en av våre konsulenter om demonstrasjon! Scann koden og les mer om DIPS Medikasjon! DIPS-forum juni 2012, Sandefjord Bjørn Erik Thon Jan Vincents Johannessen Kaizers Orchestra 2 d mag

3 INNHOLD VIKTIG SAMARBEID UTVIKLINGSLØP FOR NYE DATAVERKTØY 14 BEDRE BRUKEROPPLEVELSE MED DIPS ARENA DESIGNER FREMTIDENS DIGITALE ARBEIDSPLASS 17 KLINIKERE I HELSE BERGEN ØNSKER MER BRUKERVENNLIGHET d mag Utgiver DIPS ASA Ansvarlig redaktør Tone Jespersen Redaksjon Tone Jespersen Tor Arne Viksjø Stine Høidahl Lundbakk Prosjektledelse Robin Stenersen, Cox Oslo Stine Høidahl Lundbakk, DIPS ASA Design Cox Oslo Forsideillustrasjon Lars Hagen, Cox Oslo Trykk Grøset Opplag 2600 Kontakt oss Tlf Mail: Har du innspill til magasinet, ta gjerne kontakt med oss. 22 PROFILEN MØT DIREKTØR BJØRN ERIK THON I DATATILSYNET 26 HELSE SØR-ØST GJENNOMGÅR DET PASIENT- ADMINISTRATIVE ARBEIDET 32 UNIKT SAMARBEID FORBEDRET DIPS OPERASJONS- PLANLEGGING 36 OPPMERKSOMHET FRA UTLANDET E-SUNDHEDSOBSERVATORIUM NORDLANDSSYKEHUSET HF AKTIVE MED E-LÆRING 3

4 Helse Nord-samarbeidet VIKTIG SAMARBEID Store ambisjoner for neste generasjon DIPS DIPS-seieren i Helse Nord utløser et spennende utviklingsarbeid for neste generasjon datasystem for pasientbehandling. Vi har store ambisjoner om å utvikle ny funksjonalitet som vil komme alle helseregioner og foretak til gode, sier administrerende direktør Tor Arne Viksjø i DIPS ASA. Med anbudsseieren våren 2011 fikk DIPS tilslag på levering av elektronisk pasientjournal og pasientadministrativt system (EPJ/PAS), laboratorieinformasjonssystem (LAB) og elektronisk rekvirering av laboratorietjenester (ERL) til Helse Nord. Det innebærer at DIPS går inn i et langsiktig og omfattende samarbeid med Helse Nord både innenfor konsulentleveranser og utvikling av neste generasjon DIPS basert på Arena-rammeverket. Dette er en viktig satsing for DIPS de neste årene, og ut fra samtaler med kundene i våre øvrige regioner oppfattes dette som positivt og viktig også for disse. De aller fleste anbudskravene om ny funksjonalitet fra Helse Nord er også etterspurt av andre regionale helseforetak. De nye systemene vil derfor utvikles til bruk for alle våre kunder, selv om Helse Nord trolig vil bli den første regionen som tar dem i bruk, sier Viksjø. Komplekse anskaffelser. DIPS leveranse til Helse Nord utgjør de største kontraktene i anbudet, over halvparten av totalrammen på 640 millioner kroner de neste åtte årene. Leveransen omfatter tre av de seks systemområdene som regionen ønsket anbud på. Leverandørene Sectra og Tieto fikk kontrakt innen systemområdene patologi, røntgeninformasjon (RIS) og arkiverings- og visningssystem for diagnostiske bilder. De leverandørene som vi mener kan gi Helse Nord som kunde de beste løsningene er tilbudt kontrakt, fremholder administrerende direktør i Helse Nord, Lars H. Vorland. Det er komplekse anskaffelser som berører hele vår organisasjon. For Helse Nord har det vært svært viktig at vi har hatt god dialog med alle leverandørene som har gitt anbud, slik at vi som kunde kan motta leverandørenes beste tilbud, sier Vorland. Basert på Arena-rammeverket vil neste generasjon DIPS medføre en ny og enklere arbeidsflate som er bedre tilpasset helseforetakenes oppgaver. Det vil forenkle rutinene og hverdagen til leger og sykepleiere, og det blir mer tilrettelagt for å bruke IKT som et verktøy for bedre kvalitet innen helseforetakene, sier Viksjø. Møtte sterk konkurranse. DIPS er i dag den dominerende leverandøren av elektronisk pasientjournal til norske sykehus, men møtte sterk konkurranse både fra inn- og utland i anbudskonkurransen som ble utlyst i På EPJ/PAS-siden ble DIPS utfordret av den ledende danske EPJ/PAS-leverandøren Systematic i samarbeid med det nordiske IT-selskapet ErgoGroup. Løsningen fra Systematic er levert i region Midt-Jylland i Danmark, og vurderes i Danmark som en av de beste løsningene på markedet. Ut fra evalueringen av tilbudene ser vi at våre løsninger er langt foran, spesielt på områdene funksjonalitet, integrasjoner og prosjektgjennomføring. At vi her får konkurranse fra såpass store aktører og kommer seirende ut av dette, gjør seieren enda viktigere for oss, sier Viksjø. 4 d mag

5 Administrerende direktør Tor Arne Viksjø i DIPS og direktør Lars Vorland i Helse Nord er fornøyd etter at avtalen kom i stand i mars Foto: Helse Nord RHF Konkurransen var størst innenfor LABområdet hvor det deltok fire leverandører; CompuGroup Medical Lab (tidligere Profdoc Lab fra Sverige), Whitelake fra Finland og Tieto fra Finland. På dette området var man ekstra spent på utfallet, da vi tidligere ikke hadde nådd opp i tilsvarende anbudskonkurranser, ifølge Viksjø. Også her viser evalueringen at vi er best både på funksjonalitet, integrasjoner, samhandling og prosjektgjennomføring. Med såpass bred konkurranse fra hele Norden er dette svært positivt for DIPS. DIPS ble også valgt som leverandør for ERL. Her stod DIPS igjen som eneste tilbyder i sluttforhandlingene med produktet DIPS Interactor. Dette er viktig for oss, spesielt siden vi ikke nådde opp med vår løsning i anbudet i Helse Sør-Øst i fjor. Nå vil vi sammen med Helse Nord gjøre vårt beste for å få til full bredding av DIPS Interactor i regionen. Ambisjonen er at dette skal bli et utstillingsvindu for denne typen løsninger i Norge, sier Viksjø. Seier på hjemmebane. Etableringen av DIPS skjedde i kjelleren på Nordlandssyke- DIPS er i dag den ledende leverandøren av elektronisk pasientjournal til norske sykehus. 5

6 Helse Nord-samarbeidet huset i Bodø i I dag er Helse Nord RHF en av de tre helseregionene DIPS har konsernog rammeavtaler med, og systemer fra DIPS har over lang tid vært brukt i alle sykehusene i landsdelen. Viksjø som er grunnleggeren av DIPS, legger ikke skjul på at avtalen med Helse Nord er betydningsfull på flere måter. Det ville vært begredelig om vi ikke fikk fornyet tillit i regionen. DIPS har oppstått i Nord-Norge og Bodø, der vi har vårt hovedkontor. Dette er hjemmebanen vår. Den er viktig både økonomisk og strategisk. Vi la oss ekstra i selen for å hanke dette tilbudet i land, sier han. Standardisert løsning. Nå ser Viksjø og medarbeiderne i DIPS frem til noen travle og spennende år i samarbeid med helseforetakene og Helse Nord. Det er et stort prosjekt som skal gjennomføres. Det skal utvikles en felles og standardisert løsning for hele helseregionen, som betyr at et felles DIPS-oppsett skal implementeres i alle regionens fire helseforetak. Dessuten skal de eksisterende driftsløsningene i regionen samles. Ved å innføre standardiserte, regionale rutiner kan man både arbeide mer effektivt og kvalitetssikre de mange arbeidsoppgavene som er berørt i en slik løsning. Spesielt spennende blir det å se hvordan våre nye løsninger rundt prosess- og beslutningsstøtte i DIPS Arena Kliniker blir mottatt, sier Viksjø. Helse Nord vil bruke tiden fram til årsskiftet på å bemanne opp prosjektet, som starter for fullt fra nyttår. Vi er begynt på prosessen sammen med Helse Nord. Vi merker et positivt engasjement der kunden ønsker å være med på å utvikle løsningene! Tekst: Robin Stenersen Det er et stort prosjekt som skal gjennomføres.det skal utvikles en felles og standardisert DIPS- løsning for hele helseregionen. Talegjenkjenning raskeste vei fra tale til tekst SpeechMagic talegjenkjenning forbedres og videreutvikles kontinuerlig for å etterkomme ønsker og behov fra kunder Talegjenkjenning for mobile enheter - med støtte for iphone, ipad og smart phones Talegjenkjenning i strukturert journal Strukturert talegjenkjenning kombinerer det beste fra strukturert journal og talegjenkjenning ved å gi legen et brukervennlig grensesnitt med innebygget struktur Talegjenkjenning for nye fagområder Etter et vellykket forprosjekt for patologi ser vi på løsninger for psykiatri, sykepleiere og for allment bruk Ønsker du mer informasjon om nyheter fra Max Manus? Kontakt salgssjef Anne L. Andreassen: Tlf.: Byrå: OKTAN SpeechMagic fra Max Manus AS - Besøk vår hjemmeside eller kontakt oss på telefon d mag

7 Helse Finnmark HF Honningsvåg DIPS-LEVERANSEN TIL HELSE NORD Universitetssykehuset Nord-Norge HF Hammerfest Kvanengen Tromsø Vadsø IKT-systemene skal understøtte pasient-, arbeids- og informasjonsflyt. Systemene skal samles i maks en database per helseforetak for å understøtte felles drift. SENTRALE LEVERANSER: Prosjekt for å etablere en regional modell for bruk av DIPS på alle foretak Sammenslåing til felles organisasjon pr HF og RHF Overgang til DINA innen 2016 (DIPS på ny arkitektur) DIPS Arena Kliniker innen 2013 Utvidet funksjonalitet på fl ere områder Interaktiv samhandling mellom foretak og primærhelsetjenesten Nordlandssykehuset HF Brønnøysund Grane Bodø Helgelandssykehuset HF TYVSTARTER INNFØRINGEN Innføringen av DIPS innenfor både rusomsorg og psykisk helsevern for barn og unge startet opp høsten Alle helseregionens foretak innen barne- og ungdomspsykiatri (BUP) har tidligere benyttet datasystemet Bup-data fra N-bup for sin pasientbehandling. Tilsvarende har UNN benyttet Rusdata-systemet fra HK-data innenfor rusbehandling. Disse verktøyene fases nå ut og man forserer dermed innføringen av elektronisk pasientjournal fra DIPS innen disse områdene, forteller seksjonsleder for databasetjenester i DIPS, Bjørn Hugo Rise. Med skifte til DIPS gir dette ansatte innenfor både Rus- og BUP-feltet tilgang til installasjoner som er felles med ansatte fra fl ere andre fagområder innen samme helseforetak. Innføringen av DIPS innen barne- og ungdomspsykiatrien i Helse Nord RHF skjer gjennom at det først kjøres et regionalt forprosjekt for kartlegging og planlegging av de lokale innføringsprosjektene i hvert foretak. Forprosjektet leverer sin rapport og anbefaling innen jul, mens selve implementeringen starter rett over nyttår, basert på planene og retningslinjene fra forprosjektet. DIPS har tidligere gjennomført tilsvarende innføringsprosess for BUP ved fl ere foretak i Helse Vest RHF og Helse Sør-Øst RHF. Prosjektet for innføring av DIPS Rus ved UNN er også i full gang. Her gjøres systemskiftet etter planen i midten av februar Inn føringen innenfor rusomsorgen i de andre av regionens foretak startet opp tidligere i høst. I disse foretakene er det snakk om å ta i bruk ny funksjonalitet for nye brukere, siden det ikke er noen gamle installasjoner som må konverteres. Disse innføringene kjøres av Helse Nord IKT i samarbeid med foretakene selv, forklarer Rise. EPJ/PAS Alle helseforetak i Helse Nord benytter DIPS som EPJ/PAS i dag. Sentrale leveranser: Utarbeide en regional modell med felles og optimaliserte rutiner og oppsett Sammenslåing til felles organisasjon: konsolidering av fl ere databaser til en per HF, og på sikt en felles for hele Helse Nord. Dette gir en felles sykehusorganisasjon med tverrgående avdelinger, samt et nytt harmonisert oppsett for samhandling på tvers av tidligere separate baser/hf/avdelinger. Løsningen realiserer også en felles EPJ per pasient Gradvis utrulling av ny funksjonalitet ifm oppgradering til nye versjoner LAB Alle helseforetak i Helse Nord benytter DIPS LAB i dag. Sentrale leveranser: Utarbeide en regional modell med felles og optimaliserte rutiner og oppsett Implementere meldingsutveksling basert på XML for alle HF Erstatte dagens integrasjoner mot analysemaskiner med DIPS LAB IFS Sammenslåing til felles organisasjon: samordning av kodeverk og rekvirentregistre, samt organisasjonsendringer og beslutningsstyrt tilgang. ERL DIPS Interactor skal implementeres i alle helse-foretak og hos primærhelsetjenesten. Helse Nord ønsker et verktøy for interaktiv samhandling mellom foretak og primærhelsetjenesten. Slik blir det mulig for Helse Nord å standardisere, konsentrere, forbedre og spesialtilpasse det faglige innholdet i henvisninger og rekvisisjoner mot ulike medisinske fagspesialiteter innen laboratorievirksomheten. 7

8 Helse Nord-samarbeidet Viktig utviklingsløp for nye dataverktøy Etter årets DIPS-seier i Helse Nords anbudskonkurranse for anskaffelse av kliniske dataverktøy, startet de innledende møtene mellom samarbeidspartnerne i høst. Klinikere og administrativt personell fra Helse Nord startet i høst det innledende arbeidet sammen med sentrale fagpersoner fra DIPS. Her ble det lagt viktige premisser og motivasjon til grunn for et langsiktig samarbeid rundt neste generasjon datasystem for pasientbehandling. Dette blir både spennende og interessant. Nå er det vi i Helse Nord som har muligheten til å være med å utforme morgendagens fagsystemer, sier programområdeleder Per Angermo i Helse Nord, under møtet med alle helseforetakene i Helse Nord i oktober. Den nye konsernavtalen med Helse Nord ble signert i mai 2011, etter en anbudskonkurranse som ble utlyst i Helse Nord valgte DIPS som leverandør innenfor systemområdene EPJ/PAS, LAB og ERL. Vi ønsker å få løst Helse Nords krav til funksjonalitet på vår nye plattform Arena, som skal utvikles fram til 2016, opplyser produktsjef Eirill Pettersen Buvik i DIPS på møtet i Tromsø. Ifølge Buvik er anbudskravene om ny funksjonalitet fra Helse Nord også etterspurt av andre helseforetak, så klinikermiljø utenfor Helse Nord vil også involveres i utviklingsarbeidet. Produktene DIPS utvikler vil være tilgjengelig for alle kunder. Etterlengtet funksjonalitet. Det skal investeres rundt 500 millioner kroner og mye kompetanse fra ulike fagfolk før innføringen av de nye systemene er på plass i løpet av fire-fem år. Dette er foreløpig estimerte kostnader som blant annet omfatter selve anskaffelsen av systemene, prosjekt- og programkostnader, implementering, integrasjoner samt kjøp av utstyr, ifølge Samarbeidet skal blant annet sørge for utvikling av neste generasjon DIPS, og at løsningen understøtter helseforetakenes kjerneoppgaver. programområdeleder Per Angermo. I anskaffelsesprosjektet er det stilt krav om en del ny og etterlengtet funksjonalitet som DIPS har tilbudt seg å utvikle i samarbeid med Helse Nord. Mange forventninger til funksjonalitet er beskrevet i kravspesifikasjonen fra oss. I det kommende arbeidet må disse spisses og foredles. Vi ser fram til å få et verktøy som er tilpasset driften, sier viseadministrerende direktør Marit Lind ved UNN. Dette er en omfattende avtale, som er godt regulert i forhold til hva som skal utvikles og når det skal leveres fra vår side, sier kundeansvarlig for alle foretakene i Helse Nord, Magni Veturlidason i DIPS. Samarbeidet skal blant annet sørge for utvikling av neste generasjon DIPS, og at løsningene understøtter helseforetakenes kjerneoppgaver. Samtidig som oppgavene står i kø ser vi at vi jobber irrasjonelt og uhensiktsmessig i dag. Med bedre verktøy kan vi ekspedere effektive pasientforløp og levere bedre kvalitet, som vi ønsker. Da trengs det gode nok systemer som holder oversikt over kvaliteten og dokumentasjonen, sier Angermo. Eget innføringsprogram. Innføringen av kliniske systemer innen områdene EPJ/PAS, LAB og ERL krever omfattende planlegging og tett dialog med de enkelte helseforetakene i regionen. Helse Nord har derfor etablert et program som håndterer innføringen; «Felles innføring kliniske systemer» (FIKS). Programmet etableres med tilhørende underprogram for de respektive fagområdene. Det foretas nå rekruttering av ressurser samt bemanning fra helseforetakene, Helse Nord IKT og fra DIPS som leverandør. Et 8 d mag

9 (F.v.) Kundeansvarlig Magni Veturlidason i DIPS, programområdeleder Per Angermo i Helse Nord v/fiks og UNNs viseadministrerende direktør Marit Lind ser fram til et spennende og konstruktivt samarbeid. Produktsjef Eirill Pettersen Buvik i DIPS viser arbeidsgruppen hvordan utviklings løpet for neste generasjon DIPS skal foregå. viktig suksesskriterium er aktiv deltakelse fra helseforetakenes kliniske personell i prosjektet. Vi har mange motiverte og engasjerte fagfolk med fra anbudsrunden av, og arbeidsverktøyene fra DIPS opptar dem veldig. Tilstrekkelig engasjement er det nok av, utfordringen ligger mer i å kunne avsette tid til dette arbeidet som skal skje i kombinasjon med andre utfordrende oppgaver, sier Lind. Nå gjelder det å få på plass sentrale deltakere som kan delta i FIKS-prosjektet de kommende fire-fem årene. Det er viktig at klinisk ansatte og IT- personell samarbeider tett når nye, gode løsninger skal utvikles. Det er også viktig med forankring hos ledelsen samt god representasjon fra de ulike foretak og fagområder, supplerer Lind. Regionen ønsker en regional innføringsprosess hvor det etableres standardiserte rutiner og legges stor vekt på opplæring. Vi er nødt til å finne plass til dette arbeidet i en travel arbeidsdag. Det blir en utgift til inntekts ervervelse. Det er nå vi trenger engasjement fra dere som «interiørarkitekter», så dere er en avgjørende faktor i dette bildet. Det er derfor viktig at dere nå mobiliserer til engasjement, oppfordrer Per Angermo til arbeidsgruppens møte ved UNN. Tekst: Robin Stenersen Foto: Jan Lillehamre 9

10 Helse Nord-samarbeidet Gleder seg til spennende utviklingsarbeid Som nytilsatt programsjef for Helse Nords program «Felles innføring kliniske systemer» (FIKS) ser Bengt Flygel Nilsfors fram til innføring av porteføljen av datasystem for pasientbehandling i helseregionen, som er anskaffet gjennom anbudsprosessen. Dette er et kjempespennende program der det er mulig å være med og påvirke både det tekniske innholdet i leveransene fra leverandørene og hvordan sykehusene tar i bruk systemene. Vi forvalter skattepenger og det er alltid en stor utfordring å få mest mulig ut av ressursene, sier Nilsfors som kommer fra stillingen som leder for utviklingsavdelingen i Helse Nord IKT. 14. november overtok han som sjef for FIKS, programmet som i regi av Helse Nord skal håndtere innføringen av systemporteføljen som er anskaffet gjennom anbudsprosessen. «Roadshow»-rekruttering. Formelt overtok FIKS ansvaret for anskaffelsesprosjektet den 7.desember og programmet vil være i en etableringsfase til et stykke utpå nyåret. Programmets endelige mandat er i skrivende stund ikke klarlagt. FIKS-sekretariatet er lokalisert i Forskningsparken i Tromsø med nærhet til Helse Nord IKT, DIPS-kontoret i Tromsø og Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN). Så langt er ti personer ansatt med teknisk og merkantil kompetanse, og neste skritt er å få inn programområdeledere. Innføringen av de nye programmene krever omfattende planlegging, tett dialog og aktiv deltakelse fra de enkelte helseforetakene i regionen. Før innføringen skal en rekke aktiviteter gjennomføres. Like etter nyttår starter vi et mer intensivt informasjons- og rekrutteringsarbeid. Det blir et slags «roadshow» som oppsøker hvert enkelt helseforetak i regionen og forteller hva prosjektet skal gjøre, skaper interesse og ikke minst, mobiliserer ressurser fra foretakene som skal delta i arbeidet og bruke systemene i etterkant. Overordnet standardisering. På nyåret starter forprosjektfasen som gjennomføres for å oppnå konsensus om graden av standardisering innenfor de enkelte helseforetak og på tvers av helseforetak. Denne fasen er viktig for planleggingen av den tekniske sammenslåingen til en felles organisasjon i hvert HF. I dag er det bare de tre syke husene i UNN HF som er slått sammen som én teknisk enhet, og liknende jobb må gjøres for de tre øvrige HF-ene i Helse Nord. Her skal hvert enkelt av de fire helseforetakene i regionen slås sammen til ett teknisk og organisatorisk system. Dette for å lette samarbeidet internt i hvert enkelt foretak, forteller Nilsfors. I neste omgang skal en vurdere en teknisk sammenslåing av alle fire helseforetak så langt regelverket tillater det, slik at regionen teknisk fremstår som én enhet. Parallelt med dette skal FIKS-programmet bistå og samarbeide med leverandører som DIPS om selve utviklingen av ny strukturert, beslutnings- og prosesstøttende programvare for pasientbehandling. Vi skal bidra til å kunne forbedre pasientforløpene i sykehusene. Dette arbeidet er allerede godt i gang i flere sykehus, men nå har en sjansen til å se dette i sammenheng med endrede IKT-systemer. Kortere ventetider på behandling, bedre kvalitetskontroll, og mer forutsigbarhet for pasientene, bedre oppfølging av kronikere, og ikke minst styrking av samhandlingsmulighetene må være sentrale målsetninger med arbeidet, sier Nilsfors. Tilrettelegger for aktiv deltakelse. FIKSprogrammet er omfattende, og det skal investeres nærmere 500 millioner kroner før innføringen av de nye systemene er på plass i løpet av fire-fem år. En avgjørende suksessfaktor er en bred og aktiv deltakelse fra fagfolk i hvert enkelt helseforetak. Både leger, sykepleiere og annet fagpersonell må delta aktivt i arbeidet og være med på å definere nye systemverktøy for helseregionen. Så skal vi i FIKS se hva vi kan gjøre for å tilrettelegge og muliggjøre deltakelse på best mulig måte, for eksempel gjennom tett dialog med ledere, sier Nilsfors. Å identifisere og forbedre de viktigste pasientforløpene i regionen, og sammen med leverandørene få utviklet og innført nye datasystem for pasientbehandling, er blant hovedmålene i programmet. - Får vi dette på plass i Helse Nord, blir vi blant de beste i klassen, sier Nilsfors. Tekst: Robin Stenersen Foto: Jan Lillehamre 10 d mag

11 Fagpersonell i helsevesenet må delta aktivt i arbeidet med å definere nye systemverktøy for helseregionen, sier programsjef Bengt Flygel Nilsfors i Helse Nord v/fiks. 11

12 Helse Nord-samarbeidet TILRETTELEGGER FOR HELSEFORETAKENE Med over 15 års erfaring som psykiatrisk sykepleier på Nordland Psykiatriske Sykehus og over 10 år i DIPS kjenner Svein Pettersen godt til hvordan helseforetakene jobber. Mesteparten av arbeidstiden tilbringer Svein ute på sykehusene i ulike prosjekter hos kunder, og seniorrådgiveren blir dermed en sentral tilrettelegger i det kommende inn Seniorrådgiver Svein Pettersen i DIPS ser fram til å løse utfordringene i det kommende innføringsprosjektet for Helse Nord. føringsprosjektet for Helse Nord. Helse Nord har hatt pasientsystemer fra DIPS gjennom fl ere år, og helseforetakene har dermed brukt verktøyet og etablert måter å bruke dette på. Med utviklingog innføring av neste generasjon EPJ-løsninger i helseregionen, blir DIPS-konsulentenes bidrag derfor svært sentrale, sier Pettersen. En ny regional modell skal utarbeides og innføres, noe som kan tilsi at foretakene får nye rutiner og måter å jobbe på. For enkelte foretak kan det i denne prosessen bli aktuelt å avlære gammel kunnskap og endre arbeidsrutiner, noe som kan være utfordrende. Helseforetakene må selv ha eierskap til prosjektet og komme med sine behov og krav, så skal vi være en fasilitator som muliggjør brukertilpasset funksjonalitet, sier Pettersen, som har vært sentral i innføringen av DIPS blant annet i Helse Vest. Helse Nords FIKS-prosjekt skal håndtere innføringen av programvare fra fl ere ulike aktører, og her vil konsulenter som Pettersen spille en nøkkelrolle. FIKS-prosjektet vil involvere alle leverandører som vant sine anbudsområder. For at leveransene skal fungere optimalt sammen, jobber leverandørenes konsulenter sammen om integrasjon mellom systemene, forteller Pettersen. Systemene må settes opp slik at de fungerer optimalt for det enkelte foretak, og blir enklest mulig for brukerne. Leveransene skal også tilfredsstille fl ere parter, blant annet klinikere, merkantilt personell samt lover og forskrifter om offentlig rapportering. Alt dette kan legge føringer for hvordan en ønsker at verktøyene skal settes opp. Det er nettopp utfordringer som dette vi skal løse, avslutter han. Tekst/foto: Robin Stenersen ELEKTRONISK SAMHANDLING SENSITIVE DATA PÅ TRYGGE VEIER Buypass har levert den elektroniske ID-løsningen til bl.a Akershus Universitetssykehus, St. Olavs hospital og Oslo Legevakt. Buypass Smartkortløsning bidrar til å sikre tilgang og utveksling av pasientsensitive data i henhold til helsesektorens strenge sikkerhetskrav. Løsningen benyttes for pålogging på arbeidsstasjoner, sikker kommunikasjon via VPN, og er klargjort for elektronisk utveksling av bl.a. sykemeldinger, legeattester og e-resepter. Helsesektoren har etablert en rammeavtale med Buypass, som kan benyttes av alle landets helseforetak. Besøk oss på for å lese mer om våre leveranser til helsesektoren, eller kontakt oss på telefon d mag

13 Aktuelt Framtidens resept blir elektronisk En ordning med elektroniske resepter er i ferd med å innføres i primærhelsetjenesten. Nå skal DIPS utvikle en e-reseptløsning for bruk i spesialisthelsetjenesten. I forbindelse med leveransene i Helse Nordanbudet, skal DIPS utvikle en egen modul for elektronisk resept som er tett integrert med elektronisk pasientjournal i DIPS. Vi skal lage en løsning som gjør sykehusene i stand til å sende resepter elektronisk, forteller produktansvarlig Kristin Christoffersen i DIPS ASA. På denne måten vil leger på sykehusene kunne skrive resepter i DIPS som sendes elektronisk til Reseptformidleren. Når pasienten så møter opp på apotek eller hos bandasjist, søkes resepten frem og ekspederes, forklarer Christoffersen. Helseregionene er selv ansvarlige for realisering og innføring av e-resept ved helseforetakene, mens Helsedirektoratets rolle er å understøtte dem i dette arbeidet. Helsedirektoratets avdeling for e-resept har gjennomført en rekke arbeidsmøter med helseregionene for å bistå i deres arbeid med strategi og planer for e-resept. Dette skal legges frem innen utgangen av 2011, opplyser avdelingsdirektør e-resept Anne Lise Härter. Tre av fire helseregioner har per i dag utarbeidet planer for realisering av e-resept som er oversendt Helse- og omsorgsdepartementet. Med bakgrunn i de regionale planene har direktoratet som mål å etablere en intensjonsavtale med en eller flere helseregioner/ helseforetak om en eller flere piloter av e-resept, sier Härter. Helsedirektoratet har også gjennomført samarbeidsmøter med spesialisthelsetjenestens EPJ- leverandører for å bistå i planlegging og utvikling av e-resept. Dette gjelder spesielt for DIPS som nå har startet utviklingen av e-resept i sin løsning, sier Härter. Innføringen av e-resept i primærhelsetjenesten går etter planen, og så langt er 32 kommuner og 60 apotek tilknyttet ordningen som skal være ferdig innført første kvartal Tekst: Robin Stenersen Produktansvarlig i DIPS ASA, Kristin Christoffersen Anne Lise Härter, avdelingsdirektør e-resept, Helsedirektoratet 13

14 DIPS Arena SKREDDERSYR EN BEDRE BRUKEROPPLEVELSE Forenkler klinikerens arbeidsdag Med DIPS Arena Kliniker skapes neste generasjon elektronisk pasientjournal (EPJ) som med en ny og enklere arbeidsflate er bedre tilpasset klinikerens oppgaver. I produktavdelingen til DIPS ASA designes fremtidens digitale arbeidsplass for helsepersonell. Vi legger vekt på at klinikere fra første dag skal merke forskjellen og oppdage at dette verktøyet både er bra og enkelt å bruke. Vårt mål er at klinikeren etter pålogging skal kunne bruke verktøyet straks, uten videre hjelp eller brukermanualer, sier medisinsk direktør Tomas Nordheim Alme i DIPS ASA. Alme og produkteier Bjørn Næss står begge sentralt i utviklingen av DIPS Arena Kliniker, og har klare visjoner for hva neste generasjon dataverktøy kan realisere for Helse-Norge. Færre klikk. DIPS Arena Kliniker er spesialdesignet for å støtte kliniske arbeidsoppgaver for helsepersonell. Pakken består av en samling moduler med funksjoner som klinisk personell har bruk for. Ved å sette sammen en slik «klinikerpakke» av flere moduler blir det enklere å tilpasse brukergrensesnitt til de forskjellige behovene som ulike typer personell i ulike arbeidssituasjoner har. Første versjon av Kliniker-modulen har fokus på poliklinikk og blir utviklet og tilpasset for denne arbeidssituasjonen. I neste trinn legges ytterligere funksjoner til på en slik måte at DIPS Arena vil tilby relevant funksjonalitet avhengig av hvilken funksjon og kontekst brukeren er i. Et hovedmål er at klinikeren skal bruke færre klikk for å løse oppgavene. Klinikermodulen skal i størst mulig grad skreddersys og tilpasses legenes arbeidsoppgaver, og løsningen vil dermed bidra til å gi enda bedre kvalitet på pasientbehandlingen, ifølge Næss. Utviklingsarbeidet med DIPS Arena Kliniker startet i januar I november 2011 ble en første versjon ment for brukertesting hos utvalgte kunder lansert. Fra våren 2012 vil DIPS Arena Kliniker bli satt i pilot og senere i drift med en gradvis overgang som strekker seg frem mot slutten av Målet er at alle brukere med kliniske oppgaver fra slutten av 2013 skal kunne få dekket 90 prosent av funksjonsbehovet på DIPS Arena. I tillegg er det utviklet en funksjonalitet kalt Context Sync som sørger for at den gamle DIPSapplikasjonen «holder følge med» Arena slik at man automatisk får valgt samme pasient og kan hoppe direkte til funksjoner som man fremdeles bare har tilgang til gjennom den tradisjonelle DIPS-applikasjonen. Beslutningsstøtte og klinisk arbeidsflyt. For å forenkle og effektivisere klinikerens arbeidsdag, og for å øke behandlingskvaliteten for pasientene, vil DIPS Arena Kliniker inneholde flere forbedringer av kjernefunksjonalitet i forhold til dagens EPJ/PAS. Kliniker-modulen vil blant annet tilby langt mer omfattende funksjonalitet for klinisk beslutnings- og prosesstøtte, der dataverktøyet bidrar til å sikre selve behandlingen av pasienten. Dette er en av pilarene i den nye løsningen, der systemet «vet» at pasienten er i gang med behandlingen og kvalitetssikrer at planene blir gjennomført. Et eksempel kan være varsling dersom en pasient ikke har fått time til en undersøkelse som systemet vil forvente i henhold til den planen som er lagt, forklarer Næss. Denne forbedrede prosesstøtten vil øke helsevirksomhetens oversikt over pasientstrømmene, og gir helt nye muligheter for eksempel for avdelingsledelsen til å få en oversikt over egen produksjon og ressursbruk. Kliniker-modulen vil også sikre en såkalt klinisk arbeidsflyt i helseforetakene; klinikeren får et enkelt verktøy for å definere og igangsette en behandlingsplan av pasienten. Dette er et stort tema som blir fundamentalt for EPJ i fremtiden. Vi ser at helseforetakene i stadig større grad legger vekt på standardisering av utrednings- og behandlingsforløp, slik at pasienten skal få samme behandling uavhengig av når og hvor han eller hun blir innlagt. Det handler ikke om hokus pokus eller datamaskiner som skal ta over beslutninger for helsepersonell, men rett og slett om gode verktøy som klinikeren kan 14 d mag

15 Dips Arena er designet for å kunne nå aktuell funksjonalitet via mobile enheter som passer i legens frakkelomme. Medisinsk direktør Tomas Nordheim Alme (t.h.) og produkteier Bjørn Næss i DIPS forklarer hva neste generasjon dataverktøy kan realisere for norsk helsevesen. bruke for å dokumentere og kommunisere kliniske beslutninger gjennom et behandlingsforløp. Slik vil behandlingen av pasienten gå raskere og smidigere, ifølge DIPS medisinske direktør Alme. Ny tid ny virkelighet. Siden oppstarten i 1987 har DIPS vokst fra å være et lite system på noen få små sykehus til å få en ledende markedsposisjon med over 75 prosent av norske sykehus på kundelisten. I tillegg sørger produkter fra DIPS for bedre samhandling ved at over 1200 norske legekontor kan kommunisere sikkert og effektivt elektronisk med spesialisthelsetjenesten gjennom kommunikasjonsløsninger. For 10 år siden realiserte DIPS sammen med Sørlandet Sykehus Arendal papirløs pasientjournal for første gang i Norge. Dette representerte et paradigmeskifte for bruk av informasjonsteknologi i helsesektoren. Denne utviklingen innebærer at helsepersonell får behov for ny funksjonalitet og gir også muligheten for å bistå klinikere på nye måter. DIPS Arena Kliniker skal komme disse nye behovene i møte: DIPS Arena Kliniker er ikke den gamle applikasjonen i ny versjon. Siden første generasjon DIPS har det vært store endringer i forventningene til hva digitalisterte verktøy bør kunne brukes til. Samtidig er det en rivende utvikling for eksempel innen bærbare digitale enheter, sier Alme. Helsepersonell på sykehus jobber sjeldent stasjonært 15

16 DIPS Arena over tid. Nye DIPS Arena er derfor designet slik at man like gjerne skal kunne nå aktuell funksjonalitet via mobile enheter som passer i legens frakkelomme, utdyper Næss. Samhandling og pasientmedvirkning. Som en del av fremtidens digitale arbeidsplass er det også behov for å tilrettelegge for bedre samhandling og økt pasientmedvirkning i helsevesenet. Vi ser at det er nødvendig med god samhandling for at pasienten skal få det tilbudet vedkommende skal ha. De nye modulene i DIPS Arena skal gjøre samhandling enkelt; for eksempel ved å gjøre korrespondansehistorikk lett tilgjengelig og å tilby enklere måter å sende informasjon på. Vi ønsker dette opp på brukerflaten, på klinikerens premisser, forteller Næss. DIPS ser også for seg at man i fremtiden vil trenge tekniske løsninger myntet på pasientene. Vi er overbevist om at pasienten skal involveres mer i pasientforløpet. Med DIPS Arena vil slike muligheter realiseres lettere, for eksempel ved at pasienten kan håndtere timebestilling selv, fylle ut enkle skjemaer til pasientjournalen eller få innsyn i egen innsynslogg, utdyper Alme. I dag er det selvsagt med tilgang til egen kontoutskrift gjennom nettbank. På samme måte vil vi komme dit at pasienter vil se det som unaturlig å ikke ha innsyn i dokumentasjon om seg selv. Det er avgjørende at vi tenker fremover når vi lager vår løsning slik at det kan legges til rette for dette på en god og forsvarlig måte. Sentrale ressurser. Utviklingen av den nye plattformen DIPS Arena er en kompleks prosess som vil pågå fram til Samtidig skal dagens DIPS-portefølje på norske helseforetak vedlikeholdes. Med dagens generasjon EPJ/PAS-løsninger ute hos flertallet av norske sykehus fordrer dette hele tiden store leveringsforpliktelser og vedlikehold av dagens system samtidig som vi utvikler et nytt system. Vi kan ikke sitte isolert og utvikle et fiks ferdig nytt system, men må la kundene få tilgang på ny funksjonalitet etter hvert som den blir klar, sier Næss. Utviklingen vil pågå i nært samarbeid med DIPS Arena Kliniker vil inneholde flere forbedringer av kjernefunksjonalitet i forhold til dagens EPJ/ PAS, sier produkteier Bjørn Næss. kundene, eksempelvis Helse Nord RHF som nettopp har inngått en ny rammeavtale med DIPS og ønsker å ta i bruk den nye løsningen så raskt som mulig. DIPS har mange års erfaring med å lage kliniske løsninger for helsevesenet, det er vår kjernevirksomhet og det er ingen som kjenner norske sykehus sine behov til EPJsystem så godt som vi. I utviklingen av morgendagens EPJ-løsninger bruker vi selvfølgelig denne kunnskapen samtidig som vi er avhengige av et tett samspill med de som i neste omgang skal bruke systemet i pasientrettet arbeid, avslutter Alme og Næss. Tekst: Robin Stenersen Foto: Jan Lillehamre ENGASJERT FOR BEDRE HELSETJENESTER Medisinsk direktør Tomas Alme (37) i DIPS ASA ønsker å spille en sentral rolle i å lage verdens beste EPJsystem for norsk helsepersonell. På den måten vil han bidra til at helsevesenet skal kunne tilby helsetjenester av høy kvalitet, og på en effektiv måte, sier han. Jeg har hatt et langvarig engasjement for en bedre utnyttelse av IT i helsevesenet, og vært opptatt av behovet for en bedre organisering av offentlige helsetjenester basert på faglige forutsetninger. Dette ønsker jeg å videreføre i denne spennende jobben i DIPS. Tomas Alme er utdannet lege ved Universitetet i Oslo i 2003, og han har arbeidet som medisinsk rådgiver i DIPS ASA siden Han er gift og har tre barn samt en fuglehund. På fritiden er Alme aktiv med blant annet musikk, fl yging, båt, jakt, friluftsliv og matlaging. Alt sammen fortrinnsvis sammen med familien, sier han. Alme har også variert erfaring både fra klinikk, forskning og innen administrasjon, fra inn- og utland. Han har blant annet vært en del av Forsvarets mentorbidrag i Afghanistan samt vært assisterende direktør ved FNs prosjektorganisasjon UNOPS i India. I begge disse jobbene handlet det om å få viktige samfunnssystemer til å virke og det ble en slags erkjennelse at mange av driverne, både for og mot endring og forbedring, er de samme på tvers av kultur og velstandsnivå. Og om jeg skal driste meg til å relatere det til hjemlige forhold, tror jeg kanskje at det å få til positive endringsprosesser i helsevesenet i større grad bør handle om å stille de rette spørsmålene, enn at noen har alle de rette svarene. Nytilsatt medisinsk direktør Tomas Alme i DIPS. 16 d mag

17 Ønsker større brukervennlighet Overgangen til DIPS i Helse Bergen har medført ekstra utfordringer. Ill. foto: Haukeland Universitetssjukehus. Leger og klinisk personell i Helse Bergen etterlyser mer brukervennlig og intuitiv programvare fra DIPS. Legenes tilbakemeldinger blir nyttige i utviklingen av DIPS Arena, som er neste generasjon DIPS, sier administrerende direktør Tor Arne Viksjø i DIPS ASA. DIPS EPJ/PAS ble innført i Helse Bergen våren Mens erfaringene har vært overveiende positive i de kliniske miljø i resten av Helse Vest, opplever representanter for legegruppen i Helse Bergen møtet med DIPS som problemfylt. «Innføringen av DIPS i Helse Bergen har vært ganske smertefull for legegruppen. Systemet oppfattes som komplisert og tungvint», skriver styremedlem Kjell Vikenes i Norsk Overlegeforening til fagbladet «Overlegen». Komplisert. Seksjonsoverlege Jonas Meling Fevang ved Haukeland Universitetssjukehus utførte en intern spørreundersøkelse på epost der rundt 265 leger deltok. Henholdsvis 107, 122 og 121 leger svarte at de var «helt uenig» i tre påstander om at pasientbehandlingen var blitt (1) «sikrere», (2) «enklere» og (3) «mer effektiv» etter innføringen av DIPS. Min konklusjon er at dette er et så komplisert program at det går på bekostning av 17

18 DIPS Arena selve intensjonen bak - om at det skulle være enklere, sikrere og mer effektivt. Systemet ble innført hos oss våren 2010, så dette handler ikke om innkjøringsproblemer, lite kursing eller svak implementeringsfase. Systemet er for lite brukervennlig og intuitivt, og flere bruker derfor for mye arbeidstid på dette, sier Fevang. Det hjelper ikke med gjennomarbeidet programvare dersom en må gjennom en lang bruksanvisning før bruk. Steve Jobs og Apples brukervennlighet bør være et ideal å strekke seg etter. Det må i større grad være plug & play-prinsipp som legges til grunn for brukeren, sier Fevang. Krever grundig forarbeid. Innføringen av DIPS i Helse Bergen har vært vanskeligere og møtt større motstand enn jeg har opplevd under innføringen ved tre andre sykehus i Helse Nord i perioden , forteller overlege Rune Svensen ved Haukeland Universitetssjukehus. DIPS er blitt mer uoversiktlig og komplekst ved at det er lagt til flere funksjoner og innført nye begreper. Samtidig er spesialisthelsetjenesten blitt mer kompleks og regulert enn tidligere. Sammenlignet med de sykehus jeg har jobbet ved tidligere, er Helse Bergen vesentlig mer komplekst og har liten tradisjon for at leger deltar i det pasientadministrative arbeidet, sier Svensen. Effektiv bruk av DIPS krever blant annet at det gjøres et grundig forarbeid med strukturering av den enkelte avdeling før systemet tas i bruk, mener han. Uten grunnleggende forståelse for hvordan DIPS er bygget opp, er det nesten umulig å gjøre dette forarbeidet riktig. Takket være tidligere erfaringer kunne dette arbeidet igangsettes meget tidlig ved vår avdeling, og dermed fikk vi fra første stund svært oversiktlige og anvendelige ventelister. Avdelinger som ikke gjorde dette nødvendige forarbeidet ble for eksempel sterkt hemmet av meget dårlige ventelister etter konvertering, sier Svensen. Utnytt potensialet. Avdelingsdirektør og kliniker Kahtan Al-Azawy ved Haukeland Universitetssjukehus trekker fram både positive og negative erfaringer med DIPS. Dette er et nytt system som av noen oppleves som lite intuitivt. Samtidig har det hjulpet oss mye med å effektivisere arbeidsoppgaver. Innføring av nye systemer skaper ofte noe støy og jeg kan ikke se hva som var bedre med de gamle system vi benyttet, sier han. Bedre tilpasning til foretak og avdelingers arbeidshverdag, forbedrede rutiner for bruk VIL LYTTE TIL ALLE AKTØRER Vi legger mye ressurser i å avhjelpe situasjonen i Helse Bergen. Selv om det er vanlig at det er både en viss motstand og en innkjøringsperiode i forbindelse med et stort systemskifte som dette, har støyen i Bergen langt overgått det vi tidligere har erfart. Det forteller administrerende direktør i DIPS ASA, Tor Arne Viksjø. Det er klart at vi må ta til oss at legene i Bergen synes systemet vi har laget er lite intuitivt og vanskelig å bruke. Vi har hatt egne møter med legene om dette. I forbindelse med et slikt møte, der legene i Helse Bergen la frem en liste over ting de mente manglet i DIPS, så vi at 60 prosent av det de etterlyste faktisk fi nnes i DIPS. DIPS legger mye arbeid i å forsøke å forstå hva det er som gjør at reaksjonene fra legegruppen i Helse Bergen har blitt så mye sterkere enn i andre tidligere innføringsprosjekter. Det har vært viktig å lytte til alle aktørene, ikke bare de som ytrer seg kraftigst. Samtidig som spesielt Overlegeforeningen nokså høylydt beskriver legenes oppfatning av at systemet ikke gjør sykehusdriften bedre og mer effektiv, viser de konkrete måletall for kvalitet i Helse Bergen etter oppstarten med DIPS kraftig forbedring. Antallet behandlingsfristbrudd er redusert til en fjerdedel og antallet epikriser som sendes ut innen sju dager har økt med 23 prosent. Gjennomsnittlig vurderingstid for henvisninger er mer enn halvert, sier Viksjø. - Det er vanskelig å forklare slike resultater dersom DIPS er så dårlig som det hevdes fra legegruppen. Viksjø forsikrer at DIPS nå i forbindelse med utviklingen av Arena tar til seg mange av poengene som har kommet frem fra innføringen i Helse Vest. Likevel vil han advare mot å lage en forestilling om at alt vil bli enkelt bare man skifter system. Man kan godt ønske seg et system som ikke krever opplæring eller at brukeren må på kurs, men det er dessverre ikke slik virkeligheten er. Dersom en bruker skal jobbe effektivt, må han eller hun ha opplæring, og avdelingen må ha gjort et godt forarbeide. Slik er systemet i dag, enten man liker det eller ikke, og erfaringen fra Helse Bergen er at de avdelingene som har planlagt godt og gitt god opplæring har hentet ut gevinster helt fra starten. Når vi nå utvikler fremtidens EPJ, DIPS Arena, har vi stort fokus på en god brukeropplevelse. Det betyr at systemet skal være raskt og intuitivt, og fremstå som langt enklere i bruk enn dagens DIPS. Men det ville være naivt å tro at man kan lage et system som skal håndtere noe så komplisert som arbeidsfl yten i et helt sykehus, uten at brukerne må gå igjennom noen form for opplæring for å bruke systemet trygt og effektivt. Administrerende direktør Tor Arne Viksjø i DIPS ASA. 18 d mag

19 samt forbedringer i selve DIPS-systemet, er ifølge Al-Azawy hovedutfordringer for at det skal oppleves som et enda bedre verktøy. Det er snakk om å utnytte potensialet i DIPS på en bedre måte, blant annet ved å lage bedre rutiner for bruk. Dette er ledernes ansvar. Samtidig må DIPS kvalitetssikre systemet bedre ved å kutte ned på eller blokkere for de for mange valgmulighetene i systemet, spesielt de som kan utfordre pasientsikkerheten. Systemet må generelt utvikles slik at det i større grad kan skreddersys og tilpasses de enkelte avdelinger og foretak, sier Al-Azawy. Fevang stiller spørsmål om DIPS kan være konstruert med sikte på mindre sykehus, og at det dermed kan medføre større problemer å innføre ved større helseforetak som Haukeland Universitetssjukehus. Det nytter uansett ikke å fikse på denne programvaren, men det må utvikles en helt ny, basert på et nytt tankesett. Det må heller ikke gå for lang tid før ny versjon av programvaren kommer, sier Fevang, som har mange innspill til utviklingen av en ny, forbedret plattform. Tekst: Robin Stenersen Innføring av nye systemer skaper ofte noe støy og jeg kan ikke se hva som var bedre med de gamle system vi benyttet. Avdelingsdirektør og kliniker Kathan Al-Azawy og seksjonsoverlege Jonas Meling Fevang ved Haukeland Universitetssjukehus. Foto: Haukeland Universitetssjukehus og privat. UTVALG FRA LEGENES ØNSKELISTE Bedre brukervennlighet, mer intuitive brukerfl ater I større grad bruker-/funksjon-/fagstyrt startbilde/brukerfl ate Enklere/forbedret sekretærfunksjon, som forenkler kommunikasjon mellom lege og sekretær Forbedret henvisningsfunksjon Mer moderne grensesnitt, mer tiltalende og bedre lesbar grafi kk Redusere en rekke av de alternative veier for å nå et spesifi kt mål, spesielt de som kan utfordre pasientsikkerheten Bedre tilpasningsmuligheter slik at det kan skreddersys den enkelte avdelings-/foretaks virksomhet PPS er en elektronisk database med ca. 300 grunnleggende prosedyrer i sykepleie. Med PPS har alle landets sykepleiestudenter, 15 sykehus/institusjoner og sykepleietjenesten i 220 kommuner tilgang til kunnskapsbaserte prosedyrer. PPS 2. generasjon PPS bidrar i gjennomføringen av Samhandlingsreformen Samhandlingsreformen stiller store krav til økt kompetanse i alle ledd i helsetjenesten. PPS inneholder et omfattende kunnskapsstoff med kunnskapstester som kan brukes i kompetanseheving og fagutvikling. PPS har egen modul for legemiddelhåndtering PPS inneholder prosedyrer både for legemiddelregning og administrering av legemidler. I PPS har helsepersonell tilgang til kalkulatorer for å beregne riktig dosering av legemidler. Hva er nytt i PPS 2. generasjon? Flere nye prosedyrer; både i grunnleggende sykepleie og spesialsykepleie Kunnskapsgrunnlaget er tydeliggjort Legemiddelregning er tilrettelagt for øving og testing Bedret visualisering i prosedyrene Selvtestene er videreutviklet med nytt innhold og bedret funksjonalitet Nytt brukergrensesnitt og bedre funksjonalitet Utvidet søkefunksjon Kan lastes ned på mobile enheter Gir støtte og styringsmulighet for ledere Les mer på: Kommer i

20 DIPS Arena Arena for innovasjon akkurat som de tidlige GSM-telefonene, og på samme måte er det viktig for oss å ikke kaste gode DIPS-konsepter over bord i iveren etter å lage noe nytt. Derfor ser vi hele tiden på hva som fungerer i dagens DIPS. Dersom brukerne er godt fornøyde og synes at det fungerer godt, behøver vi kanskje bare gjøre små endringer på design, forklarer han. Nye muligheter med strukturert EPJ. Se her! Produkteier Bjørn Næss peker ivrig på en skjerm. Midt i det nye Arena-skjermbildet er det åpnet et journaldokument. Dette er ikke noe vanlig dokument, selv om det ser slik ut. Bare klikk på pasientens diagnose for eksempel, så får du se, sier han. I det jeg klikker på det som ser ut som en tekstlinje, åpnes en liten kontrollboks inne i dokumentet. Her kan du legge til eller fjerne diagnoser fra dokumentet, som så blir registrert i DIPS og utgjør grunnlag for senere rapportering. Denne funksjonen sparer inn rundt 10 klikk og adskillige sekunder for brukeren for hver eneste diagnose som skal registreres, forteller Næss. Dokumentet består ikke bare av tekst, men også en pre-definert xml-struktur som gjør at all informasjon som legges i det senere kan trekkes ut og legges i ulike deler av systemet. Slik kan for eksempel et blodtrykk som registreres i notatet senere også vises grafisk, i DIPS Panorama. Med DIPS Arena vil sykehusene få tilgang til verktøy for å definere sine egne strukturerte dokumentmaler som fungerer som ferdigtrykte skjemaer for standardisert datafangst, men som samtidig gir den flekiphone redefinerte bildet av hva en mobiltelefon skulle være. Med et karakteristisk, stilrent design og utpreget brukervennlighet, har smarttelefonene fylt et tomrom vi knapt visste vi hadde, og blitt en sentral del av både jobb og privatliv for svært mange av oss. Ambisjonene er høye når fremtidens EPJ skal konstrueres i utviklingsavdelingen til DIPS ASA. Tips, erfaringer og tilbakemeldinger samlet inn over flere år legges til grunn i arbeidet med å designe den nye, digitale arbeidsplassen for helsepersonell. Kompleksiteten og størrelsen på DIPSsystemet gjør at det ikke er mulig å se for seg et «big bang» der det nye systemet erstatter det gamle over natta. Tvert i mot må vi basere oss på en stegvis overgang, der de ulike bolkene av funksjonalitet flyttes over i tur og orden. Dette setter store krav til utviklingen og til utforming av gode migrasjonsløsninger, sier utviklingsdirektør i DIPS, Sigurd From. DIPS har derfor en dobbel utfordring i utviklingsprosessen. Samtidig som man skal finne frem til nye, innovative måter å tilby funksjonalitet til brukerne på, må arbeidet koordineres både i forhold til eksisterende plattform som har over brukere og i forhold til produkter som skal produseres flere år frem i tid. Denne kompleksiteten gjør at det tar lengre tid enn om man bare kunne bygge et nytt system fra bunnen av, uten tanke på det som allerede finnes. Det har tatt litt tid å komme i gang, og de første og viktigste stegene er også de vanskeligste. Nå ser vi at vi begynner å få tempo i utviklingen og det er viktig for oss å vise at vi kan holde de milepælene vi har satt oss, utdyper From. Tar vare på det beste. DIPS har 25 års erfaring fra norske sykehus og det er mye i systemet som er veldig bra. Vi skal ikke forandre på disse funksjonene, selv om vi flytter de over i DIPS Arena, sier Tomas Nordheim Alme som er medisinsk direktør i DIPS. Dagens smarttelefoner har fremdeles mulighet til å ringe og sende tekstmeldinger, Et oversiktlig skjermbilde med viktige opplysninger og banebrytende funksjonalitet for å registrere strukturert pasientinformasjon i Arena 1.0 alfa 20 d mag

21 sibiliteten som et tradisjonelt journaldokument gir. Med gode, strukturerte data i bunn, vil sykehusene få helt nye muligheter til å sammenstille registrert informasjon og trekke ut data om egen produksjon og behandlingskvalitet. Prosesstøtte. Fokus for oss akkurat nå er å tilrettelegge for at en lege som sitter på poliklinikken skal kunne dokumentere pasientbesøket så raskt, effektivt og presist som mulig, sier Alme. DIPS samler erfaring hos kunder samtidig som funksjonaliteten utvides til nye arbeidssituasjoner. Det neste steget blir å legge til funksjoner som støtter opp under arbeidet til leger og sykepleiere på en sengepost. Hele prosessen bygger på kontinuerlige forbedringer og hyppige små steg med ny funksjonalitet som DIPS henter tilbakemeldinger på fra kundene. Det er nødvendig fordi oppgaven som skal løses er så sammensatt og komplisert. Dagens helseforetak er komplekse organisasjoner der pasientene ofte må gjennom mange konsultasjoner på ulike fysiske steder. Samtidig har vi fått strengere krav til både effektivitet og kvalitet. Det vil derfor være hensiktsmessig for sykehusene om de i større grad enn i dag kunne bruke EPJ-systemet sitt til å planlegge og monitorere behandlingen til pasienten, eller pasientens «flyt gjennom systemet», fortsetter Alme. - Derfor har vi planlagt med omfattende funksjonalitet for utrednings- og behandlingsforløp. Mange har forsøkt seg på slike systemer tidligere, men det har vært vanskelig å lage systemer som har den rette balansen mellom struktur og den fleksibilitet som trengs for å reflektere at hver pasient er unik. Vi tror vi har kommet frem til et konsept som kan fungere godt i klinisk praksis, avslutter Alme. Det vanskelige med innovasjon er at den ikke kan bestilles. På mange måter handler innovasjon om å gi brukeren noe han eller hun ikke har bestilt fordi det for de fleste av oss er enklest å ønske oss noe som er tett opptil noe vi alt har erfaring med. Når DIPS over lang tid har planlagt og arbeidet med DIPS Arena som neste generasjons EPJ har det derfor vært viktig å unngå at vi bare lager «noe gammelt i en ny innpakning», men heller lager noe som brukeren ikke visste at han ikke kunne leve foruten, sier Tor Arne Viksjø, administrerende direktør i DIPS med et lite smil. Vi satser alt vi kan unnvære av utviklingsressurser på DIPS Arena. Per i dag er det ca 50 prosent av utviklingsavdelingen vår som arbeider med det nye systemet, mens resten driver vedlikehold av eksisterende funksjonalitet. I løpet av våren 2012 er det meningen at enda flere utviklingsteam skal over på Arena-utviklingen, da vil det virkelig skyte fart, forteller han. Selv om Arena-løftet er en utfordring for DIPS, er det en utfordring som de ansatte setter pris på og som har utløst en entusiasme i bedriften. Vi har en god og optimistisk stemning internt på huset og gleder oss til å invitere de første brukerne til å ta DIPS Arena i bruk på sin egen arbeidsplass i løpet av våren Vi er fryktelig spent på hva de vil synes, avslutter Viksjø. FORLØSER FUNGERENDE FUNKSJONALITET For å utvikle programvare som fungerer i klinikerens arbeidssituasjon, er det avgjørende at utviklingsarbeidet foregår i tett samspill med helsemiljøene, sier senior systemarkitekt Thomas Strandenæs i DIPS ASA. Strandenæs er en av fl ere programutviklere som står sentralt i utviklingen av DIPS Arena Kliniker neste generasjon EPJ/PAS designet for å støtte kliniske arbeidsoppgaver for helsepersonell. Kliniker-modulen vil få et helt nytt og oppdatert grensesnitt sammenlignet med dagens løsning. Det blir en migrering over til en mer rasjonell og moderne plattform som er bedre tilpasset de kliniske prosesser, sier han. Som en del av den nye brukerfl aten DIPS Arena vil Kliniker-modulen bli utviklet i nært samarbeid med klinikere fra fl ere av helseforetakene som bruker DIPS. Strandenæs og utviklerteamene lokalisert ved DIPS-kontoret i Tromsø blir sentrale i det langsiktige og omfattende samarbeidet. Å utvikle programvare er et teamarbeid der vi lytter til kundenes behov, jobber sammen og hjelper hverandre mot målet: Å utvikle programvare og funksjonalitet som løser faktiske problem for kunden. En annen sentral suksessfaktor er å utvikle programvaren bit for bit og område for område som deretter løpende testes og evalueres sammen med deltakende helsepersonell. Det er viktig både for brukerne og utviklerne at vi får en serie av små seire underveis i utviklingsløpet. Vi forventer å få god tilgang på våre samarbeidende klinikere. Gjennom teknologiske løsninger vil vi kunne slippe til klinikere fra hele landet i vårt testsykehus, og vi har derfor en unik mulighet til å lykkes, mener Strandenæs, som gleder seg til å ta fatt på et spennende samarbeid. Vi skaper neste generasjon DIPS nå, så det er både spennende og motiverende å være med. Tett samarbeid med helsemiljøene tror jeg er en viktig faktor for at DIPS gjennom årene i så stor grad har lyktes med sine programvareløsninger til norske helseforetak, avslutter Strandenæs. Tekst: Robin Stenersen Foto: Jan Lillehamre Senior Systemarkitekt Thomas Strandenæs ved DIPS-kontoret i Tromsø. 21

22 22 d mag

23 Profil Bjørn Erik Thon Vil tale pasientens sak Personvern må i langt større grad bygges inn i teknologien som helsevesenet benytter. For direktør Bjørn Erik Thon og Datatilsynet er helsesektoren et sentralt satsingsområde for ivaretakelse av enkeltindividets personvern. Det er nesten ikke en debatt i samfunnet uten at personvernspørsmål er aktualisert. Det er et område som utvikler seg svært raskt. Et annet sentralt aspekt er at nesten all utvikling er teknologidrevet og at data omfavner omtrent alle deler av samfunnslivet. Dette får betydelige konsekvenser for enkeltmennesket, sier Bjørn Erik Thon. Snart halvannet år har gått siden Thon i august 2010 overtok som direktør i Datatilsynet og ble fremste forsvarer for landets grunnleggende personvernprinsipper. 47-åringen ble utdannet jurist i 1989 og har siden hatt en fremgangsrik karriere blant annet som advokat- og dommerfullmektig, som politisk rådgiver i Justisdepartementet og ikke minst med sine ti år som forbruker- 23

24 Profil Bjørn Erik Thon Helsesektoren må nå sørge for å ta i bruk personvernvennlig teknologi, sier direktør Bjørn Erik Thon i Datatilsynet. makten og som sier hvor grensene skal gå, understreker Thon. Viktigste utfordring. Datatilsynet er et uavhengig forvaltningsorgan som ble opprettet i I tillegg til å behandle enkeltsaker og drive tilsynsarbeid skal tilsynet identifisere farer for personvernet og gi råd om hvordan de kan unngås eller begrenses. Personvernspørsmål er en av de viktigste utfordringene framover, sa den nye tilsynsdirektøren i et intervju med dagspressen tidligere i år. Med en teknologidrevet utvikling og der snart en femtedel av verdens befolkning deltar i sosiale medier, må folk i større grad være flinke til å ta vare på eget personvern, utdyper han. Etablering av egnede bransjeregler og normer er ett av de store samfunnsspørsmål nå. Vi ser at for mange aktører har dette en stor verdi, og der skal vi gi råd og retningslinjer. På den ene siden er det en økt bevissthet og stort folkeengasjement i saker som spørsmålet om datalagringsdirektivet, samtidig som stadig flere faktisk justerer innstillingene på Facebook-profilen sin. Men vi ser også at folk kan være slepphendte med sitt eget personvern; for eksempel ved deling av innhold på nett eller ved å la seg friste av lokkende vervepremier mot at en gir fra seg unødig mange personopplysninger, sier Thon. ombud. Å passe på personvernet og på forbrukernes interesser, er to roller med likheter, ifølge Thon. Begge organisasjoner har tilsyns- og ombudsfunksjon og har i så måte ikke helt ulike mandat. Jeg har også alltid vært opptatt av individets retter og viktigheten av at noen taler de minstes sak. Datatilsynet opererer på en grenseflate med mange fagfelt, og i et maktperspektiv er det avgjørende med en institusjon som balanserer denne Ny personvernstrategi. Helsesektoren er ifølge Thon ett av de samfunnsområder der det trolig er størst spenning mellom personvern og andre interesser i dag. Datatilsynets «Strategi for godt personvern i helsevesenet» som ble utgitt i år, skal være tilsynets målverktøy for et av de viktige satsingsområdene framover. Jeg følte det var nødvendig med en tenkning og vurdering av personvernet i helsevesenet. Tillit er nøkkelen som binder helsesektoren og personvernet sammen. Personvern i relasjon til helsesektoren dreier seg om pasientens autonomi, forsvarlig håndtering av helseopplysninger og at korrekte opplysninger tilflyter riktige behandlere. Usikkerhet rundt dette medfører mindre tillit og redusert pasientsikkerhet, understreker Thon. Ifølge Datatilsynets strategi må nye løs- 24 d mag

25 De fleste vil ha et stort ubehag med tanke på at helseopplysninger kan komme på avveie, eller bare med tanken på at de fins et sted. ninger og nytt regelverk i helsesektoren ivareta personvernet på en bedre måte, spesielt med hensyn til registerform og individets selvbestemmelse. Tilgangsstyring og logging i sektoren må styrkes, det samme skal individets mulighet til å ha oversikt og kontroll med opplysninger om seg selv. Må ta ansvar. Konfidensialitet er blant det aller viktigste som må ivaretas. Vi har eksempelvis hatt tilsyn med helseforetak der tilgangsstyringen er for dårlig. Det må blant annet lages systemer for logger samt noen som kontrollerer loggene, sier Thon, som understreker viktigheten av at helsevesenet tar i bruk teknologi - på en riktig måte. Helsesektoren ligger etter på flere områder og må selv ta ansvar for de feil- og den beskjedne bruk av teknologi som har vært gjeldende. Sektoren må nå sørge for å ta i bruk personvernvennlig teknologi, der personvernet er bygget inn i teknologien. Ved opprettelsen av sentrale helseregistre er et viktig moment at pasientens selvbestemmelse ivaretas. Registrene i sentrale helseregistre bør bygges på et tosporet system. De med mest sensitive opplysninger må fortsatt bygges på samtykke, men vi åpner også for at det innføres en reservasjonsrett for enkelte registre. Borgernes autonomi må her ivaretas, mener Thon. Jeg tror svært mange vil være med i sentrale helseregistre, men det er alltid noen som ikke ønsker dette. Med slike registreringer er det alltid en fare for at informasjon kan komme på avveie. Jo mer sensitive opplysninger, desto større grad av samtykke er prinsippet som må gjelde. Satser på helsesektoren. Bjørn Erik Thon er også forfatter og i tiden som forbrukerombud skrev han flere kriminalromaner og bøker om forbrukerspørsmål. Som forbrukerombud markerte han seg blant annet med å vinne saken mot Apple og selskapets produktlåsing av digital musikk. Saken brakte Thon oppmerksomhet og støtte både fra innog utland. Oppmerksomhet og synlighet i offentligheten er også viktig som direktør i Datatilsynet. Det er viktig å være synlig i debatten og i saker med stor politisk interesse, som i spørsmålet om datalagringsdirektivet. Tilsynet har en bra standing og det er mange som vil snakke med oss. Når det gjelder helsesektoren har det imidlertid vært vanskelig å få gitt innspill og etablere et fruktbart samarbeide, men det har nå bedret seg, mener han. For helsesektoren er - i likhet med justis og politi, arbeidsliv og samferdsel - et sentralt satsingsområde for Datatilsynet. Fire medarbeidere arbeider til enhver tid med helsespørsmål i tilsynet. Helsevesenet er et viktig og vanskelig felt som er gjennomregulert av lover og forskrifter og samtidig sterkt politisert. Datatilsynet har også deltatt sentralt i arbeidet med den nye helseinformasjonssikkerhetsforskriften (Normen), som ble fastsatt i statsråd i juni. Med strenge krav til tilgang, autorisasjon og kontroll av elektroniske pasientjournaler og andre helseregistre, er Normen en viktig forutsetning for personvernet. Dette er et svært bra regelverk hvor det ligger et godt samarbeid over lengre tid bak. Denne blir nå fulgt opp i mange ulike bransjer og stadig flere grupper slutter seg til, sier Thon. På lag med aktørene. Som direktør er Bjørn Erik Thon opptatt av at Datatilsynet skal være en effektiv organisasjon som jobber tidsriktig, og som tør ta avgjørelser som kan være upopulære. Å opprettholde troverdighet og faglig dyktighet medfører også at vi lytter til andre samfunnsaktører og enkeltindivider. Jeg personlig syntes ikke det var noen god ide at datalagringsdirektivet ble vedtatt. Men Datatilsynet kan ikke spille mot en samfunnsutvikling som kommer. Vi kan eksempelvis ikke bekjempe mer automatisering, men må heller spille på lag og utkjempe de viktige personvernslagene, for eksempel ved å få Facebook og andre aktører til å ta bedre hensyn til personvernet, sier Bjørn Erik Thon. Tekst: Robin Stenersen Foto: Jan Lillehamre 25

26 Aktuelt Gjennomgår det pasient a En rapport fra konsernrevisjonen i Helse Sør-Øst avdekker en rekke feil og mangler i det pasientadministrative arbeidet ved flere helseforetak. En felles regional tilnærming skal sikre at forbedringstiltak gjennomføres. Vi har fått dokumentert at det pasientadministrative arbeidet ikke er godt nok i sykehusene. Dette vet vi rammer enkeltpasienter, sier spesialrådgiver og lege Bjørn Magne Eggen i Helse Sør-Øst. Revisjonen som så langt er gjennomført ved seks av helseregionens ti helseforetak, har blant annet avdekket svikt knyttet til henvisninger og at pasienter ikke følges opp i tilstrekkelig grad. I rapporten fra konsernrevisjonen står det: «Det er klare gjennomgående forhold som utgjør risiko både for behandlingen av pasienter, for sykehusenes etterlevelse av helselovgivningen og for påliteligheten i pasientdokumenter». Vi ser blant annet at pasienter ikke får svar slik som de skal på henvisninger. Legenotater, epikriser og prøvesvar mangler bekreftelser på at de er sett eller tatt hensyn til, og det blir dermed usikkert om nødvendig oppfølging er iverksatt, sier Eggen om saken, som blant annet ble bredt omtalt i Aftenposten i september. Mangler og uklarheter. Revisjonsrapporten peker på en rekke kritikkverdige forhold ved det pasientadministrative arbeidet i foretakene. Lederforankringen er for svak, og det er mangler ved organisering av arbeidet. Det er også manglende kontrollrutiner, mangler ved ansvar og rolleavklaringer, mangler ved opplæring i datasystemene og i lovkrav, samt manglende kontrollaktivitet fra ledere i helseforetakene. Eggen leder nå helseregionens pågående arbeid for å sikre at det gjennomføres nødvendige forbedringstiltak i saken. Han presiserer samtidig at flere pasienter enn før, økt informasjonsmengde og bedre rapportering og statistikk fra foretakenes datasystemer, er medvirkende årsaker til at vi kjenner omfanget av de kritikkverdige forholdene. De avdekkede forhold er ingen ensidig konsekvens som følge av innføring av nye datasystem i foretakene. En rekke slike feil og mangler hadde vi også i papirjournalens dager, sier han. Bidratt til å avdekke. I samband med at disse problemene ble avdekket har vi gjennomført et godt samarbeid med foretakene i Helse Sør-Øst. DIPS systemer har bidratt til å avdekke de angitte forhold, fremholder administrerende direktør Tor Arne Viksjø i DIPS ASA. Innføringen av nye journalløsninger fra DIPS har ikke sviktet her, men snarere bidratt til å avdekke de uheldige forholdene i foretakene. Det elektroniske journalsystemet legger opp til nulltoleranse for forhold som dette, sier Viksjø. De avdekkede forholdene kan komme som følge av en kulturendringsprosess der det blant annet ikke har vært høyt nok fokus på de pasientadministrative forhold, mener DIPS administrerende direktør. Ved gjennomgang av revisjonsrapporten i styret i Helse Sør-Øst i september, satte de fokus på forbedringstiltak i alle foretak i helseregionen. «Det er nulltoleranse for avvik som kan medføre at pasienters rettigheter og behandlingsbehov ikke ivaretas», heter det i styrevedtaket. Prosjektet med gjennomgang av det pasient- Dette handler om å ta vare på hvert enkelt menneske, hver enkelt pasient, sier Eggen. Arbeidet med å rette opp de kritikkverdige forholdene, standardisere prosesser og organisering av det pasientadministrative arbeidet skal være gjennomgående i alle foretak. Prosjektarbeidet skal være ferdigstilt til sommeren 2012, selv om arbeidet med endring av organisasjonskultur og systematisert opplæring samt utvikling av gode ledelses- a 26 d mag

27 ad ministrative arbeidet rutiner for det pasientadministrative arbeidet, sier Eggen. I dette arbeidet er det naturlig og selvfølgelig også med en dialog med leverandørene av datasystemer. Her må det satses på holdningsskapende arbeid, og foretakenes rutiner og prosesser må gjennomgås. Grensesnittet mellom DIPS og andre kliniske datasystem som for eksempel lab og røntgen må også kvalitetssikres bedre. Vi ønsker å bistå i dette videre arbeidet, og har foreslått å gjøre nye prosesser rundt dette sammen med Helse Sør-Øst, understreker Tor Arne Viksjø. Tekst: Robin Stenersen Spesialrådgiver og lege Bjørn Magne Eggen leder Helse Sør-Østs innsats for å sikre det pasientadministrative arbeidet. Foto Helse Sør-Øst administrative arbeidet skal være ferdigstilt til sommeren Ill.foto: DIPS rapporter må fortsette etter dette. tilgang til datasystemer, legger også sentrale føringer for arbeidet, sier Eggen. Samordnede tiltak. Vi skal sikre samordning og understøtte foretakene i de felles til- til å avdekke omfanget. Men vi må også se på Datasystemene har gitt oss muligheten tak som skal gjelde for alle helseforetakene. om det er behov for å forbedre systemene, Det ligger i forventningene at dette også slik at feil kan forhindres. Det kan være elementer i systemfunksjonalitet eller oppsett gjøres mest mulig likt, uavhengig av systemleverandør. Den nye forskriften om informasjonssikkerhet i helsesektoren, som blant dette må endres. Vi skal vurdere og eventuelt som gjennom feilbruk kan forårsake feil, og annet krever adekvat opplæring før man gis tilrå endringer både i funksjonalitet og i IDENTIFISERTE PROBLEMOMRÅDER Henvisning med prioritering, inkl. pasientbrev Internhenvisinger og svar på disse Viderehenvisninger innen HSØ Prøvesvar mottatt internt og eksternt Autosignering Integrasjon mellom elementer i EPJ (lab, radiologi, etc.) Kontroll og oppfølgning av utskrevne pasienter Epikriser og generell dokumentstyring Arbeidsfl yt, IKT-oppsett og forbedring Opplæring, sertifi sering og resertifi sering Styringsdata (ledelsesrapporter etc.) Lovkrav Sporbarhet 27

28 Aktuelt Nasjonal kjernejournal skal realiseres Elektronisk samhandling i helsesektoren preges i dag av et fragmentert aktørbilde og store ulikheter i hvordan informasjon om pasienter struktureres, behandles og deles. Avdelingsdirektør Rune Røren leder Helsedirektoratets avdeling rundt kjernejournal-arbeidet. Foto: H.dir En nasjonal kjernejournal skal øke pasientsikkerheten gjennom å gjøre viktige helseopplysninger tilgjengelig for behandlerne på en trygg måte. Mens Nederland og England foreløpig har gitt opp arbeidet med en sentral kjernejournal for helseopplysninger, er Norge i gang med å lage en nasjonal løsning for pasientjournaler. En norsk kjernejournal skal ifølge Helsedirektoratet utvikles slik at første versjon er klar til pilotering og geografisk begrenset innføring om to-tre år, forteller avdelingsdirektør Rune Røren. Hovedutfordringen for kjernejournalløsningen er å tilby en løsning som ivaretar både personvernet og pasientsikkerheten på en best mulig måte. Kjernejournal vil ha store krav til sikkerhet og oppetid. Det er komplekse tekniske utfordringer og juridiske endringer som skal på plass. Det er derfor lagt opp til en gradvis innføring av løsningen, sier Røren. Anskaffelsesarbeidet for en kjernejournal er igang, og Helsedirektoratet vil bruke tiden fram til sommeren 2012 på å velge en hovedsamarbeidspartner og teknologi. DIPS vil være en av flere sentrale innholdsleverandører ved etableringen av en nasjonal kjernejournal, forteller produktsjef i DIPS ASA, Eirill Pettersen Buvik. - Viktige deler av innholdet vil komme fra vårt EPJ/PAS. Så snart den tekniske løsningen som Helsedirektoratet skal anskaffe er på plass, er vi klare til å lage tjenester for å hente ut relevant informasjon fra DIPS til en slik kjernejournal, sier Buvik. En suksessfaktor for kjernejournal er godt informasjonsgrunnlag, noe som fordrer integrasjon mellom systemene. God integrasjon muliggjør at viktig DETTE ER NASJONAL KJERNEJOURNAL: Kjernejournal er et sett med pasientopplysninger som i gitte, veldefi nerte situasjoner skal kunne gjøres tilgjengelig for helsepersonell, for eksempel i akuttsituasjoner og i forbindelse med administrering av legemidler. Kjernejournalen består av utvalgte kjerneopplysninger om pasienten, for eksempel blodtype, allergier, pasientens legemidler, kontaktoversikter og epikriser. Utvikling av kjernejournal er forankret i fl ere helsepolitiske dokumenter. pasientinformasjon kan hentes ut fra journalsystemene, slik at man unngår manuell registrering av informasjon. På sikt må man også sørge for at innhold fra kjernejournalen kan presenteres naturlig inn i arbeidsflaten i journalsystemet. For et best mulig resultat er det en fordel om man planlegger integrasjonsløsningene tidlig i prosessen, forklarer Buvik. Kjernejournal vil i første versjon inneholde en oversikt over legemidler pasienten har fått utlevert fra apotek, kritisk informasjon om pasienten samt pasientens kontakter med spesialisthelsetjenesten. Brukerne av kjernejournal i første versjon vil være aktørene i den akuttmedisinske kjeden samt fastleger. Brukerne skal selv kunne gjøre oppslag i kjernejournalen. På lengre sikt foreslår Helsedirektoratet at helsepersonell med tjenestelig behov også skal bruke kjernejournal. På grunn av omfattende innhold i kjernejournal og de mange brukergruppene, vil god håndtering av personvern bli avgjørende. Helsedirektoratet foreslår samtykkebasert oppslag i kjernejournal, og at alle kan reservere seg mot at deres helseopplysninger deles i en kjernejournal. Det foreslås også at det etableres system for loggføring av hvem som har sett journalen. Tekst: Robin Stenersen 28 d mag

29 Deloitte - fra strategisk rådgivning til praktisk gjennomføring. Deloitte er Norges største kunnskapshus innenfor rådgivning til helsesektoren. Vi har et sterkt og variert kompetansemiljø med både helsefaglig ekspertise (leger/sykepleiere) og teknisk/økonomisk ekspertise. Vi bidrar til et bedre helsevesen i Norge gjennom: Er du interessert i mer informasjon om våre tjenester, gode resultater og inkluderende arbeidsform? Arve Høgseth Helge Torgersen Jan-Erik Tveiten Cecilia Flatum 2011 Deloitte AS 29

30 Aktuelt NY HELSEINFORMASJONSSIKKERHETSFORSKRIFT Konsekvenser for DIPS og våre kunder Norm for informasjonssikkerhet i helse-, omsorgs- og sosialsektoren (Normen) debatteres ofte på konferanser og i media. Fokus på elektronisk behandling av helse- og personopplysninger, samt at Normen er juridisk bindende for brukere av helsenettet, gir større føringer for EPJ-sektoren. Normen er et omforent sett av krav til informasjonssikkerhet, basert på lovverket 1. Alle kravene må tilfredsstilles for å oppfylle lovog forskriftskrav til informasjonssikkerhet. Formålet er å regulere nødvendig tilgang til helseopplysninger og bidra til tilfredsstillende informasjonssikkerhet slik at helsehjelp kan tilbys på en forsvarlig og effektiv måte samtidig som personvernet ivaretas. Det er i dag store behov for å kunne slå opp i informasjon mellom fastlege og sykehus, eller mellom sykehus. Normen setter i utgangspunktet samme krav til sikkerhetsnivå i enkeltsystemer og på tvers av systemer og virksomheter, med noen tilleggskrav for tilgang på tvers av virksomheter sier produkteier Finn Harald Stokland i DIPS, som kort oppsummerer DIPS sin tolkning av Normen 2 : Pålogging skal skje med personlig kvalifisert sertifikat eller tilsvarende sikker løsning basert på risikovurdering. For autorisasjon og tilgangskontroll kreves «Beslutningsstyrt tilgangskontroll» og at det lages regler for sperring av journalinnhold. For hendelsesregistrering kreves «logging» av hvem som har fått tilgang, når tilgangen gjaldt og beslutning for tilgangen. Forskriften har eksplisitt forbud mot fellesbrukere, dvs at mange ansatte benytter samme bruker for å registrere data i EPJ. Det kreves at brukerne skal ha nødvendig opplæring og informasjon om bruken av autorisasjonen, begrensningene og mulighetene. Brukerne skal vite at systemet logger hvilke skjermbilder og journaldokumenter brukeren ser på og redigerer i. Hvis leverandør tilbyr «Tilgang på tvers» kan tilgangen bare gjelde for en pasient av gangen, og virksomhetene må på forhånd inngå avtale for lesetilgang og evt skrivetilgang. Som hovedregel må det registreres at det er gitt eksplisitt samtykke fra pasienten. Ellers må forespørsel behandles manuelt. Dette kan fravikes dersom pasienten ikke er i stand til å gi et slikt samtykke. Tilgang skal kun gis på «strukturerte helseopplysninger». Med det tolker vi alle journalnotater og all dokumentasjon knyttet til den sykdommen som pasienten nå behandles for, forteller Stokland. Implikasjoner for våre kunder. Ut fra den foreløpige tolkningen mener vi at DIPS EPJ/ PAS ivaretar forskriften, men vi vil følge opp ny revisjon av EPJ-standarden, forteller Stokland. Vi ser for oss å tilby to løsninger for «Tilgang på tvers». Den ene er for tilgang på tvers av HF i felles database det tilbys som et produkt ifm realisering av kontraktsforpliktelser til Helse Nord. Den andre løsningen er tilgang på tvers av foretak i forskjellige databaser og systemer i hht KITHs samhandlingsarkitektur. Begge løsningene har mulighet for registrering av uttrykkelige (eksplisitte) samtykker og løsning for manuell håndtering av forespørsler om tilgang ved manglende samtykke, inkludert arbeidsflytstøtte. Kundene må implementere funksjonaliteten «Beslutningsstyrt tilgangskontroll». Det må også gjøres en risikovurdering av autentiseringsløsning, her mener vi at brukernavn/passord er sikkert nok i dagens løsning. Foretak kan vurdere smartkort og kvalifisert sertifikat for HF med forskjellige databaser og systemer, avslutter Stokland. Normen trer i kraft 1. juli 2012, men det er muligheter for å søke dispensasjon. 30 d mag

31 STORBRITANNIA SKRINLEGGER NASJONALT EPJ-PROSJEKT Den britiske regjering droppet i høst prosjektet for utvikling av en nasjonal, elektronisk pasientjournal. Ni års utviklingsarbeid til en prislapp på over 110 milliarder norske kroner, ender dermed resultatløst. BEGREPSDEFINISJONER Autentisering: Pålogging på nettverket eller i systemet. Autorisasjon: Potensiell tilgang som kan gis. Beslutningsstyrt tilgangskontroll: Tilgang til opplysninger knyttes til beslutninger som gjelder behandling av pasienten. Utlevering av pasientopplysninger: Å sende en melding med pasientinformasjon (henvisning, epikrise el.l) til annet helsepersonell i annen virksomhet. Mottatt melding importeres inn i pasientens lokale journal hos mottaker. Tilgang på tvers: Å la ansatte ved eksternt foretak åpne pasientens journal ved eget foretak for en begrenset tidsperiode. Data importeres ikke inn i pasientens lokale journal hos eksternt foretak. Strukturerte helseopplysninger: Helseopplysninger som er inndelt slik at helsepersonellets tilgang kan begrenses til relevante og nødvendige opplysninger. 1. Helseregisterlov 13 og 16, Helsepersonellov og Pasientrettighetslov 5-1. Det er utrolig å se hvor mange år og hvor mye penger som har vært brukt på noe som var dødfødt i utgangspunktet, sier administrerende direktør Tor Arne Viksjø i DIPS. Til sammenlikning utgjør utgifter til helseforetakene vel 100 milliarder på det norske statsbudsjettet i Ønsket om å utvikle en felles elektronisk pasientjournal for hele det britiske helsevesenet, National Health Service (NHS), forblir urealisert. Nå skal hvert enkelt sykehus og helseforetak videreutvikle egne systemer og velge sine løsninger, fremfor at staten tvinger hele sektoren over på en felles IT-plattform, skriver Dagens Medicin. Vi er nødt til å bevege oss vekk fra at slike system dikteres ovenfra, og heller utvikle system ut fra lokale ønsker og behov. Det er den eneste måten vi kan sikre at vi får noe igjen for pengene og at vi har et moderne helsevesen som kan oppfylle pasientenes behov, skriver NHS i pressemeldingen som ble offentliggjort i september. Å standardisere systemer av denne typen på nasjonalt nivå, er svært krevende, ifølge Viksjø. En type «ovenfra og ned»-måte å utvikle på som dette, gjør det svært vanskelig å skape brukervennlighet i systemet. Det ender derfor fort med at systemet ikke blir akseptert og blir værende på utsiden av foretakene. Det er bedre å jobbe nedenfra og opp, slik vi gjør i Norge. Vi tar tak i utfordringene og løser dem ut fra lokale behov, understreker han. Det britiske EPJ-prosjektet var i årevis blitt rammet av forsinkelser, tekniske problemer, stridigheter om avtalevilkår og manglende utgiftskontroll. 2. Vi baserer oss på EPJ standard del 2 når vi tolker forskriften pt. 31

32 DIPS Operasjonsplanlegging GODE RESULTAT ETTER UNIKT SAMARBEID Forbedret DIPS Operasjonsplanlegging Etter et nært og konstruktivt samarbeid mellom DIPS og Sørlandet sykehus i Arendal og Kristiansand med felles målsetting om forbedret funksjonalitet, er den nye versjonen av DIPS Operasjonsplanlegging klar til å tas i bruk. I skrivende stund er Sørlandet sykehus i ferd med intern testing av funksjonaliteten i DIPS Operasjonsplanlegging på nyeste versjon (6.0), og etter planen skal denne implementeres i sykehusets operasjonsvirksomhet i løpet av Det ser nå ut som det går mot gode, funksjonelle løsninger i DIPS Operasjonsplanlegging, og så langt er jeg positiv til å prøve verktøyet i bruk. Når vi ser at dette fungerer skikkelig like godt og gjerne bedre enn verktøyet vi bruker i dag - er det også en fordel at dette nå blir integrert med våre øvrige DIPS dataverktøy, sier anestesioverlege Vidar Skogstrøm ved Sørlandet sykehus i Arendal. Fra vår side er vi klare til å ta dette i bruk. Vi ser at løsningen benyttes i helseforetak i hele Norge. Det er et tegn på at det begynner å bli virkelig bra, sier Geir Thore Berge ved IKT-avdelingen, Sørlandet sykehus i Kristiansand. Skogstrøm og Berge har i en årrekke vært opptatt av hvordan man bedre kan organisere sykehusenes operasjonsvirksomhet logistisk, fra papir og over på elektroniske system. Sammen med øvrig operasjonsklinisk personell har de vært aktive pådrivere overfor DIPS i å utvikle og tilpasse operasjonsplanleggingen. Gir full oversikt. Ved Sørlandet sykehus i Kristiansand er forbedringene i DIPS Operasjonsplanlegging tatt i bruk, og ved operasjonsenheten kan oversykepleier Astrid Mathiassen og hennes operasjonskoordinatorer til enhver tid følge operasjonsforløpets framdrift. Vi bruker datasystemet aktivt i vår arbeidshverdag. Det gir blant annet full oversikt over hvordan døgnet forløper på klinikken, over operasjoner som gjenstår eller som haster mer enn andre. Vi bruker løsningen aktivt både i planlegging av morgendagen og som redskap for virksomhetsrapportering. Med dette systemet blir det ingen synsing lenger, og det er for eksempel enkelt å se på statistiske endringer i virksomheten, forteller Mathiassen. For oss har etterspurte funksjoner i DIPS Operasjonsplanlegging falt på plass, brikke for brikke. I dag er dette blitt et verktøy som vi er helt avhengige av, og som er i bruk hele tiden. Men det er fortsatt forbedringspotensiale for systemet, sier anestesioverlege Jan Jørgensen. For sykehusets merkantile personale er det store fordeler med systemet, understreker rådgiver Marit Nyhus ved kirurgisk klinikk. Systemet er alltid oppdatert og tilgjengelig, og en slipper mengder med papir. Vi kan blant annet løpende sjekke tilgjengelige lege- 32 d mag

33 Operasjonskoordinator ved Sørlandet Sykehus i Kristiansand følger med på operasjonens framdrift ved hjelp av DIPS Operasjonsplanlegging. ressurser, og vi kan ta ut nyttig statistikk over sykehusets virksomhet, sier Nyhus. Gått steg for steg sammen. Skogstrøm, Berge og en håndfull klinikere og merkantilt personell ved sykehusene opprettet kontakt med DIPS tidlig på 2000-tallet med sikte på utvikling av dataprogram for operasjonsenhetene. Vi har gjennom flere perioder samarbeidet om å utvikle en operasjonsmodul i DIPS. Først i 2002, da første versjon ble unnfanget, deretter med en ny versjon rundt 2006, og nå har altså samarbeidet gjenoppstått i forbindelse med den nyeste versjonen. Vi er privilegert i DIPS som har så engasjerte kunder at de ønsker å samarbeide med oss i utviklingen av løsningene, sier produkteier Finn Harald Stokland i DIPS ASA. Mens sykehuset i Kristiansand tok i bruk første versjon av DIPS Operasjonsplanlegging i 2003, har sykehuset i Arendal beholdt sin egen, selvutviklede operasjonsplanlegger Optimizer, helt til nå. 33

34 DIPS Operasjonsplanlegging Å innføre nye datasystemer kan oppleves smertefullt. Vi har gjort dette steg for steg, og vi tror det har bidratt til å minske andelen av opplevd frustrasjon og smerte, fremholder Berge. Vi har brukt vårt eget dataverktøy fra 2003 fordi det er enkelt og har fungert bra for vår virksomhet. Det er tilpasset og utviklet ut fra våre behov i operasjonsenheten. Inntil nylig har DIPS heller ikke greid å komme våre ønsker om funksjonalitet og bedre integrasjon med våre øvrige datasystemi møte, forteller anestesioverlege Vidar Skogstrøm. Utarbeidet kravliste. Utviklingsprosessen skjøt ifølge Skogstrøm fart for et par-tre år siden, blant annet etter at alle foretakene i Helse Sør-Øst hadde samlet seg om en ønskeliste om funksjonalitet som ble presentert og ønsket løst av DIPS. Siden da har vi hatt en kontinuerlig dialog med DIPS for å få dette til å fungere. Det har på mange måter tatt lang tid å komme dit vi er i dag, men prosessen har blitt bedre og bedre underveis. Inntaksprioritering, timebok for relevante operatører, tidsstyring på operasjonsstuene og søkemotor for operasjonstyper er blant funksjonaliteten som ifølge Skogstrøm har vært avgjørende å få på plass før løsningen ble aktuell for test og bruk ved sykehuset i Arendal. Denne funksjonaliteten skal nå være på plass og er klar for å testes ut. Om testperioden går greit må vi beslutte å innføre dette. Det er rundt 600 aktuelle brukere ved sykehuset, men jeg håper dette kan være på plass i løpet av første halvår 2012, sier Skogstrøm. Både sykehuset i Kristiansand og Arendal er med når den nye versjonen av operasjonsmodulen skal tas i bruk i foretaket ut på nyåret. En overgang til nye løsninger, eller oppgradering av eksisterende løsninger, kan ha sine utfordringer. Helseforetakenes kompleksitet er ofte undervurdert når systemer testes ut, systemet kan dermed få et preg av noe som «tres over hodet» på personalet og sjansen for en mindre vellykket innføring øker, understreker Berge. Testperioder vil ofte påvirke hverdagen til det kliniske miljøet ved sykehuset. Blant annet skal et stort antall personell involveres aktivt, og vi må være helt sikre på at det vil fungere. I en periode vil vi måtte dobbeltregistrere data, noe som blant annet kan føre til at kapasiteten reduseres en periode før dette er i full drift. Kan oppleves smertefullt. Deltakelse fra foretakenes eget personale både klinikere og merkantile er en verdifull erfaring både ved utvikling, test og innføring av nye datasystem, fremholder anestesioverlege Jørgensen. Flere enn meg har nok vært forledet til å tro at dataverdenen var mer statisk og at et verktøy gjerne var ferdig utviklet når det tas i bruk. Men nå ser en at det gjerne dreier seg om nye versjoner som en som kliniker må delta aktivt for å påvirke selv. Klinikere i dag tilpasser seg dette faktum langt lettere enn tidligere, sier han. Å innføre nye datasystemer kan oppleves smertefullt. Vi har gjort dette steg for steg, og vi tror det har bidratt til å minske andelen av opplevd frustrasjon og smerte, fremholder Berge. Vi har utviklet dette systemet i klinikken i et samspill med DIPS. Det handler om å forstå 34 d mag

35 Vi kaller oss DIPS-entusiastene. Både vi og DIPS har vunnet på dette aktive samarbeidet. Sammen har vi fått til et produkt som er svært bra og som brukes av flere norske helseforetak, sier Geir Thore Berge, Marit Nyhus og Jan Jørgensen ved Sørlandet sykehus i Kristiansand. FORSKNINGSPROSJEKTET HOSPITAL SKAL OPTIMALISERE OPERASJONSPLANLEGGING DIPS OPERASJONSPLANLEGGING Viktigste forbedringer i versjon 6.0: Samtidig visning av operasjonsprogram og grafi sk visning Åpne alle timebøker for relevante kirurger for en gitt operasjon Åpne timebøker for alle operasjonsstuer Funksjonalitet for å støtte byttetid (klargjøring av stue mellom operasjoner) Automatikk for overføring fra moderpost til postoperativ Automatikk for tilbakeføring til moderpost etter opphold på postoperativ Bedre støtte for sykehus med flere lokaliseringer Nye felter på operasjonsmeldingen for prioritet/merknad til prioritet Kilde: DIPS Finn Harald Stokland er produktansvarlig for DIPS Operasjonsplanlegging. EFFEKTIVT INNTAK AV PASIENTER MED DIPS OPERASJONSPLANLEGGING Inntaksprosess: kalle inn pasienter til operasjon Planlegging av operasjoner: detaljerte og effektiviserende planer iht. regler for rekkefølge for operasjoner Gjennomføring operasjoner: samtidsdata fra operasjonsforløp som blant annet letter personelltilgang og planlegging av arbeidsdagen Dokumentasjon: etter operasjon, medisinsk koding, prosedyrer Kilde: DIPS behovene til det kliniske miljø, og omsette dette til funksjonalitet i et datasystem, sier han. I DIPS ASA er man svært fornøyd med en lengre utviklingsprosess som har båret frukter. Vi hadde ikke klart å utvikle dette uten dem. Det er kundene våre som er driverne og som straks gir tilbakemelding på det vi utvikler, slik at blant annet misforståelser blir rettet opp. Jeg tror det er litt av forklaringen på vår suksess: Et tett og godt samarbeid med kundene, avslutter Stokland. Tekst: Robin Stenersen Foto: Jan Lillehamre Et femårig, internasjonalt forskningsprosjekt skal resultere i ny optimaliseringsteknologi som skal kunne benyttes i DIPS Operasjonsplanlegging. Prosjektet Health care optimisation for planning, rostering, and scheduling (HOSPITAL) skal utvikle programvare som vil være et støtteverktøy for mer effektivt inntak av pasienter til operasjon, sier produktansvarlig Finn Harald Stokland i DIPS. Det blir en helt annen måte å drive operasjonsplanlegging på, der en vil kunne utnytte ressursene i helseforetaket enda bedre, forteller Stokland. Forskningskonsernet SINTEF, Universitetet i Nottingham, Universitetet i Oslo, programvareutviklerne GatSoft AS og DIPS ASA samarbeider om forskningsprosjektet som skal ferdigstilles ved utgangen av Dagens verktøy for operasjonsplanlegging mangler beregningsbaserte støttefunksjoner som kan hjelpe planleggeren i å fi nne fram til gode og gjennomførbare planer på kort tid. Prosjektet forsker derfor på optimaliseringsteknologi for operasjonsplanlegging på forskjellige tidsskalaer. Dette er meget krevende både fordi det er så store variasjoner mellom ulike sykehus, men også fordi det underliggende optimaliseringsproblemet er matematisk meget komplekst. Som partner i prosjektet vil den nye programvaren passe med DIPS løsning, forteller forsker Atle Riise ved SINTEF. Riise skriver også doktorgrad om temaet. Dagens inntak av pasienter gjennom DIPS Operasjonsplanlegging er avhengig av kunnskap som inntakskoordinatorene i helseforetaket sitter med. En inntakskoordinator håndterer i dag en og en pasient, fi nner operasjonsdato og sender brev til pasienten. Valg av blant annet operasjonsdag, tidspunkt, operatør og øvrige ressurser blir gjort ut fra detaljkunnskap og «best guess» av inntakskoordinatoren. Når DIPS Operasjonsplanlegging tar i bruk optimaliseringsteknologi vil reglene og kunnskapen som inntakskoordinatoren tar utgangspunkt i ligge strukturert i programvaren og hjelpe koordinatoren til å gjøre et bedre valg ved plassering av operasjoner i et operasjonsprogram. På denne måten vil foretaket kunne få inn fl ere operasjoner med de samme ressursene, forteller Stokland. Ved å trykke på en knapp vil operatøren kunne få forslag til hvordan planen skal se ut. Det vil fungere som et slags regneverktøy som beregner konsekvenser av valg og gir forslag til planer. Ved avslutning av prosjektet skal det foreligge prototyper på verktøyet, sier Atle Riise. Tekst og foto: Robin Stenersen 35

36 Interesse for norske løsninger Martin Sølvkjær, ITchef for Bispebjerg og Frederiksberg Hospital (til høyre) i samtale med vår partner i Danmark, Dan Kongsted. E-sundhedsobservatorium 2011 DIPS deltok med utstilling på det danske E-sundhedsobservatorium Årskonference i Nyborg, oktober i år. DIPS har de siste år vært til stede på konferansen for å få innblikk i hva som skjer ute i Europa. Dansk sundhedsvæsen er ledende på mange områder og her ser man hvordan bruk av IKT holder dem langt fremme på e-sundhed. Hovedfokus på konferansen var e-sundheds bidrag til fornyelse av dansk sundhedsvæsen med et skifte av fokus fra sykdom mot sunnhet. Over 600 deltok fra danske sykehus og kommunale helseenheter samt fra nasjonale organisasjoner. Presset på sundhedsvæsenet er fremtredende i Danmark og det er stort engasjement for hva som kan skape gode kliniske systemløsninger for framtiden. Det var mange interessante foredrag på konferansen, blant annet et foredrag om monitorering av klinisk bruk av IT-systemer. I Danmark, Sverige, Finland og Norge er det undersøkt hvor langt man er kommet med implementering av gode og brukervennlige systemer for journalføring. I hovedtrekk viser observasjonene i Sverige, Danmark og Finland veldig små og sakte forbedringer i IT-systemene. Det er et tydelig behov for mer brukertilpassede systemer. Svenske leger mener at besparelsene i hverdagen kan tredobles hvis IT-systemene fungerer i henhold til deres behov, mens sykepleierne anslår en dobling i sin effektivitet. Den viktigste konklusjonen er at brukerne bør være mye mer involvert i den utviklingen som gjøres. Bedre utvikling. Den norske undersøkelsen viser en mye bedre utvikling. Det er full utbredelse av elektronisk journal for sykehus og legekontor, mens helsesentre og sykehjem har en flott utvikling. Elektronisk samhandling har en god økning, eksempelvis fordobling fra 2008 til 2009 av andel elektroniske radiologisvar og klinisk/kjemisk labsvar. - Det er vanskelig å si hvor man har kommet lengst med å gi brukerne det de ønsker, men jeg oppfatter at Norge er veldig langt fremme og har en stor økning i andelen av elektronisk systembruk for kliniske oppgaver på sykehus, sier kundeansvarlig i DIPS, Asbjørn Jørgensen. Forventninger for teknologiens påvirkning av danske sundhedssystemer frem mot år 2020 ble trukket frem i foredraget til Ivan Pedersen, Kundechef i National Sundheds- It. Han forventer større bølger av kronikere og fedmeepidemier, spesialistmangel og økte kostnader for foretakene. Svaret på utfordringene skisserte han som optimalisering av pasientforløp og en sammenhengende IT-infrastruktur bestående av konsoliderende EPJ-løsninger og telemedisinske løsninger, samt deling av data på tvers av sektoren. Langsom endring. Pedersen påpekte at endringshastigheten i Danmark er for lav, så de vil nok oppleve et enda større gap mellom pasienters og fagfolks behov og de muligheter som kan lanseres innen ehelse. Danmark er nødt til å øke hastigheten for både innføring av nye datatjenester, erstatning av gamle system og med å omsette teknologiske muligheter til konkrete produkter og tjenester. - Det er interessante og viktige vurderin- 36 d mag

37 ger Pedersen gjør. Jeg håper vi i DIPS skal bidra til å minke gapet mellom behov og muligheter, også i Danmark, sier Jørgensen. Lært av erfaring. Han synes det er veldig bra at danskene tar lærdom av tidligere initiativ som ikke har ført til så mange gode løsninger. Hver region har nå ansvar for sine systemløsninger. Noen har prøvd å lage integrasjoner med nye grensesnitt mellom de ulike systemene på sykehusene i regionen. Regionene som har satset på portaler og åpne grensesnitt har stått ganske på stedet hvil, mens region Syd og Midt har lykkes bra ved å satse på et felles EPJ-system i alle regionens sykehus. Gjennomgangstonene for de som arbeider med IT-systemer er at de vil ha helintegrerte systemer. Jørgensen forteller at det var interessant å høre både i foredrag og av besøkende på utstillingen at størstedelen av danske sykehus fortsatt har papirbasert arbeidsflyt. Norge ligger foran. - Det er ikke rart at vi får positive tilbakemeldinger når vi snakker med danske leger og sykepleiere som har vært på norske sykehus med full elektronisk arbeidsflyt! - Med det høye fokuset på valg av «sammenhengende sundhedssystem» er det interessant å se at danskene er oppmerksomme på at norske sykehus har kommet lengre med gode løsninger på områdene, avslutter Jørgensen. OPPLEVER ØKT OPPMERKSOMHET FRA UTLANDET Mulighetene for DIPS i utlandet er svært lovende, sier kundeansvarlig i DIPS, Asbjørn Jørgensen. Det er ikke tvil om at det er en økende og positiv oppmerksomhet fra både klinisk personale og IKT ansvarlige fra sykehus i Danmark og Sverige. Det er det vi opplever når vi nå retter blikket ut av landet, forteller han. I de siste årene har det vært gjort en forsiktig tilnærming til markedene i Sverige og Danmark med å utvikle kontakter og relasjoner, få forståelse for kunder og anskaffelsesprosesser samt skape oppmerksomhet om DIPS. En viktig del i denne prosessen har vært å være synlig med utstilling på de sentrale konferansene for ehelse. På Vitalismässen i Gøteborg i Sverige og E-sundhedsobservatoriet i Nyborg i Danmark har DIPS hatt utstilling fl ere ganger. Jørgensen har arbeidet som senior kundeansvarlig i DIPS i fi re år. Han var den første som ble ansatt i denne rollen og har etter hvert fått følge av ytterligere to kundeansvarlige. Som kundeansvarlig har vi ansvaret for oppfølging av kunder, relasjonsbygging, anbuds- og tilbudsarbeid, analysearbeid samt tilrettelegging og markedsbearbeiding, forteller Jørgensen. Blant kundene har jeg i tillegg til fl ere norske helseforetak hatt ansvar for kunder i utlandet, per i dag gjelder det en kunde i Danmark og en i Sverige sier Jørgensen. - Det har de siste år ikke vært noen anbud på EPJ/PAS i Danmark og Sverige, men nå begynner det å røre seg. Det forventes fl ere større offentlige anskaffelser som kan være interessante for DIPS å konkurrere om. Det blir virkelig spennende fremover! Kundeansvarlig i DIPS, Asbjørn Jørgensen 37

38 Aktuelt Aktive med e-læring Muligheten for å kjøre DIPS e-læring i læringsportaler tas i bruk hos stadig flere av DIPS' kunder. Nordlandssykehuset HF er et av foretakene som har kommet godt i gang med DIPS e-læring. Vel 400 ansatte ved Nordlandssykehuset har så langt gjennomført ett eller flere e-læringskurs i DIPS. Det har vært bare positive tilbakemeldinger på tilbudet. Vi benytter en fri programvare fra Docebo hvor vi har lagt inn alle e-læringskursene fra DIPS samt andre kurs som vi har på andre systemer. Hver bruker kan med nettilgang logge seg på læringsportalen fra hvor som helst i verden. Ansatte er inne og tar kurs til alle døgnets tider, også i helgene. Jeg føler enda at vi bare er i startgropa. Vi er nå rundt i sykehuset for å markedsføre tilbudet, forteller IT-rådgiver Trond Kristiansen ved Nordlandssykehuset. Det er ofte en stor utfordring for sykehus å sørge for at nye DIPS-brukere får tilstrekkelig opplæring, men ved å benytte e-læringskurs vil ansatte kunne tilegne seg økt kompetanse med bruk av DIPS-systemer på et tidlig tidspunkt. Nordlandssykehuset benytter e-læring som et tillegg til andre opplæringsmetoder. I læringsportalen ser vi hvilke kurs den enkelte brukeren har gjennomgått eller påbegynt, og vi kan se om testene er bestått. Vi krever ikke beståtte tester i dag, men deler ut diplom til dem som klarer dem. Ifølge IT-rådgiver Trond Kristiansen har gode erfaringer med DIPS e-læring ved Nordlandssykehuset i Bodø. Foto: Privat Kristiansen vil denne opplæringen kunne bli obligatorisk med tiden og brukerne må vise til et minste kunnskapsnivå i DIPS. Skreddersyr egne opplegg. At e-læringskursene fra DIPS er modulariserte gjør det mer fleksibelt for oss, da vi kan lage ulike opplegg for ulike brukergrupper på sykehuset, sier IT-rådgiveren. De er nå i gang med et prosjekt hvor de skal lage til sammen seks ulike opplæringsløp for ansatte i bruken av DIPS. Alle DIPS-kunder har mulighet til å lage egne DIPS-kurs med skjermbilder i, eller kombinere delkurs fra DIPS med egne delkurs. Ifølge Kristiansen kombineres det de lager selv med eksisterende kurs, og slik får de enda mer tilpassede kurs for ansatte. Ved en fremtidig sammenslåing av databasene for våre enkeltsykehus vil det bli innført et felles regime for hvordan man skal jobbe i DIPS. Da er det greit å ha muligheten til å utvikle egne kurs i dette for brukerne på sykehusene som må legge om sine arbeidsrutiner. Nordlandssykehuset distribuerer e-læringskurs via Docebo. Her ser vi brukerens profilside. 38 d mag

39 HJELPER KUNDER OG PARTNERE Barbro (26) kom rett til markedsavdelingen i DIPS etter fullførte Siviløkonomstudier ved Universitetet i Nordland og har vært hos oss siden våren Barbro Flygt fra DIPS ASA sammen med ett av barna i SOS-barnebyen som DIPS støtter. Foto: DIPS Reisebrev fra Pskov I september var det offisiell åpning av SOS-barnebyen i russiske Pskov som DIPS ASA har gitt økonomisk støtte til de siste tre årene. Fra DIPS deltok jeg sammen med representanter fra sponsorbedrifter, fylkesledere i Nordland og Troms samt deltakere fra SOSbarnebyer i Norge, Sverige og Russland. Den offisielle åpningen av SOS-barnebyen var en svært høytidelig og flott markering. Jeg følte meg svært velkommen og det var planlagt en innholdsrik dag for oss. Jeg hadde med meg musikkinstrumenter som var sponset av ansatte i DIPS. Disse ble svært godt mottatt av de musikkinteresserte barna som opptrådte med både sang og dansenummer. Vi spiste lunsj sammen med barna og fikk servert ekte russisk borscht. Dagen ble avsluttet med et vinglass med vodka som takk for våre donasjoner og besøk! Vi var også i St. Petersburg hvor vi besøkte en SOS-barneby som har vært i drift siden Også her ble vi tatt i mot på en svært gjestfri måte og fikk omvisning i de ulike husene. Vi fikk oppleve russiske tradisjoner, barna hadde konsert for oss og vi delte ut flere gaver som ble mottatt med en enorm glede! Jeg fikk også besøke SOS-kontoret i Pskov der vi fikk møte fire kvinner og barna deres som er tatt med i «familieprogrammet». Det var et sterkt møte der de fortalte sine livshistorier. Det finnes i dag totalt 518 SOS-barnebyer og nærmere barn har sitt hjem i en SOS-barneby. DIPS ønsker å bidra i dette arbeidet og har vært med på å sponse byggingen av et av husene i Pskov sammen med frivillige i Nordland Fylke. Jeg sitter igjen med et svært godt inntrykk av hvordan organisasjonen i Russland jobber og forvalter midlene som de får av SOSbarnebyer. Det er veldig fint å se at barn og familier nyter godt av våre bidrag og det er noe våre ansatte er stolte av. Tekst: Barbro Flygt, markedskonsulent i DIPS ASA Hva jobber du med i DIPS? Jeg jobber med markedsaktiviteter mot alle våre kunder og partnere. Det innebærer alt fra anbudsarbeid og salgsoppfølging, marked- og kundeanalyser, kundeundersøkelser samt planlegging og gjennomføring av kundearrangementer som for eksempel DIPS-forum. Jeg jobber også med både ekstern og intern informasjon på vår webside, DIPS Kundeportal og vårt intranett. Ellers utarbeider jeg markeds- og kundemateriell som produktark, brosjyrer og ulike presentasjoner. I tillegg deltar jeg i prosjekter internt i DIPS som går på tvers av avdelinger. Hva legger du vekt på i jobben din som markedskonsulent? Arbeidsdagene i markedsavdelingen er sjelden lik. Det er viktig å være positiv, nytenkende og imøtekommende. Jeg er ofte i kontakt med kunder, partnere og andre som henvender seg til oss, og er opptatt av å kunne være behjelpelig og komme frem til løsninger som de blir fornøyde med. Dette innebærer ofte å ta aktuelle saker videre innad i bedriften for å sørge for at våre tilbakemeldinger er best mulig. Hvordan trives du i DIPS? Jeg trives svært godt i DIPS og er del av et lærerikt miljø som byr på mange utfordringer! Barbro Flygt, Markedskonsulent. 39

40 Retur: DIPS ASA Postboks 1435, 8037 Bodø Vi lager verdens beste ehelseløsninger vil du være med? Våre systemer er markedsledende både på klinisk funksjonalitet og sikkerhet. Dette har ført til at løsningene våre er valgt på de Gjennom 25 år har DIPS ASA utviklet løsninger for elektronisk pasientjournal (EPJ), sikker kommunikasjon i helsevesenet og trygg håndtering av medisiner på sykehus. DIPS har bidratt til at norske sykehus har kunnet kaste papirjournalene til fordel for en elektronisk løsning som sikrer tilgjengelighet til livsviktig helseinformasjon for alle som er involvert i pasientbehandlingen. Helse Sør-Øst, Helse Nord og Helse Vest har valgt DIPS ASA som leverandør av EPJ. At vi er markedsledende betyr ikke at vi er tilfreds. Tvert i mot har vi aldri tidligere lagt så mye ressurser i å gjøre løsningen enda bedre. Vi ser at ved å gjøre systemene våre enklere og raskere, sparer vi helsevesenet for store ressurser som kan brukes til pasientbehandling. Norge er lengst fremme i verden på e-helse og i Norge bruker mer enn våre løsninger og over 1200 legekontor har i tillegg våre løsninger for å kommunisere elektronisk med sykehuset. Vi synes det er ekstra meningsfullt å jobbe med noe som har stor betydning for så mange mennesker og som kan bidra til god og Vi har Norges største og beste fagmiljø innenfor e-helse. Våre ansatte jobber tverrfaglig i team som benytter moderne agil utviklingsmetodikk og bruker den nyeste teknologien. DIPS er et av Norges største programvarehus med 150 ansatte og avdelingskontorer over hele landet. Vi er nå i en kraftig vekstfase og går en spennende tid i møte der vi har behov for å komplettere våre faglig sterke team med I DIPS vil du arbeide sammen med et mangfold av motiverte medarbeidere som har ett mål i sikte: Å lage verdens beste datasystemer for fremtidens sykehus! Scann koden og se våre utlyste stillinger!

Anne Anderssen - Prosjektleder EPJ Utvikling. Norsk Arkivråd seminar - Oslo 17 september 2012

Anne Anderssen - Prosjektleder EPJ Utvikling. Norsk Arkivråd seminar - Oslo 17 september 2012 Anne Anderssen - Prosjektleder EPJ Utvikling Norsk Arkivråd seminar - Oslo 17 september 2012 Formål med foredraget Ta dere med på en visning av morgendagens EPJ og hvordan vi tenker den skal fungere «Dagens

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 23. oktober 2014 SAK NR 065-2014 VEDLIKEHOLDSAVTALE MELLOM DIPS ASA OG HELSE SØR-ØST RHF

Styret Helse Sør-Øst RHF 23. oktober 2014 SAK NR 065-2014 VEDLIKEHOLDSAVTALE MELLOM DIPS ASA OG HELSE SØR-ØST RHF Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 23. oktober 2014 SAK NR 065-2014 VEDLIKEHOLDSAVTALE MELLOM DIPS ASA OG HELSE SØR-ØST RHF Forslag til vedtak: Styret godkjenner fremforhandlet

Detaljer

Digital fornying i en nasjonal kontekst

Digital fornying i en nasjonal kontekst Digital fornying i en nasjonal kontekst Digital fornying - for bedre pasientsikkerhet og kvalitet Cathrine M. Lofthus administrerende direktør Helse Sør-Øst RHF Innhold Helse Sør-Østs strategiske mål Digital

Detaljer

Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi. v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger

Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi. v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger Kort om Nasjonal IKT HF etablert 2014 STRATEGISK ENHET Nasjonal

Detaljer

Prosjekter i program for Regional klinisk løsning - 2015

Prosjekter i program for Regional klinisk løsning - 2015 Prosjekter i program for Regional klinisk løsning - 2015 Under presenteres pågående prosjekter og utredninger i programmet i 2015. Noen av disse er i sluttfasen og vil ferdigstilles i løpet av 2015, slik

Detaljer

IKT. for helsetjenesten. 5 løsningsprinsipper for bedre samhandling

IKT. for helsetjenesten. 5 løsningsprinsipper for bedre samhandling IKT for helsetjenesten 5 løsningsprinsipper for bedre samhandling 1 Dette er en oppsummering av tiltak 12 i handlingsplan for Nasjonal IKT, «Tjenesteorientert arkitektur for spesialisthelsetjenesten».

Detaljer

DIGITAL FORNYING -for bedre pasientsikkerhet og kvalitet

DIGITAL FORNYING -for bedre pasientsikkerhet og kvalitet Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. DIGITAL FORNYING -for bedre pasientsikkerhet

Detaljer

OG HANDLINGSPLAN, - ET FORNYINGSPROGRAM FOR STANDARDISERING OG TEKNOLOGISKE LØSNINGER

OG HANDLINGSPLAN, - ET FORNYINGSPROGRAM FOR STANDARDISERING OG TEKNOLOGISKE LØSNINGER Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Helse Sør-Øst IKT-STRATEGI OG HANDLINGSPLAN,

Detaljer

Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi

Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger IKT-forum 2015 for medisinsk nødmeldetjeneste GISLE FAUSKANGER

Detaljer

Benytter du deg vanligvis av elektronisk pasientjournal i ditt daglige kliniske arbeid?

Benytter du deg vanligvis av elektronisk pasientjournal i ditt daglige kliniske arbeid? Benytter du deg vanligvis av elektronisk pasientjournal i ditt daglige kliniske arbeid? Benytter du deg vanligvis av elektronisk pasientjournal i ditt daglige kliniske arbeid? Frequency Valid Valid Ja

Detaljer

Slik kan Helse-Norge samhandle

Slik kan Helse-Norge samhandle Slik kan Helse-Norge samhandle Helsit 2009 24. september 2009 Tor Arne Viksjø Adm. dir. DIPS ASA Leder Norsk ehelse Forum Selskapet DIPS ehelse løsninger for det norske og nordiske markedet Har avtaler

Detaljer

Nasjonalt IKTs Klinisk IKT Fagforum

Nasjonalt IKTs Klinisk IKT Fagforum Nasjonalt IKTs Klinisk IKT Fagforum Mandat Dokumentkontroll Forfatter Gjennomgang Godkjent av Programkontoret Nasjonal IKT Klinisk IKT Fagforum Styringsgruppen Nasjonal IKT Endringslogg Versjon Dato Endring

Detaljer

Elektronisk kurve i DIPS: Lang marsj fra ide til ferdig løsning

Elektronisk kurve i DIPS: Lang marsj fra ide til ferdig løsning Elektronisk kurve i DIPS: Lang marsj fra ide til ferdig løsning Kristin Christoffersen medforfatter Tomas Nordheim Alme DIPS ASA HelsIT 2010 Innhold Historikk Visjonen Om DIPS Panorama og Medikasjon Utfordringer

Detaljer

Prosjekter i program for Regional klinisk løsning - 2015

Prosjekter i program for Regional klinisk løsning - 2015 Prosjekter i program for Regional klinisk løsning - 2015 Under presenteres pågående prosjekter og utredninger i programmet i 2015. Noen av disse er i sluttfasen og vil ferdigstilles i løpet av 2015, slik

Detaljer

2 eller 3 juni eller 31 august i Mosjøen? Sak Tema Innhold Ansvar: 1 Helse Norge.no

2 eller 3 juni eller 31 august i Mosjøen? Sak Tema Innhold Ansvar: 1 Helse Norge.no Møtereferat Møtetype: PKO/PK Møtedato: 23 mars 2015 Møtested: Neste møte / Tilstede Sykehuset, Mo i Rana 2 eller 3 juni eller 31 august i Mosjøen? Iren Ramsøy, Anita Husveg, Guttorm Dahl Johnsen Meldt

Detaljer

Nasjonal internrevisjon av medisinsk kodepraksis i helseforetakene

Nasjonal internrevisjon av medisinsk kodepraksis i helseforetakene Nasjonal internrevisjon av medisinsk kodepraksis i helseforetakene DRG forum Høstkonferansen, 11. november 2011 Karl-Helge Storhaug konsernrevisjonen Innhold Bakgrunn og formål Prosess og metode Konklusjoner

Detaljer

Ny lov nye muligheter for deling av pasientopplysninger

Ny lov nye muligheter for deling av pasientopplysninger Ny lov nye muligheter for deling av pasientopplysninger - regelverksendringene - felles journal i Helse Nord 17.09.15 - STYRK Årskonferanse 2015 Juridisk rådgiver Heidi Talsethagen, FIKS Fra én journal

Detaljer

IT og helse det går fremover

IT og helse det går fremover IT og helse det går fremover Hans Petter Aarseth, divisjonsdirektør HelsIT - 2008, Trondheim 1 Helse- og omsorgssektoren HelsIT - 2008, Trondheim 2 Mål for helsetjenestene i Norge Nasjonal helseplan (2007-2010)

Detaljer

Ny lovgivning nye muligheter. Normkonferansen 2014 Rica Holmenkollen Park Hotell, Oslo, 14. oktober 2014 Erik M. Hansen, adm. dir.

Ny lovgivning nye muligheter. Normkonferansen 2014 Rica Holmenkollen Park Hotell, Oslo, 14. oktober 2014 Erik M. Hansen, adm. dir. Ny lovgivning nye muligheter Normkonferansen 2014 Rica Holmenkollen Park Hotell, Oslo, 14. oktober 2014 Erik M. Hansen, adm. dir. Helse Vest IKT AS Pasientjournalloven 9 Samarbeid mellom virksomheter

Detaljer

Pasientjournal og sykehustimer på internett - status

Pasientjournal og sykehustimer på internett - status Pasientjournal og sykehustimer på internett - status Tove Sørensen, prosjektleder Regional brukerkonferanse, Bodø, 19 mai 2015 Takk og takk for sist! 14. Mai 2014: Skisser, innspill, diskusjoner og forslag

Detaljer

2 eller 3 juni eller 31 august i Mosjøen? Sak Tema Innhold Ansvar: 1

2 eller 3 juni eller 31 august i Mosjøen? Sak Tema Innhold Ansvar: 1 Møtereferat Møtetype: PKO/PK Møtedato: 23 mars 2015 Møtested: Neste møte / Tilstede Sykehuset, Mo i Rana 2 eller 3 juni eller 31 august i Mosjøen? Iren Ramsøy, Anita Husveg, Guttorm Dahl Johnsen Meldt

Detaljer

Drift/ Overvåking Lars-Andreas Wikbo Helse Nord IKT Tlf: SSI Tlf: Besøksadresse:

Drift/ Overvåking Lars-Andreas Wikbo Helse Nord IKT Tlf: SSI Tlf: Besøksadresse: Drift/ Overvåking Lars-Andreas Wikbo Seniorkonsulent Samhandling og Integrasjon Helse Nord IKT Applikasjonsavdelingen Tlf: +47 761 66 091 SSI Tlf: +47 76 16 60 21 Besøksadresse: Forskningsparken, Breivika,

Detaljer

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst

Detaljer

Én innbygger én journal Utprøving i Helse Midt-Norge

Én innbygger én journal Utprøving i Helse Midt-Norge Én innbygger én journal Utprøving i Helse Midt-Norge Bård H. Hofstad NTVA Teknologiforum september 2013 Helse Midt-Norge fikk i januar 2013 oppdrag om å planlegge utprøving av Én innbygger én journal i

Detaljer

Hva skjer? Status for elektronisk samhandling i Helse Vest

Hva skjer? Status for elektronisk samhandling i Helse Vest Hva skjer? Status for elektronisk samhandling i Helse Vest Regionale ehelse-seminarer 2008 Haugesund, 21. oktober 2008 Adm. dir. Erik M. Hansen, Helse Vest IKT AS Nøkkeltall: Etablert 01.11.2004 Aksjeselskap

Detaljer

DIPS Arena Inntaksplanlegging Rapporter 05.05.2014. Anne Anderssen FIKS Lars Ilebrekke DIPS ASA Vidar Åsbakk DIPS ASA. DIPS Arena Morgendagens EPJ

DIPS Arena Inntaksplanlegging Rapporter 05.05.2014. Anne Anderssen FIKS Lars Ilebrekke DIPS ASA Vidar Åsbakk DIPS ASA. DIPS Arena Morgendagens EPJ DIPS Arena Morgendagens EPJ DIPS Arena Inntaksplanlegging Rapporter 05.05.2014 Anne Anderssen FIKS Lars Ilebrekke DIPS ASA Vidar Åsbakk DIPS ASA Felles innføring kliniske systemer Hva er DIPS Arena DIPS

Detaljer

Effektiv arbeidsflyt mellom systemer og virksomheter

Effektiv arbeidsflyt mellom systemer og virksomheter Effektiv arbeidsflyt mellom systemer og virksomheter Helsit 25.09.2008 Tor Arne Viksjø Adm. dir. DIPS ASA Hva vil vi med DIPS? Lage innovativ programvare som gjør våre kunder i stand til å drive mer effektivt

Detaljer

Saksframlegg. Styret Helse Sør-Øst RHF 22. november 2012 SAK NR 076-2012 STRATEGI FOR NASJONAL IKT 2013-2016. Forslag til vedtak:

Saksframlegg. Styret Helse Sør-Øst RHF 22. november 2012 SAK NR 076-2012 STRATEGI FOR NASJONAL IKT 2013-2016. Forslag til vedtak: Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 22. november 2012 SAK NR 076-2012 STRATEGI FOR NASJONAL IKT 2013-2016 Forslag til vedtak: Styret gir sin tilslutning til Nasjonal IKTs strategi

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato dok.: 29. september 2009 Dato møte: 8. oktober 2009 Saksbehandler: Prosjektdirektør IKT Vedlegg: Status og risikorapportering IKT SAK 138/2009 STATUS IKT I OSLO

Detaljer

Styresak 121-2014 FIKS 1 -prosjekt: Tertialrapport pr. 31. august 2014

Styresak 121-2014 FIKS 1 -prosjekt: Tertialrapport pr. 31. august 2014 Møtedato: 29. oktober 2014 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Hilde Rolandsen/Bengt Nilsfors Bodø, 17.10.2014 Styresak 121-2014 FIKS 1 -prosjekt: Tertialrapport pr. 31. august 2014 Bakgrunn Styret i Helse

Detaljer

Hvilke krav s+ller sykehuslegen +l si1 IKT- verktøy? Paul Fuglesang, overlege, Ortopedisk avd. Nord- Trøndelag HF

Hvilke krav s+ller sykehuslegen +l si1 IKT- verktøy? Paul Fuglesang, overlege, Ortopedisk avd. Nord- Trøndelag HF Hvilke krav s+ller sykehuslegen +l si1 IKT- verktøy? Paul Fuglesang, overlege, Ortopedisk avd. Nord- Trøndelag HF Fra «IKT fri1» +l «IKT rikt» Paul Fuglesang - overlege HNT 2 Bakgrunn Arbeidet i HMN siden

Detaljer

TERTIALRAPPORT 3 2013 DIGITAL FORNYING

TERTIALRAPPORT 3 2013 DIGITAL FORNYING TERTIALRAPPORT 3 2013 DIGITAL FORNING for bedre pasientsikkerhet og kvalitet Helse Sør-Øst er den statlige helseforetaksgruppen som har ansvar for spesialisthelsetjenestene i Østfold, Akershus, Oslo, Hedmark,

Detaljer

Forbedring av funksjonalitet og arbeidsrutiner for elektronisk pasientjournal

Forbedring av funksjonalitet og arbeidsrutiner for elektronisk pasientjournal Saksfremlegg Dato Saksbehandler Direkte telefon Vår referanse Arkivkode 20.06.11 Harald Noddeland 974 02 0 40 Forbedring av funksjonalitet og arbeidsrutiner for elektronisk pasientjournal Saksnr. Møtedato

Detaljer

MetaVision på Rikshospitalet Status 2009

MetaVision på Rikshospitalet Status 2009 MetaVision på Rikshospitalet Status 2009 Ingrid Heitmann medforfatter Eirik Nikolai Arnesen Oslo Universitetssykehus HF, enhet Rikshospitalet IT-avdelingen, Seksjon Kliniske tjenester. Hva sa vi på HelsIT

Detaljer

Nasjonal IKT HFs strategi for perioden En felles IKT-strategi for spesialisthelsetjenesten

Nasjonal IKT HFs strategi for perioden En felles IKT-strategi for spesialisthelsetjenesten Nasjonal IKT HFs strategi for perioden 2016-2019 En felles IKT-strategi for spesialisthelsetjenesten Agenda 1. Bakgrunn 2 Nasjonal IKT HFs strategi for perioden 2016-2019 2 «Én innbygger én journal» REGJERINGENS

Detaljer

Regionale E-helseseminar 2008 Synliggjøring og deling av kunnskap om elektronisk samhandling

Regionale E-helseseminar 2008 Synliggjøring og deling av kunnskap om elektronisk samhandling Regionale E-helseseminar 2008 Synliggjøring og deling av kunnskap om elektronisk samhandling Rådgiver Kjersti Engeseth, avdeling IT-strategi Visjon: Helhetlige pasient- og brukerforløp gjennom elektronisk

Detaljer

Programmandat. Regional klinisk løsning

Programmandat. Regional klinisk løsning 1 / 9 Programmandat Regional klinisk løsning Versjoner Versjon Navn Rolle Dato 1.0 Fornyingsstyret Programeier 2 / 9 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 PROGRAMMETS NAVN... 4 2 PROGRAMEIER... 4 3 FORMÅL, BAKGRUNN OG

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 75/13 Internrevisjonsrapporter - intern styring og kontroll med bruk og utnyttelse av elektronisk pasientjournal Saksbehandler Ellinor Wessel Pettersen Ansvarlig direktør

Detaljer

Realisering av Handlingsplan for medisinske bilder i Helse Midt-Norge. HelsIT Trondheim - 22.09.2009 Bjørn Våga, Prosjektleder Hemit

Realisering av Handlingsplan for medisinske bilder i Helse Midt-Norge. HelsIT Trondheim - 22.09.2009 Bjørn Våga, Prosjektleder Hemit Realisering av Handlingsplan for medisinske bilder i Helse Midt-Norge HelsIT Trondheim - 22.09.2009 Bjørn Våga, Prosjektleder Hemit Hemit betjener 20.000 av Norges mest krevende IT-brukere 24 timer i døgnet

Detaljer

Praksiskonsulentordningen et verktøy for å understøtte nye roller?

Praksiskonsulentordningen et verktøy for å understøtte nye roller? Praksiskonsulentordningen et verktøy for å understøtte nye roller? 27.Januar 2012 Trygve Meidell Kongshavn Leder Praksiskonsulentordningen Vestre Viken HF Drammen sykehus Litt om meg: Fastelege Fjell legesenter

Detaljer

Inntaksplanlegging i DIPS Arena

Inntaksplanlegging i DIPS Arena Inntaksplanlegging i DIPS Arena 5. Mai 2014 Lars Ilebrekke Produkteier Telefon: 40201500 Epost: lil@dips.no DIPS ASA Jernbaneveien 85 Bodø Telefon: 75 59 20 00 www.dips.no Mål for 2014 DIPS Arena skal

Detaljer

Nødnett i Helse. Nesbyen, 25. mai 2012. Willy Skogstad Helsedirektoratet Avdeling Nødnettprosjekt - Helse

Nødnett i Helse. Nesbyen, 25. mai 2012. Willy Skogstad Helsedirektoratet Avdeling Nødnettprosjekt - Helse Nødnett i Helse Nesbyen, 25. mai 2012 Willy Skogstad Helsedirektoratet Avdeling Nødnettprosjekt - Helse Nødnett i helsetjenesten Organisering og roller Dagens kommunikasjonsberedskap Nødnett - mulighetene

Detaljer

Hvorfor bør det etableres en felles systemarkitektur for helseforetakene? Helse IT 2007 Per Olav Skjesol Avdelingsleder Anvendelse Hemit

Hvorfor bør det etableres en felles systemarkitektur for helseforetakene? Helse IT 2007 Per Olav Skjesol Avdelingsleder Anvendelse Hemit Hvorfor bør det etableres en felles systemarkitektur for helseforetakene? Helse IT 2007 Per Olav Skjesol Avdelingsleder Anvendelse Hemit Prosjektansvarlig Nasjonal IKT for arkitektur Innhold Hvorfor jobbe

Detaljer

Elektoniske henvisninger, Nasjonale og internasjonale utfordringer

Elektoniske henvisninger, Nasjonale og internasjonale utfordringer Elektoniske henvisninger, Nasjonale og internasjonale utfordringer Vigdis Heimly NTNU KITH HelsIT 2009 Bakgrunn Jobber i 75% stilling med PhD på NTNU 25% stilling på KITH Siv. ing og bedriftsøkonom Har

Detaljer

Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2016-2020

Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2016-2020 Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2016-2020 På lag med deg for din helse Innledning Helsetjenesten står overfor en rekke utfordringer de nærmeste årene. I Helse Midt-Norges «Strategi 2020» er

Detaljer

Bedre helse og sikkerhet med EPJ

Bedre helse og sikkerhet med EPJ Bedre helse og sikkerhet med EPJ Helsit, 27. september 2007 Tor Arne Viksjø Adm. dir. DIPS ASA Mine tema Noen ord om hvem vi er Datasikkerheten med og uten EPJ Tilgangskontrollen i DIPS En kronikk i Aftenposten

Detaljer

Framtidens EPJ/PAS. Tor Arne Viksjø Adm. dir. DIPS ASA Leder av Norsk ehelse Forum

Framtidens EPJ/PAS. Tor Arne Viksjø Adm. dir. DIPS ASA Leder av Norsk ehelse Forum Framtidens EPJ/PAS Tor Arne Viksjø Adm. dir. DIPS ASA Leder av Norsk ehelse Forum Synsing om framtiden Blir nettopp det synsing Men noe ligger rett rundt hjørnet og vil garantert komme Noe vil ta lengre

Detaljer

Fra kvalifisert gjetning til kvalifisert styring

Fra kvalifisert gjetning til kvalifisert styring Fra kvalifisert gjetning til kvalifisert styring - Helse Nord og styringssystemer Erik Slørdal Skjemstad rådgiver analyse Erik Slørdal Skjemstad Siviløkonom med spesialisering i finansiering og investering

Detaljer

RETNINGSLINJE FOR SAMARBEID MELLOM..KOMMUNE OG ST. OLAVS HOSPITAL OM IKT- LØSNINGER OG ELEKTRONISK SAMHANDLING

RETNINGSLINJE FOR SAMARBEID MELLOM..KOMMUNE OG ST. OLAVS HOSPITAL OM IKT- LØSNINGER OG ELEKTRONISK SAMHANDLING RETNINGSLINJE FOR SAMARBEID MELLOM..KOMMUNE OG ST. OLAVS HOSPITAL OM IKT- LØSNINGER OG ELEKTRONISK SAMHANDLING Hjemlet i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester av 14.6.2011 3-5 tredje ledd, 6-2 siste

Detaljer

Elektronisk tilgang til pasientjournal: erfaringer fra Helse Nord

Elektronisk tilgang til pasientjournal: erfaringer fra Helse Nord Elektronisk tilgang til pasientjournal: erfaringer fra Helse Nord Tove Sørensen, prosjektleder Marit Nygård, journalarkivet UNN STYRK årskonferanse Tromsø, 17. september 2015 Elektronisk tilgang til pasientjournal

Detaljer

Møtedato: 27. mai 2014 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Siw Skår, 75 51 29 00 Bodø, 16.5.2014

Møtedato: 27. mai 2014 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Siw Skår, 75 51 29 00 Bodø, 16.5.2014 Møtedato: 27. mai 2014 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Siw Skår, 75 51 29 00 Bodø, 16.5.2014 Styresak 60-2014 Oppfølging av Internrevisjonsrapport 04/2012: Bestilling og mottak av prøvesvar i Helse Nord

Detaljer

Semicolon Christine Bergland, Helsedirektoratet. 11.Desember 2014

Semicolon Christine Bergland, Helsedirektoratet. 11.Desember 2014 Semicolon Christine Bergland, Helsedirektoratet 11.Desember 2014 IKT-infrastruktur Overordnede og felleskomponenter helsepolitiske mål Pasientsikkerhet Kvalitet Tilgjengelighet Brukerorientert Samhandling

Detaljer

«Ny sykehusplan kursendring eller alt ved det vante?» xx Cathrine M. Lofthus, administrerende direktør Helse Sør-Øst RHF

«Ny sykehusplan kursendring eller alt ved det vante?» xx Cathrine M. Lofthus, administrerende direktør Helse Sør-Øst RHF Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. «Ny sykehusplan kursendring eller alt ved

Detaljer

360 eworker. Appen som gjør det enda enklere å jobbe i 360 - Saksbehandling og dokumenthåndtering fra ipad

360 eworker. Appen som gjør det enda enklere å jobbe i 360 - Saksbehandling og dokumenthåndtering fra ipad 360 eworker Appen som gjør det enda enklere å jobbe i 360 - Saksbehandling og dokumenthåndtering fra ipad 360 eworker - Appen som gjør det enda enklere å jobbe i 360 Jobb med saksbehandlingsoppgaver, dokumenter

Detaljer

NOTAT. Elektronisk tilgang til pasientjournal. Til: Styringsgruppen for Elektronisk tilgang til pasientjournal Fra: Tove Sørensen, prosjektleder

NOTAT. Elektronisk tilgang til pasientjournal. Til: Styringsgruppen for Elektronisk tilgang til pasientjournal Fra: Tove Sørensen, prosjektleder NOTAT Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler/dir.tlf.: Tove Sørensen Sted/Dato: Tromsø, 16.10.2015 Til: Styringsgruppen for Elektronisk tilgang til pasientjournal Fra: Tove Sørensen, prosjektleder Elektronisk

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14. Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

Fra data til innsikt. Om prosjektet

Fra data til innsikt. Om prosjektet Fra data til innsikt DEFINERE FOKUS Om prosjektet De store produksjonsselskapene innen olje og gass må hele tiden strebe etter å effektivisere drift og øke sikkerheten på sine installasjoner. For å støtte

Detaljer

Krav til ledelse i Pakkeforløp for kreft. Prosjektdirektør Anne Hafstad

Krav til ledelse i Pakkeforløp for kreft. Prosjektdirektør Anne Hafstad Krav til ledelse i Pakkeforløp for kreft Prosjektdirektør Anne Hafstad Målsetning: Trygghet og forutsigbarhet Pasienter skal oppleve forutsigbarhet og oversikt over forløpet God informasjon og pasientmedvirkning

Detaljer

Én innbygger én journal Utprøving i Helse Midt-Norge

Én innbygger én journal Utprøving i Helse Midt-Norge Én innbygger én journal Utprøving i Helse Midt-Norge Bård H. Hofstad Seminar Tekna 9. januar 2014 Utviklingstrender IKT i Helse Midt-Norge Standardiserte arbeidsprosesser Regional IKT-enhet Pasientmedvirkning

Detaljer

Samspillet fortsetter

Samspillet fortsetter Samspillet fortsetter HelsIT 25.09.08 Asbjørn Seim, fung avdelingsdirektør Avdeling IT-strategi Visjon: Helhetlige pasient- og brukerforløp gjennom elektronisk samhandling 25.09.2008 HelsIT 2008, Asbjørn

Detaljer

Teknologier for bedre ressursbruk i helsetjenesten

Teknologier for bedre ressursbruk i helsetjenesten Teknologier for bedre ressursbruk i helsetjenesten Utfordringer og behov i spesialisthelsetjenesten Sunil Xavier Raj Overlege/avd.sjef Kreft poliklinikk St. Olavs Hospital Stipendiat, IKM, NTNU September

Detaljer

Hva virker og hva virker ikke? når man skal bevege mange ulike aktører mot samme mål tilnærmet samtidig?

Hva virker og hva virker ikke? når man skal bevege mange ulike aktører mot samme mål tilnærmet samtidig? Hva virker og hva virker ikke? når man skal bevege mange ulike aktører mot samme mål tilnærmet samtidig? Betraktninger rundt styring og organisering av nasjonale IT prosjekter i Helsesektoren ehelse 2015

Detaljer

ELEKTRONISK PASIENTMEDVIRKNING BYGGER PASIENTENS HELSETJENESTE

ELEKTRONISK PASIENTMEDVIRKNING BYGGER PASIENTENS HELSETJENESTE ELEKTRONISK PASIENTMEDVIRKNING BYGGER PASIENTENS HELSETJENESTE ANDREAS HERING ANDREAS.HERING@HELSE- BERGEN.NO SENIORRÅDGIVER/VIRKSOMHETSARKITEKT FORSKNINGS- OG UTVIKLINGSAVDELINGEN, SEKSJON FOR E- HELSE,

Detaljer

Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling

Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling Oslo universitetssykehus Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling Oslo universitetssykehus på vei inn i en ny tid Norges største medisinske og helsefaglige miljø ble

Detaljer

Økt pasientsikkerhet gjennom forbedret pasientadministrativt arbeid

Økt pasientsikkerhet gjennom forbedret pasientadministrativt arbeid Glemt av sykehuset? Økt pasientsikkerhet gjennom forbedret pasientadministrativt arbeid 2 Det er en komplisert klinisk hverdag som gjennomgås og som må forbedres Prøver Prøver Prøver Prøver Prøver Pasient

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 24/14 Orienteringssaker Vedlegg Strategi 2020 Operasjonalisering gjennom programmer Saksbehandler Ansvarlig direktør Mette Nilstad Saksmappe 2014/12 Ingerid Gunnerød Dato

Detaljer

Bedre effekt av IKT jobb systematisk!

Bedre effekt av IKT jobb systematisk! NSF ehelsekonferanse Bedre effekt av IKT jobb systematisk! ehelse et nødvendig virkemiddel for samhandling 13. 14. mai 2009 Deloitte AS Tønsberg 13.mai 2009 Bedre effekt av IKT er mulig! Effekter fra IKT

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 17. desember 2015

Styret Helse Sør-Øst RHF 17. desember 2015 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 17. desember 2015 SAK NR 086-2015 OPPDATERT REGIONAL IKT-STRATEGI Forslag til vedtak: Styret slutter seg til at oppdatert versjon av IKT-strategi

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune Delavtale nr. 9 Samarbeid om IKT-løsninger lokalt Enighet om hvilke plikter og ansvar som partene er ansvarlig for, knyttet til innføring og forvaltning

Detaljer

Haukeland og Haraldsplass

Haukeland og Haraldsplass Haukeland og Haraldsplass En historie fra virkeligheten Lars Birger Nesje Avdelingssjef dr. med. Medisinsk avdeling Haukeland Universitetssykehus HelsIT, Trondheim 27.09.2006 Agenda: Haukeland og Haraldsplass

Detaljer

Samarbeid om IKT- løsninger og elektronisk samhandling

Samarbeid om IKT- løsninger og elektronisk samhandling Tjenesteavtale 9 Samarbeid om IKT- løsninger og elektronisk samhandling Samarbeid om IKT-løsninger og bruk av felles plattform lokalt er av stor betydning for å få til god samhandling. Enkel, rask og pålitelig

Detaljer

Pasientrettet journal Elektronisk tilgang til egen pasientjournal HelstIT 2014

Pasientrettet journal Elektronisk tilgang til egen pasientjournal HelstIT 2014 Pasientrettet journal Elektronisk tilgang til egen pasientjournal HelstIT 2014 Sigurd From Utviklingsdirektør, DIPS ASA Tore Dundas Produktlinjeleder, DIPS ASA Pasientens helsetjeneste Én innbygger én

Detaljer

Meldingsløftet etter et og et halvt år. Hva har vi oppnådd og hva gjenstår? Kirsten Petersen Helsedirektoratet kirsten.petersen@helsedir.

Meldingsløftet etter et og et halvt år. Hva har vi oppnådd og hva gjenstår? Kirsten Petersen Helsedirektoratet kirsten.petersen@helsedir. Meldingsløftet etter et og et halvt år. Hva har vi oppnådd og hva gjenstår? Kirsten Petersen Helsedirektoratet kirsten.petersen@helsedir.no Elektronisk samhandling kan bidra til å nå helsepolitiske mål

Detaljer

Elektronisk tilgang til pasientjournal: erfaringer fra Helse Nord

Elektronisk tilgang til pasientjournal: erfaringer fra Helse Nord Elektronisk tilgang til pasientjournal: erfaringer fra Helse Nord Tove Sørensen, prosjektleder Eva Skipenes, sikkerhetsansvarlig i prosjektet Norm-konferansen 14.-15. okt. 2015 Elektronisk tilgang til

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Fungerer avdeling Apotekdrift etter sin hensikt?

Utviklingsprosjekt: Fungerer avdeling Apotekdrift etter sin hensikt? Utviklingsprosjekt: Fungerer avdeling Apotekdrift etter sin hensikt? Nasjonalt topplederprogram Bente Hayes Oslo, 10.april 2015. 1 Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet Sykehusapotekene

Detaljer

2 steg foran SENTER FOR INNOVASJON OG SAMHANDLING

2 steg foran SENTER FOR INNOVASJON OG SAMHANDLING 2 steg foran SENTER FOR INNOVASJON OG SAMHANDLING Norges største helsereform etter krigen gir fortrinn og muligheter! Eldre Forebyggende Kronisk syke Bakgrunn for Samhandlingsreformen (Stortingsmelding

Detaljer

Rullering av Strategi 2020. Styreseminar 30. januar 2013

Rullering av Strategi 2020. Styreseminar 30. januar 2013 Rullering av Strategi 2020 Styreseminar 30. januar 2013 Hvorfor rullere Eierskap til Strategi 2020 Kvalitetssikre Strategi 2020 ift. nye føringer og kunnskap Etablere en strategimodell Hva står vi foran

Detaljer

Strategi for anskaffelser av spesialisthelsetjenester fra private leverandører

Strategi for anskaffelser av spesialisthelsetjenester fra private leverandører Strategi for anskaffelser av spesialisthelsetjenester fra private leverandører 2015-2018 Innhold 1. BAKGRUNN...2 2. OVERORDNA FØRINGER OG FORUTSETNINGER...2 3 STATUS...3 4. PRINSIPPER...5 5. OPPSUMMERING...8

Detaljer

ELIN-k-prosjektet. Elektronisk informasjonsutveksling med utgangspunkt i pleie- og omsorgstjenesten i kommunene. Ansvar: Norsk Sykepleierforbund og KS

ELIN-k-prosjektet. Elektronisk informasjonsutveksling med utgangspunkt i pleie- og omsorgstjenesten i kommunene. Ansvar: Norsk Sykepleierforbund og KS ELIN-k-prosjektet Elektronisk informasjonsutveksling med utgangspunkt i pleie- og omsorgstjenesten i kommunene Ansvar: Norsk Sykepleierforbund og KS Heidi Jacobsen, NST Regionale seminar november 2007

Detaljer

Kvalitetsstrategi Overordnet handlingsplan

Kvalitetsstrategi Overordnet handlingsplan Kvalitet i møte mellom pasient og ansatt Kultur og ledelse Kvalitetssystem Kompetanse Kapasitet og organisering KVALITET, TRYGGHET, RESPEKT Sykehuset Innlandet har vektlagt å fokusere på kvalitet og virksomhetsstyring

Detaljer

Bjørn Nilsen, styringsgruppeleder, IT-sjef, Helse Nord RHF

Bjørn Nilsen, styringsgruppeleder, IT-sjef, Helse Nord RHF Møtereferat Vår ref.: Referent/dir.tlf.: Tove Sørensen Sted/Dato: Tromsø, 19.6.2015 Møtetype: Styringsgruppemøte prosjekt elektronisk tilgang til pasientjournal Møtedato: 19.6.2015, 11.00 13.00 Møtested:

Detaljer

En Vestlending en sykehusjournal. Normkonferansen 2015 Rica Ørnen Hotell, Bergen, 14. oktober 2015 Adm. dir. Erik M. Hansen, Helse Vest IKT

En Vestlending en sykehusjournal. Normkonferansen 2015 Rica Ørnen Hotell, Bergen, 14. oktober 2015 Adm. dir. Erik M. Hansen, Helse Vest IKT En Vestlending en sykehusjournal Normkonferansen 2015 Rica Ørnen Hotell, Bergen, 14. oktober 2015 Adm. dir. Erik M. Hansen, Helse Vest IKT Pasienten må settes i «sentrum» for dokumentasjonen om egen helse!

Detaljer

Erfaringer med elektronisk pasientjournal

Erfaringer med elektronisk pasientjournal Erfaringer med elektronisk pasientjournal Harald Noddeland Medisinsk fagsjef, Klinikk for prehospitale tjenester Ambulanseforum, Gardermoen 01.10.2012 Innhold 1. Hvorfor EPJ? 2. Fakta 3. Erfaringer 4.

Detaljer

Styresak 131-2015/3 Samarbeid om felles journal i Helse Nord - informasjon

Styresak 131-2015/3 Samarbeid om felles journal i Helse Nord - informasjon Møtedato: 25. november 2015 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: H. Talsethagen Bodø, 13.11.2015 Styresak 131-2015/3 Samarbeid om felles journal i Helse Nord - informasjon Bakgrunn I forbindelse med konsolidering

Detaljer

Innbyggerplattformen Helsenorge.no. Helge T. Blindheim 24.01.2014 Helsedirektoratet

Innbyggerplattformen Helsenorge.no. Helge T. Blindheim 24.01.2014 Helsedirektoratet Innbyggerplattformen Helsenorge.no Helge T. Blindheim 24.01.2014 Helsedirektoratet Redaksjonelt innhold Ny forenklet forside Sykdom og behandling Helse og sunnhet Rettigheter Helsetjenester Min Helse

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato møte: 13. februar 2015 Saksbehandler: Direksjonssekretær Vedlegg: Oppdrag og bestilling vedtatt i foretaksmøte 12.2.2015 SAK 7/2015 OPPDRAG OG BESTILLING 2015

Detaljer

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Godkjent: Styrevedtak Dato: 01.09.2011 Innhold 1. Våre kvalitetsutfordringer 2. Skape bedre kvalitet 3. Mål, strategi og virkemidler

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune Delavtale nr. 2 Om samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for å sikre helhetlige

Detaljer

Fremragende behandling

Fremragende behandling St. Olavs Hospital Universitetssykehuset i Trondheim Fremragende behandling Strategi 2015-2018 Fremragende behandling Vår visjon er å tilby fremragende behandling til befolkningen i Midt-Norge. Det betyr

Detaljer

PROSJEKTDIREKTIV FOR. Utvikling og klinisk validering av symboler for legemiddelhåndtering og termer og symboler for bruk av Medisinsk-teknisk utstyr

PROSJEKTDIREKTIV FOR. Utvikling og klinisk validering av symboler for legemiddelhåndtering og termer og symboler for bruk av Medisinsk-teknisk utstyr PROSJEKTDIREKTIV FOR Utvikling og klinisk validering av symboler for legemiddelhåndtering og termer og symboler for bruk av Medisinsk-teknisk utstyr Dokumentkontroll Utfylt av Attestert av Godkjent av

Detaljer

En nasjonal definisjonskatalog for kliniske begreper og regler

En nasjonal definisjonskatalog for kliniske begreper og regler En nasjonal definisjonskatalog for kliniske begreper og regler -Kan vi få det, vil vi ha det og hva kan det gjøre for oss? Bjørn Næss Produktansvarlig DIPS ASA Jernbaneveien 85 Bodø Telefon: Epost: 93

Detaljer

Sluttrapport Pilot Frittstående Dialogmeldinger - Prosjektgjennomføring. Sluttrapport. Pilot Frittstående Dialogmeldinger, prosjektgjennomføring

Sluttrapport Pilot Frittstående Dialogmeldinger - Prosjektgjennomføring. Sluttrapport. Pilot Frittstående Dialogmeldinger, prosjektgjennomføring Sluttrapport Pilot Frittstående Dialogmeldinger, prosjektgjennomføring Styringsgruppe: Fra prosjektleder: Prosjektperiode: Dokumentkontroll Saksbehandler Gjennomgang Godkjent av Distribusjonsliste Navn

Detaljer

Strategi 2015-2018 Strategisk retning for Helsetjenestens driftsorganisasjon for nødnett HF for perioden 2015-2018

Strategi 2015-2018 Strategisk retning for Helsetjenestens driftsorganisasjon for nødnett HF for perioden 2015-2018 Strategi 2015-2018 Strategisk retning for Helsetjenestens driftsorganisasjon for nødnett HF for perioden 2015-2018 Innhold Hovedmål 1 Vellykket teknisk innføring av nødnett-brukerutstyr... 6 Hovedmål 2:

Detaljer

Høring EPJ Standard del 2: Tilgangsstyring, redigering, retting og sletting

Høring EPJ Standard del 2: Tilgangsstyring, redigering, retting og sletting v3.1-16.05.2014 Etter liste Deres ref.: Vår ref.: 13/2601-24 Saksbehandler: Torbjørn Nystadnes Dato: 13.03.2015 Høring EPJ Standard del 2: Tilgangsstyring, redigering, retting og sletting Helsedirektoratet

Detaljer

Kliniske IT-systemer veien videre

Kliniske IT-systemer veien videre Kliniske IT-systemer veien videre Status Pågående prosesser Videreutvikling Arnt Ole Ree, MD, MPH Seksjonsleder Tjenesteutvikling og samhandling Helse Sør Øst RHF Konsekvenser av Helse Sør-Øst Økt samhandling

Detaljer

Hva skjer i helse Sør-Øst?

Hva skjer i helse Sør-Øst? Legg inn et bilde som passer programmet Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi.

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 30/03/09 SAK NR 026-2009 ORIENTERINGSSAK: OPPSUMMERING AV INDIVIDUELL PLAN KAMPANJEN

Styret Helse Sør-Øst RHF 30/03/09 SAK NR 026-2009 ORIENTERINGSSAK: OPPSUMMERING AV INDIVIDUELL PLAN KAMPANJEN Saksframlegg Referanse Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 30/03/09 SAK NR 026-2009 ORIENTERINGSSAK: OPPSUMMERING AV INDIVIDUELL PLAN KAMPANJEN Forslag til vedtak: Styret tar oppsummeringen

Detaljer

ephorte5 Saksbehandling og arkiv gjort enkelt ephorte hjelper deg med å bruke, styre og dele virksomhetens dokumenter gjennom hele deres levetid

ephorte5 Saksbehandling og arkiv gjort enkelt ephorte hjelper deg med å bruke, styre og dele virksomhetens dokumenter gjennom hele deres levetid Saksbehandling og arkiv gjort enkelt ephorte hjelper deg med å bruke, styre og dele virksomhetens dokumenter gjennom hele deres levetid 2 Saksbehandling og arkiv gjort enkelt Ledere og saksbehandlere som

Detaljer