^^ for et enkelt og enheuig regelvesr, ' "^ Om& " Eet» 22 JUKI2006 g/0 Saksh. Statens vegvese ri n Arkivnr. liksp.

Transkript

1 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Likelydende brev Se vedlagt liste Statens vegvese ri n Arkivnr. Saknr.i^/? J 6 0 y/gj. Dok.nr. liksp. U. of f. 22 JUKI2006 g/0 Saksh. / Behandlende enhet: Vegdirektoratet Saksbehandler/innvalgsnr: Morten Welde Vår referanse: Deres referanse: 2003/ /972 Vår dato: Forskrift om bomavgifter på 0«enWg tfeg. høringsbrev 1. Innledning bompengeprosje k,er regelverkets rettslige status. veg * '" ogsa ebære en endring av Fors!ag til f orskrift samt takstretnings injer 2. Bakgrunn ^^ for et enkelt og enheuig regelvesr, ' "^ Om& " Eet» m dagiige drift og sin k ikke inn likebehandlin regelverk ndling som blant ikke innebærer annet med for hensvn store u iktter orolh J " VVeg " e mellom «som s ' b * ettet behov for forwrrende for brukerne og som m e e r at forvaltning av re H' "^ har medfert attaks «"8 B St r grad ' noe som «Postadresse Statens vegvesen Vegdirektoratet Postboks 8142 Dep 0033 Oslo Telefon: Telefaks: firmapost@vegvesen.no Org.nr: Kontoradresse Abelsgate 5 TRONDHEIM Fakturaadresse Statens vegvesen Regnskap Båtsfjordveien VADSØ Telefon: Telefaks:

2 administrative vanskeligheter med å håndtere de ulike operatørers takst- og rabattsystemer. Dette er kostnadsdrivende. Vegdirektoratet mener derfor at forslaget til ny forskrift vil medføre et enklere og mer enhetlig regelverk som også kan legge til rette for kostnadsbesparelser for Statens vegvesen, for bompengeselskapene og for brukerne. 3. Forholdet til EU regelverket Rådsdirektiv 2004/54/EØS av 29. april 2006 (EFC-direktivet) har som mål å sikre interoperabilitet mellom elektroniske bompengesystem for innkreving av vegavgifter innen EU. For å nå målet skal det opprettes en "europeisk bompengetjeneste". Norge skal fra 2009 tilby tjenesten til eiere av tunge kjøretøy. Dette innebærer at det må legges til rette for at innkreving av bompenger for tunge kjøretøy skal være interoperabelt med de øvrige europeiske systemene. Fra 2011 skal dette være tilgjengelig for alle typer kjøretøy. Tjenesten vil ikke påvirke det enkelte lands avgiftspolitikk, avgiftsnivå eller anvendelsesformål for inntektene, men vil utelukkende berøre innkreving av avgiftene eller gebyrene. Direktiv 2006/38/EC av 17. mai 2006 om endringer av direktiv 1997/62/EØS om innkreving av avgifter på tunge kjøretøy for bruk av visse typer infrastruktur (Eurovignett-direktivet) vil imidlertid kunne påvirke medlemslandenes avgiftspolitikk, blant annet størrelsen på de rabatter som skal tilbys. Målsetningen i direktivet er å få en harmonisering av betaling for bruk av infrastruktur for å sikre en enklere avvikling av den internasjonale transporten og for å sikre like konkurranseforhold mellom operatørene i fellesskapet. Forslaget til forskrift har ikke fullt ut tatt høyde for de endringer som kan komme med fremtidig implementering av Eurovignettdirektivet. 4. Nærmere om bestemmelsene Til l Formål Forskriften gir bestemmelser for takstvedtak og forvaltningen av takstsystemet i bompengeprosj ekter. Alle trafikanter som har nytte av et bompengeprosjekt skal betale bompenger med mindre de er unntatt etter 4. Likeledes skal alle som betaler bompenger ha nytte av utbyggingen. Vegdirektoratet vil derfor være restriktiv med godkjenning av innkreving fra trafikanter som ikke har direkte nytte av vegutbyggingen og kan også gi generelt fritak etter 2 hvor dette slår svært urimelig ut. Alle nye bompengeprosj ekter skal forholde seg til denne forskriften. Dagens bompengeprosj ekter er vedtatt på bakgrunn av dagens takstretningslinjer. Som offentlig myndighet er Statens vegvesen forpliktet til å påse at det eksisterende regelverk etterleves. Dette innebærer at det må arbeides for at dagens bompengeavtaler reforhandles og konverteres til nytt regelverk. Hensiktsmessigheten av dette må vurderes i hvert enkelt tilfelle, blant annet ut i fra gjenstående nedbetalingstid i prosjektet. Til 2 Taksgrupper for bompengeprosjekter Uten kostnadskrevende tilpasninger støtter ikke AutoPASS brikken flere enn to kjøretøyklasser. Det forutsettes at innkrevingen i alle nye bompengeprosjekter baserer seg på AutoPASS brikketeknologi.

3 Til 3 Innkreving av bompenger på ferje Grupper som er fritatt for bompengebetaling skal heller ikke betale bompenger på ferje. For øvrig skal ferjetakstregulativet benyttes av praktiske hensyn. Til 4 Unntak fra betalingsplikt Unntak fra betalingsplikt for syklende og gående og for MC/moped er hovedsaklig begrunnet ut fra hensynet til en effektiv innkreving av bompengene. Fritak for gående/syklende er selvforklarende. Bruk av AutoPASS-brikker og en fornuftig trafikkavvikling gjør det umulig å kreve betaling fra passasjerer. Betaling fra MC/mopeder er vanskelig pga. manglende registreringsnummer foran. Erfaring har også vist at krav om bompengebetaling fra MC/moped er tidkrevende og vanskelig også i bemannede bomstasjoner. I all innkreving av bompenger er det et hovedprinsipp at de som har nytte av en vegutbygging også skal betale bompenger. Fritak for en rekke ulike trafikantgrupper er således i strid med dette prinsippet. Fritak svekker prosjektets inntekter, øker administrasjons- og innkrevingskostnadene og medfører at de øvrige trafikantene må betale høyere takster. Erfaring fra dagens bompengeprosjekter, hvor fritak i enkelte tilfeller medfører inntektstap på opptil 5 %, viser dette. Hvis samfunnet ønsker å tilgodese enkelte grupper i samfunnet bør dette i prinsippet gjøres med andre og mer målrettede tiltak enn gjennom fritak for bompenger. Vegdirektoratet har likevel valgt å opprettholde flertallet av dagens fritaksordninger. Det foreslås at fritak for begravelsesfølger bortfaller da omfanget av dette er lite og ettersom det vanskelig lar seg kombinere med elektroniske betalingsløsninger. Det foreslås også at fritaket for utrykningskjøretøy bortfaller idet disse kjøretøyene uansett ikke behøver å stoppe hvis de er utstyrt med AutoPASS brikke. Til 5 Avtale om bruk av elektronisk betaling Innføringen av AutoPASS Samordnet betaling fra februar 2004 innebar at det nå kun er nødvendig å inngå en avtale med en utsteder for å kunne reise elektronisk gjennom bomstasjoner som er tilrettelagt for brikkebetaling. Næringsdrivende som kan identifiseres med et organisasjonsnummer skal kunne knytte flere kjøretøy til en avtale. Til 6 Rabatter Rabatter svekker et prosjekts inntekter og innebærer at bompengetaksten må settes høyere for å kompensere for en lav gjennomsnittstakst. I enkelte prosjekter er gjennomsnittlig bompengetakst per kjøretøy under halvparten av takst for liten bil på grunn av at opptil 90 % av brukerne har rabatt eller fritak for bompengebetaling. Dette fører blant annet til at det må betales bompenger lengre enn det som ville ha vært nødvendig hvis rabattene hadde vært lavere. Rabatter påvirker også kostnaden ved administrasjon av innkrevingssystemet. Rabattsystemet slik det i dag er utformet er basert på at brukerne tegner lokale avtaler med hvert enkelt bompengeselskap for på den måten å kunne oppnå høye rabatter på opptil 50 %. Dette innebærer at det i tillegg til de om lag 1,1 millioner kontraktene som er inngått med brukere av AutoPASS brikken også er inngått om lag 0,5 mill. lokale avtaler. Disse lokale avtalene

4 medfører en årlig ekstrakostnad på om lag 15 årsverk. I tillegg kommer faste kostnader knyttet til lokaler, datautstyr, telefonlinjer etc. for disse årsverkene. Vegdirektoratet anser derfor at en omlegging av rabattsystemet i retning av en flat rabatt for alle brikkebrukere på % ville kunne medføre en reduksjon av bompengeselskapenes kostnader idet de lokale avtalene da vil kunne bortfalle i sin helhet. Rabattsystemet medfører også kostnader for andre grupper. Enkelte næringsdrivende har inngått lokale kontrakter med opptil 15 ulike bompengeselskap og benytter i enkelte tilfeller 2-3 årsverk til administrasjon av disse kontraktene. Også Statens vegvesen benytter betydelige ressurser til ankesaker, kontraktshåndtering og -utvikling, koordinering av bompengeselskapenes kundebehandling med mer. Vegdirektoratet har likevel, etter en helhetsvurdering, valgt å i hovedsak opprettholde dagens rabattstruktur som innebærer at brukere ved forskuddsbetaling av et bestemt beløp får tilgang til rabatter i størrelsen %. Beløpet som skal forskuddsbetales (hvis man ønsker rabatt) skal være likt i alle bompengeprosjekt. I tillegg foreslås det at alle brikkebrukere skal få 5 % rabatt uavhengig av om man har avtale med det lokale bompengeselskapet eller ikke. Denne rabatten skal ikke gis i tillegg til annen rabatt. Hvis man ikke ønsker å betale inn et forskuddsbeløp så skal det være anledning til å inngå en etterskuddsavtale som gir 5 % rabatt i alle anlegg. Årsaken til at det foreslås å opprettholde en rabattstruktur som sannsynligvis er nier ressurskrevende enn et alternativ basert på bortfall av lokale avtaler og en flat brikkerabatt til alle er at dagens rabattstruktur er innarbeidet blant brukerne og skjermer brukere som kjører ofte og mye. Med rabatter opptil 50 % og i tillegg en flat brikkerabatt til alle så har vi ikke funnet det naturlig å opprettholde ordningen med passeringstak som praktiseres i enkelte bompengeringer. Det ville ført til et inntektstap som måtte ha blitt kompensert for på annen måte. I motsetning til i dag hvor ny faktura for forskuddsbeløp sendes ut når det innbetalte beløpet er oppbrukt, foreslås det at ny faktura skal sendes ut minst en gang hver 12. måned. Ved slik fornyelse av avtale skal det ikke innbetales fullt forskuddsbeløp, men et beløp tilsvarende differanse mellom opprinnelig avtalebeløp og saldo ved fakturering. Dette gir større forutsigbarhet for brukerne i forhold til i dag hvor fakturautsendelse i enkelte tilfeller først skjer etter 2-3 år, og man unngår unødvendig lagring av passeringsopplysninger over tid. Dette tar også hensyn til momsproblematikk. Det er i dag moms på ferjer og på bompenger i andre nordiske land. Transportører som ønsker momsrefusjon må sende inn oversikt over betalt moms senest en gang hver 12. måned. Til 7 Betalingsansvarlig Det er føreren av kjøretøyet som er ansvarlig for at riktig takst blir betalt. Hvis føreren ikke kan identifiseres kan bompengeselskapet rette kravet til eieren. Dette er en problemstilling som spesielt er aktuell i bomstasjoner uten mulighet for kontant betaling verken til myntautomat eller til betjening. Til 8 Takstvedtak Førstegangs takstvedtak kunngjøres av bompengeselskapet i samarbeid med regionvegkontoret. For å kunne foreta en siste kvalitetssikring og sjekke at takstene er i tråd med gjeldene regler, er det Vegdirektoratet som foretar endelig godkjenning av takstene.

5 Takstvedtaket er å anse som en lokal forskrift og kan derfor ikke påklages. Nye takster skal kunngjøres lokalt. Til 9 Takstendringer Til bokstav a): Takstene i bompengeprosj ekter skal i utgangspunktet justeres årlig. På den måten vil prisnivået i stortingsproposisjonen opprettholdes og belastningen for trafikantene over tid være lik. Av praktiske hensyn, dvs. enkle kronebeløp i bomstasjonen, behøver ikke takstene justeres årlig så lenge takstnivået over tid følger prisutviklingen. Til bokstav b): Hvis økonomien i prosjektet utvikler seg i negativ retning, og det er sannsynlig at innkrevingstiden kan overstige 15 år, kan takstene økes med inntil 20 prosent ut over prisstigningen eller øke innkrevingstiden med inntil fem år. Slike endringer skal skje etter at lokale myndigheter har fått anledning til å uttale seg. Lokale myndigheters holdning skal tillegges vekt, men det stilles ikke krav om lokal enighet til en omlegging av takstsystemet. Takstendringer etter denne bokstav skal kun skje ved inntektssvikt og ikke på grunn av at utbyggingskostnadene i prosjektet har blitt høyere enn forutsatt. Slik risiko skal ikke bæres av trafikantene. Til bokstav c): Økte inntekter/bedret økonomi i bompengeprosj ektet skal komme trafikantene til gode i form av kortere nedbetalingstid og ikke i form av lavere takster. Vegdirektoratet ønsker likevel å holde muligheten for takstfrysning åpen for prosjekter der økonomien har forbedret seg vesentlig i forhold til forutsetningene og der belastningen for trafikantene i form av høye takster er stor. Takstfrysning bør ikke skje før minst halvparten av beregnet innkrevingstid er passert. Til 10 Endring av innkrevingsordning Underveis i bompengeinnkrevingen kan det oppstå behov for en endring av innkrevingsordningen, f.eks. flytting av bomstasjoner, nedlegging av en (av flere) bomstasjoner, reduksjon/økning av bemanning etc. Hvis endringene er av en slik art at det kan være behov for politisk avklaring, skal saken forelegges Samferdselsdepartementet. Normalt vil de fleste slike saker kunne avgjøres uten noen politisk avklaring. Forvaltningens frie skjønn bør gå relativt langt i saker som angår endringer av innkrevingssystemet. TiU 11 Betaling Til bokstav a): Elektroniske betalingsmidler skal av kontrollhensyn knyttes til kjøretøyets registreringsnummer. Ved å knytte hver brikke til en person/kjøretøy vil man kunne isolere hvert enkelt kjøretøy med hensyn til passeringshistorikk, svartelisting, avvikshåndtering etc. Vegdirektoratet legger til grunn at det skal tilbys en sporfri avtale som sikrer anonym passering for de som ønsker det. Dette er særlig aktuelt i bomstasjoner uten mulighet til kontant betaling på stedet. I bomstasjoner med kontant betaling kan anonym passering sikres ved å betale kontant. Til bokstav b): I bomstasjoner med betjening skal det kunne betales med vanlige norske betalingsmidler. Kontant betaling, samt betaling med bank- og kredittkort, må derfor kunne skje.

6 Betalingssystemet skal ikke medføre noen økte kostnader for trafikanten. Det innebærer at det ikke skal ilegges tilleggsavgift ved manglende kontanter og ved mangel på riktig beløp. Til bokstav c): Myntautomater skal utformes slik at betaling av et større beløp enn taksten skal kunne veksles inn i ettertid. Til bokstav d): I bomstasjoner uten betjening eller myntautomat (automatiske bomstasjoner) vil bruker uten brikke motta faktura for sine passeringer. Vegdirektoratet foreslår at det gjøres til et krav at faktura sendes ut innen 2 måneder etter siste passering. Manglende betaling av faktura regnes som irregulær passering og skal medføre ileggelse av tilleggsavgift. Det skal ikke ilegges mer enn en tilleggsavgift per faktura i slike bomstasjoner. Til bokstav e): Bruker skal ha mulighet til å betale bomavgiften uten å motta tilleggsavgift for irregulær passering hvis betaling skjer innen tre virkedager. Derte skjer normalt ved at man kontakter bompengeselskapet eller driftsselskapet og får opplyst hvordan innbetaling kan skje og hvilke opplysninger man må gi ved innbetaling. Idet dette vil kreve et visst merarbeid for brukeren antas de økonomiske konsekvensene for bompengeselskapene ved en slik rettighet å være små. Til bokstav f): Depositum for AutoPASS brikke er i dag 200 kr. Ettersom kostnaden for innkjøp av brikker avhenger av antall brikker i en bestilling og til en viss grad også type brikke foreslås det at det ikke fastsettes et fast depositumsbeløp, men at dette kan variere i henhold til utsteders kostnader ved brikkeanskaffelse. Til 12 Tilleggsavgift Bestemmelsen om tilleggsavgift er utformet i henhold til forskrift om betaling av bomavgift og tilleggsavgift av 30. april 2004 nr Vegdirektoratet vil inkludere den forskriften i den foreslåtte forskrift om bompengetakster. Dagens bompengeringer er i økende grad komplekse og kan bestå av et høyt antall bomstasjoner. De vil etter hvert kunne bestå av soner. Dette kan være problematisk for trafikanten å forholde seg til og det vil derfor ikke bli innkrevet mer enn en tilleggsavgift per time. Vegdirektoratet kan tillate (etter søknad) at det ikke ilegges mer enn en tilleggsavgift per uke. Tilleggsavgiften har vært uendret i lang tid. Det foreslås at tilleggsavgiften økes til 500 kr.

7 5. Høringen Vegdirektoratet ønsker høringsinstansenes tilbakemeldinger på ovennevnte forslag. Vi anmoder høringsinstansene om eventuelt å forelegge forslaget til forskrift for sine underliggende etater. Vi ber om at eventuelle uttalelser i saken sendes Vegdirektoratet innen Av hensyn til det videre arbeidet med saken, kan uttalelser etter høringsfristen ikke påregnes å bli tatt hensyn til. Høringsbrev er også gjort tilgjengelig på under menypunktet "aktuelt" og underpunktet "høringer". Veg- og trafikkavdelingen Med hilsen w\s v Eva Sblvi f^~ trafikkdirektør \j ^tf^t^j^6le Tor-Sverre Thomassen l vedlegg

8 Eksterne mottakere: Justis- og politidepartementet Postboks 8005 Dep 0030 OSLO Nærings- og handelsdepartementet Postboks 8014 Dep 0033 OSLO American Car Club of Norway Postboks TRONDHEIM Forbrukerrådet Postboks 4594 Nydalen 0404 OSLO Konkurransetilsynet Postboks 8132 Dep 0033 OSLO MC-rådet Lilloseterveien OSLO Norges Handikapforbund Postboks 9217 Grønland 0134 OSLO Norges Naturvernforbund Postboks 342 Sentrum 0101 OSLO Næringslivets Hovedorganisasjon Postboks 5250 Majorstuen 0303 OSLO Statens vegvesen region øst Postboks 1010 Skurva 2605 LILLEHAMMER Kommunal- og regionaldepartementet Postboks 8112 Dep 0032 OSLO Fornyings- og administrasjonsdepartementet Postboks 8004 Dep 0030 OSLO Elbil Norge AS Sandakervegen 110 C 0483 OSLO Funksj onshemmedes Fellesorganisasjon Postboks 4568 Nydalen 0404 OSLO Landsorganisasjonen Norge Youngs gate OSLO Motorførernes Avholdsforbund Postboks 80 Alnabru 0614 OSLO Norges Lastebileier-Forbund Postboks 4568 Sofienberg 0506 OSLO Norges Taxiforbund Postboks 6754 Rodeløkka 0503 OSLO Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 OSLO Statens vegvesen region sør Serviceboks ARENDAL Miljøverndepartementet Postboks 8013 Dep 0030 OSLO Vagverket Sverige Røda vegen l 78187Borlange Sverige Forbrukerombudet Postboks 5497 Nydalen 0404 OSLO Kongelig Norsk Automobilklubb Postboks 2425 Solli 0201 OSLO Logistikk- og ransportindustriens Landsforening Postboks 5489 Majorstuen 0305 OSLO Norges Automobilforbund Postboks 6682 Etterstad 0609 OSLO Norges Motorsykkelforbund Postboks 2311 Strømsø 3003 DRAMMEN Norsk Caravan Club Postboks SØRUMSAND Rådet for Funksjonshemmede Postboks 8192 Dep 0034 OSLO Statens vegvesen region vest Askedalen LEIKANGER

9 Statens vegvesen region midt 6404 MOLDE Statens vegvesen region nord Nordstrandvegen BODØ Transportbedriftenes landsforening Postboks 5477 Majorstuen 0305 OSLO Transportbrukernes Fellesorganisasjon Postboks 5494 Majorstuen 0305 OSLO Trygg Trafikk Opplysningsrådet for Postboks 2610 St Hanshaugen Veitrafikken 0131 OSLO Postboks 88 Sentrum 0101 OSLO Datatilsynet Postboks 8177 Dep 0034 OSLO Namdal Bomvegselskap AS Postboks NAMSOS Oslofjordtunnelen A/S Dronninggt DRAMMEN Sunnhordland bru og tunnelselskap A/S Postboks BREMNES Bergen Bompengeselskap AS Postboks BERGEN Setesdal vegfinans AS Serviceboks ARENDAL El8 Vestfold as Dronninggt DRAMMEN Østfold Bompengeselskap as Postboks MOSS Kristansand Bompengeselskap AS Markens gate KRISTIANSAND S Sykkylvsbrua AS Bergåsen 6222 IKORNNES Tønsberg Hovedvegfinans AS Rådhusgata l 3016 DRAMMEN Aust-Agder Vegfinans AS Serviceboks ARENDAL AS Hvalertunnelen Bukkholmen 1670 KRÅKERØY Fjellinjen AS Boks 459 Sentrum 0105 OSLO Trøndelag bomvegselskap A/S Postboks 6052 Sluppen 7434 TRONDHEIM Nord-Jæren Bompengeselskap AS Postboks STAVANGER Lister Bompengeselskap AS Serviceboks KRISTIANSAND S Hadelandsvegen AS c/o Bompengerådgivning Lanbertsetervegen OSLO Bompengeselskapet E39 AS Postboks BØRSA Gjesdal Bompengeselskap AS Askøybrua AS Rettedalen Postboks ÅLGÅRD 5323 KLEPPESTØ Skodjebrua AS 6222 IKORNNES QFree Th Owesens gate 35c 7044 TRONDHEIM Agder Bomdrift AS Serviceboks KRISTIANSAND S Bru & Tunnelselskapet AS Postboks 2623 Møhlenpris 5836 BERGEN Legio Data AS Postboks TRONDHEIM Vegamot AS Postboks TRONDHEIM

10 10 Østfold Fylkeskommune Postboks SARPSBORG Buskerud Fylkeskommune 3020 DRAMMEN Hedmark Fylkeskommune Parkgata HAMAR Rogaland Fylkeskommune Postboks STAVANGER Møre og Romsdal fylke 6404 MOLDE Nordland Fylkeskommune 8048 BODØ Fredrikstad kommune Postboks FREDRIKSTAD Oslo kommune Rådhuset 0037 OSLO Re kommune Regata REVETAL Kristiansand kommune Serviceboks KRISTIANSAND S Karmøy kommune Rådhuset 4250 KOPERVIK Gjesdal kommune Rettedalen l 4330 ÅLGÅRD Vestfold Fylkeskommune Svend Foynsgt TØNSBERG Telemark Fylkeskommune 3706 SKIEN Vest-Agder Fylkeskommune Serviceboks KRISTIANSAND S Hordaland Fylkeskommune Pb BERGEN Sør-Trøndelag fylkeskommune Postuttak 7004 TRONDHEIM Troms Fylkeskommune Postboks TROMSØ Moss kommune Postboks MOSS Lunner kommune Sandsvegen l 2740 ROA Drammen kommune Engene l 3008 DRAMMEN Finnøy kommune 4160 FINNØY Haugesund kommune Postboks HAUGESUND Bergen kommune Postboks BERGEN Akershus fylkeskommune Schweigaardsgt OSLO Oppland Fylkeskommune Serviceboks 2626 LILLEHAMMER Aust-Agder Fylkeskommune Serviceboks ARENDAL Sogn og Fjordane Fylkeskommune Askedalen LEIKANGER Nord-Trøndelag Fylkeskommune Fylkets Hus 7735 STEINKJER Finnmark Fylkeskommune 9815 VADSØ Halden kommune Svenskegata H ALDEN Tønsberg kommune Postboks TØNSBERG Arendal kommune Serviceboks ARENDAL Rennesøy kommune Postboks RENNESØY Stavanger kommune Postboks STAVANGER Stord kommune Postboks STORD

11 11 Kvinnherad kommune Askøy kommune Osterøy kommune 5470 ROSENDAL Postboks LONEVÅG 5323 KLEPPESTØ Austevoll kommune Sogndal kommune Kristiansund kommune 5392 STOREBØ Postboks KRISTIANSUND N 6851 SOGNDAL Malvik kommune Namsos kommune Bømlo kommune 7550 HOMMELVIK Serviceboks BREMNES 7809 NAMSOS Trondheim kommune Sykkylven kommune Skaun kommune 7004 TRONDHEIM 6230 SYKKYLVEN 7353 BØRSA Norvegfinans Postboks BREMNES Interne mottakere: Veg- og ferjeforvaltning