Deltakelse gir integrering. Kompetanse Karakteristikker. Rettferdighet. Befolkning. Debattskrift utgitt av Unge Høyres Landsforbund.

Transkript

1 Deltakelse gir integrering Deltakelse gir integrering Deltakelse gir integrering Befolkning Arbeidsinnvandring Flyktning Alder Ansatte Rettferdighet Tillit Kompetanse Individer Religion Kjønn Karakteristikker Konsekvenser Samfunn Debattskrift utgitt av Unge Høyres Landsforbund

2 Ansvarlig redaktør: Julie Midtgarden Remen Redaktør: Rolf Erik Tveten Redaksjonen: Daniel Torkildsen, Aksel Fridstrøm, Hans Kjellby, Paul Joakim Sandøy, Kenneth Austrått og Tina Bru Redaktøren vil rette en spesiell takk til: Unge Høyres Landsforbund som har gjort det mulig å utarbeide en slik debattbok Artikkelforfatterne som har bidratt til boken En ekstra stor takk går til politisk rådgiver i Unge Høyre, Paul Joakim Sandøy, for hans avgjørende arbeid med å hente inn og redigere bidrag til boken. Likeledes går en ekstra stor takk til Kenneth Austrått for hans arbeid med design og layout. Opplag: Trykk: NR1 Trykk as Design og utforming: Kenneth Austrått Austrattmedia.no Font: Diavlo / Palatino Linotype 9 pt. Forsidefoto: yam Fotolia.com

3 Deltakelse gir integrering Et debattskrift utgitt av Unge Høyres Landsforbund

4 Karakteristikker Kjønn eltakelse gir integrering Flyktning Alder Befolkning ompetanse Ansatte Tillit Arbeidsinnvandring Religion Konsekve Integrering Forord Unge Høyre bestemte på Landsstyremøte i februar 2009 at partiet skal utarbeide et program som omhandler innvandring og integrering. Det har vært en spennende utfordring å lede denne programkomiteen, i en tid hvor innvandringsdebatten har tatt mye plass, og hvor meningene blir både mer nyanserte og mer ekstreme. I denne enorme debattsfæren er det utfordrende å formulere et program som skal samle et helt ungdomsparti med mange meningsforskjeller. Likevel er det en rekke ufravikelige liberalkonservative prinsipper som gjør det hele mulig. Som at migrasjon er grunnleggende positivt, og en kilde til kreativitet og mangfold. Som at demokrati, ytringsfrihet, pressefrihet og likestilling er grunnpilarer ingen skal få rokke ved. Og at globalisering er en positiv prosess som ikke skal reverseres, kun styres i riktig retning. I denne debattboken har vi forsøkt å samle noen av de viktigste stemmene i denne debatten. Vi skal blant annet se på integreringen i USA, erfaringer fra Danmark og utfordringer i vårt eget land. Likevel forsøker denne boken å svare på ett grunnleggende spørsmål: Hvordan skal velferdssamfunnet Norge forholde seg til innvandring og integrering? Jeg håper du setter pris på denne boken, og at den blir en stemme i den store debattsfæren. Fordi Norge trenger noen som sier i fra at verken diskriminering eller snillisme er veien å gå. Krav og deltakelse er nøkkelen til et samfunn som er best for flest mulig. Rolf Erik Tveten Trondheim, april 2010 Rolf Erik Tveten Redaktør 4

5 nser Samfunn Individer Asylsøker ansvar innvandrer mangfold Karakteristikker Språk Histori Samarbeid Flyktning Integrering kulturforståelse Innhold «Innvandring muligheter og utfordringer» av Rolf Erik Tveten -Leder av programkomiteen for innvandring og integrering «Ta debatten tilbake» av Henrik Asheim -Leder i Unge Høyre «Innvandreres supermakt» av Gerhard Helskog -Tidligere USA-korrespondent i TV2 «Innvandring må lønne seg for dem som allerede er her» av Jan Arild Snoen -Fast skribent i Minerva «Det nye "vi"» av Torbjørn Røe Isaksen -Stortingsrepresentant for Høyre, «La oss åpne grensene og våre sinn» av Rune Kristensen -Folketingskandidat for de Konservative i Danmark «En bedre integrering» av Amal Aden -Forfatter av ABC integrering «Verdens Beste Integreringsland» av Hans Lassen -Integreringskonsulent «Hvorfor forsvant rasismen fra norske fotballtribuner?» av Aslak Nore -Samfunnsdebattør i VG side 6 side 10 side 14 side 24 side 32 side 38 side 42 side 46 side 52 5

6 Karakteristikker Kjønn eltakelse gir integrering Flyktning Alder Befolkning ompetanse Ansatte Tillit Arbeidsinnvandring Religion Konsekve Integrering Innvandring muligheter og utfordringer Rolf Erik Tveten 6 Foto: Ryan Rodrick Beiler dreamstime.com

7 nser Samfunn Individer Asylsøker ansvar innvandrer mangfold Karakteristikker Språk Histori Samarbeid Flyktning Integrering kulturforståelse Migrasjon er et utfordrende politisk tema. Det at folk flytter seg over grenser og kulturer gjør at man ofte kommer i en situasjon hvor man må sette prinsipper opp i mot hverandre. Når skal man ha alle rettighetene den norske velferdsstaten gir? Hvordan skal man tilpasse et liberalt norsk regelverk for innvilgelse av statsborgerskap når man gifter seg med en nordmann, til kulturer med patriarkalske familietradisjoner hvor noen tvangsgifter barna før de er i stand til å ta selvstendige valg av partner? Både velferdsordningene og lovverk som er ment å gi frihet til nordmenn blir utfordret som følge av innvandring. Og hvordan samler man et Unge Høyre som spenner vidt hva politiske standpunkter angår? Rolf Erik Tveten er leder av programkomiteen for innvandring og integrering og sentralstyremedlem i Unge Høyres Landsforbund Det er en del liberalkonservative prinsipper som gjør det hele mulig. Som at migrasjon er grunnleggende positivt, og en kilde til kreativitet og mangfold. Som at demokrati, ytringsfrihet, pressefrihet og likestilling er grunnpilarer ingen skal få rokke ved. Og at globalisering er en positiv prosess som ikke skal reverseres, kun styres i riktig retning. Innvandring og utvandring har i alle tider lagt grunnlag for stor menneskelig suksess. En av de fremste styrkene til verdens ypperste utdanningsinstitusjoner som Harvard, Yale og Oxford er utveksling av akademikere og studenter. Ved Harvard var det høsten 2008 mer enn internasjonale studenter fra alle verdensdeler og de fleste land over 20 % av den totale studentmassen. Likeledes består en stor del av de vel vitenskapelige ansatte av eksperter innenfor sine felt fra alle verdenshjørner. For å gjøre det umulige mulig kan man ikke sette grenser for hvor man leter etter kompetansen. For å gjøre det best i en globalisert verden må man se på talentet ikke nasjonaliteten. På samme vis består multinasjonale selskaper av ansatte fra hele verden. Det er ikke lenger uvanlig å komme fra Norge, bo i Thailand og jobbe i Singapore. Samtidig er dette den lyse siden av innvandringsdebatten. Dessverre er også skyggesidene mange. Vi ser at kulturblanding ofte fører til kulturkrasj, og vi ser at tilflyttede mennesker til den vestlige verden har vaner og ritualer vi ikke kan akseptere med vårt verdigrunnlag. Vi ser også at mange som innvandrer til Norge fra land utenfor Europa, Nord-Amerika, Australia og New Zealand, har vesentlige høyere arbeidsledighet enn etniske nordmenn spesielt gjelder dette Foto: Nils Harald Ånstad 7

8 Karakteristikker Kjønn eltakelse gir integrering Flyktning Alder Befolkning ompetanse Ansatte Tillit Arbeidsinnvandring Religion Konsekve Integrering kvinner. Dette er en formidabel utfordring av flere grunner. Velferdsstaten Norge, og velferdsstatene i Europa, har ikke råd til at en så stor del av innvandrerbefolkningen hever trygd. Kanskje viktigere, så kan vi ikke sitte stilltiende å se på at patriarkalske familietradisjoner gjør kvinner isolert i egne hjem uten mulighet til å lære det norske språket, ta utdanning eller få jobb. Undertrykkelse, kjønnsdiskriminering, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse har blitt eksisterende utfordringer i vårt moderne samfunn, og dem må vi alle straks bekjempe. Mange forskere bruker deltakelse i arbeidsliv og utdanning som mål på hvor godt innvandrere er integrert i et land. Det er ikke rart når vi ser at nettopp deltakelse i arbeidsliv og utdanning er nøkkelen til å bekjempe kriminalitet blant alle innbyggere men for innvandrere er dette også en nøkkel til å lære språket, ta opp demokratiske kjerneverdier, og få respekt for likestilling. Derfor er det å gi innvandrere som kommer gjennom innvilget asyl, familiegjenforening og henteekteskap et solid introduksjonstilbud helt avgjørende for at de ikke skal bli klienter av velferdsstaten. Får vi innvandrerne over i arbeid eller utdanning er mye gjort for å gjøre dem til en deltakende del av det norske samfunnet. Det er verdt å understreke at i en debatt som favner tverrpolitisk, og hvor tiltakene som foreslås kan samle flertallsstøtte i de merkeligste politiske kombinasjoner, er det viktig å stake ut hvilket samfunnssystem som best mestrer utfordringene rundt innvandring og integrering. En fri markedsøkonomi og liberalkonservative verdier er fundamentet for et vellykket multietnisk samfunn. I dag stenges mange innvandrere ute av arbeidsmarkedet fordi de har rare navn. Mange fryses ut av lokalsamfunnet fordi de har en annen hudfarge. I et fritt marked vil aktørene som dømmer folk på navnet tape fordi kun de som samler de fremste talentene kan vinne. Og i et samfunn der frivilligheten og dugnadsånden er det som skaper aktivitet ikke kommunen må man inkludere alle for at resultatet skal bli best mulig. Derfor er Unge Høyres grunnleggende ideer gjeldende i innvandrings- og integreringsdebatten. 8

9 nser Samfunn Individer Asylsøker ansvar innvandrer mangfold Karakteristikker Språk Histori Samarbeid Flyktning Integrering kulturforståelse 9

10 Karakteristikker Kjønn eltakelse gir integrering Flyktning Alder Befolkning ompetanse Ansatte Tillit Arbeidsinnvandring Religion Konsekve Integrering Ta debatten tilbake Henrik Asheim 10 Foto: Ryan Rodrick Beiler dreamstime.com

11 nser Samfunn Individer Asylsøker ansvar innvandrer mangfold Karakteristikker Språk Histori Samarbeid Flyktning Integrering kulturforståelse Integrering handler i aller høyeste grad om ideologi og menneskesyn. Norge er et flerkulturelt samfunn, og kommer til å fortsette å være det i fremtiden heldigvis. Norsk integrering har på mange måter vært en suksesshistorie. Deltakelse i arbeidsliv og utdanning øker over tid i alle innvandrergrupper, og stadig flere ikkevestlige innvandrere tar høyere utdanning. Samtidig ser vi en mer opphetet debatt om verdier, religionsfrihet og en ytringsfrihet som er under press. Det virker som om en del av utfordringene med innvandring ikke bare utfordrer prinsippene til norske politikere, men til tider også kortslutter den prinsipielle tilnærmingen totalt. Henrik Asheim har vært leder i Unge Høyres Landsforbund siden juni 2008 Når vi møter utfordringer som knyttes til andre kulturer, religioner og ideer om samfunnet, virker det som norske politikere i større og større grad kaster seg over tiltak som aldri ville blitt brukt i andre sammenhenger. Et eksempel er debatten om å forby hijab i skolen, hvor krefter i alle partier, inkludert Høyre, med ett mente at politisk regulering av hodeplagg var et naturlig virkemiddel. Jeg mener alle partier og ungdomspartier i Norge må gjøre det grundige arbeidet på sine egne premisser som vi nå gjør i Unge Høyre. Det er ikke alle virkemidler som kan forsvares selv om de fungerer. Integrering handler om menneskesyn og ideologi, og det er i møte med nye kulturer at disse verdiene for alvor blir satt på prøve. Den prøven må vi bestå. Hvis ikke blir man fort drevet fra skanse til skanse på forsider i avisene eller av det seneste utspillet fra enten innvandringsmotstandere eller ekstreme islamister. Helt siden 70-tallet har de innvandringsliberale kreftene i samfunnet forsøkt å dysse ned eller enda verre, blankt fornekte, de utfordringene som kommer med et flerkulturelt samfunn. Mange tilhengere av innvandring har til og med gått til det skritt å kalle enhver form for kritisk debatt for rasisme eller i beste fall et tegn på uvitenhet. Men hva da med småbarnsforeldrene i Oslo som ser at deres datter er den eneste etnisk norske eleven i en klasse på 30 elever? Er de rasister fordi de mener at det hadde vært bedre med en jevnere fordeling av etnisk norske barn, og barn med innvandrerbakgrunn? Eller det homofile paret som blir banket opp på gata i Oslo av en gjeng muslimske ungdommer? Er det noen grunn til at vi skal møte det angrepet med større forståelse enn hvis det samme overfallet ble gjort av nynazister? Selvfølgelig er det ikke det. 11

12 Karakteristikker Kjønn eltakelse gir integrering Flyktning Alder Befolkning ompetanse Ansatte Tillit Arbeidsinnvandring Religion Konsekve Integrering I alt for mange år har innvandringsmotstandere slått politisk mynt på å være de eneste som snakker åpent om denne typen hendelser, mens tilhengerne av innvandring ofte mener vi må forsøke å forstå det. Dermed får personer som allerede har konkludert med at innvandring er negativt for samfunnet lov til å bruke disse eksemplene fritt i sin argumentasjon for et mindre mangfoldig samfunn, mens de liberale havner i en forsvarsposisjon. Debatten må tas tilbake av de liberale kreftene som Unge Høyre er en del av, men da må vi også våge å erkjenne at det finnes utfordringer rundt det å ta inn stadig nye mennesker med ikkevestlig bakgrunn. Dersom det å være tilhenger av en liberal innvandringspolitikk innebærer en forsvarsposisjon når debatten rundt tvangsekteskap, omskjæring og gjengkriminalitet dukker opp, blir det svært vanskelig å være liberal. Da blir det liberale standpunktet uttrykk for en nærmest pervers aksept for grunnleggende brudd på menneskerettighetene for folk som har en annen hudfarge, eller et annet navn enn flertallet i Norge. Innvandringsmotstanderne vil fremstå som de eneste som tør å ta debatten, og de får dermed tillit på tross av at konklusjonene deres om å redusere innvandring egentlig ikke har stor støtte i folket. Utfordringen for politikken er at spørsmålene rundt integrering i Norge er svært komplekst. Vi vet for eksempel at somaliere topper arbeidsledighetsstatistikken blant etniske grupper i Norge. Blant somaliske kvinner er faktisk ledigheten oppe i 80 prosent. Dette betyr at de ikke blir en del av samfunnet og ikke blir gjort kjent med verken det norske språk eller norsk kultur. Samtidig topper somalisk ungdom valgdeltakelsesstatistikken, noe som er et sikkert tegn på at de er godt integrert. Dette viser at bildet ikke bare er komplekst mellom forskjellige nasjoner, men også mellom generasjonene innenfor de samme nasjonalitetene. På den motsatte enden av skalaen vet vi at vietnamesere er svært aktive i yrkeslivet, men valgdeltakelsen er allikevel lav sammenliknet med andre innvandrergrupper. Og hvem er da best integrert? 12 Utfordringen for politikken er at spørsmålene rundt «integrering i Norge er svært komplekst

13 nser Samfunn Individer Asylsøker ansvar innvandrer mangfold Karakteristikker Språk Histori Samarbeid Flyktning Integrering kulturforståelse God integrering Det er en grunnleggende forutsetning for god integrering at nye landsmenn deltar i utdanning og arbeidsliv. Da må det stilles strengere krav til deltakelse på disse arenaene. Det gjør også den enkelte mer uavhengig av det offentlige, og dermed til en friere innbygger i vårt samfunn. For å sikre denne integreringen må vi i større grad gå kritisk gjennom norske velferdsordninger med hensyn til integrering. Velferdsgoder som bidrar til å holde folk utenfor utdanning eller arbeidsliv bør ikke ha lang levetid, særlig fordi disse ordningene er spesielt ødeleggende i et flerkulturelt samfunn. Dersom ikke integreringen fungerer, vil konsekvensen være at det blir stadig større skiller mellom etniske nordmenn og mennesker med innvandrerbakgrunn. Dette vil igjen føre til en økt fremmedfrykt, og stadig flere vil føle seg utenfor det etablerte samfunnet. Konsekvensen så vi i Paris da flere tusen unge brøt ut i voldelige opprør av frustrasjon for å bli oversett av det franske samfunnet. Ingen seriøse velgerundersøkelser tyder på at fremmedfrykten øker i Norge, og Norsk Monitors velgerbarometer viser at motstanden mot innvandring aldri har vært lavere. Tvert imot ser man altså en langsiktig trend hvor åpenheten for nye kulturer og nasjonaliteter øker. Det er viktig at Norge fortsetter å ta i mot innvandrere Det betyr at vi må argumentere prinsipielt for hvorfor det er en selvfølge at de som trenger beskyttelse skal få det i Norge. Det er også en selvfølge at mennesker skal få søke lykken her, selv om de ikke har pass fra et vestlig land. Det kan ikke bli et mål å gjøre innvandrere mest mulig norske ved å viske ut det kulturelle mangfoldet innvandring bringer med seg. Jeg er overbevist om at et multikulturelt samfunn er et samfunn som blir rikere på toleranse og respekt for forskjeller. Det betyr et samfunn som er preget av likeverd, ikke likhet. 13

14 Karakteristikker Kjønn eltakelse gir integrering Flyktning Alder Befolkning ompetanse Ansatte Tillit Arbeidsinnvandring Religion Konsekve Integrering Innvandreres supermakt* Gerhard Helskog 14 Foto: Jokerproproduction dreamstime.com

15 nser Samfunn Individer Asylsøker ansvar innvandrer mangfold Karakteristikker Språk Histori Samarbeid Flyktning Integrering kulturforståelse Verdens eneste supermakt er bygget opp av innvandrere. Den økonomiske og kulturelle stormakten anser innvandringen som en stor resurs. I Europa derimot diskuterer vi innvandring som en belastning og utgift. Kan Norge lære noe av måten USA lar frivillige organisasjoner ta imot flyktningene? Det er min overbevisning at i det store og hele har innvandringen gjort noe med amerikanerne. De har i noen hundre år sett magre analfabeter med fillete klær komme i land, for så å slå seg opp. I vakre amerikanske forstadshjem henger det små fotografier på veggene av familiens besteforeldre, slik de så ut da de kom til USA. Mange amerikanere ser en del av sin egen familiehistorie når de ser en loslitt innvandrer. De har lettere for å se likhet og muligheter i møte med en fremmed fillefrans. De ser ikke bare forskjeller og problemer, som ofte er det europeiske og må vi innrømme det norske perspektivet. Bildet jeg her har tegnet, strider med det norske selvbildet. Skulle USA, med sine store økonomiske forskjeller, være nærmere en likhetstanke enn Norge? Ikke økonomisk, selvfølgelig, men likevel. La oss se litt på det som skjer i Tucson i Arizona, og ha gjerne følgende spørsmål i bakhodet, mens du leser de neste avsnittene: Kunne det som hender i Tucson, ha skjedd i Trondheim? Gerhard Helskog er utenriksreporter i TV2. Helskog var med å starte TV 2 i 1992, og har blant annet opprettet og ledet dokumentarmagasinene Dokument2 og Rikets tilstand. Den sistnente serien tok bl.a. opp temaer som tvangsgifte og omskjæring og utløste flere debatter om integrering. Han var TV2s korrespondent i USA fra 2004 til 2007 Den amerikanske bantustammen Det var en solfylt, sen ettermiddag. Jeg sto sammen med Omar Mohamed Said. Han så spørrende på det nye armbåndsuret sitt. Said var 55 år, bantusomalier og flyktning. Han hadde lært seg noen engelske enstavelsesord. Men han kunne verken lese eller skrive på sitt eget språk, enda mindre på engelsk. Og han kunne altså ikke klokken. La oss holde på tanken: Hvordan ville norske flyktningkonsulenter sett på Said? Ville de startet med «problemene»? Ville de tenkt at Said var «svært ulik oss»? Eller ville de tenke at han, i likhet med andre, kan ta vare på seg selv? Med andre ord: Ville de behandlet ham som et barn eller som en voksen? Som en klient eller som en myndig? Jeg frykter at mange norske saksbehandlere preges av en ulikhetstanke, der amerikanere preges av en likhetstanke. Jeg kan bare slå i bordet med det jeg har sett. I denne ørkenbyen i Arizona møtte jeg den mest smilende, energiske, idérike flyktningkonsulenten noen forhutlet immigrant kunne drømme om: Dr. Barbara Eiswerth så langt forbi slør, slengbukser og språkproblemer. Som frivillig *Utdrag fra «Innvandreres supermakt. Hva Norge kan lære av USAs suksess» av Gerhard Helskog, (Kagge forlag) i kapittel seks 15

16 Karakteristikker Kjønn eltakelse gir integrering Flyktning Alder Befolkning ompetanse Ansatte Tillit Arbeidsinnvandring Religion Konsekve Integrering ledet hun betydelige deler av integreringsprogrammet for bantusomalierne i Tucson. Ifølge henne var Said og de andre bantuene i bunn og grunn svært like amerikanere flest. They walked from Somalia to Kenya. They ve been through many more challenges than here. So they can do anything they put their mind to. Sa Eiswerth. Språk, lese, skrive, og hva var klokken? OK, her var det store gap i kunnskapen. Det var en utfordring, men ikke noe mot andre hindringer disse flyktningene hadde overvunnet. Dette var folk som avkrevde respekt, de var «survivors». Bantuene ble på 1800-tallet kidnappet av arabiske slavehandlere i Mosambik, Malawi og Tanzania, og ført til Somalia. I Somalia levde bantuene først som slaver og ble senere behandlet som undermennesker, nederst i det somaliske samfunnet. Da borgerkrigen oppløste det somaliske samfunnet på begynnelsen av 1990-tallet, gikk det spesielt hardt utover bantuene. Væpnede grupper drepte dem på sadistisk vis, ofte foran øynene på skrekkslagne familiemedlemmer. Bantuene ikke bare flyktet, de løp. De løp dag etter dag. Uten mat, i fremmed landskap, snek de seg forbi truende mennesker og dyr, før de langsomt ble samlet opp i flyktningleirer i nabolandet Kenya. Heltene som ingen ville ha I Kenya satt de fast. År etter år, uten at noen ville ta imot dem. Vanlige somaliske flyktninger var én ting, de hadde tross alt et minimum av utdanning og en viss erfaring med det moderne samfunnet. Men bantuene hadde alltid blitt behandlet som annenrangs borgere, med minimal, om noen, skolegang, og kun med mulighet til å få de laveste latrinejobbene. Ikke noe land orket en slik integreringsjobb med et folk som var blitt traumatisert i generasjoner. Det finnes for eksempel svært få bantuer i Norge. Ti år gikk. Forholdene i leirene var håpløse. Ingen i verdenssamfunnet var i tvil om at bantuene hadde flyktet for sitt liv, men ingen åpnet sine grenser. Ikke før USA sa at nok fikk være nok, og åpnet opp for alle sammen. Amerikanerne tømte leiren i Kenya, og er nå i ferd med å bosette mer enn bantusomaliere. Said var altså en av dem. Han hadde hatt fem barn, men krig og sult hadde tatt 16

17 nser Samfunn Individer Asylsøker ansvar innvandrer mangfold Karakteristikker Språk Histori Samarbeid Flyktning Integrering kulturforståelse fire av dem fra ham. Nå så han opp fra klokken, smilte med hele ansiktet og sa «Merry Christmas!» Vi lo, alle sammen. Det var oktober og to måneder til jul, men én hilsen var like god som noen annen. Said hadde kommet til USA noen uker tidligere. Han gikk ut i hagen der en frivillig språklærer satt med en flokk barn rundt seg. «Orange,» sa læreren og pekte på tegningen av en appelsin. Men aller best lærte Said språket på jobb. Han var oppvasker på hotell Hilton El Conquistador i Tucson. Jeg dro innom dagen etter, og filmet. Hotellet var svært, med golfbane, bassenger og tennisanlegg. I kjelleren sto Said og noen andre flyktninger fra Balkan i et lyst lokale. De matet maskinene med skitne tallerkener på den ene siden, og stablet de rene på den andre. It s good, sa Said med to tomler i været. Han hadde et smittende smil. Vi ble mest stående og se hverandre i øynene og le. Fred Thompson var avdelingsleder i «oppvasken». En litt rund kar med hvit lagerfrakk. Han mente språket kom naturlig. Jeg viser dem en tallerken og spør, «Hva heter tallerken på somali?» Og så spør de hva tallerken heter på engelsk. Slik fortsetter det: Å vaske, løfte, hente, god dag på engelsk. Takk. Cool! Så flere ord i kombinasjon: Fint vær i dag. Bli med og se baseball i kveld? Og så en dag: Ny jobb? Lønnsforhøyelse! Å bli en forfar Said startet med minimumslønn, bokstavelig talt nederst i kjelleren. Men andre som hadde kommet litt før, var allerede høyere oppe i etasjene, med høyere timelønn. De stelte rom. For noen måneder siden hadde de ikke sett et vannklosett, nå brettet de pyntekant på do-rullene og la ut små pyntesåper på badet. I amerikansk målestokk var de fattige, i egne øyne var de blitt rike. Fremtiden så de i barna. De hadde løpt med barna på ryggen gjennom det sydlige Somalia for mer enn ti år siden. Med dette arbeidet bar de barna de siste meterne inn i det amerikanske samfunnet. Barna hadde alle muligheter, det var det viktigste både for dem selv og for amerikanske myndigheter. Said og de andre voksne ville alltid snakke gebrokkent. De manglet 17

18 Karakteristikker Kjønn eltakelse gir integrering Flyktning Alder Befolkning ompetanse Ansatte Tillit Arbeidsinnvandring Religion Konsekve Integrering kvalifikasjoner til de fineste jobbene. Det var i orden. Alt de ba om, var å få en mulighet til å klare seg selv; beholde verdigheten og stoltheten. Stoltheten over å ha fullført reisen til landet hvor en manns skjebne ikke var avhengig av hvilken familie han kom fra, men heller hvor han ville føre sin familie fremover. Jeg tror barnebarna og oldebarna til Said en dag kommer til å ha et lite bilde av ham hengende i entreen, slik at de kan peke og fortelle gjester: Han der, gamle Said, fikk familien vår over hit. Han er vår forfar. For en helt! For en utrolig kraft han var! Ikke tenn bål i stua Den første tiden hadde amerikanske frivillige sittet ned med Said og forklart via tolk, hva konvoluttene i postkassen inneholdt. Hva en strømregning var og hvordan de selv skulle betale den med pengene de tjente. Ellers ble det mørkt. I Norge, derimot, har det vært vanlig at flyktningkontor og sosialkontor har tatt ansvaret for flyktningenes økonomi, betalt alle regningene, og kun utbetalt støtte til livsopphold. Dette har ikke vært vellykket i Norge. I Tucson hadde en amerikansk husmor forklart Saids kone Madina hva en komfyr var. En komfyr var noe nytt. Så slapp Madina å tenne bål på gulvet i stuen for å lage mat. Det var tilfeller der frivillige i USA bodde sammen med bantufamilier noen dager, for å forklare dem hvordan den nye verdenen fungerer. Hva er en busstabell? Og hvordan vet bussen at den skal stoppe her, akkurat på dette klokkeslettet? Det er galt å slå barn, ble de fortalt, selv om det var på den måten barn ble disiplinert i Somalia. Kjønnslemlesting var ikke bare ulovlig, dommere hadde ingen forståelse for foreldre som skar i barna sine, og amerikanske fengsler var ikke å spøke med. Fyrverkeriet 4. juli var ikke farlig, eksplosjonen var ikke for å drepe, men for å underholde. Og det å bli truffet av en vannballong i skolegården, slik en av elevene hadde blitt, var en lek, og ikke en hatefull handling. Dette var ikke noe glamorøst liv. De samlet flasker, og høstet frukt og grønnsaker i hagene til snille amerikanere. Noen av kvinnene hadde fått låne en jordlapp som de dyrket. Det var hardt arbeid, bortenfor all sysselsettingsstatistikk. Offisielt var de fleste kvinnene hjemmeværende med barn, men ofte var de utearbeidende med barna ved sin side. Jeg satt og så på mens de hakket i jorda og vannet plantene. 18

19 nser Samfunn Individer Asylsøker ansvar innvandrer mangfold Karakteristikker Språk Histori Samarbeid Flyktning Integrering kulturforståelse De lo hele tiden. Etter noen måneder opphørte trygden. Den økonomiske realiteten ble veldig tydelig. Flere av kvinnene søkte seg jobb ute. Det brøt kanskje litt med de tradisjonelle kjønnsroller, men alt var på den annen side nytt uansett og de trengte pengene. Det var rett og slett ikke rasjonelt at en kone satt isolert i en leilighet. Problemet var barnepass, det var komplisert, men de hjalp hverandre og fant etter hvert løsninger. Trygd eller fremtidstro I Norge, derimot, er det ikke mye som er mer lønnsomt for en innvandrer enn å bli trygdet. Forskning viser at en innvandrerfamilie med fire barn ofte vil sitte igjen med mer penger dersom mannen blir uføretrygdet enn om han er i arbeid. For norske skattebetalere er systemet irriterende, for innvandrerne er det ødeleggende. Insentivene i det norske systemet trekker i retning av sosialt kaos hvor barn vokser opp i hjem der stoltheten ved å være hardt arbeidende og selvhjulpen ikke har mulighet til å bli noe ideal. Det «sikkerhetsnettet» som nordmenn av gode grunner er stolte av, har den bieffekten at det snører seg sammen rundt mange innvandrere og låser dem fast. Det jeg så i Tucson, var kvinner som ville ut i arbeid. Da måtte de lære språket. Det hadde den effekten at de forsto mer av samfunnet. Med et minimum av språk kunne de gå på foreldremøter på skolen. Om de ikke kunne gjøre lekser med barna, kunne de i det minste se til at lekser ble gjort. Damene hakket i jorden og lo. Denne latteren sitter i meg ennå, her jeg sitter og skriver. Det var den gnisten i blikket, lyset av håp, som fikk meg til å legge i vei med denne boken. Kanskje er ikke et glimt i øynene på flyktninger som har kommet seg i sikkerhet noen stor vitenskapelig referanse. Det er bortenfor den store norske innvandringsforskningen, og bortenfor all krangel om statistikk. Men for meg gjør det all verdens forskjell. «Man ser mer av våren ved å betrakte en nyutsprungen krokus enn ved å granske værkartet,» for å sitere en katolsk prest. En forklaring på all latteren fikk vi av 18 år gamle Omar Mohamed Said. Han tok oss med på en kjøretur i sin egen bil. Han hadde da bodd i USA i ett år, lært språket, skaffet seg flere jobber, begynt på skole, tatt førerkort og altså kjøpt seg en bruktbil. I like United States, sa han, enkelt. 19

20 Karakteristikker Kjønn eltakelse gir integrering Flyktning Alder Befolkning ompetanse Ansatte Tillit Arbeidsinnvandring Religion Konsekve Integrering Faren til Omar døde da Omar var to år gammel. Nå var det attenåringens ansvar å hjelpe moren og lillebroren med mat og husleie. Gjennom ti år i flyktningleiren i Kenya hadde det vært umulig å bidra økonomisk, nå var det ingen sak. Det var bare å jobbe. Han stoppet ved en bensinstasjon i et strøk jeg ikke syntes var det beste nattestid, svingte seg ut av bilen og plystret mens han fylte bensin. Fri for frykt. Der lå det: Omar hadde planer for fremtiden. Slik hadde det ikke vært i Afrika, der var det livsfarlig å ha penger. Some of the people, they kill with knives, and they shoot. You can t have money. If you have money, they re just asking you: «Give me that money.» And if you refuse, they re going to shoot you. Vi møtte Omar i Da vi sjekket knapt fire år etter, hadde han fullført High School, bestått en test for universitetsopptak, giftet seg og fått en sønn. Omar kombinerte nå jobben som sikkerhetsvakt med universitetsstudier. Misjonsmarken? Synet av alle disse hjelpsomme amerikanerne med den slentrende vennligheten var utfordrende. Hva var baktanken? Mange av dem som ruslet innom og hjalp til med lekselesing, og som kom med kasser med fine klær, tilhørte religiøse organisasjoner. Kom de fordi de i bønn hadde erkjent at dette var deres forpliktelse her på jorden? Eller var de ute etter å få muslimer til å konvertere? Dersom dette var en misjonsmark, så var det en stillferdig arena. Ingen kiving ute på gårdsplassen mellom baptister, katolikker og ulike jødiske menigheter. Tvert imot, de virket koordinerte om veldig praktiske gjøremål. I en liten leilighet satt 25 år gamle Maandeeq Noor Osman. Hun tok på seg sløret da vi kom inn. Maandeeq jobbet hardt. Pendlet mellom to og tre jobber i helsevesenet, opptatt av å bygge seg opp en buffer med penger. You have to pay your bills, so that s very important you get a job right away, sa hun. Men nå satt hun hjemme og gjorde det hun mest av alt ville: Lese til eksamen. Hun var en av de veldig få som kunne engelsk, og drømmen hennes hadde hele tiden vært å få en høyere utdanning. Fra å være innestengt i en flyktningleir i Kenya uten fremtid, 20

21 nser Samfunn Individer Asylsøker ansvar innvandrer mangfold Karakteristikker Språk Histori Samarbeid Flyktning Integrering kulturforståelse befant hun seg nå, som ved et under, i USA. Landet som hadde verdens beste skoler. Hun takket Gud. Det var ikke mulig å fatte. Her fantes stipender og lån, hun måtte bare jobbe hardt og bestå noen tester. Hun trengte bare litt hjelp. I sofaen satt Irene Edman, en pensjonert «minister» i United Church of Christ. De leste fysikk. De amerikanske måleenhetene er som kjent noe herk. Var dette misjonering, så var det subtilt. Ingen skriftsteder fra Det nye testamente eller invitasjon til kirken. Det var bare terping av typen «en gallon er 3,785 liter». Edman fortalte at hun jobbet som frivillig så ofte hun kunne: It s my belief that we need to reach out and take someone else s hand and help them, guide them, through strange waters. Kanskje satset Edman på eksempelets makt? Jeg vet ikke. Hva er toleranse? Kanskje var det ikke så vanskelig for muslimen Maandeeq å utvikle et fortrolig vennskap med kristne Edman. Avstanden var antagelig mindre mellom dem enn den ville vært mellom Maandeeq og en sekulær europeer. Maandeeq og Edman trodde begge på Gud. At de ba på forskjellig vis, var underordnet. Det rimte med funn amerikanske sosiologer hadde gjort i de mest avsides småbyer i bibelbeltet i USA. De amerikanske kirkegjengerne oppførte seg ikke som mange ventet: De var ikke sneversynte og avvisende overfor muslimer og hinduer, men gjestfrie og åpne. De kunne kjenne igjen en som trodde på Gud. Det slo meg at Maandeeq ikke behøvde være redd for at Edman skulle synes hun var dum når hun la seg ned på kne for å be. Både Maandeeq og Edman trodde bønn virket, en tanke som begynner å bli kuriøs i Europa. Men hva så? Europeere er kanskje sekulære, men de er også tolerante? Hva er da problemet? Kanskje vi bør tenke litt nøyere over hva det innebærer å være tolerant. Den religiøse toleransen i Europa er relativt ny. Den vokste frem da de store europeiske statskirkene motvillig måtte akseptere at andre trossamfunn også fikk eksistere i landet. Å være tolerant betyr: «Jeg mener du tar helt feil, og at du er på kanten av det akseptable, likevel holder jeg ut med deg. Jeg De var ikke sneversynte og avvisende overfor muslimer «og hinduer, men gjestfrie og åpne. 21

22 Karakteristikker Kjønn eltakelse gir integrering Flyktning Alder Befolkning ompetanse Ansatte Tillit Arbeidsinnvandring Religion Konsekve Integrering tolererer at du er her.» («Hadde jeg funnet dine synspunkter stuerene, hadde det ikke vært noe å tolerere.») Da USA ble grunnlagt, gikk de forbi toleranse. De avviste tanken på å opprette noen statskirke. Der anerkjente de alles rett til fritt å praktisere sin tro. Burka i klasserommet? I Europa hadde de opprettet statskirker for å beskytte staten mot kirken. I USA valgte de det motsatte, de skilte stat og kirke for å beskytte kirkene mot staten. Resultatet ser vi i dag: I Norge er det verdslige politikere som kontrollerer troslivet ved å peke ut hvem som skal få være biskoper (ikke helt ulikt systemet som praktiseres i kommunistdiktaturet Kina). Norge har en statskirke, men blir et stadig mindre religiøst land. USA er et religiøst land, men har ingen statskirke. I dag står gudstroen sterkt i USA, mens den skrumper inn til en anakronisme mange steder i Europa. Etter bortfallet av troen i Europa har forvirringen blitt større. Debatten spriker mellom ytterligheter. I Frankrike er det et skille mellom stat og kirke, men der har de gjort det sekulære til en statsreligion. Det er en forbrytelse mot staten når muslimske jenter i Frankrike forsøker å dekke håret med slør på skolen (så langt strakk den toleransen seg). I Norge finner vi på den annen side toneangivende forskere på venstresiden som argumenterer for at muslimske jenter skal kunne pakkes inn i full burka og dekke øynene på norske skoler. Hvordan integrerer man en jente som sitter i et «telt» med netting foran ansiktet? Slørdebatten har gått høyt i Norge, men ikke i USA. I USA bryr de seg i alminnelighet ikke om hva folk har på hodet, bare de kan se hverandre i øynene og oppføre seg skikkelig. I USA går Amish folket med hatter og kyser, mormonske utbrytersekter setter håret opp i knuter, noen jøder bruker kalotter eller ortodokse hatter, og noen muslimske jenter dekker håret. Men slør ser ikke ut til å være spesielt viktig for mange muslimer i USA. Enkelte foreldre blir faktisk irriterte når døtrene skjuler håret. De vil ikke at barna skal bli «too muslim», og med det melde seg ut av samfunnet. I Europa er samtalen mellom sekulære europeere og troende innvandrere anstrengt. Og det er ikke bare fordi en muslim kan være en steil mann. Også en ateist kan være sterk i sin tro. «Han [ateisten] trur på sin eigen forstand, og av alle magre 22

23 nser Samfunn Individer Asylsøker ansvar innvandrer mangfold Karakteristikker Språk Histori Samarbeid Flyktning Integrering kulturforståelse trusgrunnlag må det vera eit av dei magraste,» for å sitere en klok sekulær nordmann: «Forstanden byggjer på kunnskap og kunnskapen kan ofte vera så som så.» Har du møtt en bantu, så Maandeeq fortalte at hun kjente flyktninger i Sverige, Holland og Norge. Jeg forsto det slik at det dreide seg om slektninger, men Maandeeq ville ikke si så mye. Bare at hun hadde hørt at Norge var et vakkert land, men Hun kviet seg for å si mer. Men det var visst ikke så lett å få jobb der. Noen satt fortsatt i «camp», sa hun. Samtalen stoppet opp. Norge, ja Vi kjørte bil med flyktningkonsulenten Barbara Eiswerth, på jakt etter en arbeidsløs bantusomalier. Det bodde minst 800 bantusomaliere i Tucson, og kanskje så mange som 10 prosent av mennene hadde fortsatt ikke jobb, enda det hadde gått flere måneder, sukket Eiswerth utålmodig. Jeg insisterte på å få møte en arbeidsløs, for balansens skyld. Vi prøvde noen adresser og mulige tilholdssteder, men mislyktes. Vi ga opp. Hvordan vil du karakterisere bantusomalierne? spurte jeg. Barbara så på meg. Bantu Somalisss, sa hun og skled på den siste flertallss en. Hun var ikke begeistret for måten jeg spurte på, men svarte, litt langsomt: Har du møtt en bantusomalier, så har du (hun tok en liten pause) så har du møtt en bantusomalier Note: I boken drøfter Helskog bl.a. hvorvidt det norske systemet forandrer initiativrike og modige mennesker, til motløse klienter av det offentlige. Han tar også opp temaer som er kontroversielle på den europeiske høyresiden: USAs bussing av skoleelever for å bryte opp gettoskoler, og den strenge amerikanske antidiskrimineringslovgivningen. Gerhard Helskog var korrespondent for TV2 i USA fra 2004 til Utdraget er trykket med tillatelse fra forfatteren og forlaget. Notene er utelatt her. 23

24 Karakteristikker Kjønn eltakelse gir integrering Flyktning Alder Befolkning ompetanse Ansatte Tillit Arbeidsinnvandring Religion Konsekve Integrering Innvandring må lønne seg for dem som allerede er her Jan Arild Snoen 24 Foto: Cleo dreamstime.com

25 nser Samfunn Individer Asylsøker ansvar innvandrer mangfold Karakteristikker Språk Histori Samarbeid Flyktning Integrering kulturforståelse Hvorfor skal ikke mennesker kunne søke lykken hvor som helst, uavhengig av hvor de er født? Frem til omkring det forrige århundreskiftet var det vanlige svaret: Selvsagt skal de kunne det! Det var få restriksjoner på flytting over landegrensene, og da land og kontinenter som var sparsomt befolket ble åpnet opp, som det heter, dro mange fra tett befolkede Europa, også fra relativt fattige Norge. Men etter hvert kom det restriksjoner på migrasjonen, og jeg tror ikke at det er tilfeldig at dette skjedde samtidig som at velferdsstaten vokste frem. Velferdsstaten bygger på to sentrale ideer en følelse av folkelig fellesskap der staten brukes som redskap for å ta seg av de som trenger det, og et ytelsesprinsipp: Vi som har vært med på å bygge opp, har rett på støtte. I en viss forstand kan bidraget «arves» derfor har de som er født i landet andre rettigheter enn nyankomne. Jan Arild Snoen (f. 1964) er journalist i Minerva. Han har utgitt bøker om Carl. I Hagen og globalisering og er en aktiv samfunnsdebattant og skribent De positive velferdsrettighetene er betingede, og ikke universelle. Det skyldes at de er ekskluderende: Den velferden jeg har rett på innebærer konkurranse om ressurser, og den innebærer en forpliktelse for andre. Menneskerettigheter i tradisjonell forstand er av negativ art «frihet fra.» De er universelle ingen må betale for min frihet eller skades av den, og ingen pålegges andre forpliktelser enn å la meg være i fred. Bevegelsesfriheten kan komme inn under et slikt rettighetsbegrep, så lenge ikke bevegelsen i seg selv utløser velferdsrettigheter. Det enkle svaret på spørsmålet om fri innvandring er dermed: Avskaff velferdsstaten, åpne grensene. Velferdsstaten består Alle vet at det er politisk umulig å avskaffe velferdsstaten. Jeg skal derfor ikke bruke mye plass til å drøfte hvorvidt dette er ønskelig, bare nevne et argument som relevant for innvandring. Moderate liberalister som meg er enig i at det å unngå dyp fattigdom i et samfunn kan ses på som et kollektivt gode vi nyter alle godt av det. Men like utopisk som det er å avskaffe velferdsstaten, er det å gjøre den universell. Det lar seg rett og slett ikke gjøre å gi en nyfødt baby i Nairobi de samme velferdsrettighetene som en på 25

26 Karakteristikker Kjønn eltakelse gir integrering Flyktning Alder Befolkning ompetanse Ansatte Tillit Arbeidsinnvandring Religion Konsekve Integrering Tøyen eller Toten. Retten til velferd på statens bekostning knyttes derfor til nasjonalstaten. Av samme grunn kan man ikke uten videre få del i andre staters velferdsrettigheter bare ved å flytte på seg. En slik velferdsstat vil bryte sammen så lenge gapet mellom velferdsordninger i Norge og verdens fattigdom er svært stort. Dermed forblir tilfeldighetene rundt hvor du er født veldig viktig for sjansene i livet. Flertallet må se fordelene Mitt underliggende premiss er at innvandring i stort omfang og da snakker vi nettoinnvandring til Norge som ligger over de i året som har vært vanlig inntil de aller siste årene bare er politisk mulig dersom et flertall av dem som allerede er i Norge, mener at det er til deres egen fordel. Det vil alltid være rom for en viss altruisme et antall genuine politisk forfulgte, en rimelig grad av familiegjenforening og lignende. Det trekker også i negativ retning dersom det viser seg at innvandrergrupper med viten og vilje unndrar seg det spleiselaget som står sentralt i velferdsstaten. I boken Svindel uten grenser dokumenteres det at nesten en av tre norskpakistanske menn i arbeidsfør alder i Oslo ble tatt for skatte- og/eller trygdesvindel i taxinæringen. Sigurd Skirbekk mener at velferdsstaten må forankres i en relativt homogen befolkning bare da er det grunnlag for offentlig organisert solidaritet. Velferdsstaten bryter sammen dersom noen etniske grupper oppfatter det slik at andre bruker velferdsstaten til å snylte på dem, mener Skirbekk. Som jeg nevnte innledningsvis tror jeg han er inne på noe følelsen av et folkelig fellesskap er nødvendig. Men jeg tror at det er mindre nødvendig at dette fellesskapet har en etnisk eller kulturell basis, dersom verdigrunnlaget som danner basis for velferdsstaten for øvrig gjensidighet og maksimal selvhjulpenhet, deles. Økonomisk og kulturell nytte Nytten har to aspekter den økonomiske og den kulturelle. Mange forsøk er gjort, noen i Norge, men særlig internasjonalt, på 26

27 nser Samfunn Individer Asylsøker ansvar innvandrer mangfold Karakteristikker Språk Histori Samarbeid Flyktning Integrering kulturforståelse å beregne hvorvidt innvandring bidrar positivt eller negativt til samfunnsøkonomien. Professor Kjetil Storsletten på Blindern har laget slike regnskaper for Sverige, og mener at Sverige taper ca kroner over livsløpet for en ikke-vestlig innvandrer og trolig omtrent det samme i Norge. Storsletten fant også at bidraget i USA var positivt de har mindre sosiale rettigheter, større sysselsettingsgrad. Det er ikke nødvendig å gå gjennom detaljene i slike beregninger her. I det store bildet er det utslagsgivende hvorvidt de nyankomne gruppene har en sysselsettingsgrad som ligger i nærheten av det andre innbyggere har. Har de det, vil de netto være økonomiske aktiva for et samfunn. Det betyr ikke at alle vil tjene på slik innvandring. Dersom innvandringen er konsentrert i deler av arbeidsmarkedet, vil lønningene kunne presses ned der. Internasjonal forskning finner ofte en slik effekt, særlig når det gjelder ufaglærte, men at denne ikke er dramatisk stor. De ikke-økonomiske virkningene er det større strid om, og vurderingen er farget av holdninger fra ren rasisme på den ene fløyen til en grenseløs kulturrelativisme på den andre. Et mer mangfoldig Norge tilfører oss kunnskap og andre perspektiver, men det tilfører også verdier og væremåter som kan plage oss, både direkte, for eksempel gjennom kriminalitet og krav om sensur, og gjennom vissheten om at illiberale kulturer lever blant oss. Dette er ikke stedet for å drøfte de kulturelle virkningene. Jeg nøyer med å slå fast at jeg tror at de økonomiske virkningene er viktigere for de fleste, og at den kulturelle impulsen i gjennomsnitt trolig oppfattes som netto negativ når det gjelder ikke-vestlige innvandrere. Det gjør det altså enda viktigere at det økonomiske regnskapet går i pluss. Veien til et positivt regnskap Det finnes to veier til innvandring som er lønnsom for nasjonen: Redusere velferdsytelsene for de nye slik at de kommer i en mellomstilling mellom velferdsytelsene der de kom fra og normale norske ytelser. Sørge for at bare de som bidrar positivt til den norske velferdsstaten får komme inn. Dersom innvandringen er konsentrert i deler av «arbeidsmarkedet, vil lønningene kunne presses ned der. 27

28 Karakteristikker Kjønn eltakelse gir integrering Flyktning Alder Befolkning ompetanse Ansatte Tillit Arbeidsinnvandring Religion Konsekve Integrering Begge disse prinsippene legges til en viss grad til grunn i dagens system i Norge - som i andre land. Vi har liberale ordninger for dem vi er rimelig sikker på vil bidra positivt spesialistkvoten. Denne druknes riktignok i ordninger som ikke har det norske samfunnets velferd som viktigste mål, nemlig familiegjenforening, asyl og opphold på humanitært grunnlag. Dessuten er mange sosiale ordninger avhengig av botid opptjeningstiden i Folketrygden. De er altså bygd på et slags forsikringsprinsipp, eller i det minste at man skal yte noe til fellesskapet før man kan trekke noe ut. La oss se på reglene for opptjening av rettigheter i noen av velferdsstatens viktigste ordninger: Alderstrygden utbetales fullt ut etter 40 års botid etter fylte 16 år. Grunnpensjon krever 3 års medlemskap, og avkortes forholdsvis ved kortere botid. Tilleggspensjonen er avhengig av lønn og opptjeningstid, og dermed det beløpet som det er betalt trygdeavgift av. Uføretrygden beregnes slik at dersom man blir ufør før 40 års trygdetid er nådd, skal man i prinsippet ha samme trygd som alderstrygden ville vært dersom man fortsatt var i arbeid. De som blir uføre etter kort botid i Norge, får noe lavere uføretrygd. Rett til sykepenger, som jo utgjør full lønn, oppnås etter fire uker arbeidsforhold, og utbetales inntil ett år. Arbeidsledighetstrygden, som utgjør ca 62,4 % av lønn inntil 6G (1G = ca ), krever en inntekt på minst 1,5 G siste år, eller minst 3 G i gjennomsnitt de siste tre år og utbetales inntil 2 år. I 2005 ble det, med støtte fra alle partier utenom FrP, vedtatt en særordning i alderspensjonen nettopp for dem med kort botid. Denne gir dem rett til full minstepensjon (drøye for enslige i 2009), uavhengig av botid. Ordningen er behovsprøvd mot annen inntekt og formue. Det er altså i prinsippet mulig, for eksempel gjennom familiegjenforeningsordningen, å komme til Norge som pensjonist og motta full minstepensjon uten å ha ytt det minste til det norske velferdssystemet. På den annen side: Uten en slik ordning, ville en betydelig del av denne pensjonen i stedet utbetales som sosialhjelp. Arbeidsledighetstrygden er ikke spesielt feit, og avhenger av opptjening, mens sykelønnen er høy og med svake opptjeningskrav. 28

29 nser Samfunn Individer Asylsøker ansvar innvandrer mangfold Karakteristikker Språk Histori Samarbeid Flyktning Integrering kulturforståelse I tillegg kommer en rekke behovsprøvde ordninger som ikke er knyttet til opptjening, som sosialhjelp og bostøtte. Heller ikke barnetrygd og kontantstøtte er knyttet til opptjening. I tillegg er det ikke et krav at barnet bor i Norge, bare innenfor EØS-området. En totrinns velferdsstat Til en viss grad er de sosiale rettighetene for innvandrere altså avhengig av at de har bidratt, men prinsippet strekkes ikke langt. Jeg mener at det er grunnlag for en lagt større grad av forskjellsbehandling, enten ved at man benytter prinsippet om botid i større utstrekning og/eller at noen av rettighetene knyttes til statsborgerskap (som igjen er avhengig av botid). En gradering av sosiale ytelser etter botid og/eller statsborgerskap innebærer at vi aksepterer at en del innvandrere vil være fattigere enn det vi er vant til i dag, og at de vil være fattigere enn norskfødte i ellers lik situasjon. Dersom de likevel kommer, er det fordi de vil være rikere enn der de kom fra, eller i det minste forvente å bli det. Dette burde være en vinn-vinn-situasjon. Det kan likevel tenkes at det er negative bivirkninger for det norske samfunnet, for eksempel i form av økt vinningskriminalitet eller økt segregering fordi fattige innvandrere ikke deltar i vanlige aktiviteter (som jeg har nevnt før har liten fattigdom egenskaper som gjør det til et kollektivt gode). Men da må vi også ta med i vurderingen at mange av dem som i dag faller under den norske fattigdomsgrensen, og her er ikkevestlige innvandrere sterkt overrepresentert, likevel sparer penger og sender betydelig beløp til slektninger i utlandet. Vi har mange anekdotiske bevis på dette, selv om jeg ikke kjenner til noen undersøkelse som viser omfanget. Selv asylsøkere i mottak, med sine meget begrensende tildelte ressurser, sparer ofte penger som sendes «hjem». Dette er ikke så merkelig. Det som fremstår som relativ fattigdom i Norge, tilsvarer god middelklassestandard i mange andre land. Det bør altså være mulig å kutte ytelsene en del uten at det slår ut i fattigdom i absolutt, og ikke relativ forstand. Konkret kan vi ta vekk ordningen med automatisk minstepensjon uavhengig av botid. Vi kan ha lavere satser for sosialhjelp, bostøtte, barnetrygd og kontantstøtte avhengig av 29

30 Karakteristikker Kjønn eltakelse gir integrering Flyktning Alder Befolkning ompetanse Ansatte Tillit Arbeidsinnvandring Religion Konsekve Integrering statsborgerskap. Vi kan forlange lengre sysselsettingstid for å gi rett til sykepenger, for å unngå at nye innvandrere ansettes av en fetter, jobber en måned og så går et år på sykepenger. Ja, dette er diskriminering. Dette er ulike rettigheter for folk som bor i Norge, avhengig av botid eller statsborgerskap. Alternativet er den diskrimineringen som ligger i at innvandrerne aldri får komme inn, og må ta til takke med enda færre sosiale rettigheter i sitt opprinnelsesland. Jeg har ovenfor beskrevet en ordning der vi åpner grensene, samtidig som vi begrenser velferdsstaten for dem som kommer. I dette er det ment å ligge tilstrekkelig avskrekking mot at folk blir boende over lengre tid uten å jobbe. En liberalisering av innvandringen er altså rettet mot dem som vil komme for å jobbe. Det er ikke meningen at folk skal kunne komme til Norge for å være fattige her. Innvandrere skal kunne ha med familie, men da er det naturlig å videreføre dagens regler for forsørgelsesevne, og familiemedlemmene vil heller ikke ha sosiale rettigheter uavhengig av opptjening. Det kan tenkes at de som mister inntekt kan leve en stund på familie og venner, eller frivillig hjelp fra utenforstående, men det ligger også en åpenbar risiko for at de skaffer seg ulovlige inntekter, enten gjennom svart arbeid eller kriminalitet. De som blir tatt for slikt, og ikke er norske statsborgere, sendes ut igjen. På den måten unngår vi en del av fattigdommen som kollektivt onde. Arbeidsinnvandring bare for dem som jobber Alternativt kan vi åpne opp bare for dem vi forventer skal bidra positivt, og da trenger vi ikke å gjøre så store endringer i velferdsstaten. Den fortsetter derfor i stor grad som i dag. I denne modellen erstatter siling eller arbeidskontrakter reduserte velferdsytelser. 30 Det er mange måter å sile innvandrere etter forventet økonomisk bidrag. Spesialistkvoten som finnes i Norge i dag er ment for yrker der det er mangel på arbeidskraft, og utnyttes i beskjeden grad. Man kan tenke seg å slippe inn alle som oppfyller krav til for eksempel høyere utdanning eller yrkeserfaring innen ønskede sektorer. De liberale innvandringsbestemmelsene i land som Det er ikke meningen at folk skal kunne komme «til Norge for å være fattige her.

31 nser Samfunn Individer Asylsøker ansvar innvandrer mangfold Karakteristikker Språk Histori Samarbeid Flyktning Integrering kulturforståelse Australia og Canada er basert på et poengsystem som forsøker å fange opp slike faktorer, samt at de gir trekk for høy alder. I Canada stiller de også krav om en viss finansiell kapital hos innvandreren. Denne typen siling, som er ute etter å ta «kremen», har den ulempen at det er liten grunn til at særlig mange av disse attraktive innvandrerne skulle velge seg nettopp Norge. Vi er i utkanten av verden, med kaldt klima og ikke spesielt høye reallønninger for høyt utdannede. En mer radikal form for åpning er at alle kan komme, men må etter 3 måneder ha egen inntekt over et visst nivå. Dette ligner på reglene som i dag gjelder innen EØS området. En strengere variant er at alle med en arbeidskontrakt (for tilnærmet heltidsjobb) kan komme. I begge tilfeller er dette å anse som en gjestearbeiderordning. Folk får komme til Norge og være her så lenge de jobber, men må reise tilbake til opprinnelseslandet dersom de ikke lenger har jobb. Erfaringene med gjestearbeiderordninger fra land som Tyskland, Østerrike og Sveits er at gjestene i høy grad blir værende. Midlertidig arbeidstillatelse blir til permanent oppholdstillatelse for en stor andel. I motsetning til en utbredt myte har et flertall av utlendingene i Sveits derfor permanent opphold. Det er tunge politiske grunner til dette. Når noen har bidratt til landets økonomi i mange år, ville det være urimelig å sende dem ut igjen, for eksempel når konjunkturene ble dårlige. En gjestearbeiderordning bør derfor knyttes til mulighet til permanent oppholdstillatelse etter en viss tid. Retten til å ta med seg familien kan også knyttes til permanent opphold, slik det delvis gjøres i typiske gjestearbeiderland. Til alles fordel De siste årene har nettoinnvandringen til Norge økt dramatisk, men bare et mindretall kommer som arbeidsinnvandrere. Jeg tror ikke det er politisk mulig, og heller ikke ønskelig, å fortsette på denne måten. Vi må lukke noen dører gjennom en langt strengere flyktningpolitikk. Samtidig bør vi åpne andre dører, som gjør det lettere for dem som både vil og har forutsetninger til å bidra positivt til det norske samfunnet. 31

32 Karakteristikker Kjønn eltakelse gir integrering Flyktning Alder Befolkning ompetanse Ansatte Tillit Arbeidsinnvandring Religion Konsekve Integrering Det nye «vi» Torbjørn Røe Isaksen 32 Foto: Dmitry Ternovoy dreamstime.com

33 nser Samfunn Individer Asylsøker ansvar innvandrer mangfold Karakteristikker Språk Histori Samarbeid Flyktning Integrering kulturforståelse Jeg har alltid reagert når noen sier at Norge er et flerkulturelt samfunn. Det stemmer, selvfølgelig, at landet vårt har et større innslag av andre kulturer i dag enn for noen tiår siden. Det stemmer også at mange nordmenn i dag har to kulturelle bakgrunner, en norsk og en fra et annet land. Like fullt er begrepet flerkulturelt misvisende. Det impliserer at Norge er et slags sammensurium av mange kulturer hvorav alle er like viktige og har like mye plass. Slik er det jo ikke, og slik bør det heller ikke være. Norsk kultur er fortsatt viktigst i Norge. Uten sammenligning. Men den norske virkeligheten har fått innslag av andre kulturer og religioner, den har blitt mer mangfoldig. Et illustrerende eksempel kan være et norsk klasserom i en av våre innvandrertette byer. Klasserommet har kanskje barn med bakgrunn fra flere titalls forskjellige land. Allikevel er det disse barna har felles, referanserammen de alle må forholde seg til, nettopp at de befinner seg i et norsk klasserom. De er alle norske skoleelever, først og fremst. Torbjørn Røe Isaksen (f. 1978) er stortingsrepresentant for Telemark Høyre og samfunnsredaktør i tidsskriftet Minerva. Fra var han leder i Unge Høyres landsforbund. Han har en Cand. Mag. og master i statsvitenskap fra Universitetet i Oslo. I 2008 ga han ut boken Høyre om! For en ny konservatisme (Cappelen). Integrering handler om å balansere hensynet til noen felles, kulturelle verdier med hensynet til pluralisme og mangfold. Globaliseringen Globaliseringen skaper raske endringer, ikke bare i økonomien, men i hverdagen til folk. Både kultur, smak, debatt og preferanser påvirkes av at ideer, mennesker og varer flyter over grensene i et stadig raskere tempo. Gårsdagens u-land kan bli morgendagens supermakter, men gårsdagens trygge arbeidsplass kan også bli morgendagens nedlagte fabrikklokale, på samme måte som gårsdagens butikk på hjørnet kan bli morgendagens kebabsjappe. Alt i alt har globaliseringen vært et gode. Ikke bare har fremmede kulturer og mennesker beriket hverdagen vår, men den kulturelle åpenheten har i seg selv gjort oss bedre i stand til å møte endringene. Allikevel har den liberale begeistringen for innvandring noen avgjørende svakheter som jeg må innrømme at jeg har sett tydeligere de siste årene. I sin optimistiske fremtidstro tar den ikke inn over seg at endring også kan oppleves som dramatisk, særlig når den skjer langs flere fronter samtidig. Når både kultur, arbeidsliv og debattklima endrer seg samtidig, vil mange mennesker plutselig stoppe opp og spørre: Hva skjer? I sin optimistiske fremtidstro tar den ikke inn over seg at endring også kan oppleves som dramatisk, særlig når den «skjer langs flere fronter samtidig. 33

34 Karakteristikker Kjønn eltakelse gir integrering Flyktning Alder Befolkning ompetanse Ansatte Tillit Arbeidsinnvandring Religion Konsekve Integrering 34 Resultatene av endringene representerer enorme muligheter for mange, men også store utfordringer for et betydelig mindretall, og vi risikerer derfor et økende skille mellom de kosmopolitiske surferne som søker utover til en verden av spenning og utfordringer, og de som blir tatt av understrømmen. Hvis vi skulle stille en kulturdiagnose, kan vi kanskje si at samfunn i endring ofte blir usikre på seg selv. De blir usikre på hvordan kulturen skal brukes i møte med raske endringer. Debatter om hvorvidt hijab skal være tillatt eller ikke, om polske snekkere er velkommen i landet eller om «neger» er akseptert ordbruk, er bare krusninger i overflaten, men det kan være at stillest vann har dypest grunn. Poenget er ikke at disse holdningene er «riktige», mine liberale instinkter forteller meg at de ikke er det, men at de er der, og intet samfunn kan ignorere dem uten at det får konsekvenser. I verste fall blir usikkerheten veien til ekstremisme, til ideologier som tilsynelatende kan fylle et verdimessig tomrom, enten de kommer fra høyre eller venstre. I noen land vil de være relativt dannede og siviliserte, mens i andre land vil de appellere til de mest primitive og barbariske instinkter hos folk. Om de kaller seg Nasjonal front eller Demokratisk folkeparti, er uten betydning, ei heller om de vil stenge innvandrere eller kapital ute. De forenes i kampen mot det åpne samfunnet, og i bunn og grunn i troen på at bare politisk styring en mobilisering av gårsdagens kollektiver kan redde oss. Forankring og forandring - hva er den konservative innfallsvinkelen? For det første bør vi innse at det ikke finnes en enkelt politisk løsning som en gang for alle vil fjerne alle integreringsutfordringene. Det kan være vanskelig å leve sammen! Vi er inne i en prosess og først om noen tiår vet vi om den lykkes (jeg er optimist, tross alt). For det andre må vi innse at kultur, religion og tradisjonelle normer kan være like viktige for andre mennesker som de er for oss. Nettopp derfor er den liberale rettsstaten, som gjør alle like for loven, av avgjørende betydning for integreringsdebatten. For det tredje bør konservative forsøke å forene forandring og forankring. Det er en krevende øvelse, vanskelig å beskrive I verste fall blir usikkerheten veien til ekstremisme, til ideologier som tilsynelatende kan fylle et verdimessig «tomrom, enten de kommer fra høyre eller venstre.

35 nser Samfunn Individer Asylsøker ansvar innvandrer mangfold Karakteristikker Språk Histori Samarbeid Flyktning Integrering kulturforståelse gjennom et politisk program eller i en resolusjon. Vi må hindre at vår egen kultur forfaller, glemmes, neglisjeres eller reduseres til museale, uforståelige gjenstander som vi ikke evner å sette i sammenheng med vår egen tid. Norsk kultur kan ikke legges på norgesglass og bevares i ren form for alltid, men vi kan heller ikke se bort fra at vår egen kultur har noen spesielle kjennetegn, og er formet av en særegen historie. Det er ikke noe alternativ å late som om mennesker i Norge faktisk er liberalismens økonomiske agenter, når realiteten ligger milevis unna. For å forhindre forandring uten forankring må vi unngå det kunstige skillet mellom å styrke våre egne verdier og ønske andre mennesker og kulturer velkommen. Norsk historie er ikke historien om en boble uten kontakt med verden rundt. Fra vandringen over det islagte Europa, via Lindisfarne kloster og hanseatene til kontakten med Danmark og Sverige; den mektige handelsflåten og olje- og gassnæringen, har Norge gått fremover gjennom å møte verden utenfor. På den måten har kulturen vår overlevd. Vår historie burde motivere oss til fortsatt å ønske mennesker som søker tilflukt eller nye muligheter velkommen. Men det betyr ikke at kulturelt mangfold er det samme som kulturelt anarki. Det finnes fortsatt tradisjoner som har preget vårt land, vår historie og vårt selvbilde, tradisjoner som ikke blir mindre verdt bare fordi mangfoldet blir større. Disse tradisjonene kan brukes til å bygge murer eller rive murer, og jeg foretrekker det siste. Kulturelt mangfold betyr ikke at vi starter på bar bakke, eller må bli mindre norske, slik noen i den misforståtte liberalitetens navn hevder. I stedet kan vi i våre verdier, vår historie og vårt selvbilde finne forankringen som gjør mangfoldet mulig. Vi kan ikke bygge nye fellesskap, men vi kan ta det første steget på veien mot et fellesskap som er tilpasset vår tid ved å forandre innholdet i borgerrollen. Nordmenn vil fortsatt være nordmenn, men vi kan ikke lenger basere oss på at alle deler etnisitet eller nøyaktig samme utgangspunkt i en nasjonal kultur. En slik borgerrolle vil virke ekskluderende og fremmedgjørende på en stadig større andel av samfunnets medlemmer. I stedet må borgerrollen fylles med noen sentrale verdier noen plikter og rettigheter som selv om de henter sin kraft fra norsk tradisjon er mulig for enhver å slutte seg til. Et slikt medborgersamfunn er ikke redd for mangfold og toleranse, men heller ikke for å påpeke 35

36 Karakteristikker Kjønn eltakelse gir integrering Flyktning Alder Befolkning ompetanse Ansatte Tillit Arbeidsinnvandring Religion Konsekve Integrering at noen verdier er absolutte, og at noen tradisjoner er mer sentrale for vårt land enn andre. Overgangen fra det etniske samfunnet er allerede i gang, men foreløpig strever vi med å finne ut hvor veien skal gå. En ny borgerrolle vil være et stort steg å ta, og det vil møte motstand og reaksjoner fra deler av folkedypet. Men alternativet til å forandre for å bevare er å bli skylt over ende når demningen brister. Løsningen er ikke å vedta et nytt, kunstig «vi», men å inkludere flere i de fellesskapene som allerede finnes. Noen ganger vil det bety økt bruk av krav og press, men det innebærer også at enhver nordmann skal ha de samme rettigheter og muligheter uavhengig av hvor hennes foreldre kommer fra. Den danske parlamentarikeren, Naser Khader, illustrerer poenget godt med en anekdote: «Jeg husker en debatt om innvandringspolitikk hvor jeg i et innlegg nevnte «den gang vi var okkupert av tyskerne». Mange reagerte: Hvorfor sier du «vi»? Dine foreldre bodde jo ikke her. Men vi er jo danske! Jeg var også okkupert! Forestill deg det motsatte, at jeg hadde stått på Folketingets talerstol og snakket om danskene i tredje person Integrasjon tar mange år og er svært individuelt, men det er avgjørende at man begynner å definere seg som dansk, som borger.» Vi kan fortsatt ha en felles ramme selv om samfunnet blir mer mangfoldig. 36

37 nser Samfunn Individer Asylsøker ansvar innvandrer mangfold Karakteristikker Språk Histori Samarbeid Flyktning Integrering kulturforståelse 37

38 Karakteristikker Kjønn eltakelse gir integrering Flyktning Alder Befolkning ompetanse Ansatte Tillit Arbeidsinnvandring Religion Konsekve Integrering La oss åpne grensene og våre sinn Rune Kristensen 38 Foto: Diego Cervo dreamstime.com

39 nser Samfunn Individer Asylsøker ansvar innvandrer mangfold Karakteristikker Språk Histori Samarbeid Flyktning Integrering kulturforståelse Vi har gjennom flere år sett den danske innvandrings- og integreringspolitikken bli utformet av de sneversynte populistene i Dansk Folkeparti, et parti som har eldre og innvandrere som sine viktigste kjerneområder. De har forsøkt å lukke Danmark inne i en osteklokke, med skremmende konsekvenser. En ting er at danskene nå føler mer på frykten for det fremmede. En annen ting er at vi nå mangler, blant mange andre faggrupper, ingeniører og leger, og er ikke selv i stand til å utdanne dyktige nok folk. Derfor bør vi endre politikken vår, og åpne grensene for innvandrere med en slik bakgrunn. Utlendinger som ønsker å yte en innsats for det danske samfunnet skal få komme hit, naturligvis uten at det skal gå utover andre borgere. Helt overordnet er det viktig at vi skiller mellom flyktninger og innvandrere forøvrig. Flyktninger er på flukt fra noe og skal derfor hjelpes midlertidig. Jeg anerkjenner derfor Danmarks forpliktelser overfor FN i forhold til å motta flyktninger fra verdens mest utsatte steder. Rune Kristensen (f. 1982) er konservativ kandidat til Folketinget i Danmark. Han har igennom tre år vært leder for Konservativ Ungdom og er bachelor i statskundskab. Han er tidligere integrasjonsmedarbeider, og har tidligere skrevet bidrag til debattbøkene 'EU - en verden til forskel' (2008), 'Alternativer om Europas fremtid' (2007) og 'Manifest' (2007). Flyktninger skal likevel først og fremst hjelpes i nærområdet av både menneskelige og økonomiske årsaker. Men når de kommer til Danmark kan jeg ikke understreke nok at en hurtig asylprosess er viktig, da vi nødig skal gjøre en ulykkelig skjebne verre. På den andre siden har vi de som frivillig vandrer inn i landet. Det er denne folkegruppen Dansk Folkeparti primært vil gjøre mindre. Som konservative aksepterer vi forskjeller. Innvandrere skal ha rett til å ha sin egen religion og bevare sitt kulturelle særpreg, men samtidig skal innvandrere rette seg etter vår lovgivning. Innvandrere skal integreres i samfunnet, og dette skal skje både ved å gi forskjellige tilbud så vel som å stille krav. Et av de små problemene som har blitt blåst veldig opp i Danmark er religiøse symboler. Dette har resultert i et forslag om forbud mot burka og niqab. I dette forslaget ser jeg to store problemer. For det første handler det om personlig frihet. Hvis vi skal forby folk å dekke til ansiktet sitt, må vi også forby skimasker og eksempelvis klovnemaling på sirkus og karneval. Det er helt uholdbart at staten skal begrense befolkningens klesvalg. 39

40 Karakteristikker Kjønn eltakelse gir integrering Flyktning Alder Befolkning ompetanse Ansatte Tillit Arbeidsinnvandring Religion Konsekve Integrering For det andre handler det om et forbud mot et religiøst symbol. Dette mener jeg krever en langt større debatt enn utelukkende fokus på muslimer. I det hele tatt burde politikere, i religionsfrihetens navn, unngå å diskutere religion. Noen politikere i Danmark har en oppfattelse av integreringen som noe som skal gjøre innvandrere til «ekte dansker.» Man fremsetter krav om at de skal kjenne til alt som blir spurt etter i en danskhetstest, men man kan jo være dansk uten å kunne kongerekken. Det er ufattelig mange «ekte dansker» som heller ikke kan den. Om man spiser fleskestek eller halalkjøtt skal ikke være avgjørende, og man kan fint bli dansk statsborger og likevel markere ramadan. Det handler om å overholde loven og om å bidra til samfunnet. Vi skal ikke være så nervøse for kulturelt mangfold, som er helt naturlig i et moderne globalt samfunn. Andre kulturer har bestandig påvirket Danmark. Vi kan ikke leve i en osteklokke og vi skal utnytte potensialet fra disse innvandrerne fullt ut. Det velferdssystemet vi har i Danmark trekker til seg fattige fra hele verden. Hvis vi i stedet for å lage strenge regler mot innvandring innskrenker velferdsstaten til kun å omfatte danske statsborgere, vil de fattige og ukvalifiserte ute i verden ikke være tiltrukket av Danmark, og vi ville kunne åpne grensene for omverdenen. Frihet innebærer at man kan slå seg ned og søke lykken akkurat der man selv vil. Dette er ikke mulig for utlendinger i Danmark i dag, blant annet på grunn av rigide regler for familiegjenforening. Som samfunn må vi dermed unnvære de initiativer og goder som potensielle tilflyttere måtte bringe med seg. Det er en skam. En kriminell tilflytter bør derimot være en selvmotsigelse. Blir man dømt med en straff på mer enn 6 måneders fengsel, burde det bety øyeblikkelig utvisning. Det er en klar krenkelse av gjestfriheten vår, og å misbruke denne gjestfriheten er uakseptabelt. Derfor skal grensene åpnes for alle de potensielle som kan bidra positivt til landet og samfunnsøkonomien. Men vi må åpne sinnene våre også. Vi skal akseptere forskjellene som både styrker vår egen kultur og krydrer den med nye elementer. 40

41 nser Samfunn Individer Asylsøker ansvar innvandrer mangfold Karakteristikker Språk Histori Samarbeid Flyktning Integrering kulturforståelse Statsborgerskap skal likevel naturligvis være hellig. Har man først dansk statsborgerskap skal det aldri, under noen omstendighet, bli tatt fra en igjen. Statsborgerskap skal kunne oppnås på flere måter. Hvis en av foreldrene er dansk statsborger, eller man er født på dansk territorium, skal man kunne få dansk statsborgerskap så snart man måtte ønske det. Om dette ikke er tilfellet, skal man kunne bli dansk statsborger ved å ha arbeidet og betalt skatt i Danmark i syv år. Har man det, så har man bevist at man ønsker å være til nytte for samfunnet integrert eller ikke. Staten kan ikke integrere mennesker i samfunnet det er kun menneskene selv som kan la seg integrere. Det betyr at i stedet for å komme opp med det ene integreringsinitiativet etter det andre, må vi fokusere på å stille nødvendige tilbud til rådighet for dem som har bruk for danskundervisning og lignende. Integrering vil være helt naturlig for innflyttere grunnet utsikten til statsborgerskap. Integrering er en individuell sak som skjer best i arbeidsmarkedet. Dermed kan mange integreringsproblemer løses hvis overføringene senkes og starthjelpen fjernes. Arbeidsgiverne kan nemlig, hvis det er tvil om innvandrernes kvalifikasjoner og utdannelse, velge å tilby disse en lavere startlønn for å se om deres kvalifika-sjoner rent faktisk er til stede. Hvis dette er tilfellet, vil innvandrerne komme opp på vanlig lønnsnivå. På denne måten vil innvandrere lettere få tilgang til arbeidsmarkedet, og dermed vil et stort hinder mot integreringsprosessen være forsvunnet. Derfor må en gjennomtenkt politikk på dette området innebære at folk kan slå seg ned hvor enn de vil, men med mulighet for permanent oppholdstillatelse og statsborgerskap. Naturligvis skal vi ikke åpne grensene for alle og enhver, menneskesmugling skal eksempelvis bekjempes og staffes hardt som all øvrig organisert kriminalitet. Men folk som frivillig ønsker å være en del av det danske samfunn, bør også få muligheten til det. Staten kan ikke integrere mennesker i samfunnet det «er kun menneskene selv som kan la seg integrere 41

42 Karakteristikker Kjønn eltakelse gir integrering Flyktning Alder Befolkning ompetanse Ansatte Tillit Arbeidsinnvandring Religion Konsekve Integrering En bedre integrering Amal Aden 42 Foto: Pryzmat dreamstime.com

43 nser Samfunn Individer Asylsøker ansvar innvandrer mangfold Karakteristikker Språk Histori Samarbeid Flyktning Integrering kulturforståelse Integrering er et tema som er viktig for storsamfunnet og for personer som er nye her i landet. I den siste tiden har det vært debatt om det såkalte «moralpolitiet» i Oslo. Hadde integreringen vært vellykket hadde vi ikke hatt moralpoliti på Grønland som trakasserer muslimske kvinner som meg med kort hår og jeans. Vi kan ikke godta parallellsamfunn. Å være integrert betyr ikke at man skal gi avkall på sin kultur og religion, men at man tilpasser seg det nye landet, deres lover og regler. Jeg skrev boken ABC i integrering for å prøve å bidra til en bedre integrering. Boken er til de som er nye i Norge og til det offentlige som jeg mener sliter med integreringen. Mitt mål er å skape dialog. Med enkle, direkte og poengterte råd uttrykker jeg hva jeg mener er viktig og riktig. Andre kan tenke annerledes. Boken er ordnet slik at rådene i begynnelsen av boken angår situasjonen ved ankomst til Norge. Hva bør myndighetene gjøre de første dagene? Og omvendt: Hva er lurt å gjøre som flyktning, asylsøker eller en som har kommet på familiegjenforening? Rådene følger så mer eller mindre integrasjonsprosessen. Her er noen råd fra boken: Amal Aden er født i 1983 i Somalia. Jobber som forfatter, tolk og foredragsholder. Har gitt ut bøkene Se oss (2008), ABC i integrering (2009) og Min drøm om frihet (2009). Mottok Zola prisen 2010 fordi hun har kritisert norsk innvandrings- og integreringspraksis på en konstruktiv måte, og fordi hun uredd har refset innvandrermiljøer som ikke respekterer grunnleggende verdier som demokrati, likestilling og rettsikkerhet. Nr. 3 Jeg mener fylkene burde hatt egne faggrupper som jobber kun med integrering av flyktninger. Gruppen burde ha medlemmer fra forskjellige etater, en tverrfaglig gruppe med for eksempel, lege, psykolog, psykiatrisk sykepleier, sosionom, barnevernspedagog og politi. Disse kan være som en slags «integreringspatrulje» som reiser rundt i fylket og hjelper både kommunene og den enkelte flyktningen med integreringen. De kan for eksempel holde kurs og videreformidle sin kunnskap til ansatte i kommunen. Det er viktig at gruppen har et tett samarbeid med UDI og IMDI. Gruppen bør også besøke mottak. På mottak kan de ha samtaler både med beboere og ansatte. Mottak bør kunne ringe gruppen hvis de for eksempel har bekymring rundt beboere som er psykisk syke. Beboere med psykisk sykdom kan være farlige både for seg selv og andre. De er viktig at disse raskt får hjelp. En av gruppens oppgaver bør være å avdekke personer som utnytter systemet. UDI må ikke nøle med å sende hjem de som misbruker systemet, En av gruppens oppgaver bør være å avdekke personer «som utnytter systemet 43

44 Karakteristikker Kjønn eltakelse gir integrering Flyktning Alder Befolkning ompetanse Ansatte Tillit Arbeidsinnvandring Religion Konsekve Integrering slike mennesker tar opp plassen til ekte asylsøkerne og ødelegger for dem. Det må få konsekvenser hvis det blir oppdaget at en asylmottaker selger narkotika, det må få konsekvenser å utnytte trygdesystemet, det må få konsekvenser hvis en asylsøker ikke overholder norske lover og regler. Nr. 12 Bedre og obligatorisk språkopplæring på mottak er veldig viktig. Integreringen må starte med en gang asylsøkeren kommer til Norge. Det er viktig å komme raskt i gang med undervisning i norsk og samfunnsfag. I dag er det dessverre altfor mange som isolerer seg på rommene sine på mottaket. Nr. 19 Noen flyktninger har kanskje litt vel store forhåpninger til det nye landet. De tror at så fort de kommer til Norge, blir de veldig rike. Jeg er overrasket over hvor stor innsikt mange nye flyktninger har over trygder og stønader de mener de har krav på her i Norge. De er opptatt av sine rettigheter, ikke sine plikter. Det er så jeg ved flere anledninger har blitt flau når jeg har tolket nye flyktninger, de forventer å få alt de peker på. Det som dessverre er tilfelle en del ganger er at både NAV og flyktningkontor gir etter for de som maser eller truer mest. Mange tror at alt blir perfekt så snart de kommer til Norge. Mange vet veldig lite om Norge før de kommer og blir overrasket over blant annet det skiftende været i Norge. I Somalia er de vant med sol og varme året rundt, her i Norge er det forskjellige årstider, det er både kaldt og vått. Overgangen til et land med myndigheter, med lover og regler er for mange vanskelig. Nr. 22 Språket er nøkkelen til integrering, for å kunne være en del av det norske samfunnet er det viktig å kunne språket. Uten å kunne det norske språket blir du utenfor storsamfunnet. Ved å kunne norsk, både muntlig og skriftlig, har du mange flere valgmuligheter. Med språket blir du selvstendig. Det er viktig at alle politiske partier tar integreringen på alvor, og tør sette den på dagsorden. Etter min mening er det behov for en endring i integreringsdebatten. Det er viktig å lytte til hverandre * 44 Det er viktig at alle politiske partier tar integreringen på «alvor, og tør sette den på dagsorden

45 nser Samfunn Individer Asylsøker ansvar innvandrer mangfold Karakteristikker Språk Histori Samarbeid Flyktning Integrering kulturforståelse i integreringsdebatten. Vi må alle ha respekt og toleranse for hverandre. Vi er alle mennesker, vi må se likhetene, ikke bare forskjellene. Det må ikke bli oss mot dere, de mot dem. Det må bli ett vi, ett oss. Med respekt for hverandre er det lettere å leve sammen. Dessverre finnes det etter min mening noen innvandrerorganisasjoner som hindrer integreringen. Organisasjoner som får statsstøtte skattebetalernes penger. Vet staten hva pengene går til? Hvordan blir organisasjonene kontrollert? Hvilke resultater kan de vise til? Godtar de likestilling? Er de virkelig for integrering? Sender de inn rapporter? Det er viktig at organisasjoner ikke stakkarsliggjør og forsvarer innvandrere uten å være sikker på hva saken gjelder, eller undervurderer eller bagatelliserer. Jeg mener det er viktig at det norske samfunnet forstår hvordan mange innvandrere lever, slik at samfunnet lettere kan hjelpe dem på en fornuftig måte. Det er viktig at innvandrere og innfødte nordmenn har gjensidig nytte og glede av hverandre. Vi må ha et mål om at alle mennesker føler seg som fullverdige borgere i det norske samfunnet. Alle i Norge skal ha samme rettigheter og plikter. 45

46 Karakteristikker Kjønn eltakelse gir integrering Flyktning Alder Befolkning ompetanse Ansatte Tillit Arbeidsinnvandring Religion Konsekve Integrering Verdens Beste Integreringsland Hans Lassen 46 Foto: Deanpictures dreamstime.com

47 nser Samfunn Individer Asylsøker ansvar innvandrer mangfold Karakteristikker Språk Histori Samarbeid Flyktning Integrering kulturforståelse Integreringen i Danmark har vært, og er, en megasuksess. Det realistiske målet for den fremtidige integreringen må være å skape verdens beste integreringsland målt på å arbeidsdeltagelsen hos de ikke-vestlige indvandrere og at etterkommerne når opp på samme nivå som danskenes. Mitt mål for fremtidens integrering i Danmark er at arbeidsdeltagelsen for de ikke-vestlige innvandrere og etterkommerne kommer opp på samme nivå som danskenes. Når vi dette målet, er vi ikke bare de beste i Europa. Vi vil i så fall bli Verdens Beste Integreringsland! Hans Lassen er forfatter, foredragsholder og integreringskonsulent fra Konsulentfirmaet Sisyfos «Denne mannen må være gal,» er det sikkert noen som tenker. Men la oss kikke litt nærmere på virkeligheten. Hvor mange jobber skal det til for å nå målet? I 2008 ville det ha manglet ca ikke-vestlige jobber 1. Er det mange? Ja, det kan høres mye ut. Men ikke hvis vi ser på perioden Her gikk antallet ikke-vestlige jobber dramatisk i været med , fra ca til ca Det betyr at vi har gått fra at ca. en tredjedel av de ikke-vestlige innvandrerne og etterkommerne var i arbeid til at vi nærmer oss et punkt hvor det er 6 av Når vi i en periode på ca. 10 år har skaffet flere ikkevestlige jobber, så kan vi da også i en ny 10-års periode skaffe jobber. Det betyr at det i hver eneste av de 98 danske kommunene skaffes ca. 53 nye ikke-vestlige jobber i gjennomsnitt om året, eller ca. fire om måneden i en 10-årsperiode. Kan vi det? Ja, selvfølgelig kan vi det! Kommunene selv er godt i gang. En undersøkelse fra Kommunernes Landsforening har vist at nesten 2/3 av alle nyansatte i 2008 var innvandrere og deres barn 3. Selvfølgelig må det være virksomheter både innenfor det private og offentlige som har bruk for arbeidskraften, men det kommer helt av seg selv når konjunkturerne igjen begynner å gå oppover. I en diskusjon om hvorvidt dette fremtidige målet for integreringen er realistisk, er det særdeles avgjørende at vi erkjenner at integreringnen målt som en utvikling de senere årene har vært en megasuksess. «Men megasuksess, kjære venn! Er ikke det å ta litt hardt i?» Nei, det er det ikke. 47

48 Karakteristikker Kjønn eltakelse gir integrering Flyktning Alder Befolkning ompetanse Ansatte Tillit Arbeidsinnvandring Religion Konsekve Integrering De ikke-vestlige innvandrerne og etterkommerne utgjorde ca av de ca flere som kom i arbeid på det danske arbeidsmarkedet i perioden Det svarer til en andel på ca. 49 %, selv om ikke-vestlige personer kun utgjorde ca. 6 % av den arbeidsføre befolkningen ved periodens avslutning 4. Med andre ord: De ikke-vestlige medborgerne har bidratt til sysselsettingsfremgangen i dansk økonomi mer enn 8 ganger det de udgjør av alle i den arbeidsføre alder! Det kan være vanskelig å besinne seg. De danske virksomhetene er meget, og blir mer og mer, tilfredse med de mange nye ikke-vestlige medarbeiderne dette blir dokumenteret hvert eneste år i målingene som Institut for Konjunktur-Analyse utfører for Ministeriet for Indvandrere, Flygtninge og Integration 5. Andelen private virksomheter som sier at deres erfaringer med ikke-vestlige medarbeidere enten er «meget gode» eller «overveiende gode» er i perioden 2005 til 2009 gått fra 76 % til 83 %. Den tilsvarende utviklingen for de offentlige virksomhetene viser en utvikling fra 79 % til 85 %. Og vel så interessant: Det er en markant stor vekst i andelen med «meget gode» erfaringer. For de private virksomhetene har den gått fra 34 % til 46 % og for de offentlige virksomheder fra 32 % til 44 %. Målingene dokumenterer også hvert eneste år at virksomhetene stort sett ikke opplever problemer av kulturelle og/eller religiøse art, til tross for at det netopp er disse emnene som dominerer indvandringsdebatten i det offentlige rom. Den andelen av virksomhetene som har hatt «vesentlige problemer» med «kjønnsbestemte forhold», «religion», «holdning til kvinnelige ledere», «påkledning forøvrig» og «slør» ligger i perioden i gjennomsnitt med en andel på under 1 %. Når vi snakker integrering har vi to virkeligheter i Danmark. Vi har den virkeligheten som utfolder seg i det offentlige rom, det vil si på det politiske nivået i samfunnet og i de forskjellige mediene. Her stortrives myten om den feilslåtte integreringen. Men så finnes det en annen virkelighet. Det er den som kan ses i hverdagen i de danske bedriftene. Her er integreringen en megasuksess, hvor hver eneste dag er historien om integrering som lykkes. 48

49 nser Samfunn Individer Asylsøker ansvar innvandrer mangfold Karakteristikker Språk Histori Samarbeid Flyktning Integrering kulturforståelse Målingene som er nevnt ovenfor kan være med på å forklare den for mange overraskende kjennsgjerningen at de ikkevestlige indvandrerne under finanskrisen har vist seg å være mye bedre enn danskene til å beholde jobben sin. Mens dansker har hatt en vekst i ledigheten på 84 % i perioden september 2008 til december 2009, har innvandrerne og etterkommerne fra de ikke-vestlige land «kun» hatt en vekst på 20 % 6. Det gelder også hvis vi ser på utviklingen blant unge under 30 år. Her har Dansk Arbejdsgiverforening beregnet at mens de unge danskenes ledighet i perioden september 2008 til september 2009 steg med 97 %, steg den «kun» med 37 % for unge med ikke-vestlig bakgrunn 7. Den fremtidige hovedoppgaven handler i stor grad om utdannelse. Også på dette punktet har det gått sterkt i riktig retning. Ja, man kan si at den sosiale mobiliteten herjer i ikkevestlige innvandrerhjem, samtidig som den er gått fullstendig i stå i danske hjem! I begge aldersgrupper, år og år, er tendensene meget markante i perioden 1995/1996 til 2008/2009. Enten det er innvandrere eller etterkommere, og enten det er menn eller kvinner, vokser utdannelsesfrekvensen markant. Det har gjort at både etterkommerkvinder og -menn i dag stort sett er kommet på samme nivå som danskene, og at både innvandrerkvinner og -menn har halt kraftig inn på danskene og puster dem i nakken. Ja, hvis man ser på aldersgruppen år viser det seg faktisk at etterkommerne med en ikke-vestlig bakgrunn i alle årene fra 2005/06 og frem til i dag har og har hatt en høyere utdannelsesfrekvens enn danskene i samme aldersgruppe. De seneste tallene fra 2008/09 viser en frekvens på 63 % for ikkevestlige og 61 % for dansker 8. Rockwool Fonden kunne i 2008 påvise at sannsynligheten for at en 21-årig tyrkisk etterkommermann, fra et ressurssvakt hjem, kommer i gang med en utdannelse har vokst fra 19 % i 1997 til 37% i Omvendt er sannsynligheten for at en dansk gutt, med den samme familiemessige bakgrunnen, kommer i gang med en utdannelse den samme i 1997 som i 2007, nemlig 25 %. Konklusjonen er veldig tydelig. Flere og flere ikke-vestlige innvandrere og etterkommere klarer seg veldig godt i Danmark. De kommer i arbeid og tar en utdannelse. Og vel så avgjørende: Flere og flere ikke-vestlige innvandrere og etterkommere «klarer seg veldig godt i Danmark 49

50 Karakteristikker Kjønn eltakelse gir integrering Flyktning Alder Befolkning ompetanse Ansatte Tillit Arbeidsinnvandring Religion Konsekve Integrering Flere og flere ikke-vestlige innvandrere og etterkommere har møtt flere og flere dansker i Det Tredje Punkt, hvor man enten utfører en arbeidsoppgave eller blir undervist sammen. I Det Tredje Punkt møter vi hverandre på tvers av eventuelle kulturelle og/ eller religiøse forskjeller ansikt til ansikt med ett eneste formål: Å utrette noe konkret sammen. Enten det er et stykke arbeid som skal utføres, eller et undervisningspensum som skal tilegnes. Og det skjer med alt det vi kan. Alt det vi kan bli bedre til. Og alt det vi gjerne vil. Denne megasuksessen gjør at Danmark i dag står med mulighetene for å bli Verdens Beste Integreringsland. Men det krever at vi får gjort noe med det meget alvorlige problemet at innvandrere opplever oss som et alt for lukket samfunn. Oxford Research har i en undersøkelse fra 2007 påvist at så mange som en tredjedel av de utenlandske arbeiderne med høyere utdanning oppfatter danskene som et ikke særlig åpent og imøtekommende folk 10. Nesten tre fjerdedeler av dem sier samtidig at åpenhet og imøtekommenhet hos befolkningen i det landet man kommer til er viktig. Økonomi- og Erhvervsministeriet dokumenterte i 2007 at det gikk 10 år før halvparten av innvandrerne som kom til Danmark i begynnelsen av 1990-tallet hadde dratt igjen, mens det kun gikk 4 år før halvparten av innvandrere som kom til Danmark i 2001 hadde gjenutvandret 11. Det er særlig personer som kommer til Danmark for å utdanne seg eller arbeide som raskere og raskere forlater landet. Det sier seg selv at denne utviklingen er et kjempeproblem. Hvis det danske samfunnet som helhet det vil si ikke kun det som skjer ute i bedriftene, men også det som skjer i det offentlige rom blir et mye mer åpent og imøtekommende folk, vil Danmark innenfor for en 10-årsperiode kunne utvikle seg til Verdens Beste Integreringsland. Det er jeg ikke et sekund i tvil om. 50 Denne megasuksessen gjør at Danmark i dag står med «mulighetene for å bli Verdens Beste Integreringsland

51 nser Samfunn Individer Asylsøker ansvar innvandrer mangfold Karakteristikker Språk Histori Samarbeid Flyktning Integrering kulturforståelse Noter: 1 Hans Lassen: Den Anden Virkelighed. Tanker og tal om integrationen i Danmark, Informations Forlag, Samme som note 1. 3 Kommunernes Landsforening: Momentum, nr. 1, Samme som note 1. 5 Jf. f.eks. den seneste offentliggjorte rapport: Institut for Konjunktur-Analyse: Rapport om nydanskere på arbejdsmarkedet for Ministeriet for Flygtninge, Indvandrere og Integration, Kommunernes Landsforening: Momentum, nr. 2, Dansk Arbejdsgiverforenings nyhedsbrev, Agenda: Unge indvandrere klarer krisen, nr. 19, Ministeriet for Flygtninge. Indvandrere og Integration: Tal og fakta. Indvandrere og efterkommeres tilknytning til arbejdsmarkedet og uddannelsessystemet, december Rockwool Fondens Forskningsenhed: Indvandrere og det danske uddannelsessystemet, Forlaget Gyldendal, Oxford Research: Udenlandske videnarbejdere i Danmark, Økonomi- og Erhvervsministeriet: Vækstredegørelse 2007,

52 Karakteristikker Kjønn eltakelse gir integrering Flyktning Alder Befolkning ompetanse Ansatte Tillit Arbeidsinnvandring Religion Konsekve Integrering Hvorfor forsvant rasismen fra norske fotballtribuner? Aslak Nore 52 Foto: Paradoks_blizanaca dreamstime.com

53 nser Samfunn Individer Asylsøker ansvar innvandrer mangfold Karakteristikker Språk Histori Samarbeid Flyktning Integrering kulturforståelse I 1988 møttes Vålerenga og Kongsvinger til toppseriekamp på Bislett stadion i Oslo. Den lovende 20-åringen Caleb Francis skulle få sin debut fra start i norsk toppfotball. Francis var født på Mauritius, og oppvokst på Lillehammer. Nå ventet ilddåpen foran Apeberget på Store Stå. Francis merket at noe var galt under oppvarmingen og da navnet hans ble ropt opp over høytaleren. Stemningen var fiendtlig, tilropene var stygge. Det ble verre. Etter sidebyttet spilte Francis på siden mot Store Stå. Francis ble pepet ut hver gang han hadde ballen. Supporterne ropte «sotrør», «pakkis» og «svarting» etter ham. Da en knust unggutt gikk mot innbytterbenken, regnet frukt og bananer over ham. Det er vel ikke helt vanlig å ha med seg fruktposer på fotballkamp, så det virket som dette var forberedt at det ikke var noen impulshandling, uttalte Francis da han mange år senere ble intervjuet om hendelsen. Aslak Nore (f. 1978) er forfatter, journalist og forlagsredaktør i Gyldendal. Han har skrevet for Samtiden, Klassekampen, Elle, Aftenposten og VG. Tidligere utgitt: Gud er norsk (2007) og Ekstremistan (2009). Hva er det første som slår deg når du hører om dette? Åpenbart hvor forkastelig det er. Men hva ellers tenker du? Hvor hinsides fjernt dette er fra dagens virkelighet. Dette var Norge for tjue år siden. Hvorfor forsvant rasismen fra norske fotballtribuner? Antonio Delgado en teknisk sjømann fra Kapp Verde ble den første mørkhudete spilleren i norsk toppfotball. Etter å ha mønstret av i Grenland på midten av 1960-tallet, tok Delgado raskt turen til Drammen. Der ble han invitert på trening med Strømsgodsets kommende mesterlag. Få uker senere debuterte han på a-laget. I løpet av to år ble det ikke mer enn fire-fem kamper på Antonio Delgado. Han rakk likevel å score et mål. VG døpte ham «Strømsgodsets Eusebio». Et tiår senere dukket en annen mørkhudet spiller opp langs Drammensvassdraget Mjøndalens Saihou Sarr. Mens Delgado bare hadde vært et «eksotisk» innslag i en tid da det nesten ikke fantes svarte i Norge, falt «Mjøndalens svarte perle» sitt inntog på norske fotballbaner sammen med svarte spilleres gjennombrudd i europeisk toppfotball. Det skjedde først i de tidligere kolonimaktene. I Frankrike dominerte den elegante Mali-fødte midtbanespilleren Jean Tigana og midtstopperen Marius Tresor. I England ble Viv Anderson og Laurie Cunningham de første svarte til å representere «Three Lions». Dette skjedde ikke uten rasisme. Francis ble pepet ut hver gang han hadde ballen. Supporterne «ropte «sotrør», «pakkis» og «svarting» etter ham 53