Møteinnkalling. Utval: Fylkesutvalet Møtestad: Møterom Scandic Parken, Ålesund Dato: Tid: 18:00

Save this PDF as:

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Møteinnkalling. Utval: Fylkesutvalet Møtestad: Møterom Scandic Parken, Ålesund Dato: 13.06.2016 Tid: 18:00"

Transkript

1 Møteinnkalling Utval: Fylkesutvalet Møtestad: Møterom Scandic Parken, Ålesund Dato: Tid: 18:00 Forfall skal meldast til utvalssekretær Robert Løvik, tlf eller som kallar inn varamedlem. Varamedlemer møter difor berre etter eiga innkalling. Folkevalde, både medlemer og varamedlemer, plikter å møte jf kommunelova 40 nr. 1, med mindre det ligg føre gyldig forfall. Grunn til forfallet skal difor opplysast. Den som ønskjer å stille spørsmål om sin habilitet i ei sak jf forvaltningslova 6 og kommunelova 40 nr. 3 skal melde inn dette til utvalsekretæren eller juridisk avdeling i god tid før møtet. Dette også grunna eventuell innkalling av varamedlem jf forvaltningslova 8 3.ledd.

2 Saksnr Innhald Uoff U 77/16 U 78/16 Utbetring av fv658 Godøytunnelen Høyring - Grunnlagsdokument Nasjonal Transportplan (NTP) Godkjenning av protokoll

3 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2016 Åge Ødegård Saksnr Utval Møtedato SA 29/16 Samferdselsutvalet /16 Fylkesrådmannens tilråding U 77/16 Fylkesutvalet Fylkestinget Utbetring av fv658 Godøytunnelen Bakgrunn Under ein inspeksjon av tunnelen i 2014 vart det avdekt fleire lause plater i eksisterande platekvelv, og dei ingeniørtekniske rapportane konkluderte med at ein måtte ta ned plater over fleire hundre meter for sikre desse, samt kontrollere tilstanden bak desse. I 2015 vart det sett av midlar til å ta ned platene, reinske fjellet og etablere ny vassikring på deler av strekninga. Inspeksjon etter at platene vart fjerna påviste store korrosjonsskader og kort restlevetid på kabelbru og oppheng til denne. Teknisk tilstand på desse elementa tilseier at dei må bytast innan 1-2 år. Innan 2015 skal alle tunnelar oppgraderast i høve til krav sett i Tunnelsikkerheitsforskrifta og Vegnormalen N500 Vegtunneler. Spørsmålet vert då om ein skal utføre dei kritiske utbetringane no, for seinare fjerne dette og starte på nytt, eller om ein gjennomfører total oppgradering i samsvar med tunnelsikkerheitsforskrifta. Fylkestinget fatta følgjande vedtak i sak T79/15 Økonomiplan med budsjett for 2016 ( ): GODØYTUNNELLEN: Fylkestinget ber om at det vert lagt fram ei fullstendig sak om rehabilitering av Godøytunnelen, kostnad og gjennomføring, til tingsamlinga i juni Samferdselsutvalet fatta vidare følgjande vedtak i SA 12/16 Plan og byggeprogram ( ). Samferdselsutvalet ber om at prosjektering av Godøytunnelen vert sett i gang snarast, slik at vi kan få fram eit best mogleg grunnlag til ei fullstendig behandling av saken i fylkestinget i juni. Godøytunnelen er og lagt inn i investeringsprogrammet som vart handsama av fylkestinget i sak T10/16 Investeringsprogram for fylkesvegar med midlar i åra 2017, 2018 og 2019.

4 Vurdering Statens vegvesen har no gjennomført risikovurdering, synfaring med konsulenten, samt gjennomført anslag. Sjølv om ein i investeringsprogrammet har teke høgde for full opgradering ønskjer fylkesrådmannen denne saka handsama i fylkestinget i samsvar med tidlegare bestilling. Det er gjort vurdering av to alternative løysingar for prosjektet. Alternativ 1, minimumsløysing Ei minimumsløysing omfattar ny kabelbru med innfesting, i tillegg til reinsk og montering av plater. Løysinga med ny kabelbru fører og til at det må etablerast nytt lysanlegg, som igjen krev nye tekniske bygg på begge sidene av tunnelen. Dei to tekniske bygga med inventar er tenkt oppført slik at dei skal kunne nyttast vidare ved framtidig full opprusting av tunnelen. Lysanlegget er planlagt utført i samsvar med Vegnormalen N500 Vegtunneler, med sikkerheitsbelysning som vil lyse i minst ein time etter eventuelt straumbrot. Kor mykje som kan brukast opp att av utstyr etc. i samanheng med ei seinare full oppgradering i henhold til tunnelsikkerheitsforskrifta, kjem an på kor mange år det går mellom tiltaka. Det er tatt høgde for at dei to tekniske bygga skal kunne nyttast vidare innanfor ei tidsramme på 1 8 år. For kabelbrua vil gjenbruksnytte ved ein seinare full oppgradering regnast til å vere maks 5 år. Kostnad Anslaget frå Statens vegvesen gir ein berekna kostnad (P50) på 33,1 mill. kroner, med nedre og øvre verdi på høvesvis 29,8 mill. kroner og 36,4 mill. kroner. ein presiserer at anslaget er utført før det er utarbeidd godkjend konkurransegrunnlag for gjennomføringsentreprise, i samsvar med krav i kvalitetssystemet. Men ein meiner likevel at anslaget er dekkjande. Gjenbruksverdi av kabelbru og lysarmatur vil truleg ligge mellom 4,5 og 7,5 mill. kroner, innanfor perioden på 5 år. Det er ikkje er tatt med kostnader for vassikring av tunnelen i minimumsløysinga. Det betyr at tunnelen vil framstå like fuktig som han er i dag. Det er heller ikkje tatt med noko form for utskifting/forbetring av sikkerheitsutrustinga. Gjennomføring og trafikkavvikling Arbeidet er tenkt gjennomført på dagtid i 60 verkedagar med kolonnekøyring. Eksisterande anlegg må demonterast i minimum 4 etappar. Sikkerheitsutrustinga i tunnelen skal vere intakt medan arbeida pågår. Ved eventuelt val av minimumsløysing må planane leggast fram for brannmyndigheitene på staden. Om ein går for ei minimumsløysing, må full opprusting av Godøytunnelen inn i den samla planen for renovering av fylkesvegtunnelar (Tunnelsikkerheitsforskrifta 8 siste avsnitt). Den planen som no er oversendt og godkjend av Vegdirektoratet omfattar ikkje Godøytunnelen.

5 Alternativ 2, full opprusting Ei full opprusting av tunnelen i henhold til krava i tunnelsikkerheitsforskrifta og vegnormalen N500 Vegtunneler. Det er gjennomført ei risikovurdering og innleiande kartlegging med konsulent som grunnlag for val av løysing, samt møter med kommuneleiinga for å diskutere ulike alternativ for gjennomføring og trafikkavvikling. Ein kan samanlikne tiltaket det er behov for på Godøytunnelen med dei tiltaka Vegdirektoratet har sett krav om for Ellingsøy- og Valderøytunnelen på rv 658. Ei løysing med å gjennomføre avbøtande tiltak for å gjere tunnelane så trygge som mogleg. Vegdirektoratet må godkjenne tiltaksplanane før utbetringsarbeidet startar. Endeleg avklaring av løysing og dermed omfanget av arbeidet, vil dermed først vere klart etter ein dialog med og godkjenning frå Vegdirektoratet. Nye tiltak, som Vegdirektoratet har sett krav om på Ellingsøy- og Valderøytunnelen, som ikkje låg til grunn for det førre kostnadsoverslaget frå Statens vegvesen på 314 mill. kroner: - 1 meter høg betongkant gjennom heile tunnelen - høgtalaranlegg - sprenging for 3 framtidige evakueringsrom (men ikkje etablering av romma) Mykje av grunnen til auka kostnad er og knytt til gjennomføringstid og dermed høgre kostnader til trafikkavvikling. Kostnader Statens vegvesens anslag på full opprusting av Godøytunnelen, jf. den løysinga som er skildra under. Foreløpig anslag (P50) er berekna til 360 mill kroner, inkludert alle kostnader og avsetjing for usikkerheit som skal vere med i eit anslag. Nedre og øvre verdi i anslaget er på høvesvis 328 mill. kroner og 400 mill. kroner. Det er framleis fleire element i anslaget som har stor usikkerheit, der tid til gjennomføring kanskje er størst. Byggetida er sett til 18 månader, men her kan det vere mogleg å korte inn, som igjen vil kunne gje innsparing på trafikkavviklingskostnadene. Trafikkavviklingskostnadene er i anslaget rekna til over 50 mill. kroner. Gjennomføring og trafikkavvikling I anslaget er det tatt utgangspunkt i ei to-skiftsordning med arbeide både dag og natt, med kolonnekøyring regelmessig frå kl til kl i tillegg til nokre få på natt. Entreprenør vil slik kunne legge opp til ei tilnærma normal skiftordning for mykje av arbeidet. Arbeid med sprenging, bergsikring og sprøytebetong vil krevje lange periodar med stengd tunnel og vil dermed bli utført på nattetid. Ei utfordring, då spesielt på dagtid, vil vere arbeid i tunnelen og mengde eksos arbeidarane blir utsette for. Ein må ut får dette sette krav og bestemmelser for kor ofte ein kan kjøre kolonnar og kor mange bilar det skal vere i kvar kolonne.

6 Det vil og måtte vurderast å sette opp eit hurtigbåttilbod på morgon og kveld, samt tilpasse busstilbodet til båtavgangane. Omfanget rundt dette er ikkje avklara. Den generelle trafikkavviklinga må det uansett arbeidast vidare med, før ein kan konkludere med kva som totalt sett er beste løysinga for gjennomføring, byggetid, kostnader og trafikkavvikling. Det må gjerast i samarbeid med fleire partar som blant anna kommune, innbyggjarar, naudetatar og hurtigbåtleverandør. Når ein har bestemt og anleggsentreprenør. Ei løysing med bruk av ferje og totalstenging av tunnel i anleggstida, har også vore vurdert. Dette vil gje meir rasjonell bygging, kortare byggetid og tryggare arbeidstilhøve, men det er usikkert om gevinstane med det vil vere store nok til å vege opp for dei auka kostnadene med etablering av ferjekaier og ferjedrift. Det er også usikkert om det er passande ferjer tilgjengelege i marknaden. Statens vegvesen ønsker ei tilbakemelding frå fylkeskommunen om det er ønskje at det arbeidast vidare med dette alternativet, sjølv om det truleg vil ha ein høgare kostnad enn den trafikkavviklinga som no er føresett i anslaget. Statens vegvesen tilrår full opprusting av tunnelen så snart som mogleg. Etter ei slik opprusting, vil tunnelen vere lys, tørr og mykje tryggare for trafikantane. Det er rasjonelt både med omsyn til økonomi og trafikkavvikling å unngå å dele opp arbeidet i to «byggesteg», der graden av gjenbruk frå første «byggesteg» er svært avgrensa. Det vil også vere rasjonelt å gjennomføre utbetringa av Godøytunnelen samstundes som utbetringsarbeid føregår i Ellingsøy- og Valderøytunnelane, både med omsyn til byggherreorganisasjonen og, ikkje minst for brukarane. Det vil vere ein vesentleg ulempe for innbyggjarane på Godøya med trafikkhindringar først ved ei minimumsløysing, utbetring i riksvegtunnelane og så igjen i ei lengre periode når Godøytunnelen uansett må rustast opp i samsvar med forskrift og vegnormal. Sett ein desse to løysingane opp mot kvarandre, vil ein sjå fordeler og ulemper ved begge. Vel ein minimumsløysinga vil ein få ein lågare kostnad dei første åra, men større kostnadar på sikt. Dette på grunn av at ein ved neste byggesteg vil få kostnader ein vil kunne unngå ved ei total oppgradering i første omgang. Dette vere seg blant anna: - ekstra riggkostnadar - kostnader vedrørande byggherrestyring - demontering av element oppført i «byggesteg ein» - trafikkavvikling - det kan og vere seg at ein i framtida må velje dyrare teknologiske løysingar for komponentar enn kva ein har i dag. Vel ein ei total oppgradering av tunnelen, vil ein dra nytte av å samkjøre prosjektet med oppgraderingen av riksvegtunnelane Ellingsøy- og Valderøytunnelen. Ein vil kunne nytte same byggherreorganisasjonen for alle dei parallelle prosjekta, og utfordingar med trafikkavvikling vil verte innanfor ei kortare tidsperiode. Fylkesrådmannen tilrår med bakgrunn i overståande at ein at ein vedtek å oppruste Godøytunnelen i samsvar med tunnelsikkerheitsforskrifta (alternativ 2).

7 Forslag til vedtak: Møre og Romsdal fylkeskommune opprustar Godøytunnelen i samsvar med krava i tunnelsikkerheitsforskrifta, med oppstart Ein ber om at prosjektet vert samkøyrt med oppgradering av Ellingsøy- og Valderøytunnelane på rv 658. Samrøystes tilråding frå Samferdselsutvalet Møre og Romsdal fylkeskommune opprustar Godøytunnelen i samsvar med krava i tunnelsikkerheitsforskrifta, med oppstart Ein ber om at prosjektet vert samkøyrt med oppgradering av Ellingsøy- og Valderøytunnelane på rv 658. Fylkesrådmannen har ikkje andre merknader og legg saka fram med slikt forslag til vedtak: Møre og Romsdal fylkeskommune opprustar Godøytunnelen i samsvar med krava i tunnelsikkerheitsforskrifta, med oppstart Ein ber om at prosjektet vert samkøyrt med oppgradering av Ellingsøy- og Valderøytunnelane på rv 658. Ottar Brage Guttelvik fylkesrådmann Arild Fuglseth samferdselssjef Vedlegg 1 Notat fv658 Godøytunnelen

8 Statens vegvesen Notat Til: Møre og Romsdal fylkeskommune v/ Samferdselsavdelinga Fra: Statens vegvesen Region midt Vegavdeling Møre og Romsdal Kopi til: Saksbehandler/telefon: <Saksbehandlersnavn / tlf> Vår dato: Vår referanse: Utbetring av fv. 658 Godøytunnelen Vi viser til tidlegare korrespondanse og sakshandsaming i saka om utbetring av fv. 658 Godøytunnelen. Plannemnda har bede om ei sak til Fylkestinget i juni, der to alternative løysingar blir utgreia og venta kostnader med begge alternativa blir lagt fram. Her er vårt faglege grunnlag for denne saka. Alternativ 1, minimumsløysing Kostnader Det er utarbeidd anslag for minimumsløysing for Godøytunnelen, dvs. den utbetringa som skal til for at tunnelen skal kunne vere i drift fram til full rehabilitering uansett må gjerast (innan 2025). Anslaget gir ein P50-kostnad på 33,1 mill. kr, med nedre og øvre verdi på høvesvis 29,8 mill. kr og 36,4 mill. kr. Vi vil presisere at dette anslaget er utført før det er utarbeidd godkjend konkurransegrunnlag for gjennomføringsentreprise, i samsvar med krav i kvalitetssystemet. Vi trur likevel at anslaget er dekkjande. Løysing Løysinga som ligg til grunn for anslaget, omfattar ny kabelbru, som fører til at det må etablerast nytt lysanlegg, som igjen krev nye tekniske bygg på begge sidene av tunnelen. Dei to tekniske bygga med inventar er tenkt oppført slik at dei skal kunne nyttast vidare ved framtidig full opprusting av tunnelen. Lysanlegget er planlagt utført i samsvar med Vegnormalen N500 Vegtunneler. Ein vil då få forsterka belysning i innkøyringssonene og sikkerheitsbelysning i kvar fjerde armatur, som skal lyse i minst ein time etter eit ev. straumbrot. Også ved eventuelt val av minimumsløysing må planane leggast fram for brannmyndigheitene på staden, og det er naturleg å tenke seg at desse er godt kjende med prosessen for Fannefjordtunnelen, der tiltaket auka i omfang frå eit mindre vassikringstiltak til full rehabilitering. Om ein går for ei minimumsløysing no, må full opprusting av Godøytunnelen inn i den samla planen for renovering av fylkesvegtunnelar (Tunnelsikkerheitsforskrifta 8 siste avsnitt).

9 2 Den planen som no er oversendt og godkjend av Vegdirektoratet omfattar ikkje Godøytunnelen. Det er også viktig å presisere at det ikkje er tatt med kostnader for vassikring av tunnelen i denne minimumsløysinga. Det betyr at tunnelen vil framstå like fuktig som han er i dag. Det er heller ikkje tatt med noko form for utskifting/forbetring av sikkerheitsutrustinga. Kor mykje som kan brukast opp att av utstyr etc. i minimumsløysinga ved ei seinare full oppgradering, kjem an på kor mange år det går mellom tiltaka. Vi har tatt høgde for at dei to tekniske bygga skal kunne nyttast vidare innanfor ei tidsramme på 1 8 år. Det er vanskelegare å rekne på kva kostnadsmessig effekt ein vil ha av ev. gjenbruk av kabelbrua og lysarmaturane, då kostnadene med riving/demontering aukar ved gjenbruk. Etter ein periode på fem år vil det truleg ikkje vere aktuelt med gjenbruk uansett. Vi trur at gjenbruksverdien totalt sett ligg mellom 4,5 og 7,5 mill. kr. Gjennomføring og trafikkavvikling Arbeidet er tenkt gjennomført på dagtid i 60 verkedagar med kolonnekøyring. Eksisterande anlegg må demonterast i minimum 4 etappar. Sikkerheitsutrustinga i tunnelen skal vere intakt medan arbeida pågår. Alternativ 2, full opprusting Kostnader Vi har rekna anslag på full opprusting av Godøytunnelen, jf. den løysinga som er skildra under. P50-kostnaden for arbeidet er rekna til 360 mill kr., inkludert alle kostnader og avsetjing for usikkerheit som skal vere med i eit anslag. Nedre og øvre verdi i anslaget er på høvesvis 328 mill. kr og 400 mill. kr. Det er framleis fleire element i anslaget som har stor usikkerheit, der tid til gjennomføring kanskje er størst. Byggetida er sett til 18 månader, men her kan det vere mogleg å korte inn, som igjen vil kunne gje innsparing på trafikkavviklingskostnadene. Trafikkavviklingskostnadene er i anslaget rekna til over 50 mill. kr. Løysing Vi har gjennomført ei risikovurdering og innleiande kartlegging med konsulent som grunnlag for val av løysing, samt møter med kommuneleiinga for å diskutere ulike alternativ for gjennomføring og trafikkavvikling. Det er tunnelsikkerheitsforskrifta og Vegnormalen N500 Vegtunneler som definerer krava ved opprusting av tunnelen. Det er omfattande tiltak som må til for å tilfredsstille tunnelsikkerheitsforskrifta. Tiltaka som no ligg inne, er om lag dei same som Vegdirektoratet har sett krav om for Ellingsøy- og Valderøytunnelen på rv Hovudproblemet med dei undersjøiske tunnelane våre som har meir enn 5% stigning, er at så bratte tunneler ikkje lenger er lovlege i sikkerheitsforskrifta/vegnormalen. Løysinga vert difor å gjennomføre avbøtande tiltak for å gjere tunnelane så trygge som mogleg. Vegdirektoratet må godkjenne tiltaksplanane før utbetringsarbeidet startar. Endeleg

10 3 avklaring av løysing og dermed omfanget av arbeidet, vil dermed først vere klart etter ein dialog med og godkjenning frå Vegdirektoratet. Nye tiltak, som ikkje låg til grunn for det førre kostnadsoverslaget på 314 mill. kr., men som Vegdirektoratet har sett krav om på Ålesundstunnelane, er m.a.: - 1 meter høg betongkant gjennom heile tunnelen - Høgtalaranlegg - Sprenging for 3 framtidige evakueringsrom (men ikkje etablering av romma) Elles er mykje av grunnen til auka kostnad knytt til gjennomføringstid og dermed høgre kostnader til trafikkavvikling. Gjennomføring og trafikkavvikling Føresetnaden for anslaget, er to-skiftsordning både dag og natt, men med kolonnekøyring frå kl til kl Etter kl må det nok vere nokre kolonnar til, men talet på desse er ikkje bestemt. Entreprenør vil då kunne legge opp til ei nesten normal skiftordning, men arbeid med sprenging, bergsikring og sprøytebetong vil krevje lange perioder med stengd tunnel og vil dermed bli utført på nattestid. På dagtid medan det går kolonnar kan ein også arbeide, men omfanget vil vere avgrensa. Kor mange kolonnar og kor mange bilar det skal vere i kvar kolonne, kan heller ikkje vere meir enn det som er forsvarleg i høve forureining frå eksos. Det vil også vere behov for å sette opp eit hurtigbåttilbod på kveldstid og om morgonen, samt tilpasse busstilbodet til båtavgangar. Omfanget er ikkje avklara. Trafikkavviklinga må det arbeidast vidare med, før ein kan konkludere med kva som totalt sett er beste løysinga for gjennomføring, byggetid, kostnader og trafikkavvikling. Det må gjerast i samarbeid med fleire partar (kommune, innbyggjarar og naudetatar), til slutt kanskje både hurtigbåtleverandør og anleggsentreprenør. Ei løysing med bruk av ferje har også vore diskutert. Bruk av ferje og full stenging av tunnelen, vil gje meir rasjonell bygging, kortare byggetid og tryggare arbeidstilhøve, men det er usikkert om gevinstane med det vil vere store nok til å vege opp for dei auka kostnadene med etablering av ferjekaier og ferjedrift. Det er også stor tvil om det er passande ferjer som er tilgjengelege i marknaden iallfall i frå Per i dag er det stor mangel på ferjer på landsbasis. Vi vil gjerne ha ei tilbakemelding på om fylkeskommunen ønskjer at vi arbeider vidare med dette alternativet, sjølv om det truleg vil ha ein høgare kostnad enn den trafikkavviklinga som no er føresett i anslaget. Tilråding Statens vegvesen kan ikkje tilrå anna enn å ta fatt på full opprusting av tunnelen så snart som mogleg. Etter ei full opprusting, vil tunnelen vere lys, tørr og mykje tryggare for trafikantane. Arbeidet må uansett gjerast innan 2025, og det er rasjonelt både med omsyn til økonomi og trafikkavvikling å unngå å dele opp arbeidet i to «byggesteg», der graden av gjenbruk frå første «byggesteg» er svært avgrensa. Det vil også vere rasjonelt å gjennomføre utbetringa av Godøytunnelen samstundes som utbetringsarbeid føregår i Ellingsøy- og Valderøytunnelane, både med omsyn til byggherreorganisasjonen og, ikkje minst,

11 4 brukarane. Det vil vere ein vesentleg ulempe for innbyggjarane på Godøya med trafikkhindringar først ved ei minimumsløysing, utbetring i riksvegtunnelane og så igjen i ei lengre periode når Godøytunnelen uansett må rustast opp i samsvar med forskrift og vegnormal.

12 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2016 Heidi Nerland Saksnr Utval Møtedato SA 28/16 Samferdselsutvalet /16 Fylkesrådmannens tilråding U 78/16 Fylkesutvalet Fylkestinget Høyring - Grunnlagsdokument Nasjonal Transportplan (NTP) Bakgrunn Kystverket, Statens vegvesen, Jernbaneverket og Avinor sitt felles grunnlagsdokument for Nasjonal Transportplan (NTP) vart overlevert Samferdselsdepartementet den 29.februar. Parallelt med overleveringa vart grunnlaget til NTP sendt på høyring til fylkeskommunane, dei fire største byane og andre som ønsker det. Høyringsfristen er satt til 1.juli Nasjonal transportplan vert revidert kvart fjerde år og er eit strategisk dokument som i første rekke gjeld statleg infrastruktur. I tillegg vert behov i det fylkeskommunale transportsystemet synleggjort på eit overordna nivå i grunnlagsdokumentet. Arbeidet med grunnlaget til Nasjonal Transportplan er delt inn i to fasar: analyse- og strategifasen og planfasen. Transportetatane og Avinor presenterte ein analyse- og strategirapport i februar I grunnlagsdokumentet som no er på høyring vert resultatet av arbeidet i planfasen presentert. Samferdselsdepartementet vil ut i frå grunnlagsdokumentet og innkomne høyringsfråsegn utarbeide stortingsmeldinga om Nasjonal transportplan. Denne vil truleg vil bli lagt fram våren Når Nasjonal transportplan er ferdig, utarbeider Avinor og transportetatane kvart sitt handlingsprogram for de fire første åra av planperioden. Handlingsprogramma er gjennomføringsplaner for Nasjonal transportplan og vert lagt til grunn ved dei årlege budsjettforslaga. Oppbygging av saka I saka presenterer vi først oppbygging og innhald i grunnlagsdokumentet. Her presenterer vi kva prosjekt i Møre og Romsdal som er omtalt i plangrunnlaget og kva konsekvensar rangeringane har for prosjekt i vårt fylke. Deretter følger våre vurderingar og prioriteringar altså sjølve høyringsuttalen. Først kjem vurderinga knytt til hovudinnretning i grunnlagsdokumentet og prioriteringar for riksveg. For at vi skal vinne fram med å få store vegprosjekt til Møre og Romsdal er det særs viktig med konkrete og samla prioriteringar. Det er her vi må fokusere på dei store strekningsvise tiltaka. Flaskehalsar og mindre utbetringar er sjølvsagt også viktige og har stor innverknad lokalt, men dette er tiltak vi kan spele inn ved høyringa av handlingsprogrammet til Statens vegvesen hausten 2017.

13 Deretter kjem vurderingar med fokus på fylkeskommunale rammevilkår som vegeigar og drift av kollektivtrafikken. Til slutt kjem vi inn på andre prioriteringar knytt til klima, jernbane, kyst og luftfart. Prosess og medverknad Kommunane i fylket har blitt invitert til å kome med innspel til høyringa. Vi har så langt det lar seg gjere tatt omsyn til kommunane sine innspel. Innspel frå kommunar og andre er vedlagt saka. Møre og Romsdal fylkeskommune har i samarbeid med Trøndelagsfylka utarbeida Regional Transportplan som felles innspel til NTP-prosessen. Planen vart behandla i fylkestinget 7.desember 2015 og vil bli lagt fram for fylkesutvalet for endeleg godkjenning i juni. Bestilling frå Samferdselsdepartementet rammer for arbeidet Bestillinga frå Samferdselsdepartementet til transportetatane og Avinor er å utarbeide eit plangrunnlag der dei gir sine faglege råd om ressursbruken i planperioden og foreslår prioritering av tiltak innafor dei økonomiske rammene basert på samfunnsøkonomiske analysar. Plangrunnlaget skal synleggjere korleis prioriteringane slår ut for dei nasjonale måla for transportpolitikken slik dei er fastsatt i denne målstrukturen:

14 Regjeringa sitt overordna mål med transportpolitikken er eit transportsystem som er sikkert, fremmer verdiskaping og bidrar til omstilling til lågutsleppssamfunnet. Ut frå det overordna målet er det avleia tre hovudmål. Desse beskriv transportsystemet sin primære funksjon (framkommelegheit) og kva for omsyn som skal takast ved utviklinga av transportsystemet (transportsikkerheit og klima og miljø). Vidare er det knytt fleire etappemål til kvart av hovudmåla som uttrykker mål for planperioden. Grunnlagsdokumentet Grunnlagsdokumentet frå transportetatane er svar på retningslinjer frå Samferdselsdepartementet. Det er verdt å merke seg at Nasjonal transportplan har ein annan innretning enn tidlegare i form av at prosjekta er rangert etter ein berekningsmetode med visse gitte kriterier, og ikkje prioritert slik det er gjort ved tidlegare høve. Det er dermed opp til regjeringa å prioritere kva for prosjekt som kjem inn i forslag til Nasjonal transportplan. I arbeidet med grunnlagsdokumentet har transportetatane i tillegg utreda ulike særskilte tema gjennom sju vedleggsrapportar: Klimastrategi Framtidig kapasitet på Oslo lufthavn Faglig grunnlag for motorvegplan Utviklingsstrategi for ferjefri og utbetra E39 Langsiktig jernbanestrategi Framdriftsplan for InterCity-utbyggingen Flytting av Bodø lufthavn: samfunnsøkonomisk analyse og konsekvenser for byutvikling Konklusjonane frå rapportane er summert opp i grunnlagsdokumentet, men det er ikkje direkte samsvar mellom moglegheitene som vert synleggjort i vedleggsrapportane og rangeringslistene i plangrunnlaget. Det er òg laga ein rekke underlagsrapportar om samfunnsøkonomiske analyser til plangrunnlaget. Grunnlagsdokumentet, vedleggsrapportar og analysar er tilgjengeleg på denne nettsida: Overordna prioriteringar I plangrunnlaget anbefaler transportetatane å leggje følgjande overordna prioriteringar til grunn for Nasjonal transportplan : «Bruk av insentiver for null- eller lavutslippsteknologi, alternative drivstoff og bedre kapasitetsutnyttelse for å nå klimamålene uten redusert mobilitet Satsing på samordnet areal- og transportplanlegging, kollektivtrafikk og sykkelekspressveger i de større byområdene for å nå nullvekstmålet, og for å bidra til reduserte klimagassutslipp og bedre luftkvalitet Mer bruk av ITS (intelligente transportsystemer) og ny teknologi for å øke effektiviteten og nå de transportpolitiske målene Avklaring av at tredje rullebane på Gardermoen kan bygges når det ikke lenger er kapasitet i eksisterende infrastruktur Et effektivt, pålitelig og miljøtilpasset transportsystem for godstransport, der samspillet mellom transportmidlene styrkes og potensialet for å overføre godstransport fra veg til sjø og bane ivaretas Tiltak for å øke sikkerheten i transportsystemet i tråd med nullvisjonen og med mål for vegtrafikken om maksimalt 350 drepte og hardt skadde per år innen Økt fokus på å redusere antallet drepte i fritidsfartøytrafikken

15 Sikring av en optimal standard på drift og vedlikehold som gir god framkommelighet og sikkerhet. Satsing på fornying for å fjerne eksisterende forfall og få en mer robust og pålitelig infrastruktur Prioritering av samfunnssikkerhet, klimatilpasning og beredskap Satsing på gode internasjonale forbindelser for både persontransport og godstransport Økt samarbeid over forvaltningsnivåene og støtte til fylkeskommunale og kommunale transportsystem.» Prioriterte satsingsområder er særleg klima- og miljøtiltak, drift, vedlikehald og etterslep og bymiljøavtaler i dei store byane. Økonomiske rammer og planperiode Planarbeidet i Statens vegvesen, Jernbaneverket og Kystverket er gjennomført med utgangspunkt i ein felles økonomisk planramme. Investeringar i Avinor inngår ikkje i ramma, men vert vedtatt av Avinor sitt styre innanfor dei fullmakter som er gitt selskapet. Dei økonomiske rammene er inndelt i fire alternative rammenivå. Planperioden for NTP er utvida frå 10 til 12 år og prioriteringane er framstilt for år. Detaljering i presentasjon og prioritet er størst for dei første fire åra. Bindingar Alle store prosjekt som i NTP er føresatt starta i perioden er definert som bundne, og har derfor ikkje vore gjenstand for vurdering. Krav i lov og forskrift, som t.d. Forskrift om minimum sikkerheitskrav til visse vegtunnelar (tunnelsikkerheitsforskrifta), er også ei binding. I tillegg har Samferdselsdepartementet definert utbygging av indre InterCity, Ringeriksbanen og E16 Skaret Hønefoss som bundne prosjekter, samt porteføljen av vegprosjekter som skal gjennomførast av Nye Veier AS. Nokre av bindingane frå perioden er det ikkje økonomisk rom for å starte før etter 2021, sjølv om ein legg høg ramme til grunn. Dette kan gjere at dei ikkje blir oppfatta som bindingar ved neste revisjon av NTP. Nye investeringsprosjekt Det aller meste av investeringsrammene i første del av planperioden ( ) vert nytta til bundne prosjekter, sjølv på høgaste rammenivå. Dette inneber at nye investeringar må vente til siste del av planperioden ( ). Plangrunnlaget inneheld ei oversikt over kva som er igjen til nye investeringsprosjekt innanfor dei økonomiske rammene. Prosjekta er tverretatleg rangert i to investeringsporteføljer etter ulike kriteriesett: 1. Samfunnsøkonomisk lønnsamheit med netto nytte per budsjettkrone som indikator 2. Samfunnsøkonomisk lønnsamheit, samfunnssikkerheit og samanhengande standard og utbygging

16 Prosjekt i Møre og Romsdal som er med i ei av rangeringane i plangrunnlaget

17 E39 Sogn og Fjordane grense Sør Trøndelag grense (korridor 4): Samfunnsøkonomi Samfunnsøkonomi og tilleggskriterier Bindingar frå NTP E39 Kvivsvegen, refusjon (40) låg ramme 2023 E39 Ørskogfjellet, krabbefelt (130) basis ramme ( ) E39 Betna Stormyra (2050) basis ramme ( ) Kyst: Gjerdsvika Fiskerihamn (80) låg ramme ( ) Prosjekt som er med i ein av rangeringane E39 Volda Furene (900 / s: 600 /b: 300) - høg ramme ( ) E39 Bolsønes Molde (2100/s: 900/b:1200) høg ramme ( ) E39 Vegsund Breivika (2800 /s: 1000/b:1800) høg ramme ( ) Kyst: Stad skipstunnel (2280) høg ramme ( ) Bundne prosjekt: Refusjon av forskotterte midlar til E39 Kvivsvegen og fullføring av prosjektet Gjerdsvika Fiskerihamn er lagt inn i alle rammer i første del av planperioden ( ). Frå basis ramma er det lagt til grunn statlege midlar til utbetring av E39 på strekninga Betna Stormyra i perioden og bygging av krabbefelt på E39 Ørskogfjellet i siste del av planperioden ( ). I rangering ut i frå samfunnsøkonomi er det i høg ramme lagt til grunn statlege midlar til prosjektet E39 Volda Furene i siste del av planperioden ( ). Prosjektet føresett delvis bompengefinansiert utbygging. I rangering ut i frå samfunnsøkonomi, samfunnssikkerheit og samanhengande standard og utbygging er det i høg ramme lagt til grunn statlege midlar til prosjekta E39 Bolsønes Årø og Vegsund Breivika i siste del av planperioden ( ). Gjennomføring av begge desse prosjekta er betinga av tilslutning for delvis bompengefinansiering. E39 Bolsønes Årø legg grunnlag for bypakke i Molde. På kystsida er det i høg ramme lagt til grunn midlar til Stad skipstunnel i siste del av planperioden ( ).

18 E136 Oppland grense Ålesund og Rv 70 Oppdal Kristiansund (korridor 6): Samfunnsøkonomi Samfunnsøkonomi og tilleggskriterier Bindingar frå NTP Rv. 70 Meisingset- Tingvoll (180) låg ramme ( ) E136 Stuguflaten Rødstøl, krabbefelt (650) basis ramme ( ) Skredsikring: E136 Dølsteinfonna og Fantebrauta (40) låg ramme ( ) Prosjekt som er med i ein av rangeringane E136 Breivika Lerstad (1800/ s:400/ b: 1400) høg ramme ( ) Bundne prosjekt: Vidareføring av utbygging på Rv. 70 Tingvoll Meisingset og skredsikring av Dølsteinfonna og Fantebrauta langs E136 er lagt til grunn i alle rammer i første periode av planperioden ( ). Vidare er det i basis ramma lagt til grunn statlege midlar til bygging av krabbefelt mellom Stuguflaten og Rødstøl på E136. Prosjektet er imidlertid ikkje lagt inn før i siste delen av planperioden ( ). I rangering ut i frå samfunnsøkonomi, samfunnssikkerheit og samanhengande standard og utbygging er det i høg ramme lagt til grunn statlege midlar til prosjektet E136 Breivika Lerstad i siste del av planperioden ( ). Utbygging er betinga av delvis bompengefinansiering gjennom den planlagde bypakken for Ålesund. Prosjektet legg dermed grunnlag for bypakke Ålesund, men finansieringa er ikkje på eit tilstrekkeleg nivå for at den planlagde bypakken kan gjennomførast. Konsekvensar av rangering Prosjekt som er tatt ut: Fleire tiltak i Møre og Romsdal som var prioritert i NTP er ikkje med i rangeringslistene no. Av vegprosjekta gjeld dette bygging av ny veg på E39 Lønset-Hjelset og utbetring av E136 Flatmark-Marstein. Gjøsund fiskerihamn inngår heller ikkje i nokon av rangeringslistene no. Utbetring av Rv. 15 Strynefjellet er eit prosjekt som har mykje å seie for Møre og Romsdal som heller ikkje inngår i nokon av rangeringslistene no. Ferjefri E39: Rangeringane i plangrunnlaget slår fast at arbeidet med å gjere E 39 ferjefri startar med bygging av Rogfast. Ingen av fjordkryssingane i Møre og Romsdal er på rangeringslistene. Bypakke Kristiansund: Ut i frå rangeringane er det ikkje funne grunnlag for bypakke i Kristiansund. Skredsikring: Utanom vidareføring av skredsikring av Fantebrauta og Dølsteinfonna langs E136 i Romsdalen, er det ikkje lagt til grunn nye midlar til skredsikring i Møre og Romsdal.

19 Høyringsfråsegn frå Møre og Romsdal fylkeskommune 1. Hovudinnretning og økonomiske rammer Møre og Romsdal er det nest største eksportfylket i landet, og har over fleire år vore blant fylka med størst eksportverdi per sysselsatt. Fylket har ein næringsstruktur der særleg dei maritime og petroleumsretta verksemdene i ytre delar av fylket sysselset mange, og desse kan klassifiserast som både nasjonale og dels òg internasjonale tyngdepunkt. Møre og Romsdal er det største sjømatfylket i landet, og eksporterer sjømat for nærmare 14 milliardar kroner i året. I indre delar av fylket har det vore lange tradisjonar for møbelproduksjon, og vi er framleis eit nasjonalt tyngdepunkt i møbelindustrien. I tillegg til den store eksportverksemda er turisme ei stor og veksande næring i Møre og Romsdal. Særleg fjord og fjell er store trekkplaster og tilgjengelegheit i form av god infrastruktur inn til og innan fylket er heilt avgjerande for reiselivsnæringa. Det gjeld både vegar, ferje, buss og fly. Konkurranseevna til norsk næringsliv vert påverka av dei rammevilkåra som er gitt. Fleire og fleire bedrifter møter stadig tøffare internasjonal konkurranse. Med høg eksport er fylket utsett for konjunktursvingingar i den internasjonale økonomien. Med tanke på det høge kostnadsnivået vårt, kan vi ikkje konkurrere med lågkostland i standardiserte produkt og tenester. Vi må få inn mest mogleg kunnskapsinnhald i produksjonen vår. Med kunnskapsinnhald meiner vi både høgt akademisk nivå, men òg vår erfaringsbaserte tilnærming som får forsking omsett i innovasjonar i næringslivet. Styrken til Møre og Romsdal ligg i næringsklyngene. Det er stort potensial for kunnskapsdeling på tvers av klyngene. Ikkje minst gjeld dette klyngene knytt til havet der kombinasjonen av ulik kompetanse vil kunne opne heilt nye moglegheiter innanfor havrommet. Men det er òg andre eksempel, og møbelnæringa har kompetanse på internasjonalisering og på det å bygge merkevare som andre næringar kan lære av. Effektiv kommunikasjon som knyter saman bu- og arbeidsmarknadsregionane, og infrastruktur for transport inn og ut av og i fylket er svært viktig for utviklinga av Møre og Romsdal. Utbygging av ein god infrastruktur er soleis ein viktig føresetnad for å kunne ha et konkurransedyktig næringsliv. Det er ikkje minst viktig i desse omstillingstider. Det er viktig å sikre gode vilkår for den verdiskapinga som allereie skjer, og at ytterlegare verdiskaping vert støtta gjennom utbetringar i vegnett og kommunikasjonar som det er stort behov for. Skal transportkorridorane fungere for langdistansetrafikk, er det viktig at dei har ein standard som gjør dei eigna til rask og sikker framføring av store og tunge køyretøy. Låg fart i korridorande betyr dårleg transportøkonomi og høge kostander for næringslivet, og er til hinder for framvekst av større bu- og arbeidsmarknader. Dette er særlig viktig for dei store transportkorridorane E136 og E39. Møre og Romsdal har ikkje jernbane som alternativ til veg som fleire andre stader i landet. Eit sikkert og tilgjengeleg vegnett er dermed desto viktigare for å sikre at den nasjonaløkonomiske motoren som Møre og Romsdal er, ikkje vert svekka. Den beste forsikringa mot det er at vegutbetringar og fjordkryssingar i fylket vert prioritert. Kriterier for rangering av nye prosjekt I berekning av samfunnsøkonomisk lønsamheit i plangrunnlaget er netto nytte per budsjettkrone brukt som indikator. Samfunnsøkonomisk netto nytte (NN) av eit tiltak er den samla prissette samfunnsnytten minus kostnadane ved tiltaket. Nyttesida består hovudsakleg av sparte transport, ulykkes- og miljøkostnader, mens kostnader knytt til investering og framtidig drift og vedlikehald utgjer kostnadssida. Hovudvekta av nytteeffektar til eit prosjekt etter berekningsmodellen som er lagt til grunn er knytt til endringar i tids-, køyre- og operatørkostnader, samt helse- og ulykkeskostnader. Vi meiner dette seier noko om effektar knytt til transportøkonomisk lønsemd, ikkje samfunnsøkonomisk lønsemd.

20 Investering i infrastruktur legg til rette for økonomisk vekst gjennom forbetring av ein region sin tilgjengelegheit. Tilgjengelegheit utgjer eit potensial for økonomisk interaksjon, og ved å betre tilgjengelegheita aukar dette potensialet. Infrastrukturprosjekt vil dermed ha både direkte- og indirekte effektar på økonomien. Netto ringverknader av transportinfrastruktur er verknader i andre marknader enn transportmarknaden som ikkje vert fanga opp i den konvensjonelle nyttekostnadsanalysen og som har ein netto samfunnsøkonomisk verdi for landet. Netto ringverknader er ikkje med i berekningsmodellane som ligg til grunn for rangeringane. Det betyr at effektar knytt til verdiskaping og bu- og arbeidsmarknader ikkje er tatt omsyn til i plangrunnlaget. Fokuset på transportøkonomisk lønsemd betyr at det i plangrunnlaget blir lagt størst vekt på effektivisering av transportsystema i sentrale strøk rundt dei store byane. Det er viktig det også, men den nasjonaløkonomiske vekta av den store verdiskapinga og dei store eksportverdiane som Vestlandet og Møre og Romsdal står for blir dermed underkommunisert i metodane som skal danne grunnlag for avgjerdene. Når metodane er mangelfulle blir plangrunnlaget dermed eit mangelfullt grunnlag for prioriteringar. Møre og Romsdal fylkeskommune er samd i at samfunnsøkonomisk lønsamheit bør spille ein rolle i rangeringane, men det er ein svakheit at metoden for berekning i hovudsak tar omsyn til transportøkonomisk lønsemd. Møre og Romsdal fylkeskommune meiner at ein ikkje kan rangere nye prosjekt i hovudsak ut frå transportøkonomisk lønsemd. I tillegg til netto nytte per budsjettkroner må verdiskaping vektleggast når prioriteringane skal gjerast. Det må utviklast metodar som fangar opp verknader utover transportmarknaden. Økonomisk rammenivå Møre og Romsdal fylkeskommune forventar som eit minimum at høg økonomisk ramme vert lagt til grunn for det vidare arbeid i melding til Stortinget. Ut i frå dei økonomiske rammene og dei mange bindingane, ser vi at for å få realisert investeringar på veg kan det vere nødvendig å vurdere delfinansiering med bompengar. Møre og Romsdal fylkeskommune ber om at det i større grad vert vurdert delfinansiering med bompengar på prosjekt for å sikre ein tidleg gjennomføring.

21 2. Prioriterte riksvegprosjekt Ferjefri og utbetra E39: Ålesund - Molde Utbygging av strekninga mellom Ålesund og Molde vil gi kortare reisetid mellom byane i Møre og Romsdal og føre til ein større og samanhengande bu- og arbeidsregion. Innovative næringsklynger er Møre og Romsdal sitt viktigaste konkurransefortrinn. Samanbindinga av næringsklynger og byar vil gi ein større «kunnskapsallmenning» og føre til raskare frakt av innsatsmidlar og ferdige produkt, og ikkje minst gi lettare tilgang til meir og rett kompetanse. Denne kompetansen vil då få betre vilkår for å utvikle seg, vekse og fungere nyskapande. Det vil òg gjere fylket meir attraktivt fordi det då vil ligge betre til rette for mobilitet og utvikling gjennom arbeidskarrieren. Det har vore gjort fleire utgreiingar om kva for potensial ein utbetra og ferjefri E39 vil ha for samfunnet utover reine nytte kost analysar. Dette er knytt både til bu- og arbeidsmarknadseffektar, samfunnsstrukturar, endringar i transportmønster og effektar for næringsliv og verdiskaping. Felles for alle utgreiingane er at det vert tydelige positive samfunnseffektar som ikkje er inkludert i dei samfunnsøkonomiske analysane som transportetatane brukar. Utgreiingane viser at utbygging av E39 vil ha store effektar både for dei fylka der vegen faktisk går, men også for landet elles. Infrastrukturen og konstruksjonane på ferjefri E39 er langsiktig og strategisk med lang teknisk og funksjonell levetid. Dette bør speglast i nedskrivingsperiodar for samfunnsøkonomisk nytte i nytteberekningane. Vedleggsrapporten «Samla verknader» viser til dømes at dersom nedskrivingstida på strekninga E39 Ålesund Molde vert utvida frå 40 til 60 år, vil berekninga av netto nytte gå frå -15,2 mrd. kr. til +17,6 mrd. kr. Ved å endre føresetnadene for berekningane vil altså netto nytten for E39 Ålesund Molde auke med over 32 mrd. kroner! I «Utviklingsstrategi for ferjefri og utbetra E39» blir det slått fast at det er både teknologisk og planleggingsmessig mogleg å byggje alle fjordkryssingane innan 2035, men at dette vil vere økonomisk utfordrande. I strategien er det lagt opp til utbygging av større prosjekter over lengre strekningar. Dette er i seg sjølv rasjonelt og kostnadssparande og gjer at transportkorridoren vil ha meir gjennomgåande standard enn ved «klattvis» utbygging. Dette er likevel ein strategi som en svært kostnadskrevjande. Dersom finansieringa ikkje tillèt ein tilnærming som det no blir lagt opp til, bør det leggjast til rette for meir trinnvise utbyggingar. Det vil her vere viktig at seinare utbygging og oppgradering av strekningane ikkje føresett avskriving av det som er bygd tidlegare. Møre og Romsdal fylkeskommune forventar at ambisjonen om utbetra og ferjefri E39 vert oppretthalde. E39 Ålesund Molde er Møre og Romsdal sin hovudprioritet i NTP Dersom finansieringa ikkje tillèt utbygging av lengre strekningar, legg vi til grunn at etappe 1 i utbygginga bør vere Vik Julbøen (Møreaksen). Dette er eit av prosjekta som er komme lengst i planlegginga og vil vere klar til byggestart innan få år. E39 Betna Stormyra Strekninga har særs dårleg standard, og tiltak på strekninga har vore prioritert over fleire år. Prosjektet var i NTP førestatt starta opp i perioden og det ligg dermed inne som binding i plangrunnlaget. Møre og Romsdal fylkeskommune føreset at bindinga står fast og at prosjektet vert starta opp så snart siste del av reguleringsarbeidet er klart.

22 E136 Romsdalen E136 gjennom Romsdalen er hovudtransportåra inn og ut av fylket mot Austlandet og er den mest trafikkerte aust vest overgangen i landet, både i tal bilar og tal tunge køyretøy. Dette er ein særs viktig eksportveg for næringslivet i store delar av fylket, noko som viser seg i den høge delen av tunge køyretøy på strekninga. I 2015 var på denne på 27 prosent. Strekninga er prega av bratt stigning, smal veg og fleire flaskehalsar (mellom anna jernbaneundergangar). Store køyretøy har problem med å halde farta opp i dei bratte stigningane og det er ikkje mogleg å køyre forbi på ein sikker måte. Om vinteren gjer kombinasjonen av både bratt stigning og krappe kurver at store køyretøy kan ha problem med å komme seg opp bakkane. Utbetring av E136 Romsdalen vil auke både framkome og trafikksikkeheit monaleg. Utbetring av strekninga Flatmark Monge- Marstein var prioritert i NTP , men er ikkje med i nokon av rangeringane i plangrunnlaget no. For strekninga Marstein Monge er reguleringsplan godkjent, mens det er utarbeidd kommunedelplan for Monge Flatmark. Utbygging av krabbefelt på strekninga Stuguflåten Rødstøl ligg inne som binding i plangrunnlaget og reguleringsarbeidet er starta opp. I tillegg ligg skredsikring av Fantebrauta og Dølsteinnfonna inne som binding i plangrunnlaget. Arbeidet her vil bli starta opp i Vi meiner forholda ligg godt til rette for å få til samanhengande utbygging av E136 Romsdalen. Strekninga Stuguflåten Horgheimseidet som er om lag 40 kilometer lang er kostnadsregna til om lag 2,2 mrd. kr. Vegvesenet har anslått eit bompengepotensiale på 600 mill. kr på strekninga. Om naudsynt og for å sikre tidleg gjennomføring, ber Møre og Romsdal fylkeskommune om at det vert vurdert delvis bompengefinansiering av prosjektet. Rauma kommune har dessutan vedtatt at utbetring av flaskehalsen på E136 gjennom Veblugsnes kan delfinasierast med bompengar. Her går dagens E136 går gjennom tettbygd område med fartsgrense 50 km/t og mange avkjørslar med dårleg sikt. Møre og Romsdal fylkeskommune legg til grunn at E136 Romsdalen vert prioritert i NTP , og at utbetring av heile strekninga E136 Stuguflåten Horgheimseidet vert gjennomført som eit samanhengande prosjekt. For å sikre tidleg gjennomføring ber vi om naudsynt om at prosjektet vert vurdert for delvis bompengefinansiering. Bypakkar - Ålesund, Molde og Kristiansund Reduksjon i klimagassutslepp og overgang til lågutsleppsamfunn er viktige rammevilkår for arbeidet med NTP. Plangrunnlaget slår fast at transportsektoren må ta eit stort ansvar for å redusere utslepp av klimagassar, i tråd med Norges forpliktingar som følgje av Paris-avtalen. Som ein del av dette foreslår transportetatane mellom anna at nullvekstmålet skal utvidast til å gjelde for alle mellomstore byområder og byar kor det er aktuelt med bypakke. Nullvekstmålet inneber at all persontransportveksten i byområda skal skje med kollektivtransport, sykling og gåing.

23 Trafikktal viser at Ålesund, Molde og Kristiansund har eit større samla transportarbeid med bil enn Trondheim. Dette betyr stadig aukande køar, meir forureining og stadig dårligare framkome. Her står alle trafikkantar i den same køa; gjennomgangstrafikk, nærtrafikk i byane, bussane, matpakkekøyrarane og vogntoga. Transportmiddelfordelinga viser at det er ein høg bilandel i dag. Om lag 70 prosent av alle reiser vert gjort med bil (bilfører eller passasjer), og dette gjeld heile 50 prosent av alle reiser under ein kilometer! Med meir enn 2000 innbyggjarar per km2 i alle dei tre byområda er det eit stort potensial for kollektiv, sykkel og gange. Transportmiddelfordeling Ålesund, Molde, Kristiansund, Trondheim: Ålesund, Molde og Kristiansund har i fleire år arbeidd med prioriteringar og mogleg finansieringsopplegg for bypakkar. Kommunane sitt arbeid og prioriteringar i alle dei tre byane går på kollektiv- og sambruksfelt på innfartsvegane, samanhengande sykkelnett og tiltak for gåande. For å nå nullvekstmålet og sikre framkome i dei tre byane er det heilt nødvendig å få på plass tiltak og verkemiddel som er treffsikre og effektive også i mindre og mellomstore byar. Møre og Romsdal fylkeskommune føreset at bypakkane i Ålesund, Molde og Kristiansund vert sikra gjennom NTP Ålesund I rangering ut i frå samfunnsøkonomi, samfunnssikkerheit og samanhengande standard og utbygging er det i høg ramme lagt til grunn 400 mill. kr i statlege midlar til prosjektet E136 Breivika Lerstad i siste del av planperioden ( ). Ein føresetnad for utbygging er delvis bompengefinansiering. Møre og Romsdal fylkeskommune forventar at E39 Lerstad Breivika vert prioritert i NTP For å oppretthalde framdriftsplanen ber vi om at midlane blir gjort tilgjengeleg i den første fireårsperioden ( ). I utgreiingsdokumentet «Byområdeutfordringer» i NTP-prosessen er det byar med over innbyggjarar som er aktuelle for bymiljøavtalar. Ålesundregionen har nær innbyggjarar, og nær personar pendlar inn til Ålesund kvar dag. Om lag 17 prosent

24 av arbeidsstyrken pendlar ut til nabokommunane. Dette genererer mykje trafikk og skaper store utfordringar med omsyn til framkome og miljø. Føresetnadene som er bygd inn i bymiljøavtalane vil vere viktige verkemidlar for å løyse transportutfordringane i Ålesund og dei nærliggande kommunane. Møre og Romsdal fylkeskommune ber om at Ålesundsregionen får ta del i ordninga med bymiljøavtaler. Alternativt at Ålesund får ta del i den revitaliserte belønningsordninga for småbyar som Kollektivtrafikkforeninga saman med Nordland, Hedmark og Møre og Romsdal fylkeskommunar har spelt inn i NTPprosessen. Ordninga er foreslått å gjelde alle byar der det er moglegheiter for vekst i kollektivtrafikken, og bør omfatte både midlar til drift og mindre investeringar i kollektivinfrastruktur. Molde I rangering ut i frå samfunnsøkonomi, samfunnssikkerheit og samanhengande standard og utbygging er det i høg ramme i plangrunnlaget lagt til grunn statlege midlar til prosjekta E39 Bolsønes Årø. Prosjektet legg grunnlag for bypakke Molde. Møre og Romsdal fylkeskommune forventar at E39 Bolsønes Årø vert prioritert i NTP Kristiansund Kristiansund har ingen rangerte prosjekter i plangrunnlaget. Utfordringane er store også her, mellom anna fordi byen har ein topografi der det berre er ein fysisk mogleg korridor inn til sentrum. I tillegg er det rushtidsutfordringar i denne korridoren, med ein hastigheit ned i 11 km/t gjennom det sekundære sentrumsområdet Løkkemyra i ein periode morgon og ettermiddag. Det er gjort eit førebels politisk vedtak om bypakke Kristiansund i bystyret, der ei rekke prosjekt ligg inne. Av dei prioriterte prosjekta er Rv. 70 Røsslyngveien Atlanten ferdig regulert og godkjent. I prosjektet inngår firefelts veg der eitt felt i kvar retning er prioritert til sambruksfelt, samt gang- sykkelveg langs heile strekninga. I samband med vedtaket om eitt felles sjukehus for Nordmøre og Romsdal på Hjelset utanfor Molde, er det avgjerande at utbygginga av heile innfartsvegen med sambruksfelt, gang- og sykkelveg blir realisert av Kristiansund sine innbyggjarar i tettstad, som nær alle ligg på strekninga for innfartsvegen, og ein stor del av dei i sentrum. Dette inneber at fleire hundre arbeidstakarar dagleg, og fleire tusen pasientar må forsere denne innfartsvegen for å kome til det nye felles sjukehuset. Ut frå sårbarheit og risikovurdering må heile innfartsvegen til Kristiansund prioriterast. Dette er dei same grunnane som må gjelde for strekninga E39 Lønset Hjelset mellom Molde sentrum og det nye sjukehuset. Møre og Romsdal fylkeskommune forventar at den ferdig planlagde og godkjende strekninga Rv.70 Røsslyngveien Atlanten blir tatt inn i NTP som grunnlag for bypakke Kristiansund. Utfordringar for kollektivsystema Nullvekstmålet føreset stor vekst i kollektivtrafikken. Dette medfører sterkt behov for auka attraktivitet og kapasitet i kollektivtilbodet, både når det gjelder infrastrukturtiltak og drift. Dette inneber fleire bussar og fleire sjåførar. Alt dette kostar pengar. Målsettingane føreset at kollektivtrafikken må auke langt ut over befolkningsveksten som vert kompensert i rammetilskottet til fylkeskommunane. Dette skaper store utfordringar. Transportetatane slår i plangrunnlaget fast at det er nødvendig at staten bidrar meir til drifta av fylkeskommunal kollektivtrafikk i byområda som er omfatta av nullvekstmålet. På sikt må dette hovudsakeleg skje gjennom rammetilskottet til fylkeskommunane. I en overgangsfase anbefaler transportetatane at alle beløningsmidlane går til drift av

25 kollektivtransport i de ni byområda som er aktuelle for bymiljøavtale. I dei øvrige byområda som bør bli omfatta av nullvekstmålet, men som per i dag ikkje er aktuelle for bymiljøavtale, meiner transportetatane at det bør settast av midlar til øyremerka driftstilskott i ein overgangsfase. Det er likevel ikkje satt av midlar til dette i planperioden, då dei ni største byområda er prioritert i tråd med retningslinjene. Våre berekningar viser at for å nå nullvekstmålet i Ålesund må vi inn med minimum 48 mill. kroner bare for drift av bybussane. I tillegg kjem auke på regionbussane. Møre og Romsdal fylkeskommune støttar forslaget om at nullvekstmålet utvidast til å omfatte byar som er aktuell for bypakke. Ein føresetnad må likevel vere at dei finansielle verkemidla vert styrka tilsvarande. Dette inneber at NTP må sikre finansiering av investeringar og driftsmidlar til auka kapasitet i kollektivtilbodet. Vi ber om at det kjem på plass ordning med øyremerka midlar til kollektivdrift også utanfor dei ni største byområda. E39 Lønset - Hjelset Ny vegtrase på strekninga Lønset Hjelset er eit av prosjekta som var prioritert i NTP , men som ikkje er med i nokon av rangeringane no. Nytt sjukehus for Nordmøre og Romsdal er vedtatt bygd på Hjelset og skal etter planen stå ferdig i Dagens trasé mellom Lønset og Hjelset er både trafikkfarleg og overbelasta delar av døgnet. Årsdøgn trafikken er på rundt 6000 og det er forventa 50 prosent auke etter at fellessjukehuset opnar. Strekninga har totalt 90 avkjørsler, mange utan tilstrekkeleg sikt. I tillegg er vegen smal, og delar av strekninga har ikkje gulstripe. Mange stader er vegskuldra så dårleg at den ikkje vil tåle belastninga frå tungebilar som skal sleppe forbi utrykkingskøyretøy. Behovet for nye vegtrasé på strekninga Lønset Hjelset er altså stort. Dagens trase er trafikkfarleg og allereie overbelasta. Det er ikkje mogleg at denne traseen kan ta unna trafikkveksten det nye sjukehuset vil generere. Møre og Romsdal legg til grunn at strekninga E39 Lønset Hjelset igjen blir prioritert i NTP For å sikre tidleg gjennomføring ber vi om naudsynt om at prosjektet vert vurdert for delvis bompengefinansiering. E39 Volda- Furene E39 Volda Furene er med i rangering ut i frå samfunnsøkonomi i plangrunnlaget og Volda kommune har signalisert at dei er positive til delvis bompengefinansiering av prosjektet. Prosjektet omfattar omlegging av E39 utanom Volda sentrum, hovudsakleg i tunnel. Dagens veg gjennom sentrum av Volda er ueigna som riksveg pga. smal veg, krappe kurver og tettbygd område. Trafikken er tett sett opp mot vegstandarden. Dette medfører redusert framkomst, noko som er særleg problematisk for tunge køyretøy som må gjennom sentrum og kollektivtrafikken. I sentrum medfører trafikken miljøulemper både for dei som bur langs vegen, og for dei som går og syklar. Den nye vegen vil binde saman vegprosjekter som gir endra trafikkmønster: Fv. 653 Eiksundsambandet og E39 Kvivsvegen og dermed binde byane langs kysten betre saman. Prosjektet vil gi redusert reisetid, betre forutsigbarheit, særleg for langdistansetransportar, samt redusere talet på ulykker og ulykkeskostnader. Møre og Romsdal fylkeskommune legg til grunn at E39 Volda Furene vert prioritert i NTP Utbetra og ferjefri E39: Sulafjorden og Halsafjorden Kryssinga av Sulafjorden (Hafast) vil binde Søre Sunnmøre til Ålesundsregionen. Prosjektet vil ha stor nytteverdi i å knytte saman ein stor bu- og arbeidsmarknad.

26 Halsafjordsambandet er viktig for interregional transport mellom Møre og Romsdal og Trøndelag, og vil også binde saman bu- og arbeidsmarknader på Nordmøre. Møre og Romsdal fylkeskommune føreset at det vert satt av tilstrekkelig midlar for å sikre framdrift i planarbeidet og teknologiutviklinga for desse prosjekta og at dei vert starta opp etter kvart som dei er teknologisk og planmessig klare. Kryssinga av Halsafjorden har vore oppe som eit aktuelt pilotprosjekt for utprøving av ny teknologi. Ein pilot her kan ha positiv effekt for innsparingar med tanke på både kostnad og gjennomføringstid for dei store fjordkryssingane. Eit mindre og tidleg prosjekt i Norge vil òg kunne gi norske leverandørar tid til å tilpasse seg produksjonsformer og løysingar som slike konstruksjonar krev. Ei slik tilnærming vil derfor også kunne vere viktig for å mobilisere bransjen og deira konkurranseevne framover. Møre og Romsdal fylkeskommune ber om at kryssinga av Halsafjorden vert vurdert som pilot for ny teknologi. Rv 15 Strynefjellet Store utbyggingar som Eiksundsambandet og Kvivsvegen burde ha knytt den maritime klynga på Søre Sunnmøre og anna industri i området tettare opp mot Austlandet gjennom Rv 15 Strynefjellet. Ein burde soleis sjå ein stor auke i trafikken etter at desse sambanda opna. ÅDT målingar viser liten oppgang for tungtrafikk for 2013, men reduksjon til 2012 nivå i Grunnen til dette er tilstanden til Rv 15. Denne er i så dårleg forfatning at vegen har ein avvisingseffekt for transportørane. Der mange transportørar burde valt Rv 15 vel mange denne vekk og nyttar i staden E 136 sjølv om vegen er lengre og ein må nytte ferje. Den ekstra belastninga merkast spesielt godt på ferjesambandet Hareid - Sulesund. Dette ferjesambandet har hatt ein markant auke i attståande køyretøy frå Avvisingseffekten kjem i hovudsak av to årsaker. Tunnelane er for lave og smale i forhold til høgda på dagens trailerar. Store vogntog må køyre sentrisk og fleire stadar er det vanskeleg og møtast noko som skapar trafikkfarlege situasjonar. Vegtraseen i dagen mellom tunnelane ligg i tillegg rasutsett til der det er spesielt er to stadar som har hyppige skred. Når store transportørar vel vekk den kortaste vegen medfører dette i tillegg til samfunnsøkonomisk og bedriftsøkonomisk tap også til ekstra miljøbelastningar. Avvisingseffekten til Rv 15 gjer at mykje av potensialet Eiksundssambandet og Kvivsvegen ikkje vert realisert. Møre og Romsdal fylkeskommune legg til grunn at utbetring av Rv. 15 Strynefjellet bør prioriterast i NTP Fylkeskommunen sine rammevilkår Fylkesvegnettet Transportetatane legg i plangrunnlaget inn ei betydeleg satsing på drift og vedlikehald, samt og å ta igjen alt forfall på riksvegnettet. Det vert lagt til grunn at optimal ivaretaking av infrastruktur gjennom drift og vedlikehald må ha prioritet før investeringar. Møre og Romsdal fylkeskommune støttar prioriteringa av å ta vare på eksisterande infrastruktur og fjerne forfall. No treng vi Stortingets hjelp til å få til det same på fylkesvegnettet.

27 Fylkesvegane er viktige tilførselsårar for både næringstransport og persontransport i regionane, samt som koplingar til riksvegane for langdistanse gods- og persontransport. Trafikken på fylkesvegnettet er betydeleg, og utgjør om lag 35 prosent av samla transportarbeid på vegnettet. Mange fylkesveger er bygd for ein anna funksjon og trafikkmengde enn det er i dag, og det er eit stort investeringsbehov på mange fylkesvegar for å få dem oppgradert til å dekke behova. Etterslep i vedlikehald og auka drifts- og vedlikehaldskostnader som følgje av endra klima krev også auka ressursar i åra som kjem. Transportetatane trekk i plangrunnlaget fram utfordingar knytt til forfall på fylkesvegnettet og det vert erkjent at rammene til samferdsel er for tronge for at fylkeskommunen kan delta i eit samferdselsløft. Kostnaden knytt til utbetring av kritisk infrastruktur som tunnelar, bruer og ferjekaier er så omfattande at transportetatane meiner det bør vurderast eit eige program for fornying av fylkesveger. Møre og Romsdal er mellom dei fylka med størst etterslep på fylkesvegnettet, spesielt innanfor tunnelar, bruer og ferjekaier. Forfallet som har kome fram er så omfattande og alvorleg at dei økonomiske overføringane må aukast vesentleg i høve til 2015 nivået. Tunnelsikkerheitsforskrifta trådde i kraft for fylkesveg frå Forskrifta gjeld for alle fylkesvegtunnelar over 500 meter og med ÅDT på 300 eller meir. Føremålet med forskrifta er å sikre lågaste lovlege tryggleiksnivå for trafikantar i tunnelar. Møre og Romsdal er av eit av fylka med flest tunnelar som krev tiltak. Samla kostnad for naudsynte minimumstiltak på fylkesvegtunnelane i Møre og Romsdal er rekna til om lag 1 mrd. kroner. Dette har fylkeskommunen ikkje økonomi til å handtere på eigen hand. Møre og Romsdal fylkeskommune støttar transportetatane sitt forslag om eit eige program for fornying av fylkesveger og foreslår et tiårig program med årlege løyvingar som sikrar at vedlikehaldsetterslepet på fylkesvegnettet, inkludert ferjekaier, bruer og tunnelar, vert bygd ned i same takt som riksvegnettet. I statsbudsjettet for 2016 er det sett av ca. 11 mrd. kr. til drift av riksvegane. Fylkeskommunane brukte til saman ca. 5,9 mrd. kr. til drift av fylkesvegane i I følge SSB er det km., fylkesveg og km. riksveg i Norge. Fylkeskommunane bruker dermed 133 kr. pr. meter til vedlikehald av sine vegar mens Staten bruker kr. pr. meter til vedlikehald av riksvegane. Noko skilnad skal det og vere, men tala viser at føresetnadene for vegeigarane er svært ulike. Møre og Romsdal fylkeskommune meiner NTP må bidra til å redusere forskjellane i rammevilkåra mellom drift av riksveg og fylkesveg slik at vi ikkje får A- og B-vegar. Møre og Romsdal er eit fylke med stor variasjon i topografi og klimatiske forhold. Dette gir store og samansette utfordringar mellom anna knytt til skredfare. Klimaendringane vil føre til auka fare for flom og skred. Behovet for skredsikring er no større på fylkesvegane enn på riksvegane. Møre og Romsdal fylkeskommune meiner den samla potten til skredsikring må aukast utover dagens nivå. Drift av fylkesvegferjene Møre og Romsdal er Norges største ferjefylke målt i talet på køyretøy og passasjerar. I 2015 vart det frakta om lag 6 millionar passasjerar og over 6,5 millionar køyretøy med ferjene i fylket. Dette utgjer om lag 10,4 millionar personbileiningar (PBE). 20 av total 24 samband i Møre og Romsdal er fylkesvegferjesamband.

28 Trafikkveksten i ferjesambanda har dei siste åra vore stor. Dette har ført til er eit stort og reelt behov for auka frekvens og/eller større og betre tilpassa ferjer i mange av sambanda i fylket. Ei ulempe er at nesten køyretøy som ikkje kom med den ferja dei ønskja. Kostnadsauka innan ferjedrifta har vore stor dei siste åra. Dette gjer at ei generell betring av tilbodet i form av auka kapasitet og fleire døgnopne samband, samt betring av frekvens (regularitet) ikkje har kunne verte tilstrekkeleg prioritert. Møre og Romsdal fylkeskommune har ved fleire høve vist til at rammeoverføringane til ferje ikkje er i samsvar med trafikkutvikling og kostnadsutvikling i driftskontraktane. Fordelingsnøkkelen for desse midlane treff ikkje nivået på utgiftene som fylkeskommunen har. Delkostnadsnøkkelen som ligg til grunn for fordeling av overføringar til ferjedrift er knytt til kriteriet «tal på ferjesamband». Overføringane vert kvart år framskriven med KPI (om lag 3 prosent kvart år). Tal på ferjesamband er den einaste faktoren som definerer fordelinga av overføringar knytt til ferjedrift. Det store variasjonar i strukturen på ferjesamband, til dømes: kor mange ferjer som opererer i eit samband, storleiken på ferjene, kor mange og kor lange strekningane er og ikkje minst frekvens og opningstid. Desse faktorane har stor innverknad på kor kostnadskrevjande dei ulike sambanda er i drift. Når slike faktorar ikkje er tatt omsyn til ved berekninga av overføringane frå staten, vil overføringane ikkje spegle dei faktiske kostnadene knytt til ferjedrifta. Kostnadsutviklinga i ferjedrifta er illustrert i denne figuren: Figuren viser vegen frå forhandla nettokontraktar til anbodsregime med konkurranse. Det som skjer i eit slikt marknad er at operatørane prisar seg strategisk for å kome seg inn og/eller få større marknadsandelar. Dette fører til at prisene går ned. Etter kvart går lønsamheita ned og reiarlaga oppdagar at risiko er prisa for lågt. Når dette skjer samtidig med at dei må konkurrere om arbeidskraft og at drivstoffprisen aukar, får vi ein vesentleg prisoppgang ved 2. og 3. gangs anbod.

29 Fylkeskommunane overtok ansvaret for store delar av ferjemarknaden som hadde stort tilskottsbehov rett før priskollapsen. Grunnlaget for rammeoverføringane (som kun vert justert med KPI kvart år) er dermed sett med utgangspunkt i eit historisk lågt prisnivå. Dette fører til at fylkeskommunane kjem i ei økonomisk kattepine. For Møre og Romsdal sin del er underskottet på ferjedrifta berekna til om lag 120 mill. kroner i 2015 og 136 mill. kr. i Ein konsekvens av dette er at vi må hente midlar frå andre delar av samferdselsområdet eller andre sektorar. Mellom anna har midlar som eigentleg skulle vore brukt til opprusting av vegnettet vert nytta til saldering av underskott i ferjedrifta. Dette har store og alvorlege konsekvensar for eit fylkesvegnett med stort vedlikehaldsetterslep. Som eit av dei største eksportfylka i landet går store mengder varer og gods går på vegen inn og ut av fylket kvar dag. Næringslivet er avhengig av eit transportsystem som i størst mogleg grad er saumlaust og tilgjengeleg heile døgnet. Dei 24 ferjesambanda i fylket er dermed heilt nødvendige ledd i transportsystemet. I Møre og Romsdal har vi rett og slett ikkje alternativ til ferje. Ferjesambanda er dermed ikkje berre eit kollektivtilbod, men også ein del av sjølve vegen. Eit godt fungerande ferjetilbod ein soleis ein føresetnad for at det også i framtida skal vere betydeleg verdiskaping i fylket. Det er auke i trafikken som gjer at ein må sette inn fleire eller større ferjer. Møre og Romsdal fylkeskommune meiner trafikkutvikling er ein faktor som fylkeskommunane ikkje sjølv kan påverke. Vi meiner årsdøgntrafikk, tungbilandel og sesongvariasjonar i trafikken er objektive kriterium som kan leggast til grunn for berekning av kva behov dei ulike ferjesambanda har i samband med t.d. kapasitet, frekvens, opningstid og tilpassing av ferjedekket til tungtransport. Verken kostnadsauken på driftskontraktar eller utvida kapasitet for å møte behova i trafikken blir kompensert gjennom inntektssystemet for fylkeskommunane slik det er utforma i dag. Dette er i stor kontrast til riksvegferjesambanda kor løyvingane er auka kraftig dei siste åra i takt med utvida kapasitet gjennom kostnadsdekning. Møre og Romsdal fylkeskommune arbeidar med eit forslag til ein ny standard for ferjedrifta. Gjennom dette arbeidet vil vi: Arbeide for standardisering av ferjemateriell for å oppnå lågare prisar og auka fleksibilitet i ferjeflåten Legge til rette for innovasjon for å få fram nye og betre løysingar (her under meir miljøvennlege ferjer). Sikre eit betre tilpassa ferjetilbod og unngå dyre tilleggskjøp, ved å legge framtidsbaserte analysar av behov til grunn for anbodsarbeidet. Legge til rette for samordning av ferjesambanda i fylket, dvs. sjå det totale ferjetilbodet i fylket under eitt (ikkje berre samband for samband) Danne grunnlag for dimensjonering av statlege overføringar til ferjedrift basert på objektive kriterier NTP må bidra til å auke nivået på overføringane til ferjedrift og få på plass ein betre fordelingsnøkkel. Møre og Romsdal fylkeskommune krev at fordelinga mellom fylka vert gjort ut i frå ein nasjonal ferjestandard basert på objektive kriterier som tek omsyn til årsdøgntrafikk, tungbilandel og sesongvariasjonar. Kollektivtrafikk i småbyar og distrikta I plangrunnlaget vert det slått fast at transportsektoren må ta eit stort ansvar for å redusere utslepp av klimagassar og som ein del av dette foreslår transportetatane at nullvekstmålet skal utvidast til å gjelde for alle mellomstore byområder og byar kor det er aktuelt med bypakke. Målsettingane føreset at kollektivtrafikken må auke langt ut

30 over befolkningsveksten som vert kompensert i rammetilskottet til fylkeskommunane. Det er ikkje satt av midlar til å følje opp ein utviding av nullvekstmålet i planperioden. Møre og Romsdal har ikkje jernbane som kollektivtilbod som mange andre fylke i landet. I og med at togtilbodet vert statleg finansiert vert det ei urimelig fordeling av kostnadar mellom fylke som har tog som ein sentral del av kollektivtilbodet og dei fylka som ikkje har dette. Til dømes bruker Møre og Romsdal fylkeskommune fleire titals millionar kroner i året for å opprettehalde ekspressbussruta frå by til by i fylket. Dette er midlar som kunne vore nytta til å betra kollektivtrafikken i byane gjennom bypakkane. Møre og Romsdal fylkeskommune støttar forslaget om at nullvekstmålet utvidast til å omfatte byar som er aktuell for bypakke. Ein føresetnad må likevel vere at dei finansielle verkemidla vert styrka tilsvarande. I tillegg til byane må distrikta òg tilpasse seg eit lågutsleppssamfunn. Distrikta vert påverka av fokuset på nye transportformer for å imøtekomme klimakrav, men det er behov for distriktstilpassa løysingar. Nokon av prinsippa er dei same som i småbyane, men det er vanskeligare å nå marknaden dess lenger ut i distriktet ein kjem. Her er det behov for eit fleksibelt og brukartilpassa kollektivtilbod. Møre og Romsdal fylkeskommune meiner rammevilkåra for kollektivtrafikk i distrikta bør styrkast, ikkje minst for å sikre eit kollektivt minimumstilbod i distrikta. Samordning av helsetransporter og bestillingstransport i distrikta bør også vere ein del av den samla vurderinga. Møre og Romsdal fylkeskommune meiner NTP bør gi svar på metodar og verkemiddel som også kan vere treffsikre og effektiv for å møte behova i kollektivtrafikken også i mindre byar og distrikta. I tillegg bør staten lede an i arbeidet med å auke bruk av sykkel og gange, samt sette inn tiltak for å redusere bilbruken. Det er behov for eit samanhengande transportsystem som reduserer avstandsulemper mellom bygd og by. Innfartsparkering i tilknyting til ekspressbusstopp er eit viktig tiltak her. Teknologiskifte i kollektivdrifta Transportetatane legg i plangrunnlaget til grunn at stat, fylkeskommunar og kommunar skal stille krav til energieffektivisering, null- og lågutsleppsteknologi og berekraftig drivstoff ved innkjøp av transporttenester. Mellom anna foreslår transportetatane fast at alle nye ferjer og hurtigbåtar skal bruke biodrivstoff, låg- eller nullutsleppsteknologi, nye bybussar skal vere nullutsleppskøyretøy i 2025 og innan 2030 skal dette også gjelde for 75 prosent av langdistansebussane. Nullutslepp inneber elektrisitet eller hydrogen, mens lågutslepp betyr ladbare hybridar. Låg- og nullutslepp i ferjedrifta og kollektivtrafikken for øvrig vil føre til auka kostnader. Kostnadsauken vil vere veldig stor dersom overgang til miljøteknologi ikkje vert støtta av tilskott frå statlege støtteordningar (t.d. NOX-fondet og Enova). Ombygging av dei eksisterande ferjene er eit av dei minst kostnadsdrivande alternativa, men for Møre og Romsdal sin del er mange av ferjene så gamle at ombygging ikkje er mogleg. Krav om miljøteknologi vil dermed utløyse krav om nybygg og dermed store investeringskostnader i tillegg til auka driftskostnader. Møre og Romsdal fylkeskommune støttar målsettingane om meir miljøvennlege løysingar i kollektivdrifta, men vi stiller spørsmål om korleis dette skal finansierast. Med allereie store underskot i ferjedrifta og den øvrige kollektivtrafikken, ser vi det som særs vanskeleg å ta kostnaden omlegging til ny teknologi medfører. Møre og Romsdal fylkeskommune etterlyser korleis Stortingets vedtak om utsleppsfri kollektivtrafikk skal realiserast og

31 finansierast, og ber om at dei statlege støtteordningane til utslippsreduserande tiltak vert styrka. Omklassifisering av fylkesvegar Transportetatane har i plangrunnlaget foreslått omklassifisering av enkelte fylkesvegstrekningar til riksveg. Forslaget til overføring tar utgangspunkt i veger med stor næringstransport. I Møre og Romsdal er fv. 64 Molde Åndalsnes foreslått omklassifisert til riksveg. Fylkesutvalet har vedtatt at Møre og Romsdal fylkeskommune ikkje går inn for ei omfattande omklassifisering av fylkeskommunale vegar. Vedtaket seier at fylkeskommunane har vist seg å vere gode vegeigarar, under føresetnad av at vert tildelt midlar for å følgje opp fylkesvegane og fylkesvegferjene når det gjeld drift og vedlikehald og investeringar. Fylkestinget bad likevel om at fv. 60, 61, 64 og 65 vart vurdert i høve til kriteria. Ein føresetnad ved eventuell omklassifisering er at staten ta over alle kostnader som Møre og Romsdal fylkeskommune har knytt til desse strekningane, og økonomisk overføring må ikkje reduserast til ugunst for fylkeskommunen. Evalueringar har vist at fylkeskommunane har vore gode vegeigarar, ikkje minst fordi dei har tatt omsyn til regionale næringsinteresser i prioriteringa av både nyinvesteringar og vedlikehald. Ei omklassifisering kan potensielt føre til at vegar som i dag har høg prioritet i fylkessamanheng, vil få lav prioritet i rikssamanheng. Heller enn omfattande tilbakeføring av vegar til staten bør fylkeskommunane få tildelt midlar som gjer dei i stand til å følgje opp fylkesvegane og utøve rolla som regional utviklingsaktør på ein god måte. 4. Andre prioriteringar Overføring av gods frå veg til sjø og bane Det har i mange år vore eit uttrykt politisk mål å flytte godstransport frå veg til sjø og bane som følgje av negative konsekvensar av godstransport på veg. Transportetatane sine berekningar viser at samla potensiale er langt mindre enn tidligare mål og ambisjonar skulle tilseie. Årsakene er først og fremst at dei ulike transportformene dekker ulike transportbehov og at bruken av dei har utvikla seg ulikt. Mangelen på konkurransedyktige tilbod på alternative transporter vert òg trekt fram som ei forklaring på at overføringspotensialet ikkje er større. Prognoser viser at den forventa volumvekst både på veg, sjø og jernbane er langt større enn overføringspotensialet. Etatane har lagt stor vekt på all godstransport må bli meir sikker, effektiv og miljøvenleg - uavhengig av transportmiddelfordelinga. Utvikling av ny teknologi er det som vil gi størst bidrag til reduserte utslepp og dermed nå målsettingane. I plangrunnlaget foreslår etatane å opprette ei ny tilskotsordning for utvikling av effektive og miljømessege gode hamner. Møre og Romsdal fylkeskommune støttar dette forslaget. Vi vil og trekke fram moglegheitsrommet eit teknologiskifte kan skape for norsk skipsindustri. Norsk skipsindustri er internasjonalt ledande innan klimateknologi, men opplever nå ein motbakke pga. innsparingane i oljesektoren. Møre og Romsdal fylkeskommune meiner NTP bør bidra til å initiere eit nødvendig teknologiskifte innanfor sjøtransport, med særleg vekt på hurtigbåtar og ferjer. Dette vil både støtte ein norsk skipsindustri i motbakke og posisjonere norsk skipsindustri og norsk klimateknologi til viktige bidrag for å redusere klimagassutsleppa frå internasjonal skipsfart.

32 For å gjere godstransporten meir sikker, effektiv og miljøvenleg vil det og vere viktig å legge til rette for meir last per transportmiddel (t.d. modulvogntog), effektivisering av omlasting til bane og sjø og betring av tilkomstvegar til hamner og jernbane. Her vil vi særleg trekke fram Ålesund hamn, som er ei av dei største containerhamnene i Norge, men har store utfordringar knytt til tilkomstveg. Kyst Møre og Romsdal fylkeskommune er positiv til at Stad skipstunnel i med i rangeringane i plangrunnlaget. Realisering av skipstunnelen vil bidrag til betre sikkerheit og framkomme på ein av dei mest vêrharde delane av den norske skipsleia. Skipstunnelen vil kunne tilby eit fleksibelt og moderne sjøtransporttilbod som kan konkurrere med vegtransport, også på kortare distansar. Gjøsund fiskerihamn var prioritert i NTP , men inngår helle ikkje i nokon av rangeringslistene no. Utbygging av fiskerihamner er viktig for næringsutviklinga langs kysten. Med dei endringane som no skjer innan olje- og gassnæringa vil tiltak retta mot fiskerinæringa vere svært viktig. Møre og Romsdal fylkeskommune legg til grunn at Gjøsund fiskerihamn igjen vert prioritert i NTP. Jernbane Utvikling av Dovrebanen og Raumabana er viktig for å sikre effektiv person- og godstransport. Vesentlege tiltak for å betre jernbanetransportens stilling i Møre og Romsdal vil i hovudsak vere infrastrukturtiltak og investeringar på Dovrebanen og hovudstrekninga mellom Oslo og Trondheim, og i mindre grad tiltak på sjølve Raumabana. Rammevilkåra for godstransport på jernbane bør styrkast slik at det blir mogleg å stimulere til stabil og lønsam drift. Luftfart Avinor sin analyse av lufthamnstrukturen for kortbanenettet viser at dei lokale lufthamnene er sentrale for busettings- og næringsutviklinga og vil framleis ha ein sentral rolle i norsk distriktspolitikk. Møre og Romsdal fylkeskommune er fornøgd med at det i plangrunnlaget ikkje vert lagt opp til endringar i lufthamnstrukturen. Flytrafikken aukar stadig og dette gir behov for større kapasitet også i terminalbygga. Møre og Romsdal fylkeskommune meiner kapasiteten i terminalbygga til ein kvar tid må vere tilpassa trafikkbelastninga.

33 Forslag til vedtak: 1 Hovudinnretning og økonomiske rammer 1.1 Møre og Romsdal fylkeskommune forventar som eit minimum at høg økonomisk ramme vert lagt til grunn for det vidare arbeid i melding til Stortinget og gir støtte til forslaget om etablering av eit nasjonalt program for vedlikehaldsetterslep. 1.2 Møre og Romsdal fylkeskommune meiner at ein ikkje kan rangere nye prosjekt i hovudsak ut frå transportøkonomisk lønsemd. I tillegg til netto nytte per budsjettkroner må verdiskaping vektleggast når prioriteringane skal gjerast. Det må utviklast metodar som fangar opp verknader utover transportmarknaden. 1.3 Møre og Romsdal fylkeskommune ber om at det i større grad vert vurdert delfinansiering med bompengar på prosjekt for å sikre ein tidleg gjennomføring. 2 Prioriteringar riksveg 2.1 Møre og Romsdal fylkeskommune føreset at bindingane frå NTP står fast og kjem tidleg i perioden. E39 Betna - Stormyra må startast opp så snart siste del av reguleringsarbeidet er klart. 2.2 Møre og Romsdal fylkeskommune forventar at ambisjonen om utbetra og ferjefri E39 vert oppretthalde. 2.3 Møre og Romsdal fylkeskommune sine prioriteringar for store strekningstiltak på riksveg: Prioritet Prosjekt Grunngjeving 1. E39 Ålesund - Molde Prosjektet vil vere viktig både for godstransport og persontransport og vil gje tydelige positive samfunnseffektar knytt både til bu- og arbeidsmarknadseffektar, samfunnsstrukturar, endringar i transportmønster og effektar for næringsliv og verdiskaping. E39 Ålesund Molde er Møre og Romsdal sin hovudprioritet i NTP Dersom finansieringa ikkje tillater utbygging av lengre strekningar, bør det leggjast til rette for meir trinnvise utbyggingar. Møre og Romsdal fylkeskommune legg da til grunn at etappe 1 i utbygginga bør vere Vik Julbøen (Møreaksen). 2. E136 Stuguflåten - Horgheimseidet E136 gjennom Romsdalen er hovudtransportåra inn og ut av fylket mot Austlandet og er den mest trafikkerte aust vest overgangen i landet, både i tal bilar og tal tunge køyretøy. Dette er ein særs viktig eksportveg. Strekninga er prega av bratt stigning, smal veg og fleire flaskehalsar. Delar av strekninga er særleg problematisk på vinterstid. Utbetring av E136 Romsdalen vil auke både framkome og trafikksikkeheit monaleg.

34 Møre og Romsdal fylkeskommune legg til grunn at E136 Romsdalen vert prioritert i NTP , og at utbetring av heile strekninga E136 Stuguflåten Hogheimseidet vert gjennomført som eit samanhengande prosjekt. For å sikre tidleg gjennomføring ber vi om naudsynt om at prosjektet vert vurdert for delvis bompengefinansiering. 3. Bypakkar Ålesund, Molde og Kristiansund Møre og Romsdal fylkeskommune føreset at bypakkane i Ålesund, Molde og Kristiansund vert sikra gjennom NTP : Ålesund Møre og Romsdal fylkeskommune forventar at E39 Lerstad Breivika vert prioritert i NTP For å oppretthalde framdriftsplanen ber vi om at midlane blir gjort tilgjengeleg i den første fireårsperioden ( ). Møre og Romsdal fylkeskommune ber om at Ålesundsregionen får ta del i ordninga med bymiljøavtaler. Alternativt at Ålesund får ta del i ei revitalisering av beløningsordninga. Molde Møre og Romsdal fylkeskommune forventar at E39 Bolsønes Årø vert prioritert i NTP Kristiansund Møre og Romsdal fylkeskommune forventar at den ferdig planlagde og godkjende strekninga Rv.70 Røsslyngveien Atlanten blir tatt inn i NTP som grunnlag for bypakke Kristiansund. 4. E39 Hjelset - Lønset Prosjektet var prioritert i NTP Dagens trasé er både trafikkfarleg og overbelasta delar av døgnet. Vegen er smal, har total 90 avkjørslar og vegskuldra vil mange stader ikkje tåle belastninga av tunge køyretøy som må sleppe forbi utrykkingskøyretøy. Bygging av nytt fellessjukehus på Hjelset vil generere stor trafikkvekst som dagens veg ikkje kan ta unna. Møre og Romsdal legg til grunn at strekninga E39 Lønset Hjelset igjen blir prioritert i NTP For å sikre tidleg gjennomføring ber vi om naudsynt om at prosjektet vert vurdert for delvis bompengefinansiering. 5. E39 Volda - Furene Prosjektet er med i rangering ut i frå samfunnsøkonomi i plangrunnlaget og kommunane har signalisert at dei er positive til delvis bompengefinansiering av prosjektet.

35 Dagens veg gjennom sentrum av Volda er ueigna som riksveg pga. smal veg, krappe kurver og tettbygd område. Trafikken er tett sett opp mot vegstandarden. Dette medfører redusert framkomst, noko som er særleg problematisk for tunge køyretøy som må gjennom sentrum og kollektivtrafikken. I sentrum medfører trafikken miljøulemper både for dei som bur langs vegen, og for dei som går og syklar. 6. E39 Sulafjorden og Halsafjorden Møre og Romsdal fylkeskommune legg til grunn at E39 Volda Furene vert prioritert i NTP Kryssinga av Sulafjorden (Hafast) vil binde Søre Sunnmøre til Ålesundsregionen. Prosjektet vil ha stor nytteverdi i å knytte saman ein stor bu- og arbeidsmarknad. Halsafjordsambandet er viktig for interregional transport mellom Møre og Romsdal og Trøndelag, og vil også for å binde saman bu- og arbeidsmarknader på Nordmøre. Møre og Romsdal fylkeskommune føreset at det vert satt av tilstrekkelig midlar for å sikre framdrift i planarbeidet og teknologiutviklinga for desse prosjekta og at dei vert starta opp etter kvart som dei er teknologisk og planmessig klare. Møre og Romsdal fylkeskommune ber om at kryssinga av Halsafjorden vert vurdert som pilot for ny teknologi. 7. Rv 15 Strynefjellet Utbetring av Rv 15 Strynefjellet vil lette trykket på trafikkbelasta strekningar som E39 Ålesundsområdet og E136 Romsdalen. Utbetring av Strynefjellet vil i tillegg avlaste to ferjesamband, styrke konkurransekrafta til eksportindustrien på Søre Sunnmøre og sørgje for betre utnytting av potensialet til Kvivsvegen og Eiksundsambandet. Møre og Romsdal fylkeskommune legg til grunn at utbetring av Rv. 15 Strynefjellet bør prioriterast i NTP Fylkeskommunen sine rammevilkår 3.1 Møre og Romsdal fylkeskommune støttar transportetatane sitt forslag om eit eige program for fornying av fylkesvegar og foreslår et tiårig program med årlege løyvingar som sikrar at vedlikehaldsetterslepet på fylkesvegnettet, inkludert ferjekaier, bruer og tunnelar, vert bygd ned i same takt som riksvegnettet. 3.2 NTP må bidra til å redusere forskjellane i rammevilkåra mellom drift av riksveg og fylkesveg slik at vi ikkje får A- og B-vegar.

36 3.3 Den samla potten til skredsikring må aukast utover dagens nivå. 3.4 NTP må bidra til å auke nivået på overføringane til ferjedrift og få på plass ein betre fordelingsnøkkel. Møre og Romsdal fylkeskommune krev at fordelinga mellom fylka vert gjort ut i frå ein nasjonal ferjestandard basert på objektive kriterier som tek omsyn til årsdøgntrafikk, tungbilandel og sesongvariasjonar. 3.5 Møre og Romsdal fylkeskommune støttar forslaget om at nullvekstmålet utvidast til å omfatte byar som er aktuell for bypakke. Ein føresetnad må likevel vere at dei finansielle verkemidla vert styrka tilsvarande. Dette inneber at NTP må sikre finansiering av investering driftsmidlar til auka kapasitet i kollektivtilbodet. Vi ber om at det kjem på plass ordning med øyremerka midlar til kollektivdrift også utanfor dei ni største byområda. 3.6 Møre og Romsdal fylkeskommune meiner NTP bør gi svar på metodar og verkemiddel som også kan vere treffsikre og effektiv for å møte behova i kollektivtrafikken også i mindre byar og distrikta. I tillegg bør staten lede an i arbeidet med å auke bruk av sykkel og gange, samt sette inn tiltak for å redusere bilbruken. Det er behov for eit samanhengande transportsystem som reduserer avstandsulemper mellom bygd og by. Innfartsparkering i tilknyting til ekspressbusstopp er eit viktig tiltak her. 3.7 Møre og Romsdal fylkeskommune støttar målsettingane om meir miljøvennlege løysingar i kollektivdrifta, men vi stiller spørsmål om korleis dette skal finansierast. Med allereie store underskot i ferjedrifta og den øvrige kollektivtrafikken, ser vi det som særs vanskeleg å ta kostnaden omlegging til ny teknologi medfører. Møre og Romsdal fylkeskommune etterlyser korleis Stortingets vedtak om utsleppsfri kollektivtrafikk skal realiserast og finansierast, og ber om at dei statlege støtteordningane til utslippsreduserande tiltak vert styrka. 3.8 Heller enn omfattande tilbakeføring av vegar til staten, bør fylkeskommunane få tildelt midlar som gjer dei i stand til å følgje opp fylkesvegane og utøve rolla som regional utviklingsaktør på ein god måte. For ei eventuell overføring av vegar viser vi til vedtak U-141/15 som er sendt over tidligare. 4 Andre prioriteringar 4.1 NTP bør bidra til å initiere eit nødvendig teknologiskifte innanfor sjøtransport, med særleg vekt på hurtigbåtar og ferjer. Dette vil både støtte ein norsk skipsindustri i motbakke og posisjonere norsk skipsindustri og norsk klimateknologi til viktige bidrag for å redusere klimagassutsleppa frå internasjonal skipsfart. 4.2 Møre og Romsdal fylkeskommune støttar forslaget frå transportetatane om å opprette ei ny tilskotsordning for utvikling av effektive og miljømessege gode hamner. 4.3 Møre og Romsdal fylkeskommune er positiv til at Stad skipstunnel i med i rangeringa i plangrunnlaget. Realisering av skipstunnelen vil bidrag til betre sikkerheit og framkomme på ein av dei mest vêrharde delane av den norske skipsleia.

37 4.4 Møre og Romsdal fylkeskommune legg til grunn at Gjøsund fiskerihamn igjen vert prioritert i NTP. 4.5 Møre og Romsdal fylkeskommune meiner utvikling av Dovrebanen og Raumabana er viktig for å sikre effektiv person- og godstransport. Rammevilkåra for godstransport på jernbane bør styrkast slik at det blir mogleg å stimulere til stabil og lønsam drift. 4.6 Møre og Romsdal fylkeskommune er fornøgd med at det i plangrunnlaget ikkje vert lagt opp til endringar i lufthamnstrukturen. Kapasiteten i terminalbygga må til ein kvar tid må vere tilpassa trafikkbelastninga. Behandling i Samferdselsutvalet Elisabeth Jørgenvåg (NML) fremma følgjande forslag: «2. Prioriterte riksvegprosjekt Utbetra og ferjefri E39 - Halsafjorden Grunngjeving: E39 på riksvegrute 4b er den viktigste forbindelsen mellom nordvestlandet og Trøndelag. Fergesambandet Halsa - Kanestraum har lenge hatt den største veksten i ÅDT på riksvegfergesambandene i Møre og Romsdal. Bedre forbindelse mellom kunnskaps- og kompetanseklyngene i Trøndelagsregionen og så vel landog havbaserte næringer som eksportindustrien på norvestlandet vil forsterke mulighetene for videre vekst og samarbeid, både nasjonalt og regionalt mellom trøndelagsregionen og vestlandsregionen. Det er videre viktig for kommunene på Nordmøre å ha gode forbindelser til trøndelagsregionen generelt og Trondheimsområdet spesielt med tanke på muligheten for å benytte seg av ulike tilbud som mangler i regionen, som eksempelvis høyskole- og universitetsutdanning og ulike tilbud innenfor spesialisthelsetjenesten. Etterhvert som kunnskapssamfunnet utvikler seg og spesialisthelsetjenesten blir stadig mer sentralisert, ser det ut til at dette er behov som bare vil øke i fremtiden. Kommunedelplan for konseptstrekningen Bergsøya - Liabø basert på bru som konseptvalg er vedtatt, og kommunene er klare for å iverksette reguleringsarbeid. Kommunedelplanen er tilpasset Statens vegvesens behov for fleksibilitet i landfallsområdene på begge sider av fjorden, og kommunene bemerker at det ikke er behov for ytterligere to år for oppdatering av kommunedelplanen, slik utviklingsstrategien legger opp til. Både prosjektledelsen og de berørte kommunene mener derfor at det er realistisk at fergefri kryssing av Halsafjorden er klart for byggestart i 2021/22. Det er viktig at de enkelte prosjektene på E39 gjennomføres etterhvert som de er realiserbare. Det er ellers verdt å merke seg at totalrammen på Halsafjordsambandet inkludert tilførselsveier er betydelig lavere enn andre prosjekt i fylket.

38 Det kan dermed være lettere å gjennomføre Halsafjordprosjektet helhetlig innenfor en kortere tidshorisont, i motsetning til andre prosjekt, hvor det kan være behov for å dele opp prosjektene i mindre delprosjekt. Det er dermed av grunnleggende betydning at Halsafjordsambandet ikke blir unødig forsinket av andre prosjekt med lengre gjennomføringstid og større økonomiske utfordringer. Det er også et vesentlig poeng at Halsafjordsambandet kan være et pilotprosjekt med tanke på å prøve ut ny teknologi til fordel for større prosjekt som kommer senere i tidshorisonten. Halsafjordsambandet bør derfor prioriteres på første plass i fylkets prioriteringsliste over store strekningstiltak på riksveg, slik at reguleringsarbeidet for landfallsområdene til brua over Halsafjorden kan igangsettes i Framlegg: Halsafjordsambandet bør derfor prioriteres på første plass i fylkets prioriteringsliste over store strekningstiltak på riksveg, slik at reguleringsarbeidet for landfallsområdene til brua over Halsafjorden kan igangsettes i Forslag til vedtak: 2 Prioriteringar riksveg Grunngjeving: Som over. Framlegg: E39 Halsafjorden Ferjefri kryssing av Halsafjorden prioriterast på 1. plass. Andre prosjekt flyttast eitt trinn ned på prioriteringslista.» Iver Nordseth (V) fremma på vegner av seg sjølv, SP, AP og UVS følgjande forslag: 1 Hovudinnretning og økonomiske rammer 1.1 Møre og Romsdal fylkeskommune forventar som eit minimum at høg økonomisk ramme vert lagt til grunn for det vidare arbeid i melding til Stortinget og gir støtte til forslaget om etablering av eit nasjonalt program for vedlikehaldsetterslep. 1.2 Møre og Romsdal fylkeskommune meiner at ein ikkje kan rangere nye prosjekt i hovudsak ut frå transportøkonomisk lønsemd. I tillegg til netto nytte per budsjettkroner må verdiskaping vektleggast når prioriteringane skal gjerast. Det må utviklast metodar som fangar opp verknader utover transportmarknaden. 1.3 Møre og Romsdal fylkeskommune ber om at det i større grad vert vurdert delfinansiering med bompengar på prosjekt spesielt i trafikksterke/bynære område - for å sikre ein tidleg gjennomføring. 2 Prioriteringar riksveg: 2.1 Møre og Romsdal fylkeskommune føreset at bindingane frå NTP står fast og kjem tidleg i perioden. E39 Betna - Stormyra må startast opp så snart siste del av reguleringsarbeidet er klart. 2.2 Møre og Romsdal fylkeskommune forventar at ambisjonen om utbetra og ferjefri E39 vert oppretthalde.

39 2.3 Møre og Romsdal fylkeskommune føreset at satsing på dei tre bypakkane i fylket vårt vert sikra prioritet i planperioden. A. Store strekningstiltak: 1. Bindingar. E 39 Betna Stormyra E 136 Stuguflåten Rødstøl E 39 Krabbefelt Ørskogfjellet (Dei tre andre bindingane er enten i gang, eller er sikra frå 2018) 2. Rute nr Ålesund-Dombås E136- Samanhengande utbetring av strekninga Stuguflåten Horgheimseidet og Veblungsnes. E136 gjennom Romsdalen er hovudtransportåra inn og ut av fylket mot Austlandet og er den mest trafikkerte aust vest overgangen i landet, både i tal bilar og tal tunge køyretøy. Dette er ein særs viktig eksportveg. Strekninga er prega av bratt stigning, smal veg og fleire flaskehalsar. Delar av strekninga er særleg problematisk på vinterstid. Utbetring av E136Romsdalen vil auke både framkome og trafikksikkeheit monaleg. Delar av strekninga, Stuguflåten Rødstøl, ligg som binding frå NTP , og resterande strekning Flatmark-Monge-Marstein var også prioritert i gjeldande NTP. Møre og Romsdal fylkeskommune legg difor til grunn at E136 Romsdalen vert prioritert i NTP , og at utbetring av heile strekninga E136 Stuguflåten Hogheimseidet vert gjennomført som eit samanhengande prosjekt tidleg i perioden. Delprosjektet Veblungsnes kan gjennomførast med delvis bompengefinansiering. 3. Bypakkar Ålesund, Molde og Kristiansund. Møre og Romsdal fylkeskommune føreset at bypakkane i Ålesund, Molde og Kristiansund vert sikra gjennom NTP : Ålesund: Møre og Romsdal fylkeskommune forventar at E39 Lerstad Breivika vert prioritert i NTP For å oppretthalde framdriftsplanen ber vi om at midlane blir gjort tilgjengeleg i den første fireårsperioden ( ) Møre og Romsdal fylkeskommune peikar vidare på viktigheita av at E 39 Vegsund Breivika m/blindheimstunnelen vert prioritert med midlar i planperioden, med delvis bompengefinansiering som vist i plandokumentet. Møre og Romsdal fylkeskommune ber om at Ålesundsregionen får ta del i ordninga med bymiljøavtaler. Alternativt at Ålesund får ta del i ei revitalisering av beløningsordninga. Molde: Møre og Romsdal fylkeskommune forventar at E39 Bolsønes Årø vert prioritert i NTP o Vidare gjer MRFK merksam på at E39 Hjelset Lønset var eit prioritert prosjekt i NTP Dagens trasé er både trafikkfarleg og overbelasta delar av døgnet. Vegen er smal, har total 90 avkjørslar og vegskuldra vil mange stader ikkje tåle belastninga av tunge køyretøy som må sleppe forbi utrykkingskøyretøy. Bygging av nytt fellessjukehus på Hjelset vil generere stor trafikkvekst som dagens veg ikkje kan ta unna. Møre og Romsdal fylkeskommune legg til grunn at strekninga E39 Lønset Hjelset igjen blir prioritert i NTP Prosjektet kan vurderast for delvis bompengefinansiering.

40 Kristiansund: Kristiansund har ingen rangerte prosjekter i plangrunnlaget,dette til tross for at det er politiske vedtak om bypakke Kristiansund i bystyret, der ei rekke prosjekt ligg inne. Møre og Romsdal fylkeskommune forventar at den ferdig planlagde og godkjende strekninga Rv.70 Røsslyngveien Atlanten blir tatt inn i NTP som grunnlag for bypakke Kristiansund, dette i tillegg til noen mindre flaskehalsar på strekninga Rensvik Kristiansund sentrum. Utfordringane er store, og i samband med vedtaket om eitt felles sjukehus for Nordmøre og Romsdal på Hjelset utanfor Molde, er det avgjerande at utbygginga av heile innfartsvegen med sambruksfelt, gang- og sykkelveg blir realisert av Kristiansund sine innbyggjarar bur i tettstad, som nær alle ligg på strekninga for innfartsvegen, og ein stor del av dei i sentrum. Ut frå sårbarheit og risikovurdering må heile innfartsvegen til Kristiansund prioriterast, da dagens veg ikkje kan ta unna den forventa trafikkveksten. Tunnel gjennom Nordlandet (Kråkhaugen) er eit særs viktig prosjekt i denne samanheng. Møre og Romsdal fylkeskommune legg til grunn at prosjektet Tunnel gjennom Nordlandet (Kråkhaugen) blir prioritert i NTP Prosjektet kan vurderast for delvis bompengefinansiering. 4. E39 Volda Furene. Prosjektet er med i rangering ut i frå samfunnsøkonomi i plangrunnlaget og kommunane har signalisert at dei er positive til delvis bompengefinansiering av prosjektet. Dagens veg gjennom sentrum av Volda er ueigna som riksveg pga. smal veg, krappe kurver og tettbygd område. Trafikken er tett sett opp mot vegstandarden. Dette medfører redusert framkomst, noko som er særleg problematisk for tunge køyretøy som må gjennom sentrum og kollektivtrafikken. I sentrum medfører trafikken miljøulemper både for dei som bur langs vegen, og for dei som går og syklar. Møre og Romsdal fylkeskommune legg til grunn at E39 Volda Furene vert prioritert i NTP Rv 15 Strynefjellet. Utbetring av Rv 15 Strynefjellet vil lette trykket på trafikkbelasta strekningar som E39 Ålesundsområdet og E136 Romsdalen. Utbetring av Strynefjellet vil i tillegg avlaste to ferjesamband, styrke konkurransekrafta til eksportindustrien på Søre Sunnmøre og sørgje for betre utnytting av potensialet til Kvivsvegen og Eiksundsambandet. Møre og Romsdal fylkeskommune legg til grunn at utbetring av Rv. 15 Strynefjellet bør prioriterast i NTP Rv 70 Meisingset Ålvundfoss. Etter at strekninga Tingvoll-Meisingset ferdigstilles først i perioden, legger Møre og Romsdal fylkeskommune til grunn at parsellen Meisingset Ålvundfoss vert prioritert i NTP B. Ferjefri E 39: Stortinget har i gjeldande NTP ( ) vedtatt målsetting om ferjefri E 39 på 20 år. Regjering og storting må derfor sørge for at NTP bidreg til å nå dette målet.

41 Det må sikrast planleggings- og utviklingsmidlar, og prosjekta må gjennomførast etter kvart som dei er planmessig og teknisk gjennomførbare. Møre og Romsdal fylkeskommune vil prioritere fjordkryssingane framfor firefelts motorveg mellom fjordane, særleg ut frå vurderingar knytt til framtidige ferjekostnader og at det er viktig med døgnopen riksveg. 1. Kryssing av E 39 Romsdalsfjorden(Møreaksen). Med ferdig reguleringsplan og kjent teknologi er denne fjordkryssinga klar og vi forventar oppstart først i NTP-perioden( ). Prosjektet vil vere viktig både for godstransport og persontransport og vil gje tydelige positive samfunnseffektar knytt både til bu- og arbeidsmarknad, samfunnsstrukturar, endringar i transport-mønster og effektar for verdiskaping og næringsliv. Med dette som utgangspunkt er Møreaksen Møre og Romsdal fylkeskommune sin klare 1. prioritet. 2. Kryssing av E39 Halsafjorden og Hafast(Sulafjorden og Vartdalsfjorden). Kryssinga av Sulafjorden og Vartdalsfjorden(Hafast) vil binde Søre Sunnmøre til Ålesundsregionen. Prosjektet vil ha stor nytteverdi i å knytte saman ein stor buog arbeidsmarknad. Halsafjordsambandet er viktig for interregional transport mellom Møre og Romsdal og Trøndelag, og også for å binde saman bu- og arbeidsmarknader på Nordmøre. Møre og Romsdal fylkeskommune føreset at det vert satt av tilstrekkelig midlar for å sikre framdrift i planarbeidet og teknologiutviklinga for desse prosjekta, og at dei vert starta opp så snart dei er planmessig og teknisk klare. Møre og Romsdal fylkeskommune ber om at kryssinga av Halsafjorden vert vurdert som pilot for ny teknologi. 3 Fylkeskommunen sine rammevilkår Fylkesvegar, fv-ferjer, kollektivtrafikk m.v. 1. Møre og Romsdal fylkeskommune støttar transportetatane sitt forslag om eit eige program for fornying av fylkesvegar og foreslår et tiårig program med årlege løyvingar som sikrar at vedlikehaldsetterslepet på fylkesvegnettet, inkludert ferjekaier, bruer og tunnelar, vert bygd ned i same takt som riksvegnettet. 2. NTP må bidra til å redusere forskjellane i rammevilkåra mellom drift av riksveg og fylkesveg slik at vi ikkje får A- og B-vegar. 3. Den samla potten til skredsikring må aukast utover dagens nivå. Rassikringspotten må aukast til eit nivå som gjer at målsettinga om at det offentlege vegnettet skal vera rassikra innan 2030 kan nås. Fylkesvegane er mest på etterskott når det gjeld rassikring, og bør ha meir enn 50% av potten. 4. NTP må bidra til å auke nivået på overføringane til ferjedrift og få på plass ein betre fordelingsnøkkel. Møre og Romsdal fylkeskommune krev at fordelinga mellom fylka vert gjort ut i frå ein nasjonal ferjestandard basert på objektive kriterier som tek omsyn til årsdøgntrafikk, tungbilandel og sesongvariasjonar. 5. Møre og Romsdal fylkeskommune støttar forslaget om at nullvekstmålet utvidast til å omfatte byar som er aktuell for bypakke. Ein føresetnad må likevel vere at dei finansielle verkemidla vert styrka tilsvarande. Dette inneber at NTP må sikre finansiering av investering driftsmidlar til auka kapasitet i kollektivtilbodet. Vi ber om at det kjem på plass ordning med øyremerka midlar til kollektivdrift også utanfor dei ni største byområda. 6. Møre og Romsdal fylkeskommune meiner NTP bør gi svar på metodar og verkemiddel som også kan vere treffsikre og effektiv for å møte behova i kollektivtrafikken også i mindre byar og distrikta. I tillegg bør staten lede an i arbeidet med å auke bruk av sykkel og gange, samt sette inn tiltak for å redusere bilbruken. Det er behov for eit samanhengande transportsystem som reduserer

42 avstandsulemper mellom bygd og by. Innfartsparkering i tilknyting til ekspressbusstopp er eit viktig tiltak her. 7. Møre og Romsdal fylkeskommune støttar målsettingane om meir miljøvennlege løysingar i kollektivdrifta, men vi stiller spørsmål om korleis dette skal finansierast. Med allereie store underskot i ferjedrifta og den øvrige kollektivtrafikken, ser vi det som særs vanskeleg å ta kostnaden omlegging til ny teknologi medfører. Møre og Romsdal fylkeskommune etterlyser korleis Stortingets vedtak om utsleppsfri kollektivtrafikk skal realiserast og finansierast, og ber om at dei statlege støtteordningane til utslippsreduserande tiltak vert styrka. 8. A. Heller enn omfattande tilbakeføring av vegar til staten, bør fylkeskommunane få tildelt midlar som gjer dei i stand til å følgje opp fylkesvegane og utøve rolla som regional utviklingsaktør på ein god måte. B. For ei eventuell overføring av vegar viser vi til vedtak U-141/15 som er sendt over tidligare der Fv 60, 61, 64 og 65 er foreslått omklassifisert til riksveg. 4 Andre prioriteringar. 1. NTP bør bidra til å initiere eit nødvendig teknologiskifte innanfor sjøtransport, med særleg vekt på hurtigbåtar og ferjer. Dette vil både støtte ein norsk skipsindustri i motbakke og posisjonere norsk skipsindustri og norsk klimateknologi til viktige bidrag for å redusere klimagassutsleppa frå internasjonal skipsfart. 2. På bakgrunn av den sterke trafikkauken på riksvegane(e 39), krev Møre og Romsdal fylkeskommune at det tidleg i perioden vert bevilga midler til 20 minutt frekvens på ferjestrekninga Molde Vestnes. Målsettinga bør vere 15 minutt frekvens på riksveg-ferjestrekningane i løpet av NTP-perioden. 3. Møre og Romsdal fylkeskommune støttar forslaget frå transportetatane om å opprette ei ny tilskotsordning for utvikling av effektive og miljømessege gode hamner. 4. Møre og Romsdal fylkeskommune er positiv til at Stad skipstunnel i med i rangeringa i plangrunnlaget. Realisering av skipstunnelen vil bidrag til betre sikkerheit og framkomme på ein av dei mest vêrharde delane av den norske skipsleia. 5. Møre og Romsdal fylkeskommune legg til grunn at Gjøsund fiskerihamn igjen vert prioritert i NTP. 6. Møre og Romsdal fylkeskommune meiner utvikling av Dovrebanen og Raumabana er viktig for å sikre effektiv person- og godstransport. For å redusere kjøretida mellom Oslo og Trondheim og Åndalsnes, er dobbeltspor Oslo- Lillehammer viktig. Fleire og lengre kryssingsspor, betre vedlikehald og betre planovergangar aukar konkurransekrafta for jernbanen. Både i Gudbrandsdalen og Romsdalen er det banestrekningar som må sikrast mot ras og flaum. Rammevilkåra for godstransport på jernbane bør styrkast slik at det blir mogleg å stimulere til stabil og lønsam drift. Det er avgjerande for Møre og Romsdal at Gudbrandsdalen blir vald som trase ved ei framtidig bygging av høgfartsbane mellom Oslo og Trondheim. 7. Møre og Romsdal fylkeskommune er fornøgd med at det i plangrunnlaget ikkje vert lagt opp til endringar i lufthamnstrukturen. Kapasiteten i terminalbygga må til ein kvar tid må vere tilpassa trafikkbelastninga. Det er avgjerande for flytrafikken og basefunksjonane i Kristiansund at planlagd ny fellesterminal på Kvernberget for fly og helikopter vert bygd og ferdigstilt innan Dette p.g.a. vedtatt ny og auka aktivitet på sokkelen dei næraste åra.» Frank Sve (FRP) fremma følgjande forslag:

43 «1.1 Møre og Romsdal fylkeskommune forventar som eit minimum at høg økonomisk ramme vert lagt til grunn for det vidare arbeid i melding til Stortinget og gir støtte til forslaget om etablering av eit nasjonalt program for vedlikehaldsetterslep. 1.2 Møre og Romsdal fylkeskommune meiner at ein ikkje kan rangere nye prosjekt i hovudsak ut frå transportøkonomisk lønsemd. I tillegg til netto nytte per budsjettkroner må verdiskaping vektleggast når prioriteringane skal gjerast. Det må utviklast metodar som fangar opp verknader utover transportmarknaden. 2 Prioriteringar riksveg: 2.1 Møre og Romsdal fylkeskommune føreset at bindingane frå NTP står fast og kjem tidleg i perioden. E39 Betna - Stormyra, samt E-39 Krabbefelt Ørskogfjellet, må startast opp så snartsiste del av reguleringsarbeidet er klart. A. Store strekningstiltak: 1. Bindingar. E 39 Betna Stormyra E 136 Stuguflåten Rødstøl E 39 Krabbefelt Ørskogfjellet (Dei tre andre bindingane er enten i gang, eller er sikra frå 2018) PRIORITERTE PROSJEKT: 1 : PRIORITET Rute 136, Ålesund-Dombås E136- Samanhengande utbetring av strekninga Stuguflåten Horgheimseidet og Veblungsnes. E136 gjennom Romsdalen er hovudtransportåra inn og ut av fylket mot Austlandet og er den mest trafikkerte aust vest overgangen i landet, både i tal bilar og tal tunge køyretøy. Dette er ein særs viktig eksportveg. Strekninga er prega av bratt stigning, smal veg og fleire flaskehalsar. Delar av strekninga er særleg problematisk på vinterstid. Utbetring av E136Romsdalen vil auke både framkome og trafikksikkeheitmonaleg. Delar av strekninga, Stuguflåten Rødstøl, ligg som binding frå NTP , og resterande strekning Flatmark-Monge- Marstein var også prioritert i gjeldande NTP. Møre og Romsdal fylkeskommune legg difor til grunn at E136 Romsdalen vert prioritert i NTP , og at utbetring av heile strekninga E136Stuguflåten Hogheimseidet vert gjennomført som eit samanhengande prosjekt tidleg i perioden.delprosjektet Veblungsnes kan gjennomførast med delvis bompengefinansiering. 2 : PRIORITET B. Ferjefri E 39: Rute E-39 Stortinget har i gjeldande NTP( ) vedtatt målsetting om ferjefri E 39 på 20 år.regjering og storting må derfor sørge for at NTP bidreg til å nå dette målet. Det må sikrast planleggings- og utviklingsmidlar, og prosjekta må gjennomførast etter kvart som dei erplanmessig og teknisk gjennomførbare.møre og Romsdal fylkeskommune vil prioritere fjordkryssingane framfor firefelts

44 motorveg mellom fjordane, særleg ut frå vurderingar knytt til framtidige ferjekostnader og at det er viktig med døgnopen riksveg. 1. Kryssing av E 39 Romsdalsfjorden(Møreaksen). Med ferdig reguleringsplan og kjent teknologi er denne fjordkryssinga klar og vi forventar oppstart først i NTP-perioden( ). Prosjektet vil vere viktig både for godstransport ogpersontransport og vil gje tydelige positive samfunnseffektar knytt både til bu- og arbeidsmarknad, samfunnsstrukturar, endringar i transport-mønster og effektar forverdiskaping og næringsliv. Med dette som utgangspunkt er Møreaksen Møre og Romsdalfylkeskommune sin klare 1.prioritet. 2. Kryssing av E39 Hafast (Sulafjorden og Vartdalsfjorden), og E- 39 Halsafjorden. HAFAST, Kryssinga av Sulafjorden og Vartdalsfjorden vil binde SøreSunnmøre til Ålesundsregionen. Prosjektet vil ha stor nytteverdi i å knytte saman ein stor buog arbeidsmarknad, og sambinding av dei svært store og viktige næringlivsbedriftene i området. E- 39, Halsafjordsambandet er viktig forinterregional transport mellom Møre og Romsdal og Trøndelag, og også for å binde saman bu- og arbeidsmarknader på Nordmøre. Møre og Romsdal fylkeskommune føreset at det vert satt av tilstrekkelig midlar for å sikre framdrift i planarbeidet og teknologiutviklinga for desse prosjekta,og at dei vert starta opp så snart dei er planmessig og tekniskklare. Møre og Romsdal fylkeskommune ber om at kryssinga av Halsafjorden vert vurdert som pilot. 3 : PRIORITET- Rute 136 Ålesund- Dombås Ålesund: Møre og Romsdal fylkeskommune forventar at E39 Lerstad Breivikavert prioritert i NTP For å oppretthalde framdriftsplanen ber vi om at midlane blir gjorttilgjengeleg i den første fireårsperioden ( ) Møre og Romsdal fylkeskommunepeikar vidare på viktigheita av at E 39 Vegsund Breivikam/Blindheimstunnelen vert prioritert med midlar i planperioden, med lågast mulig delvis bompengefinansiering som vist i plandokumentet. Dette danner grunnlaget for vidare arbeide med bypakke for Ålesund. Møre og Romsdal fylkeskommune ber om at Ålesundsregionen får ta del i ordninga med bymiljøavtaler. Alternativt at Ålesund får ta del i ei revitalisering av beløningsordninga. 4: PRIORITET. E- 39 Molde: Møre og Romsdal fylkeskommune forventar at E39 Bolsønes Årø vert prioritert i NTP Vidare gjer MRFK merksam på at E39 Hjelset Lønset var eit prioritert prosjekt i NTP Dagens trasé er både trafikkfarleg og overbelasta delar av døgnet.vegen er smal, har total 90 avkjørslar og vegskuldra vil mange stader ikkje tåle belastninga av tunge køyretøy som må sleppe forbi utrykkingskøyretøy. Bygging av nytt fellessjukehus på Hjelset vil generere stor trafikkvekst som dagens veg ikkje kan ta unna. Møre og Romsdalfylkeskommune legg til grunn at strekninga E39 Lønset Hjelset igjen blir prioritert i NTP Prosjektet kan vurderast for delvis bompengefinansiering. Prosjekta i Molde, dannar grunnlaget for vidare arbeide med bypakke for Molde.

45 5: PRIORITET - RV 70 Kristiansund: Kristiansund har ingen rangerte prosjekter i plangrunnlaget. Kristiansund sentrum. Utfordringane er store, og i samband med vedtaket om eitt felles sjukehus for Nordmøre og Romsdal på Hjelset utanfor Molde, er det avgjerande at utbygginga av heile innfartsvegen med sambruksfelt, gang- og sykkelveg blir realisert av Kristiansund sine innbyggjarar bur i tettstad, som nær alle ligg på strekninga for innfartsvegen, og ein stor del av dei i sentrum. Ut frå sårbarheit og risikovurdering må heile innfartsvegen til Kristiansund prioriterast, da dagens veg ikkje kan ta unna den forventa trafikkveksten. Tunnel gjennom Nordlandet (Kråkhaugen) er eit særs viktig prosjekt i denne samanheng. Møre og Romsdal fylkeskommunelegg til grunn at prosjektet Tunnel gjennom Nordlandet (Kråkhaugen)blir prioritert i NTP Prosjektet kan vurderast for delvis bompengefinansiering. 6: PRIORITET- Rute E E39 Volda Furene. Prosjektet er med i rangering ut i fråsamfunnsøkonomi i plangrunnlaget og kommunane har signalisert at dei er positive til delvis bompengefinansiering av prosjektet. Dagens veg gjennom sentrum av Volda er ueigna som riksveg pga. smal veg, krappe kurver og tettbygd område. Trafikken er tett sett opp mot vegstandarden. Dette medfører redusert framkomst, noko som er særleg problematisk for tunge køyretøy som mågjennom sentrum og kollektivtrafikken. I sentrum medfører trafikken miljøulemper både for dei som bur langs vegen, og for dei som går og syklar. Møre og Romsdal fylkeskommune legg til grunn at E39 Volda Furene vert prioritert i NTP : PRIORITET - Rute RV Rv 15 Strynefjellet. Utbetring av Rv 15 Strynefjellet vil lette trykket på trafikkbelasta strekningar som E39 Ålesundsområdet og E136 Romsdalen. Utbetring av Strynefjellet vil i tillegg avlaste to ferjesamband, styrke konkurransekrafta til eksportindustrien på Søre Sunnmøre og sørgje for betre utnytting av potensialet til Kvivsvegen og Eiksundsambandet. Møre og Romsdal fylkeskommune legg til grunn at utbetring av Rv. 15 Strynefjellet bør prioriterast i NTP : PRIORITET- Rute RV70 6. Rv 70 Meisingset Ålvundfoss. Etter at strekninga Tingvoll-Meisingset ferdigstilles først i perioden, legger Møre og Romsdal fylkeskommune til grunn at parsellen Meisingset Ålvundfoss vert prioritert i NTP Viktige rammer i NTP 3 Fylkeskommunen sine rammevilkår Fylkesvegar, fvferjer, kollektivtrafikk m.v.

46 1. Møre og Romsdal fylkeskommune støttar transportetatane sitt forslag om eit eige program for fornying av fylkesvegar og foreslår et tiårig program med årlege løyvingar som sikrar at vedlikehaldsetterslepet på fylkesvegnettet, inkludert ferjekaier, bruer og tunnelar, vert bygd ned i same takt som riksvegnettet. 2. NTP må bidra til å redusere forskjellane i rammevilkåra mellom drift av riksveg og fylkesveg slik at vi ikkje får A- og B-vegar. 3. Den samla potten til skredsikring må aukast utover dagens nivå. Fylkesvegane er mest på etterskott når det gjeld rassikring, og bør ha meir enn 50% av potten. 4. NTP må bidra til å auke nivået på overføringane til ferjedrift og få på plass ein betre fordelingsnøkkel. Møre og Romsdal fylkeskommune krev at fordelinga mellom fylka vert gjort ut i frå ein nasjonal ferjestandard basert på objektive kriterier som tek omsyn til årsdøgntrafikk, tungbilandel og sesongvariasjonar. 5. Møre og Romsdal fylkeskommune støttar forslaget om at nullvekstmålet utvidast til å omfatte byar som er aktuell for bypakke. Ein føresetnad må likevel vere at dei finansielle verkemidla vert styrka tilsvarande. Dette inneber at NTP må sikre finansiering av investering driftsmidlar til auka kapasitet i kollektivtilbodet. Vi ber om at det kjem på plass ordning med øyremerka midlar til kollektivdrift også utanfor dei ni største byområda. 6. Møre og Romsdal fylkeskommune meiner NTP bør gi svar på metodar og verkemiddel som også kan vere treffsikre og effektiv for å møte behova i kollektivtrafikken også i mindre byar og distrikta. I tillegg bør staten lede an i arbeidet med å auke bruk av sykkel og gange, samt sette inn tiltak for å redusere bilbruken. Det er behov for eit samanhengande transportsystem som reduserer avstandsulemper mellom bygd og by. Innfartsparkering i tilknyting til ekspressbusstopp er eit viktig tiltak her. 7. Møre og Romsdal fylkeskommune støttar målsettingane om meir miljøvennlege løysingar i kollektivdrifta, men vi stiller spørsmål om korleis dette skal finansierast. Med allereie store underskot i ferjedrifta og den øvrige kollektivtrafikken, ser vi det som særs vanskeleg å ta kostnaden omlegging til ny teknologi medfører. Møre og Romsdal fylkeskommune etterlyser korleis Stortingets vedtak om utsleppsfri kollektivtrafikk skal realiserast og finansierast, og ber om at dei statlege støtteordningane til utslippsreduserande tiltak vert styrka. 8. Møre og Romsdal Fylke viser til søknaden som fylkestinget har sendt staten gjeldande FV60, 61, 64 og 65, ang søknad om statlig overtaking av viktige fylkesvegar. Fylket ber om at desse vegstrekningane vert gjort om til riksveg i NTP. 4 Andre prioriteringar. 1. NTP bør bidra til å initiere eit nødvendig teknologiskifte innanfor sjøtransport, med særleg vekt på hurtigbåtar og ferjer. Dette vil både støtte ein norsk skipsindustri i motbakke og posisjonere norsk skipsindustri og norsk klimateknologi til viktige bidrag for å redusere klimagassutsleppa frå internasjonal skipsfart. 2. På bakgrunn av den sterke trafikkauken på riksvegane(e 39), krev Møre og Romsdal fylkeskommune at det tidleg i perioden vert bevilga midler til 20 minutt frekvens på ferjestrekninga Molde Vestnes.Målsettinga bør vere 15 minutt frekvens på riksveg-ferjestrekningane i løpet av NTP-perioden. 3. Møre og Romsdal fylkeskommune støttar forslaget frå transportetatane om å opprette ei ny tilskotsordning for utvikling av effektive og miljømessege gode hamner. 4. Møre og Romsdal fylkeskommune er positiv til at Stad skipstunnel i med i rangeringa i plangrunnlaget. Realisering av skipstunnelen vil bidrag til betre

47 sikkerheit og framkomme på ein av dei mest vêrharde delane av den norske skipsleia. 5. Møre og Romsdal fylkeskommune legg til grunn at Gjøsund fiskerihamn igjen vert prioritert i NTP. 6. Møre og Romsdal fylkeskommune meiner utvikling av Dovrebanen og Raumabana er viktig for å sikre effektiv person- og godstransport. Rammevilkåra for godstransport på jernbane bør styrkast slik at det blir mogleg å stimulere til stabil og lønsam drift. Det er avgjerande for Møre og Romsdal at Gudbrandsdalen blir vald som trase ved ei framtidig bygging av høgfartsbane mellom Oslo og Trondheim. 7. Møre og Romsdal fylkeskommune er fornøgd med at det i plangrunnlaget ikkje vert lagt opp til endringar i lufthamnstrukturen. Kapasiteten i terminalbygga må til ein kvar tid må vere tilpassa trafikkbelastninga. Det er avgjerande for flytrafikken og basefunksjonane i Kristiansund at planlagd ny fellesterminal på Kvernberget for fly og helikopter vert bygd og ferdigstilt innan Dette p.g.a. vedtatt ny og auka aktivitet på sokkelen dei næraste åra. Fellesforslag frå utvalet: 1 Hovudinnretning og økonomiske rammer 1.1 Møre og Romsdal fylkeskommune forventar som eit minimum at høg økonomisk ramme vert lagt til grunn for det vidare arbeid i melding til Stortinget og gir støtte til forslaget om etablering av eit nasjonalt program for vedlikehaldsetterslep. 1.2 Møre og Romsdal fylkeskommune meiner at ein ikkje kan rangere nye prosjekt i hovudsak ut frå transportøkonomisk lønsemd. I tillegg til netto nytte per budsjettkroner må verdiskaping vektleggast når prioriteringane skal gjerast. Det må utviklast metodar som fangar opp verknader utover transportmarknaden. 1.3 Møre og Romsdal fylkeskommune ber om at det i større grad vert vurdert delfinansiering med bompengar på prosjekt spesielt i trafikksterke/bynære område - for å sikre ein tidleg gjennomføring. 2 Prioriteringar riksveg: 2.1 Møre og Romsdal fylkeskommune føreset at bindingane frå NTP står fast og kjem tidleg i perioden. E39 Betna - Stormyra må startast opp så snart siste del av reguleringsarbeidet er klart. 2.2 Møre og Romsdal fylkeskommune forventar at ambisjonen om utbetra og ferjefri E39 vert oppretthalde. Store strekningsvise tiltak: 1. Bindingar E 39 Betna Stormyra E 136 Stuguflåten Rødstøl E 39 Krabbefelt Ørskogfjellet (Dei tre andre bindingane er enten i gang, eller er sikra frå 2018) 2. Rute 6D Ålesund-Dombås

48 E136- Samanhengande utbetring av strekninga Stuguflåten Horgheimseidet og Veblungsnes. E136 gjennom Romsdalen er hovudtransportåra inn og ut av fylket mot Austlandet og er den mest trafikkerte aust vest overgangen i landet, både i tal bilar og tal tunge køyretøy. Dette er ein særs viktig eksportveg. Strekninga er prega av bratt stigning, smal veg og fleire flaskehalsar. Delar av strekninga er særleg problematisk på vinterstid. Utbetring av E136Romsdalen vil auke både framkome og trafikksikkeheit monaleg. Delar av strekninga, Stuguflåten Rødstøl, ligg som binding frå NTP , og resterande strekning Flatmark-Monge-Marstein var også prioritert i gjeldande NTP. Møre og Romsdal fylkeskommune legg difor til grunn at E136 Romsdalen vert prioritert i NTP , og at utbetring av heile strekninga E136 Stuguflåten Hogheimseidet vert gjennomført som eit samanhengande prosjekt tidleg i perioden. Delprosjektet Veblungsnes kan gjennomførast med delvis bompengefinansiering. 3. Ferjefri E 39: Stortinget har i gjeldande NTP( ) vedtatt målsetting om ferjefri E 39 på 20 år. Regjering og storting må derfor sørge for at NTP bidreg til å nå dette målet. Det må sikrast planleggings- og utviklingsmidlar, og prosjekta må gjennomførast etter kvart som dei er planmessig og teknisk gjennomførbare. Møre og Romsdal fylkeskommune vil prioritere fjordkryssingane framfor firefelts motorveg mellom fjordane, særleg ut frå vurderingar knytt til framtidige ferjekostnader og at det er viktig med døgnopen riksveg Kryssing av E 39 Romsdalsfjorden(Møreaksen). Med ferdig reguleringsplan og kjent teknologi er denne fjordkryssinga klar og vi forventar oppstart først i NTP-perioden( ). Prosjektet vil vere viktig både for godstransport og persontransport og vil gje tydelige positive samfunnseffektar knytt både til bu- og arbeidsmarknad, samfunnsstrukturar, endringar i transport-mønster og effektar for verdiskaping og næringsliv. Med dette som utgangspunkt er Møreaksen Møre og Romsdal fylkeskommune sin klare 1.prioritet Kryssing av E39 Halsafjorden og Hafast(Sulafjorden og Vartdalsfjorden). Kryssinga av Sulafjorden og Vartdalsfjorden(Hafast) vil binde Søre Sunnmøre til Ålesundsregionen. Prosjektet vil ha stor nytteverdi i å knytte saman ein stor bu- og arbeidsmarknad. Halsafjordsambandet er viktig for interregional transport mellom Møre og Romsdal og Trøndelag, og også for å binde saman bu- og arbeidsmarknader på Nordmøre. Møre og Romsdal fylkeskommune føreset at det vert satt av tilstrekkelig midlar for å sikre framdrift i planarbeidet og teknologiutviklinga for desse prosjekta, og at dei vert starta opp så snart dei er planmessig og teknisk klare. Møre og Romsdal fylkeskommune ber om at kryssinga av Halsafjorden vert vurdert som pilot for ny teknologi. 4. Bypakkar Ålesund, Molde og Kristiansund. Møre og Romsdal fylkeskommune føreset at riksveginvesteringar som kan gje grunnlag for bypakkar i Ålesund, Molde og Kristiansund vert sikra gjennom NTP Prosjekta kan vurderast for delvis bompengefinansiering. Ålesund:

49 Møre og Romsdal fylkeskommune forventar at E136 Lerstad Breivika vert prioritert i NTP For å oppretthalde framdriftsplanen ber vi om at midlane blir gjort tilgjengeleg i den første fireårsperioden ( ) Møre og Romsdal fylkeskommune peikar vidare på viktigheita av at E 39 Vegsund Breivika m/blindheimstunnelen vert prioritert med midlar i planperioden, med delvis bompengefinansiering som vist i plandokumentet. Møre og Romsdal fylkeskommune ber om at Ålesundsregionen får ta del i ordninga med bymiljøavtaler. Alternativt at Ålesund får ta del i ei revitalisering av beløningsordninga. Molde: Møre og Romsdal fylkeskommune forventar at E39 Bolsønes Årø vert prioritert i NTP Vidare gjer MRFK merksam på at E39 Hjelset Lønset var eit prioritert prosjekt i NTP Dagens trasé er både trafikkfarleg og overbelasta delar av døgnet. Vegen er smal, har total 90 avkjørslar og vegskuldra vil mange stader ikkje tåle belastninga av tunge køyretøy som må sleppe forbi utrykkingskøyretøy. Bygging av nytt fellessjukehus på Hjelset vil generere stor trafikkvekst som dagens veg ikkje kan ta unna. Møre og Romsdal fylkeskommune legg til grunn at strekninga E39 Lønset Hjelset igjen blir prioritert i NTP Kristiansund: Kristiansund har ingen rangerte prosjekter i plangrunnlaget,dette til tross for at det er politiske vedtak om bypakke Kristiansund i bystyret, der ei rekke prosjekt ligg inne. Møre og Romsdal fylkeskommune forventar at den ferdig planlagde og godkjende strekninga Rv.70 Røsslyngveien Atlanten blir tatt inn i NTP som grunnlag for bypakke Kristiansund, dette i tillegg til noen mindre flaskehalsar på strekninga Rensvik Kristiansund sentrum. Utfordringane er store, og i samband med vedtaket om eitt felles sjukehus for Nordmøre og Romsdal på Hjelset utanfor Molde, er det avgjerande at utbygginga av heile innfartsvegen med sambruksfelt, gang- og sykkelveg blir realisert av Kristiansund sine innbyggjarar bur i tettstad, som nær alle ligg på strekninga for innfartsvegen, og ein stor del av dei i sentrum. Ut frå sårbarheit og risikovurdering må heile innfartsvegen til Kristiansund prioriterast, da dagens veg ikkje kan ta unna den forventa trafikkveksten. Tunnel gjennom Nordlandet(Kråkhaugen) er eit særs viktig prosjekt i denne samanheng. Møre og Romsdal fylkeskommune legg til grunn at prosjektet Tunnel gjennom Nordlandet(Kråkhaugen) blir prioritert i NTP E39 Volda Furene. Prosjektet er med i rangering ut i frå samfunnsøkonomi i plangrunnlaget og kommunane har signalisert at dei er positive til delvis bompengefinansiering av prosjektet. Dagens veg gjennom sentrum av Volda er ueigna som riksveg pga. smal veg, krappe kurver og tettbygd område. Trafikken er tett sett opp mot vegstandarden. Dette medfører redusert framkomst, noko som er særleg problematisk for tunge køyretøy som må gjennom sentrum og kollektivtrafikken. I sentrum medfører trafikken miljøulemper både for dei som bur langs vegen, og for dei som går og syklar. Møre og Romsdal fylkeskommune legg til grunn at E39 Volda Furene vert prioritert i NTP Rv 15 Strynefjellet. Utbetring av Rv 15 Strynefjellet - med tilknytning til Geiranger - vil lette trykket på trafikkbelasta strekningar som E39 Ålesundsområdet og E136 Romsdalen. Utbetring av Strynefjellet vil i tillegg avlaste to ferjesamband, styrke konkurransekrafta til

50 eksportindustrien på Søre Sunnmøre og sørgje for betre utnytting av potensialet til Kvivsvegen og Eiksundsambandet. Møre og Romsdal fylkeskommune legg til grunn at utbetring av Rv. 15 Strynefjellet bør prioriterast i NTP Rv 70 Meisingset Ålvundfoss. Etter at strekninga Tingvoll-Meisingset ferdigstilles først i perioden, legger Møre og Romsdal fylkeskommune til grunn at parsellen Meisingset Ålvundfoss vert prioritert i NTP Fylkeskommunen sine rammevilkår Fylkesvegar, fv-ferjer, kollektivtrafikk m.v. 1 Møre og Romsdal fylkeskommune støttar transportetatane sitt forslag om eit eige program for fornying av fylkesvegar og foreslår et tiårig program med årlege løyvingar som sikrar at vedlikehaldsetterslepet på fylkesvegnettet, inkludert ferjekaier, bruer og tunnelar, vert bygd ned i same takt som riksvegnettet. 2 NTP må bidra til å redusere forskjellane i rammevilkåra mellom drift av riksveg og fylkesveg slik at vi ikkje får A- og B-vegar. 3 Den samla potten til skredsikring må aukast utover dagens nivå. Rassikringspotten må aukast til eit nivå som gjer at målsettinga om at det offentlege vegnettet skal vera rassikra innan 2030 kan nås. Fylkesvegane er mest på etterskott når det gjeld rassikring, og bør ha meir enn 50% av potten. 4 NTP må bidra til å auke nivået på overføringane til ferjedrift og få på plass ein betre fordelingsnøkkel. Møre og Romsdal fylkeskommune krev at fordelinga mellom fylka vert gjort ut i frå ein nasjonal ferjestandard basert på objektive kriterier som tek omsyn til årsdøgntrafikk, tungbilandel og sesongvariasjonar. 5 Møre og Romsdal fylkeskommune støttar forslaget om at nullvekstmålet utvidast til å omfatte byar som er aktuell for bypakke. Ein føresetnad må likevel vere at dei finansielle verkemidla vert styrka tilsvarande. Dette inneber at NTP må sikre finansiering av investering driftsmidlar til auka kapasitet i kollektivtilbodet. Vi ber om at det kjem på plass ordning med øyremerka midlar til kollektivdrift også utanfor dei ni største byområda. 6 Møre og Romsdal fylkeskommune meiner NTP bør gi svar på metodar og verkemiddel som også kan vere treffsikre og effektiv for å møte behova i kollektivtrafikken også i mindre byar og distrikta. I tillegg bør staten lede an i arbeidet med å auke bruk av sykkel og gange, samt sette inn tiltak for å redusere bilbruken. Det er behov for eit samanhengande transportsystem som reduserer avstandsulemper mellom bygd og by. Innfartsparkering i tilknyting til ekspressbusstopp er eit viktig tiltak her. 7 Møre og Romsdal fylkeskommune støttar målsettingane om meir miljøvennlege løysingar i kollektivdrifta, men vi stiller spørsmål om korleis dette skal finansierast. Med allereie store underskot i ferjedrifta og den øvrige kollektivtrafikken, ser vi det som særs vanskeleg å ta kostnaden omlegging til ny teknologi medfører. Møre og Romsdal fylkeskommune etterlyser korleis Stortingets vedtak om utsleppsfri kollektivtrafikk skal realiserast og finansierast, og ber om at dei statlege støtteordningane til utslippsreduserande tiltak vert styrka.

51 8 Heller enn omfattande tilbakeføring av vegar til staten, bør fylkeskommunane få tildelt midlar som gjer dei i stand til å følgje opp fylkesvegane og utøve rolla som regional utviklingsaktør på ein god måte. For overføring av vegar viser vi til vedtak U-141/15 som er sendt over tidligare der Fv 60, 61, 64 og 65 er foreslått omklassifisert til riksveg. 4 Andre prioriteringar. 1 NTP bør bidra til å initiere eit nødvendig teknologiskifte innanfor sjøtransport, med særleg vekt på hurtigbåtar og ferjer. Dette vil både støtte ein norsk skipsindustri i motbakke og posisjonere norsk skipsindustri og norsk klimateknologi til viktige bidrag for å redusere klimagassutsleppa frå internasjonal skipsfart. 2 På bakgrunn av den sterke trafikkauken på riksvegane(e 39), krev Møre og Romsdal fylkeskommune at det tidleg i perioden vert bevilga midler til 20 minutt frekvens på ferjestrekninga Molde Vestnes. Målsettinga bør vere 15 minutt frekvens på riksvegferjestrekningane i løpet av NTP-perioden. 3 Møre og Romsdal fylkeskommune støttar forslaget frå transportetatane om å opprette ei ny tilskotsordning for utvikling av effektive og miljømessege gode hamner. 4 Møre og Romsdal fylkeskommune er positiv til at Stad skipstunnel i med i rangeringa i plangrunnlaget. Realisering av skipstunnelen vil bidrag til betre sikkerheit og framkomme på ein av dei mest vêrharde delane av den norske skipsleia. 5 Møre og Romsdal fylkeskommune legg til grunn at Gjøsund fiskerihamn igjen vert prioritert i NTP. 6 Møre og Romsdal fylkeskommune meiner utvikling av Dovrebanen og Raumabana er viktig for å sikre effektiv person- og godstransport. For å redusere kjøretida mellom Oslo og Trondheim og Åndalsnes, er dobbeltspor Oslo-Lillehammer viktig. Fleire og lengre kryssingsspor, betre vedlikehald og betre planovergangar aukar konkurransekrafta for jernbanen. Både i Gudbrandsdalen og Romsdalen er det banestrekningar som må sikrast mot ras og flaum. Rammevilkåra for godstransport på jernbane bør styrkast slik at det blir mogleg å stimulere til stabil og lønsam drift. Det er avgjerande for Møre og Romsdal at Gudbrandsdalen blir vald som trase ved ei framtidig bygging av høgfartsbane mellom Oslo og Trondheim slik at strekninga Ålesund - Dombås kan knytast til. 7 Møre og Romsdal fylkeskommune er fornøgd med at det i plangrunnlaget ikkje vert lagt opp til endringar i lufthamnstrukturen. Kapasiteten i terminalbygga må til ein kvar tid må vere tilpassa trafikkbelastninga. Det er avgjerande for flytrafikken og basefunksjonane i Kristiansund at planlagd ny fellesterminal på Kvernberget for fly og helikopter vert bygd og ferdigstilt innan Dette p.g.a. vedtatt ny og auka aktivitet på sokkelen dei næraste åra. Votering: Frank Sve trekte forslaget sitt før votering. Iver Nordseth trekte forslaget sitt før votering. Forslaget frå Elisabeth Jørgenvåg fekk 1 røyst og fall. Det blei votert alternativt over tilrådinga frå fylkesrådmannen og fellesforslaget frå utvalet. Fellesforslaget frå utvalet blei samrøystes vedteke.

52 Samrøystes tilråding frå Samferdselsutvalet Hovudinnretning og økonomiske rammer 1.1 Møre og Romsdal fylkeskommune forventar som eit minimum at høg økonomisk ramme vert lagt til grunn for det vidare arbeid i melding til Stortinget og gir støtte til forslaget om etablering av eit nasjonalt program for vedlikehaldsetterslep. 1.2 Møre og Romsdal fylkeskommune meiner at ein ikkje kan rangere nye prosjekt i hovudsak ut frå transportøkonomisk lønsemd. I tillegg til netto nytte per budsjettkroner må verdiskaping vektleggast når prioriteringane skal gjerast. Det må utviklast metodar som fangar opp verknader utover transportmarknaden. 1.3 Møre og Romsdal fylkeskommune ber om at det i større grad vert vurdert delfinansiering med bompengar på prosjekt spesielt i trafikksterke/bynære område - for å sikre ein tidleg gjennomføring. 2 Prioriteringar riksveg: 2.1 Møre og Romsdal fylkeskommune føreset at bindingane frå NTP står fast og kjem tidleg i perioden. E39 Betna - Stormyra må startast opp så snart siste del av reguleringsarbeidet er klart. 2.2 Møre og Romsdal fylkeskommune forventar at ambisjonen om utbetra og ferjefri E39 vert oppretthalde. Store strekningsvise tiltak: 1. Bindingar E 39 Betna Stormyra E 136 Stuguflåten Rødstøl E 39 Krabbefelt Ørskogfjellet (Dei tre andre bindingane er enten i gang, eller er sikra frå 2018) 2. Rute 6D Ålesund-Dombås E136- Samanhengande utbetring av strekninga Stuguflåten Horgheimseidet og Veblungsnes. E136 gjennom Romsdalen er hovudtransportåra inn og ut av fylket mot Austlandet og er den mest trafikkerte aust vest overgangen i landet, både i tal bilar og tal tunge køyretøy. Dette er ein særs viktig eksportveg. Strekninga er prega av bratt stigning, smal veg og fleire flaskehalsar. Delar av strekninga er særleg problematisk på vinterstid. Utbetring av E136Romsdalen vil auke både framkome og trafikksikkeheit monaleg. Delar av strekninga, Stuguflåten Rødstøl, ligg som binding frå NTP , og resterande strekning Flatmark-Monge-Marstein var også prioritert i gjeldande NTP. Møre og Romsdal fylkeskommune legg difor til grunn at E136 Romsdalen vert prioritert i NTP , og at utbetring av heile strekninga E136 Stuguflåten Hogheimseidet vert gjennomført som eit samanhengande prosjekt tidleg i perioden. Delprosjektet Veblungsnes kan gjennomførast med delvis bompengefinansiering. 3. Ferjefri E 39:

53 Stortinget har i gjeldande NTP( ) vedtatt målsetting om ferjefri E 39 på 20 år. Regjering og storting må derfor sørge for at NTP bidreg til å nå dette målet. Det må sikrast planleggings- og utviklingsmidlar, og prosjekta må gjennomførast etter kvart som dei er planmessig og teknisk gjennomførbare. Møre og Romsdal fylkeskommune vil prioritere fjordkryssingane framfor firefelts motorveg mellom fjordane, særleg ut frå vurderingar knytt til framtidige ferjekostnader og at det er viktig med døgnopen riksveg Kryssing av E 39 Romsdalsfjorden(Møreaksen). Med ferdig reguleringsplan og kjent teknologi er denne fjordkryssinga klar og vi forventar oppstart først i NTP-perioden( ). Prosjektet vil vere viktig både for godstransport og persontransport og vil gje tydelige positive samfunnseffektar knytt både til bu- og arbeidsmarknad, samfunnsstrukturar, endringar i transport-mønster og effektar for verdiskaping og næringsliv. Med dette som utgangspunkt er Møreaksen Møre og Romsdal fylkeskommune sin klare 1.prioritet Kryssing av E39 Halsafjorden og Hafast(Sulafjorden og Vartdalsfjorden). Kryssinga av Sulafjorden og Vartdalsfjorden(Hafast) vil binde Søre Sunnmøre til Ålesundsregionen. Prosjektet vil ha stor nytteverdi i å knytte saman ein stor bu- og arbeidsmarknad. Halsafjordsambandet er viktig for interregional transport mellom Møre og Romsdal og Trøndelag, og også for å binde saman bu- og arbeidsmarknader på Nordmøre. Møre og Romsdal fylkeskommune føreset at det vert satt av tilstrekkelig midlar for å sikre framdrift i planarbeidet og teknologiutviklinga for desse prosjekta, og at dei vert starta opp så snart dei er planmessig og teknisk klare. Møre og Romsdal fylkeskommune ber om at kryssinga av Halsafjorden vert vurdert som pilot for ny teknologi. 4. Bypakkar Ålesund, Molde og Kristiansund. Møre og Romsdal fylkeskommune føreset at riksveginvesteringar som kan gje grunnlag for bypakkar i Ålesund, Molde og Kristiansund vert sikra gjennom NTP Prosjekta kan vurderast for delvis bompengefinansiering. Ålesund: Møre og Romsdal fylkeskommune forventar at E136 Lerstad Breivika vert prioritert i NTP For å oppretthalde framdriftsplanen ber vi om at midlane blir gjort tilgjengeleg i den første fireårsperioden ( ) Møre og Romsdal fylkeskommune peikar vidare på viktigheita av at E 39 Vegsund Breivika m/blindheimstunnelen vert prioritert med midlar i planperioden, med delvis bompengefinansiering som vist i plandokumentet. Møre og Romsdal fylkeskommune ber om at Ålesundsregionen får ta del i ordninga med bymiljøavtaler. Alternativt at Ålesund får ta del i ei revitalisering av beløningsordninga. Molde: Møre og Romsdal fylkeskommune forventar at E39 Bolsønes Årø vert prioritert i NTP Vidare gjer MRFK merksam på at E39 Hjelset Lønset var eit prioritert prosjekt i NTP Dagens trasé er både trafikkfarleg og overbelasta delar av døgnet. Vegen er smal, har total 90 avkjørslar og vegskuldra vil mange stader ikkje tåle belastninga av tunge køyretøy som må sleppe forbi utrykkingskøyretøy.

54 Bygging av nytt fellessjukehus på Hjelset vil generere stor trafikkvekst som dagens veg ikkje kan ta unna. Møre og Romsdal fylkeskommune legg til grunn at strekninga E39 Lønset Hjelset igjen blir prioritert i NTP Kristiansund: Kristiansund har ingen rangerte prosjekter i plangrunnlaget,dette til tross for at det er politiske vedtak om bypakke Kristiansund i bystyret, der ei rekke prosjekt ligg inne. Møre og Romsdal fylkeskommune forventar at den ferdig planlagde og godkjende strekninga Rv.70 Røsslyngveien Atlanten blir tatt inn i NTP som grunnlag for bypakke Kristiansund, dette i tillegg til noen mindre flaskehalsar på strekninga Rensvik Kristiansund sentrum. Utfordringane er store, og i samband med vedtaket om eitt felles sjukehus for Nordmøre og Romsdal på Hjelset utanfor Molde, er det avgjerande at utbygginga av heile innfartsvegen med sambruksfelt, gang- og sykkelveg blir realisert av Kristiansund sine innbyggjarar bur i tettstad, som nær alle ligg på strekninga for innfartsvegen, og ein stor del av dei i sentrum. Ut frå sårbarheit og risikovurdering må heile innfartsvegen til Kristiansund prioriterast, da dagens veg ikkje kan ta unna den forventa trafikkveksten. Tunnel gjennom Nordlandet(Kråkhaugen) er eit særs viktig prosjekt i denne samanheng. Møre og Romsdal fylkeskommune legg til grunn at prosjektet Tunnel gjennom Nordlandet(Kråkhaugen) blir prioritert i NTP E39 Volda Furene. Prosjektet er med i rangering ut i frå samfunnsøkonomi i plangrunnlaget og kommunane har signalisert at dei er positive til delvis bompengefinansiering av prosjektet. Dagens veg gjennom sentrum av Volda er ueigna som riksveg pga. smal veg, krappe kurver og tettbygd område. Trafikken er tett sett opp mot vegstandarden. Dette medfører redusert framkomst, noko som er særleg problematisk for tunge køyretøy som må gjennom sentrum og kollektivtrafikken. I sentrum medfører trafikken miljøulemper både for dei som bur langs vegen, og for dei som går og syklar. Møre og Romsdal fylkeskommune legg til grunn at E39 Volda Furene vert prioritert i NTP Rv 15 Strynefjellet. Utbetring av Rv 15 Strynefjellet - med tilknytning til Geiranger - vil lette trykket på trafikkbelasta strekningar som E39 Ålesundsområdet og E136 Romsdalen. Utbetring av Strynefjellet vil i tillegg avlaste to ferjesamband, styrke konkurransekrafta til eksportindustrien på Søre Sunnmøre og sørgje for betre utnytting av potensialet til Kvivsvegen og Eiksundsambandet. Møre og Romsdal fylkeskommune legg til grunn at utbetring av Rv. 15 Strynefjellet bør prioriterast i NTP Rv 70 Meisingset Ålvundfoss. Etter at strekninga Tingvoll-Meisingset ferdigstilles først i perioden, legger Møre og Romsdal fylkeskommune til grunn at parsellen Meisingset Ålvundfoss vert prioritert i NTP Fylkeskommunen sine rammevilkår Fylkesvegar, fv-ferjer, kollektivtrafikk m.v. 1 Møre og Romsdal fylkeskommune støttar transportetatane sitt forslag om eit eige program for fornying av fylkesvegar og foreslår et tiårig program med årlege løyvingar som sikrar at vedlikehaldsetterslepet på fylkesvegnettet, inkludert ferjekaier, bruer og tunnelar, vert bygd ned i same takt som riksvegnettet.

55 2 NTP må bidra til å redusere forskjellane i rammevilkåra mellom drift av riksveg og fylkesveg slik at vi ikkje får A- og B-vegar. 3 Den samla potten til skredsikring må aukast utover dagens nivå. Rassikringspotten må aukast til eit nivå som gjer at målsettinga om at det offentlege vegnettet skal vera rassikra innan 2030 kan nås. Fylkesvegane er mest på etterskott når det gjeld rassikring, og bør ha meir enn 50% av potten. 4 NTP må bidra til å auke nivået på overføringane til ferjedrift og få på plass ein betre fordelingsnøkkel. Møre og Romsdal fylkeskommune krev at fordelinga mellom fylka vert gjort ut i frå ein nasjonal ferjestandard basert på objektive kriterier som tek omsyn til årsdøgntrafikk, tungbilandel og sesongvariasjonar. 5 Møre og Romsdal fylkeskommune støttar forslaget om at nullvekstmålet utvidast til å omfatte byar som er aktuell for bypakke. Ein føresetnad må likevel vere at dei finansielle verkemidla vert styrka tilsvarande. Dette inneber at NTP må sikre finansiering av investering driftsmidlar til auka kapasitet i kollektivtilbodet. Vi ber om at det kjem på plass ordning med øyremerka midlar til kollektivdrift også utanfor dei ni største byområda. 6 Møre og Romsdal fylkeskommune meiner NTP bør gi svar på metodar og verkemiddel som også kan vere treffsikre og effektiv for å møte behova i kollektivtrafikken også i mindre byar og distrikta. I tillegg bør staten lede an i arbeidet med å auke bruk av sykkel og gange, samt sette inn tiltak for å redusere bilbruken. Det er behov for eit samanhengande transportsystem som reduserer avstandsulemper mellom bygd og by. Innfartsparkering i tilknyting til ekspressbusstopp er eit viktig tiltak her. 7 Møre og Romsdal fylkeskommune støttar målsettingane om meir miljøvennlege løysingar i kollektivdrifta, men vi stiller spørsmål om korleis dette skal finansierast. Med allereie store underskot i ferjedrifta og den øvrige kollektivtrafikken, ser vi det som særs vanskeleg å ta kostnaden omlegging til ny teknologi medfører. Møre og Romsdal fylkeskommune etterlyser korleis Stortingets vedtak om utsleppsfri kollektivtrafikk skal realiserast og finansierast, og ber om at dei statlege støtteordningane til utslippsreduserande tiltak vert styrka. 8 Heller enn omfattande tilbakeføring av vegar til staten, bør fylkeskommunane få tildelt midlar som gjer dei i stand til å følgje opp fylkesvegane og utøve rolla som regional utviklingsaktør på ein god måte. For overføring av vegar viser vi til vedtak U-141/15 som er sendt over tidligare der Fv 60, 61, 64 og 65 er foreslått omklassifisert til riksveg. 4 Andre prioriteringar. 1 NTP bør bidra til å initiere eit nødvendig teknologiskifte innanfor sjøtransport, med særleg vekt på hurtigbåtar og ferjer. Dette vil både støtte ein norsk skipsindustri i motbakke og posisjonere norsk skipsindustri og norsk klimateknologi til viktige bidrag for å redusere klimagassutsleppa frå internasjonal skipsfart. 2 På bakgrunn av den sterke trafikkauken på riksvegane(e 39), krev Møre og Romsdal fylkeskommune at det tidleg i perioden vert bevilga midler til 20 minutt frekvens på ferjestrekninga Molde Vestnes. Målsettinga bør vere 15 minutt frekvens på riksvegferjestrekningane i løpet av NTP-perioden. 3 Møre og Romsdal fylkeskommune støttar forslaget frå transportetatane om å

56 opprette ei ny tilskotsordning for utvikling av effektive og miljømessege gode hamner. 4 Møre og Romsdal fylkeskommune er positiv til at Stad skipstunnel i med i rangeringa i plangrunnlaget. Realisering av skipstunnelen vil bidrag til betre sikkerheit og framkomme på ein av dei mest vêrharde delane av den norske skipsleia. 5 Møre og Romsdal fylkeskommune legg til grunn at Gjøsund fiskerihamn igjen vert prioritert i NTP. 6 Møre og Romsdal fylkeskommune meiner utvikling av Dovrebanen og Raumabana er viktig for å sikre effektiv person- og godstransport. For å redusere kjøretida mellom Oslo og Trondheim og Åndalsnes, er dobbeltspor Oslo-Lillehammer viktig. Fleire og lengre kryssingsspor, betre vedlikehald og betre planovergangar aukar konkurransekrafta for jernbanen. Både i Gudbrandsdalen og Romsdalen er det banestrekningar som må sikrast mot ras og flaum. Rammevilkåra for godstransport på jernbane bør styrkast slik at det blir mogleg å stimulere til stabil og lønsam drift. Det er avgjerande for Møre og Romsdal at Gudbrandsdalen blir vald som trase ved ei framtidig bygging av høgfartsbane mellom Oslo og Trondheim slik at strekninga Ålesund - Dombås kan knytast til. 7 Møre og Romsdal fylkeskommune er fornøgd med at det i plangrunnlaget ikkje vert lagt opp til endringar i lufthamnstrukturen. Kapasiteten i terminalbygga må til ein kvar tid må vere tilpassa trafikkbelastninga. Det er avgjerande for flytrafikken og basefunksjonane i Kristiansund at planlagd ny fellesterminal på Kvernberget for fly og helikopter vert bygd og ferdigstilt innan Dette p.g.a. vedtatt ny og auka aktivitet på sokkelen dei næraste åra. Protokolltilførsel 28/16 fra Nml: Stemmer for forslaget subsidiert, da mitt forslag ble stemt ned. Angående bypakkene. Selvfølgelig er jeg for innfartsveien til Kristiansund, men er imot begrunnelsen/premissene som er basert på nytt fellessykehus på Hjelset. Som kjent er Nordmørslista imot nedleggelse av sykehuset i Kristiansund. Men jeg velger å stemme for fellesforslaget, slik at Kristiansund ikke uteblir på prioriteringen. Fylkesrådmannen har følgjande merknader: Store strekningstiltak E39 Lønset Hjelset Administrasjonen gjer oppmerksam på at E39 Lønset Hjelset ikkje er definert som ein del av den vedtekne bypakken for Molde. Fylkesrådmannen foreslår derfor at prosjektet kjem som eige punkt under prioriterte riksvegstrekningar: E39 Lønset Hjelset var prioritert i NTP Dagens trasé er både trafikkfarleg og overbelasta delar av døgnet. Vegen er smal, har total 90 avkjørslar og vegskuldra vil mange stader ikkje tåle belastninga av tunge køyretøy som må sleppe forbi utrykkingskøyretøy. Bygging av nytt fellessjukehus på Hjelset vil generere stor trafikkvekst som dagens veg ikkje kan ta unna.

57 Møre og Romsdal legg til grunn at strekninga E39 Lønset Hjelset igjen blir prioritert i NTP For å sikre tidleg gjennomføring ber vi om naudsynt om at prosjektet vert vurdert for delvis bompengefinansiering. 3 Fylkeskommunen sine rammevilkår Forslag til utvida punkt 5: Møre og Romsdal fylkeskommune støttar forslaget om at nullvekstmålet utvidast til å omfatte byar som er aktuell for bypakke. Ein føresetnad må likevel vere at dei finansielle verkemidla vert styrka tilsvarande. I Møre og Romsdal er staten ikkje inne med midlar til jernbane. I motsetnad til andre fylke må alt kollektivtilbod i Møre og Romsdal derfor finansierast og utviklast gjennom rammeoverføringane til fylkeskommunen. Dette representerer ei konkurranseulempe for Møre og Romsdal. Dette inneber at NTP må sikre finansiering av både investerings- og driftsmidlar til auka kapasitet i kollektivtilbodet. Vi ber om at det kjem på plass ordning med øyremerka midlar til kollektivdrift også utanfor dei ni største byområda. Parkeringskapasitet ved lufthamnene Parkeringskapasitet ved lufthamnar må vurderast opp mot drift av eit godt kollektivtilbod. God parkeringskapasitet for personbilar ved lufthamnene vil føre til auka bruk av personbil og dermed svekke grunnlag for kollektivtilbodet. 4 Andre prioriteringar Forslag til nytt vedtakspunkt 8: I tråd med nullvekstmålet bør eventuelle behov for utviding av parkeringsareal ved lufthamnene vurderast i samanheng med kollektivtilbodet. I Møre og Romsdal gjeld dette Ålesund lufthamn Vigra kor det er planlagt bygging av nytt P-hus i perioden Fylkesrådmannen legg etter dette saka fram med slikt forslag til vedtak: 1 Hovudinnretning og økonomiske rammer 1.1 Møre og Romsdal fylkeskommune forventar som eit minimum at høg økonomisk ramme vert lagt til grunn for det vidare arbeid i melding til Stortinget og gir støtte til forslaget om etablering av eit nasjonalt program for vedlikehaldsetterslep. 1.2 Møre og Romsdal fylkeskommune meiner at ein ikkje kan rangere nye prosjekt i hovudsak ut frå transportøkonomisk lønsemd. I tillegg til netto nytte per budsjettkroner må verdiskaping vektleggast når prioriteringane skal gjerast. Det må utviklast metodar som fangar opp verknader utover transportmarknaden. 1.3 Møre og Romsdal fylkeskommune ber om at det i større grad vert vurdert delfinansiering med bompengar på prosjekt spesielt i trafikksterke/bynære område - for å sikre ein tidleg gjennomføring.

58 2 Prioriteringar riksveg: 2.1 Møre og Romsdal fylkeskommune føreset at bindingane frå NTP står fast og kjem tidleg i perioden. E39 Betna - Stormyra må startast opp så snart siste del av reguleringsarbeidet er klart. 2.2 Møre og Romsdal fylkeskommune forventar at ambisjonen om utbetra og ferjefri E39 vert oppretthalde. Store strekningsvise tiltak: 1. Bindingar E 39 Betna Stormyra E 136 Stuguflåten Rødstøl E 39 Krabbefelt Ørskogfjellet (Dei tre andre bindingane er enten i gang, eller er sikra frå 2018) 2. Rute 6D Ålesund-Dombås E136- Samanhengande utbetring av strekninga Stuguflåten Horgheimseidet og Veblungsnes. E136 gjennom Romsdalen er hovudtransportåra inn og ut av fylket mot Austlandet og er den mest trafikkerte aust vest overgangen i landet, både i tal bilar og tal tunge køyretøy. Dette er ein særs viktig eksportveg. Strekninga er prega av bratt stigning, smal veg og fleire flaskehalsar. Delar av strekninga er særleg problematisk på vinterstid. Utbetring av E136Romsdalen vil auke både framkome og trafikksikkeheit monaleg. Delar av strekninga, Stuguflåten Rødstøl, ligg som binding frå NTP , og resterande strekning Flatmark-Monge-Marstein var også prioritert i gjeldande NTP. Møre og Romsdal fylkeskommune legg difor til grunn at E136 Romsdalen vert prioritert i NTP , og at utbetring av heile strekninga E136 Stuguflåten Hogheimseidet vert gjennomført som eit samanhengande prosjekt tidleg i perioden. Delprosjektet Veblungsnes kan gjennomførast med delvis bompengefinansiering. 3. Ferjefri E 39: Stortinget har i gjeldande NTP( ) vedtatt målsetting om ferjefri E 39 på 20 år. Regjering og storting må derfor sørge for at NTP bidreg til å nå dette målet. Det må sikrast planleggings- og utviklingsmidlar, og prosjekta må gjennomførast etter kvart som dei er planmessig og teknisk gjennomførbare. Møre og Romsdal fylkeskommune vil prioritere fjordkryssingane framfor firefelts motorveg mellom fjordane, særleg ut frå vurderingar knytt til framtidige ferjekostnader og at det er viktig med døgnopen riksveg Kryssing av E 39 Romsdalsfjorden(Møreaksen). Med ferdig reguleringsplan og kjent teknologi er denne fjordkryssinga klar og vi forventar oppstart først i NTP-perioden( ). Prosjektet vil vere viktig både for godstransport og persontransport og vil gje tydelige positive samfunnseffektar knytt både til bu- og arbeidsmarknad, samfunnsstrukturar, endringar i transport-mønster og effektar for verdiskaping og næringsliv. Med dette som utgangspunkt er Møreaksen Møre og Romsdal fylkeskommune sin klare 1.prioritet Kryssing av E39 Halsafjorden og Hafast(Sulafjorden og Vartdalsfjorden). Kryssinga av Sulafjorden og Vartdalsfjorden(Hafast) vil binde Søre Sunnmøre til

59 Ålesundsregionen. Prosjektet vil ha stor nytteverdi i å knytte saman ein stor bu- og arbeidsmarknad. Halsafjordsambandet er viktig for interregional transport mellom Møre og Romsdal og Trøndelag, og også for å binde saman bu- og arbeidsmarknader på Nordmøre. Møre og Romsdal fylkeskommune føreset at det vert satt av tilstrekkelig midlar for å sikre framdrift i planarbeidet og teknologiutviklinga for desse prosjekta, og at dei vert starta opp så snart dei er planmessig og teknisk klare. Møre og Romsdal fylkeskommune ber om at kryssinga av Halsafjorden vert vurdert som pilot for ny teknologi. 4. Bypakkar Ålesund, Molde og Kristiansund. Møre og Romsdal fylkeskommune føreset at riksveginvesteringar som kan gje grunnlag for bypakkar i Ålesund, Molde og Kristiansund vert sikra gjennom NTP Prosjekta kan vurderast for delvis bompengefinansiering. Ålesund: Møre og Romsdal fylkeskommune forventar at E136 Lerstad Breivika vert prioritert i NTP For å oppretthalde framdriftsplanen ber vi om at midlane blir gjort tilgjengeleg i den første fireårsperioden ( ) Møre og Romsdal fylkeskommune peikar vidare på viktigheita av at E 39 Vegsund Breivika m/blindheimstunnelen vert prioritert med midlar i planperioden, med delvis bompengefinansiering som vist i plandokumentet. Møre og Romsdal fylkeskommune ber om at Ålesundsregionen får ta del i ordninga med bymiljøavtaler. Alternativt at Ålesund får ta del i ei revitalisering av beløningsordninga. Molde: Møre og Romsdal fylkeskommune forventar at E39 Bolsønes Årø vert prioritert i NTP Kristiansund: Kristiansund har ingen rangerte prosjekter i plangrunnlaget,dette til tross for at det er politiske vedtak om bypakke Kristiansund i bystyret, der ei rekke prosjekt ligg inne. Møre og Romsdal fylkeskommune forventar at den ferdig planlagde og godkjende strekninga Rv.70 Røsslyngveien Atlanten blir tatt inn i NTP som grunnlag for bypakke Kristiansund, dette i tillegg til noen mindre flaskehalsar på strekninga Rensvik Kristiansund sentrum. Utfordringane er store, og i samband med vedtaket om eitt felles sjukehus for Nordmøre og Romsdal på Hjelset utanfor Molde, er det avgjerande at utbygginga av heile innfartsvegen med sambruksfelt, gang- og sykkelveg blir realisert av Kristiansund sine innbyggjarar bur i tettstad, som nær alle ligg på strekninga for innfartsvegen, og ein stor del av dei i sentrum. Ut frå sårbarheit og risikovurdering må heile innfartsvegen til Kristiansund prioriterast, da dagens veg ikkje kan ta unna den forventa trafikkveksten. Tunnel gjennom Nordlandet(Kråkhaugen) er eit særs viktig prosjekt i denne samanheng. Møre og Romsdal fylkeskommune legg til grunn at prosjektet Tunnel gjennom Nordlandet(Kråkhaugen) blir prioritert i NTP E39 Volda Furene. Prosjektet er med i rangering ut i frå samfunnsøkonomi i plangrunnlaget og kommunane har signalisert at dei er positive til delvis bompengefinansiering av prosjektet. Dagens veg gjennom sentrum av Volda er ueigna som riksveg pga. smal veg, krappe kurver og tettbygd område. Trafikken er tett sett opp mot vegstandarden. Dette

60 medfører redusert framkomst, noko som er særleg problematisk for tunge køyretøy som må gjennom sentrum og kollektivtrafikken. I sentrum medfører trafikken miljøulemper både for dei som bur langs vegen, og for dei som går og syklar. Møre og Romsdal fylkeskommune legg til grunn at E39 Volda Furene vert prioritert i NTP Rv 15 Strynefjellet. Utbetring av Rv 15 Strynefjellet - med tilknytning til Geiranger - vil lette trykket på trafikkbelasta strekningar som E39 Ålesundsområdet og E136 Romsdalen. Utbetring av Strynefjellet vil i tillegg avlaste to ferjesamband, styrke konkurransekrafta til eksportindustrien på Søre Sunnmøre og sørgje for betre utnytting av potensialet til Kvivsvegen og Eiksundsambandet. Møre og Romsdal fylkeskommune legg til grunn at utbetring av Rv. 15 Strynefjellet bør prioriterast i NTP Rv 70 Meisingset Ålvundfoss. Etter at strekninga Tingvoll-Meisingset ferdigstilles først i perioden, legger Møre og Romsdal fylkeskommune til grunn at parsellen Meisingset Ålvundfoss vert prioritert i NTP E39 Hjelset Lønset var eit prioritert prosjekt i NTP Dagens trasé er både trafikkfarleg og overbelasta delar av døgnet. Vegen er smal, har total 90 avkjørslar og vegskuldra vil mange stader ikkje tåle belastninga av tunge køyretøy som må sleppe forbi utrykkingskøyretøy. Bygging av nytt fellessjukehus på Hjelset vil generere stor trafikkvekst som dagens veg ikkje kan ta unna. Møre og Romsdal fylkeskommune legg til grunn at strekninga E39 Lønset Hjelset igjen blir prioritert i NTP Fylkeskommunen sine rammevilkår Fylkesvegar, fv-ferjer, kollektivtrafikk m.v. 1 Møre og Romsdal fylkeskommune støttar transportetatane sitt forslag om eit eige program for fornying av fylkesvegar og foreslår et tiårig program med årlege løyvingar som sikrar at vedlikehaldsetterslepet på fylkesvegnettet, inkludert ferjekaier, bruer og tunnelar, vert bygd ned i same takt som riksvegnettet. 2 NTP må bidra til å redusere forskjellane i rammevilkåra mellom drift av riksveg og fylkesveg slik at vi ikkje får A- og B-vegar. 3 Den samla potten til skredsikring må aukast utover dagens nivå. Rassikringspotten må aukast til eit nivå som gjer at målsettinga om at det offentlege vegnettet skal vera rassikra innan 2030 kan nås. Fylkesvegane er mest på etterskott når det gjeld rassikring, og bør ha meir enn 50% av potten. 4 NTP må bidra til å auke nivået på overføringane til ferjedrift og få på plass ein betre fordelingsnøkkel. Møre og Romsdal fylkeskommune krev at fordelinga mellom fylka vert gjort ut i frå ein nasjonal ferjestandard basert på objektive kriterier som tek omsyn til årsdøgntrafikk, tungbilandel og sesongvariasjonar. 5 Møre og Romsdal fylkeskommune støttar forslaget om at nullvekstmålet utvidast til å omfatte byar som er aktuell for bypakke. Ein føresetnad må likevel vere at dei finansielle verkemidla vert styrka tilsvarande. I Møre og Romsdal er staten ikkje inne med midlar til jernbane. I motsetnad til andre fylke må alt kollektivtilbod i Møre og

61 Romsdal derfor finansierast og utviklast gjennom rammeoverføringane til fylkeskommunen. Dette representerer ei konkurranseulempe for Møre og Romsdal. Dette inneber at NTP må sikre finansiering av både investerings og driftsmidlar til auka kapasitet i kollektivtilbodet. Vi ber om at det kjem på plass ei ordning med øyremerka midlar til kollektivdrift også utanfor dei ni største byområda. 6 Møre og Romsdal fylkeskommune meiner NTP bør gi svar på metodar og verkemiddel som også kan vere treffsikre og effektiv for å møte behova i kollektivtrafikken også i mindre byar og distrikta. I tillegg bør staten lede an i arbeidet med å auke bruk av sykkel og gange, samt sette inn tiltak for å redusere bilbruken. Det er behov for eit samanhengande transportsystem som reduserer avstandsulemper mellom bygd og by. Innfartsparkering i tilknyting til ekspressbusstopp er eit viktig tiltak her. 7 Møre og Romsdal fylkeskommune støttar målsettingane om meir miljøvennlege løysingar i kollektivdrifta, men vi stiller spørsmål om korleis dette skal finansierast. Med allereie store underskot i ferjedrifta og den øvrige kollektivtrafikken, ser vi det som særs vanskeleg å ta kostnaden omlegging til ny teknologi medfører. Møre og Romsdal fylkeskommune etterlyser korleis Stortingets vedtak om utsleppsfri kollektivtrafikk skal realiserast og finansierast, og ber om at dei statlege støtteordningane til utslippsreduserande tiltak vert styrka. 8 Heller enn omfattande tilbakeføring av vegar til staten, bør fylkeskommunane få tildelt midlar som gjer dei i stand til å følgje opp fylkesvegane og utøve rolla som regional utviklingsaktør på ein god måte. For overføring av vegar viser vi til vedtak U-141/15 som er sendt over tidligare der Fv 60, 61, 64 og 65 er foreslått omklassifisert til riksveg. 4 Andre prioriteringar. 1 NTP bør bidra til å initiere eit nødvendig teknologiskifte innanfor sjøtransport, med særleg vekt på hurtigbåtar og ferjer. Dette vil både støtte ein norsk skipsindustri i motbakke og posisjonere norsk skipsindustri og norsk klimateknologi til viktige bidrag for å redusere klimagassutsleppa frå internasjonal skipsfart. 2 På bakgrunn av den sterke trafikkauken på riksvegane(e 39), krev Møre og Romsdal fylkeskommune at det tidleg i perioden vert bevilga midler til 20 minutt frekvens på ferjestrekninga Molde Vestnes. Målsettinga bør vere 15 minutt frekvens på riksvegferjestrekningane i løpet av NTP-perioden. 3 Møre og Romsdal fylkeskommune støttar forslaget frå transportetatane om å opprette ei ny tilskotsordning for utvikling av effektive og miljømessege gode hamner. 4 Møre og Romsdal fylkeskommune er positiv til at Stad skipstunnel i med i rangeringa i plangrunnlaget. Realisering av skipstunnelen vil bidrag til betre sikkerheit og framkomme på ein av dei mest vêrharde delane av den norske skipsleia. 5 Møre og Romsdal fylkeskommune legg til grunn at Gjøsund fiskerihamn igjen vert prioritert i NTP. 6 Møre og Romsdal fylkeskommune meiner utvikling av Dovrebanen og Raumabana er viktig for å sikre effektiv person- og godstransport. For å redusere kjøretida mellom Oslo og Trondheim og Åndalsnes, er dobbeltspor Oslo-Lillehammer viktig. Fleire og lengre kryssingsspor, betre vedlikehald og betre planovergangar aukar konkurransekrafta for

62 jernbanen. Både i Gudbrandsdalen og Romsdalen er det banestrekningar som må sikrast mot ras og flaum. Rammevilkåra for godstransport på jernbane bør styrkast slik at det blir mogleg å stimulere til stabil og lønsam drift. Det er avgjerande for Møre og Romsdal at Gudbrandsdalen blir vald som trase ved ei framtidig bygging av høgfartsbane mellom Oslo og Trondheim slik at strekninga Ålesund - Dombås kan knytast til. 7 Møre og Romsdal fylkeskommune er fornøgd med at det i plangrunnlaget ikkje vert lagt opp til endringar i lufthamnstrukturen. Kapasiteten i terminalbygga må til ein kvar tid må vere tilpassa trafikkbelastninga. Det er avgjerande for flytrafikken og basefunksjonane i Kristiansund at planlagd ny fellesterminal på Kvernberget for fly og helikopter vert bygd og ferdigstilt innan Dette p.g.a. vedtatt ny og auka aktivitet på sokkelen dei næraste åra. 8. I tråd med nullvekstmålet bør eventuelle behov for utviding av parkeringsareal ved lufthamnene vurderast i samanheng med kollektivtilbodet. I Møre og Romsdal gjeld dette Ålesund lufthamn Vigra kor det er planlagt bygging av nytt P-hus i perioden Ottar Brage Guttelvik fylkesrådmann Vedlegg 1 Giske kommune - Høyringsinnspel til NTP Kristiansund kommune - innspill til høring NTP Midsund kommune - Høyringsuttale Nasjonal transportplan Rauma kommune - Høring NTP Sande kommune - Høyringsuttale NTP Stranda kommune - Høyring - Grunnlagsdokument Nasjonal transportplan Sula kommune - Høyring grunnlagsdokument Nasjonal Transportplan Vestnes kommune - uttale til høyring NTP Volda kommune - Innspel Nasjonal Transportplan Ørskog kommune - Innspel høyring NTP Ålesund kommune - Høringssvar Grunnlagsdokument Nasjonal Transportplan Samspleis - Vurdering av plangrunnlaget for NTP grunnlag for drøfting på eiermøtet 20. April Sunnmøre Regionråd - høyringsfråsegn om plangrunnlaget til NTP Innspill fra KS - Høring NTP Halsafjordsambandet - merknad til plangrunnlaget NTP Nesset kommune - Uttale NTP Haram kommune - Høyring NTP Veggruppe for bygging av ny øvre trase E 39 Lønset - Årø 19 Høringsuttalelse fra Hareid Fastlandssamband AS og Møreaksen AS 20 NHO - uttale

63

64 GISKE KOMMUNE Arm: Kl ' i K2 N00, K3 - &l3 MØRE of: ROMSDAL F (L}(ES}-L(f3r.1MUHE J a1p S D: 16/4015 A, c_, _. _ j? a - _ Marit Elisabeth i «m i m! 1 n. Sakshandsamar. Larssen l 2 APR 2016 ;:3: f1 :f:" ;élffi f_:.;7ti 31L f.c i SAKSPAPIR Dato: Styre, komite, utval Møtedato Saknr Giske formannskap /16 Giske kommunestyre /16 GISKE KOMMUNE, HØYRINGSINNSPEL TIL NASJONAL TRANSPORTPLAN Innstilling: Giske kommunestyre syner til høyringsutkastet til NTP og gjer framlegg om at følgande punkt vert innarbeid i høyringsinnspelet frå Møre og Romsdal: Overførin g frå veg til bane og sjø: Det vert etablert ny nasjonal fiskerihamn/transporthamn på Gjøsund i Giske kommune. Denne etableringa stør målsetting om å tilretteleggje for ein «sikker og framkommelig sjøveg». Bymiljaavtalens Sunnmøre m/ålesund vert tatt inn i ordninga med bymiljøavtale. Føresetnadene som er bygd inni bymiljøavtalen vil vere viktige virkemiddel for å løyse transpoitutfordringane i Ålesund og byen sin naturlege region. Ny vegløysing til Ålesund lufthamn, Vigra vert innarbeidd i transportplanen. Ny vegløysing vil stø målsetting om å betre transportutfordringane i Ålesund og regionen Giske formannskap Innstillinga vart samrøystes tilrådd. F- 040/16 Vedtak: Tilråding: Giske kommunestyre syner til høyringsutkastet til NTP og gjer framlegg om at

65 følgande punkt vert innarbeid i høyringsinnspelet frå Møre og Romsdal: Overføring frå veg til bane og sjø: Det vert etablert ny nasjonal fiskerihamn/transporthamn på Gjøsund i Giske kommune. Denne etableringa stør målsetting om å tilretteleggje for ein «sikker og framkommelig sjøveg». ByrniUøavtalen: Sunnmøre m/ålesund vert tatt inn i ordninga med bymiljøavtale. Føresetnadene som er bygd inni bymiljøavtalen vil vere viktige virkemiddel for å løyse transportutfordringane i Ålesund og byen sin naturlege region. Ny vegløysing til Ålesund lufthamn, Vigra vert innarbeidd i transportplanen. Ny vegløysing vil stø målsetting om å betre transportutfordringane i Ålesund og regionen Giske kommunestyre Tilleggsforslag frå Kenneth Langvatn (H): Møreaksen og Hcifast er avgjerande for regional utvikling, tilrettelegging for felles arbeidsmarknad og næringsklyngene i regionen. Fjordkryssingsprosjekta må få større prioritet enn NTP legg opp til no. Det vart halde gruppemøte. Ved avrøystinga vart tilrådinga frå formannskapet samrøystes vedtatt. Kenneth Langvatn sitt forslag vart vedtatt med 18 mot 5 røyster (2 V, 2 Ap, l TLG). K- 025/16 Vedtak: Giske kommunestyre syner til høyringsutkastet til NTP og gjer framlegg om at følgande punkt vert innarbeid i høyringsinnspelet frå Møre og Romsdal: Overføringfrå veg til bane og sjø: Det vert etablert ny nasjonal fiskerihamn/transporthamn på Gjøsund i Giske kommune. Denne etableringa stør målsetting om å tilretteleggje for ein «sikker og framkommelig sjøveg». Bymiljaavtalens Sunnmøre m/ålesund vert tatt inn i ordninga med bymiljøavtale. Føresetnadene som er bygd inni bymiljøavtalen vil vere viktige virkemiddel for å løyse transportutfordringane i Ålesund og byen sin naturlege region. Ny vegløysing til Ålesund lufthamn, Vigra vert innarbeidd i transportplanen. Ny vegløysing vil stø målsetting om å betre transportutfordringane i Ålesund og regionen. Møreaksen og Hafast er avgjerande for regional utvikling, tilrettelegging for felles arbeidsmaraknad og næringsklyngene i regionen. Fjordkryssingsprosjekta må få større prioritet enn NTP legg opp til no.

66 Vedlegg: GRUNNLAGSDOKUMENT NASJONAL TRANSPORTPLAN HØYRING Saksutgreiing: Nasjonal transportplan er send utpå høyring med høyringsfrist Kommunane er inviterte til å gi innspel til fylkeskommunen som er høyringsinstans i denne saka. Fylkeskommunen har sett fristen sin til Grunnlagsdokumentet og plangrunnlaget/felles presentasjon følger som vedlegg til saka. Det er store dokument, som dekker heile transportsektoren. I saka er dei strategiområda som er relevante for Giske lagt til grunn for vurdering og innstilling: Klimastrategi: halvering av utslippfrå transport innan Dette skal skje gjennom satsing pa: ' Null-oglavutslippskjøretøy Bærekraftig biodrivstoff Nullvekst i byene Gods fra veg til sjø og bane Utslippskutt fra bygging, drift og vedlikehold Miljøvennlige, sikre og tilgjengelige byornråder. Det skal skje gjennom bymiljøavtalar som vert inngått med byregionar og ein legg opp til styrking av kollektiv, gåing og sykling. Målsettinga er: Satse MER: Økt satsing på gåing, sykling og kollektivtransport, både når det gjelder investeringer, drift og vedlikehold Satse HELHETLIG: Samarbeid og samordning mellom forvaltningsnivåer og på tvers av etater Satse SMARTERE: Mest mulig effektiv bruk av ressursene og robust organisering I framlegget vert 9 byregionar lista opp. Sunnmøre m/ålesund er ikkje med i denne vurderinga. Punktet er relevant for Giske av fleire grunnar: ~ Trafikk til/frå Ålesund lufthamn, Vigra. Vert klima- og miljømål lagt til grunn må meir av trafikken over til kollektivtransport. Transportåra til flyplassen er sprengt Ålesund er ein flaskehals. Trafikk som ikkje skal inn til byen, må på grunn av vegløysingane gjennom den. Denne problemstillinga er særleg relevant i høve flyplassen. For Giske vil det vere viktig at Sunnmøre v/ålesund kjem inn i ordninga med bymiljøavtale. Flyplassen er eit trafikknutepunkt i fylket, dekningsområdet strekker seg utover Sunnmøre/Møre og Romsdal. Ny vegløysing fram til flyplassen må kunne sjåast i samanhang med ein bymiljøavtale for Ålesund. Overføring til sjø og bane Følgande står å lese i grunnlagsdokumentet: «Transportelatene vil tilrettelegge for en.sikker ogfranzkonznzelíg.sjjøveg Transportetatene vil videreutvikle og ta i bruk nye teknologiske løsninger som fremmer en iniljøveniilig og framtidsrettet sjøtransport med effektive transportløsiiinger og høy sikkerhet. Bygging av Stad skipstunnel vil gi styrket sjøsikkerhet og økt forutsigbarhet for sjøtransport og fritidsflåte på Stadhavet».

67 Sjø og bane vert vurdert som «effektiv og miljøvennlig transport». Virkemiddel for å nå målsetting er mellom andre: - Incentiver for null-og lavutslipp/klimanøytralitet Mer last per transportmiddel Effektivisering Bedre vegtilknytning til havner og terminaler Giske kommune si målsetting om å etablere nasjonal fiskerihamn/transporthamn på Gjøsund høver godt inn i den strategien som her vert trekt opp. Heimelsgrunnlaget Ikkje relevant. Økonomiske konsekvensar: Ingen direkte økonomiske konsekvensar for Giske kommune. Det vil imidlertid vere av stor verdi, både økonomisk og samfunnsmessig om dei lokale prosjekta vert aksepterte som prosjekt innan ramma til NTP. Vurdering: Rådmannen syner til saksutgeriinga og legg saka fram med slik Utskrift til: Møre og Romsdal fylkeskommune Dato: g ` jm, W \

68 file://ephpe03/pdfconvertdocprocessingdirectory/ephorte/906112_fix.html Side 1 av Fra: Odd Arild Dato: :15:08 Til: Dokpost Kopi: Arne Ingebrigtsen; Kjell Neergaard Tittel: Kristiansund kommune med innspill til "Høyring - Grunnlagsdokument Nasjonal transportplan " Møre og Romsdal fylkeskommune Viser til brev (18583/2016/113) datert 21/3, med svarfrist 14/4. Kristiansund kommune har, sammen med Statens vegvesen, fylkeskommunen og Molde og Ålesund kommuner, arbeidet for en helhetlig og miljøvennlig transportløsning for innfartsveien og sentrum gjennom en egen bypakke. En av de sentrale forutsetningene var en statlig medfinansiering på om lag 30 %, beregnet til 777 mill. kroner over en 15-årsperiode i vegvesenets forslag. Samferdselsdepartementet henviste i 2014 til arbeidet med NTP for finansieringsløsning. Behovet for en slik samlet satsing for mørebyene er godt underbygget i Regional transportplan og i fylkeskommunens øvrige saksdokumenter til Nasjonal transportplan. Det er også godt underbygget at en satsing på mindre byer er nødvendig, dersom vi skal nå nasjonale miljømål. Kristiansund nådde ikke opp i den administrative prioriteringen fra samferdselsetatene i framlegget til Nasjonal transportplan, og står, i motsetning til Molde og Ålesund, uten statsmidler til nye vegprosjekter på hovedvegnettet. Det betyr at vi ikke får starthjelp til en bypakke med de samme målene som i våre nabobyer; fremme miljøvennlig transport, bedre framkommelighet for kollektiv- og nyttetrafikken, bedre trafikksikkerheten og bomiljøet. Uten bypakke har vi heller ikke den muskelen som også var tenkt brukt til sentrumsutvikling for å fylle rollen som regionsenter for nabokommunene. Og uten bypakke kan vi heller ikke oppfylle regionale forventinger til stamvegen rv 70 fra stamnetthavna i Kristiansund sentrum til E6 på Oppdal, en av fylkets viktigste transportkorridorer. Kristiansund kommune venter betydelig vekst i folketall, handel og sysselsetting, selv om det akkurat nå er en lavkonjunktur. Trafikken over tellepunktene på rv 70 både ved Atlanten og på Rensvik viser, litt overraskende, vekst for nesten alle måneder i 2015 sammenlignet med Samlet økte trafikken med vel 1 % fra 2014 til Det betyr at trafikkproblemene ikke går over, og at det haster med å få på plass finansiering av nye vei- og miljøprosjekter. Vi kjenner ikke detaljene i de samfunnsøkonomiske beregningene som ligger til grunn for rangeringen av prosjekter i NTP-forslaget. Men vi har fått forståelse av at det er mange viktige hensyn som miljø, helse, trygghet, byutvikling, næringsutvikling mm. som i ettertid kan tillegges vekt, og slik styrke status og posisjon for samferdselsprosjektene i Kristiansund. Kristiansund kommune vil derfor be fylkeskommunen om å arbeide for at det prioriteres inn statsmidler i Nasjonal transportplan til rv 70 i Kristiansund. (Dette innspillet legges fram for formannskapet i møtet 19/ Eventuelle tillegg og endringer ettersendes.)

69 file://ephpe03/pdfconvertdocprocessingdirectory/ephorte/906112_fix.html Side 2 av Mvh. Odd-Arild Bugge Byplansjef, samfunnsutviklingsenheten Kristiansund kommune /

70 Midsund Rådmannen kommune Møre og Romsdal fylkeskommune J ulsundvn Molde Vår ref: Deres ref: 2016/182-1/ Saksbehandlar: Ketil Ugelvik Arkivkode: Dato Høyringsuttale - Nasjonal transportplan Midsund kommune ber om at Fergefri E39 må få høg prioritet og må realiserast så tidleg som mulig i NTP Prosjektet er eit svært viktig tiltak for næringsliv og innbyggjarar i Møre og Romsdal. Midsund kommune viser og til Vedtak i fylkestinget den Med helsing Rådmann gflzwfl dd Helge Gangstad Ordførar Postadresse Midsund 6475 Midsund E-post: os11nol1;1ku midxund.kommunc.no Besøksadresse Telefon Utsidevegen Telefaks \\ \\ \\,midxund.kummunc.nu Bank Org.nr

71 Telefon: Vollan 8a, 6300 Åndalsnes Møre og Romsdal fylkeskommune Postboks MOLDE Stab Vår ref: Dato: Besøksadresse: Rauma rådhus, Deres ref: Vollan 8 Høring NTP etatsforslag Rauma kommune har hatt saken til politisk behandling og er deretter oppfølging av en valgt gruppe med tre politiske representanter. Dette dokument er Rauma kommune sitt innspill til etatenes NTP forslag. RIKSVEI TILTAK Rauma kommune gir strekningen Stuguflåten-Marstein på E136 i Romsdalen høyeste lokale prioritet. Utbedring av strekningen vil gi økt fremkommelighet og bedre trafikksikkerhet i en sammenhengende strekning på omkring 40 km. Ny trasé Marstein-Flatmark vil fjerne en utfordrende strekning, denne parsellen har utelukkende vekslende kurvatur og har i tillegg smal veibane uten midtgrense. En jernbaneundergang er en reell «flaskehals» som vil bli utelatt med ny trasé. Ett tredje kjørefelt ved Stuguflåten er satt inn i etatenes fremlegg, dette vil gi en langt bedre fremkommelighet spesielt på vinterføre. Sammen med noen mindre tilpasninger på hele strekningen vil dette gi en formidabel forbedring av E136 gjennom Romsdalen. Fremkommelighet er særdeles viktig for E136 gjennom Romsdalen, dette er den viktige veiforbindelsen mellom Østlandet og fylkesregionen. Den inneholder en stor del næringstransport inn og ut av produksjonsfylket Møre og Romsdal, den bærer tilnavnet «Eksportvegen». Derfor må det gjennomføres en strekningsvis og helhetlig utbedring for området Stuguflåten-Marstein. Dagens E136 går gjennom tettbebygd område på Veblungsnes med fartsgrense 50 km/t. Omlegging av vei gjennom Veblungsnes har stor lokal prioritering fordi det også berører mange Rauma innbyggere. Bomiljøet på Veblungsnes er sterkt belastet med økende trafikk og det er lenge siden ny trasé ble fastlagt gjennom kommuneplan i 2006, før dette har to bolighus blitt innløst og fjernet for å gi plass for ny veiløsning med kort miljøtunnel. Den godkjente veiløsningen vil bety store miljøforbedringer for innbyggere langs dagens E136, i tillegg vil det medføre økt trafikksikkerhet og bedre Bankkonto: Org.Nr:

72 fremkommelighet. Rauma kommune ber om at dette tiltaket blir vurdert med delvis bompengefinansiering i det videre arbeidet med NTP. OMKLASSIFISERING Rauma kommune støtter omklassifisering av FV64 til riksvei. Dette er en viktig tilførselsvei til E136 gjennom Romsdalen som er bindeleddet mellom Østlandet og Nord-Vestlandet. Dagen fylkesvei har et viktig fergesamband Åfarnes-Sølsnes som gjennom store deler av året er underdimensjonert. Bedre fremkommelighet og jevnere trafikkflyt oppnås med en utvidet sesong for to-ferge løsning. JERNBANE TILTAK Raumabanen har i dag sin endestasjon på Åndalsnes med både gods- og persontog, den inneholder også en god del turisttrafikk som er godt kjent ute i verden. Jernbanenettet har regional virkning hvor mange tiltak må henge sammen for å oppnå best mulig utvikling. Regionale prioriteringer: A. Redusere kjøretiden til Trondheim og Åndalsnes med inntil 2 timer ved at dobbeltspor framføres til Lillehammer senest innen Parallelt utbedres "flaskehalser" og hindringer mellom Lillehammer og Trondheim som muliggjør raskere kjøretid. B. Sikre banestrekningen i Gudbrandsdalen bedre mot endret flom og ras forårsaket av endret klima. Avbrudd og stenging er en trussel mot forutsigbarhet og kvalitet i jernbanetransporten C. Flere og lengre krysningsspor som gir mulighet for større og lengre godstog og derved større konkurransekraft for jernbanen. Disse tiltak krever økt drift og vedlikehold på Dovre -og Raumabanen. D. Bedre persontogtilbud særlig fra Møre og Romsdal/Åndalsnes til Trondheim hvor ankomsttid bør være kl Økt offentlig kjøp i anbudspakken. E. Elektrifisering av Raumabanen kan bli utsatt til neste rullering og vil avhenge av bruk og volum. Vi vil sterkt anmode om at forskning og utvikling av alternative energikilder utprøves slik at hydrogen lokomotiv ol. kan bli alternativ. F. Rammevilkårene for godstransport på jernbane må vesentlig styrkes slik at det blir mulig å stimulere til stabil og lønnsom drift for operatører og samlaster/vareeiere. G. Valg av mer klimavennlig transport på jernbane bør gis effekt på klimakvoter eller "grønne sertifikater" der det er alternative transportløsninger. Side 2 av 3

73 Prioriteringer Raumabanen: H. Søke å forbedre banelegemet og planoverganger slik at kjøretiden kan reduseres med minst 15 min I. Etablere automatisk togkryssing ved to stasjoner og ett lengre krysningsspor for å øke kapasiteten for turist - og godstrafikken J. Raskere og kortere korrespondanser til det øvrige fylket for å redusere den totale reisetid og prissamordning. K. Rauma kommune har vurdert om Åndalsnes er det optimale endestopp i fylket og om det bør utredes en nærmere endestasjon til et større befolkningsunderlag. Dette vil sikre mer bruk av jernbane fra et fylke med stort transportbehov for et eksportrettede næringsliv og en sjømatnæring i vekst. Mulighetsstudien burde her omhandlet et slikt veivalg da jernbanestrategien signaliserer omlegging og planlegging av nye traseer. L. Pågående og langvarig skred risiko ved fjellet Mannen er svært ugunstig for særlig godstrafikk som krev forutsigbarhet, en stopp i togtransport av gods medfører også en betydelig merbelastning på veinettet i Åndalsnes-Oslo/Trondheim. Tiltak for å sikre størst mulig regularitet for tog basert gods også i perioder med høy skred risiko må prioriteres. Rauma kommune ber om at innspillene brukes aktivt for å oppnå best mulig sluttresultat av kommende NTP periode. Med hilsen Dette dokumentet er elektronisk godkjent uten signatur Ole Kjell Talberg spesialrådgiver direkte tlf.nr Vedlegg: Side 3 av 3

74

75

76

77

78 Stranda kommune Næring og teknisk Saksbehandlar: Åse Elin Hole Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset, Postboks MOLDE Vår ref.: 16/563-3 Dykkar ref.: 18583/2016 Arkiv: K2 - Q10 Dato: Høyring - Grunnlagsdokument Nasjonal transportplan Svar på høyring Nasjonal transportplan Viser til brev datert Stranda kommune vil kome med følgjande innspel; Stranda kommune ser det som svært viktig at midlar til rassikring blir vidareført minst på dagens nivå. Riksveg 15 med nedføring av tunnell til Oplendskedal må med i NTP for Fylkesveg 60 må omgjerast til Riksveg. Ein viser her til innspel frå næringslivet i høve vegstandarden. Tunnell mellom Hole i Sykkylven og Sve i Stranda må prioriterast. Med vennleg helsing Stranda kommune Åse Elin Hole Rådmann Dette brevet er godkjent elektronisk i Stranda kommune og har derfor ikkje signatur. Postadresse: 6201 STRANDA Besøksadresse: Øyna 13 E-post Telefon Telefaks Organisasjonsnr

79 Eining for service- og støttetenester Møre og Romsdal Fylkeskommune Vår ref.: 16/6393 Saksbeh.: ÅRE Ark.: K2 - N00 Dykkar ref.: Dato: HØYRING - GRUNNLAGSDOKUMENT NASJONAL TRANSPORTPLAN Vi syner til brev av 21.mars, (dykkar ref /2016/113) og invitasjon til å spele inn nye moment som er relevante i NTP-samanheng: 1) Sula kommmune vil nytte høvet til å understreke betydninga av at Bypakken for Ålesund, slik den no ligg inne i NTP, ikkje vert ytterlegare forskjøve utover i tid. 2) Sunnmøre m/ålesund vert tatt inn i ordninga med bymiljøavtale. Føresetnadene som er bygd inni bymiljøavtalen vil vere viktige virkemiddel for å løyse transportutfordringane i Ålesund og byen sin naturlege region. 3) Vi vil også understreke behovet for utbetring og gjennomføring av trafikktryggingstiltak/utbetring av kryssløysingar av strekninga E39 Solavågen- Breivika. Med helsing Leon Aurdal Rådmann Dokumentet er elektronisk godkjent og har ingen signatur Åge Erstad Remvik formannskapssekretær Kopi til: Jim Arve Røssevoll Åge Erstad Remvik Adresse: Postboks LANGEVÅG Telefon: Sentralbord: Saksbeh: E-post: Web: Bankgiro: Skattekonto: Foretaksnr.:

80 VESTNES KOMMUNE Servicekontoret Særutskrift Melding om vedtak Møre og Romsdal Fylkeskommune Fylkeshuset 6404 Molde Att.: Heidi Nerland Dato Dykkar ref. Vår ref. Saksnr. Saksbehandlar / Tlf /2016/ / /589 Ellen Eiknes Forland Grunnlagsdokument Nasjonal transportplan uttale til høyring frå Vestnes kommune Oversender med dette vedtak i Vestnes kommunestyre sak 44/2014: Vedtak: 1 Vestnes kommunestyre ber fylket legge vekt på prioritering av betre og eins standard på Eksportvegen E136, som den viktigaste transportåra inn og ut av Møre og Romsdal. 2 Vestnes kommunestyre ber om at framdrifta av gryteklare prosjekt i ferjefri E39 vert prioritert i Nasjonal Transportplan. For å oppnå forventningane om effektane av ein felles bu- og arbeidsmarknad må rammene i NTP aukast meir enn det som er signalisert frå fagetatane. 3 Vestnes kommunestyre støttar fagetatane sitt syn om prioritering av tilstrekkeleg vedlikehald og ber også fylkeskommunen følgje opp dette i sin endelege høyringsuttale. Dette vedtaket blir kun sendt elektronisk. Helsing Ellen Eiknes Forland arkivleiar/politisk sekretær Postadresse: Telefon: Telefaks: Org.nr. Rådhuset Vestnes

81 Journalpostnr: 6047/2016 Vestnes kommune Side 2 av 2

82 VOLDA KOMMUNE Rådmann Mgmg an aemsnm FY\. ;<F_SH_! _?F~.:'m':UNE.._....- v (Af ililfllfl». --..»-----~ - 6 MM 'llllfi Møre og Romsdal fylkeskommune _M,flfl,,_,..-...~ Fylkeshuset, Julsundveien 9.är K.w."'\ \"5~_._.nt «;'.«-_j,, -._.,.-- \-~-'~' ' QV 6404 Molde.i.i,_ W» V Arkivsak nr. Løpenr. Arkivkode A vd/sakshandsamar Dato 2016/ / ADM/ PERLUN INNSPEL NASJONAL TRANSPORTPLAN Det vert vist til dykkar brev av , ref /2016/113. l etatsforslaga til NTP er ferjefri E 39 eit mål, og for Volda kommune er det avgjerande at strekninga Volda sentrum - Furene med prosjektet Voldatunnelen vert prioritert. Strekninga Volda-Furene gjeld også byutvikling i Volda/Ørsta. Denne er avhengig av løysing for gjennomgangstransport, som har auka mykje etter opning av Kvivsvegen. Volda kommune syner også til at E39 Volda-Furene "Vo1datunellen" i etatsforslaga er rangert basert på samfunnsøkonomi. jfr. "Grunnlagsdokumentet" til NTP (s. 210) Voldatunnelen er viktig m.a. fordi: I det er bandlagt store areal for ei framtidig veglinje mellom Volda og Furene. Mykje av dette er sentrumsnært areal som ein ynskjer å nytte til utbygging I vegen gjennom sentrum av Volda er ueigna som stamveg pga. smal veg, krappe kurver og sentrumsbebyggelse. I det er relativ tett trafikk i forhold til vegstandard. Dette medfører redusert framkommeligheit noko som er problematisk for kollektivtrafikken, og då særleg Timesekspressen. I i sentrum medfører trafikken miljøulemper både for dei som bur langs vegen, og for dei som går og syklar. Regionale og nasjonale målsetjingar ved prosjektet: I Binde saman vegprosjekt som gir endra trafikkmønster: Rv. 653 Eiksundsambandet og E39 Kvivsvegen. I Inngå i den langsiktige utbetringa av E39, nord-sør som bind saman byane langs kysten. I Redusere reisetid. I Betre forutsi gbarheit, særleg for langdistansetransportar. Postadresse: Stormyra 2 Telefon: Telefaks: Org. nr: Bankgiro: 6100 Volda

83 - Redusere talet på ulykker og ulykkeskostnadane totalt på trafikk mellom Volda og Furene. Lokale målsetjingar ved prosjektet: - Avklare arealbruken i sentrum. - Avlaste dagens veg og då særleg minske tungtrafikk gjennom sentrum. - Redusere miljøulemper for naboar til E39 og sentrumsorrrrådet i Volda I denne samanheng vert det vist til at Volda kommunestyre i møte 21.4.l6, sak 50/16, har gjort slikt vedtak: I.Kommunestyret ser framdrift og prioritering av dei overordna veglinene med tilhøyrande infrastruktur som avgjerandefor utviklinga i regionen Volda - Ørsta, og minner om at dette er eit samfunn som må sjåast på line med dei tre byane Kristiansund, Molde og Ålesund. 2. Kommunestyret godkjenner at prosess' på utarbeiding av grunnlag forfelles samferdselspakke for Volda og Ørsta vert sett i gang. 3. Programnotatet skal definere konkrete tiltak og sjå gjennomføring i fasar ut frå realisme knytt til målsetting for samferdselspakke-programmet, tilgjengelege ressursar og gjennomførbarheit. 4. Kommunestyret ber ordførar og rådmann ta kontakt med Statens Vegvesen, region Midt, Møre og Romsdal jfvlkeskommune og Ørsta kommunefor å få etablert ei styringsgruppe til å styre og gjennomføre utgreiinga. Styringsgruppa fastset framdriftsplan, set ned ev arbeidsgrupper og rapporterer til kommunestyret. Ordførar og rådmann representerer styringsgruppa frå Volda kommune. 5. I det vidare arbeidet med felles samferdselspakke for Volda og Ørsta skal omsynet til måla i gjeldande klimaplanar ileggast stor vekt. Ber om at innspelet vert teke med og prioritert i samband med fylkestinget si handsaming av NTP. Med helsing._ / en Amdam Asbjørn Moltudal,' førar rådgjevar Vår ref.: 2016/513 Side 2 av 2

84 Ørskog kommune -Sunnmørsperla ved Storfjorden - Ordføraren Møre og Romsdag fylkeskommune P.boks MOLDE Vår ref. Dykkar ref. Dato: 16/2885-FE - 113, FA - N10/P-GPA 18583/2016/ Innspel - Høyring Nasjonal Transportplan Møre og Romsdal fylkeskommune har i samband med høyring av grunnlagsdokumenta til Nasjonal transportplan bedt om innspel som er relevante i NTP- samanheng, innspel av overordna eller prinsippiell karakter som har regional innverknad. Ørskog kommune har følgjande innspel: E 39/136 gjennom Sjøholt sentrum Byggeplan for miljøgate er utarbeidd i samarbeid mellom Statens vegvesen og Ørskog kommune, byggeplanen baserer seg på vedteken reguleringsplan. Den var kalkulert til ca 25 mill. i Om begrepet miljøgate er utgått på dato, så er problemstillingane og behovet for tiltak dei same. Trafikken på E39/E136 gjennom Sjøholt sentrum har auka kraftig dei seinare åra, spesielt gjeld dette tungtrafikk. Ulykkespotensialet er stort, og auka etter 2012, då m.a. busstasjonen og den største daglegvarebutikken no ligg på sørsida av vegen, medan hovudvekta av bustadane ligg på nordsida. Opptrakka stiar viser at svært mange gåande kryssar rett over vegen. Det er også vanskeleg for lokaltrafikken å krysse E39 på grunn av den store trafikken, dette gir farlege situasjonar ved at ein som køyrande utnytter også små luker. Miljøgata, i tråd med retningslinjer for samordna areal- og transportplanlegging, regional planstrategi og lokalpolitisk målsetning. I «Utviklingsstrategi for ferjefri og utbetra E39», vedlegg 4 til NTP , heiter det m.a.: «Når ulempene som ferjene representerer vert borte, og strekningane mellom vert utbetra, vil trafikken auke betydeleg. Det gjeld for alle typar trafikk, både persontrafikken og godstransport.»... «Ein utbetra og ferjefri E39 vil gje vesentleg høgare trafikk enn i dag,...» Ei utbygging i tråd med dei planar som føreligg vil gjere Sjøholt sentrum meir attraktivt som bustadområde og lokalsenter. Planane er i tråd med både Nasjonale retninglinjer for samordna arealog transportplanlegging, Nasjonal transportplan sine prioriteringar for strekninga Ålesund Trondheim i perioden , og målsettingane i Nasjonal transportplan for /Utviklingsstrategi for ferjefri og utbetra E39, samt Regional planstrategi. Frå eit tidlegare høyringsdokument Ferjefri E39 i Møre og Romsdal, Møre og Romsdal fylkeskommune,temaplan samferdsel: Postadresse.: 6240 Ørskog Telefon: Bankgiro: Internettadr: E post: Org.nr:

85 «Gjennom dei mindre tettstadene Sjøholt, Hjelset og Liabø er det smal svingete veg og det er konfliktar med gang og sykkeltrafikk.» Frå Regional attraktivitet kartlegging av brukarerfaringar. Møreforskning/Høgskulen i Volda, Rapport nr 39/2013: «Sentrumskjernen i ein kommune er svært viktig. Det er der dei fleste av dei viktige funksjonane i kommunen fysisk er plassert, og der ligg handel- og sørvistilboda. Ørskog sentrum er i praksis kløyvd på midten av riksvegen. Brukarane gir tydeleg uttrykk for at dei ønskjer å vere stolte av kommunen og heimstaden sin. Slik brukarane oppfattar sentrum i dag, er det verken særleg estetisk fint eller funksjonelt. Det at riksvegtrafikken, med E39, går tvers gjennom sentrum gjer ikkje situasjonen betre. Brukargruppa etterlyser i forlenginga av dette også tiltak for mjuke trafikantar.» Ny ferjefri E 39 med trasé K2 over Ørskogfjellet Dei to trasévala K2 Ørskogfjellet og K3 Engesetdalen på strekninga Digernes-Vik vil begge berøre kommunen sterkt. Sjølv om K3-alternativet har linjeføringa innan Skodje kommune, vil ein framtidig veg her få store konsekvensar for Svartløkenområdet og friluftslivs- og naturverdiane som er grunnlaget for den interkommunale kommunedelplanen Solnørvassdraget. Dette området er mykje brukt og høgt verdsett, og det har brukarar frå eit vidt omland. Ørskog kommune går for K2-alternativet. Dette alternativet vil gje mindre inngrep og gje ei betre påkopling av trafikken på Fv 650 mot Storfjorden og vidare austover. Ei god kopling mot Fv 650 vil verte endå viktigare om/når ein får heilårsveg mot austlandet i forlengelsen av denne. Børdalslinja Ørskog kommune har i samarbeid med nabokommunane Stordal, Norddal og Stranda utreda alternativ for ein utbetra Fv 650 mellom Viset og Giskemo/Lande. Føremålet er dels å forkorte køyretida og rette ut vanskelege parti, dels å betre tilhøva i område som i dag har stor gjennomgangstrafikk. Det er utarbeida kommunedelplan med konsekvensutgreiing for alternative traséar. Intensjonsavtalen for «Storfjord kommune» underteikna av Ørskog, Skodje, Stordal og Norddal har dei to sistnemnde vegprosjekta øvst på prioriteringslista for samferdsleprosjekt, det viser at dei er høgt prioriterte i fleire kommunar. E39 Lande, utbetring av kryss Dette er eit mindre prosjekt som ikkje har overordna eller prinsippiell karakter eller regional innverknad. Statens vegvesen viser likevel til grunnlagsdokument for ny NTP som er sendt på høring når det gjeld prioritering av dette prosjektet, derfor ser vi grunn til å ta det med her. Det er vedteken reguleringsplan for krysset, utarbeid av Statens vegvesen. Formålet er å redusere faren for ulykker i eit uoversiktleg kryss mellom Sjøholt og Ørskogfjellet. Side 2 of 3

86 Med helsing Geir Peter Aure Fungerande ordførar Dokumentet har elektronisk godkjent og har ingen signatur Side 3 of 3

87 Høringssvar - Grunnlagsdokument Nasjonal transportplan file://ephpe03/pdfconvertdocprocessingdirectory/ephorte/908459_fix.html Side 1 av Fra: Ronny Dato: :14:03 Til: Dokpost Tittel: 16/26364 Høringssvar - Grunnlagsdokument Nasjonal transportplan Møre og Romsdal fylkeskommune Postboks 2515 Saksbehandler Ronny Frekhaug 6404 MOLDE Tlf Deres ref. Vår ref. Dato: 18583/2016/113 RF/14/ / HØRINGSSVAR - GRUNNLAGSDOKUMENT NASJONAL TRANSPORTPLAN Jeg viser til brev fra fylkeskommunen datert Ålesund kommune viser til høringsuttalelse fra Sunnmøre regionråd datert og slutter seg i hovedsak til denne. Vi vil likevel understreke følgende: For Ålesund kommune er det svært viktig at arbeidet med bypakken kommer videre. Dette må bl.a. skje ved at saksbehandlingsprosessen i Vegdirektoratet og Samferdselsdepartementet ikke stopper opp og at det tas nødvendige beslutninger for den videre saksgang. Ålesund kommune forventer også at bevilgningene til E136 Breivika Lerstad opprettholdes på samme nivå som i gjeldende NTP, nemlig 450 millioner kroner. Det forventes også at midlene gjøres tilgjengelig tidligere enn det som nå antydes i grunnlagsdokumentet for , primært fra Dette er vesentlig for å opprettholde den framdriftsplanen det så langt er arbeidet etter. Det vises her til både muntlige og skriftlige lovnader fra statsråden, bl.a. i møte og i brev av Ålesund kommune vil også vise til Regional transportplan Midt-Norge som ble behandlet i fylkestinget 7. desember der sluttet fylkestinget seg til følgende formulering: «Vi ber derfor om at Ålesundsregionen får ta del i ordninga med bymiljøavtaler, under samme ordning som Kristiansand, Grenland, Buskerudbyen, Nedre Glomma og Tromsø.» Vi ber om at dette gjentas og understrekes i fylkeskommunens høringsuttalelse til grunnlagsdokumentet for NTP. Med hilsen Astrid Eidsvik rådmann Ronny Frekhaug kommunalsjef Dokumentet er elektronisk godkjent og har ingen signatur. Kopi til: Eva Vinje Aurdal Postboks ÅLESUND Tore Johan Øvstebø Postboks ÅLESUND

88 Samspleis AS Org.nr.: Kongens Plass Kristiansund Notat Til: Eiermøtet 20. april 2016, Samspleis AS Fra: Daglig leder Olav Ellevset Dato: 13. april 2016 Vurdering av plangrunnlaget for NTP grunnlag for drøfting på eiermøtet 20. April 2016 Et utkast til uttalelse fra Samspleis AS var forelagt styret 8. April 2016, og dette notatet er forsøkt oppdatert slik at styrets kommentarer skal reflekteres. Det er skrevet inn noe mer om transportkorridorene, og det er dessuten gjort en del språkvask og justeringer på selve teksten. Notatet legges fram til drøfting på eiermøtet 20. april Utkastet er et innspill til hvilke aspekter som bør tas med eller berøres og drøftes i notatet, og det er et visst rom for innkorting av teksten. Samfunnsøkonomiske analyser Allerede i forordet til plangrunnlaget poengteres det at det er samfunnsøkonomisk lønnsomhet, samfunnssikkerhet og sammenhengende standard/utbygging som har vært avgjørende for rangering mellom prosjekter. Det er vi i prinsippet enig i. Men det blir en fundamental svakhet når metoden for samfunnsøkonomisk lønnsomhet i hovedsaklig tar hensyn til transportøkonomiske besparelser. Som kjent har det utredningsarbeidet som Ferjefri E39 har gjort over de senere år gitt mer enn indikasjoner på at det er svært store virkninger i tillegg til dette. Arbeidet tyder på at de andre og gjerne mer langsiktige effektene vil være enda større. Dette gjelder blant annet: økt produktivitet og verdiskapning i større bo- og arbeidsmarkeder der arbeidsuførheten også er mindre, bedre attraktivitet for høyt utdannet arbeidskraft forsterker virkningene i større arbeidsmarkeder, døgnåpne samband gir god forutsigbarhet, som mange mener er minst like viktig som transportøkonomi alene, stort potensiale for strukturendringer innen helse, utdanning, politikk, forvaltning, handel og service som tas ut på lengre sikt, mv.

Saksnr Utval Møtedato Samferdselsutvalet 01.06.2016 Fylkesrådmannens tilråding Fylkesutvalet 27.06.2016 Fylkestinget 12.10.2015

Saksnr Utval Møtedato Samferdselsutvalet 01.06.2016 Fylkesrådmannens tilråding Fylkesutvalet 27.06.2016 Fylkestinget 12.10.2015 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 18.05.2016 35308/2016 Åge Ødegård Saksnr Utval Møtedato Samferdselsutvalet 01.06.2016 Fylkesrådmannens tilråding Fylkesutvalet 27.06.2016 Fylkestinget 12.10.2015

Detaljer

Møteinnkalling. Utval: Samferdselsutvalet Møtestad: Rom 700 Fylkeshuset, Molde Dato: 01.06.2016 Tid: 10:30

Møteinnkalling. Utval: Samferdselsutvalet Møtestad: Rom 700 Fylkeshuset, Molde Dato: 01.06.2016 Tid: 10:30 Møteinnkalling Utval: Samferdselsutvalet Møtestad: Rom 700 Fylkeshuset, Molde Dato: 01.06.2016 Tid: 10:30 Forfall skal meldast til utvalssekretær Kari Rundmo, politikk@mrfylke.no, som kallar inn varamedlem.

Detaljer

Fylkeskommunen etter forvaltningsreforma Sykkelby Nettverkssamling Region midt. Hilde Johanne Svendsen, Samferdselsavdelinga 21.

Fylkeskommunen etter forvaltningsreforma Sykkelby Nettverkssamling Region midt. Hilde Johanne Svendsen, Samferdselsavdelinga 21. Fylkeskommunen etter forvaltningsreforma Sykkelby Nettverkssamling Region midt Hilde Johanne Svendsen, Samferdselsavdelinga 21. september 2011 Samferdselspolitiske mål Høg velferd gjennom: - God mobilitet

Detaljer

Presentasjon av grunnlagsdokumentet ved Regionvegsjef Helge Eidsnes

Presentasjon av grunnlagsdokumentet ved Regionvegsjef Helge Eidsnes 1 29.02.2016 Presentasjon av grunnlagsdokumentet ved Regionvegsjef Helge Eidsnes Nasjonal transportplan 2018 2029 Framdriftsplan 29. februar Høyringsfrist 1. juli 2 29.02.2016 Regionvegsjef Helge Eidsnes

Detaljer

Fråsegn til Jernbaneverket sitt Handlingsprogram 2014-2023

Fråsegn til Jernbaneverket sitt Handlingsprogram 2014-2023 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 01.11.2013 65701/2013 Hilde Johanne Svendsen Saksnr Utval Møtedato Samferdselsutvalet 11.11.2013 Fylkesrådmannens tilråding Fylkesutvalet 26.11.2013 Fylkestinget

Detaljer

Prøveprosjekt med ekspressrute E39 Mørebyane - Trondheim

Prøveprosjekt med ekspressrute E39 Mørebyane - Trondheim saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 24.04.2015 28276/2015 Rolf Stavik Saksnr Utval Møtedato Samferdselsutvalet 05.05.2015 Prøveprosjekt med ekspressrute E39 Mørebyane - Trondheim Bakgrunn

Detaljer

Møteprotokoll. Sakliste

Møteprotokoll. Sakliste Sogn regionråd Møteprotokoll Utval: SOGN REGIONRÅD Møtestad: Eikum Hotell, Luster Møtedato: 17.06.2016 Tid: 09:30 12:10 Sakliste Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 13/16 16/1581 Nasjonal transportplan 2018-2029

Detaljer

Utval Møtedato Utval Saksnr Formannskapet Kommunestyret. Høyring - Transportetatane sitt grunnlagsdokument for NTP 2018-2029

Utval Møtedato Utval Saksnr Formannskapet Kommunestyret. Høyring - Transportetatane sitt grunnlagsdokument for NTP 2018-2029 Vinje kommune Rådmannen Arkiv saknr: 2016/1163 Løpenr.: 10373/2016 Arkivkode: 113 Utval Møtedato Utval Saksnr Formannskapet Kommunestyret Sakshandsamar: Jan Myrekrok Høyring - Transportetatane sitt grunnlagsdokument

Detaljer

FYLKESVEGAR - PLAN- OG BYGGEPROGRAM FOR 2012

FYLKESVEGAR - PLAN- OG BYGGEPROGRAM FOR 2012 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Samferdselsavdelinga Arkivsak 201200095-2 Arkivnr. 8 Saksh. Støle, Øivind Saksgang Samferdselsutvalet Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 15.02.2012 22.02.2012-23.02.2012 13.03.2012-14.03.2012

Detaljer

Riksregulativet for ferjetakstar - høyring

Riksregulativet for ferjetakstar - høyring Ansvarleg sakshandsamar sign. for utført handling: Saka er godkjend av fylkesrådmannen: Dokumentoversyn: Tal prenta vedlegg: * Tal uprenta vedlegg: * Riksregulativet for ferjetakstar - høyring Fylkesrådmannen

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato Samferdselsutvalet Fylkesrådmannens tilråding Fylkesutvalet Fylkestinget

Saksnr Utval Møtedato Samferdselsutvalet Fylkesrådmannens tilråding Fylkesutvalet Fylkestinget saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 01.10.2014 60985/2014 Maria Bolstad Dale Saksnr Utval Møtedato Samferdselsutvalet 22.10.2014 Fylkesrådmannens tilråding Fylkesutvalet 18.11.2014 Fylkestinget

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato Fylkesutvalet 25.03.2014 Fylkestinget 07.04.2014

Saksnr Utval Møtedato Fylkesutvalet 25.03.2014 Fylkestinget 07.04.2014 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 10.03.2014 14659/2014 Henny Margrethe Haug Saksnr Utval Møtedato Fylkesutvalet 25.03.2014 Fylkestinget 07.04.2014 Ny pensjonsordning for folkevalde frå

Detaljer

Statens vegvesen. Sakshandsamar/lnnvalsnr Per Sttffen Mybrcn -55516534

Statens vegvesen. Sakshandsamar/lnnvalsnr Per Sttffen Mybrcn -55516534 30/03 '05 15:17 FAX STATEN;* VEGVESEN VEGKONT 57 65 59 36 @]002 HORDALAND FYLKESKOMMUNE! Fylkesrådmannen i Hordaland Postboks 7900 5020 BERGEN Eksp. U.off. 3 O MARS 2005 Saksh. Behandlende eining: Region

Detaljer

- status formidling innleiing ved seksjonsleiar Inger Anita Sjømæling. - status utvekslingsmodellen innleiing ved seksjonsleiar Inger Anita Sjømæling

- status formidling innleiing ved seksjonsleiar Inger Anita Sjømæling. - status utvekslingsmodellen innleiing ved seksjonsleiar Inger Anita Sjømæling Møteinnkalling Utval: Yrkesopplæringsnemnda/Utdanningsutvalet Møtestad: 101 Fylkeshuset i Molde Dato: 23.10.2014 Tid: 10:30 Forfall skal meldast til utvalssekretær Ann Torill Vaksvik tlf 71 25 88 56 eller

Detaljer

Kystekspressen - Hurtigbåtsamarbeid fylkeskryssande rute

Kystekspressen - Hurtigbåtsamarbeid fylkeskryssande rute saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 20.01.2016 3743/2016 Magne Hanestadhaugen Saksnr Utval Møtedato Samferdselsutvalet Kystekspressen - Hurtigbåtsamarbeid fylkeskryssande rute Bakgrunn Problemstilling

Detaljer

2015/396-7. Høyring - "Utredning om forbindelser mellom Østlandet og Vestlandet"

2015/396-7. Høyring - Utredning om forbindelser mellom Østlandet og Vestlandet Fellestenester Politisk sekretariat «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» Rosendalsvegen 10 5470 ROSENDAL Tel: 53483100 Fax: 53483130 Org. nr: 964 967 636 Bankgiro: 3460.07.00083 post@kvinnherad.kommune.no www. kvinnherad.kommune.no

Detaljer

Sakspapir. Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015

Sakspapir. Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015 Sakspapir Saksbehandlar Arkiv ArkivsakID Ingvild Hjelmtveit FE - 002 15/709 Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015 Kommunestruktur - oppstart reelle drøftingar Vedlegg: Etablering

Detaljer

VOSSAPAKKO UTVIDING AV BOMPENGESØKNAD RV 13 JOBERGTUNNELEN

VOSSAPAKKO UTVIDING AV BOMPENGESØKNAD RV 13 JOBERGTUNNELEN HORDALAND FYLKESKOMMUNE Samferdselsavdelinga Arkivsak 201002107-21 Arkivnr. 811 Saksh. Utne, Bente Saksgang Samferdselsutvalet Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 18. 09.2013 25.09.2013 15.10.2013 VOSSAPAKKO

Detaljer

ETABLERING AV BOMPENGESELSKAP FOR ASKØYPAKKEN - ASKØY BOMPENGESELSKAP AS

ETABLERING AV BOMPENGESELSKAP FOR ASKØYPAKKEN - ASKØY BOMPENGESELSKAP AS HORDALAND FYLKESKOMMUNE Samferdselsavdelinga Arkivsak 200800701-29 Arkivnr. 800 Saksh. Midtgård, Bjørn Inge Saksgang Samferdselsutvalet Fylkesutvalet Møtedato 05.06.2013 20.06.2013 ETABLERING AV BOMPENGESELSKAP

Detaljer

Tilleggsinnkalling for Kommunestyret. Sakliste

Tilleggsinnkalling for Kommunestyret. Sakliste Tilleggsinnkalling for Kommunestyret Møtedato: 10.05.2016 Møtestad: Kommunestyresalen Møtetid: 18:00 Dersom du av tvingande grunnar ikkje kan møte, eller er ugild i noko sak, gi beskjed snarast til politisk

Detaljer

Behandling i Samferdselsutvalet Det legges fram vedtak med 3 nye pkt. ang. etterslep, ferje og rassikring.

Behandling i Samferdselsutvalet Det legges fram vedtak med 3 nye pkt. ang. etterslep, ferje og rassikring. Behandling i Samferdselsutvalet - 04.03.2015 Det legges fram vedtak med 3 nye pkt. ang. etterslep, ferje og rassikring. Fylkesrådmannen legg saka fram med slikt forslag til nytt vedtak: Møre og Romsdal

Detaljer

Innspel til stortingsmelding om Nasjonal transportplan (NTP) 2018-2029

Innspel til stortingsmelding om Nasjonal transportplan (NTP) 2018-2029 Til Sogn og Fjordane fylkeskommune V/ samferdsleavdelinga. Att.: Dina Lefdal Frå Trygg Trafikk i Sogn og Fjordane Dato: 18.5.2016 v/ Audun Heggestad Innspel til stortingsmelding om Nasjonal transportplan

Detaljer

KOMMUNAL PLANSTRATEGI FLORA KOMMUNE 2016-2020

KOMMUNAL PLANSTRATEGI FLORA KOMMUNE 2016-2020 KOMMUNAL PLANSTRATEGI FLORA KOMMUNE 2016-2020 Versjon for høyring 3.-26.mai 2016 INNHALD 1.0 Kvifor planstrategi... 3 2.0 Visjon og overordna målsettingar.... 3 3.0 Evaluering av eksisterande planstrategi...

Detaljer

Statens vegvesen som byggherre og kontraktspart

Statens vegvesen som byggherre og kontraktspart EBA Vestenfjelske Entreprisedagen i vest 20. april 2016 Statens vegvesen som byggherre og kontraktspart Helge Eidsnes Regionvegsjef [mrd. kr] Budsjettutvikling 2011-2017 Region vest: totalbudsjett 16 14

Detaljer

Forfall meldast snarest til postmottak@aal.kommune.no eller tlf 32 08 50 00

Forfall meldast snarest til postmottak@aal.kommune.no eller tlf 32 08 50 00 MØTEINNKALLING Formannskapet Dato: 25.11.2013 kl. 9:00 Stad: Ordførar sitt møterom Arkivsak: 13/00018 Arkivkode: 033 Forfall meldast snarest til postmottak@aal.kommune.no eller tlf 32 08 50 00 Det vil

Detaljer

RULLERING AV TRAFIKKSIKRINGSPLAN - UTLEGGING AV PLANPROGRAM TIL OFFENTLEG ETTERSYN, VARSEL OM OPPSTART

RULLERING AV TRAFIKKSIKRINGSPLAN - UTLEGGING AV PLANPROGRAM TIL OFFENTLEG ETTERSYN, VARSEL OM OPPSTART Saksnr Utval Møtedato Saksbeh. Utval for plan og miljø OHA Råd for seniorar og menneske med OHA nedsett funksjonsevne 012/14 Ungdomsrådet 08.04.2014 OHA Sakshandsamer: Øystein Havsgård Arkivsaknr 13/1119

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato Samferdselsutvalet 30.05.2012 Fylkesrådmannens tilråding Fylkesutvalet Fylkestinget 11.06.2012

Saksnr Utval Møtedato Samferdselsutvalet 30.05.2012 Fylkesrådmannens tilråding Fylkesutvalet Fylkestinget 11.06.2012 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 29.05.2012 32853/2012 Lage Lyche Saksnr Utval Møtedato Samferdselsutvalet 30.05.2012 Fylkesrådmannens tilråding Fylkesutvalet Fylkestinget 11.06.2012 Riksvegbudsjettet

Detaljer

SAKSDOKUMENT. Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet Kommunestyret HØYRINGSUTTALE TIL UTVIKLINGSPLAN MOT 2030 FOR HELSE MØRE OG ROMSDAL HF

SAKSDOKUMENT. Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet Kommunestyret HØYRINGSUTTALE TIL UTVIKLINGSPLAN MOT 2030 FOR HELSE MØRE OG ROMSDAL HF VOLDA KOMMUNE SAKSDOKUMENT Sakshandsamar: Arne Gotteberg Arkivsak nr.: 2012/2026 Arkivkode: G00 Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet Kommunestyret HØYRINGSUTTALE TIL UTVIKLINGSPLAN MOT 2030 FOR HELSE

Detaljer

SOTRASAMBANDET. Vedtatt kommunedelplan for Rv 555 Fastlandssambandet Sotra - Bergen. Parsell: Kolltveit Storavatnet. Utarbeidd av Sotrasambandet AS

SOTRASAMBANDET. Vedtatt kommunedelplan for Rv 555 Fastlandssambandet Sotra - Bergen. Parsell: Kolltveit Storavatnet. Utarbeidd av Sotrasambandet AS SOTRASAMBANDET Vedtatt kommunedelplan for Rv 555 Fastlandssambandet Sotra - Bergen. Parsell: Kolltveit Storavatnet. Utarbeidd av Sotrasambandet AS 11.10.2012 1 Behovet for nytt Sotrasamband Sambandet Sotra-Bergen

Detaljer

NTP Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen

NTP Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen NTP 2018-2029 Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen 2 Prosess fram til endelig NTP 2018-2029 Grunnlagsdokumentet ble overlevert statsråden 29. februar 2016 Høringsfrist:

Detaljer

RAMMEAVTALE Hordaland Fylkeskommune og Fjord Norge AS

RAMMEAVTALE Hordaland Fylkeskommune og Fjord Norge AS S-200504339-4/135.3 RAMMEAVTALE og Som del av denne avtalen følgjer: Vedlegg l: Samarbeidavtale med spesifikasjon av tilskot. 1. Definisjonar Tenestar knytt til tilskot: Som nemnt i punkt 3.1 og vedlegg

Detaljer

SAKSDOKUMENT. Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet

SAKSDOKUMENT. Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet VOLDA KOMMUNE SAKSDOKUMENT Sakshandsamar: Per Ernst Lundberg Arkivsak nr.: 2007/2258 Arkivkode: N02 Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet FORSLAG NYE BUSSRUTER FRÅ 1.5.09 Administrasjonen si tilråding:

Detaljer

SAKSDOKUMENT. Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet Kommunestyret

SAKSDOKUMENT. Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet Kommunestyret VOLDA KOMMUNE SAKSDOKUMENT Sakshandsamar: Per Ernst Lundberg Arkivsak nr.: 2012/1039 Arkivkode: Q12 Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet Kommunestyret KONSEPTVALUTGREIING RV. 15 STRYNEFJELLET, HØYRING

Detaljer

Bustadområde i sentrum. Vurdering

Bustadområde i sentrum. Vurdering Bustadområde i sentrum Vurdering Balestrand 10.10.2009 Gode bustadområde i Balestrand sentrum Kommuneplan, arealdelen Status I. Sentrumsnære buformer For Balestrand sentrum er det gjeldande reguleringsplanar

Detaljer

Regional transportplan Sogn og Fjordane

Regional transportplan Sogn og Fjordane Regional transportplan Sogn og Fjordane 2014-2023 Folkemøte Balestrand, Kviknes hotell 16.1.2013 Regional transportplan for Sogn og Fjordane Bakgrunn: Ny plan- og bygningslov 2010. Regional planstrategi:

Detaljer

Fylkeskommunen som vegeigar

Fylkeskommunen som vegeigar Fylkeskommunen som vegeigar Arild Fuglseth Samferdselssjef Møre og Romsdal fylke Samspleis konferansen 13.01.2010 Ein lenge ønska transportetat Forvaltningsreforma gir oss moglegheit til å etablere den

Detaljer

Bompengepakken Stord vestside - søknad om forlenga innkrevingsperiode

Bompengepakken Stord vestside - søknad om forlenga innkrevingsperiode SAMFERDSELSAVDELINGA Arkivnr: 2014/11966-7 Saksbehandlar: Bjørn Inge Midtgård Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Samferdselsutvalet 13.05.2014 Fylkesutvalet 20.05.2014 Fylkestinget 11.06.2014

Detaljer

Uttale vedr. ferjesamband i Hardanger

Uttale vedr. ferjesamband i Hardanger Samferdselsutvalet i Hordaland 5020 BERGEN Uttale vedr. ferjesamband i Hardanger Hardangerrådet iks sender slik uttale vedr. ferjesamband i Hardanger, og ber om at denne uttalen vert teke omsyn til i budsjetthandsamingsprosessen

Detaljer

Overføring av skatteoppkrevjarfunksjonen til Skatteetaten - høyringsuttale

Overføring av skatteoppkrevjarfunksjonen til Skatteetaten - høyringsuttale saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 16.01.2015 3371/2015 Anita Steinbru Saksnr Utval Møtedato Fylkesutvalet 26.01.2015 Overføring av skatteoppkrevjarfunksjonen til Skatteetaten - høyringsuttale

Detaljer

HØYRINGSUTTALE - STATENS VEGVESEN SITT FRAMLEGG TIL STATSBUDSJETTET 2012

HØYRINGSUTTALE - STATENS VEGVESEN SITT FRAMLEGG TIL STATSBUDSJETTET 2012 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Samferdselsavdelinga Arkivsak 201105851-2 Arkivnr. 810 Saksh. Midtgård, Bjørn Inge Saksgang Samferdselsutvalet Fylkesutvalet Møtedato 14.06.2011 23.06.2011 HØYRINGSUTTALE - STATENS

Detaljer

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmeldinga frå Austevoll maritime fagskule gjev ein oppsummering av dei viktigaste funna i student

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Gunnar Wangen Arkivsak: 2014/2336 Løpenr.: 1523/2015. Utvalsaksnr. Utval Møtedato Ørsta formannskap

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Gunnar Wangen Arkivsak: 2014/2336 Løpenr.: 1523/2015. Utvalsaksnr. Utval Møtedato Ørsta formannskap ØRSTA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Gunnar Wangen Arkivsak: 2014/2336 Løpenr.: 1523/2015 Utvalsaksnr. Utval Møtedato Ørsta formannskap Saka gjeld: LENGING AV TORVMYRVEGEN - ALTERNATIV TRASE TILRÅDING

Detaljer

ROGALAND. best i jordvern? ROGALAND

ROGALAND. best i jordvern? ROGALAND best i jordvern? Kva er Rogalands overordna strategi for jordvern? Planar om ny E39 Ålgård-Søgne Planar om Bybåndet Sør Planar om Sandnes Øst Planlegg dobbeltspor Sandnes Nærbø Langsiktig grense for landbruk

Detaljer

Møteinnkalling. Utval : Jostedalsbreen nasjonalparksty re - AU Møtesta d: Telefonmøte Dato: 02.05.2013 Tidspunkt : 10:00

Møteinnkalling. Utval : Jostedalsbreen nasjonalparksty re - AU Møtesta d: Telefonmøte Dato: 02.05.2013 Tidspunkt : 10:00 Møteinnkalling Utval : Jostedalsbreen nasjonalparksty re - AU Møtesta d: Telefonmøte Dato: 02.05.2013 Tidspunkt : 10:00 Eventuelt forfall må meldast snarast. Vararepresentantar møter etter nærare beskjed.

Detaljer

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 0190/04 04/01688 KONKURRANSEUTSETJING AV MATFORSYNING TIL OMSORGSSEKTOREN

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 0190/04 04/01688 KONKURRANSEUTSETJING AV MATFORSYNING TIL OMSORGSSEKTOREN Os kommune Utval: OS FORMANNSKAP Møtestad: Luranetunet Møtedato: 26.10.2004 Tid: 09.00 MØTEINNKALLING Tillegg SAKLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 0190/04 04/01688 KONKURRANSEUTSETJING AV MATFORSYNING

Detaljer

NTP 2018-2029 09.03.2016. Globalisering og internasjonalisering Befolkningsøkning Økonomisk utvikling Klima Teknologisk utvikling

NTP 2018-2029 09.03.2016. Globalisering og internasjonalisering Befolkningsøkning Økonomisk utvikling Klima Teknologisk utvikling Prosess fram til endelig NTP 2018-2029 NTP 2018-2029 Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen Grunnlagsdokumentet ble overlevert statsråden 29. februar 2016 Høringsfrist:

Detaljer

Forfall skal meldast til telefon 53 48 31 00 eller e-post: post@kvinnherad.kommune.no Vararepresentantane møter kun etter nærare avtale.

Forfall skal meldast til telefon 53 48 31 00 eller e-post: post@kvinnherad.kommune.no Vararepresentantane møter kun etter nærare avtale. MØTEINNKALLING Utval Komite for helse, omsorg, miljø Møtedato 04.12.2012 Møtestad Kommunestyresalen, Rådhuset Møtetid 10:00 - Orienteringar: Barnevern Samhandlingsavdelinga Forfall skal meldast til telefon

Detaljer

Sotrasambandet. Eit viktig grunnlag for framtidig vekst og utvikling i Bergensregionen FØRESETNAD FOR TRYGGLEIK OG BEREDSKAP

Sotrasambandet. Eit viktig grunnlag for framtidig vekst og utvikling i Bergensregionen FØRESETNAD FOR TRYGGLEIK OG BEREDSKAP Sotrasambandet Eit viktig grunnlag for framtidig vekst og utvikling i Bergensregionen FØRESETNAD FOR TRYGGLEIK OG BEREDSKAP INNHALD 1. Landets mest traffikerte to-felts veg 3 2. Nytt sotrasamband 4 3.

Detaljer

NASJONAL TRANSPORTPLAN 2014 2023, Meld. St.26 Kva kan dette bety for Hallingdal?

NASJONAL TRANSPORTPLAN 2014 2023, Meld. St.26 Kva kan dette bety for Hallingdal? NASJONAL TRANSPORTPLAN 2014 2023, Meld. St.26 Kva kan dette bety for Hallingdal? E16 SANDVIKA - HØNEFOSS E16 Sandvika Wøyen Forberedende arbeid 2013, planlagt oppstart 2014 og åpning 2018 I siste seksårsperiode

Detaljer

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.04.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte

Detaljer

Presentasjon av grunnlagsdokumentet ved Regionvegsjef Helge Eidsnes

Presentasjon av grunnlagsdokumentet ved Regionvegsjef Helge Eidsnes 1 29.02.2016 Presentasjon av grunnlagsdokumentet ved Regionvegsjef Helge Eidsnes 2 29. februar Høyringsfrist 1. juli Nasjonal transportplan 2018 2029 Framdriftsplan Nasjonal transportplan 2018-2029 Overordna

Detaljer

Planprogram for Regional delplan for folkehelse - endeleg vedtak

Planprogram for Regional delplan for folkehelse - endeleg vedtak saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 14.12.2012 76302/2012 Sigri Spjelkavik Saksnr Utval Møtedato U-10/13 Fylkesutvalet 28.01.2013 Planprogram for Regional delplan for folkehelse - endeleg

Detaljer

1. Sammendrag Kongsberg kommunes mål for ny jernbane til Kongsberg er:

1. Sammendrag Kongsberg kommunes mål for ny jernbane til Kongsberg er: SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Ingebjørg Trandum Arkiv: 113 Arkivsaksnr.: 16/1078 Høring - Nasjonal Transportplan 2018-2029 Ordførers anbefalte innstilling: Kongsberg kommune ber Buskerud Fylkeskommune vektlegge

Detaljer

STIMULERINGSMIDLAR FOR 2013

STIMULERINGSMIDLAR FOR 2013 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Fagopplæringskontoret Arkivsak 201206348-10 Arkivnr. 545 Saksh. Isdal, Sigrid Saksgang Yrkesopplæringsnemnda Opplærings- og helseutvalet Møtedato 09.04.2013

Detaljer

Hva innebærer dette for Møre og Romsdal?

Hva innebærer dette for Møre og Romsdal? Plangrunnlaget for NTP 2018-2029 Hva innebærer dette for Møre og Romsdal? Samferdselskonferansen Kristiansund 21. april 2016 Plangrunnlaget for NTP 2018-2029 Sterk satsing på drift og vedlikehold Vi må

Detaljer

Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet:

Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet: Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet: Har igjen fått sps om dekninga i Sør. Veit ein meir om når utbygging av skal skje? Kor mange barn i sør får ikkje plass i nær? Svar frå administrasjonen: Vi syner til

Detaljer

Utarbeiding av trafikktryggingsstrategi for Møre og Romsdal

Utarbeiding av trafikktryggingsstrategi for Møre og Romsdal saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 21.02.2012 10347/2012 Hilde Johanne Svendsen Saksnr Utval Møtedato Fylkestrafikktryggingsutvalet 28.02.2012 Utarbeiding av trafikktryggingsstrategi for

Detaljer

SØKNAD OM STATLEG STØTTE TIL KOLLEKTIVTRANSPORT I DISTRIKTA FOR 2010

SØKNAD OM STATLEG STØTTE TIL KOLLEKTIVTRANSPORT I DISTRIKTA FOR 2010 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Samferdselsavdelinga Arkivsak 200703590-60 Arkivnr. 8 Saksh. Raddum, Gunhild Saksgang Samferdselsutvalet Fylkesutvalet Møtedato 13.01.2010 21.01.2010 SØKNAD OM STATLEG STØTTE TIL

Detaljer

HØYRINGSUTTALE - STATENS VEGVESEN SITT FRAMLEGG TIL STATSBUDSJETTET 2012

HØYRINGSUTTALE - STATENS VEGVESEN SITT FRAMLEGG TIL STATSBUDSJETTET 2012 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Samferdselsavdelinga Arkivsak 201204259-1 Arkivnr. 810 Saksh. Johansen, Helge Inge Saksgang Samferdselsutvalet Fylkesutvalet Møtedato 06.06.2012 21.06.2012 HØYRINGSUTTALE - STATENS

Detaljer

HØYRINGSUTTALE TIL RAPPORTEN "BELØNNINGSORDNINGA FOR BEDRE KOLLEKTIVTRANSPORT OG MINDRE BILBRUK - FORSLAG TIL NY INNRETTNING"

HØYRINGSUTTALE TIL RAPPORTEN BELØNNINGSORDNINGA FOR BEDRE KOLLEKTIVTRANSPORT OG MINDRE BILBRUK - FORSLAG TIL NY INNRETTNING HORDALAND FYLKESKOMMUNE Samferdselsavdelinga Arkivsak 200507791-161 Arkivnr. 831 Saksh. Eriksrud, Marte Hagen Saksgang Samferdselsutvalet Fylkesutvalet Møtedato 23.01.2013 31.01.2013 HØYRINGSUTTALE TIL

Detaljer

Desse punkta markerar utdrag frå kommentarfeltet i undersøkinga som me har lima inn i rapporten.

Desse punkta markerar utdrag frå kommentarfeltet i undersøkinga som me har lima inn i rapporten. Rapport. Innbyggjarundersøkinga 2015 Ulvik herad. Generelt om spørsmåla: Spørsmåla kunne graderast på ein skala frå 1-6, kor 1 var dårlegast. Eit gjennomsnitt på 3,5 vil seie ein vurderingsscore midt på

Detaljer

Finansiering av oppgradering etter tunnelsikkerheitsforskrifta

Finansiering av oppgradering etter tunnelsikkerheitsforskrifta saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 17.06.2019 70084/2019 Kai Bedringås Saksnr Utval Møtedato Fylkesutvalet 27.06.2019 Finansiering av oppgradering etter tunnelsikkerheitsforskrifta Bakgrunn

Detaljer

Forslag frå fylkesrådmannen

Forslag frå fylkesrådmannen TELEMARK FYLKESKOMMUNE Hovudutval for kultur Forslag frå fylkesrådmannen 1. Telemark fylkeskommune, hovudutval for kultur gir Norsk Industriarbeidarmuseum og Vest Telemark Museum ei samla tilsegn om kr

Detaljer

EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013

EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 200903324-51 Arkivnr. 520 Saksh. Farestveit, Linda Saksgang Møtedato Opplærings- og helseutvalet 17.09.2013 EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER

Detaljer

GLOPPEN KOMMUNE ADMINISTRASJONSUTVALET

GLOPPEN KOMMUNE ADMINISTRASJONSUTVALET ADMINISTRASJONSUTVALET MØTEINNKALLING Møtedato: 03.09.2015 Møtestad: Heradshuset Møtetid: Kl. 16:00 Merk deg møtetidspunktet! Den som har lovleg forfall, eller er ugild i nokon av sakene, må melde frå

Detaljer

Stortingsmelding nr. 26 Nasjonal transportplan 2014-2023 29.10.2013

Stortingsmelding nr. 26 Nasjonal transportplan 2014-2023 29.10.2013 Stortingsmelding nr. 26 Nasjonal transportplan 2014-2023 Slik blir det å leve i Norge framover Utviklingstrekk og perspektiver Befolkning Flere mennesker, flere eldre og mest vekst i byene Økonomisk vekst

Detaljer

Bompengepakken Stord Vestside Søknad om utviding av bompengeperioden med 2 år

Bompengepakken Stord Vestside Søknad om utviding av bompengeperioden med 2 år Bompengepakken Stord Vestside Søknad om utviding av bompengeperioden med 2 år Prosjektomtale Etter initiativ frå Stord kommune er det utarbeida ein søknad i samarbeid mellom Stord og Fitjar kommunar og

Detaljer

Krafttak for vegvedlikeholdet

Krafttak for vegvedlikeholdet Lillehammer 30.Januar 2008 Krafttak for vegvedlikeholdet Statens vegvesens prioriteringer nasjonalt og for Region øst/innlandet Sidsel Sandelien Regionvegsjef Statens vegvesen Region øst Oppdrag og rammer

Detaljer

Innkalling til Samferdsleutvalet

Innkalling til Samferdsleutvalet FLORA KOMMUNE Møtedato: 14.10.2015 Møtestad: Plan og samfunn - store møterom Møtetid: 13:00-15:30 Innkalling til Samferdsleutvalet Den som har lovleg forfall, eller er ugild i nokon av sakene, må melde

Detaljer

HALLINGDAL 2020, PROSJEKTPLAN

HALLINGDAL 2020, PROSJEKTPLAN SAK 57/12 HALLINGDAL 2020, PROSJEKTPLAN Saksopplysning I sak 41/12 gjorde Regionrådet for Hallingdal slikt vedtak: 1. Regionrådet for Hallingdal vedtek å setja i gang eit 3-årig prosjekt; Hallingdal 2020,

Detaljer

Midsund kommune Arkivsak: - Arkiv: 144 Saksbeh: Dato:

Midsund kommune Arkivsak: - Arkiv: 144 Saksbeh: Dato: Midsund kommune Arkivsak: - Arkiv: 144 Saksbeh: Dato: Saksframlegg Rullering av trafikktryggingsplana forslag til plan Utvalsak Utval Møtedato 14/2 Planutvalet 27.01.2014 Forslag til vedtak: Planutvalet

Detaljer

FYLKESKOMMUNAL FORSKOTTERING TIL FRAMSKUNDING AV E39 SVEGATJØRN-RÅDAL ANLEGGSVEG TIL ENDELAUSMARKA

FYLKESKOMMUNAL FORSKOTTERING TIL FRAMSKUNDING AV E39 SVEGATJØRN-RÅDAL ANLEGGSVEG TIL ENDELAUSMARKA HORDALAND FYLKESKOMMUNE Samferdselsavdelinga Arkivsak 201200473-2 Arkivnr. 812 Saksh. Utne, Bente Saksgang Samferdselsutvalet Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 15.02.2012 22.02.2012-23.02.2012 13.03.2012-14.03.2012

Detaljer

Intervju med hamnemynde i Stord kommune.

Intervju med hamnemynde i Stord kommune. Intervju med hamnemynde i Stord kommune. 1. Kva er dykkar arbeid hos hamnemynde i Stord kommune, og korleis er dykkar rolle på Eldøyane? Mitt namn er Inge Espenes og eg er Hamnesjef i Stord Hamnestell.

Detaljer

Bompengesøknad for Nordhordlandspakken justert opplegg

Bompengesøknad for Nordhordlandspakken justert opplegg SAMFERDSELSAVDELINGA Arkivnr: 2014/166-28 Saksbehandlar: Bjørn Inge Midtgård Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Samferdselsutvalet 03.06.2015 Fylkesutvalet 09.06.2015 Fylkestinget 09.06.2015 Bompengesøknad

Detaljer

Vil du vera med å byggja ein ny kommune?

Vil du vera med å byggja ein ny kommune? Vil du vera med å byggja ein ny kommune? - Skal Fjell, Sund eller Øygarden halda fram som eigne kommunar, eller skal vi saman byggja Nye Øygarden kommune? Trygg framtid... Vi håpar at du opplever det godt

Detaljer

Handlingsprogram 2014, Regional plan for museum 2011-2015

Handlingsprogram 2014, Regional plan for museum 2011-2015 KULTUR- OG IDRETTSAVDELINGA Arkivnr: 2014/276-1 Saksbehandlar: Elisabeth Bjørsvik Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Kultur- og ressursutvalet 21.01.2014 Fylkesutvalet 30.01.2014 Fylkestinget

Detaljer

Regionalt bygdeutviklingsprogram i Rogaland 2013

Regionalt bygdeutviklingsprogram i Rogaland 2013 Regionalt bygdeutviklingsprogram i Rogaland 2013 Rogaland skognæringsforum 1 1. Innleiing Arbeidet med Regionalt bygdeutviklingsprogram er forankra i Meld. St. 9 (2011-2012) Landbruks- og matpolitikken.

Detaljer

I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv):

I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv): VEDLEGG 1 I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv): 2-12 tredje ledd skal lyde: For private grunnskolar

Detaljer

NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020

NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Oktober 2014 Tittel: Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Dato: Oktober 2014 www.nokut.no Forord NOKUT har vore i kontinuerleg endring sidan

Detaljer

Møteinnkalling. Side1. Utval: Yrkesopplæringsnemnda Møtestad: 102 Fylkeshuset i Molde Dato: 22.05.2014 Tid: 10:30

Møteinnkalling. Side1. Utval: Yrkesopplæringsnemnda Møtestad: 102 Fylkeshuset i Molde Dato: 22.05.2014 Tid: 10:30 Møteinnkalling Utval: Yrkesopplæringsnemnda Møtestad: 102 Fylkeshuset i Molde Dato: 22.05.2014 Tid: 10:30 Forfall skal meldast til utvalssekretær Ann Torill Vaksvik, tlf 71 25 88 56 eller politikk@mrfylke.no,

Detaljer

Vurdering av allianse og alternativ

Vurdering av allianse og alternativ Leiinga Høgskulen i Volda Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Postboks 500 6101 Volda Telefon: 70 07 50 00 Besøksadresse: Joplassvegen 11 6103 Volda postmottak@hivolda.no www.hivolda.no

Detaljer

KONTROLLUTVALET FOR RADØY KOMMUNE MØTEUTSKRIFT

KONTROLLUTVALET FOR RADØY KOMMUNE MØTEUTSKRIFT Radøy kommune KONTROLLUTVALET FOR RADØY KOMMUNE MØTEUTSKRIFT Møtedato: 10.02.2015 Stad: Kommunehuset Kl.: 09.00 12.35 Tilstades: Arild Tveranger leiar, Astrid Nordanger nestleiar, Jan Tore Hvidsten, Oddmund

Detaljer

Utval Utvalssak Møtedato Formannskapet 80/14 05.06.2014 Kommunestyret 41/14 19.06.2014

Utval Utvalssak Møtedato Formannskapet 80/14 05.06.2014 Kommunestyret 41/14 19.06.2014 Nissedal kommune Arkiv: Saksmappe: Sakshandsamar: Dato: 202 2012/1256-7 Jan Arvid Setane 26.05.2014 Saksframlegg Utval Utvalssak Møtedato Formannskapet 80/14 05.06.2014 Kommunestyret 41/14 19.06.2014 Prinsipp

Detaljer

Kompetanseutvikling - 2009/2010 (budsjettåret 2009 - vgo)

Kompetanseutvikling - 2009/2010 (budsjettåret 2009 - vgo) rundskriv nr 5/09 Frå: Utdanningsavdelinga Til: Dei vidaregåande skolane Dato: Ref: 16.03.2009 MR 9146/2009/040 Kompetanseutvikling - 2009/2010 (budsjettåret 2009 - vgo) Fylkesutdanningsdirektøren meiner

Detaljer

Fylkesmannen har løyvd kr 1 040 000 av skjønsmidlar til utgreiinga. Felles utgreiing skal vera eit supplement til kommunane sine prosessar.

Fylkesmannen har løyvd kr 1 040 000 av skjønsmidlar til utgreiinga. Felles utgreiing skal vera eit supplement til kommunane sine prosessar. Sogn regionråd FELLES UTGREIING OM KOMMUNEREFORMA - STATUS Kommunane i Sogn regionråd gjennomfører ei felles utgreiing som skal gje kommunane eit grunnlag for å ta stilling til ev. kommunesamanslåing med

Detaljer

Etne kommune SAKSUTGREIING

Etne kommune SAKSUTGREIING Utval Formannskap Etne kommune SAKSUTGREIING HORDALANDTYLKES KOMMUNE Arkivnr, S- To? 3 O NOV. 2006 Møtedato Saksh. 21.11.2006 09j0a?6ff. ELS Saksh.m*. Sakshandsamar: Elisabeth Silde Arkiv: N-700 Arkivsaknr:

Detaljer

Tilleggsinnkalling til Formannskapet

Tilleggsinnkalling til Formannskapet Tilleggsinnkalling til Formannskapet Møtedato: 27.10.2015 Møtestad: Flora samfunnshus Møtetid: 09:00 - Den som har lovleg forfall, eller er ugild i nokon av sakene, må melde frå så snart råd er, tlf. 57

Detaljer

Samferdsel nasjonale og regionale retningslinjer

Samferdsel nasjonale og regionale retningslinjer Samferdsel nasjonale og regionale retningslinjer Samferdselsavdelinga har ansvaret for: Nærare 3000 km fylkesveg (drift, vedlikehald, investeringar) Kollektivtilbod (strategiske val, planlegge rutetilbod

Detaljer

Forvaltningsrevisjon «Pleie og omsorg - årsak til avvik mot budsjett og Kostra-tal»

Forvaltningsrevisjon «Pleie og omsorg - årsak til avvik mot budsjett og Kostra-tal» Notat Til: Kopi: Frå: Kommunestyret og kontrollutvalet Arkivkode Arkivsaknr. Løpenr. Dato 216 13/1449-13 10263/15 28.01.2015 Forvaltningsrevisjon «Pleie og omsorg - årsak til avvik mot budsjett og Kostra-tal»

Detaljer

Tilleggsinnkalling til Formannskapet

Tilleggsinnkalling til Formannskapet FLORA KOMMUNE Tilleggsinnkalling til Formannskapet Møtedato: 17.02.2015 Møtestad: Flora Samfunnshus Møtetid: 12:00 Den som har lovleg forfall, eller er ugild i nokon av sakene, må melde frå så snart råd

Detaljer

NTP Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen

NTP Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen NTP 2018-2029 Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen Høringskonferanse NTP, Hordaland Vegdirektør Terje Moe Gustavsen 1 Prosess fram til endelig NTP 2018-2029 Grunnlagsdokumentet

Detaljer

BIODRIVSTOFF I TRANSPORTSEKTOREN AVINOR OG JET BIOFUEL FRA NORSK SKOG. 5 APR 2016 Olav Mosvold Larsen

BIODRIVSTOFF I TRANSPORTSEKTOREN AVINOR OG JET BIOFUEL FRA NORSK SKOG. 5 APR 2016 Olav Mosvold Larsen BIODRIVSTOFF I TRANSPORTSEKTOREN AVINOR OG JET BIOFUEL FRA NORSK SKOG 5 APR 2016 Olav Mosvold Larsen Avinor AS er ansvarlig for flysikringstjenesten i Norge og 46 lufthavner Et moderne samfunn uten luftfart

Detaljer

Saksgang: Utval Saksnummer Møtedato Levekår 028/15 26.08.2015

Saksgang: Utval Saksnummer Møtedato Levekår 028/15 26.08.2015 Arkiv: K2 - H11, K3 - &13 Vår ref: 15/1496-3 Journalpostid: 15/20633 Saksbeh.: Tord Anton Haaland HØYRINGSUTTALE - SJUKEHUSUTBYGGING Saksgang: Utval Saksnummer Møtedato Levekår 028/15 26.08.2015 Framlegg

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato Samferdselsutvalet

Saksnr Utval Møtedato Samferdselsutvalet saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 15.02.2017 15515/2017 Åge Ødegård Saksnr Utval Møtedato Samferdselsutvalet 07.03.2017 Utbedring av forfall og etterslep på fylkesveg Bakgrunn Plannemnd

Detaljer

Status E39 og andre viktige prosjekter

Status E39 og andre viktige prosjekter Logistikkdagen 2015 Status E39 og andre viktige prosjekter Organisering av Region vest Helge Eidsnes regionvegsjef Region vest 10. 11. 2014 Logistikkdagen 2015 1 [mrd. kr] Budsjettutvikling 2011-2017 Region

Detaljer

Søknadsnr. 2015-0196 Søknadsår 2015 Arkivsak Tilskot til nærings- og samfunnsutvikling 2015 Framtidsfylket karrieremesser 2016

Søknadsnr. 2015-0196 Søknadsår 2015 Arkivsak Tilskot til nærings- og samfunnsutvikling 2015 Framtidsfylket karrieremesser 2016 Søknad Søknadsnr. 2015-0196 Søknadsår 2015 Arkivsak Støtteordning Prosjektnavn Tilskot til nærings- og samfunnsutvikling 2015 Framtidsfylket karrieremesser 2016 Kort b eskrivelse Framtidsfylket vil i 2016

Detaljer

, t fl DES. 2009 I Arkivnr. /// Saksh. I Eksp. i U-off. statens vegvesen. E39 Nordre innfartsåre i Bergen - forsøk med sambruksfelt - høyring

, t fl DES. 2009 I Arkivnr. /// Saksh. I Eksp. i U-off. statens vegvesen. E39 Nordre innfartsåre i Bergen - forsøk med sambruksfelt - høyring HORDALAND FYLKESKOMMUNEI Sjå adresseliste statens vegvesen Saknr./^^/;//^Dok.nr. /, t fl DES. 2009 I Arkivnr. /// Saksh. I Eksp. i U-off. Behandlande eining: Region vest Sakshandsamar/innvalsnr: Erling

Detaljer

UTTALE NASJONAL TRANSPORTPLAN 2010 2019

UTTALE NASJONAL TRANSPORTPLAN 2010 2019 Samferdselsdepartementet Postboks 8010 Dep, 0030 Oslo SEKRETARIATET IS RV7 Telefon 32 08 51 40 Telefaks 32 08 16 44 E-post: regionraadet@hallingnett.no Kontor: Ål kulturhus 3570 Ål Dykkar referanse: Vår

Detaljer

Faste medlemer som ikkje møtte: Namn Funksjon Representerer Hege Merethe Gagnat Medlem AP

Faste medlemer som ikkje møtte: Namn Funksjon Representerer Hege Merethe Gagnat Medlem AP Møteprotokoll Utval: Samferdselsutvalet Møtestad: Møterom 700, Fylkeshusa, Molde Dato: 17.04.2013 Tid: Kl. 11:15 14:50 Protokoll nr: 3/2013 Faste medlemer som møtte: Namn Funksjon Representerer Oddbjørn

Detaljer

Opning av Fellesmagasinet 14.04.2009 ved fylkesordførar Torill Selsvold Nyborg

Opning av Fellesmagasinet 14.04.2009 ved fylkesordførar Torill Selsvold Nyborg Opning av Fellesmagasinet 14.04.2009 ved fylkesordførar Torill Selsvold Nyborg Kjære alle! Gratulerer alle med dagen. Dette er ein merkedag for bevaringstenestene både her i fylket og nasjonalt! Hordaland

Detaljer