Strategisk studienemnd

Transkript

1 Møtebok: Strategisk studienemnd ( ) Strategisk studienemnd Dato: Sted: Notat:

2 Saksliste Vedtakssaker 24/15 Søknad om prosjektmidlar frå Norgesuniversitetet /15 Norsk studiekatalog 17 26/15Utvikling og fornying av bachelor i drama/teater 21 27/15 Oppretting av brei mediemaster ved HVO 23 28/15 Studietilbudene ved HVO fremlegg til Strategisk stud 25 Orienteringssaker

3 Arkiv: 411 Arkivsaknr.: Arkivsak - dok. Sakshandsamar: Hogne Ulla Saksframlegg Utval Utvalsaksnr. Møtedato Strategisk studienemnd 1/ SØKN AD OM PROSJEKTMI DLAR FRÅ N ORGESUNIVE RSITETET 2016 Framlegg til vedtak Strategisk studienemnd stiller seg bak søknaden frå Seanse og anbefaler at den vert send til Norgesuniversitetet. Vedlegg 1. Søknad om prosjektmidlar Studieemne Kunstnerlærer/Teaching Artist 2. Budsjett og finansieringsplan 2016 Bakgrunn Norgesuniversitetet (N UV) er Kunnskapsdepartementets organ for å stimulere til utvikling og bruk av teknologi for læring og fleksible studietilbod i høgare utdanning, og fremje utdanningssamarbeid mellom høgare utdanning og arbeidsliv. Norgesuniversitetet lyser årleg ut prosjektmidlar. I år har ein valt to innsatsområde: Utvikling av eller omlegging av undervisningstilbod som nyttar studentaktive læringsformer og utvikling av undervisningstilbo der institusjonen samarbeider med aktørar i arbeidslivet. Vu rdering I retningslinjene for søknad om midlar står det at toppleiinga ved lærestaden er avsendar av søknader om prosjektmidlar, og det vert vist til sak 16/15 der Strategisk studienemnd skal rangere søknader til Norgesuniversitetet. Det er utarbeidd ei n søknad frå H VO i år. Søkar er Seanse - senter for kunstproduksjon ved Marit Ulvund og Rita Slotterøy. Søknaden tek sikte på å vidareutvikle emnet Teaching!rtist. Målgruppa er utøvande kunstnarar i ulike kunstartar. Emnet gir kompetanse i å utarbeide og tilby kunstproduksjonar for ulike samfunnsinstitusjonar som til dømes, skular, sjukehus og fengsel. Teaching!rtist har vorte tilbydd tidlegare som eit samlingsbasert emne på 10 studiepoeng og skal no vidareutviklast ved hjelp av digitale læringsform er og utvidast til 15 studiepoeng. 1

4 Seanse er den einaste kjende tilbydaren av studiepoenggivande kurs i Teaching Artist internasjonalt. Emnet rekrutterer pr i dag nasjonalt, men det vert vurdert å opne for deltaking frå andre nordiske land frå Prosjektet har også ei solid forankring i strategiplanen, der ei målsetjing er å satse vidare på kunstnarlege kvalitetstilbod for born og unge og i eit tiltak som slår fast at HVO skal vidareutvikle av Seanse senter for kunstproduksjon. Strategiplanen løftar også fram fleksible vidareutdanningstilbod som eitt av tre nasjonale satsingsområde, og vidareutvikling av fleksible og distanseovergripande studietilbod av høg kvalitet er eit mål. Dette prosjektet har som hensikt å betre utdanningskvaliteten ved hjelp av digitale læringsformer. Teknologien legg til rette for samhandling og auka læringstrykk mellom dei tre samlingane i kurset. Studentane skal samhandle, blant anna ved bruk av blogg og andre digitale verktøy. Det er også planlagt å gjere opptak av undervisningssekvensar på video og nytte læringsforma omvendt undervisning. 2

5 BUDSJETT OG FINANSIERINGSPLAN, ENDELIG PROSJEKTSØKNAD TIL NORGESUNIVERSITETET 2016 (Se veiledning nedenfor) Prosjekttittel: Kunstnerlærer/Teahcing artist - fornyelse for aktiv læring Utviklingskostnader - legg inn budsjett her og spesifiser så mye som mulig. Legg til rader etter behov. Mengde Tid/antall Sats/ltr Prosjektledelse/koordinering: Tid og kostnader som vil gå med til prosjektledelse. Prosjektlederstilling 5% i to år med ansvar for å lede arbeidet med kompetanseheving, nyutviklingen og implementering 170 av 520 ny studieplan Hovedansvar for implementeringen av endringer og gjennomføring av studieemnet i henhold til ny plan. Hovedansvar for at rapportering blir gjennomført ifølge prosjektplan. Faglig utviklingsarbeid: Tid og kostnader som vil gå med til faglig utvikling. Hva: Overordnet prosjektarbeid og kompetanseheving for tre fagpersoner tilsvarende 5% stilling i 2 år Faglig utvikling og gjennomføring Delprosjekt 1 - tre fagpersoner - Deltakelse i utvikling av emneplan mm Faglig utvikling og gjennomføring Delprosjekt 2 - tre fagpersoner - Blant annet med honorar til gjestelærere 220 og innspilling 520 nettleksjoner Faglig utvikling og gjennomføring Delprosjekt 3 - tre fagpersoner - Del av gjennomføring studieemne mm Faglig utvikling og gjennomføring Delprosjekt 4 - tre fagpersoner - Emneevaluering, prosjektevaluering, 150 og rapportskriving, 520 samt artikkel for fagfellevurdert nett-tidskrift. Faglig utvikling og gjennomføring Delprosjekt 5 - Presentasjon og erfaringsdeling på eksterne konferanser, 100 også i Seanses 520 internasjonale nettverk Medansvarlig styringsgruppe (3 personer) for å arrangere to internseminar ved egen institusjon Hva: Utstyr Kjøp Laptop til bruk på samlinger, kamera og lydutstyr, programvare for kommunikasjon for studenter/lærere/gjesteforelesere av Hva: Reiser: Hvilke :Spesifiser Reise/opphold for tre internasjonale gjesteforelesere i forbindelse med nettleksjoner Reise/opphold for to nasjonale gjesteforelesere i forbindelse med nettleksjoner Reise/opphold for gjesteforelesere i forbindelse med to interne seminar HVO Reiser for prosjektgruppen (3 personer) ved deltakelse på eksterne kurs og konferanser, deriblant deltakelse 12 på Norgesuniversitets konferanser Kommentar: Ørsta/Volda til Oslo tur-retur med fly koster 3840kr ordinær pris, få billige billetter. Hotellovernatting i Volda er 1195kr. Våre reisekostnader er dermed forholdsvis høye. Budsjett utviklingskostnader 1 Norgesuniversitetet

6 Markedsføring: Arbeid og utgifter med markedsføring av kurs og seminar nettsider, pressemelding og annonsering aviser og fagtidskrift Hva: Evalu Spesifiser: ering Hva: Leie av studio og teknisk fagpersonale for opptak av gjesteforelesninger og andre nettforedrag Diverse kostnader: Hva: Over head/ dekni um kostnader: Prosjektets budsjett og finansieringsplan skal omfatte alle kostnader. NB.Vær oppmerksom på at ved trapportering til Norgesuniversitetet kreves det regnskapsoversikt for alle kostander knyttet til prosjektet, ikke bare for de midlene som Norgesuniversitetet har bidratt med. Nærmere forklaring til budsjettposter: Alle kostnader i budsjettet må være tilstrekkelig spesifiserte slik at det er mulig for Norgesuniversitetet å vurdere innholdet og omfanget av disse. Det er viktig at man opererer med rimelige/realistiske kostnader i forhold til prosjektets omfang, tiltak og forventede resultater. NUV gjør en vurdering av kost/nytte-forhold og realisme i økonomien i prosjektet, og eventuelle tegn på "overbudsjettering" vil slå uheldig ut for søknaden. Budsjettet skal operere med reelle timesatser for personell ikke inkludert overhead/ dekningsbidrag til institusjon eller kostnader til EVU-avdeling eller lignende. FINANSIERINGSPLAN: (legg til rader etter behov) Sum utviklingskostnader (overført fra budsjettet) b) Finansiering Totalt Budsjett utviklingskostnader 2 Norgesuniversitetet

7 Norgesuniversitetet Søkerinstitusjon Høgskulen i Volda/ Seanse senter for kunstproduksjon I ALT Prosjektets egenandel i %: Høgskulen i Volda sin egenandel i prosent 30 % Budsjett utviklingskostnader 3 Norgesuniversitetet

8 Søknad om prosjektmidler Utlysing av prosjektmiddel 2016 Studieemne Kunstnerlærer/Teaching Artist Fornyelse for aktiv læring Prosjektets kontaktpersoner Rita Slotterøy Kunstfaglig og administrativ rådgiver Telefon: Marit Ulvund Førsteamanuensis Telefon: Høgskulen i Volda Avdeling for Kulturfag og Seanse Beskrivelse av prosjektet Redegjør for prosjektets bakgrunn, aktiviteter som skal gjennomføres og mål / forventet resultat: INTRODUKSJON Teaching Artist - AIE203 Studieemnet Kunstnerlærer/Teaching Artist er et av emnene i vårt Arts in Education studieprogram. Kurset er samlingsbasert og retter seg mot kunstnere som vil utvikle kunstprogram i samarbeid med i skoler, sykehus, museum, kulturskoler og andre samsfunnsinstitusjoner. I regi av Høgskolen i Volda gjennomførte vi det første Kunstnerlærer/Teaching artist kurset i 2012/13 med engasjerte kunstnere fra blant annet Den Norske Opera og Ballett, Det Norske Teatret, Nasjonalmuseet, Norges Musikkhøgskole, og Seanse/Avdeling for kulturfag ved Høgskulen i Volda. I 2014 gjennomførte vi nok et fulltegnet kurs. I 2015 støtter og veileder Seanse 5 ulike kunstprogram i 5 skoler med tilsammen 10 kunstnere i aktivitet som kunstnerlærere. Et nytt kurs er allerede etterspurt. MÅL Vi har som mål en kvalitetsheving av studieemnet gjennom å dra nytte av kunnskap om og erfaringer med aktiv læring og bruk av digitale læringsformer. Vi forventer at en mer målrettet og utvidet bruk av digitale løsninger vil gjøre studiet lettere tilgjengelig, mer fleksibelt og studentaktivt, og dette er betydningsfult for en studentgruppe som kommer fra et stort geografisk område. I tillegg vil en kvalitetsheving være med å heve den digitale kompetansen hos denne studentgruppen, som i hovedsak består av selvstendig næringsdrivende kunstnere og andre med kunstfaglig utdannelse som har ønske om å utvide sitt arbeidsfelt til samarbeid med samfunnsinstituasjoner. En kompetanseheving gjennom kurset, kunsterlærer/teaching artist, vil for mange bidra til en utvidet arbeidsarena og dermed mulig inntekt for en gruppe som sliter med uforutsigbar og tildels lav inntjening. Vi ønsker i større grad å fokusere på forskning som arbeidsmetode for å styrke studentenes evne til refleksjon og evaluering. Dette vil oppmuntre mer kontakt studentene i mellom, undervegs og ikke minst i forbindelse med det flere uker lange kunstprogrammet som er et av arbeidskravene. Fellessamlingene i Volda vil være viktige, for å kunne møtes ansikt til ansikt og bli kjent med 1/9

9 hverandre. Dette vil også gi større trygghet når en videre skal benytte seg av de digitale plattformene. For denne studentgruppen er samlingene samtidig essentielt viktige fordi det kunstfaglige arbeidet er grunnleggende sanselig, fysisk og praktisk.samtalene om å skape og erkjenne krever ofte nærhet og en felles tilstedeværelse. Det vil bli mer tid til det praktiske arbeidet i samlingene dersom en del av forelesningene kan foregå digitalt. Samlet mener vi derfor at disse endringene vil kunne styrke studentgruppens kunnskaper, opplevelse av fellesskap og mulighet for erfaringsutveksling, og det vil kunne gi forbedrede mulighet for refleksjoner undervegs og i etterkant av i studiet. Mange av kunstnerne arbeider alene og gir klart uttrykk for at de ønsker mer felleskap og samarbeid. Andre fordeler ved en slik videreutvikling og fornying av studiemnet: Digitalisering og tilgjengeliggjøring av forelesinger og samlinger på nett vil gjøre studiet lettere tilgjengelig og mer fleksibelt for studenter uavhengig av hvor de befinner seg geografisk. Den enkelte student velger selv tid og sted for studiet. Det vil være enklere å kunne ta gode notater, fordi de kan stoppe forelesingen når de selv ønsker det. Det vil gi en mulighet til grundigere å kunne sette seg inn i stoffet fordi studentene vil kunne gå tilbake til forelesingene/samlingene som er filmet og gjort tilgjengelige på nettet, for repetisjon og ny gjennomgang. En felles/individuell blogg vil skape rom for både erfaringsdeling og åpne for å kunne stille spørsmål til medstudenter. Studentene kan bruke egne nye erfaringer/kompetanser og dele av disse, noe som vil styrke den totale læringen i studiet. Skriving i bloggform styrker refleksjon over egen praksis. De digitale mulighetene og løsningene de lærer kan lett overføres og videreføres til deres eget arbeid etter studiet. Ansvarlige lærere får utviklet sin kompetanse til nytte for kommende studentgrupper og studier. Dette finnes lite tid og mulighet for innenfor rammen av tid som er avsatt til gjennomføring av studiet, og er vanskelig uten utvidet økonomisk støtte. AKTIVITETER Omvendt klasserom Live forelesinger Opptak av gjesteforelesninger 5 eksterne forelesere vil bli innleid for å spille inn opptil 6 ulike forelesinger hver (7-10 minutters lengde: basert på kunnskap fra tidligere Norgesuniversitets prosjekter). Studentaktive samlinger i Volda med fokus på estetiske læringsformer og praktisk arbeid. Noen av disse vurderes å bli filmet og gjort tilgjengelige på nett. Blogg Alle studentene gjennomfører et kunstprogram i en institusjon, og her vil vi etablere erfairngsdeling via blogg hvor studentene kan dele erfaringer og får tilbakemelinger av både lærere og kunstnerkollegiet. Fronter Lage et introduksjonsopplegg for Fronter (eventuelt andre løsninger) for denne spesielle studentgruppen. De er i stor grad ukjent med slike arenaer for innlevering av arbeidskrav og eksamen osv. 2/9

10 BAKGRUNN KUNSTNERLÆRER/TEACHING ARTIST Seanse - senter for kunstproduksjon er lokalisert ved Høgskulen i Volda og har siden 2004 vært et kompetansesenter for kunst for og med barn og unge. Kjernevirksomheten er kunstneropphold med veiledning av kunstproduksjoner for Den kulturelle skolesekken, utvikling av kunstpraksis med barn og unge som aktører, kunstverksteder, konferanser og seminar. Til nå har mer enn 400 kunstnere vært på kunstneropphold hos Seanse, og senteret arrangerer jevnlig konferanser og kunstverksted for å styrke kompetansen på feltet. Faste finansielle bidragsytere til senterets virksomhet er foruten Høgskolen i Volda, Møre og Romsdal fylkeskommune, Kunnskapsdepartementet og Kulturdepartementet. Teaching Artists er navnet på en amerikansk modell for langsiktige og forpliktende samarbeid mellom kunst- og skolefeltet. Begrepet teaching artist viser til rollen som en undervisende kunstner/kunstnerlærer. Dette er en profesjonell kunstner som har en delstilling/oppdrag i en samfunnsinstitusjon som en skole, helseinstitusjon eller fengsel, og arbeider sammen med lærere/helsearbeidere om kunstverksted og kunstneriske prosesser. For kunstinstitusjonene blir det å lage innganger til kunstverkene og tilby opplevelsen av profesjonell kunst en viktig del av dette (konsert/teater/utstilling/danseforestilling). Begrepet Kunstnerlærer/Teaching artist viser derfor også til en partnerskapsmodell som kan inngås mellom institusjoner, for eksempel en kunstinstitusjon og en skole. Spesielt for slike kunstprogram er at det i stor grad skal legges til rette for at deltakerne er aktive og skapende, ikke bare i opplevelsen av profesjonell kunst, men i deltakelse i kunstneriske prosesser hvor deres kreativitet og ferdigheter stimuleres og utvikles. Creative Partnerships representerer en lignende modell i England. På norsk bruker vi gjerne ordet kunstnerlærer og kunstprogram. (Bamford 2012, Booth 2010, 2012, Bose 2008, Daichendt 2010, McKean 2006, Rabkin et al 2011, Ulvund 2010, 2015) Seanse er en internasjonal aktør både gjennom å hente kompetanse til Norge og ved selv å reise ut for å lære om andre lands kunstuttrykk og kunst- og kulturordninger for barn og unge. Seanse har bidratt til å bygge opp et stort internasjonalt nettverk innenfor nettopp Kunstnerlærer/Teaching artist arbeid og sitter som en av tre medlemmer i en komite som leder arbeidet med en International Teaching Artist Conference som arrangeres hvert andre år rundt om i verden. Bakgrunnen for og målsettingen med Seanses satsing på Teaching Artist Norge har vært å utforske mulighetene for kunstprogram og kunstnerlærere i Norge, med eller uten tilknytning til Den kulturelle skolesekken. Vi har sett at kunstnernes inspirasjon, ferdigheter og arbeidsmåter kan ha stor betydning for de miljø de samarbeider med. Foruten interessen for å arbeide med barn, unge og eldre, så er muligheten til å øke sin kompetanse og dermed få mulighet til en biinntekt som kunstnerlærer noe mange er interessert i. Kunstprogrammene bidrar videre til å styrke den estetiske kompetansen i de institusjonene de foregår, og ifølge Anne Bamfords rapport Arts and Cultural Education in Norway 2010/11 er det stort behov for dette (Bamford 2012, se for eksempel i Chapter 6, s.97-98). Navn på emne, studieprogram eller kurs Studiepoeng Fagområde Teaching Artist Humanistiske og estetiske fag Beskriv behovet for prosjektet/leveransene, forventede målgrupper og om det finnes liknende tilbud ved andre institusjoner: Målgruppen for dette studiet er kunstnere og andre med kunstfaglig utdanning tilsvarende en BA. Dette er det eneste studieemnet i sitt slag i landet, og vil ha nasjonal rekruttering. Et neste kurs ble etterspurt før det forrige var ferdig. Det er samlingsbasert og gjennomføring av et kunstprogram i partnerskap med en samfunnsinstitusjon er et av arbeidskravene. 3/9

11 Det er et voksende behov og en økende etterspørsel etter kunstproduksjoner/kunstverksted av høy kvalitet i ulike samfunnsinstitusjoner; sykehus, fengsel, aldershjem skoler m.m (Den kulturelle skolesekken, Den Kulturelle Spaserstokken, Kunst og helse, for eksempel sykehusklovner, Teater Vildenvey, Act 2). I tillegg til at kvaliteten i selve kunstproduksjonene bør holde et høyt nivå, blir det forventet at kunstnerne også har kompetanse til å møte mennesker ansikt til ansikt og skape gode dialoger, samarbeid og kunstmøter. Studieemnet Teaching Artist er et av emnene i vårt Arts in Education studieprogram, som er med på å utdanne kunstnere til å bli kvalifiserte for å møte dette behovet på en profesjonell måte. Mange kunstnere er selvstendig næringsdrivende, noe som medfører uforutsigbar inntekt. En del kunstnere har hel eller delvis støtte fra NAV. Behov for alternativt arbeid i tillegg til egen kunstpraksis er stort. I USA brukes begrepet Teaching Artist som yrkestittel også i for eksempel skattesammenheng. Seanse- senter for kunstproduksjon har kunstnere fra alle kunstformer på kunstneropphold og har et stort kontaktnett som inkluderer mange hundre kunstnere, samt mange nasjonale og regionale kunstintitusjoner. I tillegg er vi som nevnt del av et større internasjonalt nettverk for Kunstnerlærere/Teaching artists. Også her tror vi mange vil kunne være interessert i å delta på kurset om vi åpnet for det. Hvordan vil prosjektet bidra til utviklingen av utdanningskvalitet: Tilbakemeldingene viser at Kunstnerlærer/Teaching Artist studieemnet har vært vellykket begge de to gangene det har vært gjennomført. Samtidig ser vi som har hatt ansvar for det at det har stort forbedringspotensiale. Tidligere har studiet vært organisert på en slik måte at det meste av innholdet i studiet er lagt til samlingene, og de er dermed blitt svært hektiske. Utlysning av midler til et prosjekt innenfor aktiv læring gjorde oss oppmerksomme på hvordan digitale muligheter kan heve kvaliteten og være med på å fornye og utvikle studiet videre. Både omvendt klasserom med aktive samlinger, nye digitale plattformer for formidling vil være sentralt i vår omlegging. Vi har allerede lagt opp til samarbeidslæring, men ser vi kan utvikle dette ytterligere, ikke minst fordi vi kommer til å utvide studiet til å bli 15 stp. Som nevnt er målgruppen kunstnere med egen virksomhet ved siden av å ville bli kunstnerlærere, og tiden vi bruker og innholdet i samlingene blir svært viktig. Ved å gjøre en del av forelesningene tilgjengelige på nett, uavhengig av tid og rom, opprette blogg m.m. vil vi kunne frigjøre tid til i større grad å kunne fokusere på det praktiske arbeidet i selve samlingene. Dette forventer vi vil høyne kvaliteten og gi mer tid til dialog, refleksjon og samhandling. Videre ønsker vi i mye større grad å legge vekt på forsking som arbeidsmåte. Kunstnerne som deltar på kursene skal alle utvikle kunstprogram i samarbeid med en institusjon, og dette kan være både utfordrende og krevende. Vi ønsker gjennom studiet å legge til rette for og lære dem hvordan forskning som arbeidsmetode kan hjelpe studentene til en refleksiv holdning og styrke refleksjon og evaluering. Dette gjelder både undervegs, ved gjennomføringen av kunstprogram, og i evalueringer i etterkant sammen med ansatte i samfunnsinstitusjoner de til daglig ikke arbeider i. Videre vil dette komme tilnytte i møte med de andre studentene både gjennom blogg og samlinger med fokus på erfaringsdeling. Studiet og studentene vil bli registrert i Fronter, som er Høgskulen i Volda sin LMS. Dette vil kreve litt ekstra tilrettelegging og støtte for en del av studentene fordi de ikke har deltatt på slike arenaer i sin studietid. I tillegg vil vi opprette en blogg for aktiv kommunikasjon studentene imellom, med mulighet til erfaringsdeling og kommentarer, samt uttrykk som lyd/musikk, bilde/video etc. 4/9

12 De endringene vi ser for oss for videreutvikling og fornying av studiet vil gi flere anledning til å delta og benytte seg av tilbudet. Ikke minst fordi de får frihet til selv å velge tid og sted for deler av studiet siden alle de forelesningene som er spilt inn på forhånd vil være tilgjengelige når det passer for dem. Vårt mål er også at andre forelesninger og deler av fellessamlingene skal kunne filmes og gjøres tilgjengelige på nettet. Samtale med studenter som benytter seg av lignende studieordninger viser at de opplever terskelen for å stille spørsmål i forelesningene som lavere når de kan formulere spørsmålene skriftlig, enn når de må stilles muntlig til foreleser i et auditorium. Noe av utfordringen er hvordan vi mest effektivt kan tilrettelegge, benytte allerede eksisterende, og eventuelt utvikle enkle opplæringsverktøy for denne målgruppen studenter. Prosjektet blir ledet av Seanse i samarbeid med Høgskulen i Voldas sentrale støtteenhet for e- læring. Støtteenheten bistår både teknisk og didaktisk; Gir råd om bruk av teknologi i opplæringen, gir opplæring i aktuelle verktøy og kan produsere filmopptak. Støtteenheten er organisert som del av IT- avdelingen så det er nært samarbeid mellom teknisk infrastruktur og rådgiving knyttet til planlegging og gjennomføring av studiet. Støtteenheten bistår også med kommunikasjon med studieadministrasjonen og øvrig ledelse ved HVO, blant annet ved å ha en dialog med strategisk studienmemnd. Strategisk studienemnd er høgskolens organ for å drøfte overordna utdannings- og studiestrategi og består av prorektor, dekanene og studentrepresentanter, direktør og studiedirektør møter også. Strategisk studienemnd prioriterer prioriterer blant annet hvilke prosjekt en skal søke støtte hos Norgesuniversitetet. Studieemnet er en del av studieprogrammet Arts in Education som også har emnene Learning In and Through the Arts (10stp), og Arts and Understanding (10stp). Grunnet til de engelske navnene er at disse emnene og studieprogrammet har vært gjennomført i internasjonale samarbeid mellom Høgskolen i Volda og universitet i Tyrkia, Latvia og Wales (Arts Intensive Project 2009 og 2010 i regi av EU og SIU). Beskriv hvordan prosjektet legger opp til gjenbruk av ressurser utviklet av andre: Vi vil dra nytte av fagekspertise ved de andre seksjonene på vår avdeling; drama/teater, musikk, kunst og handverk, medie/ikt/design, og de andre prosjektene ved HVO som har fått støtte av Norgesuniversitetet, samt andre aktuelle forskningsprosjekt og utviklingsprosjekt. Her vet vi det vil være ressurser å hente som kan gjenbrukes, og eventuelt videreutvikles. Avdeling for mediefag og seksjon for IKT, medie og design vil vi søke særlig støtte og kunnskap fra, særlig i forhold til digitale verktøy og erfaring med bruk av ulike kommunikajsonsplattformer. VI vil særlig dra veksler på læringsressurser knyttet til UH- pedagogikk i dette prosjektet, for eksempel Moocahuset (prosjekt med støtte fra NUV i 2015 der HVO er en av partene) Her er det særlig emnet "studieblogg" som er relevant. UiT sitt nettbaserte kurs i digital kompetanse, ikke minst vil modulen "Aktiv læring" bli brukt, sammen med filmer knyttet til omvendt undervisning på (prosjekt støttet av NUV). Beskriv hvordan ressurser og resultater fra prosjektet skal deles, og hvordan det skal tilrettelegges for gjenbruk og videreutvi: Vil vil dele det som blir produsert med andre i UH- sektoren gjennom nasjonale nettverksamlinger og andre relevante seminar og konferanser. Bloggen er også et eksempel på måter vi vil dele fra prosessen og våre erfaringer med prosjektet. På denne måten kan andre i sektoren kan lære av det vi finner og erfaringer. Utviklingen av dette studieemnet innenfor området aktiv læring vil kunne gi ringvirkning på flere 5/9

13 arenaer. Vi vil legge til rette for at kunstnerne blir stimulert både i sitt kunstneriske virke og i måten de planlegger å gjennomfører sine kunstprogram på. Dette medfører forhåpentlig at også deres samarbeidspartnere kan bli inspirert og lære av deres måte å organisere arbeidet på. På egen høgskole (og ikke minst på avdeling for kulturfag) vil vi presentere og dele våre erfaringer på avdelingsmøter og personalseminar. Vi vil dele erfaringer fra både prosessen og produktene i prosjektet på HVO i et eget forum for kompetanseutvikling knyttet til e- læring. Der er det planer om å lage en kursrekke nettopp knyttet til bruk av digital teknologi ved studieemner på HVO. Her vil vi vi bidra slik at de digitale verktøy og plattformer vi finner nyttig kan ha overføringsverdi til andre studieemner både ved vår avdeling og for andre studier ved HVO. I tillegg er det aktuelt å dele dette i de internasjonale fora Seanse deltar i. Det vil bli satt av fou- tid til å skrive minst en fagfellevurdert artikkel om erfaringer fra arbeidet, og denne vil bli forventet publisert i et relevant tidsskrift (både innenfor feltet digital kompetanse og de kunstfaglige feltene). I tillegg vil vi selvfølgelig levere de obligatoriske rapportene det er lagt opp til. Erfaringer vil videre bli delt gjennom presentasjoner på aktuelle konferanser og seminar. Hvordan skal prosjektet organiseres og ledes: Prosjektet skal ledes av Kunstfaglig og administrativ rådgiver/høgskolelektor Rita Slotterøy, og i prosjektgruppen sitter Senterleder Seanse/førsteamanuensis Marit Ulvund og Kunstfaglig rådgiver Siri Forberg, samt Hilde Gry Leer-Salvesen, Rådgivar e-læring ved HVO. Samarbeidspartnere vil være Avdeling for kulturfags ledergruppe bestående av dekan Aud Folkestad, seniorrådgiver Gunn Marit Lid, og seksjonsledere for Drama/teater, Kunst og håndverk, Musikk, IKT, media og design, samt Idrett og friluftsliv. Referansegruppe vil være Seanses kunstfaglige råd som består av Johannes Joner (skuespiller/regissør/teaching artist), Annette Saugestad Helland (animatør/forfatter) Ellen Saur (førsteamanuensis NTNU), Irene Rosenblom (DKS Nord- Trøndelag fylke), Eric Booth (International Arts educator/ Honored Senior Teaching Artist USA). Kobling til lærestedets strategiske arbeid Hvordan inngår prosjektet i lærestedets strategiske arbeid: Høgskulen i Volda (HVO) har valgt fleksible videreutdanningstilbud som ett av tre nasjonale satsingsområder. Å utvikle fleksible og distanseovergripende studietilbud av høy kvalitet er et uttalt mål fra strategiplanen for HVO. Vi har i flere år vært blant de høgskolene med flest studenter i fleksible studieløp og omkring 35 ulike emner blir tilbudt som del av dette. Det er satt i gang en målrettet satsing for å nå disse målene, der sentrale tiltak er å bygge opp en solid støttetjeneste som både kan bistå med prosjektledelse, didaktisk rådgiving, medieproduksjon, samt videreutvikling av teknisk infrastruktur. Det er videre et mål at studiemiljøet ved HVO skal være preget av tett kontakt mellom student og lærer og mellom ulike studentgrupper. Emnet Kunstnerlærer/teaching artist er et samlingsbasert studium som nå skal videreutvikles til å tilby en blandet studiemodell med blant annet nettstøtte mellom samlingene. Begrunnelsen ligger i at vi mener teknologien på denne måten nettopp vil kunne gi en tettere oppfølging av studentene. Vil vil legge til rette for en digital arena der studentene kan samhandle mellom de fysiske samlinger, og på denne måten kan støtte hverandre bedre i læreprosessen, eksempelvis i bloggform. HVO skal stimulere til tverrfaglig FoU- arbeid og øke internasjonaliseringen i FoU- arbeidet. Det er sentralt i dette prosjektet at prosess og leveranser skal danne fundamentet for artikler 6/9

14 publiserte i internasjonale tidsskrift samt framlegg i interjasjonale konferanser. Satsingen på og samarbeidet mellom Seanse og HVO er godt begrunnet i strategiplanen for høgskulen, og vises blant annet i følgende sitat: HVO skal satse videre på kunstnerlige kvalitetstilbud for barn og unge, der videreutvikling av Seanse - senter for kunstproduksjon er et viktig tiltak. Hvordan planlegges evt. prosjektets resultater/studietilbud (metode, produkt, verktøy o.l) videreført etter prosjektperioden: Studieemnet planlegges gjennomført også i 2018 (etter dette prosjektets slutt). Dette året vil vi vurdere å åpne for og invitere til deltakelse fra andre nordiske land. Vi har hatt mange deltakere fra både Norden og andre land i Europa og Amerika på kunstneropphold, og vi tror interessen er stor. På ITAC2 - den andre Internasjonale Teaching Artist konferansen i Brisbane 2014, var det en egen interessegruppe for diskusjon om utforming av Teaching Artists kurs og studieemner. Her kom det frem at svært få hadde utviklet slike emner og program, men mange ønsket å gjøre det. Den neste International Teaching Artist Conference (ITAC3) arrangeres av Creative Scotland i 2016, og deretter planlegges det en ny konferanse i New York i I begge disse konferansene vil vi presentere våre erfaringer med det fornyede studieemnet, og vi tror det vil være stor interesse for dette. Dette vil være en svært viktig og lydhør arena for å dele de verktøy og digitale plattformer og arbeidsformer vi har funnet særlig fruktbare. Risikoanalyse En hovedutfordring knytter seg til å finne gode verktøy som ivaretar kunstnerens behov for uttrykk, formidling og kommunikasjon. Dette mener vi kan løses ved at vi bruker referansegruppa aktivt undervegs og bygger på de erfaringer med bruk av digitale verktøy i opplæringen som finnes både i de praktisk estetiske fagene og andre fagområder ved høgskolen. En annen utfordring er at fagkompetansen i styringsgruppa er begrenset når det gjelder kunnskap og muligheter for bruk av digitale verktøy. Løsningen vil være å benytte fagkompetanse fra andre ansatte innenfor IKT og mediefag ved HVO, eventuelt utenfor. Prosjektet har sin styrke i at det har solid forankring i HVO sitt formelle planverk; Innholdet i studiet, å knytte kontakter med aktører i arbeidslivet for å fremme arbeid med kunstnerlige kvalitetstilbud for barn og unge og tiltak for å auke studiekvalieten i fleksible studieløp har solid støtte i strategiplanen. Teknologistøtta læringsdesign er nytt for oss som vidareutviklar "Kunstnerlærer", men det er bygd opp en støttefunksjon med både teknisk og pedagogisk personale knytt til fellesadministrasjonen som gir opplæring og rettleiing. Kollegaer på avdelinga har digital kompetanse i læring som fagfelt, og vi drøftar ulike pedagogiske og teknologiske utfordringar og løysingar med dei. Vi må ta høyde for utfordringer knytt til tidsbruk, og uforutsette hendelser samt at vi får tilstrekkelig økonomi til å gjennomføre prosjektet. Marknaden for studiet er eit anna usikkerheitsmoment, klarer vi å rekruttere nok studentar? Sjølv om vi ikkje har formelle samarbeidsavtalar med kunst- og kulturinstitusjonar, har vi eit godt samarbeid med fleire institusjonar og studiet har vore fullteikna. Det har også vore ein viss 7/9

15 etterspurnad etter ei ny gjennomføring av studiet. Kompetanseutvikling Det er lagt opp til to seminar som skal bidra til kompetanseheving både for styringgruppa og andre interesserte ansatte ved avdelingen/hvo. I disse vil det inngå både seminar om hva aktiv læring innebærer, samt opplæring i og bruk av ulike digitale verktøy og hvordan bruke disse i praksis. Fellesløsninger/eCampus Beskriv og begrunn i hvilken grad prosjektet vil ta i bruk nasjonale fellesløsninger i regi av ecampus: Det vil bli gjort filmopptak av undervisningsøkter, desse vert tatt opp og lagra ved hjelp av Mediasite. Det kan også vere aktuelt å gjøre skjermopptak av forelesinger ved hjelp av My Mediasite eller Tech Smith Relay. Dette vil gjøre undervisningsøktene tilgjengelig for studentene uavhengig av tid og sted. Videre vil det gi brukerne en mulighet til å repetere innholdet for bedre læringsutbytte. Vi har også gode erfaringer med bruk av Adobe Connect ved veiledning av studenter i praksis, til undervisning og oppgaveseminar og som arena for diskusjon knyttet til en video i omvendt undervisning. Alle disse funksjonene kan være aktuelle i dette prosjektet. Vi vurderer om vi skal bruke Adobe Connect eller Lync i dette prosjektet. For å distribuere større filer vil FileSender bli brukt. Blogg er et annet aktuelt verktøy, HVO har gode erfaringer med bruk av blogg i praktiskestetiske fag da studentene både kan presentere produktet sitt gjennom bilder, videoer og ord, og samtidig danne et personlig læringsnettverk som kan være verdifullt også etter endt studium. Prosjektplan 1. januar 2016 til 31. desember /9

16 Aktivitet Periode Delprosjekt 1 - Faglig utvikling ansatte og start videreutvikling av emneplan Utforskning og opplæring i nye digitale læringsformer og verktøy Deltakelse på eksterne kurs om aktiv læring Delprosjekt 2 - Innspilling av nettleksjoner med interne og eksterne foredragsholdere Ferdigstilling av emneplan Internt HVO Fagseminar 1 - Om aktiv læring og digitale læringsformer ved HVO Undervegsrapportering Delprosjekt 3 - Gjennomføring av fornyet studieemne Evaluering studieemne Delprosjekt 4 - Evaluering prosjekt Rapport og artikkelskriving Internt HVO Fagseminar 2 - Erfaringsdeling fra prosjektet med fokus på erfairnger med aktiv læring i forhold til omvendt klasserom og forskning som arbeidsmetode og Delprosjekt 5 - Presentasjon og deltakelse på eksterne konferanser, blant annet International teahcing Artist Conference i New York sommer 2018 Budsjett soknad- budsjett.xls 9/9

17 Arkiv: Arkivsaknr.: Arkivsak - dok. Sakshandsamar: Hogne Ulla Saksframlegg Utval Utvalsaksnr. Møtedato Strategisk studienemnd Strategisk studienemnd NORSK STUDI EKATALOG Framlegg til vedtak Strategisk studienemnd ser behovet for å auke merksemda rundt studiane ved høgskulen og tilrår at Kontor for samfunnskontakt får trykke opp ein norsk studiekatalog for St rategisk studienemnd er likevel klare på at digital satsi ng skal ligge til grunn for rekrutteringsarbeidet, og ber difor om at opplaget for utgåva av katalogen blir noko redusert. Vedlegg Søknad Norsk studiekatalog, rekrutteringsansvarleg Veronica Kvalen Pilskog Bakgrunn Årleg har Høgskulen i Volda trykt opp ein norsk studiekatalog til bruk i rekrutteringsperioden. Denne har vorte utforma på ulike måtar. I fjor henta ein studieomtalane direkte frå nett. Studiekatalogen blir sendt til alle avgangselevar i Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane. De i blir også teke med på yrkesorientering og på Utdanningsmessene. I januar/februar skal vi delta på Utdanningsmessene i Trondheim, Ålesund, Bergen, Oslo, Lillestrøm og Stavanger. I tillegg har eg eit ønske om å sende studiekatalogen til rådgjevar på alle v idaregåande skular i Noreg. Dette fordi eg og Ingunn Blindheim deltok på Landskurs for rådgjevarar i september. Der snakka vi med mange rådgjevarar i vidaregåande skule og skjønte fort at dei har stort påverknadskraft på valet til elevane. Vurdering St rategisk studienemnd ser utfordringa med at nye nettsider ikkje er på plass før tidlegast hausten 2016 og at dei noverande nettsidene heller ikkje er tilpassa for mobil/berbare einingar. Det synes difor framleis å vere eit behov for trykka materiale. Det blir vidare vist til at det i fjor blei gjort eit stort arbeid, og at det difor i denne omgang 1

18 ikkje vil medføre vesentleg større arbeidsbelastning å tilby ein trykka versjon av studiekatalogen. Trass i dette er det viktig at eit eventuelt opplag blir på eit moderat nivå slik at ein unngår å sitje igjen med for mykje opplag. 2

19 Kontor for samfunnskontakt Til: Strategisk studienemnd Frå: Veronica Kvalen Pilskog, Rekrutteringsansvarleg Dato: Emne: Norsk studiekatalog Norsk studiekatalog Årleg har Høgskulen i Volda trykt opp ein norsk studiekatalog til bruk i rekrutteringsperioden. Denne har vorte utforma på ulike måtar. I fjor henta ein studieomtalane direkte frå nett. Studiekatalogen blir sendt til alle avgangselevar i Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane. Dei blir også teke med på yrkesorientering og på Utdanningsmessene. I januar/februar skal vi delta på Utdanningsmessene i Trondheim, Ålesund, Bergen, Oslo, Lillestrøm og Stavanger. I tillegg har eg eit ønske om å sende studiekatalogen til rådgjevar på alle vidaregåande skular i Noreg. Dette fordi eg og Ingunn Blindheim deltok på Landskurs for rådgjevarar i september. Der snakka vi med mange rådgjevarar i vidaregåande skule og skjønte fort at dei har stort påverknadskraft på valet til elevane. Det har vore mykje snakk om trykksakene som Kontor for samfunnskontakt utarbeidar. På eit tidspunkt må vi gå over til mindre og færre trykksaker, og heller satse ytterlegare på marknadsføring på nett. Men det er inga hemmelegheit at nettsida vår per dato er alt for dårleg. I tillegg til å vere lite oversikteleg er den ikkje mobiltilpassa. Dessverre vil nok dette føre til at vi mistar nokre søkjarar. Ny nettside er ikkje planlagt ferdig før hausten Med bakgrunn i dette har eg eit ønske om at vi også til neste år trykk opp ein norsk studiekatalog med studieomtalar frå nett. Det vart lagt ned eit stort arbeid i fjor, og dermed vil det no vere snakk om ei oppdatering, samt utskifting av foto og ny framside. I tillegg vil vi, som i fjor, utarbeide ein liten faldar som inneheld kort informasjon om høgskulen og kva studium vi tilbyr. Eg ber med dette notatet at Strategisk studienemd vurderer om Kontor for samfunnskontakt også i år kan trykke opp ein norsk studiekatalog. Side 1 av 1

20 Kontor for samfunnskontakt Til: Strategisk studienemnd Frå: Veronica Kvalen Pilskog, Rekrutteringsansvarleg Dato: Emne: Norsk studiekatalog Norsk studiekatalog Årleg har Høgskulen i Volda trykt opp ein norsk studiekatalog til bruk i rekrutteringsperioden. Denne har vorte utforma på ulike måtar. I fjor henta ein studieomtalane direkte frå nett. Studiekatalogen blir sendt til alle avgangselevar i Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane. Dei blir også teke med på yrkesorientering og på Utdanningsmessene. I januar/februar skal vi delta på Utdanningsmessene i Trondheim, Ålesund, Bergen, Oslo, Lillestrøm og Stavanger. I tillegg har eg eit ønske om å sende studiekatalogen til rådgjevar på alle vidaregåande skular i Noreg. Dette fordi eg og Ingunn Blindheim deltok på Landskurs for rådgjevarar i september. Der snakka vi med mange rådgjevarar i vidaregåande skule og skjønte fort at dei har stort påverknadskraft på valet til elevane. Det har vore mykje snakk om trykksakene som Kontor for samfunnskontakt utarbeidar. På eit tidspunkt må vi gå over til mindre og færre trykksaker, og heller satse ytterlegare på marknadsføring på nett. Men det er inga hemmelegheit at nettsida vår per dato er alt for dårleg. I tillegg til å vere lite oversikteleg er den ikkje mobiltilpassa. Dessverre vil nok dette føre til at vi mistar nokre søkjarar. Ny nettside er ikkje planlagt ferdig før hausten Med bakgrunn i dette har eg eit ønske om at vi også til neste år trykk opp ein norsk studiekatalog med studieomtalar frå nett. Det vart lagt ned eit stort arbeid i fjor, og dermed vil det no vere snakk om ei oppdatering, samt utskifting av foto og ny framside. I tillegg vil vi, som i fjor, utarbeide ein liten faldar som inneheld kort informasjon om høgskulen og kva studium vi tilbyr. Eg ber med dette notatet at Strategisk studienemd vurderer om Kontor for samfunnskontakt også i år kan trykke opp ein norsk studiekatalog. Side 1 av 1

21 Arkiv: 411 Arkivsaknr.: Arkivsak - dok. Sakshandsamar: Hogne Ulla Saksframlegg Utval Utvalsaksnr. Møtedato Strategisk studienemnd Strategisk studienemnd UTVI KLI NG OG FORNYIN G AV BACHELOR I DRAM A/TEATER Framlegg til vedtak Strategisk studienemnd tilrår at Seksjon for drama og teater får høve til å setje i gong med arbeid om å utvikle og fornye bachelorgrada i drama/teater Vedlegg Søknad om tillatelse til å utvikle og fornye bachelor i drama-teater.docx Søknad til Strategisk studienemnd.docx Bakgrunn Seksjon for drama og teater ynskjer å gå igjennom emna i bachelorgrada med tanke på sterkare grad av profesjonsretting og utvikling av eit tydelegare profil. Bakgrunnen for ynskje er basert på fire punkt: 1. Studentundersøking 2. Styrevedtak og strategiplan for H VO 3. Bortfall av obligatorisk støttefag i den frie bacheloren ved H VO 4. Høgskolen i Bergen har fått bachelor i anvendt drama og teater Vurdering Strategisk studienemnd tykkjer det er positivt at seksjonen har gjennomført ei studentundersøk ing med sikte på å kartlegge nytta og kvaliteten av utdanninga for uteksaminerte. Dette kan vere eit nyttig verkty for å vurdere kor vidt graden i dag er profesjonsretta og attraktiviteten rundt studietilbode t. 1

22 I undersøking kjem det blant anna fram ynskjer om nye emne og tematikkar: manusutvikling, anvendt drama/teater samt spill framfor kamera, lydbok, høyrespel og dubbing. Dette syner eit potensiale for ei sterkare medieretning i tråd med forslaget til seksjonen. Det er inga tvil om at ynskje frå seksjonen er godt forankra i styrevedtak og strategiplan. «HVO skal vere tufta på profesjonsretta grunnutdanningar av høg kvalitet» er eit eksempel på dette. Strategisk studienemnd ser det som positivt at seksjonen ser behovet både for ei utviklinga av bachelorgrada, men samtidig ei meir spissa grad. Kvaliteten på utdanninga ved Høgskulen er kritisk, og å tilby eit relevant, yrkesretta studium må vere eit mål i den vidare utviklinga av graden. Strategisk studienemnd ser vidare utfordringa seksjonen opplev med bortfall av obligatoriske støttefag som eit resultat av at færre studentar vel emna som støttefag i den fri bacheloren ved HVO. Nemnda vonar eit fornying og spissing av emna kan vere med på å auke attraktiviteten til emna og såleis føre til at fleire vel desse. Strategisk studienemnd ser og den mulige konkurransen med Høgskulen i Bergen, som eit resultat av at ein her har fått ein bachelor i drama og teater. Det er difor kritisk at den nye graden er framtidsretta. Nemnda ser på det som svært positivt at seksjonen ynskjer å gå i samtale med aktørar som NRK radioteateret og Teatret Vårt i Molde, slik kan ein og sikre ei forankring i relevante, potensielle arbeidstakarar og yrkesretningar. 2

23 Arkiv: 411 Arkivsaknr.: Arkivsak - dok. Sakshandsamar: Hogne Ulla Saksframlegg Utval Utvalsaksnr. Møtedato Strategisk studienemnd OPPRETTING AV BREI M EDIEMASTER VED HVO Framlegg til vedtak Strategisk studienemnd tilrår at Avdeling for mediefag og Avdeling for kulturmøte set i gong arbeidet med ein ny, brei mediemaster ved Høgskulen i Volda. Vedlegg Brei_mediemaster_S SN.pdf Bakgrunn Avdeling for mediefag ynskjer, i samarbei d med Avdeling for kulturfag, å starte arbeidet med å utgreie og planlegge ein ny, brei mediemaster for mediefaga med utgangspunkt i dokumentar og journalistikk ved AKF. Gruppa som såg på samarbeid mellom mediefaga på AKF og AMF konkluderte med at eit vi ktig tiltak for auka samarbeid var å etablere ein ny master som kan gi tilbod til alle mediestudentar i Volda. Vurdering Strategisk studienemnd syner til sak 8/2015, Planar for 2015 og følgjande avsnitt: HVO har det største mediefagmiljøet i landet, og vi har ambisj on om å vere i fremste rekkje i Skandinavia på yrkesretta medieutdanningar. Masteren i Dokumentar o g Journalistikk er godt i gang. Det er eit mål å etablere mastertilbod også for studentar i an imasjon og PR, kommunikasjon og media. Med den kompetanseoppbygginga som vi har hatt siste åra er d ette realistisk. Strategien vår er å utvikle mastertilbod på fleire fagområde og samordne med d ei eksisterande. HVO har god kvalitet i medieutdanningane, men bygningane er ikkje tilfredsstillande. Det er ein utfordring å henge med utstyrsmessig. 1

24 Ynskje er difor godt forankra til tidlegare vedtak og strategiar. Strategisk studienemnd ser det og som positivt at ein har teke utgangspunkt i rapporten til arbeidsgruppa for vurdering av nærare samarbeid mellom mediefaga ved HVO. Arbeidsgruppa kjem i rapporten fram til følgjande framlegg til endring: Det blir sett i gong arbeid med mål om å etablere ein felles mediemaster ved HVO i løpet av dei neste åra. Det bør vurderast om masteren skal vere erfaringsbasert. Masteren bør seinast vere etablert før eventuell innflytting i eit nytt mediehus slik at dette kan planleggjast med omsyn til ein felles mediemaster. Rapport frå arbeidsgruppa for vurdering av nærare samarbeid mellom mediefaga ved HVO, side 6 Strategisk studienemnd ser at ein ny, brei mediemaster potensielt kan styrke fagmiljøet rundt masteren og auke kvaliteten på utdanning, slik at den både er forskingsretta og profesjonsretta. Det er vidare positivt at både AMF og AKF har sterke fagressursar allereie i dag, noko som vidare bør bli ei styrke i arbeidet med ei ny mastergrad. Det er eit sentralt poeng at det er eit ynske og ei målsetjing frå begge avdelingar om ein ny mediemaster. Frå eit rekrutteringsperspektiv er og ei ny mastergrad viktig. Det vil vere ei stryke for inntakskvaliteten på søkjarane om det er konkurranse om plassane. Det er difor og positivt at ein allereie no ser potensialet for fleire løp forankra i begge avdelingar. Strategisk studienemnd ser behovet for at ein kjem raskt i gong med samarbeid slik at ein kan ta omsyn til innflytting i eit nytt mediehus. 2

25 Arkiv: Arkivsaknr.: Arkivsak - dok. Sakshandsamar: Gonnie Smit Saksframlegg Utval Utvalsaksnr. Møtedato Strategisk studienemnd STUDI ETI LBUDEN E VED HVO Framlegg til vedtak Strategisk studienemnd anbefaler: - At en starter arbeidet med å utvikle et mastertilbud for de praktisk - estetiske fagene. - At styret d røfter de foreslåtte endringene i budsjetterte plasser i Samordna Opptak Vedlegg: 1. studietilbudene AH L 2. studietilbudene AKF 3. studietilb udene AM F 4. studietilbudene ASH 5. Oversikt over planlagte studium i Samordna Opptak Oversikt over planlagte studium i lokalt opptak Bakgrunn Hvert år ber vi avdelingene om å utarbeide en strategisk vurdering av studietilbudene. Dette gjelder både nye og eksisterende tilbud. I år ba vi også avdelingene om å si noe om det som Kunnskapsdepartementet mener er noen av våre hovedutfordringer, nemlig små utdanningstilbud med sviktende rekruttering. En statistikk basert på data fra Samordna opptak viser at H VO har få kvalifiserte førsteprioritetssøkere per studieplass. 1

26 Institusjoner med lavt antall kvalifiserte førstevalgssøkere per studieplass i ,5 3 2,5 2 1,5 1 0,5 Kvalifiserte førsteprioritets søkere 0 HIB HIBV HIG HIH HIHE HIL HIN HINE HINT HIOA HISF HIST HIT HVO HIØ HIÅ JSJ SH SNITT Kilde: tilstandsrapport 2015 Denne statistikken tar utgangspunkt i antall plasser et studiested oppgir at en har på et studieprogram (budsjetterte plasser i Samordna opptak) og antall kvalifiserte 1. prioritetssøkere. En kan utvikle ulike strategier for å komme bedre ut på denne statistikken, for eksempel redusere antall budsjetterte plasser eller opprette populære studium der en får mange søkere (for eksempel årsstudium/bachelorstudium i rettsvitenskap, eller økonomi og administrasjon). HVO har foreløpig begynt en forsiktig nedskriving av antall budsjetterte plasser i Samordna opptak. Endringene i år er markert med gull i den vedlagte tabellen over grunnutdanninger som skal lyses ut i SO. Rapporten om opptak som ble delt ut på styremøtet 16. september 2015, peker på at HVO hadde en svak nedgang på 3,8 % i tallet på førsteprioritetssøkere i Samordna Opptak. Samtidig har det vært en oppgang nasjonalt på 6,7 % fra 2014 til I det lokale opptaket har vi hatt en relativ stor økning i søkertallet fra 2014 til 2015, med ca. 300 flere ja-svar i år enn i fjor. Det er nettstudiene som øker mest. Samlet sett har HVO gjort et godt opptak og videreutdanningene og de fleksible studiene våre har god rekruttering. Når det gjelder grunnutdanningene (bachelor, årsstudium og grunnskolelærerutdanning) er HVO ikke med i den nasjonale økningen i søkertallet. Studenttallene og oversikt over studiepoengsproduksjonen for vårsemesteret blir ikke klar før etter 15. oktober, men vi vet at vi likevel har en god økning i studenttallet i høst, takket være våre lokale opptak. Vår utdanningsprofil HVO planlegger å lyse ut en doktorgrad, seks mastergrader, sytten bachelorgrader, to grunnskolelærerutdanninger og femten årsstudium. Mastergradene blir tilbyd i ulike varianter, hel- og deltid og med ulike spesialiseringer. I tillegg lyser vi ut ca. 140 mindre og små studieprogram gjennom lokalopptaket. Disse mindre og de små studieprogram er ofte emner i større program som avdelingene ønsker å synliggjøre, fordi de kan være interessant for enkelte målgrupper. Studentene går da på ulike studieprogram, men tar de samme 2

27 emnene. Et studietilbud kan også gjennomføres på mange ulike måter, heltid, deltid, på nett, lokalt med samlinger, m.m. Det er viktig for avdelingene å kunne opprettholde fagtilbud. Noen utfordringer Utfordringen er at det kan være vanskelig for søkere å orientere seg innenfor den store variasjonen av studieprogram som tilbys. Det samme gjelder innad i organisasjonen og kan by på utfordringer mellom avdelingene, og mellom avdeling og administrasjon. Det er heller ikke enkelt å lage korrekte oversikter, rapporter og statistikker. Ordningen fører ikke til større kostnader for avdelingene, men er ressurskrevende for administrasjonen. Todelingen i grunnskolelærerutdanningen og trinninnretningen (1-7 og 5-10) i alle videreutdanninger for lærere bidrar til en ytterligere økning i antall studietilbud. Disse er viktige for HVO. For det første får vi en relativ høy finansieringskategori for studiepoengene som blir produsert på disse videreutdanningene (kategori D), og for det andre kan disse videreutdanningene være med på å øke studenttallet på emnene i grunnskolelærerutdanningene. I tillegg til økonomiske grunner bidrar en slik blanding av erfarne og uerfarne studenter til god og praksisrelatert undervisning. På grunn av lav søkning til Grunnskolelærerutdanningen 1-7 har vi ikke muligheter til å tilby mange fagvalg i utdanningen. En del av de praktisk-estetiske fagene og andre viktige skolefag blir derfor ikke tilbudt denne studentgruppen ved HVO. Hittil har vi hatt en annen utdanningsvei til søkere som ønsket å bli lærer, men som ikke ville ta en grunnskolelærerutdanning. Disse kunne vi vise til våre bachelorgrader med påfølgende Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) og til en faglærerutdanning. Mulige endringen i opptakskravet til PPU- allmennfag kan ha stor betydning for våre bachelorgrader, særlig for de fagene der vi ikke har en masterpåbygging på plass. Faglærerutdanningene har nå fått det samme opptakskravet som grunnskolelærerutdanningene. Dette fører til at søkergrunnlag sannsynligvis blir liten, og vi ønsker derfor ikke å sette i gang med opptak til nye kull på disse utdanningene. Nytt og skjerpet opptakskrav til lærerutdanningene fra høst 2016 skaper stor usikkerhet rundt rekruttering til våre grunnskoleutdanningene. Opptakskravet til grunnskolelærerutdanning og lektorutdanning fra 2016 er 35 skolepoeng, karakteren 3 i norsk og karakteren 4 i fellesfaget i matematikk fra videregående opplæring. Dette gjelder for alle søkere, også for søkere til Grunnskolelærerutdanning 5-10 som ikke har planer om å ta matematikk som fag. Simulering av opptakravet for søkerne til opptaket i 2014 viser at ca. en tredje del av våre søkere ikke ville ha vært kvalifisert. For å dempe eventuelle midlertidige rekrutteringsutfordringer som følge av det nye karakterkravet i matematikk har Kunnskapsdepartementet foreslått forkurs i matematikk for søkere som ikke har oppnådd karakteren 4 fra videregående opplæring. Opptakskrav for forkurs vil være karakteren 3. Det er også foreslått opptak på dispensasjon med krav om at studentene kvalifiserer seg i 1. semesteret eller 1. studieåret. Samfunnsoppdraget Kunnskapsdepartementet forventer i sitt forslag til statsbudsjett for 2016 at: 3