Dyrøy kommune. Møteinnkalling. Formannskapet. Utvalg: Møtested: Møterom 1, Kommunehuset Dato: Tidspunkt: 10:00

Transkript

1 Dyrøy kommune Den lærende kommune Møteinnkalling Formannskapet Utvalg: Møtested: Møterom 1, Kommunehuset Dato: Tidspunkt: 10:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed, som gis pr. telefon. Formannskapet er invitert til Nordavindshagen kl. 13:00. Det gjennomføres bedriftsbesøk ved Moan Auto og kjøleservice AS kl. 13:

2 Saksliste Innhold Lukket Arkivsaksnr PS 34/16 Kommuneplanens arealdel 2016/318 PS 35/16 Godkjenning av møteprotokoll fra /162 PS 36/16 RS 29/16 RS 30/16 RS 31/16 PS 37/16 PS 38/16 PS 39/16 PS 40/16 PS 41/16 Referatsaker Rådmannen orienterer Orientering næringssaker Status kommunereform Søknad om fornyelse - bevilling for salg av alkoholholdige drikker Søknad om fornyelse - bevilling for skjenking av alkoholholdige drikker Ambulerende skjenkebevilling - skjenking for enkeltanledninger Kartlegging av friluftsområder i Dyrøy - bruk i arealforvaltningen Invitasjon til deltakelse i fase 2 av prosjektet "Byregionen Finnsnes - samspill mellom by og bygd" 2016/7 2016/7 2016/7 2016/ /114 PS 42/16 Best - Søknad om tilskudd - vaskehall 2016/257 PS 43/16 Forespørsel - kjøp av aksjer i Dyrøy Energi A/S 2013/526 PS 44/16 Diverse tilskudd - formannskapets post 2016/19 Marit Alvig Espenes ordfører Utvalgssaksnr -2-

3 Dyrøy kommune Den lærende kommune Arkiv: Saksmappe: 2016/318 Saksbehandler: Frank Moldvik Dato: Saksframlegg Kommuneplanens arealdel Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 34/ Vedlegg 1 Kjerneområder for landbruket Saksopplysninger Kommunen har i oppstartsfasen med arealplanarbeidet drøftet strategier og utfordringer i regionalt planforum. Regionalt planforum er et organ der kommunen kan legge frem planer etter plan- og bygningsloven for drøfting og innspill fra statlige og regionale organer og andre berørte interesser. Etter drøftinger i forumet ble det anbefalt å sette fokus på en overordnet arealstrategi som et viktig moment i prosessen frem mot ny arealplan. Kommuneplanens arealdel skal fysisk vise hvordan den negative befolkningsutviklingen kan snus, jmf. vedtatt samfunnsplan. Den skal kunne vise hvor i kommunen det kan bygges, hvor det kan drives jordbruk, arealer til næring, boliger, reindrift etc. Det er også viktig å påpeke hvor det ikke er aktuelt å bygge ut. Kommunen må ta en helhetlig vurdering av hva en ønsker å bygge ut og hvilke arealer en ønsker å bevare. Ut fra regionalt planforum sine innspill er de viktigste områdene i en arealstrategi: Kartfeste landbrukets kjerneområder, hvilke områder er kompetente for bærekraftig og moderne landbruk og skogbruk? Hvilke kjerneområder har reindrifta? Hvilke areal er egnet for utbygging i strandsonen? Hvilke områder er ikke ønsket for utbygging? Natur og friluftsområder er viktige for hyttekommunen Dyrøy. Hvilke områder er viktige å ivareta for deltids- og heltidsinnbyggere? Når skal samfunnsinteresser vektlegges sterkere enn LNFR-interesser? Kommunen har også øvrig planverk som naturlig er innspill i arealstrategien. Kartlegging og verdifastsetting av friluftsområder skal benyttes aktivt, og Kystsoneplanens strategier kan påvirke arealbruk og arealbehov. LANDBRUKETS KJERNEOMRÅDER I denne omgangen er det prioritert å kvalitetssikre landbrukets kjerneområder, som kan ligge som rammer i den videre prosessen. Kommunen vedtok i 2009 kjerneområder for landbruk, se vedlagte saksfremlegg. Det er viktig nå i 2016 å verifisere om disse områdene fortsatt skal bestå som de viktigste områdene. -3-

4 Med kjerneområder for landbruket menes de arealene i kommunen som er viktige for to av landbrukets sentrale samfunnsoppgaver - matproduksjon og opprettholdelse av jordbrukets kulturlandskap. Hensikten er å prioritere arealene i et langsiktig perspektiv og unngå nedbygging og oppstykking av jorda, eller forringelse av kulturlandskapet. Troms fylkeskommune har i 2014 vedtatt regionale planretningslinjer for landbruk som kommunene skal følge. Landbrukets viktigste ressursområder, eller kjerneområder bør omfatte større sammenhengende arealer dyrka jord, og tilsvarende arealer dyrkbar jord som i praksis lett lar seg dyrke. Ut fra de regionale planretningslinjene skal kjerneområdene ha en viss størrelse og sammenheng, og vurderingen bygge på følgende kriterier: Arealkvalitet på dyrket mark, basert på jordsmonn og produksjonsevne Terrengets hellingsgrad og egnethet for moderne driftsformer Arealets størrelse og arrondering Dyrkningsreserver i skogsmark SPREDT BOLIGBYGGING I LNFR Arealstrategi/kjerneområder for landbruk har nær kobling til spredt boligbygging. Dyrøy kommune har i samfunnsplanen en strategi på spredt boligbygging, samtidig som man skal ha en streng forvaltning av jord- og konsesjonslov. Disse kan stå i konflikt med hverandre, da ønsker om denne type boligbygging ofte har geografisk nærhet til en gård man er vokst opp på. Sektormyndighetene er restriktiv til spredt boligbygging i LNFR. Flere kommuner har jobbet frem forskjellige modeller for spredt boligbygging, og Fylkesmannen har i møte med Dyrøy og Bardu signalisert 3 modeller for dette. Landbrukets kjerneområder skal tas hensyn til i alle modellene. Kommunen kan benytte alle modellene i en kombinasjon, ut fra områdets karakter. 1. Spredt boligbygging etter byggeformål (Formålet blir bygg) Her benyttes arealformål etter pbl 11-7, nr.1 med tilhørende bestemmelser gitt etter 11-10, nr. 1. Sistnevnte paragraf omhandler mindre utbyggingstiltak (2-3 tomter) som ikke vil kreve ytterligere plan. Da vil midlertid jordloven ikke gjelde, siden man definerer formålet som byggeformål og tar det ut av LNRF. Forutsetningen for bruk av bestemmelsene er at dette er tiltak i eksisterende bebygd område der ny bebyggelse kan innpasses i bestående struktur ihht volum, høyde etc., og at det eksisterer en teknisk infrastruktur. Egner seg best i områder der det ikke er dyrka/dyrkbar jord mellom tomtene. 2. Spredt boligbygging etter LNFR-formål Her benyttes arealformål etter pbl 11-7, nr. 5b, med tilhørende bestemmelser gitt etter nr. 2. Her må det lages kriterier for bebyggelsens omfang og lokalisering, og det forutsettes KU (Konsekvensutredelse). Sektormyndighetene skal involveres i prosessen, men man vil da få områder som ikke krever ytterligere tilleggsvurderinger for hver enkelt byggesak. Egner seg best i områder der det vil være stor avstand og dyrket/dyrkbar jord mellom tomtene, og der bygging skjer over en langs tidsperiode. 3. Spredt boligbygging basert på dispensasjoner Her benyttes dispensasjonssøknad for hvert tiltak, basert på definerte retningslinjer, jf pbl Det er ikke tillatt å lage bestemmelser til dispensasjonssøknader, kun retningslinjer. Retningslinjene kan i utgangspunktet være tilsvarende bestemmelsene, men har ikke samme -4-

5 virkning. Dispensasjonsbehandling binder opp mye ressurser i kommunene og hos sektormyndighetene. REINDRIFT Kommunen har liten påvirkningskraft på fastsettelsen av reindriftas kjerneområder, men kan gå inn og legge hensynssoner for de viktigste områdene, f.eks. flyttlei. Kjerneområdene er utarbeidet av reindrifta og godkjent av Reindriftsforvaltninga ut fra driftsplaner. For Dyrøy sine arealer kommer dette inn under driftsplan for Hjertind reinbeitedistrikt. NÆRINGSAREALER En svært viktig strategi i samfunnsplanen er å tilrettelegge for nye arbeidsplasser. For å stabilisere folketallet trengs det arbeidsplasser, og arbeidskraften trenger bosted. Her må kommunen være innovativ. I en videre prosess må Kystsoneplanens eksisterende og nye akvakulturlokaliteters behov for næringsarealer på land vurderes? Også planens øvrige satsingsområder må vurderes i forhold til behov for arealer. Under samfunnsplanens næringskapittel er det også satsinger på reiselivsnæringen, på grus og mineralressurser, tilrettelegge for større industrietableringer gjennom å opparbeide regulerte industriområder med nødvendig infrastruktur (Espenesbogen). Behov og utvikling av slike arealer er avgjørende for å oppnå hovedmålet i samfunnsplanen: «Dyrøy skal være en attraktiv kommune som skal tilrettelegge for bosetting og næringsutvikling.» PLANPROSESS Her er viktig å få et folkemøte nå i mai/juni over samme lest som de vi hadde i samfunnsplanen, med Dyrøyseminaret som prosessledelse. Her følger en skjematisk oversikt over den videre planlagte planprosess. -5-

6 Generelt til prosessplanen: Momentlisten nedenfor er satt opp i tilnærmet kronologisk rekkefølge slik at den følger prosessløpet langs tidsaksen. Det er foreløpig ikke lagt inn konkrete tidsfrister i prosessløpet, men rekkefølgen av det som skal gjennomføres er foreløpig valgt. 1. Oppstartmøte: Dette ble avholdt , det vises til referat datert samme dato. 2. Innspill fra samfunnsdelen: Samfunnsdelen for kommuneplanen er vedtatt, og i regionalt planforum er det drøftet koblinger mellom samfunns- og arealdel. Disse innspillene vil være viktig grunnlag for løsningsarbeidet med arealdelen. 3. Grunnlagsmateriale: I tillegg til innspillene fra høringsrunden til samfunnsdelen, vil det være konkret grunnlagsmateriale som må fremskaffes. kartgrunnlag for mineralressurser/masseuttak, strategisk tenkning for reindriften og landbruket, strategiske tanker/valg for problematikken omkring spredt bolig- og fritidsbebyggelse, mulige næringsarealer og mye annet. 4. Grov arealstrategi: Med bakgrunn i alt som kommer inn av innspill og grunnlagsmateriale, må det lages en grov arealstrategi. Dvs. det må drøftes og formuleres tanker hvordan man i grove trekk kan se for seg framtidige arealløsninger for kommunen. 5. Strategi for involvering: Strategien for involvering av aktuelle parter vil være meget viktig å få på plass tidlig i prosessen. Den må vedtas i styringsgruppen/fsk, og vil ha betydning for kriterier og målformuleringer samt gjennomføringen av folkemøte og spesielt involveringsverksted. 6. FSK: Formannskapet, FSK, er styringsgruppe for kommuneplanen. Styringsgruppen må involveres i beslutninger på strategiske tidspunkt i prosessløpet. Når strategiene omtalt ovenfor er utredet, vil det være naturlig med beslutning i styrings-gruppen. Disse beslutningene vil da være grunnlag for videre arbeid med kriterier/rammer og mål-settinger for elementene i arealplanen. Som det blir omtalt nedenfor, vil også første trinnet i planarbeidet legges fram for beslutning i FSK. Før endelig behandling i Kommunestyret må det også gjøres forberedende vedtak i FSK. 7. Målformuleringer/forberedelser folkemøte: Målformuleringer med tilhørende rammer/kriterier for videre arbeid. -6-

7 8. Folkemøte - Verksted: Dette er viktige seanser for å skape involvering. Verkstedjobbing vil i tillegg til involvering også bidra sterkt til aktivt arbeid for gode løsninger innen temaområder som defineres. Her vil ideer skapes, løsninger foreslås og forpliktelser overfor konkrete handlinger etableres. Dyrøyseminaret organiserer verksted åpent/målrettede invitasjoner. 9. Planarbeid. Utredninger: Etter at mål/rammer er definert og folkemøte med etterfølgende verksted er gjennomført, bearbeides resultatene og forberedes for første trinn i planarbeidet. Eventuell utredninger kan måtte gjøres, men det er nå de første løsningene skal utvikles og beskrives. 10. Eventuelt KU. Fullføring planarbeid etc.: Etter første trinn i planarbeidet, må det gjøres en behandling i FSK. Denne behandlingen er ganske viktig siden neste fase i prosessløpet er fullføringen av planen. Her kan det bli aktuelt å avklare og ta standpunkt til arbeid med ROS.(10 B) 11. Planforum Troms: Når planarbeidet betraktes som fullført, legges planen fram for drøfting/behandling i Planforum Troms. 12. Behandling FSK/KS: Det kan komme fram merknader som må behandles og flettes inn i planen etter planforum. Kommunestyret er etter loven planmyndighet, og det må avklares hvilken myndighet FSK er delegert i plansaker i Dyrøy. Kan FSK legge saken ut på høring, eller må saken til kommunestyret som vedtar utleggelse. 13. Høring og offentlig ettersyn: Etter behandling i Planforum Troms og FSK/ event. kommunestyret, legges fullført planarbeid ut til offentlig ettersyn og sendes på høring til sektormyndighetene og andre. 6 ukers frist. Eventuelle innsigelser må komme i denne høringen. 14. Beslutninger - Kommunestyrebehandling: Mottatte merknader behandles i FSK, før plandokumentet med merknader legges fram for vedtak i Kommunestyret. Dersom det ikke skjer endringer etter høring, kan kommunestyret vedta planen. Dersom det innarbeides endringer som ikke har vært gjenstand for høring under planbehandlingen, må disse delene av planen opp til ny høring og behandling. Det er dette som kalles 2. gangs behandling av plansak. Ved behandlingen i Kommunestyret gjøres det endelige vedtaket før fullføringen av arealplanen gjennomføres. 15. Fullføring arealplan: Når alle vedtak er gjort skal planen kunngjøres. Den skal sendes berørte myndigheter slik at disse kan legge planen til grunn for sin virksomhet. -7-

8 Administrasjonens vurdering WSP (tidligere Faveo) v/arne Sundheim vil delta i møtet delta og gi en nærmere gjennomgang av kommuneplanens arealdel. Rådmannens forslag til vedtak: 1. De kartlagte områdene for landbruk fra 2009 videreføres med status som Dyrøy kommunes kjerneområder for landbruk. 2. Øvrige områder i en overordnet arealstrategi må fremkomme gjennom planprosessen. Dette gjelder spesielt i forhold til friluftsliv, reindrift, masseuttak og næringsarealer. 3. Prosessplan arealplan for Dyrøy vedtas som retningsgivende. Ordførers innstilling: Marit Alvig Espenes ordfører Erla Sverdrup rådmann -8-

9 Dyrøy kommune Den lærende kommune Arkiv: 144 Saksmappe: 2008/685 Saksbehandler: Jørgen Bjørkli Dato: Saksframlegg Kjerneområder for landbruket Utvalg Utvalgssak Møtedato Plan og naturutvalget Vedlegg 1 Kart kjerneområder for landbruket Berg - Vinje - Dyrøyhamn - Mikkelbostad 2 Kart kjerneområder for landbruket Bjørkebakken 3 Kart kjerneområder for landbruket Furstrand - Espenes 4 Kart kjerneområder for landbruket Sandvika ved Skøvatnet 5 Kart kjerneområder for landbruket Sortevika - Kastnes - Faksfjord 6 Kart kjerneområder for landbruket Betholmen - Finnlandsvika - Finnland - Øvre Espenes 7 Kart kjerneområder for landbruket Brøstad -Finnefjell - Elvevoll - Storlia 8 Kart kjerneområder for landbruket Langhamn - Lia 9 Kart kjerneområder for landbruket Skogshamn - Langhamn - Utenga 10 Kart kjerneområder for landbruket Sæter - Hundstrand 11 Beskrivelse av kjerneområdene for landbruket i Dyrøy Saksopplysninger Som et ledd i kommuneplanarbeidet skal det utarbeides en landbruksplan. Til denne landbruksplanen bør det følge en kartdel. Kommunene er oppfordret av departementet til å finne sine kjerneområder for landbruket. Med kjerneområder menes områder som er godt egnet for matproduksjon, og områder som er verdifulle for landbruksets kulturlandskap. Et slikt kart gir signal om å unngå omdisponeringer av jordressursene og er et bidrag til god forvaltning av jordbrukslandskapet. Kart som viser kjerneområder landbruk skal være enkle å forstå og å bruke. Departementet anbefaler at kjerneområdene har en viss størrelse og sammenheng, og at de ikke deles inn i klasser, da dette gjør kartet mer komplisert. I veilederen for arbeidet med kjerneområder landbruk er det laget en skjematisk fremstilling av prosessen. Det politiske organet bør fatte vedtak om oppstart. Dette er ivaretatt gjennom vedtak om oppstart av rullering av kommuneplan og vedtak om oppstart av arbeid med landbruksplan. Administrasjonen skal så hente inn data, og ved hjelp av lokalkunnskap og faglig skjønn kartfeste områder godt egnet for matproduksjon og viktige områder for landbrukets kulturlandskap. Videre bør det prioriteres og sammenstilles forslag til kjerneområder. Dette går til politisk behandling med vedtak om kjerneområdene. Kjerneområdene brukes som underlag for beslutning i saker som har konsekvenser for landbruksarealene. Det vedtatte kartet digitaliseres og sendes fylkesmannen. -9-

10 Saksbehandler har fått innspill på at alle grunneierne bør få uttale seg om denne saken. Administrasjonens vurdering Kjerneområder for landbruket tolker saksbehandler som et innspill fra næringen. Det er derfor innkalt til to møter med aktive gårdbrukere, hvor resultatet fra disse to møtene kan ses i vedleggene. Det er kartfestet og beskrevet i alt 20 områder i kommunen som er foreslått som kjerneområder for landbruket. Saksbehandler mener også at andre kan komme med innspill, men en ordinær høringsrunde kan komme i forbindelse med landbruksplanen og kommuneplanens arealdel. Kjerneområdene for landbruk vil være en naturlig del av en landbruksplan for Dyrøy. I tillegg må det sies noe om status for landbruket i Dyrøy i dag. Det må defineres utfordringer næringen står ovenfor og det må være forslag til tiltak som kan gjennomføres i planperioden. Saksbehandler synes også det er naturlig at prioriteringer av bruken av SMIL og NMSK- midler innarbeides i landbruksplanen. I tillegg til å utarbeide kjerneområder for landbruk, bør det gjøres et godt stykke arbeid med tekstdelen som skal følge kartene i landbruksplanen og kommuneplanens arealdel. Etter saksbehandlers vurderinger bør kommunen ha en restriktiv holdning til fritidshusbygging i kjerneområdene for landbruk. Men det bør komme frem i tekstdelen at kommunen vil akseptere boligbygging i kjerneområdene dersom det plasseres på fornuftige steder som ikke berører dyrka jord eller gårdstun i drift. Rådmannens forslag til vedtak: Plan og naturutvalget tar innspillet fra jordbruksnæringen i Dyrøy i form av de 10 vedlagte kartene og beskrivelsen av kjerneområdene til etterretning, og vedtar at følgende områder skal ha status som kjerneområder landbruk i Dyrøy kommune: Berg Store Vinje Lille Vinje Dyrøyhamn Mikkelbostad Brøstad Finnefjell Elvevoll Storlia Skogshamn Langhamn Utenga Merkesnes Lia Kastnes Lasletta Faksfjord Sandvika ved Skøvatn Sæter Hundstrand Furstrand Espenes Betholmen Øvre Espenes Finnland Bjørkebakken Sortevika Finnlandsvika Kjerneområdene for landbruket innarbeides som innspill i kommuneplanens arealdel og går inn som kartdel i landbruksplanen. I kjerneområdene vil plan og naturutvalget akseptere at det -10-

11 bygges nye bolighus, dersom de ikke plasseres på dyrkajord eller kommer i berøring med gårdstun i drift. Utvalgsleders innstilling: Terje Johansen utvalgsleder Hogne Eidissen rådmann -11-

12 Dyrøy kommune Den lærende kommune Arkiv: Saksmappe: 2016/162 Saksbehandler: Erla Sverdrup Dato: Saksframlegg Godkjenning av møteprotokoll fra Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 35/ Vedlegg 1 FS_Protokoll_ Saksopplysninger Møteprotokollen fra formannskapets møte legges fram for godkjenning. Rådmannens forslag til vedtak: Formannskapets møteprotokoll av godkjennes. Ordførers innstilling: Marit Alvig Espenes ordfører Erla Sverdrup rådmann -12-

13 Dyrøy kommune Den lærende kommune Møteprotokoll Formannskapet Utvalg: Møtested: Møterom 1, Kommunehuset Dato: Tidspunkt: 10:00 14:45 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Marit Alvig Espenes Ordfører AP Stig Stokkland Varaordfører AP Kjell-Sverre Myrvoll Medlem SP Knut Arne Johansen Medlem FLD Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Haavard Danielsen Medlem FRP Følgende varamedlemmer møtte: Navn Møtte for Representerer Merknader Ingen merknader til innkalling. Enst. godkjent. Til sakslisten la administrasjonen fram en ekstra sak. Formannskapet godkjente å behandle saken som sak 33/16. Fra administrasjonen møtte: Navn Erla Sverdrup Geir Fjellberg Frank Moldvik Kjell J. Lillegård Stilling rådmann enhetsleder teknisk rådgiver plan og næring integreringskoordinator Underskrift: Vi bekrefter med underskriftene våre at det som er ført på de sidene vi har signert i møteboka, er i samsvar med det som ble vedtatt på møtet. Marit Alvig Espenes ordfører Erla Sverdrup rådmann -13-

14 Saksliste Innhold Lukket Arkivsaksnr PS 26/16 Godkjenning av møteprotokoll fra /162 PS 27/16 RS 18/16 RS 19/16 RS 20/16 Referatsaker Rådmannen orienterer Orientering næringssaker Status kommunereformen RS 21/16 Informasjon om tilbakeholdte skjønnsmidler i Ingen utlysning av prosjektskjønnsmidler RS 22/16 Revisors beretning til prosjektregnskap: Kommunalt rusarbeid i Dyrøy kommune 2012/ /458 RS 23/16 Skatteoppkreverfunksjonen 2016/160 RS 24/16 Forslag til nasjonal transportplan (NTP) Regional høring i Troms RS 25/16 Vedtak om nye 110-regioner og samlokalisering av nødmeldingstjenesten 2016/ /432 RS 26/16 Status barnehageopptak 2016/70 RS 27/16 Støtt opp om tilrettelegging for hørselshemmede 2016/169 RS 28/16 Ang. søknad om støtte til å kjøpe nye lekeapparater 2016/167 PS 28/16 Strategi for omstillingsarbeid Dyrøy kommune 2016/216 PS 29/16 Driftsanalyse og organisasjonsgjennomgang 2016/236 PS 30/16 Søknad om byggetilskudd - Jim- Roger Sedolfsen 2016/61 PS 31/16 Søknad om byggetilskudd - Terje Johansen 2012/542 PS 32/16 11/128 - Krav om dekning av saksomkostninger 2009/215 PS 33/16 Søknad om tilskudd - Arctic Guide & Visit 2016/256 Marit Alvig Espenes ordfører Utvalgssaksnr -14-

15 PS 26/16 Godkjenning av møteprotokoll fra Rådmannens forslag til vedtak: Formannskapets møteprotokoll av godkjennes. Ordførers innstilling: Saksprotokoll i Formannskapet Enst. vedtatt som rådmannens forslag til vedtak. Vedtak i Formannskapet Formannskapets møteprotokoll av godkjennes. PS 27/16 Referatsaker Saksprotokoll i Formannskapet Rådmannen orienterte fra enhetene. Enhetsleder teknisk orienterte om progresjon i investeringer vedtatt av kommunestyret. Rådgiver plan- og næring orienterte om pågående næringssaker. Integreringskoordinator orienterte om progresjon i bosetting av flyktninger. Ordfører orienterte om kommunereformen og arbeidet med intensjonsavtalene. Knut Arne Johansen, FLD, ønsket følgende protokollført: Tomtespørsmål vedrørende Demas AS instruks til rådmannen om å gjennomføre 2 forhold. 1. Tilrettelegging for framtidige utbyggingsmuligheter: Gjennomføring av kommunestyrets vedtak i sak 15/13 av og PNUs vedtak i sak 7/14 av (omregulering til utvidelse av tomt til Demas). 2. Arrondering av eksisterende tomteareal: Gjennomføre fradeling av tomt til Demas slik at eiendomsgrenser bringes i samsvar med bedriftens behov/eksisterende bruk (hellelagt/opparbeidet). Vedtak i PNU sak 7/14. Referatsakene tas til orientering. Enst. vedtatt. Vedtak i Formannskapet Referatsakene tas til orientering. -15-

16 RS 18/16 Rådmannen orienterer RS 19/16 Orientering næringssaker RS 20/16 Status kommunereformen RS 21/16 Informasjon om tilbakeholdte skjønnsmidler i Ingen utlysning av prosjektskjønnsmidler RS 22/16 Revisors beretning til prosjektregnskap: Kommunalt rusarbeid i Dyrøy kommune RS 23/16 Skatteoppkreverfunksjonen RS 24/16 Forslag til nasjonal transportplan (NTP) Regional høring i Troms RS 25/16 Vedtak om nye 110-regioner og samlokalisering av nødmeldingstjenesten RS 26/16 Status barnehageopptak RS 27/16 Støtt opp om tilrettelegging for hørselshemmede RS 28/16 Ang. søknad om støtte til å kjøpe nye lekeapparater PS 28/16 Strategi for omstillingsarbeid Dyrøy kommune Rådmannens forslag til vedtak: Dyrøy kommune søker om omstillingsstatus ihht. retningslinjer vedtatt i fylkesrådssak 41/16. Ordførers innstilling: Saksprotokoll i Formannskapet Enst. vedtatt som rådmannens forslag til vedtak. Vedtak i Formannskapet Dyrøy kommune søker om omstillingsstatus ihht. retningslinjer vedtatt i fylkesrådssak 41/16. PS 29/16 Driftsanalyse og organisasjonsgjennomgang Rådmannens forslag til vedtak: 1. Formannskapet vedtar igangsetting av et prosjekt med mandat å gjennomføre en driftsog organisasjonsanalyse for nødvendige omstillinger og tilpasning til en god og framtidsrettet organisasjonsstruktur. Formannskapet er styringsgruppe for prosjektet, rådmannen prosjektansvarlig, mens oppdragsansvarlig hos et eksternt firma er prosjektleder. Prosjektperioden varer fram til Rådmannen bes etter en anbudsprosess om å knytte til seg et eksternt analyse- og utredningsmiljø. Rammen for det eksterne tjenestekjøpet settes til kr eks. mva., finansiert av deler fra avsetningen av midler til driftsreserve i budsjett Skriftlig sluttrapportering fra prosjektet med konkrete forslag og tilrådinger, skal foreligge innen 1. september Rapporten presenteres så i et avsluttende møte med -16-

17 styringsgruppa innen 15. september. Det legges så til grunn endelig behandling i kommunestyret i samme momentet som behandlingen av økonomiplan og årsbudsjett 2017 i desember i år. Ordførers innstilling: Saksprotokoll i Formannskapet Omforent forslag til endring av første setning i pkt. 1: Formannskapet vedtar igangsetting av et prosjekt med mandat å gjennomføre en drifts- og organisasjonsgjennomgang for nødvendige omstillinger og forslag til en god og framtidsrettet organisasjonsstruktur. Omforent forslag til nytt beløp i pkt. 2 endres: Rammen for det eksterne tjenestekjøpet settes til kr eks. mva... Enst. vedtatt som rådmannens forslag til vedtak med de endringer som er fremkommet. Vedtak i Formannskapet Formannskapet vedtar igangsetting av et prosjekt med mandat å gjennomføre en driftsog organisasjonsgjennomgang for nødvendige omstillinger og forslag til en god og framtidsrettet organisasjonsstruktur. Formannskapet er styringsgruppe for prosjektet, rådmannen prosjektansvarlig, mens oppdragsansvarlig hos et eksternt firma er prosjektleder. Prosjektperioden varer fram til Rådmannen bes etter en anbudsprosess om å knytte til seg et eksternt analyse- og utredningsmiljø. Rammen for det eksterne tjenestekjøpet settes til inntil kr eks. mva., finansiert av deler fra avsetningen av midler til driftsreserve i budsjett Skriftlig sluttrapportering fra prosjektet med konkrete forslag og tilrådinger, skal foreligge innen 1. september Rapporten presenteres så i et avsluttende møte med styringsgruppa innen 15. september. Det legges så til grunn endelig behandling i kommunestyret i samme momentet som behandlingen av økonomiplan og årsbudsjett 2017 i desember i år. PS 30/16 Søknad om byggetilskudd - Jim- Roger Sedolfsen Rådmannens forslag til vedtak Søknaden fra Jim Roger Sedolfsen om kr ,- i byggetilskudd er vurdert etter pkt.2 i retningslinjene for byggetilskudd i Dyrøy kommune hvor det heter: Formannskapet kan i særlige tilfeller der restaurering/ombyggingsarbeider skjer sammenhengende og er så omfattende at det tilnærmet svarer til nybyggingspris og huset fremstår som nytt, innvilge inntil 50% av gjeldende byggetilskudd. En finner ikke at den planlagte restaurering er så omfattende at det kommer inn under dette punktet, og søknaden avslås dermed. Ordførers innstilling: Som rådmannens forslag til vedtak. -17-

18 Saksprotokoll i Formannskapet Enst. vedtatt som ordførers innstilling. Vedtak i Formannskapet Søknaden fra Jim Roger Sedolfsen om kr ,- i byggetilskudd er vurdert etter pkt.2 i retningslinjene for byggetilskudd i Dyrøy kommune hvor det heter: Formannskapet kan i særlige tilfeller der restaurering/ombyggingsarbeider skjer sammenhengende og er så omfattende at det tilnærmet svarer til nybyggingspris og huset fremstår som nytt, innvilge inntil 50% av gjeldende byggetilskudd. En finner ikke at den planlagte restaurering er så omfattende at det kommer inn under dette punktet, og søknaden avslås dermed. PS 31/16 Søknad om byggetilskudd - Terje Johansen Rådmannens forslag til vedtak: Terje Johansen innvilges kr ,- i byggetilskudd i forbindelse med ombygging av det gamle våningshuset på gården. Boligtilskuddet utbetales etter følgende regler: Byggetilskuddet utbetales i sin helhet når det kan dokumenteres at utgiftene til renovering har oversteget kr ,-. Boliger med byggetilskudd kan ikke omgjøres fra helårsboliger til fritidsboliger før 10 år etter at tilskuddet er innvilget. Ordførers innstilling: Som rådmannens forslag til vedtak Saksprotokoll i Formannskapet Enst. vedtatt som ordførers innstilling. Vedtak i Formannskapet Terje Johansen innvilges kr ,- i byggetilskudd i forbindelse med ombygging av det gamle våningshuset på gården. Boligtilskuddet utbetales etter følgende regler: Byggetilskuddet utbetales i sin helhet når det kan dokumenteres at utgiftene til renovering har oversteget kr ,-. Boliger med byggetilskudd kan ikke omgjøres fra helårsboliger til fritidsboliger før 10 år etter at tilskuddet er innvilget. PS 32/16 11/128 - Krav om dekning av saksomkostninger Rådmannens forslag til vedtak: I medhold av forvaltningsloven 36 avslås kravet om dekning av saksomkostninger. Vilkårene for dekning etter forvaltningsloven 36 er ikke oppfylt. -18-

19 Ordførers innstilling: Saksprotokoll i Formannskapet Omforent forslag til vedtak ble lagt fram i møtet: 1. Kommunestyret konstaterer at den vedtatte plasseringen av garasjen er endelig, og stadfestet av fylkesmannen. 2. Kommunestyret beklager de ulemper saken har påført byggherre. 3. Advokatutgifter dekkes i hht kravet med kr ,-. 4. Beløpet dekkes av disposisjonsfond. Enst. vedtatt. Vedtak i Formannskapet Kommunestyret konstaterer at den vedtatte plasseringen av garasjen er endelig, og stadfestet av fylkesmannen. 2. Kommunestyret beklager de ulemper saken har påført byggherre. 3. Advokatutgifter dekkes i hht kravet med kr ,-. 4. Beløpet dekkes av disposisjonsfond. PS 33/16 Søknad om tilskudd - Arctic Guide & Visit Rådmannens forslag til vedtak: Arctic Guide & Visit innvilges 25 % tilskudd inntil kr ,- til investering i tømmersag. Tilskuddet utbetales etter dokumenterte utgifter ihht. søknad, og belastes næringsfondet. Før utbetaling fremlegges dokumentasjon på finansiering av tømmersaga. Ordførers innstilling: Saksprotokoll i Formannskapet Enst. vedtatt som rådmannens forslag til vedtak. Vedtak i Formannskapet Arctic Guide & Visit innvilges 25 % tilskudd inntil kr ,- til investering i tømmersag. Tilskuddet utbetales etter dokumenterte utgifter ihht. søknad, og belastes næringsfondet. Før utbetaling fremlegges dokumentasjon på finansiering av tømmersaga. -19-

20 PS36/16Referatsaker RS29/16Rådmannenorienterer RS30/16Orienteringnæringssaker RS31/16Statuskommunereform -20-

21 Dyrøy kommune Den lærende kommune Arkiv: U63 Saksmappe: 2016/7 Saksbehandler: Frank Moldvik Dato: Søknad om fornyelse - bevilling for salg av alkoholholdige drikker Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 37/ Kommunestyret Saksopplysninger Kommunale salgsbevillinger skal nå fornyes for kommende 4 årsperiode. I alkohollovens 1-7 heter det: Før kommunestyret avgjør søknaden, skal det innhentes uttalelse fra sosialtjenesten og politiet. Den kan også innhentes uttalelse fra skatte- og avgiftsmyndighetene.. Dyrøy kommune har mottatt følgende søknad om salgsbevilling: Coop Nord avd. Brøstadbotn Styrer for salgsbevillingen Terje Pedersen Stedfortreder Lill-Sigrid Bergheim Administrasjonens vurdering Søknadene er tidligere oversendt ovennevnte instanser ihht. alkohollovens 1-7. Hverken skatteetaten, sosialtjenesten eller politiet har anmerkninger mht. søknad eller bevillingshavere. 1. januar 2015 ble det vedtatt endringer i alkoholloven. Endringene medførte at det nå åpnes for alkoholsalg på nyttårs-, påske- og pinseaften, i tillegg til valgdager. Dette har tidligere vært forbudt. Rådmannen vil på dette grunnlag tilråde følgende forslag til vedtak: Rådmannens forslag til vedtak: 1. Coop Nord avd. Brøstadbotn gis bevilling for salg av alkoholholdig drikk gruppe 1 (under 4,7 volumprosent - øl, rusbrus) for perioden Styrer for salgsbevillingen: Terje Pedersen Stedfortreder: Lill-Sigrid Bergheim 3. Det tillates salg i butikkens åpningstid ihht. alkohollovens maksimaltider: Kl : Mandag - fredag -21-

22 Kl : På dager før søn- og helligdager, unntatt dagen før Kristi Himmelfartsdag. 4. Salg av drikk som nevnt i pkt. 1. skal ikke skje på søn- og helligdager, 1. og 17. mai. Ordførers innstilling: Marit Alvig Espenes ordfører Erla Sverdrup rådmann -22-

23 Dyrøy kommune Den lærende kommune Arkiv: U63 Saksmappe: 2016/7 Saksbehandler: Frank Moldvik Dato: Saksframlegg Søknad om fornyelse - bevilling for skjenking av alkoholholdige drikker Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 38/ Kommunestyret Saksopplysninger Kommunale skjenkebevillinger skal nå fornyes for kommende 4 årsperiode. I alkohollovens 1-7 heter det: Før kommunestyret avgjør søknaden, skal det innhentes uttalelse fra sosialtjenesten og politiet. Det kan også innhentes uttalelse fra skatte- og avgiftsmyndighetene.. Dyrøy kommune har mottatt følgende søknader om skjenkebevillinger: Nordavindshagen Styrer for skjenkebevillingen: Hans Bakkejord Stedfortreder: Sigrid Merethe Hansen Frk. Nilsen Styrer for salgsbevillingen: Vibeke Nilsen Stedfortreder: Yngve Lorentsen Administrasjonens vurdering Søknadene er tidligere oversendt ovennevnte instanser ihht. alkohollovens 1-7. Hverken skatteetaten, eller politiet har anmerkninger mht. søknad eller bevillingshavere. Sosialtjenesten har intet å bemerke til bevillingssøkerne. Når det gjelder skjenketidspunktet påpekes at Nordavindshagen ønsker bevilling til kl 02.30, en halv time lengre enn det Frk Nilsen søker om. I tillegg søker Nordavindshagen om bevilling til skjenking på «Tilhørende utbygd uteområde». En kjenner ikke til at noe av uteområdet er utbygd, og dette området bør klart avgrenses. Ut over det har sosialtjenesten ikke noe å bemerke til søknadene. Mht. skjenketid er alkoholloven endret. I 4-4 heter det: -23-

24 4-4.Tidsinnskrenkninger for skjenking av alkoholholdige drikker Skjenking av alkoholholdig drikk gruppe 3 kan skje fra kl til Skjenking av annen alkoholholdig drikk kan skje fra kl til Kommunestyret kan generelt for kommunen eller for det enkelte skjenkested innskrenke eller utvide tiden for skjenking i forhold til det som følger av første ledd. Fastsatt skjenketid kan utvides for en enkelt anledning. Skjenking av alkoholholdig drikk gruppe 3 er forbudt mellom kl og Skjenking av annen alkoholholdig drikk er forbudt mellom kl og Tiden for skjenking av alkoholholdig drikk gruppe 3 kan ikke fastsettes utover den tid det kan skjenkes annen alkoholholdig drikk. Konsum av utskjenket alkoholholdig drikk må opphøre senest 30 minutter etter skjenketidens utløp. På overnattingssteder kan det skjenkes alkoholholdig drikk gruppe 1 og 2 til overnattingsgjester uten hensyn til begrensningene i denne paragraf. Som det fremgår av ledd er det opp til kommunestyret å innskrenke/utvide normaltiden for skjenking. I inneværende skjenkeperiode har skjenketidene vært: Søndag Torsdag: Fredag Lørdag: I forbindelse med ulike arrangement etc. ser rådmann få betenkeligheter for å kunne tillate skjenking av alkoholholdig drikke i gruppe 1 og 2 tidligere på dagen. Imidlertid anser rådmannen det som uheldig å tillate skjenking senere enn kl (kl ) slik praksisen er i dag. Erfaringer fra andre kommuner viser også at gjester går senere ut, - samt at de ofte er skjenkt før de ankommer skjenkestedene. Rådmannen vil på dette grunnlag tilråde følgende forslag til vedtak: Rådmannens forslag til vedtak: 1. Frk. Nilsen gis etter alkohollovens 4-2, jf. 4-1: Alminnelig bevilling for skjenking av alkoholholdig drikk: Gruppe 1 - mellom 2,5 og 4,7 volumprosent (øl, rusbrus), Gruppe 2 - mellom 4,7 og 22 volumprosent (vin) Gruppe 3 - over 22 volumprosent (brennevin) fram til 30. juni Skjenking kan foregå i kafedelen, samt tilhørende utbygd/inngjerdt uteområde. -24-

25 3. Skjenketid: Skjenketiden for alkoholholdig drikk med lavere alkoholinnhold enn 22 volumprosent, er på dagene fredag og lørdag fra kl til Andre dager er skjenketiden fra kl til kl Skjenketiden for alkoholholdig drikk med 22 volumprosent alkohol eller mer, er på dagene fredag og lørdag fra kl til Andre dager er skjenketiden fra kl til kl På dager før hellig- og offentlige høytidsdager er skjenketiden for alkoholholdig drikk med lavere alkoholinnhold enn 22 volumprosent fra kl til kl På dager før hellig- og offentlige høytidsdager er skjenketiden for alkoholholdig drikk med 22 volumprosent alkohol eller mer fra kl til kl Skjenking skal opphøre senest en halv time før den gitte eller stedets egen praktiserte åpningstid. Skjenking av bevillingspliktig alkohol kan likevel ikke skje etter fastsatt skjenketid. 4. Som ansvarlig styrer for bevillingen godkjennes Vibeke Nilsen, og som stedfortreder Yngve Lorentsen. 5. Det er en forutsetning at skjenking skjer ihht. alkohollovens bestemmelser og forskrifter m/merknader. 6. Ihht. forskrift til alkoholloven 4-6 plikter Frk. Nilsen å kunne å føre et rimelig utvalg av alkoholfrie og/eller alkoholsvake drikker, og som må regnes som en naturlig erstatning for alkoholholdig drikk. Alkoholfrie og alkoholsvake drikker skal oppføres på skjenkekart og andre prislister. 1. Nordavindshagen gis etter alkohollovens 4-2, jf. 4-1 Alminnelig bevilling for skjenking av alkoholholdig drikk: Gruppe 1 - mellom 2,5 og 4,7 volumprosent (øl, rusbrus), Gruppe 2 - mellom 4,7 og 22 volumprosent (vin) Gruppe 3 - over 22 volumprosent (brennevin) fram til 30. juni Skjenking kan foregå i Nordvindshagen samt tilhørende tydelig avgrenset, evt. utbygd uteområde. 3. Skjenketid Skjenketiden for alkoholholdig drikk med lavere alkoholinnhold enn 22 volumprosent, er på dagene fredag og lørdag fra kl til Andre dager er skjenketiden fra kl til kl Skjenketiden for alkoholholdig drikk med 22 volumprosent alkohol eller mer, er på dagene fredag og lørdag fra kl til Andre dager er skjenketiden fra kl til kl På dager før hellig- og offentlige høytidsdager er skjenketiden for alkoholholdig drikk med lavere alkoholinnhold enn 22 volumprosent fra kl til kl På dager før hellig- og offentlige høytidsdager er skjenketiden for alkoholholdig drikk med 22 volumprosent alkohol eller mer fra kl til kl Skjenking skal opphøre senest en halv time før den gitte eller stedets egen praktiserte åpningstid. Skjenking av bevillingspliktig alkohol kan likevel ikke skje etter fastsatt -25-

26 skjenketid. 4. Som ansvarlig styrer for bevillingen godkjennes Hans Bakkejord, og som stedfortreder Sigrid Merethe Hansen. 5. Det er en forutsetning at skjenking skjer ihht. alkohollovens bestemmelser og forskrifter m/merknader. 6. Ihht. forskrift til alkoholloven 4-6 plikter Frk. Nilsen å kunne å føre et rimelig utvalg av alkoholfrie og/eller alkoholsvake drikker, og som må regnes som en naturlig erstatning for alkoholholdig drikk. Alkoholfrie og alkoholsvake drikker skal oppføres på skjenkekart og andre prislister Ordførers innstilling:. Marit Alvig Espenes ordfører Erla Sverdrup rådmann -26-

27 Dyrøy kommune Den lærende kommune Arkiv: U63 Saksmappe: 2016/7 Saksbehandler: Frank Moldvik Dato: Saksframlegg Ambulerende skjenkebevilling - skjenking for enkeltanledninger Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 39/ Kommunestyret Saksopplysninger I alkohollovens 4-5 heter det: «Kommunestyret kan gi en eller flere bevillinger som ikke blir knyttet til bestemt person eller skjenkested, og kan tillate at en eller flere av disse bevillinger blir utøvd på et sted eller steder som godkjennes for en enkelt anledning og for skjenking til deltakere i sluttet selskap. En ambulerende bevilling kan ikke utvides til å omfatte tilvirkning eller innførsel av alkoholholdig drikk for skjenking i egen virksomhet.» I merknader til 4-5 heter det: Kommunestyret kan opprette et bestemt antall ambulerende bevillinger, som først i forbindelse med den aktuelle bruk kobles til person og lokale. Ambulerende bevilling kan gis for all alkoholholdig drikk, men bare til sluttede selskaper. Ambulerende bevillinger er tenkt brukt ved bryllup, jubileum og lignende arrangementer. Med sluttet selskap menes at det allerede, og før skjenkingen begynner, er dannet en sluttet krets av personer, som samles for et bestemt formål i et bestemt lokale, for eksempel til bryllup, konfirmasjon, jubileum osv. Slike bevillinger gis vanligvis til selskapslokaler. Kretsen av personer må ikke være åpen for utenforstående. Deltakerne må ha en eller annen tilknytning til den eller de som inviterer til selskapet. Det er ikke tilstrekkelig at man før skjenkingen begynner skriver seg på en liste eller kjøper billetter. Vanligvis må initiativet komme utenfra, ikke fra skjenkestedet. Det hjelper ikke at antallet gjester er begrenset, eller at arrangementet i innbydelsen eller i et avertissement er betegnet som sluttet selskap. Vanlige medlemsmøter i en forening vil ikke oppfylle lovens krav til sluttet selskap. Klubber og lignende med begrenset medlemskap regnes ikke i seg selv som sluttet selskap. Administrasjonens vurdering Ordninga med ambulerende bevilling er viktig å opprettholde. På den måten kan en få bukt med mye ulovlig skjenking og ansvarliggjøre de personene som inviterer til selskapet. Det vil være viktig å skille mellom muligheten til å gi ambulerende bevilling til sluttede selskaper og -27-

28 muligheten en har til å gi skjenkebevilling for enkeltanledninger i henhold til alkohollovens 1-6. Førstnevnte kan bare gis til sluttede selskaper, mens sistnevnte kan gis til f.eks. ungdomslag eller andre som arrangerer fester etc. De erfaringer kommunen har hatt med delegert ambulerende bevillinger er udelt positive. Kommunen kan videre gi bevilling for en enkelt bestemt anledning. Bevillingen må knytte seg til en bestemt begivenhet. Det må gis særskilt bevilling for hvert enkelt arrangement. Kommunestyret kan her delegere sin avgjørelsesmyndighet. Rådmannen er her av den oppfatning at fullmakt til å gi skjenkebevilling til enkeltanledninger også delegeres på samme vilkår som ambulerende bevillinger. Rådmannens forslag til vedtak: 1. Ihht. alkohollovens 4-5 gis ordføreren i Dyrøy fullmakt til å gi: a) 5 ambulerende bevillinger for skjenking av alkoholholdig drikk mellom 4,7 og 22 volumprosent på alle ukedager fra kl til kl samt natt til lørdag, søndag og bevegelige helligdager fra kl til kl samt alkoholholdig drikk over 22 volumprosent på alle ukedager fra kl til kl samt natt til lørdag, søndag og bevegelige helligdager fra kl til kl b) 5 skjenkebevillinger for enkeltanledninger ihht ledd for skjenking av alkoholholdig drikk mellom 4,7 og 22 volumprosent på alle ukedager fra kl til kl samt natt til lørdag, søndag og bevegelige helligdager fra kl til kl samt alkoholholdig drikk over 22 volumprosent på alle ukedager fra kl til kl samt natt til lørdag, søndag og bevegelige helligdager fra kl til kl Ihht. alkohollovens 4-5 gis formannskapet i Dyrøy fullmakt til å gi: a) 5 ambulerende bevillinger for skjenking av alkoholholdig drikk mellom 4,7 og 22 volumprosent på alle ukedager fra kl til kl samt natt til lørdag, søndag og bevegelige helligdager fra kl til kl samt alkoholholdig drikk over 22 volumprosent på alle ukedager fra kl til kl samt natt til lørdag, søndag og bevegelige helligdager fra kl til kl b) 5 skjenkebevillinger for enkeltanledninger ihht ledd for skjenking av alkoholholdig drikk mellom 4,7 og 22 volumprosent på alle ukedager fra kl til kl samt natt til lørdag, søndag og bevegelige helligdager fra kl til kl samt alkoholholdig drikk over 22 volumprosent på alle ukedager fra kl til kl samt natt til lørdag, søndag og bevegelige helligdager fra kl til kl Bevillingene gjelder fram til For bevilling som gjelder skjenking ved en enkelt bestemt anledning og ambulerendebevilling, kreves det et gebyr, pt. kr. 340,- ihht. forskrift til alkoholloven 6-2. Ordførers innstilling: -28-

29 Marit Alvig Espenes ordfører Erla Sverdrup rådmann -29-

30 Dyrøy kommune Den lærende kommune Arkiv: Saksmappe: 2016/184 Saksbehandler: Frank Moldvik Dato: Kartlegging av friluftsområder i Dyrøy - bruk i arealforvaltningen Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 40/ Kommunestyret Vedlegg 1 Friluftsområder i Dyrøy Saksopplysninger Dyrøy har unike friluftslivsområder som er kommunens største ressurs for aktivitet og rekreasjon. For å sikre friluftslivsmulighetene, er det avgjørende å ha kartfestet og verdisatt arealene. Med bakgrunn i dette har Troms Fylkeskommune bedt kommunene i Troms med på et kartleggings-prosjekt. Samtlige kommuner har meldt sin interesse. Kartlegging og verdisetting av friluftslivsområder er en faglig basert kartlegging og verdisetting av friluftslivets arealer basert på Direktoratet for Naturforvaltning sin veileder Kartlegging og verdisetting av friluftsområder. Målet med kartleggingen er å få kartlagt, verdisatt og prioritert arealer for friluftsliv i kommunen, og sikre god tilgang på relevant friluftslivsinformasjon både for kommunens eget arbeide og for eksterne parter. Innholdet i kartleggingen Områdene er avgrenset i kart og kategorisert etter type bruk. Deretter er arealene verdisatt, og det gitt en egen beskrivelse for hvert av områdene i form av et faktaark som klargjør kvaliteter og hvordan det brukes. Verdisetting av friluftslivsområder kan aldri være helt objektiv, men metodikken gjør kartleggingen etterprøvbar og vurderingene er synlige for de som skal bruke kartleggingen. Bruk av en enhetlig metodikk sikrer at resultatet blir mest mulig representativt for dagens friluftslivsbruk. Områdene er verdisatt fra D til A, hvor D er det laveste og A er indrefileten av områder. -30-

31 Prosess Troms fylkeskommune har vært ansvarlig for det faglige innholdet i kartleggingen, digitalisering og koordineringen av prosjektet mellom kommunene. I Dyrøy har Dyrøy Nærmiljøsentral koordinert arbeidet sammen med prosjektkoordinator for Troms Fylkeskommune, Thomas Haugland. Administrasjonens vurdering Friluftslivskartleggingen gir kommunen et godt verktøy for å vurdere friluftslivsinteressene i areal- og dispensasjonssaker og i andre relevante sammenhenger. Sammen med andre temakartlegginger gir dette god oversikt over viktige ressurser i kommunen. Dette er en rent faglig kartlegging, hvor det ikke er tatt hensyn til andre interesser, administrative forhold eller planer. Avveiningen mot andre interesser må gjøres i kommunens planarbeid, enkeltsaksbehandling, og andre politiske prosesser. I forbindelse med revidering av kommuneplanens arealdel etter ny plan og bygningslov vil friluftskartleggingen bli vurdert i forhold til andre interesser med tanke på behov for eventuelt planmessig prioritering og sikring av verdifulle friluftsområder. Det kan også være aktuelt å synliggjøre verdifulle friluftsområder som hensynssone i plankartet. Det vil si områder hvor friluftsinteressene skal hensyntas i detaljplanlegging og enkeltsaksbehandling. Inntil kommuneplanens arealdel er revidert, vil kartleggingen i utgangspunktet være likestilt andre interesser og må avveies i den enkelte sak. Friluftkartleggingens funksjon vil dermed være et rent faktagrunnlag som grunnlag for beslutninger om arealdisponering. Gjeldende kommunedelplan angir likevel en rekke områder hvor friluftslivet skal gis prioritet, bl.a. ved spørsmål om utbygging i strandsonen, grøntområder i byutviklingsområdet, lokalisering av fritidsbebyggelse og tilhørende sjøanlegg som naust og flytebrygger, samt ved lokalisering av spredt boligbygging i ytterdistriktene. For disse områdene vil friluftskartleggingen virke særlig førende på lokalisering og utforming av tiltak. For at kartleggingen skal kunne bli et aktivt verktøy i arealforvaltningen, forutsettes det at den gjøres tilgjengelig internt og eksternt som del av kommunes digitale webkartløsning. Videre bør utsjekk av friluftskartleggingen inngå som del av de ordinære rutine ved oppstart av plan og byggesaksarbeid, og ved behandling av dispensasjonssøknader, planprogram og konsekvensutredninger. Høyt score på kartleggingen vil ikke nødvendigvis tilsi at utbygging ikke kan finne sted, men at hensynet til friluftslivet og evt. avbøtende tiltak i denne forbindelse skal være vurdert og begrunnet i saken mht. prioritering og valg av løsninger. En nøyaktig avgrensning i de utbygde områdene er svært viktig for at kartleggingen skal ha en framtidig funksjon, og har vært vektlagt i kartleggingsarbeidet. For at kartleggingen skal opprettholde høy presisjon og kvalitet, bør det legges opp til en løpende revisjon av denne. I tillegg bør det foretas en mer grundig gjennomgang av kartleggingen i forbindelse med revisjon av kommuneplanens arealdel. Konklusjon og anbefaling Det anbefales at friluftskartleggingen tas i bruk aktivt i den kommunale saksbehandlingen gjennom følgende tiltak: - Kartleggingen gjøres tilgjenglig via kommunens digitale kartløsning - Det etableres saksbehandlingsrutiner som sikrer at kartleggingen på et tidlig stadium tas inn som del av beslutningsgrunnlaget, og at det i alle saker som berører friluftsinteresser -31-

32 skal redegjøres for hvordan interessene blir berørt og hvilke prioriteringer som er foretatt mht. friluftsinteressene ved valg av løsninger. Kartleggingen bør ligge til grunn ved kommende revisjon av kommunedelplanens arealdel og utformingen av denne. Herunder bør det vurderes mulig bruk av hensynssoner og bestemmelser, hvilke områder som prioriteres avsatt til friluftsformål, evt. behov for justering av markagrensa mm. Rådmannens forslag til vedtak: 1. Kommunestyret tar arbeidet med friluftskartleggingen til orientering. 2. Bruk av friluftskartleggingen som informasjonsgrunnlag skal innarbeides i kommunens interne saksbehandlingsrutiner. Da kartleggingen er rent faglig fundert, uten avveiing mot øvrige arealinteresser, forutsettes det at slik avveining foretas gjennom kommunens planlegging og enkeltsaksbehandling. 3. For saker som berører områder med verdi for friluftslivet skal det redegjøres for hvordan interessene vil bli berørt og hvordan dette er vurdert og prioritert ved valg av løsninger. 4. Friluftskartleggingen skal holdes løpende oppdatert, og skal i forbindelse med revisjon av kommuneplanens arealdel revideres, og legges til grunn for utforming av plan. Ordførers innstilling: Marit Alvig Espenes ordfører Erla Sverdrup rådmann -32-