Hvem skal eie norsk vannkraft?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hvem skal eie norsk vannkraft?"

Transkript

1 NEI TIL EUs VALGKAMPAVIS. OPPLAG: B-blad Returadresse: Arbeider samfunnets plass Oslo EØS OG LOKALDEMOKRATIET: Hvem skal eie norsk vannkraft? Gro: Førte bak lyset? I spørsmålet om eierskapet til norsk vannkraft ga Gro Harlem Brundtlands regjering feil inntrykk av EØS-avtalen da Stortinget i 1992 sa ja til EØS. I 1992 sa Brundtland-regjeringen med vår nåværende utenriksminister Jonas Gahr Støre i en sentral rolle at hjemfallsretten til norsk vannkraft ikke ville bli påvirket av EØS-avtalen. EØS-avtalen griper inn i det lokale folkestyret. Derfor er økt kunnskap og bevissthet om konsekvenser og handlingsmuligheter så viktig, sier Nei til EUs leder Heming Olaussen. Side Åse Grønlien Østmoe om kamp og maktesløshet Side 6-7 Norge kan fortsatt si nei til tjenestedirektivet Side Industrien forlanger forutsigbare kraftpriser Side 4-5 KS-sjefen vil øke EØSkunnskapen i kommunene Side 8-9

2 Standpunkt LEDER Sitatet «Den tidligere nederlandske journalisten Derk-Jan Eppink utga i vinter boken Life of a European Mandarin Inside the Commission. Han jobbet i kabinettet til to kommissærer. I boken skildrer han EU-byråkratenes suksesskriterium for en EU-lov. Den skal vedtas uten debatt.» Alf Ole Ask i Aftenposten Heming Olaussen Leder i Nei til EU «Det e itjnå som kjem tå sæ sjøl» Jeg tror Norge aldri blir innlemmet i Den Europeiske Union. Fordi sjølstendighetstanken står så sterkt i vårt land. Fordi Norge på mange måter (slett ikke alle) er en suksesshistorie. Fordi EU har så store innebygde motsetninger. Fordi ungdom er den aller sterkeste nei-gruppa på alle målinger. Pluss en del grunner til. Men er det ikke sånn at det er opplest og vedtatt at vi blir medlem «før eller siden»? Bare meningsmålingene snur? Bare EU får det til litt bedre? Bare Norge går litt dårligere? Bare ja-sida bestemmer seg for å heise ja-flagget for fullt? Tja. Jeg har vanskelig for å se at EU-spørsmålet blir noen hovedsak ved 2009-valget. Det blir åpenbart et regjeringsvalg. Mest sannsynlig mellom et fortsatt rød-grønt alternativ og et eller annet alternativ på borgerlig side. I begge tilfelle er det nei-partier som sitter med trumfkortet: SP og SV på rød-grønn side, KrF på den borgerlige (om de ikke velger å slutte seg til den rød-grønne alliansen). Mest sannsynlig får vi «selvmordsparagraf» uansett regjering. Fire nye år uten EU-søknad. Da har vi nådd fram til 2013 ett år før Hvor sannsynlig er det at noen skal heise EUfanen året før vi skal feire 200- årsjubiléet for Norges grunnlov? Passerer vi 2017 uten å ha blitt medlem, tror jeg spørsmålet snarere er om EU overhodet er noe alternativ. EU har valgt utvidelse i bredde. Det betyr innebygde motsetninger i forholdet nye/fattige og gamle/rike EU-land. Vi ser det utspille seg på flere nivåer om EU-grunnlov (uansett resultat i denne omgang), om utplassering av raketter, om energipolitikken. I tillegg sliter EU med motsetninger mellom de store med hensyn til justispolitikk, utenrikspolitikk og energipolitikk. Mer grunnleggende er problemet mangel på felles sosial tilhørighet, felles kultur og språk og mangel på felles offentlighet. I sum et grunnleggende demokratisk underskudd. Det har en kime i seg som kan bli farlig. Demokratisk underskudd gir potensielt grobunn for ekstreme ideer og grupperinger. For ikke å snakke om muligheter for å «melke» systemet, for mafia og korrupsjon. Jeg tror ikke EU kommer til å framtre spesielt attraktivt for det norske folk, uansett propaganda fra ja-media. Men betyr dette at vi kan legge ned Nei til EU og gå inn i passiv sjøltilfredshet? På ingen måte! Vurderingene ovenfor kan bli gjort til skamme. Det er ingen gitt å spå spesielt ikke om framtida. I politikk er alt mulig, og så videre. Dessuten trengs det så absolutt motvekt i opinionen mot jasidas ensidige glansbildefortellinger om Europaunionen, ikke minst med hensyn til EU som fredsprosjekt, som miljøkamerat og så videre. Dess uten trengs det at noen lagrer og sprer kunnskap til bruk for alle som trenger det. Her har Nei til EU spisskompetanse. Til sjuende og sist trengs det en organisasjon som har mange medlemmer som snakker med folk. Som har skjønt den gamle leksa om at det er munn-tilmunn-metoden som virkelig nytter, både i stille og storm. Dersom jeg skulle ta feil, skal vi så visst ikke tas på senga. Og så har vi jo EØS, Schengen og alt det andre EU som norsk innenrikspolitikk. EU som påvirker Norge enten vi vil eller ei. Mye av det vil vi slett ikke. Her har vi nok av utfordringer for en organisasjon som Nei til EU, hva enten det gjelder tjenestedirektiv, hjemfall, industrikraftregime, klimakvoter, Reach, postdirektiv, kommunalt sjølstyre eller overvåkingssamfunn det er et sterkt behov for Nei til EU i den norske samfunnsdebatten. Nå har vi hatt en velfortjent sommerferie og er klare til å gyve løs på kommunevalget med fokus på EØS og forsvar av det norske folkestyret! Kandidater til styre og råd i Nei til EU Valgkomitéen i Nei til EU skal nå starte sitt arbeid i forhold til de valg som skal foretas på landsmøtet november. Det er fint om innspill er oss i hende innen mandag 20. august, dersom det er mulig. Lokallagene sine innspill bør kanaliseres gjennom de respektive fylkeslag. Vi vil gjøre oppmerksom på at mange representanter i styret eller rådet er valgt inn i kraft av at de representerer spesielle miljøer/organisasjoner eller i kraft av sin spesielle kompetanse. Valgkomitéen vil ta hensyn til dette når nye medlemmer skal innstilles til de ledige plassene. Valgkomitéen føler ansvar for å ivareta bredden og helheten når innstilling skal avgis. Dette innebærer at det kan være aktuelt å vurdere personer som ikke har frasagt seg gjenvalg, men der ulike forhold taler for at andre får plassen. Med hilsen Audun Lysbakken Leder i valgkomitéen Redaktør: Heming Olaussen Post- og besøksadresse: Arbeidersamfunnets plass 1, 0181 Oslo E-post: Kontakt oss: Redaksjonssekretærer: Sindre Humberset og Inge Matland Layout: Eivind Formoe Redaksjon: Heming Olaussen, Sindre Humberset, Inge Matland, Jo Stein Moen, Hege Lothe og Dag Seierstad Opplag: Trykk: Nr1 Trykk

3 KOMMENTAR 3 Standpunkt Dag Seierstad Varamedlem til styret i Nei til EU «NORSKE REGLER SKAL SIKRES» Da Stortinget i 1992 diskuterte ratifiseringen av EØS-avtalen, sa Jens Stoltenberg dette: «Også i denne EØS-debatten har motstanderne av EØS-avtalen påstått at avtalen vil undergrave norske velferdsordninger og norske lønns- og arbeidsbetingelser. Dette er ikke riktig. På godt og vondt vil disse områdene i all hovedsak være upåvirket av en EØS-avtale. Enten vi får en avtale eller ikke, vil det være opp til oss selv å utforme vår egen nasjonale velferdspolitikk.» Fridtjof Frank Gundersen (FrP) slo i stortingsdebatten fast følgende: «Mitt inntrykk er at Regjeringen, når den har tolket avtalen, nokså konsekvent har valgt de tolkninger som den antar Stortingets flertall og ikke minst Kristelig Folkepartis representanter er mest fornøyd med. Selv hvor gode argumenter taler for en annen tolkning, har Regjeringen med skråsikkerhet valgt den tolkning som den vet gjør best inntrykk på stortingsflertallet.» Kan Norden eksporteres? EU har alltid basert løsningene sine på konkurranse. Konkurranse skal feie vekk det gamle, rydde vei for det nye og dermed skape vekst, arbeidsplasser, velstand og samhold. Men tvilen bryter stadig sterkere fram: Hvor mye konkurranse tåler mennesker og samfunn? Det er da Danmark plutselig blir løsningen for dem som ikke vil gi opp troen på konkurransens mange velsignelser. For Danmark beskrives som et samfunn der arbeidslivet er særlig fleksibelt, men der gode og garanterte velferdsordninger gjør at folk tåler et så turbulent arbeidsliv. EU-prosjektet har fra starten bygd på at konkurranse skal fremmes ved å gjøre markedene store og grenseløse. Men da måtte en slå ned på alt som hindrer konkurransen uansett om det skyldes offentlige regler og vedtak eller konkurransebegrensende samarbeid innad i næringslivet. Konkurransen på det grenseløse indre markedet skulle herde det europeiske næringslivet, sjalte vekk det som ikke hadde «livets rett» og dyrke fram det som kunne holde tritt med USA og mestre konkurransen fra Japan, fra tigerstatene i Sørøst-Asia og nå fra Kina. Men konkurranse på markedene for varer, tjenester og kapital blir fort konkurranse mellom mennesker. Arbeidsplasser omstilles, nedbemannes, splittes, flyttes, nedlegges. Jobbene blir utrygge, det kastes om på ansettelsesforhold, på arbeidsoppgaver og på arbeidstidsordninger. Jobbkvalifikasjoner kan uten varsel bli uten verdi over natta. Det var meningen at det skulle bli slik. Det var slik herskende økonomer og politikere ville hjelpe oss til et bedre liv. Verdensbanken sa det, IMF sa det, OECD sa det, EU-kommisjonen hamra det inn og EUs regjeringssjefer og finansministre har vedtatt det gang på gang de siste 20 åra: de laveste lønningene må bli lavere og inntektsforskjellene må øke, arbeidsløshetstrygden må bli lavere og utbetalingstida kortere, velferdsordningene må ikke være så velvillige at de holder folk vekk fra arbeidslivet, arbeidsgiverne må få større handlefrihet ved ansettelser og oppsigelser, og de sentrale tariffavtalene må få mindre betydning. Det var riktignok ingen politikk som var enkel å selge. Det ærligste hjertesukket kom fra Luxemburgs statsminister, Claude Juncker, da han sa at «vi vet alle hva vi må gjøre, men vi vet bare ikke hvordan vi skal gjenvelges dersom vi gjør det». Denne politikken har kjørt seg fast. EU har de siste 15 åra strevd med lav vekst både i produksjon og i produktivitet og med stor arbeidsløshet. Det ville EU-regjeringene rette på med vedtaket på EU-toppmøtet i Lisboa i Der forplikta de seg til å gjøre EU til «den mest konkurransedyktige og dynamisk kunnskapsbaserte økonomien i verden» innen Det skulle skje ved å bruke samme medisin som før ved å konkurranseutsette, privatisere og avregulere. Særlig viktig var det å gjøre arbeidsmarkedet mer «fleksibelt». Men samtidig nager tvilen. Det dukker opp arbeidsnotater og seminarinnlegg også fra EUs egne instanser som ser seg om etter andre løsninger. Flere og flere trekker fram at de nordiske EU-statene (og Norge) har klart seg langt bedre enn de store kjernelanda i Euroland, Tyskland, Frankrike og Italia. «Den nordiske modellen» har blitt siste mote for mange både i EU og i OECD. Det spørres: Hva er det som gjør at de nordiske statene får til mer vekst, får flere i arbeid, har lavere arbeidsløshet og samtidig unngår inflasjon? Den «nordiske modellen» beskrives som «flexicurity», en lykkebringende sammensmeltning av fleksibilitet og trygghet. Fleksibiliteten fins i arbeidslivet, tryggheten i de rause velferdsordningene. Det er Danmark som er den egentlige modellen på et «fleksitrygt» samfunn. Det er der oppsigelsesvernet er svakest og arbeids livet er mest fleksibelt i hvert fall vurdert ut fra hva offentlige regelverk fastlegger. Den danske modellen: Det er vårt naboland i sør som er den egentlige modellen på et «fleksitrygt» samfunn. Det er i Danmark, her representert ved statsminister Anders Fogh Rasmussen, arbeidsgiverne er friest både til å ansette og til å si opp folk. Men forestillingen om det særlig frie danske arbeidslivet kan fort bli misvisende. Foto: Venstre.dk Det er i Danmark arbeidsgiverne er friest både til å ansette og til å si opp folk. Det er der folk oftest skifter jobb og står kortest tid i samme jobb sammenlikna med resten av Europa. I Sverige, Finland og Norge har arbeidstakerne bedre vern mot oppsigelser og ligger nærmere det europeiske gjennomsnittet slik fleksibiliteten i arbeidslivet måles av EU og OECD. Det ødelegger dermed det enkle bildet av at det fins en felles nordisk modell med stor fleksibilitet i arbeidslivet. Forestillingen om det særlig fleksible arbeidslivet i Danmark kan likevel fort bli misvisende. Danmark er for eksempel helt på topp når en spør om folk opplever arbeidsplassen som trygg. Det har naturligvis sammenheng med at arbeidsløsheten er lavere og at fagbevegelse og tariffavtaler dekker større deler av arbeidslivet enn i de fleste land i Europa. Det er derfor mye mer enn velferdsordninger som inngår i den «nordiske modellen». Det er derfor begeistringen for «fleksitryggheten» i Norden allerede er i ferd med å svekkes. Spørsmålet stilles om den overhodet lar seg eksportere. Et mer fleksibelt arbeidsmarked kan nok tvinges i gjennom i mange europeiske land. Men det er ikke gjort i en hånd- vending å innføre den nordiske kombinasjonen av fagforeninger med innflytelse, lav arbeidsløshet, høy sysselsetting også for kvinner og velferdsordninger som gir mer trygghet enn lengre sør når en faller ut av arbeidslivet på grunn av omstillinger, sjukdom eller sviktende arbeidsevne. Faren er derfor stor for at hyllesten av den nordiske «fleksitryggheten» først og fremst vil bli brukt til å tvinge i gjennom at arbeidslivet må bli enda mer fleksibelt og jobbene mer utrygge uten at det kompenseres med mer menneskevennlige trekk ved den «nordiske modellen».

4 Standpunkt TEMA: EØS POST-TRØBBEL: EU-parlamentet går inn for ytterligere liberalisering av posttjenester. Postmarkedet skal liberaliseres innen 2011, to år senere enn Kommisjonens opprinnelige forslag. Direktivet legger opp til fri konkurranse i alle vektklasser, og Posten Norges enerett på omdeling av post opp til 50 gram står derfor i fare for å forsvinne. Direktivet kan påvirke norsk postomdeling, spesielt i distriktene, og enhetsprisen kan forsvinne i et postmarked med fri konkurranse. Dersom vi skal fortsette å ha bosetting i distrikts- Norge er vi avhengige av gode kommunikasjonsmidler. Nei til EU krever derfor at samferdselsminister Liv Signe Navarsete sikrer fortsatt postomdeling i distriktene, til samme pris som resten av landet. Med ytterligere press og konkurranse i postmarkedet risikerer vi en forverring av arbeidsforhold for ansatte. Vi kan ikke godta at vedtak i EU skal påvirke norske arbeidsplasser. Vilkårene til ansatte i Posten Norge må sikres og videreføres. Foto: Anders Bortne/Posten MAT-TRØBBEL: I løpet av neste år er det sannsynlig at det er lov å omsette genmodifisert mat i Norge, forteller rådgiver i Mattilsynet, Aslaug Hagen, til NA24, med forbehold om at myndighetene godkjenner dette. I dag er det ikke et eneste genmodifisert produkt som er godkjent for omsetning i Norge, men fordi vi nå er i ferd med å ta inn EUs regler på dette området, vil alle godkjente produkter i EU automatisk bli godkjent også i Norge. Kraftig melding: Ungdom mot EU mener Regjeringen nå må ta en konfrontasjon med ESA, og innføre de ordningene som er nødvendig for industrien. REGJERINGEN FIKK KLAR BESKJED FRA VELGERNE I FAGBEVEGELSEN: Nå er tålmodighe Industriarbeidere, ordførere og bedriftsledere ga klar beskjed under industrikraftaksjonen foran Stortinget 13. juni: Norsk industri krever forutsigbare energipriser og -leveranser! Lederen i Industri Energi, Leif Sande, sa det slik: Tusenvis av arbeidsplasser og flere lokalsamfunn er i fare dersom ikke noe blir gjort. Dagens norske industri er ren og miljøvennlig. Det er fordi vi har en kraftkrevende industri at Norge har kommet langt i solcelleproduksjon. Husk også at aluminium er et svært miljøvennlig lettmetall. Hadde vi skiftet ut alle bilkarosserier av stål med aluminium, hadde vi spart mer dustrien billig nok kraft. Spørsmålet er om regjeringen får lov av EU. Norsk Industris administrerende direktør Stein Lier-Hansen fremholdt under markerinenn nok CO2 til å veie opp for selve produksjonen, fortsatte Sande, som fikk støtte av LO-leder Roar Flåthen. Vårt budskap i dag er: Trygg arbeidsplassene! Vi er utålmodige. Regjeringen må gi oss industrikraft og trygge arbeidsplasser, understreket Flåthen. Krever forutsigbarhet: Leif Sande (til venstre) og Stein Lier-Hansen. Nytt kraftregime Regjeringen lovet et nytt kraftregime i Soria Moria-erklæringen. Representanter fra fagbevegelsen, NHO-foreningen Norsk Industri, Bellona og flere hundre ordførere har samlet seg om kravet om at regjeringen nå må oppfylle sine løfter, og sikre ingen foran Stortinget at det ikke var egoisme, men ønsket om en felles satsing for fremtidig verdiskaping som var utgangspunktet for aksjonen. Kraften må brukes til verdiskapende industrivirksomhet, ikke til luksusforbruk for større hytter og hus som bidrar til å forringe miljøet rundt oss, sa han og la til at det er rom for handling hvis vi vil, til tross for begrensningene som EØS-avtalen innebærer. Vil sette hardt mot hardt Statsråd Odd Roger Enoksen understreket sterkt at proble-

5 TEMA: EØS 5 Standpunkt MOMS-TRØBBEL: ESA traff 3. mai vedtak om at merverdiavgiftskompensasjonsordningen for kommunesektoren anses å være i strid med statsstøtteregelverket i EØS-avtalen. Regjeringen har besluttet ikke å reise sak mot ESAs vedtak, fordi «vedtaket ikke retter seg mot kompensasjonsordningen i sin helhet, men kun en svært liten del av dagens kompensasjonsordning». Finansdepartementet vil iverksette tiltak for å motvirke de konkurransevridninger som ordningen gir opphav til på merverdiavgiftsunntatte virksomhetsområder hvor kommunale aktører mot vederlag tilbyr tjenester i konkurranse med private aktører. Et mulig tiltak for å motvirke disse konkurransevridningene kan ifølge Finansdepartementet være å innføre en begrensning i kompensasjonsloven som avskjære kommunesektoren fra rett til kompensasjon på de svært begrensede områdene hvor kommunene utøver slik aktivitet. Departementet opplyser også at det vil iverksettes tiltak for å kreve ulovlig støtte tilbakebetalt. Departementet tar sikte på at et eventuelt lovendringsforslag fremmes i forbindelse med statsbudsjettet for BREDBÅND-TRØBBEL: Det er ikke aktuelt å pålegge Telenor å skaffe bredbånd til alle, sier samferdselsminister Liv Signe Navarsete (bildet) til NRK. Kommentaren kom etter at ordføreren i Stryn tok til orde for at bredbånddekningen burde bli et krav i konsesjonen til Telenor, på lik linje med telefoni. På grunn av EØS-reglene kan vi ikke det, sier samferdselsministeren. Bred samling: Industriarbeidere, bedriftsledere og ordførere deltok på Industri Energis kraftaksjon utenfor Stortinget. Beskjeden var klar: Tålmodigheten er på bristepunktet industrikraft nå! Regjeringen garanterer: Odd Roger Enoksen (til venstre) og Dag Terje Andersen lover at regjeringen skal få i stand et forutsigbart industrikraftregime, uansett hvor mye EØS-avtalen setter kjepper i hjulene. Men velgerne i fagbevegelsen synes det går for tregt. Av Inge Matland. ten slutt! God miljøpolitikk å sikre industriproduksjon i Norge Nei til EU støtter kravet om «industrikraft nå». Stortinget og regjeringen må ikke la EØS-avtalens regler sette tusenvis av industriarbeidsplasser på spill. Titusenvis av industriarbeidsplasser er avhengig av tilgang til langsiktig kraft til forutsigbare priser. Nedleggelser vil ramme økonomi og velferdstilbudet i kommuner over hele landet. Norsk industriproduksjon har en av verdens høyeste miljøstandarder, derfor er det god miljøpolitikk å hindre at produksjonen flytter utenlands. Dagens industrikraftkontrakter utløper snart. Regjeringen og et klart flertall på Stortinget har varslet at de ønsker å sikre lokalsamfunn over det ganske land ved å tilby nye industrikraftkontrakter til nøkkelbedrifter. Men konkurransereglene i EØS forbyr i utgangspunktet slike kraftavtaler. Regjeringen har i lang tid forhandlet med over- Ungdom mot EU meiner at regjeringa må ta ein konfrontasjon med ESA i denne saka. Det vil sei å innføra dei ordningane regjeringa og Stortinget meiner er naudsynte for å sikra industrien vidare liv. Så får heller ESA gå til sak mot Noreg. Då våkingsorganet ESA for få godkjennelse til nye avtaler. Disse forhandlingene har ikke ført fram. Nå må regjeringen legge fram sitt forslag til nye avtaler i full offentlighet. Lokalsamfunn, fagforeninger og bedrifter har krav på å vite hvilket forslag regjeringen har arbeidet fram. Nei til EU mener det må være opp til det norske Storting å bestemme hvordan vi skal bruke våre rike naturressurser ikke EU gjennom EØS-regelverket. Uten forutsigbare avtaler og med markedspris på kraft er utflagging alternativet for mange bedrifter. Automatsaken, der EFTAdomstolen ga Norge medhold på tvers av ESAs krav, viser at politisk press og gode argumenter kan føre fram. Regjering og Storting må nå si klart fra om at Norge ikke finner seg i at EØS-avtalen brukes av EU til å hindre at landet og energiressursene tas i bruk slik flertallet ønsker. Ta ein konfrontasjon! hamnar saka for EFTA-domstolen. I fleire saker i det siste, som i saka om speleautomatar, har Noreg vunne over ESA i denne domstolen. ESA er ikkje den lovgjevande makta i Noreg, det er det Stortinget som er. met ikke var den rødgrønne regjeringen, men bestemmelsene i EØS-avtalen. Vi er deres allierte, og vi skal få denne saken i mål, forsikret statsråden overfor til de demonstrerende. Han gjentok regjeringens Soria Moria-løfte om at den skal få i stand et eget industrikraftreg ime. Men det er nødvendig at vi klarer å skape et regime som står seg over tid, sa ministeren, og la til at regjeringen arbeider med flere ordninger som i sum skal dekke hele kraftbehovet til norsk industri. Dette er krevende, men det er fullt mulig å få til. Regjeringen er innstilt på å sette hardt mot hardt for å få dette på plass, bedyret Enoksen, og høstet applaus fra demonstrantene. - Vi møter veggen Ordfører i Rana kommune, Inge Myrvold, understreket alvoret i situasjonen. Vi er utålmodige. Svært utålmodige. Nå har regjeringen sittet i snart to år. Vi hadde forventninger til regjeringsskiftet, sa han. Vi har fortsatt tro på regjeringen, men nå begynner det å haste i denne saken. Vår industri er verdens beste når det gjelder miljø, men vi trenger mer enn ett bein å stå på. Hvis industrien flagger ut, møter vi veggen i vårt lokalsamfunn, var budskapet fra Ranaordføreren. Olav Bråstad, styreleder i Bellona, kom med rosende ord til norsk industri, som han betegnet som en av verdens mest miljøvennlige. Vi er ikke industrimotstandere. Vi har kjempet for en bedre industri, sa han, og la til at Bellona ga full støtte til industrikraftkravet. Ulovlig støtte Grunnen til at vi har en god del kraftkrevende industri her i landet, er at den får strøm som er billigere enn markedsprisen. Dette er en form for subsidiering. Gjennom langsiktige kontrakter tar industrien på seg å sikre sysselsetting, mens samfunnet leverer strøm til industrien. I mange lokalsamfunn jobber en stor del av de sysselsatte i den lokale hjørnesteinsbedriften. Hvis det blir slutt på den billige strømmen til industrien, blir det også slutt på mange av disse lokalsamfunnene. Regjeringen har lenge lovet å få på plass ordninger som sikrer industrien et videre liv, men saken er stadig blitt skjøvet fremover i tid. Det ser ut til at stadig nye utkast fra regjeringen blir stoppet av ESA. EØSavtalen forbyr i de fleste sammenhenger den type subsidier og konkurransevridning som billig kraft til industrien representerer. Regjeringen er med andre ord i skvis mellom EU/EØS og sine egne velgere i fagbevegelsen.

6 Standpunkt TEMA: EØS DYR AVTALE: Kostnadene og arbeidet i forbindelse med regler vi blir pålagt på grunn av EØS-avtalen står ikke forhold til størrelsen på vår bedrift, sier Hans Benjaminsen (bildet). Han er medeier i Th. Benjaminsen AS på Andøy, et firma med i alt 11 ansatte inkludert ham selv. Bedriften driver blant annet en lagerhall. Vi blir pålagt alt for strenge og ten hans faktisk må forholde seg til. Bedriften har blant annet fått pålegg fra Mattilsynet om at en inngang direkte fra kaia til et fryserom måtte flyttes. Tidligere kunne vi kjøre rett inn i fryselageret med truck fra kaia, men det var ifølge Mattilsynet ikke lov på grunn av EØS-regler. Derfor måtte vi bygge en ny inngang på baksiden av kostbare krav fra Mattilsynet. Vi er en liten bedrift i distrikts-norge, men Mattilsynet hevder at vi vil få problemer med ESA hvis vi ikke etterkommer alle kravene, sier Benjaminsen som selv ikke har oversikt over hvilke EØS-regler bedrifbygningen, noe jeg sant å si ikke forstår poenget med, sukker bedriftslederen. Det er også kommet forskrifter om hvordan garderobeforholdene skal være. Til tross for at bedriften ikke driver med matforedling, opplever firmaet at kravene til garderobene, for eksempel skift og vask av arbeidstøy, er like strenge som på et slakteri. Det kan være litt vanskelig å takle for en lastebilsjåfør som ikke transporterer mat, sier bedriftseieren. Benjaminsen påpeker det uholdbare i at bedrifter som trenger flere bein å stå på for å overleve, blir møtt med for mange fordyrende krav og forskrifter. EØS-regelverket er ikke tilpasset vår næringsstuktur, sier Hans Benjaminsen til Standpunkt. Standpunkt anbefaler nettsider Som vanlig vil vi i redaksjonen henvise til nettsider vi tror vil være av interesse for våre lesere. Vi mener bestemt at våre lesere bør bruke litt tid på å gjøre seg kjent med tilgjengelig EU-stoff på internett. Nei til EU EUobserver Hjemmesidene til Nei til EU er obligatorisk for alle som ønsker å holde seg oppdatert om EU-saken. Sidene oppdateres jevnlig og inneholder så vel politisk som organisasjonsmessig stoff. Det internasjonale nettstedet EUobserver følger EUs utvikling tett, med et kritisk blikk. Fra sitt hovedkvarter i Brussel gir det meget veldrevne nettstedet saklig og oppdatert informasjon om uviklingen i EU. Man kan melde seg på et daglig nyhetsbrev og være i forkant av det som skjer i EU-hovedstaden. Nationens EU-sider Avisa Nationen som er en viktig kanal for oppdatert og relevant stoff om Norge og EU, har nå modernisert sine hjemmesider. På nettstedet er en egen samleside om EU/WTO-saker, og hver uke legger redaksjonen ut flere nyhetssaker om EU som vil være av stor interesse for Nei til EUs medlemmer. Anti-EU-kunstverk Kunstneren Rolf Groven var landsmøteutstiller på Nei til EUs landsmøte høsten Han har en egen nettside der han har samlet sine mange politiske kunstverk. Grovens mange nei til EEC/EU-malerier er med rette å regne som klassikere og mange av Standpunkts lesere vil ha stor glede av å gjenoppleve disse på Grovens hjemmeside. Ungdom mot EU Den sterke ungdomsorganisasjonen Ungdom mot EU gjennomfører stadig kampanjer og aksjoner mot EU og EØS. På nettsidene framgår klart hvorfor et massivt flertall av ungdom i Norge er motstandere av innlemmelse i EU, samt argumentasjon tilpasset ungdom. Ja-siden Den norske ja-siden jobber jevnt og trutt for å melde Norge inn i EU og har fargerike hjemmesider der de argumenterer for sin sak. Enhver EU-motstander bør kjenne jafolkenes argumenter og påstander. Derfor anbefaler Standpunkt at du besøker sidene og holder deg oppdatert på hva som skjer på ja-siden. EØS OG KONKURSEN VED RENA KARTON: Jeg har aldri så sviende mak Tidligere ordfører Åse Grønlien Østmoe forteller her om hvordan hun opplevde kampen for å bevare Rena Karton. Det handlet om mer enn bare å redde arbeidsplasser. Det var sjølsagt først og fremst en kamp for å redde hjørnesteinsbedriften og de 210 arbeidsplassene, men det var også mye mer. Vi hadde arbeidet svært bevisst med en strategi for å komme ut over gamle klasseskiller, som har vært uvanlig store i Åmot. Disse har bakgrunn i eiendomsstrukturen, dvs. forholdet mellom store skogeiere og skogsarbeidere, og i avstand mellom ledelse og arbeidere ved fabrikken. Det siste er ganske klassisk, men denne motsetningen ble en forlengelse av skogsarbeidernes kamp for lønn og verdighet. Det er ikke for ingenting at kommunismen har stått uvanlig sterkt i Åmot. I en liten kommune er det avgjørende å komme ut over gamle fordommer, myter og opplevelser for at samfunnet skal kunne fungere maksimalt. Vi hadde satset på identitetsskapende arbeid med holdningen: «Vi er noe, vi kan noe, og vi vil noe.» Det hadde ikke hatt høy status å arbeide på «kartongen», og det hadde gjort noe med sjøltilliten. Vi måtte få til en holdning og en forståelse for at alle er verdt noe og har noe å bidra med, og at vi må trekke i samme retning. Kollektiv sjøltillit Vårt holdningsskapende arbeid var bare i sin begynnelse og var svært skjørt, og hvis vi ikke kom over denne kneika ved «kartongen», så jeg det som nesten sjølsagt at arbeidet ville få en svært alvorlig knekk. Slik gikk det ikke denne gangen, arbeidet vårt hadde festet seg mer enn vi turte håpe på, og det halve året vi kjempet oss igjennom med midlertidig drift før varig drift igjen var et faktum, gav arbeidet et puff framover. I denne tida opparbeidet vi en kollektiv sjøltillit der «navnet ble vi», som Magne Skjæraasen så fint uttrykte Foto: Camilla Aadland/Teknisk Ukeblad Tapte kampen: Denne saken illustrerer tydelig at EØS har avgjørende betydning for vår det i Aftenposten. To år gikk ikke uten problemer, men det var en stå-på-vilje, en stolthet og et samarbeid ved «kartongen» og mellom «kartongen» og andre aktører som gav resultater. Den hypermoderne kartongmaskina begynte høsten -98 endelig å fungere fint. Ordrene hadde vært der hele tida, men det hadde skortet på jevn kvalitet og jevn produksjon. Og da det var i ferd med å lykkes, ble fabrikken rammet av motkonjunktur. I den globaliserte økonomien slår bølgene slik inn over våre bygdesamfunn! Ordrene ble færre, kjøperne ventet på lavere priser og «lå på været». Finske aktører kunne gå sterkere inn her, og Rena Karton ble presset. Fredag 16. oktober 1998 fikk jeg som ordfører beskjed om at styret hadde gitt ledelsen fullmakt til å begjære konkurs ei uke etter hvis de ikke fikk til ei mulig redningspakke, som de hadde begynt å arbeide med allerede. Den eventuelle konkursbegjæringen ble satt til mandag 26.oktober kl Lørdag 24. oktober satt direktør, styreleder og en hovedaksjonær ved Rena Karton, direktør for SND, direktør og styreleder i Sparebanken Hedmark og Åmot kommune ved rådmann og ordfører sammen for framforhandle ei finansieringspakke. Pakka ble raskt godkjent av Sparebanken Hedmark og av Åmot formannskap i løpet av helga. SND hadde lagt inn i pakka 6 millioner i lån og 9 millioner i nedskrivning på eksisterende gjeld. Styret i SND skulle ha møte mandag den 26. på morgenen. Kl denne dagen ringte styreleder i SND og meldte at avtalen var godkjent under forutsetning av ESAs godkjennelse. Styreleder gav oss inntrykk av at dette kom til å gå fort og nærmest var en formalitet. For å unngå konkurs, var det nødvendig med en rask avklaring. Inntil videre kunne Sparebanken Hedmark garantere for drifta, men dette var bare en kortvarig ordning fra dag til dag. «Ulovlig statsstøtte» På uformell henvendelse fikk vi et ganske negativt svar fra ESA. Det var i hovedsak nedskrivningen av gjelda de ikke kunne godta, de mente dette var ulovlig statsstøtte. Men det framgikk også av svaret at de kanskje kunne godta en ordning med støtte i en noe annen form og knyttet til en annen restrukturerings-

7 TEMA: EØS 7 Standpunkt STRID OM STØTTE: ESA vil ikke akseptere at den norske stat i 2004 ga rederiene TFDS og OVDS rundt åtte millioner kroner i ekstra støtte i en avtale verdt totalt cirka 200 millioner kroner. Rederiene risikerer nå å måtte betale tilbake hele støtten, pluss renter. Ekstrabevilgningen ble gitt som en kompensasjon for økningen i arbeidsgiveravgift som staten innførte. ESA mener i utgangspunktet at størrelsen på støtten i realiteten er en overkompensasjon, noe som ikke er i henhold til EØS-avtalens bestemmelser. INTET VALG: «En plikt å gå med i EMU.» Sverige bryter mot EU-samarbeidets bokstav og ånd om landet bevisst lar være å oppfylle inngangskravene til EMU for å slippe å gå med. Det sa den europeiske sentralbanksjefen Jean-Claude Trichet ved en utspørring i europaparlamentet i midten av juni. DANMARK SNYTES: Dansk innflytelse i EU minker. Både Poul Nyrup Rasmussen og Anders Fogh Rasmussen har solgt ut dansk innflytelse i EU, mener unionsskeptiske EU-parlamentarikere som reaksjon på matematiske beregninger som viser at Danmark snytes for innflytelse både under Nice-reglene og forfatningstraktaten. Den danske nei-siden hevder at Danmarks innflytelse i EU er blitt mindre for hver ny traktat som er vedtatt i unionen. Av Åse Grønlien Østmoe EUS HELSEDIREKTIV: Av Kim-André Åsheim. følt meg tesløs Fri flyt av helse Motstand mot at helse skulle være en del av tjenestedirektivet, førte til at dette ble tatt ut av direktivet. Men EU-kommisjonens strategi for å fremme fri flyt av helsetjenester over landegrensene, ble ikke lagt i skuffen for godt. distriktspolitikk og sjølråderett, skriver Åse Grønlien Østmoe (bildet). plan. Det var da viktig for oss å få visshet om at hvis det ble laget en ny plan langs disse (svært uklare!) linjer, så kunne vi være sikre på godkjennelse. Denne vissheten kunne ESA ikke gi. Vi fikk også høre at saksbehandlingstida kunne være fra 3 uker til flere måneder. Dermed stod vi overfor en situasjon med drift fra dag til dag i ukjent tid, og det ble klart at i et slikt perspektiv kunne vi ikke få finansiering. Det ville også være et brudd på aksjeloven. Bedriftens ledelse forstod ikke ESAs avvisning. I et brev til ESA 28.oktober, skriver direktør Stølan: «Jeg mener at denne sak primært ikke trenger å behandles av ESA, da den ikke dreier seg om statsstøtte eller lignende, da aksjonærene og bankene har tatt det største ansvaret hele veien. Her er det snakk om beskjedne beløp helt i sluttfasen på et stort omstillingsprosjekt. Jeg vil til slutt understreke konkursfaren ved en lang saksbehandling. Dette henger sammen med styrets ansvar for å drive videre uten nødvendige kreditter i perioden, samt forhold til våre leverandører og ikke minst våre kunder som har blitt utsatt for et stort press fra våre konkurrenter.» Fredag 30.oktober måtte det begjæres konkurs. Overstyrt Denne saken illustrerer tydelig at EØS har avgjørende betydning for vår distriktspolitikk og sjølråderett. Uten EØS hadde saken vært avgjort av norske myndigheter på timer. ESA betyr stort byråkrati og lang behandlingstid. I lokalpolitikken snakker vi ofte om å bli overstyrt fra sentralt hold. Her ble vi overstyrt fra uendelig langt hold, og med en maktherres arroganse. En kan jo også spørre seg hvilken mulighet ESA-byråkratene har for å se betydningen av de enkelte elementer og helheten i samfunnet det gjelder. Fabrikken gikk over ende på tross av egeninnsatsen på fabrikken og i kommunen, og på tross av de muligheter som var for bedriften i øyeblikket. Følelsen av avmakt ved å bli styrt av krefter du har minimale muligheter til å kunne hanskes med, er et fenomen som virker destruktivt! Vi spurte oss: «Var vi noe, kunne vi noe og hjalp det å ville noe?» Jeg har aldri følt meg så sviende maktesløs. Husmannsfølelsen sitter i. EU-kommisjonen sendte i september i fjor ut et høringsdokument som skisserer et nytt direktiv for helsetjenester. I mai vedtok EU-parlamentet at de ønsker at kommisjonen skal jobbe videre for å fremme grenseoverskridende helsetjenester. Trussel Fri flyt av både helsetilbud og personell er bekymringsverdig, mener Kjellfrid Blakstad, leder i seksjonen for Helse og Sosial i Fagforbundet. Fagforbundet er opptatt av at helse- og sosialtjenestene skal være et offentlig anliggende. Et godt helsetilbud må være tilgjengelig for alle, uavhengig av inntekt og bosted. Vi er bekymret for at helsedirektivet kan medføre at helsetjenester skal drives med bakgrunn i profitt. Dette truer den nordiske velferdsmodellen. Blakstad mener også at direktivet kan føre til svekkelser i arbeidsvilkårene til ansatte i offentlig sektor og kravene til autorisasjon for helsepersonell. Samtidig kan en liberalisering av helsesektoren i EØSområdet ha uheldige konsekvenser for andre EU-land. Vi vet at hele Europa sliter med å skaffe nok kvalifisert personell på grunn av en høy gjennomsnittsalder i hele befolkningen. Vi risikerer å bidra til å tappe enkelte EU-land for nødvendig helsepersonell. I mange land må innbyggerne kjøpe tilbud fra det private, siden det offentlige mangler tilbud. Bare starten Også stortingsrådgiver for Senterpartiet, Lars Gjemble, er bekymret for konsekvensene av et nytt helsedirektiv. Vi har eksempler fra andre land, som New Zealand og USA, på at privatisering av helsetjenester fører til dårligere og dyrere helsetilbud. I dette lyset er jeg bekymret for hvordan dette vil slå ut for Norge og EU. Bekymret: Kjellfrid Blakstad (til venstre) og Lars Gjemble frykter at profitthensyn skal styre. Vanskelig å nå igjennom I januar i år sendte Helseminister Sylvia Brustad et svar på høringsskrivet om helsedirektivet. I svaret står det at regjeringen ikke har noen prinsipielle motforestillinger mot et helsedirektiv inn i EØS-avtalen. At ikke helse-norge var trukket inn i forbindelse med høringssvaret, har blitt møtt med reaksjoner fra blant annet Fagforbundet. Likevel stod det i Brustads svar, at Norge hadde ønsker til endringer for å ivareta det offentlige tilbudet. Blant disse ønskene var krav for å sikre kvaliteten på tjenestene, sikring av helsetilbudet i distriktene og at sosial ulikhet ikke må føre til ulikhet i tilgangen til helsetjenestene. Til tross for disse ønskene, oppsummerte EU-kommisjonen høringsrunden som full støtte til liberalisering. En viljetest Nestleder i Nei til EU, Torunn Husvik, har jobbet med helsedirektivet det siste halvåret. Også hun mener det er viktig at regjeringa nå benytter seg av mulighetene de har for å endre direktivet til det beste. Dette er en test på regjeringas vilje til å føre en aktiv europapolitikk. Norge må tidlig i prosessen gå aktivt inn for å sikre at ikke helsedirektivet fører til en rasering av det offentlige helsetilbudet. Husvik sier at det også er viktig at fagforeningene og interesseorganisasjonene tar i bruk sine nettverk for å påvirke innholdet i direktivet. Dette er i tråd med hva Dag Seierstad skriver i en kronikk i Klassekampen 2. juni i år. Han trekker fram at Stortinget i februar enstemmig vedtok at regjeringen oppfordres til å «gi støtte til organisasjoner som har bruk for å bygge nettverk innad i EU». Samtidig viser EU-kommisjonens oppsummering av høringsrunden, at de ikke har tatt til seg kritikken av helsedirektivet. Finnes det en reell mulighet til å påvirke direktivet i en retning som strider mot kommisjonens overordnede ønsker? En slik argumentasjon er å starte i feil ende. Vi kan ikke legge oss bakpå og regne med at det uansett ikke nytter. Det er betydelige krefter i EU som er kritiske til en liberalisering av helsesektoren. Flere internasjonale fagforbund, ulike arbeidsgiverforeninger og offentlige instanser er kritiske til liberalisering av denne sektoren. Når helsesektoren i hovedsak ble tatt ut av tjenestedirektivet, skjedde jo dette nettopp på grunn av kraftige protester mot at helse skulle gjøres om til en handelsvare. Nå forbereder EU seg til omkamp, og da er det avgjørende at også kritiske røster plukker opp hansken. FAKTA: Helsedirektivet EUs nye helsedirektiv kommer som et resultat av at helse i hovedsak ble utelatt fra Tjenestedirektivet. EU-kommisjonen sendte i september i fjor ut et høringsnotat, som hadde svarfrist i januar i år. Helseminister Sylvia Brustad skrev i høringssvaret at regjeringen ikke har noen prinsipielle motforestillinger mot et helsedirektiv, men hadde en liste over forslag til endringer. EU-parlamentet vedtok støtte til et helsedirektiv 25. mai i år. I utgangspunktet var det grupperinger i parlamentet som heller ønsket at helse skulle inn i tjenestedirektivet igjen, men forslaget ble trukket etter protester.

8 Standpunkt INTERVJU AINA SIMONSEN, KS EUROPA: Handlingsrom eller handlingslammelse? Når vi tror vi har forstått reglene, dukker det opp et konkret eksempel som gjør at vi kommer i tvil igjen, innrømmer Aina Simonsen, direktør i KS Europa. «Kan en kommune gi bort en tomt til et idrettslag hvis noen vil kjøpe den samme tomten for for eksempel en million?» Spørsmålet ble aktualisert da Oslo kommune ville gi bort en tomt til Vålerenga, som idrettslaget kunne bygge sin nye, planlagte fotballarena på. I henhold til EØS-regelverket står en kommune ikke fritt til å gjøre slike politiske valg. Tomten må selges på det åpne markedet, til markedspris. De folkevalgte kan ikke gi den bort til det de mener er et godt formål. EØS er blitt Norges fjerde forvaltningsområde, og griper dermed også inn i lokalpolitikken, sier Aina Simonsen, direktør i Kommunenes Sentralforbunds Europaavdeling. Simonsen antar at mellom 40 og 50 prosent av sakene som kommunestyrene behandler, er knyttet til EØS-regelverket på en eller annen måte. KS Europa ønsker nå å gå i gang med et kartleggingsprosjekt for å se hvor mange av sakene i kommune- og fylkesstyrene som i større eller mindre grad er EØS-relatert. Svensk kritikk I EU-landet Sverige griper EUreglene i enda høyere grad inn i lokalpolitikken. Det antas at mellom 60 og 70 prosent av sakene i de svenske kommunestyrene er direkte knyttet til EU-regelverket. I en svensk utredning pekes det på at EUs påvirkning er direkte og langtrekkende på mange kommunale ansvarsområder (SOU 2003:123). Spesielt gjelder det anbudssiden. Det fremgår også av utredningen at svenske kommuner er svært kritiske til at EU-lovgivningen enten er for detaljert eller for dårlig tilpasset lokale forhold. EØS-avtalen pålegger forpliktelser og juridisk bindende regelverk, men som det heter «med et handlingsrom». Avtalen gjør de deler av EUs politikk som den omfatter til norsk innenriks- og kommunalpolitikk. EØS-avtalen har innvirkning på kommunen og fylkeskommunen i rollene som innkjøper, eier, tjenesteyter, arbeidsgiver og samfunnsutvikler. Konkurranseutsetting Kommunene står i utgangspunktet fritt til å velge hvordan de vil organisere sin virksomhet. Men når en kommune velger å konkurranseutsette en tjeneste, forplikter den seg samtidig til å forholde seg til markedets regler, understreker Simonsen. Det kan være vanskelig å overskue hvordan slike valg påvirker lokalpolitikernes muligheter til å styre kommunale virksomheter. Hvis for eksempel en kommune ønsker å selge en tomt til et idrettslag til en symbolsk pris (som da Oslo ville gi stadiontomt til Vålerenga), kan dette være i strid med EØS-regelverket. Hvis noen andre ønsker å kjøpe den samme eiendommen til markedspris, kan de hindre at kommunen gir den bort eller selger den til en symbolsk pris. Så kan man si at det finnes eksempler på at kommuner har gitt bort tomter til gode formål andre steder i landet, og spørre seg hvorfor noe som kan gå an i én kommune ikke godtas når en annen gjør akkurat det samme? Slike saker dukker opp når noen klager, og derfor kan praksisen tilsynelatende variere fra kommune til kommune og fra sak til sak, bekrefter Aina Simonsen. Samtidig er regelverket så komplisert at selv ekspertene ikke bestandig vet hva som er riktig. Det hender rett som det er at det dukker opp konkrete saker som gjør at jeg må revurdere min oppfatning av hvordan EØS-regelverket skal tolkes, sier KS-direktøren. Nøkkelordet er «handlingsrom». Norske kommuner har et visst handlingsrom i forhold til EØS, men hva dette handlingsrommet egentlig består i, og hvordan det kan utnyttes, er ikke påfallende klart. Aina Simonsen: EØS er blitt Norges fjerde forvaltningsområde, og griper dermed også inn i lokalpolitikken OLAV ULLEREN OM LOKALDEMOKRATI OG EØS-REGELVERK: Vår viktigs er å bidra me Ja, så vet vi at EØS-avtalen også omfatter norsk energiforsyning. Det var jo en nyhet, sukker Olav Ulleren, direktør i Kommunenes Sentralforbund (KS). Standpunkt møter KS-sjefen samme dag som hjemfallsdommen, enda en EØS-sak som griper rett inn i det norske lokaldemokratiet, er klar. Det hersker ingen tvil om at KS er misfornøyd med dommen. At EØSavtalen er mer omfattende enn noen kunne ane, er en erkjennelse som i stadig økende grad berører norske kommuner og dermed også Kommunenes Sentralforbund. Vi har ikke noe sikkert tallmateriale på hvor stor andel av sakene i norske kommunestyrer og fylkeskommuner som er direkte eller indirekte berørt av EØS-avtalen. KS vil derfor få gjennomført en undersøkelse for å få klare tall på bordet. Forvirringen og uvitenheten om hva som kommer inn under EØS-regelverket, og hva som ikke gjør det, er stor, og selv for eksperter i KS kan det ofte være vanskelig å holde oversikten, medgir Ulleren. Vi kan trygt si at mange kommuner til tider føler seg ganske maktesløse i forhold til både EØS-regler og statlig overstyring. Vår viktigste oppgave blir derfor å bidra med kunnskap og fakta. Og der har vi etter hvert blitt ganske gode, smiler KS-direktøren....det skal være opp til den lokale myndighet å velge organiseringen av regionale og lokale tjenester Nei til hjemfallsdommen: Norske kommuner diskutere hva som bør gjøres, sier administrere Tjenester i allmennhetens interesse EØS-avtalen innebærer på mange måter en innsnevring av den lokale handlingsfriheten. Men det hører med i bildet at den norske staten ikke akkurat har stått bakerst i køen når det gjelder å begrense det kommunale handlingsrommet. Det er dessuten et faktum at Norge på flere områder håndhever EUregelverket strengere enn hva EU-landene selv gjør. Det er en påfallende sterk iver etter å implementere EU-lovgivningen i Norge, sukker Ulleren. KS-lederen skynder seg også til å understreke at dårlig økonomi, og stadig flere statlige pålegg overfor kommunene, bidrar til å begrense lokalpolitikernes handlefrihet. Ulleren mener imidlertid at det likevel finnes en betydelig grad av lokalt handlingsrom. Jeg vil påstå at handlingsrommet er stort. Man må ikke la seg lamme av et innviklet og uoversiktlig regelverk. EØS-regler eller ikke kommunalpolitikere skal opptre på vegne av dem man er valgt av. Det må man aldri glemme! Hvis det er sånn at EØS-reglene overstyrer norske politikere på stadig flere områder, blir det jo mindre vits i å stemme ved lokalvalg? Velgerne skal stille krav til sine lokalpolitikere, helt uavhengig av EØS-regler og andre begrensninger i det lokale selvstyret. Så er det opp til lokalpolitikerne å levere varene. Det er klart at følelsen av maktesløshet kan føre til frustrasjon og handlingslammelse, som igjen kan smitte over på velgerne. Det gjør det bare desto viktigere at man faktisk våger å utfordre systemene, og utnytte i fullt monn de handlingsrom som finnes, mener Ulleren. Forvirringen og uvitenheten om hvor EØS-regelverket griper inn, og hvor det ikke gjør det, er stor. KS opplever til stadighet at kommuner over hele landet henvender seg til dem for å få vite hva de kan gjøre, og hva de ikke kan gjøre, i forhold til EØS-regelverket. Spørsmål om konkurranseutsetting og interkommunalt samarbeid er gjengangere. KS-lederen påpeker at statlige myndigheter har en viktig oppgave i å informere om hvordan EØS-reglene griper inn i lokalpolitikken. Staten må klargjøre grensene, slik at kommunalpolitikerne vet hva de har å forholde seg til. Det er i dag stort rom for fortolkninger, og dermed også for en ulik praksis fra kommune til kommune. Mer informasjon og klargjøring av hvilke regler som gjelder vil gjøre arbeidet lettere for lokalpolitikerne, samtidig som det vil sikre en mer konsekvent praksis i hele landet. I KS er man spesielt opptatt av å definere hva som er «tjenester i allmennhetens interesse», og å få gjennomslag for at disse ikke skal underlegges konkurranseregelverket i EØS, uansett hvordan den enkelte kommune velger å organisere tjenestene. I dag kommer EØS konkurranseregler inn med full tyngde dersom en kommune privatiserer en offentlig tjeneste, uansett om denne tjenesten er i «allmennhetens interesse» eller ikke. KS mener at offentlige tjenester, som er noe annet enn en vanlig handelsvare, og som har en samfunnsmessig funksjon, ikke må defineres som tjenester av økonomisk interesse, og derfor må holdes utenfor EØS-traktatens konkurranseregler. KS mener at det skal være opp til den lokale myndighet å velge organiseringen av regionale og lokale tjenester. EU bør

9 9 Standpunkt Av Inge Matland. te oppgave d kunnskap EØS og folkestyret Nei til EU setter i årets valgkamp fokus på de lokale konsekvensene av EØS-avtalen og hvilket handlingsrom kommunene og fylkene har i forhold til EØS-reglene. EØS-avtalen griper inn i det lokale folkestyret. Derfor er økt kunnskap og bevissthet om konsekvenser og handlingsmuligheter så viktig, sier Nei til EUs leder Heming Olaussen. Nei til EU vil dokumentere hvordan EØS-avtalen griper inn i hverdagen for kommunene, bedriftene og befolkningen. Samtidig utfordres kommunene til å prøve ut handlingsrommet i EØS, både med tanke på forståelse av og praktisering av EØS-reglene. Vil ha svar om EØS Arne Byrkjeflot. r vil ikke finne seg i at deres kraftverk skal ende opp som statseiendom etter 60 år. Det er helt uakseptabelt, og vi vil så raskt som mulig ta kontakt med regjeringen for å nde direktør i KS, Olav Ulleren. konsentrere arbeidet om forhold som har stor betydning for det indre markedet og som er av grenseoverskridende karakter, og ikke blande seg inn i forhold som har en lokal karakter. Dette må også gjelde for interkommunale tjenester, der flere kommuner går sammen om å organisere tjenester som for eksempel vann, avløp og renovasjon. Dette må de kunne gjøre uten krav om forutgående anbudsutlysning. Tjenestedirektivet er også en het potet i KS. Vi er opptatt av at direktivet ikke skal innebære en ytterligere innskrenkning av det lokale selvstyret. Etter vår mening trenger ikke direktivet medføre reelle praktiske endringer for kommunene, dersom vi får et skille mellom typisk kommersielle tjenester og tjenester av allmenn interesse. Vi mener for eksempel at det skal være full nasjonal handlefrihet innenfor helse- og sosialtjenestene. Uansett hvordan disse tjenestene blir organisert, så mener vi at de må holdes utenfor de markedsbaserte tjenestereglene. Umyndiggjort Olav Ulleren har bakgrunn som blant annet ordfører fra Senterpartiet i Tinn kommune på 90-tallet. Her opplevde han at ESA grep inn og forlangte at kommunen måtte endre rutinene ved kommunale innkjøp. Tinn måtte slutte å gi jobber til lokale firma fordi de var lokale og slutte å legge vekt på om byggefirma hadde lærlinger. Ulleren følte seg umyndiggjort av EU-byråkratene. Praktiseringen av innkjøpsordningen var veldig forskjellig fra kommune til kommune. Vi var opptatt av å bruke offentlige investeringer til å støtte lokalt næringsliv, og ønsket dessuten å støtte ordningen med lærlingplasser. Det er klart at dette har både en etisk og konkurransemessig side. Vi mente aldri at det var riktig med et lokalt monopol, og vi var også opptatt av at lokale bedrifter måtte være konkurransedyktige. Som lokalpolitiker har du først og fremst et ansvar for lokalbefolkningen. Du må gripe de mulighetene som finnes. Så får det heller bære eller briste. EU-systemet har, i alle fall på papiret, et prinsipp om at avgjørelser skal tas på «lavest mulig nivå». Da får vi ta dem på ordet. Større lokal frihet når det gjelder innkjøp av tjenester skal ikke bety mindre åpenhet heller ikke at det ikke skal legges vekt på konkurransedyktighet og etikk. Ønsker direkte kanal - KS mener at lokalpolitikerne i EFTA-landene må få en dialogmulighet med EUs besluttende organer. En slik kanal vil være svært nyttig, ikke minst når det gjelder å få identifisert EØS-regler som åpenbart er i strid med sunn fornuft, og få rapportert disse inn i EU-systemet. Hvordan skal man få til en slik ordning? Vi har foreslått overfor Regjeringen at det opprettes en komité som består av et utvalg representanter for norske kommuner og fylkeskommuner, hvor KS kan ha en praktisk, tilretteleggende rolle. En slik komité skal fungere som kanal mellom kommunene og de besluttende organer i EU. Dette er ikke helt ukomplisert å få til, men vi mener at det er nødvendig at en slik ordning etableres. Norsk sentraliseringsiver Ulleren har ingen overdrevne forestillinger om i hvor sterk grad Norge og de andre EFTA/ EØS-landene vil kunne påvirke EU-systemet. Styrken i en slik komité vil nok gjenspeile at vi er få og små land. Men igjen - vi har et handlingsrom, Det kan brukes og det må brukes. Samtidig er det verdt å merke seg at vi for tiden opplever en styrking av den lokale og regionale bevisstheten også i EU-landene. Det er et tankekors at lokaldemokrati er nedfelt i grunnloven i mange europeiske land, men ikke i Norge. Til tider har sentraliseringsiveren her hjemme overgått den man finner i andre europeiske land, fastslår sjefen i Kommunenes Sentralforbund. Arne Byrkjeflot (RV) fremmet følgende interpellasjon om tjenestedirektivet i bystyret i Trondheim: «Deler ordføreren Kommunenes Sentralforbunds bekymring for de mulige konsekvensene av dette direktivet for kommunene? Vil ordføreren engasjere seg for å sikre at alle konsekvenser av direktivet blir utredet, slik at bystyret kan få bedre kunnskap om og innsikt i dette viktige direktivet? Vil ordføreren eventuelt engasjere seg i å påvirke regjeringen til å bruke reservasjonsretten mot direktivet, dersom konsekvensene ser ut til å kunne bli svært negative for vår kommune, og for det kommunale sjølstyret over viktige samfunnsmessige funksjoner i vårt lokalsamfunn?» Interpellasjonen resulterte i at bystyret i Trondheim vil be regjeringen om å utrede de nevnte problemstillingene grundig i en konsekvensutredning før den tar endelig stilling til om Norge skal reservere seg mot tjenestedirektivet. Dersom det er grunnlag for å tro at direktivet kan innskrenke Norges rett til sjøl å avgjøre hva som er offentlige tjenester og som bør unntas fra direktivet ber vi om at reservasjonsretten i EØS-avtalen benyttes. Likelydende interpellasjoner er fremmet i flere kommuner, blant annet Alstadhaug, Melhus, Re og Askim. I Askim stilte hele seks partier seg bak interpellasjonen.

10 Standpunkt TEMA: TENESTEDIREKTIVET LØNN SOM FORTJENT? EUs tjenestedirektiv hindrer et rettferdig og solidarisk arbeidsliv. I norsk arbeidsliv finnes det en undergruppe av arbeidstakere fra Øst-Europa som får betalt helt ned til ni kroner timen, som bor på kummerlige brakker og som fratas viktige rettigheter som sykelønn og yrkesskadeforsikring. Denne uverdige behandlingen må bekjempes, blant annet gjennom økt kontroll og styrking av tillitsvalgtes innsynsrett. Tjenestedirektivet gjør det enda vanskeligere å avsløre uakseptable forhold. NOE Å KLAGE PÅ? EUs tjenestedirektiv gjør det vanskeligere å være forbruker. Hvordan skal du kunne klage på badet som ikke holder vann, murpussen som sprekker eller andre tjenester, når firmaet ikke har kontor i Norge og bruker et språk du ikke kan? Forbrukervern er ikke akseptert som et nasjonalt kontrollhensyn i tjenestedirektivet. Norske myndigheter kan ikke kreve at inkassobyrå som drives fra EU-land må ha norsk bevilling. Beskyttelsen mot urimelig pågående kreditorer kan bli alvorlig svekket. EUs TENESTEDIREKTIV, EIN GJENNOMGANG ÅR FOR ÅR Kampen om teneste EUs mest omstridde direktiv gjennom tidene vart møtt med enorm motstand, men i EU er no kampen over. Noreg kan framleis sei nei til direktivet som set sosial dumping i system. EU-kommisjonens framlegg til direktiv om liberalisering av tenester frå 2004 sjokkerte den europeiske fagrørsla. Direktivet var overraskande tydeleg og konklusjonen var klar: Unionens konkurranseevne skulle styrkast gjennom å auke konkurransen i tenestesektoren og presse ned lønene. Men EUs kampanje for svekka jobbtryggleik og pressa arbeidsforhold starta tidlegare enn det: 2000 EU-toppmøtet i Lisboa vedtok at EU skal verte verdas mest konkurransedyktige økonomi innan Januar. EU-kommissæren for den indre marknaden, Frits Bolkestein, presenterte EU-kommisjonens framlegg til tenestedirektiv Mars fagorganiserte demonstrerte i Brussel mot tenestedirektivet. September. Konsekvensane av EUs utviding austover viser seg mellom anna som vekst i sosial dumping i Noreg. Avisa Nordlys melde om polske røyrleggjarar som arbeidde for det norske firmaet Global Support med ei avtalt grunnløn på 4,50 zloty per time for arbeid som «utførast i Noreg». Det tilsvarar ni norske kroner i timeløn. Polakkane vart trua med heimreise dersom dei røpte si eiga løn til utanforståande Februar. EU-parlamentet vedtok tenestedirektivet. Tilhengarane av direktivet hevda at det såkalla «opphavslandsprinsippet» vart teke ut av direktivet i parlamentet si handsaming. Prinsippet inneber at eit selskap som utfører tenester i andre land, skal følje regelverket i det landet der selskapet er registrert og ikkje i landet der tenestene vert utført. Og det vil dermed vere svært vanskeleg for norske styresmakter eller fagrørsla å kontrollere kva løns- og arbeidsvilkår arbeidarane har. EU-parlamentet vedtok også at tenestedirektivet ikkje skal gripe inn mot nasjonal arbeidsrett. Denne gongen demonstrerte fagorganiserte og andre mot direktivet i Strasbourg. Mars. Det Europeiske Rådet aksepterte i stor grad EU-parlamentets vedtekne kompromissframlegg. April. EU-kommisjonen la fram sitt reviderte framlegg til tenestedirektiv. Mai. EUs ministerråd godkjende vedtaket frå kommisjonen. Juni. Nærings- og handelsdepartementet ba professor Finn Arnesen ved Senter for Europarett greie ut «Virkningen av at opprinnelseslandsprinsippet er tatt ut av tjenestedirektivet». Konklusjonen er oppsiktsvekkjande: «det kan virke som endringen er av mer kosmetisk enn praktisk betydning.» Juli. EUs ministerråd vedtok eit tillegg som underordnar den nasjonale arbeidsretten under EU-retten. Vi fekk vite at norsk arbeidsrett står trygt også om vi godtek tenestedirektivet. Men i dette tillegget kom det inn tre tilsynelatande uskuldige ord: Direktivet grip ikkje inn mot arbeidsrettslige regler «som respekterer fellesskapsretten». Det kan bety at nasjonal arbeidsrett til dømes må vike for EUs konkurransereglar. Februar fagorganiserte og andre motstandarar av tenestedirektivet samla seg i Strasbourg for å demonstrere då EU-parlamentet behandla direktivet første gong. Foto: Maria Walberg August. De Facto publiserte rapporten «Hva blir prisen hvem betaler?» om EUs tenestedirektiv. Konklusjonen er at tenestedirektivet vil føre til stor auke av sosial dumping, og at dette vil vere eit enormt tilbakeslag for løns- og arbeidsvilkår. Problem som vi i dag ser, spesielt i byggebransjen, vil raskt spreie seg til andre sektorar med låg organiseringsgrad. Oktober. Indre marknadskomiteen i EU-parlamentet godkjende direktivet. November. Ei meiningsmåling bestilt av Nei til EU viser at 77 prosent av dei som har tatt standpunkt ikkje vil innføre et tenestedirektiv som fører til sosial dumping. Andre handsaming av tenestedirektivet i EU-parlamentet november. Direktivet vart vedteke utan å verte endra meir. Den sosialdemokratiske gruppa forsøkte å dempe underordninga av nasjonal arbeidsrett ved å foreslå ei sideordning: Direktivet skulle ikkje gripe inn mot arbeidsrettslige regler «som er i samsvar med fellesskapsretten og nasjonal rett og praksis». Men da fekk sosialdemokratane klar melding om at noko slikt ville få heile kompromisset frå februar til å ryke. Desember. Ministerrådet vedtok direktivet 11. desember. Direktivet var no endelig vedteke, og skal gjennomførast i medlemslanda innan I Noreg sende Nærings- og handelsdepartementet (NHD) tenestedirektivet ut på høyring 22. desember. Svarfristen var 22. februar 2007, berre ni veker etter, og der dei to første vekene reelt går bort i romjula. Den korte fristen møter store protester Februar. 71 av i alt 100 høyringssvar, frå mellom andre LOs representantskap, Kommunenes sentralforbund, Unio og YS, krev at regjeringa greier ut konsekvensane av tenestedirektivet. LO-representantskapets samrøystes vedtak seier mellom anna: «LO krever at Regjeringa foretar en grundig konsekvensanalyse av hvilke virkninger tjenestedirektivet vil få i Norge med henblikk på arbeidsrettslige spørsmål og aktuelle tiltak mot sosial dumping samt mulighetene for å løse samfunnsmessige oppga-

11 TEMA: TENESTEDIREKTIVET 11 Standpunkt HULL I GULVET? EUs tjenestedirektiv fører til en brutalisering av arbeidslivet og mer sosial dumping. Fri flyt av tjenester fører til et mer brutalt arbeidsliv. Selskap som presser ned arbeidskostnadene og underbyr andre vil ha fordel i konkurransen. Resultatet er sosial dumping. Det trengs et felles gulv for vilkårene i arbeidslivet. For å bekjempe sosial dumping har regjeringa foreslått en handlingsplan. EUs tjenestedirektiv begrenser de nasjonale kontrollmulighetene og gjør viktige tiltak mot sosial dumping ulovlig, som ID-kort på anlegg, krav til innsyn og autorisasjon samt krav om norske lønns- og arbeidsvilkår i offentlige anbud. KATTA I SEKKEN? Mye er uavklart i EUs tjenestedirektiv. Gjelder det for helse og utdanning? Kan vi kreve norsk godkjennelse av tjenesteytere? Hvordan skal det føres kontroll og tilsyn, og hvilke lands regler gjelder? De som ønsker å innføre direktivet må dokumentere at vi kan beholde kontrollordninger for et ryddig og rettferdig arbeidsliv. Uklarhetene betyr at mange beslutninger vil bli tatt av EFdomstolen, som styrer etter målet om friest mulig konkurranse. Det er udemokratisk at viktige politiske avgjørelser flyttes fra folkevalgte til byråkrater og jurister. Av Sindre Humberset. direktivet Hva 31,1 % 7,7 % Bør legge ned veto uansett 15,1 % Bør innføre tjenestedirektivet uansett 46,2 % Bør ikke innføre hvis det gir sosial dumping November Stor skepsis til sosial dumping. Spørsmålet: «EU diskuterer et tjeneste direktiv som gjelder selskapers adgang til å ta oppdrag i andre medlemsland, og hvilke sosiale og lønnsmessige vilkår det skal skje på. Dersom EU vedtar tjenestedirektivet, mener du at Norge bør innføre tjenestedirektivet uansett, ikke bør innføre hvis det fører til sosial dumping, eller bør Norge legge ned veto mot å innføre tjenestedirektivet uansett?» Januar EU-kommisær Frits Bolkestein la fram tenestedirektivet, også kalla Bolkestein-direktivet, og jamvel Frankenstein-direktivet. Foto: EU November Kleiv Fiskvik frå LO i Oslo held appell mot hastverk i handsaminga av tenestedirektivet på Youngstorget i Oslo. Foto: Eivind Formoe FAKTA Tjenestedirektivet er tjenestedirektivet? tiv er å øke handelen med tjenester på tvers av landegrensene. Direktivet legger opp til mest mulig fri flyt av tjenester og begrenser de nasjonale kontrollmulighetene. misk virksomhet som ikke er omsettelige varer. Tjenestemarkedet utgjør omlag 70 prosent av bruttonasjonalproduktet i EU og EØS. Derfor har tjenestedirektivet så stor betydning for veldig mange. En tjeneste å si nei til brutalisering av arbeidslivet og meir sosial dumping. Sosial dumping er uverdig og urettferdig. Det er uverdig for den nye undergruppen av arbeidstakere fra Øst-Europa som får betalt helt ned til ni kroner timen og fratas sosiale rettigheter. Det er urettferdig konkurranse for de firmaene og arbeidstakerne som vil ha et ordnet arbeidsliv med en lønn til å leve av. Det selskapet som kan presse ned arbeidskostnadene og underby de andre vil ha fordel i konkurransen. Resultatet blir mer sosial dumping. Fagforbund krever veto nestedirektivet undergraver rettighetene i arbeidslivet og krever et EØS-veto. Det gjelder blant andre El & IT Forbundet, Fellesorganisasjonen, Handel og Kontor, LO Oslo, Norsk Tjenestemannslag, Postkom, Transportarbeiderforbundet og Utdanningsforbundet. Regjeringens handlingsplan har regjeringa foreslått en handlingsplan. Tjenestedirektivet begrenser de nasjonale kontrollmulighetene og gjør viktige tiltak mot sosial dumping ulovlig. Det gjelder for eksempel krav om ID-kort på anlegg, innsyn og autorisasjon samt norske lønns- og arbeidsvilkår i offentlige anbud. Vi vil ikke vedta en lov som undergraver rettighetene i arbeidslivet! Norge kan si nei EU i desember i fjor. Det har vært det mest omstridte direktivet i unionens historie, møtt med store folkelige demonstrasjoner og uenigheter mellom medlemslandene, EU-kommisjonen og EU-parlamentet. å gjennomføre direktivet til medlemsland, si nei til tjenestedirektivet ved å bruke vetoretten i EØS-avtalen. Les mer tjenestedirektiv_kampanjen Februar Heming Olaussen overleverer NTEUs høringsuttalelse. ver gjennom offentlig sektor. LO forutsetter at Tjenestedirektivet sendes ut til ny og endelig høring etter at konsekvensanalysen er offentliggjort og før Regjeringen tar standpunkt til direktivet.» Utanfor Folkets hus demonstrerte motstandarane av tenestedirektivet då representantskapet diskuterte direktivet. Mars. Nei til EUs årskonferanse i Stavanger kravde svar frå Annelene Svingen, næringsministeren sin politiske rådgjevar, om konsekvensutgreiing. Dei fekk ikkje noko klart svar. Kvifor skulle ein ikkje gjennomføre ei konsekvensutgreiing? Det er jo om ein meiner at direktivet er godt nok utgreidd. Og dei som ønskjer direktivet har jo også interesse av at det vert innført så snart som råd, sa Svingen til Standpunkt. Korleis kan de i det heile vurdere å ikkje utgreie konsekvensane når ein så stor del av høyringsinstansane meiner det ikkje er grunnlag for å fatte ei avgjerd? Det er sjølvsagt eit tungtvegande argument. Landsmøta i Senterpartiet og SV vedtok krav om grundig konsekvensutgreiing av tenestedirektivet. Juni Ungdomsalliansen mot Tenestedirektivet åtvarar mot eit direktiv som har heilt uvisse konsekvensar. I sekken: Tore Syvert Haga. Foto: UMEU Mai. Regjeringa la fram handlingsplan mot sosial dumping for Stortinget. I spørjetimen 16. mai stadfestar næringsminister Dag Terje Andersen at kravet om konsekvensutgreiing vert innfridd. Vi legger altså opp til en veldig grundig behandling. Vi skal snu på hver stein og gå igjennom alle spørsmål før vi endelig konkluderer på tjenestedirektivet, sa Andersen. Juni. Ungdomsalliansen mot Tenestedirektivet overleverte krav om grundig konsekvensutgreiing til KrF-leiar Dagfinn Høybråten. Ungdomsalliansen mot Tenestedirektivet består av Arbeidernes Ungdomsfylking, Ergonomstudentene Ergon, Norsk Målungdom, Pedagogstudentane, Raud Ungdom, Senterungdommen, Sosialistisk Ungdom, Studentane i Politiets Fellesforbund, Ungdom mot EU, Ungdom mot Narkotika, Ungdomsutvalet i Norsk Tenestemannslag og Ungdomsutvalet i Norsk Transportarbeidarforbund. Tre myter om direktivet Er ikke det tjenestedirektivet som EU nå har vedtatt noe helt annet enn det første, omstridte forslaget? Målsetningene i direktivet og midlene som skal tas i bruk for å øke konkurransen for tjenester er de samme. Selve begrepet «opphavslandsprinsippet», at det er reglene og kontrollen i tjenesteyterens hjemland som gjelder også ved oppdrag i utlandet, brukes ikke lenger. Det er erstattet med prinsippet om «fri utveksling av tjenesteytelser». Støttes ikke direktivet av fagbevegelsen i EU? Det er ikke riktig at en samlet europeisk fagbevegelse støtter tjenestedirektivet. Det såkalte Euro-LO (ETUC) har stilt seg bak det vedtatte direktivet, men har også tidligere blitt kritisert for å være for lite selvstendig i forhold til EUorganene. Den europeiske føderasjonen for offentlige tjenester EPSU, med åtte millioner medlemmer, er for eksempel imot direktivet fordi de ser det som en trussel mot arbeidsforhold og den offentlige sektor. Vil det ikke true EØS-avtalen og handelen med EU om vi nekter å innføre direktivet? Norge har en avtalefestet rett til å reservere seg mot nytt regelverk i EØS, også kalt vetoretten. Denne retten følger av at alle beslutninger i EØS må være enstemmige (EØS-avtalens artikkel 102). Det er ingen krav om begrunnelse for å bruke vetoretten. EU kan ikke iverksette straffetiltak mot Norge, en reaksjon må være begrenset til den relevante delen av EØS-avtalens vedlegg. Varehandelen blir derfor ikke berørt.

12 Standpunkt TEMA: HJEMFALLSDOMMEN UAKSEPTABELT: På grunn av EØS-avtalen kan vi altså bli fratatt et av de viktigste virkemidlene vi har hatt til å sørge for at naturressursene i landet vårt har kommet hele samfunnet til gode. I EUs indre marked er det ikke plass til slikt som ikke kan defineres som fritt omsettelige varer, som kan bli spekulasjonsobjekter for kapitalinteressene, er SV-politikeren Audun Lysbakkens umiddelbare reaksjon på dommen. Det er helt uakseptabelt om vi skal miste den nasjonale kontrollen over fossekraften. Det er bakstreversk i forhold til energipolitikken og det er udemokratisk. Det er positivt at det kommer klare meldinger fra regjeringen om at den ikke er villig til å gi opp hjemfallsretten. Men vi er nå kommet dit at enda en viktig forutsetning for inngåelsen av EØS-avtalen har vist seg som verdiløs. Det hadde aldri blitt noe flertall for avtalen i 1993 hvis Stortinget hadde visst at hjemfallsretten ikke kunne overleve EØS. Den gang ble det motsatte sagt helt eksplisitt. Er det ikke på tide at vi får en seriøs debatt om alternativer til denne husmannskontrakten? spør Lysbakken. I KØ: Norge er et interessant energimarked, men det har vært vanskelig å komme inn på. Alt som letter våre muligheter til å komme inn på dette markedet vil være bra for oss, sa pressesjef Erik von Hofsten i den svenske kraftgiganten Vattenfall til Dagsavisen da hjemfallsdommen var klar. Ifølge analyse- og rådgivningsselskapet ECON anslås verdien av norsk vannkraft i dag til vel 420 milliarder kroner. ÅRHUNDRETS VIKTIGASTE STRID? Det store slaget om heimfallsretten Vårt land har fleire av verdas største naturressursar, særleg fisk, olje og vasskraft. Vasskrafta er ein evigvarande ressurs. Det er storpolitisk sus over den striden som no pågår om norsk heimfallsrett mellom Norge og ESA, EUs forlenga arm. FAKTA Hjemfallsrett Konsesjonslovene, og hjemfallsretten, skriver seg fra Norges første år som selvstendig stat og ble innført for å hindre at utenlandsk storkapital kjøpte opp norsk fossekraft og bergverksressurser. Hjemfallsretten går ut på at privateide kraftverk vederlagsfritt overføres til staten etter 60 år, noe som gjør det lite lukrativt for private aktører å kjøpe kommunale kraftverk. Evigvarande ressurs: Skal norske kraftverk vere velferdskjelder for folket eller pengemaskiner for private og utanlandske selskap? Striden gjeld den norske ordninga med såkalla heimfallsrett for norsk vasskraft. Denne ordninga er på samme tid historisk arvesølv og eit radikalt, politisk grep også i dag. I snart 100 år har norske konsesjonslover hatt bestemmelsar om at privateigde rettar til vasskraft skal overførast til staten etter 60 år. Straks etter Norges sjølvstende i 1905 forsto framsynte politikarar at dei måtte hindre utanlandske spekulantar i å kjøpe opp og eige norsk vasskraft. Dei bestemde at private eigarar skal gi kraftverka gratis tilbake til staten etter 60 år, mens offentlege eigarar får behalde eigedomen til evig tid. Høgre meinte heimfallsretten var i strid med prinsippet om privat eigedomsrett, noko norsk Høgsterett avviste i Den norske ordninga med heimfallsrett var og er eineståande i sitt slag i verda som nasjonalt, politisk styringsredskap for å sikre nasjonal kontroll og eigedom over vasskraft som naturressurs. Heimfallsretten forvandlar vasskraft til velstand i vårt land, og har gjort det i over 100 år. Det aller seinaste og lysande eksemplet på kva det har betydd å ha offentleg eigarskap og politisk kontroll over vasskrafta, kan vi hente frå Nord-Trøndelag. Nord- Trøndelag fylkesting har vedteke å bruke overskot frå kraftselskapet i fylket til å bygge ut breiband til alle fylkets innbyggarar i løpet av 2007, som det elles ville vere for dyrt å bygge ut. Summen er millionar kroner. Dette gjer at alle innbyggarane i Nord- Trøndelag får breiband. I tillegg dekkjer kraftlaget i fylket kostnader med elektrisk butikknett. Det kan alltid diskuterast kva overskot frå kraftproduksjon skal brukast til. Poenget er at det er det folkevalde og politisk styrde Norge som både kan diskutere Norsk kraftproduksjon gir titalls milliardar kroner i inntekter kvart einaste år, og til evig tid. og bestemme kven som skal nyte godt av slike pengar. Det er den norske heimfallsretten som sikrar at det offentlege eig, og kan gjere slike vedtak. Mens privat eige vil vere utafor politisk kontroll, og overskot gå til privat aksjeutbytte. Heimfallsretten er like viktig i dag. Norsk kraftproduksjon gir titalls milliardar kroner i inntekter kvart einaste år, og til evig tid. I dag eig det offentlege 88 prosent av produksjonen, og av dette er rundt halvparten i hendene til kommunane. Striden i dag gjeld at ESA har pålagt Norge å avvikle dagens ordning med heimfall. ESA vil nemleg ha like rettar for private og kommunale kraftselskap, og meiner ordninga diskriminerer private eigarar, og bryt regelen om at det skal vere fri flyt av investeringar innan EØS. Difor krev ESA endringar. Den norske regjeringa nekta i forrige veke å bøye seg for kravet frå Brussel. Denne veka svara ESA med å dra Norge inn for EFTA-domstolen. Dei skal no ta stilling til om heimfallsretten er i strid med EØS-avtalen, og dermed om Brussel kan overprøve norsk Høgsterett. Då Norge gjekk inn i EØS-avtalen med EU, vart Stortinget informert om at EØS-avtalen ikkje virka inn på heimfallsretten. Spørsmålet var sentralt i den norske debatten. Regjeringa Brundtland viste til at avtalen ikkje omfattar «eiendomsrett», og garanterte overfor Stortinget at heimfallsretten ikkje var i fare. Utan slik garanti er det truleg at EØS-avtalen ville blitt nedstemd i Stortinget. Motstandarane mangla berre 7 stemmer. Det er hevda at tida jobbar for Norge, at fleire land i Europa ser at energiforsyning er noko ein må ha nasjonale reglar for. Det er ikkje grunnlag for å tru at det blir slik. Seinast 25. april tvinga EU-kommisjonen Spania til å selgje det spanske energiverket Endesa til det store, tyske børsnoterte E.on, som blant anna eig Ruhrgass (Aftenposten, ). Dette skjedde trass i hard kamp frå spansk regjering for å hindre dette salet, fordi dei meinte det ville virke både konkurransevridande, og at Endesa er viktig for trygg forsyning av energi i Spania. Den spanske regjeringas forståing av kva som er konkurransevriding vart plukka sund av EU-kommisjonen. Kommisjonen understreka i tillegg at det skulle settast i verk tiltak fordi landet ikkje hadde opna sin energimarknad. Dette blei mottatt som ei klar melding frå Kommisjonen til den spanske regjeringa om å halde fingrane frå fatet. Århundrets viktigaste strid? Vårt land har fleire av verdas største naturressursar, særleg fisk, olje og vasskraft. Vasskrafta er ein evigvarande ressurs. Striden mellom Norge og Brussel er viktig på tre plan: Skal norske kraftverk vere velferdskjelder for folket eller pengemaskiner for private og utanlandske selskap? Og like viktig: Skal Norge vere eit lydrike for EU, eller skal våre politikarar kjempe for landets interesser når dei blir trua? Og endå viktigare: Skal Norge vise mot til å vere føregangsland og modell i verdensmålestokk for korleis eit lands naturressursar kan vere politisk styrd, og kome alle folk til gode? Anna Margrete Flåm, leiar Tromsø Nei til EU

13 TEMA: HJEMFALLSDOMMEN 13 Standpunkt ROKKER VED EØS: Dommen i hjemfallssaken er enda et eksempel på at EØS-avtalen stadig griper inn på nye områder, noe som bør føre til en diskusjon i Norge rundt EØS. Det ville neppe blitt flertall for EØS-avtalen på Stortinget, dersom EU hadde utfordret eierskapet til vannkraftverkene ved avtalens inngåelse, sier Åslaug Haga. Sp-lederen minner om at det var avgjørende for Norge da EØS-avtalen ble inngått, at reglene som sikrer et sterkt offentlig eierskap til vannkraftressursene, gjennom hjemfall av kraftverk, kunne opprettholdes. EFTA-domstolens avgjørelse er så alvorlig at den rokker ved grunnlaget for inngåelsen av EØS-avtalen, mener kommunal- og regionalministeren. 1992: Under Stortingsdebatten i oktober 1992 uttalte Høyres Gunnar Fatland følgende: «Det kan derfor være på sin plass å slå fast at følgende forhold vil være realiteter også innenfor EØS: (...) Hjemfallsretten vil bestå som før.» (Stortingstidende ( ), s. 236) Dette var i tråd med regjeringens proposisjon og vurderingen ble ikke imøtegått av noen av statsrådene i debatten. Ellers kom ikke hjemfallsretten opp som eksplisitt tema. Det skyldes selvsagt mye at proposisjonen så utvetydelig fastslo at den ikke ville bli berørt. Anne Enger Lahnstein (Sp) uttrykte i et av sine innlegg en mer generell bekymring for konsesjonslovgivningens fremtid. Ellers handlet det meste av debatten om konsesjoner om offshore og oljesektoren. BLE VI LURT AV GRO? Vi må få en ny EØS-debatt Det er en oppsiktsvekkende side ved hjemfallsdommen som påfallende nok ikke er blitt fanget opp videre av ja-media etter at Bergens Tidende og Nationen har påpekt det. Mintpastiller kr. 25, Refleksvest kr. 40, Halsbånd kr. 20, Handlenett kr. 40, De norske EØS-forhandlerne i presenterte aldri det norske kravet om at eiendomsretten til vannkrafta skulle holdes unna EØS-avtalen. Det som i stortingsmeldinga om EØS og i stortingsdebatten etterpå ble skrevet og sagt, om at hjemfallsretten var unntatt EØS-avtalen, var ifølge EFTA-domstolen en ensidig norsk forståelse som aldri var inntatt i selve avtalen eller akseptert fra EUs side. Denne meget oppsiktsvekkende informasjonen blir ikke mindre betent når vi ser at en av de norske juridiske ekspertene for Gro Harlem Brundtland den gangen, i dag opptrer som en av de tre EFTA-dommerne som dømmer Norge. En rekke av Gros statsråder, med Torbjørn Berntsen i spissen, gir uttrykk for forskrekkelse, og forsikrer om at det var en helt klar forståelse i regjeringen om at hjemfallsretten var sikret i EØS. Daværende parlamentariske ledere i KrF og Sp, Kåre Gjønnæs og Johan J. Jacobsen sier de føler seg lurt av Gro. De kunne tilføyd: Og av Jonas Gahr Støre, som sammen med sjefsforhandler Eivinn Berg utgjorde troikaen som var med i de absolutt «innerste sirklene». Noen ganger overgås fantasien av virkeligheten. Hadde denne informasjonen kommet fram, er det stor sannsynlighet for at EØS-avtalen aldri ville sett dagens lys! Den ble tross alt vedtatt med et meget knapt flertall i Stortinget. Jeg mener denne saken mer enn noe tilsier at vi må få en ny EØS-debatt i Norge. Avtalen baserer seg altså på et tvilsomt juridisk og politisk grunnlag, den utvides stadig langt utover det som var Gro Harlem Brundtland: Fikk Stortinget med på EØS-avtalen. de forutsetninger Stortinget baserte seg på (hjemfall, alkohol), den utvides stadig til nye områder, kfr. tjenestedirektivet, ny EU-grunnlov (reformtraktat) osv. og forsikringen om at vetoretten var (og er) reell, sakner foreløpig ethvert grunnlag. Jeg vil tro at også EØS-tilhengerne innen nei-bevegelsen, enten disse befinner seg i KrF, Venstre, AP eller fagbevegelsen, ser disse betenkelighetene. Det er neppe å vente at Høyre eller ledelsen i AP vil innrømme noe som helst, mens en mann som Carl I. Hagen kanskje burde se de prinsipielt betenkelige sidene ved inngåelsen av avtalen og bidra til at FrP stiller seg bak kravet om en ny debatt. Et krav jeg er sikker på har full støtte i så vel Rødt som i Kystpartiet. Åslaug Haga har allerede lansert kravet, og jeg vil tro SV også vil stille seg bak. Nei til EU vil fjerne det tabuet EØS har utviklet seg til å bli i norsk politikk. Trollet må ut i lyset. Om det sprekker får debatten vise, men det må skapes en opinion og et trykk for kravet om åpenhet og debatt. I valgkampen må det synliggjøres hvordan EØS-avtalen bl.a. svinebinder norske kommuner. Hjemfallsrettsdommen er det mest betenkelige eksemplet, men det finnes en rekke andre en del av dem er gjengitt i dette valgkampnummeret av Standpunkt. Det er på tide med folkeopplysning. Egentlig en jobb for myndighetene, men vi tror nok Nei til EU må ta en god del av jobben. Det virker som alt for mange har ting de er redde for å slippe ut i den norske offentligheten. Men som han sa dikteren: «Fred er ei det beste, men at man noget vil». Nei til EU trykke på både for å få fram sannheten om EØS-avtalens opprinnelse, og for å få fram konsekvensene av avtalen i dag, for deg og meg. Den siste myten vi vil sprekke, er myten om at det eneste alternativet til EØS er EUmedlemskap. Det er en mye oppfunnet av ja-sida. Vi vil vise at det finnes andre veier. Heming Olaussen, leder i Nei til EU NYE PRODUKTER FRA NEI TIL EU Det kommer stadig flere produkter med Nei til EUlogo. De siste nå er handlenett, refleksvester, halsbånd samt mintpastiller i en snerten liten boks. For bestilling gå inn på Nye t-skjorter! Kr 90, «VERDA ER STØRRE ENN EU» T-skjortene finnes i både herre- og damemodell. De fås i fargene svart eller rød, og i størrelsene S, M, L, XL, XXL Nei til EU Arbeidersamfunnets plass 1, 0181 Oslo Telefon: Telefaks: E-post:

14 Standpunkt NYHETER EØS OVERVÅKINGSORGAN ESA har gått til sak mot Norge for det de mener er diskriminerende avgiftslegging av importert engangs drikkevareemballasje. Dette må sies å være et alvorlig angrep mot et vellykket miljøtiltak. ESAs sak er dessuten interessant fordi avgiftspolitikk som kjent ligger utenfor EØS-avtalen, men ESA mener altså likevel at man har myndighet her fordi konsekvensene er knyttet til varehandel. STIKK I STRID med hensikten stimulerer EUs karbondioksydregler til nye kulldrevne kraftverk, melder Information. Den danske avisen nevner som eksempel Dong Energys planlagte bygging av et stort kullkraftverk i Greifswald ved den tyske østersjøkysten. I form av gratis CO 2 -kvoter tilsvarer Tysklands bidrag 60 prosent av kapitalkostnadene til byggingen av nye kulldrevne kraftverk. CHRISTIANSSANDS BRYGGERI (CB) er truet på livet. Det mener Hansa Borg-direktør Lars Midtgaard etter at ESA vil fjerne norsk miljøavgift. ESA mener at den særnorske miljøavgiften på engangsemballasje er i strid med EØS-avtalen. Konsekvensen er at vi får en sentralisering av bryggerinæringen til Oslo og Bergen. Det gjør at bryggerier som CB og Ringnes i Agder-fylkene, Dahls i Trondheim og Borg i Sarpsborg vil være sterkt truet, fastslår Midtgaard overfor NA24.no. EU er langt unna Kyotomålene Nye data viser at EU må styrke sin miljøpolitikk drastisk. Miljøorganisasjonen Friends of the Earth Europe krever at EU tar i bruk kraftigere lut i kampen mot klimaendringene, etter at nye data fra EU-kommisjonen viser at EU-landenes utslipp ikke er i nærheten av å møte kravene i Kyoto-avtalen. Utslippene fra EU gikk forsiktig ned 0,7 prosent i 2005 forhold til året før, men totalt sett har utslippene bare minsket med 1,5 prosent siden 1990, noe som viser at EU er langt unna målet om å oppfylle sine internasjonale Kyoto-forpliktelser som går ut på å kutte drivhusgassutspillene med 8 prosent innen Den beskjedne nedgangen i utslipp i 2005 skyldtes i hovedsak store utslippskutt i Tyskland, Finland og Nederland, noe som i den generelle statistikken kamuflerer utslippsøkningen i andre land, som Spania og Litauen. Reduksjonen i utslippene fra Tyskland og Finland kommer delvis som et resultat av skifte fra kull til renere energikilder i produksjonen av elektrisitet til husstander, men det er verdt å merke seg at nedgangen også til dels kan tilskrives at det var en varm vinter i Tyskland og Nederland i Flere EU-land slipper fortsatt ut større mengder drivhusgasser enn de gjorde i 1990, og noen har også økt utslippene fra 2004 til EU prater stadig om at unionen er opptatt av klimaendringene, men dette viser seg så langt ikke i utslippsstatistikken, sier Sonja Meister i Friends of the Earth Europe i en kommentar. Stortinget behandlet i juni gjennomføringen av de omstridte sikkerhetskontrollene ved flyplassene. De sikkerhetsregimer som det legges opp til på flyplassene nærmer seg parodien. Må virkelig norske myndigheter hoppe høyest av alle hver gang EU roper hopp? Anti-terrortiltakene har så langt i hovedsak gått ut over helt vanlige flypassasjerer og mannskap. Det virker lite troverdig at de skal være egnet til å forhindre terrorisme. Norge bør si nei til å bidra til denne utviklingen, og opptre sjølstendig overfor både EU og USA i disse spørsmålene. FEIGT KLIMAMÅL FRA EU: Oppmuntrer til mer atomkraft Protesterer: Miljøorganisasjonen Friends of the Earth var ikke fornøyd med ambisjonsnivået da EUs råd i vår behandlet unionens klimapolitikk. Foto: Lode Saidane EU vil redusere klimagassutslippene med 20 prosent innen 2020, men har ingen klar handlingsplan og oppmuntrer til mer atomkraft. Den norske regjeringen skal kutte med 30 prosent innen 2020, og lover null utslipp i Etter at FNs klimapanels nye rapport har avfeid enhver tvil om at menneskelig aktivitet påvirker klimaet og den britiske Stern-rapporten har påvist at det ikke lønner seg å utsette tiltak, har debatten om løsninger og utslippsforpliktelser fått en turbodytt både i Norge og internasjonalt. Skal omfanget av klimaendringene begrenses, må verdens rike land redusere sine utslipp med gjennomsnittlig 30 prosent innen 2020 og 80 prosent innen EU vedtok på toppmøtet i mars at unionens klimagassutslipp skal reduseres med 20 prosent innen 2020 (i forhold til 1990-nivå). Dette gjelder EU som helhet, fordelingen mellom landene er ikke avklart. Samtidig skal EU arbeide for en videreføring av den internasjona- Av Morten Harper le Kyotoavtalen med 30 prosent reduksjon som mål. Miljøorganisasjonen Friends of the Earth er imidlertid ikke imponert: Det blir interessant å se EU forsøke å overbevise president Bush om at han skal redusere USAs utslipp med 30 prosent innen 2020 når EU-lederne selv var for feige til å vedta dette målet, kommenterer kampanjeansvarlig Jan Kowalzig. Greenpeace Tyskland beskriver EU-vedtaket som «en beslutning for klimakatastrofe». EUs mål om 20 prosent kutt ser større ut enn det er. Sammenbruddet i store deler av Øst-Europas næringsliv førte til en massiv nedgang i landenes CO2-utslipp på 90-tallet slik at EU, ifølge Greenpeace, har en ufortjent klimabonus i forhold til nivået. Dermed betyr EUs målsetning i realiteten bare 5 prosent reduksjon. Kutt hjemme eller ute? I Norge la regjeringen frem sin klimamelding i juni, etter mye intern tautrekking. Målsetningene er ambisiøse: Norge skal kutte mer enn forpliktelsen i Kyotoavtalen, 30 prosent kutt innen 2020 og hele 100 prosent innen Men kanskje så mye som halvparten av kuttene skal tas gjennom tiltak i utlandet. Det er en løsning den norske miljøbevegelsen liker dårlig, og regjeringen har fått kritikk for ikke å komme med nye konkrete tiltak. Nasjonale tiltak som regjeringen foreslår i klimameldingen er blant annet forbud mot å installere oljekjeler i nye bygg, utvikling av havvindmøller, FAKTA: Norge og EUs klimamål Norge: Kyoto-avtalen: Norge skal overoppfylle Kyotoavtalen med 10 prosent, det vil si at klimagassutslippene skal være 9 prosent under 1990-nivå i prosent innen 2020: Klimagassutslippene skal reduseres med 30 prosent innen 2020 (i forhold til 1990-nivå). Over halvparten av Norges energiforbruk kommer i dag fra fornybare energikilder, primært vannkraft. Regjeringen har en målsetning om 5,75 prosent biodrivstoff fra prosent innen 2050: Norge skal være karbonnøytralt innen Alle gjenværende utslipp skal oppveies gjennom utslippsreduksjoner i andre land. EU: Kyoto-avtalen: EU er i Kyotoavtalen forpliktet til å redusere utslippene med 8 prosent. 20 prosent innen 2020: Klimagassutslippene skal reduseres med 20 prosent innen 2020 (i forhold til 1990-nivå). EU skal dessuten arbeide for en internasjonal avtale med 30 prosent reduksjon som mål. 20 prosent av energiforbruket i EU skal innen 2020 komme fra fornybare energikilder. Biodrivstoff skal stå for 10 prosent av bilenes forbruk i Atomkraft skal være et virkemiddel for å redusere CO 2 - utslippene. 50 prosent innen 2050: EU har her samme målsetning som en rekke land, senest Japan og Canada. forbud mot å deponere nedbrytbart avfall, mer midler til utvikling av renseteknologi, økt utbygging av bioenergi, styrking av jernbanen og å utrede hvorvidt transportsektoren bør omfattes av et kvotesystem.

15 NYHETER 15 Standpunkt SVIKTER MILJØET: Kommisjonen scorer langt under middels i en evalueringsrapport fra de ti ledende europeiske miljøorganisasjonene. President José Manuel Barroso og hans kommissærkolleger er nå halvveis i den femårige kommisjonsperioden. Miljønettverket Green 10, med organisasjoner som Friends of the Earth, WWF og Greenpeace, benytter anledningen til å gjøre opp miljøstatus i rapporten «Could Try Harder A mid-term report on the European Commission s environmental record». Det er fortsatt ikke noen tegn til en helhetlig plan for å gjøre EU energi- og ressurseffektivt, fastslår organisasjonene. Rapporten vurderer innsatsen på 16 miljøområder, og gir Kommisjonen en total score på 4,4 av 10. Med andre ord godt under middels. Innsatsen er særlig svak når det gjelder genmodifiserte organismer (GMO, karakteren 2), skog (2), hav (2), kjemikalier (3) og handelspolitikk (3). Når det gjelder kjemikalier peker organisasjonene på at det nye regelverket REACH, som også Norge planlegger å innføre gjennom EØS, er langt svakere enn burde vært og at det er avgjørende at reglene skjer- pes gjennom fremtidige revideringer. Kommisjonen scorer høyest på innsatsen mot klimaendringer (7). Organisasjonene trekker da frem energipakken og klimatiltakene som ligger i den, men etterlyser oppfølging og gjennomførende tiltak. Hele rapporten kan leses på EU VIL IKKJE SPØRJE FOLKET Av Sindre Humberset. Frå EU-grunnlov til reformtraktat For å unngå å spørje folket har EU-leiarane endra namnet på traktaten frå EU-grunnlov til reformtraktat. Men EUs framtid skal ikkje avgjerast utan borgarane, slår EU-parlamentsmedlem Søren Søndergaard fast. EU-toppmøtet endra ikkje retninga på EU-grunnlova, men tilpassa den litt for å unngå folkerøystingar. På over 50 områder avskaffar avtalen vetoretten til medlemslanda. Det fører til at EU på stadig fleire områder vil innføre lover stikk imot folkets vilje i dei ulike landa. På den måten er avtalen eit stort skritt framover mot ein sentralisert EU-stat, seier Søndergaard, som representerer den danske Folkebevægelsen mod EU, som er Nei til EUs danske søsterorganisasjon. Etter den planlagde krisa i forhandlingane vart EU-leiarane samde om ein traktat som på alle viktige områder svarar til den grunnlovstraktaten som vart forkasta av veljarane i Frankrike og Nederland. Styrkinga av makta til dei store landa vert utsett nokre år, men retninga er bestemt. Difor oppfordrar Folkebevægelsen alle demokratar til å støtte kravet om ei folkerøysting om traktaten, seier Søndergaard. Vil ha røysting: Søren Søndergaard. Foto: Poul Ib Henriksen Fotografi A/S. Krev folkerøysting I Danmark må alle endringar av EU-traktatane som medfører tap av suverenitet ut til folkerøysting. Og to gongar har det vorte neifleirtal i EU-røystingane i Danmark. I 1992 om Maastricht-traktaten og i 2000 om pengeunionen ØMU. Ei ny meiningsmåling viser at 70 prosent ønskjer ei folkerøysting om den neste EU-traktaten, og berre 19 prosent meiner det ikkje er naudsynt. Inntil vidare er det berre partia Socialistisk Folkeparti, Dansk Folkeparti og Enhedslisten som er på linje med det knusande store fleirtalet i folket på dette spørsmålet, seier Ditte Staun, talsperson for Folkebevægelsen mod EU. Som så ofte før er det krystallklart at politikarane i Folketinget ikkje er representative for folket i dei store og avgjerande EU-spørsmåla, konstaterer ho. Kravet om folkerøystingar er sterkt i andre EU-land også. Rundt to av tre innbyggjarar i Tyskland, Storbritannia, Frankrike, Spania, Italia og Sverige krev folkerøysting. Og i Nederland er også kravet soleklart. Kosmetikk Endringane frå EU-grunnlova til reformtraktat går hovudsakleg langs to linjer. Det eine er at EU-toppane har fjerna dei symbolske orda som var så provoserande på alle som ikkje ønskjer ein EU-superstat. Grunnlov, EUflagg og så vidare. Det andre er at dei gjenstridige EU-landa klarte å få gjennom visse endringar i traktatteksten. Frankrikes nyvalde president Nicolas Sarkozy framstiller det som ein siger at «uhindra konkurranse» er fjerna frå måla til unionen. EU-kommisjonspresident José Manuel Barroso kan roe liberalistane med at det likevel er vist til «uhindra konkurranse» 13 gongar i dei tidlegare traktatane, som framleis skal gjelde. At orda er tekne ut av reformtraktaten vil ikkje påverke EUs indre marknad. Mykje av substansen frå EU-grunnlova er framleis intakt, stadfestar også Tysklands kanslar Angela Merkel i følgje EUObserver.com. Vil lure seg unna folkerøysting: Forbundskanslar Angela Merkel og kommisjonspresident José Manuel Barroso gratulerer kvarandre med å ha løyst grunnlovskrisa, så langt. Foto: EU FAKTA: EU-grunnlova EU har vore i krise sidan EUgrunnlova vart vraka i folkerøystingane i Frankrike og Nederland i mai og juni Tysklands kanslar Angela Merkel lova å få EU på skinnene igjen i løpet av formannskaps perioden første halvår På toppmøtet i Brussel 22. og 23. juni vedtok EU-leiarane rammeverket for ein «reformtraktat» som skal erstatte den vraka grunnlova. For å unngå folkerøystingar har teksten vorte endra for å minne mindre om ei statsdanning. EU-grunnlova har bytt namn til «reformtraktat». Teksten viser ikkje lenger til EUflagget, EU-hymne og motto. I staden for EU-lover skal det heite direktiv og reguleringar. EU-kommisjonen vert redusert frå 27 til 15 medlemer, der landa byter på ikkje å ha kommissær. EU skal få ny utanriksminister, eller EUs høge representant for utanriks- og tryggingspolitikk, som det no skal heite. Unionen skal no får ein permanent president, utpeika for to og eit halvt år av gongen. Storbritannia har sikra seg unntak når vetoretten skal fjernast på sosialpolitikken og justisområdet. Polen fekk forlengd overgangstida for endring av røystetala frå 2014 til Både Danmark og Irland må legge reformtraktaten ut til folkerøysting dersom den medfører overføring av suverenitet. Minneord Tron Øgrim er død, 59 år gammel. Meldingen om Trons bortgang var uventet og veldig trist. Tron var et aktivt medlem i Nei til EUs internasjonale utvalg helt siden etableringen av utvalget i 2000, og ellers kjent som en kunnskapsrik og engasjert journalist, forfatter og politiker i RV/ Rødt. Hans internasjonale engasjement var sterkt, og han deltok blant annet aktivt i kampanjene i forkant av folkeavstemning om EU-medlemskap i Finland i 1994 og i Malta i Tron vil bli husket som det nærmeste man kan komme et levende leksikon. Som en utømmelig, samvittighetsfull, lojal og initiativrik lagspiller som i flere omganger viste seg som en viktig ressurs for Nei til EU. Trons enorme kunnskap og hans lune vesen vil bli savnet i nei-bevegelsen. Maria S. Walberg EF-domstolen har bestemt at Danmark ikke lenger kan forby vitaminberikede matvarer. Matindustrien gleder seg, mens de danske myndighetene anser dommen for et nederlag. Hittil har de danske myndighetene motsatt seg såkalt «functional food», som går ut på å forbedre næringsverdien av matvarer ved å tilsette vitaminer eller næringsstoffer. I Vinje kommune ligger mange store hyttepalass som nyter godt av billig strøm fra kraftverkene i kommunen. Dette er en ordning som kommunens innbyggere har med kraftselskapene på grunn av massiv utbygging av vassdrag i kommunen. EØS-avtalen gir ingen mulighet til å differensiere prisen, det vil si selge dyrere strøm til hyttepalassene. Derfor har disse også et enormt luksusforbruk av strøm, en ordning som er usosial og miljøfiendtlig. Eksempelvis hadde én enkelt hytte et forbruk på ufattelige kwh i 2006.

16 Kalender For mer informasjon om arrangementene, se August 11. august: Lørdag kl Stand på Elverumsdagene. Sted: Lokket, Elverum. Nestleder i Nei til EU, Torunn Kanutte Husvik, kommer. 30. august: Åpent møte på Hamar. Sted: Folkets hus. Fra kl Tema for møtet er EØS og det kommunale selvstyret. Innledere på møtet blir Torunn Kanutte Husvik, nestleder i Nei til EU, Mette Henriksen Aas, styremedlem i Nei til EU og medlem av arbeidsutvalget i Fagforbundet, og Jørund Hassel, distriktssekretær i LOstat. Tidligere på dagen skal vi ha stand i Hamar. September 12. september: LO i Oslo og Trondheim arrangerer konferanse om EUs tjenestedirektiv og sosial dumping. Folkets Hus, sal D, Oslo. LO I Stavanger og Tromsø vil trolig også være med arrangør. LO i Bergen er også invitert. Konferansen er dagen før AFPkonferansen som skal være på Sørmarka torsdag 13. september. Soria Moria-erklæringen til regjeringa åpnet for å bruke reservasjonsretten i EØS-avtalen dersom EUs tjenestedirektiv ville føre til sosial dumping. Dette skal nå utredes før regjeringa vil ta stilling til veto. Stortinget har kommet med tre tiltak mot sosial dumping vedtatt rett før sommeren. Det er fortsatt viktig med tiltak mot sosial dumping. Konferansen vil drøfte nødvendige tiltak mot sosial dumping. Flere tiltak kan være i strid med EUs tjenestedirektiv september: Aktivistkonferanse i Ungdom mot EU. Pris: 150 kr. Sentralt på Austlandet. Reisedekking blir gitt. Lær meir om EU. Korleis er EU bygd opp? Kva vil ein EU-medlemskap ha å sei for deg? Lær meir om korleis driva aktivitetar i lokallag i Ungdom mot EU. Meir info på Ungdom mot EU sine nettsider Oktober 6. oktober: Lørdag på Grand Nordic Hotell i Tromsø: Nord-europeiske sikkerhetsutfordringer. Konferanse om suverenitetsforhold i nordområdene, sikkerhetsutfordringer for Norge og EUs sikkerhetspolitiske ambisjoner. Påmelding/info: Arrangør: Nei til EUs sikkerhetspolitiske utvalg og Troms fylkeslag. 13. oktober: Årsmøte Hedmark Nei til EU. Sted: Hotell Central Elverum. Tid: Leder i Nei til EU, Heming Olaussen, deltar på møtet oktober: Nei til EUs kvinnekonferanse arrangeres på Håndverkeren (Rosenkrantz gt. 7) i Oslo. Lørdag: Helse/EØS/tjenestedirektivet i forhold til helsepolitikk, pasientflyt, privatisering. Søndag: Likestillingspolitikk: Likestilling i Skandinavia og i EU. Kontakt: Tlf OBS! Vi gir kr i reisestøtte til inntil to deltakere fra hvert av de tre nordligste fylkene. Neste Standpunkt Frist for innsendte bidrag er 5. september Nummer Ønsker åpne havner: Man kan ikke forholde seg til folk ved å stenge dem ute, sier kapteinene på Statsraad Lehmkuhl, Marcus Seydel (t.v.) og Jarle Flatebø. Vi bør ikke finne oss i dette mer. Sikkerhetsgjerdene har lagt havneområdet brakk og er sløsing med byens beste areal. Det er mange internasjonale byer som ikke har vært like flittige som oss til å sette opp sikkerhetsgjerder. Disse arealene skal tilhøre byen og ikke være innesperret. Vi kan ikke lenger leve med situasjonen og ønsker å fjerne mest mulig av gjerdene, forsikrer byråd for byutvikling, Lisbeth Iversen overfor Bergensavisen. Totalt meningsløse Gjerdene er totalt meningsløse, sier Jan Minde, som selv arbeider i shippingbransjen. Endepunkt «Den siden som forsøker seg med triks og slagord vil tape» THORBJØRN JAGLAND, Dagbladet 12. mars BERGENSERNE HAR FÅTT NOK: Av Inge Matland. Riv gjerdene! I Bergen er folk flest fly forbanna på de EU-pålagte gjerdene som stenger innbyggerne ute fra sentrale deler av byens flotte havn. Selv det borgerlige byrådet har nå fått nok av stengslene. Jan Minde. Havnegjerdet i Bergen ble satt opp 25. mars 2001 etter krav i Schengenavtalen. Gjerdet er blitt svært upopulært blant byens befolkning. IMO-reglene om fysiske sperrer på havnene ble innført hals over hode etter 11. septemberterroren. Selvsagt skal vi tenke på sikkerhet ved våre havner, men dette er hinsides all fornuft. Sperrene er rett og slett ikke hensiktsmessige. De stenger lovlydige borgere ute fra byens sentrale havn. Skumle folk med finlandshetter vil helt sikkert klare å omgå disse gjerdene dersom de ønsker det, sier han. Minde forteller at EU-gjerdene er flittig diskutert i shippingmiljøet, både i Bergen og internasjonalt. Det er en allmenn oppfatning at disse sperrene er totalt meningsløse. EØSavtale eller ikke, vi må ha lov til å ha våre egne meninger, og må kunne tilpasse sikkerhetskontrollen til våre lokale forhold. Vi må våge å stå imot denne type sentraldirigerte bestemmelser. Vi trenger selvfølgelig sikkerhet, og vi skal ikke være naive, men disse gjerdene er både meningsløse og stygge og får meg til å tenke på en viss amerikansk base på Cuba, sier Minde. Kan ikke stenge folk ute De EØS/Schengen-pålagte gjerdene er heller ikke populære hos Marcus Seydel og Jarle Flatebø begge kapteiner på Bergens stolthet, skoleskipet Statsraad Lehmkuhl. Kapteinene presiserer at det selvsagt er viktig med sikkerhet på norske havner, men de to er samstemte i at det er galt å sperre vanlige folk ute fra havneområdene slik dagens EU-gjerder gjør det. Vi ønsker åpne havner, der folk i størst mulig grad kan ferdes fritt. Statsraad Lehmkuhl seiler over hele verden, og vi er innom havner som har svært ulike behov for sikkerhetstiltak. Det er klart at avsperrede havneområder kan gi oss arbeidsro og sikre at vi ikke får med blindpassasjerer for eksempel i en afrikansk havn, fremholder Marcus Seydel. Men tiltakene må tilpasses de lokale forhold. Mange steder blant annet på Orknøyene og på Shetland opererer man eksempelvis med flyttbare gjerder, som settes opp og tas ned ved behov. Sikkerhet er vår øverste prioritet, men systemene bør etableres sunn fornuft, istemmer kapteinkollega Jarle Flatebø. Regelverket blir fortolket forskjellig rundt omkring i verden. Jeg vil oppfordre bergenserne til å utnytte kreativiteten, og komme opp med en lokal løsning som byen kan leve med. Man kan i alle fall ikke forholde seg til folk ved å stenge dem ute, sier skoleskipskapteinen. Det er lov å tenke sjøl Nei til EU ser med glede på at representanter for Byrådet i Bergen tar til orde for å rive gjerder som skiller innbyggerne i byen fra havna si. Mange av de såkalte «sikkerhetstiltak» som er satt i verk i norske havner på bakgrunn av EU-regler er komplett meningsløse. De er dyre, sannsynligvis svært lite effektive og uansett til hinder og sjenanse for vanlige folk. Nei til EU vil oppfordre norske kommuner til å se til Bergen, og ikke akseptere meningsløse pålegg fordi om «EU har sagt det». Det er lov å tenke sjøl, og vi forventer at Staten ikke vil sette i verk straffetiltak mot «ulydige» kommuner, havnestyrer og bedrifter fordi om de tenker sjøl. Norge er nettopp utpekt til det fredeligste landet i verden. Sannsynligheten for terroranslag mot norske havner er minimal. Da kan vi ikke akseptere politikere og byråkrater i Washington eller Brussel som dikterer hverdagen i norske havnebyer og småsteder. Klar melding! Mari Katerås i Hornnes har prøvd å finne sin måte å få sagt noko om EU på. På verandarekkverket har eg måla på plater, så eg kan oppdatere og endre etter kvart, fortel ho. Det er mykje trafikk av hyttefolk og firmabiler på vegen forbi. Og så har eg sydd og måla sannheter og slagord om EU på kjole og kappe, så slepp eg å sei så mykje, det kan virke masete.

Hva skjer når EU truer velferdsstaten?

Hva skjer når EU truer velferdsstaten? Hva skjer når EU truer velferdsstaten? Tjenestedirektivet og EFdomstolen Situasjonen nå Torunn K. Husvik Nestleder Nei til EU Hvorfor er dette viktig? Det handler om å forsvare rettigheter vi har jobbet

Detaljer

Q&A Postdirektivet januar 2010

Q&A Postdirektivet januar 2010 Q&A Postdirektivet januar 2010 Hovedbudskap: - Postdirektivet vil føre til dårligere og dyrere tjenester - Næringslivet og folk i distriktene vil bli spesielt hardt rammet - Nei til postdirektivet setter

Detaljer

Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV

Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV VALG 2013: VELG MINDRE MAKT TIL EU Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV Din stemme avgjør. I 2012 importerte Norge nesten 500 lover og regler fra EU. De neste

Detaljer

dyrt Vil du betale 80 kroner for å sende et brev innen Norge?

dyrt Vil du betale 80 kroner for å sende et brev innen Norge? www.lomedia.no ADVARSEL! dyrt Vil du betale 80 kroner for å sende et brev innen Norge? dårlig Vil du være fornøyd med å få posten to ganger i uka? distriktsfiendtlig Vil du godta at næringslivet i distriktene

Detaljer

EØS-avtalen på 1-2-3. Arbeiderpartiet.no

EØS-avtalen på 1-2-3. Arbeiderpartiet.no EØS-avtalen på 1-2-3 Arbeiderpartiet.no EØS-avtalen har tjent oss godt i over 20 år. Verdiskaping, kjøpekraft og sysselsetting har økt i denne perioden. Mer enn i andre land i Europa. Norges forhold til

Detaljer

1. FO vil ha en velferdsstat der verdier som solidaritet og kollektive løsninger står sterkt.

1. FO vil ha en velferdsstat der verdier som solidaritet og kollektive løsninger står sterkt. F O S I N N S P I L L T I L D E T R E G J E R I N G S O P P N E V N T E U T V A L G E T S O M S K A L F O R E T A G J E N N O M G A N G A V E Ø S - A V T A L E N O G Ø V R I G E A V T A L E R M E D E U

Detaljer

Den faglige og politiske situasjonen

Den faglige og politiske situasjonen dagsorden pkt. 7 del 2 Den faglige og politiske situasjonen Fagligpolitisk uttalelse LOs medlemsdebatt. Sekretariatets innstilling LOs 33. ordinære kongress, Oslo Kongressenter Folkets Hus, 3. 7. mai 2013

Detaljer

Behandling av MIFID i Stortinget

Behandling av MIFID i Stortinget Seminar NFMF Onsdag 20. juni 2007 Behandling av MIFID i Stortinget Gjermund Hagesæter Stortingsrepresentant FrP Saksordfører Verdipapirhandleloven & Børsloven Verdipapirhandlelov & Børslov De to nye lovene

Detaljer

EØS OG ALTERNATIVENE. www.umeu.no

EØS OG ALTERNATIVENE. www.umeu.no EØS OG ALTERNATIVENE www.umeu.no 20 ÅR MED EØS - HVA NÅ? EØS-avtalen ble ferdigforhandlet i 1992. 20 år senere, i 2012, har vi endelig fått en helhetlig gjennomgang av avtalen som knytter Norge til EUs

Detaljer

EU går på helsa løs! EUs planlagte regelverk på helseområdet.

EU går på helsa løs! EUs planlagte regelverk på helseområdet. EU går på helsa løs! EUs planlagte regelverk på helseområdet. Torunn Kanutte Husvik Nestleder Nei til EU EUs helsepolitikk i støpeskjeen Helsetjenester lå opprinnelig i tjenestedirektivet Etter mye motstand

Detaljer

KS i Brussel og EFTA Forumet. Åse Erdal, leder KS Europakontor Brussel Kontrollkomiteene i Vest-Norge, 24. september 2012

KS i Brussel og EFTA Forumet. Åse Erdal, leder KS Europakontor Brussel Kontrollkomiteene i Vest-Norge, 24. september 2012 KS i Brussel og EFTA Forumet Åse Erdal, leder KS Europakontor Brussel Kontrollkomiteene i Vest-Norge, 24. september 2012 Disposisjon 1. Hvilket blikk har KS på EU? 2. EØS og norsk kommunesektor 3. Hvilket

Detaljer

dyrt Vil du betale 80 kroner for å sende et brev innen Norge?

dyrt Vil du betale 80 kroner for å sende et brev innen Norge? AdvArSEl! dyrt Vil du betale 80 kroner for å sende et brev innen Norge? dårlig Vil du være fornøyd med å få posten to ganger i uka? distriktsfiendtlig Vil du godta at næringslivet i distriktene raseres?

Detaljer

I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk.

I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. 1 Appell 28. januar 2015 Venner - kamerater! I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. Over hele landet er det kraftige markeringer til forsvar for arbeidsmiljøloven.

Detaljer

SAKSPROTOKOLL - EVENTUELT - KOMMUNESTYRET 10.02.2015

SAKSPROTOKOLL - EVENTUELT - KOMMUNESTYRET 10.02.2015 SAKSPROTOKOLL - EVENTUELT - KOMMUNESTYRET 10.02.2015 Kommunestyret behandlet saken den 10.02.2015, saksnr. 11/15 Behandling: Vedtak: Hansen (SV) stilte følgende spørsmål til ordfører: «Karmøy støtter sine

Detaljer

Konsekvenser av EUs tjenestedirektiv

Konsekvenser av EUs tjenestedirektiv Foto: EU Konsekvenser av EUs tjenestedirektiv Av Mai 2008 Morten Harper, utredningsleder Hva er tjenestedirektivet? Omstridt: Tjenestedirektivet ble vedtatt av EU i desember 2006. Det har vært det mest

Detaljer

Industri i krisetid- Hva er mulig og ønskelig å gjøre?

Industri i krisetid- Hva er mulig og ønskelig å gjøre? Industri i krisetid- Hva er mulig og ønskelig å gjøre? Faglig innlegg på Teknas valgmøte, Mo i Rana 27 august 2009 Advokat Christian Hambro Næringslivet har hovedansvaret for å håndtere gode og dårlige

Detaljer

Flernivåstaten og det norske statsapparatet. Morten Egeberg og Jarle Trondal

Flernivåstaten og det norske statsapparatet. Morten Egeberg og Jarle Trondal Flernivåstaten og det norske statsapparatet Morten Egeberg og Jarle Trondal Plan: Hva er administrativ suverenitet? Ideen om flernivåforvaltning Flernivåforvaltningens realitet: Empiriske observasjoner

Detaljer

Informasjon om et politisk parti

Informasjon om et politisk parti KAPITTEL 2 KOPIERINGSORIGINAL 2.1 Informasjon om et politisk parti Nedenfor ser du en liste over de største partiene i Norge. Finn hjemmesidene til disse partiene på internett. Velg et politisk parti som

Detaljer

Konkurransebegrensende avtaler i arbeidsforhold - prop. 85 L (2014-2015)

Konkurransebegrensende avtaler i arbeidsforhold - prop. 85 L (2014-2015) Arbeids- og sosialkomitéen Stortinget 0026 Oslo Org. nr. 966251808 J.nr. 282/15/AP/- Ark.0.590 18.5.2015 Konkurransebegrensende avtaler i arbeidsforhold - prop. 85 L (2014-2015) Vi viser til den pågående

Detaljer

Høring av utkast til ny postlov Fylkesrådmannens innstilling

Høring av utkast til ny postlov Fylkesrådmannens innstilling Arkivsak: 201300222-21 Arkivkode:---/N00 Samferdselsavdelinga Saksbehandler: Ann-Kristin Johnsen Saksgang Møtedato Saksnr. Fylkestinget (FT) 10.12.2014 Høring av utkast til ny postlov Fylkesrådmannens

Detaljer

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI?

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? 2015 Kvalitet, kunnskap og evne til fornyelse har i mer enn 100 år kjennetegnet industrien i Norge, og gjør det fremdeles. Disse ordene skal kjennetegne

Detaljer

Vilkår for forsyning til industri i ulike regimer og land

Vilkår for forsyning til industri i ulike regimer og land Vilkår for forsyning til industri i ulike regimer og land Teknas SET-konferanse, 3. november 2011 Adm. dir. Stein Lier-Hansen, Norsk Industri Norsk Industri - Tall og fakta 2010 2 200 medlemsbedrifter

Detaljer

Hvorfor skal EU bestemme over Norge når folket har sagt nei?

Hvorfor skal EU bestemme over Norge når folket har sagt nei? Hvorfor skal EU bestemme over Norge når folket har sagt nei? Vi krever at folkestyret respekteres! Det norske folk har sagt nei til EU-medlemskap i folkeavstemming to ganger, og i over ti år har det vært

Detaljer

KS arbeid med europapolitikk. Bente Stenberg-Nilsen, seniorrådgiver KS Europakontor Brussel Østre Agder, 2. juni 2015

KS arbeid med europapolitikk. Bente Stenberg-Nilsen, seniorrådgiver KS Europakontor Brussel Østre Agder, 2. juni 2015 KS arbeid med europapolitikk Bente Stenberg-Nilsen, seniorrådgiver KS Europakontor Brussel Østre Agder, 2. juni 2015 Belgia Føderalt, konstitusjonelt monarki fra 1981 Tre offisielle språk Tre regioner:

Detaljer

Leders tale 2007 16 02 07. Kjære fylkesårsmøte.

Leders tale 2007 16 02 07. Kjære fylkesårsmøte. Leders tale 2007 16 02 07 Kjære fylkesårsmøte. Velkommen til et nytt toppmøte i Senterpartiet i Sør-Trøndelag. Det er en glede for meg å møte dere for en meningsutveksling, en politisk diskusjon og for

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

Arbeids og sosialdepartementet

Arbeids og sosialdepartementet YRKESORGANISASJONENES SENTRALFORBUND Arbeids og sosialdepartementet Deres ref.: Vår ref.: Dato: ØK 25 sept. 2014 Høring - midlertidig ansettelse og inn/utleie fra bemanningsforetak YSviser til høring vedrørende

Detaljer

OM UTVALGET. Nedsatt av Utenriksdepartementet 7. januar 2010 Forskningsbasert, bredt sammensatt Uavhengig. 12 medlemmer Sekretariat

OM UTVALGET. Nedsatt av Utenriksdepartementet 7. januar 2010 Forskningsbasert, bredt sammensatt Uavhengig. 12 medlemmer Sekretariat OM UTVALGET Nedsatt av Utenriksdepartementet 7. januar 2010 Forskningsbasert, bredt sammensatt Uavhengig 12 medlemmer Sekretariat STORT MANDAT (UTDRAG) utvalget skal foreta en bred og grundig vurdering

Detaljer

Norsk Post- og Kommunikasjonsforbunds (Postkoms) høringssvar til regjeringens forslag til ny postlov

Norsk Post- og Kommunikasjonsforbunds (Postkoms) høringssvar til regjeringens forslag til ny postlov 1 Norsk Post- og Kommunikasjonsforbunds (Postkoms) høringssvar til regjeringens forslag til ny postlov 1. OPPSUMMERING OG KONKLUSJON Postkom er svært negativ til Samferdselsdepartementets forslag til ny

Detaljer

dumping FAFO Østforum Jeanette Iren Moen

dumping FAFO Østforum Jeanette Iren Moen Tjenestedirektivet og arbeidet mot sosial dumping FAFO Østforum 27.03.07 Jeanette Iren Moen Fellesforbundet kan leve med direktivet så lenge.. direktivet ikke er problematisk for gjennomføring av en sterk

Detaljer

Ordfører. Bunnlinjen for alt vårt politiske arbeid og engasjement handler om å se verdien av det

Ordfører. Bunnlinjen for alt vårt politiske arbeid og engasjement handler om å se verdien av det 1 Ordfører Det er alltid spesielt når et nytt kommunestyre skal debattere årsbudsjett og økonomi og handlingsplan for første gang. Mange av føringene er lagt fra forrige kommunestyre og den representant

Detaljer

VALG 2011. Bruk stemmeretten

VALG 2011. Bruk stemmeretten VALG 2011 Bruk stemmeretten LO har over 870 000 medlemmer. LO-medlemmenes stemmer ble også i 2009 et viktig bidrag til en fortsatt rødgrønn regjering utgått fra Arbeiderpartiet, SV og SP. Foran LO-kongressen

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Hege Sørlie Arkiv: 020 Arkivsaksnr.: 14/1477 KOMMUNEREFORMEN. Rådmannens innstilling: Saken legges fram uten innstilling.

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Hege Sørlie Arkiv: 020 Arkivsaksnr.: 14/1477 KOMMUNEREFORMEN. Rådmannens innstilling: Saken legges fram uten innstilling. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Hege Sørlie Arkiv: 020 Arkivsaksnr.: 14/1477 KOMMUNEREFORMEN Rådmannens innstilling: Saken legges fram uten innstilling. Vedlegg i saken: Invitasjon til å delta i reformprosessen

Detaljer

KS som interesseorganisasjon og kompetansebase Verran, temamøte kommunestyret, 29. januar 2015

KS som interesseorganisasjon og kompetansebase Verran, temamøte kommunestyret, 29. januar 2015 KS som interesseorganisasjon og kompetansebase Verran, temamøte kommunestyret, 29. januar 2015 Marit Voll, fylkesleder KS Nord-Trøndelag og Marit Moe, spesialrådgiver, KS Nord-Trøndelag KS og kommunene,

Detaljer

MØTEINNKALLING FOR KOMMUNESTYRET

MØTEINNKALLING FOR KOMMUNESTYRET NORDRE LAND KOMMUNE TID: 16.11.2010 kl. 1600 STED: DOKKA BARNESKOLE Eventuelle forfall meldes på telefon Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE: Sak nr. Innhold: MØTEINNKALLING FOR KOMMUNESTYRET

Detaljer

Sakspapirer til landsmøtet i Nei til EU, 12.-14. november 2010

Sakspapirer til landsmøtet i Nei til EU, 12.-14. november 2010 Til Oslo, 27.10.2010 Styret Delegatene fra fylkeslagene Direktevalgte rådsrepresentanter Ungdom mot EU Ansatte Observatører fra studentlagene Ledere av faste utvalg Gjester Sakspapirer til landsmøtet i

Detaljer

LNVK-konferansen. 5. og 6. mai 2014 VELKOMMEN!

LNVK-konferansen. 5. og 6. mai 2014 VELKOMMEN! LNVK-konferansen 5. og 6. mai 2014 VELKOMMEN! Status LNVKs arbeid for å oppnå lovbestemte rettigheter for vindkraftkommuner Iver Nordseth, leder LNVK Disposisjon: Lovbestemte rettigheter Skatteregime:

Detaljer

Formuesskatt på arbeidende kapital bør avvikles

Formuesskatt på arbeidende kapital bør avvikles Formuesskatt på arbeidende kapital bør avvikles Alliansen for norsk, privat eierskap Februar 2013 Bredden av norsk næringsliv har gått sammen for å få fjernet skatt på arbeidende kapital Alliansen for

Detaljer

Norsk juridisk handlingsrom i Brussel

Norsk juridisk handlingsrom i Brussel Norsk juridisk handlingsrom i Brussel Bellonas seminar «Europapolitiske implikasjoner for norsk energi- og klimapolitikk», 9. oktober 2014 Finn Arnesen, professor dr. juris, Senter for europarett Handlingsrommets

Detaljer

Utenlandsk arbeidskraft en trussel for den norske modellen?

Utenlandsk arbeidskraft en trussel for den norske modellen? Utenlandsk arbeidskraft en trussel for den norske modellen? Norsk Arbeidslivsforum, Trondheim, 16. april 2013 Tore M. Sellæg, Norsk Industri Norsk økonomi er på lang sikt avhengig av at lønnsveksten holdes

Detaljer

NIVI-notat 2014:1 Kommunenes vurderinger av anbud for attføringsbedriftene Utarbeidet på oppdrag av NHO Attføringsbedriftene

NIVI-notat 2014:1 Kommunenes vurderinger av anbud for attføringsbedriftene Utarbeidet på oppdrag av NHO Attføringsbedriftene NIVI-notat 2014:1 Kommunenes vurderinger av anbud for attføringsbedriftene Utarbeidet på oppdrag av NHO Attføringsbedriftene Jørund K Nilsen og Magne Langset Mai 2014 Innhold: 1 INNLEDNING... 1 2 KJENNSKAP,

Detaljer

Migrasjon og asyl i Europa

Migrasjon og asyl i Europa Migrasjon og asyl i Europa Situasjonsbeskrivelse Migrasjonen til Europa eskalerte i 2015. EU har vært handlingslammet og enkelte medlemsland har innført nasjonale tiltak for å håndtere situasjonen, slik

Detaljer

VALGORDNINGEN. - Hvem kan stemme? - Endring av stemmesedler. - Elektronisk stemmegivning. - 5 enkle steg for å stemme

VALGORDNINGEN. - Hvem kan stemme? - Endring av stemmesedler. - Elektronisk stemmegivning. - 5 enkle steg for å stemme 4 VALGORDNINGEN - Hvem kan stemme? - Endring av stemmesedler - Elektronisk stemmegivning 6-5 enkle steg for å stemme 0 LOKALT SELVSTYRE - Staten - De politiske organene i en 2 kommune -De politiske organene

Detaljer

EUs tjenestedirektiv prosess og innhold. Politisk rådgiver Annelene Svingen

EUs tjenestedirektiv prosess og innhold. Politisk rådgiver Annelene Svingen EUs tjenestedirektiv prosess og innhold Politisk rådgiver Annelene Svingen 27.mars 2007 Omstridt utgangspunkt Bolkestein-direktivet - januar 2004 Skapte stor debatt og var omstridt i europeisk fagbevegelse

Detaljer

Stortingets spørretime 15.4.2015

Stortingets spørretime 15.4.2015 Stortingets spørretime 15.4.2015 Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [10:40:34]: Regjeringen har hatt ett svar på alle utfordringer i offentlig sektor. Det er sammenslåinger og sentralisering. Jan Tore Sanner

Detaljer

1814: Grunnloven og demokratiet

1814: Grunnloven og demokratiet 1814: Grunnloven og demokratiet Riksforsamlingen på Eidsvoll våren 1814 var Norges første folkevalgte nasjonalforsamling. Den grunnla en selvstendig, norsk stat. 17. mai-grunnloven var samtidig spiren

Detaljer

EU i et nøtteskall Karianne Christiansen Rådgiver Den europeiske unions delegasjon til Norge

EU i et nøtteskall Karianne Christiansen Rådgiver Den europeiske unions delegasjon til Norge SSSSSSSSSSSSSSSSSS SSSSSSSSSSSSSSSSSS EU delegasjonens rolle Diplomatisk forbindelse EU-Norge Ledes av ambassadør János Herman Hva gjør vi? EU i et nøtteskall Karianne Christiansen Rådgiver Den europeiske

Detaljer

Svar på spørsmål fra LO Valg 2013

Svar på spørsmål fra LO Valg 2013 Svar på spørsmål fra LO Valg 2013 1. Høyre vil styrke arbeidsmarkedspolitikken gjennom økt satsning på lønnstilskudd og klarere resultatkrav i tiltakssektoren. 2. Høyre mener dagpengesatsen er på et rimelig

Detaljer

Fylkesrådsleder Tomas Norvoll Fagligpolitisk kurs 19.mars 2015, Bodø

Fylkesrådsleder Tomas Norvoll Fagligpolitisk kurs 19.mars 2015, Bodø Fylkesrådsleder Tomas Norvoll Fagligpolitisk kurs 19.mars 2015, Bodø Skillelinjene i norsk politikk har blitt tydeligere med den sittende regjeringen. Regjeringen og samarbeidspartene har pekt ut omstilling

Detaljer

Tannhelsetjenesten og kommunereformen hva skjer?

Tannhelsetjenesten og kommunereformen hva skjer? Tannhelsetjenesten og kommunereformen hva skjer? Camilla Hansen Steinum, President i Bakgrunn: Kommunereformen Et betydelig flertall på Stortinget har samlet seg om behovet for en reform av kommunestrukturen.

Detaljer

ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012

ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012 ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012 HOVEDBUDSKAP Arbeid til alle er jobb nummer 1 Aldri har så mange av oss levd av eget arbeid. Arbeid gir individuell frihet,

Detaljer

Lokaldemokrati og kommunestørrelse. Forsker Anja Hjelseth, Revetal 26.01.15

Lokaldemokrati og kommunestørrelse. Forsker Anja Hjelseth, Revetal 26.01.15 Lokaldemokrati og kommunestørrelse Forsker Anja Hjelseth, Revetal 26.01.15 1 Innhold Fordeler og ulemper ved lokaldemokratiet i små og store kommuner Erfaringer fra tidligere kommunesammenslåinger Norge

Detaljer

Norsk kommunesektor og EU/EØS i teori og praksis Velkommen til Trondheim!

Norsk kommunesektor og EU/EØS i teori og praksis Velkommen til Trondheim! Norsk kommunesektor og EU/EØS i teori og praksis Velkommen til Trondheim! Nidarosdomen NNidarodsomen EU`s historie, EFTA og EØS-avtalen de store linjene. Lillehammer 23. 25. oktober 2012 EU-institusjonene

Detaljer

«Er den norske arbeidslivsmodellen truet?»

«Er den norske arbeidslivsmodellen truet?» «Er den norske arbeidslivsmodellen truet?» Er den norske arbeidslivsmodellen truet? #1: Ja. #2: Ja, av den blåblå regjeringen #3: Ja, av manglende politisk utvikling Fra sak til verdi Flytter verdier velgere?

Detaljer

Trepartssamarbeidet «Den norske modellen»

Trepartssamarbeidet «Den norske modellen» Trepartssamarbeidet «Den norske modellen» Lill Fanny Sæther lills@ther.oslo.no 2010 3 parter Arbeidstakerorganisasjonene Arbeidsgiverorganisasjonene Regjering eller myndigheter Historikk - Samfunnet Den

Detaljer

Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN 1. MAI 2014. Fra hovedsammenslutningene LO Stat og Unio. Mandag 7. april 2014 kl. 10.00

Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN 1. MAI 2014. Fra hovedsammenslutningene LO Stat og Unio. Mandag 7. april 2014 kl. 10.00 Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN 1. MAI 2014 Fra hovedsammenslutningene LO Stat og Unio Mandag 7. april 2014 kl. 10.00 Hovedtariffoppgjøret 2014 1 Veksten i verdensøkonomien tok seg noe opp i siste halvdel

Detaljer

Høringsuttalelse Ny utvidet ordning for kompensasjon av merverdiavgiftskostnader til frivillige organisasjoner

Høringsuttalelse Ny utvidet ordning for kompensasjon av merverdiavgiftskostnader til frivillige organisasjoner Høringsuttalelse Ny utvidet ordning for kompensasjon av merverdiavgiftskostnader til frivillige organisasjoner Kulturdepartementet 1 Innledning Vi viser til Kulturdepartementets høringsbrev av 19. februar

Detaljer

Helse- og omsorgsdepartementet, Postboks 8011, Dep, 0030 OSLO. Oslo, 28. april 2014. Reservasjonsrett for leger ref. 14/242, høringsuttalelse

Helse- og omsorgsdepartementet, Postboks 8011, Dep, 0030 OSLO. Oslo, 28. april 2014. Reservasjonsrett for leger ref. 14/242, høringsuttalelse Helse- og omsorgsdepartementet, Postboks 8011, Dep, 0030 OSLO Oslo, 28. april 2014 Reservasjonsrett for leger ref. 14/242, høringsuttalelse Vi har fulgt med på og vært sterkt involvert i hendelsene forrige

Detaljer

Presentasjon av «Skiens modellen» Gode innkjøp stopp de useriøse Tønsberg 27. november 2014

Presentasjon av «Skiens modellen» Gode innkjøp stopp de useriøse Tønsberg 27. november 2014 Presentasjon av «Skiens modellen» Gode innkjøp stopp de useriøse Tønsberg 27. november 2014 Hvem er jeg? Sven E. Kristoffersen spesialrådgiver på eiendom i Skien kommune Har jobbet i Skien kommune i 20

Detaljer

Velkommen som tillitsvalgt i NNN

Velkommen som tillitsvalgt i NNN Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund Velkommen som tillitsvalgt i NNN Veiledning for nye tillitsvalgte Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund NNN er et forbund i LO med 28 500 medlemmer

Detaljer

Medievaner og holdninger til medier

Medievaner og holdninger til medier Medievaner og holdninger til medier Landsomfattende meningsmåling 8. - 22. mars 2005 Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon FORMÅL DATO FOR GJENNOMFØRING DATAINNSAMLINGSMETODE Måle medievaner

Detaljer

Kjære alle sammen - Det er en glede for meg å ønske velkommen til konferanse i hjembygda mi - VELKOMMEN TIL OPPDAL og VELKOMMEN TIL KOMMUNEKONFERANSE.

Kjære alle sammen - Det er en glede for meg å ønske velkommen til konferanse i hjembygda mi - VELKOMMEN TIL OPPDAL og VELKOMMEN TIL KOMMUNEKONFERANSE. Kjære alle sammen - Det er en glede for meg å ønske velkommen til konferanse i hjembygda mi - VELKOMMEN TIL OPPDAL og VELKOMMEN TIL KOMMUNEKONFERANSE. Mange av oss har nettopp møttes på nok et vellykka

Detaljer

Valget 2015 er et retningsvalg

Valget 2015 er et retningsvalg Valget 2015 er et retningsvalg FOTO: JAN INGE HAGA Sammen har LO og Arbeiderpartiet kjempet for at norsk arbeidsliv skal være trygt og godt for alle som jobber her i landet. Vårt arbeidsliv skal være tuftet

Detaljer

Europeiske innflytelse på norsk energi- og klimapolitikk i et historisk perspektiv

Europeiske innflytelse på norsk energi- og klimapolitikk i et historisk perspektiv Europeiske innflytelse på norsk energi- og klimapolitikk i et historisk perspektiv I hvilke grad har politisk ledelse og embetsverk sett mot Brussel? Elin Lerum Boasson, seniorforsker, CICERO Presentasjon

Detaljer

Program for. Sortland Venstre

Program for. Sortland Venstre Program for Sortland Venstre for perioden 2015-2019 Venstre gjør Sortland varmere. Sortland Venstre er kommunens liberale valg. Vårt utgangspunkt er det enkelte menneskes personlige frihet og vårt ansvar

Detaljer

Derfor taper papiravisene lesere! Og Internett tar mer og mer over.

Derfor taper papiravisene lesere! Og Internett tar mer og mer over. Derfor taper papiravisene lesere! Og Internett tar mer og mer over. Det er mange år siden papiravisene begynte sin nedgang med redusert opplag. Det skjedde sannsynligvis samtidig med, og som en årsak av

Detaljer

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater Fellesnytt Hei unge fagforeningskamerater Grunnet hendelsen i sommer kom det ikke noe nyhetsbrev i august. I forbindelse med 22.juli mistet vi en kjær kamerat i det sentrale ungdomsutvalget. Snorre Haller

Detaljer

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø Innhold 1. Du vil skifte mening når Side 7 2. Thomas Side 12 som mener oppveksten er årsaken til hans homofile følelser 3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet 4. Gunnar Side

Detaljer

Etiske retningslinjer pr. 12.10.2011. www.kommunalbanken.no

Etiske retningslinjer pr. 12.10.2011. www.kommunalbanken.no Etiske retningslinjer pr. 12.10.2011 www.kommunalbanken.no Innhold Etiske retningslinjer Revidert 24.6.05 Revidert 17.10.05 Revidert 12.10.11 Etikk 3 Interessekonflikter og habilitet 3 Gaver og andre fordeler

Detaljer

Nettkonferansen 2009: Salg av ideer og gjennomslag for synspunkter hva kan vi lære av politikken? Carl I. Hagen

Nettkonferansen 2009: Salg av ideer og gjennomslag for synspunkter hva kan vi lære av politikken? Carl I. Hagen Nettkonferansen 2009: Salg av ideer og gjennomslag for synspunkter hva kan vi lære av politikken? Carl I. Hagen Innledende betraktninger om sektoren Opererer innenfor et område som er monopolistisk av

Detaljer

Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen

Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen Takk for muligheten til å snakke om dette temaet, som er en av de viktigste sakene LO og fagbevegelsen

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Formannskapet har møte. den 05.07.2013 kl. 09:00. i møterom Formannskapssalen

SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Formannskapet har møte. den 05.07.2013 kl. 09:00. i møterom Formannskapssalen SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING Formannskapet har møte den 05.07.2013 kl. 09:00 i møterom Formannskapssalen Eventuelle forfall meldes til tlf. 78 45 51 96 eller Epost: postps@alta.kommune.no Varamedlemmer

Detaljer

1. Historien om kampen mot anbud i Kollektivtrafikken

1. Historien om kampen mot anbud i Kollektivtrafikken Ole Roger Berg, leder i Buss- og Sporveisbetjeningens Forening, Trondheim Bakgrunn: BSF, Team Trafikk, Nettbuss, NSB 1. Historien om kampen mot anbud i Kollektivtrafikken Starter i 1989 da det blir klart

Detaljer

Verran kommune, omstilling næringsliv og næringsutvikling. KS Høstkonferansen 26.11.2015 Rådmann Jacob Br. Almlid

Verran kommune, omstilling næringsliv og næringsutvikling. KS Høstkonferansen 26.11.2015 Rådmann Jacob Br. Almlid Verran kommune, omstilling næringsliv og næringsutvikling KS Høstkonferansen 26.11.2015 Rådmann Jacob Br. Almlid Historisk tilbakeblikk Kontinuerlig omstillingsarbeid i snart 30 år Verran samfunnet var

Detaljer

Arbeids- og organisasjonsplanen

Arbeids- og organisasjonsplanen Hovedprioriteringer for Akershus SV i 2014 A. Bli en mer synlig politisk aktør i Akershus B. Være et spennende og engasjerende parti å være medlem i C. Sikre lister og lag i alle kommuner til valget i

Detaljer

Samhandling med administrasjonen

Samhandling med administrasjonen Samhandling med administrasjonen Det kommunale kretsløpet (s.15) Staten Næringsliv Innbyggerne Media God representasjon God oppgaveløsning Folkevalgte Administrasjonen Pressgrupper God styring Lag og foren.

Detaljer

RÅDSDIREKTIV 98/50/EF. av 29. juni 1998

RÅDSDIREKTIV 98/50/EF. av 29. juni 1998 Nr.50/172 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende 9.11.20 RÅDSDIREKTIV 98/50/EF av 29. juni 1998 om endring av direktiv 77/187/EØF om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om ivaretakelse

Detaljer

Medievaner blant journalister

Medievaner blant journalister Medievaner blant journalister Undersøkelse blant journalister 7. 25. februar Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 7. 25. februar Datainnsamlingsmetode:

Detaljer

Handel med høy pris. Hva TTIP betyr: arbeidsplassene, miljøet og folkestyret. Morten Harper, utredningsleder i Nei til EU November 2014

Handel med høy pris. Hva TTIP betyr: arbeidsplassene, miljøet og folkestyret. Morten Harper, utredningsleder i Nei til EU November 2014 Handel med høy pris Hva TTIP betyr: arbeidsplassene, miljøet og folkestyret Morten Harper, utredningsleder i Nei til EU November 2014 «Don t bring US food standards here» Foto: Jamie Oliver «[TTIP] har

Detaljer

Vår ref.: PAH/kgr Oslo, 12.9.2014 HØRINGSSVAR TIL FORESLÅTTE ENDRINGER I ARBEIDSMILJØLOVEN (AML)

Vår ref.: PAH/kgr Oslo, 12.9.2014 HØRINGSSVAR TIL FORESLÅTTE ENDRINGER I ARBEIDSMILJØLOVEN (AML) YS Postboks 9232 Grønland 0134 OSLO Vår ref.: PAH/kgr Oslo, 12.9.2014 HØRINGSSVAR TIL FORESLÅTTE ENDRINGER I ARBEIDSMILJØLOVEN (AML) Generelt Finansforbundet vil understreke at det er høy grad av fleksibilitet

Detaljer

Rikskampanjen "Fra Varde til Varde" - Heis REFLEKSVESTEN i flaggstangen, du også!

Rikskampanjen Fra Varde til Varde - Heis REFLEKSVESTEN i flaggstangen, du også! Rikskampanjen "Fra Varde til Varde" - Heis REFLEKSVESTEN i flaggstangen, du også! Rikskampanjen «Fra Varde til Varde» oppfordrer til aksjon over hele landet 17. mai for å sette søkelys på en utvikling

Detaljer

framtidens løsninger Norsk Industris 10 krav for stortingsperioden 2013-2017

framtidens løsninger Norsk Industris 10 krav for stortingsperioden 2013-2017 framtidens løsninger Norsk Industris 10 krav for stortingsperioden 2013-2017 Norsk Industri opplever at det store flertall av norske politikere, nær sagt uansett partitilhørighet, forstår industriens betydning

Detaljer

Spørsmål og svar for AAR-ansatte

Spørsmål og svar for AAR-ansatte Spørsmål og svar for AAR-ansatte Om EthicsPoint Hva er EthicsPoints poeng med AARs etikkhotlinje? Hvorfor trenger vi et system som EthicsPoint? Hva er EthicsPoint? Rapportering - generelt Hvem kan kontakte

Detaljer

MENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv.

MENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv. MENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv. HOVEDPUNKTER: Folk ønsker fortsatt å jobbe i privat fremfor offentlig sektor.

Detaljer

Høring - forslag til endringer i arbeidsmiljøloven

Høring - forslag til endringer i arbeidsmiljøloven Vår referanse: Deres referanse: Dato: 2013-0404 14/2614 24.09.2014 Arbeids- og sosialdepartementet postmottak@asd.dep.no p.b 9029 Grønland 0133 Oslo Tlf 21 01 36 00 Faks 21 01 38 00 post@parat.com Høring

Detaljer

Særnorsk kamp mot EUs vikarbyrådirektiv

Særnorsk kamp mot EUs vikarbyrådirektiv En artikel fra KRITISK DEBAT Særnorsk kamp mot EUs vikarbyrådirektiv Skrevet af: Asbjørn Wahl Offentliggjort: 15. april 2012 EUs vikarbyrådirektiv (direktiv 2008/104/EF) har ført til omfattende mobilisering

Detaljer

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt!

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt! Solidaritet? 2 Innledning EUer en politisk og økonomisk union bestående av 27 europeiske land. Unionen fører en felles handelspolitikk, og kjemper for de såkalte fire friheter. Disse innebærer at det skal

Detaljer

- BRUK STEMMERETTEN! STEM RØD GRØNT

- BRUK STEMMERETTEN! STEM RØD GRØNT FAGBEVEGELSEN OG KOMMUNEVALGET 2011 - BRUK STEMMERETTEN! FREDRIKSTAD STEM RØD GRØNT FREDRIKSTAD Prosjekt Rød - grønt Fredrikstad 2011 - Prosjektet skal samle, engasjere og styrke den lokale fagbeveglsen

Detaljer

Deres ref. Vår ref / Saksbehandler Dato: 15/569-3 HØRING - ENDRING I LOV OM INTERKOMMUNALE SELSKAP

Deres ref. Vår ref / Saksbehandler Dato: 15/569-3 HØRING - ENDRING I LOV OM INTERKOMMUNALE SELSKAP Kommunal og moderniseringsdepartementet Deres ref. Vår ref / Saksbehandler Dato: 15/569-3 4.02.2015 Fanny Voldnes / tlf. 41556805 HØRING - ENDRING I LOV OM INTERKOMMUNALE SELSKAP Innledning og Sammendrag

Detaljer

GULL & GRÅSTEIN. - en synligere bergindustri

GULL & GRÅSTEIN. - en synligere bergindustri GULL & GRÅSTEIN - en synligere bergindustri En synligere bergindustri > Bergindustrien leverer viktige og verdifulle bidrag til det norske samfunnet hver eneste dag men altfor få hører om det > En synligere

Detaljer

Energipolitiske utfordringer

Energipolitiske utfordringer Energipolitiske utfordringer Landstariffkonferansen energi 2005 Innledning Hans O. Felix Lysbilde nr.: 1 Eierskap Fakta: Ca 90 % offentlig eid 40 % kommuner og fylkeskommuner 50 % stat (direkte og indirekte)

Detaljer

Tale til velferdskonferansen 2. mars. Velkommen til velferdskonferansen 2009.

Tale til velferdskonferansen 2. mars. Velkommen til velferdskonferansen 2009. Tale til velferdskonferansen 2. mars Velkommen til velferdskonferansen 2009. Det er en stor glede å kunne ønske velkommen til dette arrangementet. Velferdskonferansen og For Velferdsstaten har etter hvert

Detaljer

PRIVAT OVERTAKELSE AV KOMMUNALE BARNEHAGER - HØRINGSNOTAT

PRIVAT OVERTAKELSE AV KOMMUNALE BARNEHAGER - HØRINGSNOTAT Haugesund Kommune Rådmannen Notat Vår ref. Saksnr 2010/1662 Løpenr. 11807/2010 Arkivkode A10 Saksbehandler Stål Alfredsen Tlf. 52743034 Vår dato 07.04.2010 Til: Høringsinstanser PRIVAT OVERTAKELSE AV KOMMUNALE

Detaljer

Innovasjon i Lister. Camilla Dunsæd Leder rådmannsutvalget

Innovasjon i Lister. Camilla Dunsæd Leder rådmannsutvalget Innovasjon i Lister Camilla Dunsæd Leder rådmannsutvalget Slipp taket fest grepet Hurra for kommunen Lokalt fellesskap Politisk folkestyre Samfunnsmessig forvaltning Kommune betyr felleskap noe vi er sammen

Detaljer

Representantforslag. S (2013 2014) fra stortingsrepresentantene Abid Q. Raja, Terje Breivik og Pål Farstad. Dokument 8: S (2013 2014)

Representantforslag. S (2013 2014) fra stortingsrepresentantene Abid Q. Raja, Terje Breivik og Pål Farstad. Dokument 8: S (2013 2014) Representantforslag. S (2013 2014) fra stortingsrepresentantene Abid Q. Raja, Terje Breivik og Pål Farstad Dokument 8: S (2013 2014) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Abid Q. Raja, Terje

Detaljer

Kjære kamerater, gratulerer med dagen!

Kjære kamerater, gratulerer med dagen! LISE SELNES TALE PÅ SKOGVANG 1. MAI 1015 Kjære kamerater, gratulerer med dagen! Jeg er veldig glad for at jeg får lov til å være akkurat her i dag, sammen med dere. Jeg vil takke for det og jeg vil ikke

Detaljer

Medievaner blant publikum

Medievaner blant publikum Medievaner blant publikum Landsomfattende undersøkelse 28. januar 21. februar Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: Datainnsamlingsmetode: Antall intervjuer:

Detaljer

Nr. 37/140 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende RÅDSDIREKTIV 2001/23/EF. av 12. mars 2001

Nr. 37/140 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende RÅDSDIREKTIV 2001/23/EF. av 12. mars 2001 Nr. 37/140 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende RÅDET FOR DEN EUROPEISKE UNION HAR under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap, særlig artikkel 94, under henvisning

Detaljer