BREKSTAD. Parallelloppdrag for utvikling av Brekstad by OPPGAVEPROGRAM

Transkript

1 BREKSTAD Parallelloppdrag for utvikling av Brekstad by OPPGAVEPROGRAM

2 Innhold 01 Bakgrunn Målsettinger for Brekstad by Om parallelloppdraget Oppgaven Praktiske opplysninger Vedlegg Programmet for parallelloppdraget er utarbeidet av fagavdelingen i Norske arkitekters landsforbund i samarbeid med Ørland kommune og Ørland Næringshage. 2

3 01 Bakgrunn Ørland kommune går inn i en periode med vekst og utvikling av lokalsamfunnet som følge av at Norges nye kampflybase er lagt til kommunen. Kommunens strategiske valg skal gi Ørland en utvikling der potensialet for vekst tas ut samtidig som eventuelle utfordringer reduseres til det minimale. Gjennomgående satses det på en utvikling der kommunen skal være et attraktivt bosted, og der folkehelseperspektivet og miljøhensyn ligger til grunn for kommunens strategiske valg. Det er gjennom utredninger anslått at innbyggertallet i regionen (Ørland-Bjugn) vil øke med 20% frem til 2030, noe som tilsvarer 2000 nye innbyggere. Ørland kommune har en ambisjon om ytterligere vekst ved å legge tilrette for næringsutvikling i tilknytning til kampflybasen, og ved å legge tilrette for attraktive bomiljø. Kommunen har ambisjon om å øke befolkningen med 35% frem til Dette tilsvarer en befolkningsvekst på nærmere nye innbyggere i Ørland kommune alene. Det er en målsetting at de fleste nye innbyggere bosetter seg i Brekstad. Skal kommunen lykkes med sine befolkningsvekstambisjoner må Brekstad utvikles til en attraktiv og bærekraftig by med urbane kvaliteter som nye potensielle tilflyttere vil ønske å bosette seg i, samtidig som livskvaliteten for eksisterende innbyggere forsterkes. Området skal gis en fysisk utforming som tilrettelegger for, og inspirerer til, en miljø- og klimavennlig livsstil. Kommunen ønsker å fremstå nyskapende og kunne fungere som foregangskommune både innen bruk av fornybare energikilder og enøktiltak, nye og miljøvennlige transportløsninger, materialvalg og boformer og bærekraftig områdeutvikling generelt. Ørland kommune er preget av store verdifulle landbruksog naturvernområder (flere vernet i henhold til Ramsarkonvensjonen). Disse områdene omkranser også Brekstad. Det satses derfor på fortetting i Brekstad med BRA mellom % for å ivareta disse verdiene samtidig som urbane kvaliteter vokser fram. Framtidens bygder Brekstad skal etter planen delta som pilotprosjekt i den nasjonale satsingen Framtidens bygder i regi av Norske arkitekters landsforbund i samarbeid med TreFokus og miljøstiftelsen ZERO. Programperioden for Framtidens bygder varer ut Formålet er å vise i praksis hvordan man kan planlegge og bygge på mindre steder på en måte som er med på å bringe Norge i retning av et klimanøytralt samfunn. I framtidens bygder er det fokus på fire hovedtemaer; Areal og transport, Byggeri, Energi og Bokvalitet og attraktivitet. Dette er hovedtemaer også for parallelloppdraget i Brekstad. Forskning Det igangsettes et samarbeid med NTNU/ SINTEF og Bygdeforskning i forbindelse med parallelloppdraget. Formålet med samarbeidet er å tilføre Ørland kommune økt kunnskap og kompetanse. Dette vil skje i form av studieturer, seminarer innen relevante tema og rådgiving til kommunen i forbindelse med reguleringsplanarbeidet. 3

4 02 Målsettinger for Brekstad by Overordnede mål: Brekstad skal: utvikles til en attraktiv og bærekraftig by med urbane kvaliteter. utformes som blågrønn by som både ivaretar bymiljøkvaliteter og hensyn til framtidige klimaendringer. utvikles med bærekraftige, og gjerne innovative, løsninger innen transport, materialvalg og energiforbruk. fortettes med vekt på gode sosiale møteplasser, godt bomiljø og høy arkitektonisk kvalitet. tilrettelegges for en hverdag uten bruk av bil på de korte reisene. bli et sentrum preget av folk i alle aldre og livsfaser. Byen skal vokse som følge av tilflytting av unge mennesker, ikke primært innflytting fra kommunegrendene. spille på stedets kvaliteter ved sjøen. utformes på en måte som reduserer utfordringene knyttet til flystøy og vind. Foto; av Brekstad Havn 4

5 03 Om parallelloppdraget Bakgrunn Parallelle oppdrag er valgt for å få en mer åpen prosess der en bred faglig diskusjon muliggjøres. Prosessen med parallelle oppdrag er valgt ut fra følgende begrunnelser: Teamene skal dele erfaringer underveis Prosessen mot ferdige forslag kan påvirkes underveis Mulig kompetanseheving gjennom åpen dialog I utgangspunkt skal ingen vinner kåres, og de ulike løsningsforslagene kan alle gi innspill til utforming av en områdeplan. Evalueringskomiteen vil i sin rapport ikke foreta noen rangering eller gi noen anbefaling om oppdragstildeling. Det vil i så fall være opp til kommunen å avgjøre i ettertid. Dette vil kunne dreie seg om både helhetlige løsninger på områdenivå og oppdrag med utgangspunkt i gode løsninger av enkelttemaer eller områder. Resultat Hensikten med parallelloppdraget er å få frem velbegrunnede, realiserbare og visualiserte ideer og løsninger for en attraktiv og bærekraftig byutvikling på Brekstad. I oppdraget etterspørres også beskrivelse av hvilke prosesser som kan bidra til å sikre utviklingen av kystbyen slik teamene ser den for seg. Forslagene skal framstilles slik at ideene kommer klart fram og egner seg som grunnlag for medvirkning og offentlig debatt. Det er samtidig et mål at prosessen rundt parallelloppdraget skal bidra til kompetanseheving hos alle involverte parter, både kommunens ansatte, teamene, grunneiere og næringslivet i og rundt Brekstad. Besvarelsene skal danne grunnlag for senere utarbeidelse av en områdeplan for Brekstad. Dette arbeidet planlegges utført av Ørland kommune høsten våren 2014, men kan settes ut til et av teamene. Gjennomføring Teamene skal delta på et oppstartsseminar 20. juni 2013 på Brekstad, et to dagers verksted ( september 2013) midtveis i arbeidsperioden, og et avsluttende seminar 7. oktober Evaluering av forslagene forventes gjennomført 1-2 uker etter det avsluttende seminaret. På midtveisverkstedet skal teamene legge fram arbeidet de har gjort så langt og utveksle ideer og problemstillinger på tvers av teamene. De skal så motta kritikk og råd fra fagfolk innen relevante tema, fra kommunens fagmiljø, fra grunneiere, næringsliv og andre interessenter. 5

6 Verkstedet skal ledes av en egen prosessleder (Frederica Miller, Gaia Oslo) som legger opp til diskusjon innenfor og mellom teamene, og de andre deltakerne. Teamene får en skriftlig tilbakemelding etter verkstedet som de skal ta hensyn til i den videre utvikling av sin besvarelse. I forbindelse med endelig innlevering holdes et avsluttende seminar hvor teamene presenterer sine besvarelser. Besvarelsene diskuteres og kritiseres. En forskergruppe i regi av NTNU vil være en viktig ressurs og bidra med faglige innspill og kritikk i forbindelse med gjennomføringen av parallelloppdraget. 04 Oppgaven Generelt Besvarelsene skal vise et helhetlig grep for den fysiske utformingen av Brekstad. Besvarelsene skal danne grunnlag for senere utarbeidelse av en reguleringsplan for Brekstad. Det forutsettes at forslagene har stor grad av realiserbarhet og potensial for gjennomføring. De tre vinklingene (Urbanitet og innovativ byutvikling Den bærekraftige byen Attraktivitet) som ble gitt i den foreløpige oppdragsbeskrivelsen er her erstattet med fokusområdene nedenfor. Oppgaveteksten tar utgangspunkt i følgende fokusområder: Arealbruk Transport og mobilitet Byggeri Energi Bokvalitet og attraktivitet Næringsutvikling og miljø for nyskaping av næringsliv Utover dette ønsker vi også innspill til prosess med vekt på involvering og midlertidige tiltak underveis som kan bidra til å skape eierskap og stolthet hos innbyggerne og lokale aktører. Programmessige føringer Ørland kommunes planstrategi og planprogram vil omhandle programmessige føringer. Denne er i sin helhet lagt ut på fellesområdet på Dropbox. Planstrategi og planprogram er retningsgivende og teamene bør gjøre seg kjent med de overordnede tankene. Arealbruk Det er ønskelig at vekst på Brekstad skal skje gjennom fortetting. Målsettingen er å skape gode forutsetninger for et velfungere byliv med sosiale møteplasser, blågrønne kvaliteter og en infrastruktur som prioriterer gående og syklende fremfor bilister. Fortetting er også et viktig grep for å sikre jordvern og omkringliggende naturvernområder. Punktene nedenfor er ikke utfyllende og må sees på som veiledende. 6

7 Viser hvordan Brekstad kan utformes som blågrønn by som både ivaretar bymiljøkvaliteter og hensyn til framtidige klimaendringer. Viser hvordan man kan tilrettelegge for nye boliger ved fortetting. Vise hvordan næringslivet kan utvikles innenfor byens areal. Undersøker og illustrerer hvilken utnyttelsesgrad som kan sikre et godt bolig- og bymiljø, urbane kvaliteter, og samtidig gi lavest mulig klimagassutslipp. Undersøker hvordan bebyggelsesstruktur og landskapsmessig bearbeiding kan bidra til å redusere støy- og miljøbelastning fra ny flybase. Viser en lokalisering, og eventuell sambruk, av funksjonene i området som optimaliserer mulighetene for lave klimagassutslipp. Belyser effekter av flytting av fergekai, med mulighet for å foreslå alternativ plassering, eventuelt nye løsninger med utgangspunkt i dagens plassering. Viser hvordan nærheten og hensynet til et Ramsarområde (internasjonalt viktig våtmarksområde for fugl, vernet i henhold til Ramsar-konvensjon), i tillegg til rike landbruksarealer og kulturlandskap kan utnyttes som en styrke og mulighet. Viser muligheter for å bruke og inkludere Ramsarområdet samt omkringliggende kulturminner slik at de kan bli en ressurs som bidrar positivt til folks bruk og opplevelse av stedet. Transport og mobilitet Det forventes at betydningen av Brekstad som kommunikasjonssentrum vil forsterkes i åra framover. Brekstad skal utvikles med bærekraftige, og gjerne innovative, løsninger innen transport. Forslagene skal vise løsninger for både gang- og sykkeltransport, kollektivtransport samt tiltak som reduserer behovet for bil og parkering. En målsetting er at gange og sykkel skal bli det foretrukne valget på de korte turene. Punktene nedenfor er ikke utfyllende og må sees på som veiledende. Gang- og sykkeltransport Viser gjennomgående interne gang- og sykkelvegnett i oppgaveområdet som er lett tilgjengelige, effektive trygge og attraktive i all slags vær året gjennom. Viser gode koblinger til eksisterende gang- og sykkelveger utenfor oppgaveområdet i tillegg til å kunne foreslå etablering av nye gang- og sykkelveger dersom dette er nødvendig. Legger opp til korte gangavstander til lokale servicetilbud og arbeidsplasser (for eksempel flybasen). Viser gode løsinger for sykkelparkering både inne og ute, både i tilknytning til boliger og i områder med privat og offentlig service viser potensialet for å sykle hjemmefra i Brekstad til jobben i Trondheim. 7

8 Kollektivtransport Viser hvordan befolkningen i Brekstad kan få god tilgang til kollektivtransport gjennom kort gangavstand fra bolig til holdeplass. Viser hvordan holdeplasser kan knyttes til møteplasser, boliger og servicefunksjoner. Bilbruk og parkering Viser en tilrettelegging av området på en slik måte at transportbehovet med bil reduseres sammenlignet med dagens praksis i området. Viser overbevisende løsninger for parkering med lav parkeringsdekning sammenlignet med dagens praksis på stedet. Viser gode og kreative forslag som oppfordrer og premierer bruk av miljøvennlige transportmidler. Viser løsninger som gjør bilen mindre synlig i bybildet. Byggeri God og bærekraftig arkitektur er et viktig premiss for å sikre gode levevilkår og at folk trives i byen sin. De enkelte bygningenes utforming i forhold til blant annet integrert energidesign, uteromskvaliteter og miljøvennlig materialvalg skal bidra til et bærekraftig bymiljø. Gode arkitektoniske løsninger er en forutsetning for god stedsutvikling, og vil bli tillagt stor vekt i evalueringen. Bærekraftig materialvalg med holdbare og kortreiste materialer løfter stedets kvalitet og attraktivitet samtidig som det tjener det lokale næringslivet. Punktene nedenfor er ikke utfyllende og må sees på som veiledende. Viser varierte boliger og uteområder som er attraktive for en mangfoldig befolkning. Viser ulike typer bebyggelsesstruktur som ivaretar muligheten for minimal energibruk. Utforsker boligtypologier som bidrar til redusert arealbruk per person. Viser bebyggelsesplan og organisering av nye volumer som gjennom utforming og plassering er optimalisert i forhold til valgt energiløsning. Illustrerer nye bygninger i områder med minimum passivhusstandard eller andre løsninger som gir minimale klimagassutslipp. Skisserer mulige bærekraftige strategier og løsninger for overordnet materialvalg. Skisserer konsepter for energirehabilitering/-effektivisering av eksisterende bygninger. 8

9 Energi Brekstad skal utvikles med bærekraftige, og gjerne innovative, løsninger innen energiforbruk og energiforsyning. Det er ønskelig med forslag som viser strategier for økt bruk av fornybar energi, nytenkende energiløsninger, og muligheter for utnyttelse av lokale ressurser og naturgitte forutsetninger. På fellesområdet på Dropbox legges et notat som redegjør for eksisterende biogass-satsing. Punktene nedenfor er ikke utfyllende og må sees på som veiledende. Vurderer kollektive løsninger (for eksempel fjernvarmeanlegg) vs individuelle løsninger for oppvarmingssystem. Vurderer og viser muligheter for å utnytte lokale fornybar energikilder (for eksempel, solenergi, vind, bioenergi). Bokvalitet og attraktivitet Brekstad skal utvikles til en attraktiv og bærekraftig by med urbane kvaliteter. Det ønskes attraktive møteplasser med høy arkitektonisk kvalitet, tilrettelagt og universelt utformet for folk i alle aldre og livsfaser. Sett i lys av Ørland hovedflystasjon vil sentrum i Brekstad kunne ha en høyere andel unge innbyggere enn mange andre distriktssenter i Norge. Utviklingen av Brekstad skal spille på stedets kvaliteter ved sjøen. Folkehelse og folks mulighet for fysisk rekreasjon skal inngå som en viktig del i planleggingen av Brekstad sentrum. Punktene nedenfor er ikke utfyllende og må sees på som veiledende. Viser varierte boliger og uteområder som er attraktive for en mangfoldig befolkning i ulike livsfaser. Revitaliserer eksisterende eller skaper nye troverdige arenaer og møteplasser for beboerne, både ute og inne. Herunder vises også til ungdommenes innspill på oppstartseminaret om attraktive (ute)areal i all slags vær. Viser hvordan god arkitektur og grønnstruktur kan bidra til høyere livskvalitet. Utnytter Brekstad sin beliggenhet ved sjøen gjennom tilrettelegging før økt bruk av strandlinjen. Legger til rette for gode, solfylte uteområder som skjermer mot vind og flystøy. Utforsker muligheter for å legge til rette for fysisk rekreasjon i og utenfor sentrum. Vurdere ulike landskapsmessige utforminger, grønnstruktur eller lignende som reduserer utfordringene knytet til flystøy og vind. Viser hvordan kulturaktiviteter og -arenaer kan bidra til Brekstad sin sosiale bærekraft. 9

10 Miljø for næringsutvikling og nyskaping av næringsliv Attraktive byer og steder betyr mer og mer for bedrifters levedyktighet. Kommuner som lykkes i å tilrettelegge for langsiktig og forutsigbar næringsutvikling, opplever økt interesse for nyetableringer. Brekstad skal utvikles til en by som tiltrekker seg et allsidig og robust næringsliv i tillegg til at nytt næringsliv skapes. Viser attraktive næringsområder både for handel og for annen næringsvirksomhet. Viser hvordan utvikling av Brekstad kan gjøres til et aktivt stedsutviklingsarbeid der alle berørte trekkes med, også handel, service og annen næring der det skapes optimisme og stolthet blant stedets innbyggere og næringsliv. Dette kan bidra til økt interesse for nyetablering og økt investeringsvilje hos bedrifter som allerede et etablert. Viser hvordan møteplasser, kulturaktiviteter og ulike arenaer kan bidra til Brekstad sin økonomiske bærekraft. Prosess for å utvikle byen Brekstad Ønsket om skape en bærekraftig, innovativ og urban by handler ikke bare om å endre stedets utforming, det handler også om å endre folks holdninger og vaner. Gode prosesser og strategier som sikrer folks mulighet til å delta må være en viktig del i arbeidet med å forme framtidens Brekstad. Dette kan bidra til eierskap, stolthet og lokal forankring. I arbeidet med å transformere et sted kan midlertidige aktiviteter i byrommet være en måte å teste ut nye bruksområder, samtidig som man skaper aktivitet og oppmerksomhet rundt prosessen. Punktene nedenfor er ikke utfyllende og må sees på som veiledende. Viser hvordan eksisterende og fremtidige beboere og interessenter (særlig minoritetsgrupper og barn- og unge) kan involveres i planprosessen og hvordan engasjement kan skapes og opprettholdes også etter parallelloppdragets slutt. Viser hvordan eksisterende og fremtidige beboere kan motiveres til å bidra til en bærekraftig bruk av bygninger og ressurser. Viser hvordan næringslivet kan bidra til utvikling av byen (offentlig - privat samarbeid) Viser hvordan midlertidig bruk av byrom og andre arealer kan inngå som en bevisst strategi i byutviklingen. Viser en trinnvis utvikling, med prioriterte tiltak underveis i prosessen. 10

11 05 Praktiske opplysninger Aktivitetsplan Totalt tidsforbruk er satt til 1 dag oppstartseminar, ca 1 måned arbeid i periode 1, 2-dagers midtveis verksted ca 1 måneds arbeid i periode 2 og 1 dag avslutningsseminar og utstilling. Oppstartsseminar 20. juni: Teamene mottar supplerende info og det gjennomføres besøk i Brekstad sentrum. Arbeidsperiode 1: Teamene arbeider selvstedig med utvikling av ideer og skisser. Midtveisseminar/verksted september: Teamene presenterer sine ideer så langt, for hverandre, oppdragsgiver og fageksperter. Utveksling av ideer, kritikk og diskusjon. Medvirkningsverksted og folkemøte. Arbeidsperiode 2: Teamene arbeider selvstendig med videreutvikling av skissene på bakgrunn av tilbakemeldinger fra verkstedet Avsluttende seminar 14. oktober: Presentasjon og drøftelser av ferdige besvarelser - utstilling. Midtveis innlevering På verkstedet skal teamene vise et første hovedgrep for utvikling av Brekstad by. Materialet skal ha en form som gjør evalueringskomité og øvrige deltagere på verkstedet i stand til å vurdere innholdet og gi tilbakemeldinger. Skisse illustrasjonsplan: Ideene skal presenteres i en skissemessig overordnet illustrasjonsplan i valgt målestokk som viser bebyggelsesstruktur, trafikk- og uteområdebruk, grønnstruktur og rekreasjonsområder. Skisse av et delområde: Skissemessig plan og snitt av et utvalgt delområde med karakteristiske trekk. Utkast prosessbeskrivelse: Beskrivende tekst eller stikkord som forklarer mulige strategier for utvikling av sentrum/delområdene. 11

12 Avsluttende innlevering Vi har valgt å ikke fastsette for detaljerte krav til det tegningsmateriale som skal leveres. Det er deltakernes eget ansvar å velge en presentasjonsform og detaljeringsgrad som tar hensyn til at materialet skal være lett lesbart og tilgjengelig, ikke bare for evalueringsgruppen men også for publikum. Følgende materiale skal presenteres på avsluttende seminar og leveres etter avsluttende arbeidsperiode: Illustrasjoner: Illustrasjoner for området på overordnet nivå Plan i egnet målestokk etter avtale for hele området med tilhørende beskrivelse. Planen skal vise bebyggelsesstruktur og uteområder (infrastruktur og uteoppholdsrom), og redegjøre for organisering og plassering av ulike funksjoner. Planer og snitt for karakteristisk(e)delområde(r) Planer og snitt i valgfri målestokk som viser utsnitt av et eller flere karakteristiske delområder, med fokus på bygnings- og boligtypologi. Prinsipp for gang- og sykkelvegnett Plan i valgfri målestokk som skal vise valgt prinsipp for gang- og sykkelforbindelser innenfor området, med angivelse av avstander fra boliger og andre funksjoner til kollektivtilbud, sykkelvegnett utenfor området, samt viktige servicefunksjoner. Illustrasjoner og eksteriørperspektiver Det skal leveres illustrasjonsskisser i tillegg til 3D-skisser og/eller fotomontasje i valgfri målestokk. Beregninger for å dokumentere forventet utnyttelse av området: Totalt bruksareal (BRA) for hele planområdet, herunder: o Nytt BRA, fjernet BRA og rehabilitert BRA o Fordeling av totalt BRA mellom bolig og andre funksjoner o Fordeling av BRA på ulike delområder Leilighetsstørrelser forslag til fordelingsnøkkel Antall boliger per dekar: o for området totalt sett o for de ulike delområdene Beregninger for å dokumentere forventet energibruk i bygningsmassen: Formfaktor: totalregnskap for bygningsstrukturens overflate (yttervegger og tak) i forhold til volum Annet: Overordnet energistrategi Redegjørelse for overordnet energistrategi, med forventet type energiforsyning og forbruk, i tillegg til diagrammer eller lignende som forklarer prinsipper og grep for hele forslaget. Solstudier 21. mars kl. 09, kl. 12 og kl. 15, i tillegg til 21. juni kl

13 Redegjørelse i form av tekst/diagrammer/skisser som viser hvordan utfordringer knyttet til vind og flystøy løses. Innleveringsform Til midtveisverkstedet er det ønskelig med en digital presentasjon. Materialet som blir presentert skal også leveres som utskrift/hefte i A3 format. Både presentasjon og tilhørende hefte oversendes digitalt 2 dager før midtveisverkstedet via Dropbox eller tilsvarende tjeneste. Til avsluttende innlevering skal det leveres maks 8 A1 plansjer i liggende format, eller maks 4 A0 plansjer i liggende format. Materialet som blir presentert skal også leveres som hefte i A3 format. Plansjer sammen med 3 eksemplarer av heftet leveres fysisk (print). I tillegg skal plansjer og heftet oversendes digitalt via Dropbox eller tilsvarende tjeneste. Endelige frister og detaljer rundt digital levering vil bli annonsert i god tid. Målestokk skal framgå på alle planer og profiler. Deltakerteamene har selv et ansvar for å forsikre seg om at digitale forsendelser er mottatt. Organisering Parallelloppdragets organisasjon består av: Deltakende team; 3 grupper plukket ut til å delta i parallelloppdraget som et resultat av en åpen anbudskonkurranse. Evalueringskomité; representanter fra Ørland kommune, fagfolk innenfor de aktuelle fagområdene, arkitekter/landskapsarkitekter oppnevnt av NAL/NLA, og eventuelt flere. Komiteen vil ha besluttende myndighet og ansvaret for den faglige evalueringen av forslaget underveis og avslutningsvis. Prosessledelse; Fagavdelingen i Norske arkitekters landsforbund har prosessledelsen for den åpne prosessen i parallelloppdraget. Det innebærer ansvar for programmet (innhold og metode) for oppstartsseminaret, midtveisverkstedet og avslutning/presentasjon. Sekretariat; består av representanter fra Ørland kommune og vil bistå evalueringskomiteen og prosessledelsen med administrative og praktiske oppgaver. Et opponentpanel; hvis faglige sammensetning matcher og supplerer de deltakende team. Panelet vil bestå av både forskere og eventuelt andre eksperter innen aktuelle fagfelt (planleggings/arkitektur, miljø/klima, transport, landskapsarkitektur/grønt, eiendomsutvikling, prosjekterende, entreprenører, grunneiere etc). Rollen til opponentpanelet vil bl.a. være å utfordre de ulike teamene underveis i prosessen bl.a. i forbindelse med verkstedene. 13

14 Evaluering Det vil bli foretatt en grundig evaluering av forslagene. Første skriftlige tilbakemelding gis teamene etter midtveisverkstedet. Etter at endelige forslag er levert inn gis en avsluttende evaluering som presenteres i en evalueringsrapport. Målet er at evalueringen skal få fram hvilke kvaliteter i forslagene som bør tas med i det videre arbeidet for utvikling av områdeplanen. Målet er også at evalueringen skal bidra til læring hos alle involverte. Evalueringen foretas av evalueringskomiteen. Komiteen vil innhente nødvendig ekspertise innen energibruk, areal- og transportplanlegging, boligkvaliteter/livsstil, eiendomsutvikling m.m. Evalueringskomiteen deltar også som opponenter underveis. Forsikring Innbyder vil ikke forsikre det innleverte materiale. Det forutsettes at deltakerne oppbevarer originalmaterialet og har en digital versjon av det utarbeidede materiale. Eiendoms- og opphavsrett Ørland kommune har den materielle eiendomsrett til alt innlevert materiale. Kommunen har rett til å benytte alle ideer og forslag i det videre arbeide med planlegging av kystbyen Brekstad. De har imidlertid ikke rett til å benytte materialet direkte i annen sammenheng eller å overføre materialet til andres bruk. Utstilling av utkastene Ørland kommune har fri rett til å stille ut og publisere det innleverte materiale, under forutsetning av at opphavsperson/team blir behørig navngitt. Forhold etter parallelloppdraget I utgangspunkt skal ingen vinner velges, og de ulike løsningsforslagene kan alle gi innspill til utforming av en områdeplan. Kommunen gis allikevel anledning til å kontrahere det av teamene som de synes leverte det mest interessante forslaget. Kontaktpersoner: Heidi Fossland i Ørland kommune, e-post: heidi.fossland@orland.kommune.no tlf:

15 06 Vedlegg Følgende forutsettes lest: Planstrategi og planprogram, Ørland Det gjøres oppmerksom på at dette dokumentet vil være til høring i perioden og at det kan komme endringer som følge av høringsperioden. Revidert planprogram vil være tilgjengelig for teamene når det foreligger. Andre relevante dokumentet og utredninger vil være tilgjengelig ved oppstart av parallelloppdraget samtidig som relevante dokumenter og materiale løpende legges ut på felles Dropbox. 15