Verdens Natur NATURVENN NYTT LIV FOR NESHORN VINN HOTELLNATT LYS FRAMTID MAGASIN APRIL

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Verdens Natur NATURVENN NYTT LIV FOR NESHORN VINN HOTELLNATT LYS FRAMTID MAGASIN APRIL"

Transkript

1 MAGASIN APRIL 2014 Verdens Natur UTGIS AV WWF-NORGE 29. årgang LYS FRAMTID WWF bidrar til at be folkningen i Uganda får energi fra rene kilder. Det redder liv. Side 6 VINN HOTELLNATT Verv en venn og vinn en natt på hotell WWF har et eget «pusterom» i Oslo. Side 20 NYTT LIV FOR NESHORN Fra Disney World til reservat med væpnet vakthold døgnet rundt. Side 22 NATURVENN NRKs Jon Almås finner humor i det meste, også miljønyheter. Side 28

2 Leder TEMA: DET SKJER INNHOLD Leder 3 DET SKJER Norske penger kan endre verden 4 Solskinn skaper framtid i Uganda 6 Dyrene rammes av nytt klima 10 Start grønn revolusjon hjemme 12 Miljøvern nytter 14 Bildet 16 Gir bryllupsgavene til WWF 18 Vervekonkurranse 20 Elektronisk blad 21 Fotoreportasjen: Neshorn får nytt liv 22 Fornybare rekorder 26 Naturvenn: Jon Almås 28 Quiz og Visste du at..? 29 HENRIK PRYSER HEIDI KATRINE BANG NRK Redder liv med sol 6 Miljøbistand gir tryggere framtid uten helsefarlig energi i Uganda. Vokter neshorn 24 timer 22 I reservatet Rhino Fund Uganda får neshorn nytt liv og blir beskyttet av vakter hele døgnet. Framtiden starter hjemme 12 WWF gir deg råd om hvordan du kan starte fornybarrevolusjonen hjemme hos deg selv. Gir bort gavene til WWF 18 Stian og Marika ønsket seg bidrag til WWFs arbeid i stedet for vanlige bryllupsgaver. WWF-NORGE/WILL BOASE WILL BOASE VI BIDRAR TIL EN TRYGGERE FRAMTID Energi er nøkkelen til et bedre liv for millioner av mennesker. Ren energi, fra kilder som ikke bidrar til klimautslipp, er nøkkelen til vår felles framtid. Det er ingenting som gjør meg stoltere enn når jeg hører historier som den til Naomi Nyalwa (17) fra Uganda, som nå kan gjøre lekser uten å risikere helsa, etter at familien har byttet ut parafin med en lyspære som får energi fra et solcellepanel på taket. Stolt, fordi WWF har vært en viktig bidragsyter til at Naomi og mange med henne nå har et bedre liv. I dette bladet kan du lese mer om Naomi og de gode resultatene fra vårt arbeid med ren energi i Uganda og andre steder. At kampen for energi er kampen for et bedre liv, merker vi aller sterkest når vi jobber for at de 1,3 milliarder mennesker som ikke har tilgang til elektrisitet i dag, skal få det fra evigvarende kilder fra naturen. Tilgang til ren energi vil redusere klimagassutslipp og tapet av naturmangfold, styrke kvinners og barns helse og er generelt en forutsetning for velstandsutvikling. Men kampen for ren energi er like viktig her hjemme. Skal vi hindre de mest dramatiske klimaendringene, både for mennesker og for dyr, må energiforsyningen rett og slett bli fornybar. I WWF jobber vi intenst med dette over hele verden. I Uganda bidrar vi til å skape et bedre liv for enkeltmennesker og lokalsamfunn. Her i Norge jobber vi med å få politikerne til å ta klimamålene på alvor og med å få investorer til å plassere penger i fornybar energi og samtidig droppe å investere i olje, gass og kull. Det norske oljefondet, SPU, er verdens største statlige investeringsfond. Om bare 5 prosent av dette fondet settes av til investeringer i infrastruktur for fornybar energi, kan det snu oppned på verdens energiforsyning. Arbeidet for å fremme en fornybar framtid, har gitt utrolige resultater på bare kort tid. Mange forstår hvor viktig dette er og brenner etter å ta steget inn i fornybarsamfunnet. Det er veldig godt nytt for mennesker, dyr og natur over hele kloden. Jo flere støttespillere vi har, jo større resultater klarer vi å oppnå. Takk for at du støtter arbeidet vårt, det er viktigere enn noensinne Nina Jensen, generalsekretær HEIDI KATRINE BANG / WWF-NORGE Globale og innovative partnere 30 Verdens Natur Naturvenn: Jon Almås 28 -Dårlig samvittighet er da også noe, sier Jon Almås om egen miljøbevissthet. ISSN X Ansvarlig utgiver: WWF-Norge Postboks 6784, St. Olavs plass, 0130 Oslo E-post: Hjemmeside: Telefon: Besøksadresse: Kristian Augustsgt 7A Medlemsservice: Bankgiro: Ansvarlig redaktør: Heidi Katrine Bang Layout: Malin Redvall Redaksjonsråd: Zanete Andersone-Lilley Denise Kohn Fredrik Myhre Stefan Norris Bente Bakken Produksjonsansvarlig: PoliNor Papir: Novapress Silk 115g (FSC-godkjent) Forsidefoto: Shutterstock/isak55/WWF Illustrasjoner: WWF, Malin Redvall Verdens Natur, april

3 ILLUSTRASJON MALIN REDVALL / NORGE 5% av SPU COLOR BOX SPU = milliarder KAN ENDRE VERDEN Norske sparepenger kan bidra til å endre verden. 5 prosent av oljefondet (SPU) kan snu opp-ned på verdens energiforsyning. Henrik Pryser Libell Det norske Statens Pensjonsfond Utland (SPU), populært kalt oljefondet, er med sine milliarder kroner verdens største statlige investeringsfond. Hvis bare en liten andel settes av til infrastruktur for fornybar energi, vil det sørge for at dine og mine sparepenger bidrar vesentlig til den globale fornybarrevolusjonen som er nødvendig for at verden skal nå sine klimamål, sier WWFs klimarådgiver Lars Erik Mangset. I dag investerer fondet stort sett i aksjer og statsgjeld, med en liten andel satt av til eiendom. WWF mener Stortinget må gi SPU mandat til å sette av 5 prosent av fondet til di rekte investeringer i infrastruktur for fornybar energi. På regjeringens klimakonferanse i mars varslet Erna Solberg at SPU skal investere mer i fornybar energi og bærekraftige bedrifter og prosjekter i fattige land. Detaljene blir presentert i stortingsmeldingen om forvaltningen av SPU, som kommer i disse dager. Sparer mer enn Norges forbruk Hvis 5 prosent av fondets verdi er investert fornybart innen 2020, vil dette bygge så mye ren produksjon av energi at det hvert år kan erstatte fossil energi tilsvarende mer enn hele Norges samlede utslipp av CO2. Ved å investere målrettet i vindmøller og solenergiparker, kan norske sparepenger bidra til å endre verden, sier WWFs generalsekretær Nina Jensen. Tjener mer enn på statsgjeld Det danske pensjonsfondet, Pension Danmark, har allerede investert mer enn 5 prosent av sin portefølje i infrastruktur for fornybar energi. Avkastningen på de midlene forventes å ligge 3 til 5 prosent høyere enn den man får på vanlige statsobligasjoner. Flere fond har gjort gode erfaringer allerede i Europa. Investorselskapet Allianz har hatt en avkastning på 7 prosent i sitt spesialfond for vind og sol, og spanske solcelleparker har hatt en forventet avkastning på 8 prosent. Til sammenlikning har oljefondet gjennomsnittlig 3,4 prosent avkastning per år, justert for inflasjon frem til SPU eier tilsammen 1,3 prosent av verdien på alle verdens børser. Hva en så stor investor investerer i, får stor oppmerksomhet internasjonalt. Nettopp derfor får de norske investeringene stor oppmerksomhet i WWFs globale kampanje «Det skjer». Oljefondet kan brøyte vei for andre fond, sier Mangset. Verdens energibyrå (IEA) mener den internasjonale investeringsstrømmen må vris fra fossil til fornybar energi innen 2017 dersom verden skal nå klimamålene om å hindre at den globale temperaturen stiger mer 2 grader. Tenke tanken Climate Policy Institute mener institusjonelle investorer kan sikre en firedel av investeringsbehovet og halvparten av gjeldsbehovet OECD-landene trenger for å nå den internasjonale klimamålsettingen. Norsk klimamuskel Norge kan spille en langt større klimarolle internasjonalt enn landets størrelse alene skulle tilsi, sier Mangset. WWF mener sikringen av fornybare investeringer også vil være viktig for norsk økonomi. Når oljen tar slutt, blir det som kjent vanskelig å tjene penger på den. Oljefondet skal i teorien investeres i evigheten. Da sier det seg selv at det ikke lønner seg med investeringer som undergraver bærekraftig utvikling, sier Mangset. Fakta Oljefondet (SPU) Statens pensjonsfond utland (SPU) er verdens største statlige investeringsfond. Finansdepartementet forvalter fondet og Norges Bank har den daglige driften. Pengene i fondet er statens inntekter fra petroleumsvirksomhet samt avkastningen som plasseringene av fondets formue gir. Fondskapitalen er plassert i utlandet i obligasjoner, aksjer og eiendom. Pengene som går ut av fondet er en årlig overføring til statskassen. Størrelsen på uttaket styres av handlingsregelen vedtatt av Stortinget i Verdens Natur, april 2014 Verdens Natur, april

4 Ren energi Fornybar framtid Ugandiske Uenice, Scovia og Jofit forsøker å gjøre lekser i det dårlige lyset fra en parafinlampe. Den avgir helsefarlig os som jentene puster inn hver dag. Familien er en av de mange som ikke har tilgang til elektrisitet. Takket være WWF og Champion District-prosjektet, kan Naomi Nyalwa endelig studere i skikkelig lys. SOLSKINN REDDER BÅDE MILJØ OG MENNESKER Uenice, Scovia og Jofit puster inn helsefarlig os fra parafinlamper hver kveld. Noen få mil unna sitter Naomi og leser lekser under en tent lyspære. Forskjellen er et solcellepanel og et ren energiprosjekt som WWF bidrar til i Uganda. Tekst: Bente Bakken Foto: WWF-Norge/Will Boase Parafinen gjør at øynene svir, og vi blir søvnige når vi gjør lekser, forteller Scovia Mbambu (15). De tre jentene bor i distriktet Kasese sørvest i Uganda. Familien tilhører de 93 prosentene av den ugandiske befolkningen som ikke har tilgang til elektrisitet. Noen ganger bruker vi stearinlys, men stort sett har vi parafinlamper. Det er vanskelig å se når vi skal gjøre lekser, for lyset er dårlig og flakker hele tiden, sier Scovia. Etter knappe ti minutter i stuen, blir lukten av parafin påtakelig selv om vinduet står åpent. Fotografens hånd dratt gjennom parafinflammen viser hva jentene puster inn: Noe sort og blankt legger seg i et tynt lag på huden. 3,5 millioner dødsfall årlig Når det ikke finnes elektrisitet, må energibehovet i hverdagen dekkes på annet vis. I Uganda, som i så mange andre afrikanske land, tyr folk til ved og trekull når de lager mat over åpne ildsteder, og altså parafin til belysning. Ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO) dør 3,5 millioner mennesker hvert år på grunn av slik innendørs luftforurensning. I tillegg skader det natur og miljø. Behovet for ved og trekull bidrar ofte til avskoging, og er ikke bra når vi vet at verden må skifte fra olje, kull og gass til fornybar energi dersom vi skal bremse de mest ekstreme konsekvensene av klimaendringene. Hele 1,3 milliarder mennesker lever uten tilgang til elektrisitet, ifølge anslag fra Det er avgjørende at disse får ren energi fra kilder som vind, vann, jordvarme og sol, sier Marte Ness, fagrådgiver med ansvar for WWF- Norges klima- og energiarbeid i Uganda. AFRIKA Uganda Kasese Madagaskar 6 Verdens Natur, april 2014 Verdens Natur, april

5 Nyalwa (17) slår på en lyspære og setter seg i stua for å lese. Strømmen kommer fra et solcellepanel på taket, anskaffet gjennom Champion District-prosjektet. Nå har jeg godt nok lys til å studere. Øynene mine pleide å gjøre vondt på grunn av parafinosen, sier Naomi. Tvillingene Edith Nyangoma og Dorothi Nyakato hoster ikke lenger etter at familien fikk solcellepanel og strøm i stedet for parafinlamper. Champion District Ideen om et foregangsdistrikt som viser vei ut av energifattigdom dukket opp i 2011, da WWF samlet miljøvernere, næringsliv og statsansatte til energiseminar i Uganda. I 2012 gikk startskuddet for pilotprosjektet i Kasese, hvor det bor mennesker. Arbeidet skjer gjennom et partnerskap bestående av WWF, distriktmyndigheter, lokale bedrifter, organisasjoner og banker. Nye forretningsmodeller gjør at folk kan skaffe seg solcellepaneler og helseog miljøvennlige kokeovner på nedbetaling. Hele husstander har kjøpt solcellepaneler, og familier bruker de nye kokeovnene. Det har ført til økt livskvalitet og færre helseproblemer, sier David Duli, landsjef for WWF i Uganda. Godt nok lys til å studere I landsbyen Kabukero koser et tvillingpar seg på fanget til moren, Joy Nyalu. Ni måneder gamle Edith Nyangoma og Dorothi Nyakato er yngst i en søskenflokk på sju. De har tilbrakt dagen uten en tråd på kroppen, men nå er sola på vei ned og små klesplagg hentes frem. Idet mørket siger innover familiegården til lyden av husdyr som gjetes inn for natten, skjer det noe uvanlig: Eldstejenta Naomi Fornøyd næringsliv Solcellepanelet til Naomis familie er levert av BBOXX, en av næringslivspartnerne i Champion Districtprosjektet. Folk er stort sett fattige, så det er vanskelig å spare nok penger til et sol cellepanel. I tillegg bor mesteparten i landlige områder hvor det er begrenset med forhandlere. WWF har løst disse problemene, sier Andrew Kent, distribusjonsdirektør for BBOXX i Uganda, og utdyper: WWF har folk i felten og et kontaktnett av lokale organisasjoner som fungerer som effektive mellomledd. Nå utvider vi med vårt eget distribusjonsnett basert på disse erfaringene. Det er noe av tanken med Champion District; at prosjektet skal vokse og leve sitt eget liv. Håp om lysere fremtid Uenice, Scovia og Jofit sitter bøyd over skoleboken med parafinlampen foran seg. Det blir stadig mørkere ute. Idet vi forlater dem og kaster et blikk tilbake mot huset, er det bare så vidt vi aner et skimmer av lys der inne. Faren i familien var ikke hjemme denne kvelden. Men han får høre om Champion District i etterkant, og kan ikke tro at det er mulig å kjøpe solcellepanel på nedbetaling. Åh, jeg har ventet på noe sånt... Det er utrolig Ja, jeg skal få det til WWF har siden 2012 bidratt til et ren energi-prosjekt i Uganda, kalt Champion District. Kanskje kan det skaffe Scovia og familien en fremtid uten helsefarlige parafinlamper. ENERGI-ENQUETE FRA «CHAMPION DISTRICT» HVA ER DET VERSTE VED IKKE Å HA ELEKTRISITET? ROSE MUHINDO, fra Ndugutu i distriktet Kasese For meg var det at jeg ikke kunne lytte til radio og bli oppdatert på utviklingen i samfunnet. Nå har jeg skaffet meg solcellepanel gjennom Champion District og hører på radio hele dagen DOREEN MUSOKI, fra Mahango i distriktet Kasese Å sitte i tilnærmet mørke hver kveld, det synes jeg var det verste. Og osen fra parafinlampene. Nå som jeg har solcellepanel, har jeg heldigvis sluttet å hoste. WILSON BWERUKA, fra Omukath i distriktet Kasese All røyken fra parafinlampene som får barna mine til å hoste. Og så sliter de med å gjøre lekser, fordi lyset fra disse lampene er så dårlig. Derfor planlegger vi å kjøpe solcellepanel. 8 Verdens Natur, april 2014 Verdens Natur, april

6 DYRENE RAMMES AV KLIMAENDRINGER BRUCE W. BUNTING/WWF-US NATUREPL.COM/MARK CARWARDINE/WWF-CANON Naturens største fiende er mennesket. En rekke dyrearter er nå kritisk truet av klimaendringer. Tekst: Julie Kojan Global oppvarming kan gi ulikt ekstremvær etter hvor du befinner deg i verden: Lengre og mer intense tørkeperioder, mer regn og flom, høyere temperaturer, lavere temperaturer, storm og flom. Dette kan føre til svekket matsikkerhet, reduserte inntekter, økt fattigdom og større sosiale forskjeller blant mennesker. Men også dyrene er i høyeste grad skadelidende. Ifølge FNs klimapanel, kan Afrika bli spesielt hardt rammet av økte temperaturer og endret værmønster, noe som igjen vil påvirke både mennesker og dyrene som lever der, blant annet neshorn og elefanter. Bønder kan for eksempel bli tvunget til å flytte på seg til områder med mange ville dyr, fordi de ikke lenger klarer å dyrke jorda der hvor de pleide å bo. Dette kan øke faren for konflikt mellom mennesker og dyr om vannressurser, beitemarker og leveområder, sier Melissa de Kock, seniorrådgiver hos WWF-Norge. En ekstra byrde Mer intense tørkeperioder og flom vil også kunne føre til at stadig flere dyr dør av mangel på vann og mat, eller heteslag. Og hvis byttedyr bukker under fordi det ikke finnes gress eller trær som de kan spise, påvirker det også mattilgangen til rovdyr, for eksempel løver. Men afrikanske dyrearter er ikke de eneste som kan bli direkte påvirket av klimaendringene. Vi ser allerede tydelige tegn til at snøleoparder, enkelte tigere, isbjørner, elvedelfiner og sjøskilpadder opplever endringer på kroppen. Skjønt alle disse dyra blir i enda større grad utsatt for påkjenninger som følge av menneskelige aktiviteter i leveområdene sine. Klimaendringene gjør det ekstra vanskelig for dem å håndtere dette, forklarer de Kock. Reinsdyr leter etter mat Også dyr her i Norge merker klimaendringene på kroppen. Hos oss er lemen en nøkkelart i fjellnaturen, og den får det vanskeligere med klima endringene. Lemen bor under snøen om vinteren, men når snøen blir tyngre og våtere eller fryser til is, blir det vanskeligere for dem å overleve, sier WWFs skogrådgiver Trude Myhre. I tillegg til dyr som er avhengige av lemenår, er det villreinen som har de dårligste utsiktene ved et varmere klima. Den lever jo av å spise lav og gras som den graver fram fra snøen om vinteren. Det er lett å tenke seg hvor vanskelig det blir å få i seg mat om vidda er dekket med frossen is og ikke snø. Villreinen kan også få store insektplager om sommeren når den ikke kan trekke seg tilbake på en snøfonn, fortsetter hun. Klimaendringene er bare noen av de menneskelige påvirkningene dyr som snøleoparden kjenner på. WILD WONDERS OF EUROPE/MUNIER/WWF Bruker 2,7 jordkloder Vi forbruker ressurser som om vi skulle ha flere jordkloder, og det gir seg utslag i en dramatisk nedgang i naturmangfold. WWFs Living Planet Report (2012) viser at om alle skulle ha levd som en gjennomsnittsperson i USA, ville vi trenge fire kloder. Nordmenn lever som om de har tilgang til 2,7 jordkloder, sier de Kock. Elvedelfiner er blant dyrene som rammes av klimaendringer allerede i dag. Villreinen er blant dyrene som har de dårligste utsiktene ved et varmere klima. 10 Verdens Natur, april 2014 Verdens Natur, april

7 DET SKJER - OGSÅ I DE TUSEN HJEM Anneli og Eliina Pelesheva fra Oslo slår av lys i rom de ikke bruker, kilde sorterer og fyller alltid opp hele vaskemaskinen. Henrik Pryser Libell Hver dag tar nordmenn grep for å leve mer miljøvennlig, og med det være en del av løsningen på klodens klimautfordring. Anneli og Eliina Pelesheva på Bogstad i Oslo er to av dem. Vi sorterer søppelet i papir, glass, matavfall og plast. Vi skrur av lys vi ikke trenger, og varmer ikke opp rom om natten, forteller Anneli. Eliina har lært på skolen at «miljøvennlig» blant annet betyr å spare strøm og kjøpe miljøvennlige varer i butikken. I familien trenger de alltid bil til noen av ukens gjøremål, men de lar være å bruke bilen hvis den ikke trengs, og de reiser ofte med bussen. Slik bidrar både Anneli og Eliina og alle andre som gjør enkle miljøgrep i hverdagen til at verden i 2050 kan drives 100 prosent av ren energi. Verdens Natur har her samlet noen grønne råd til inspirasjon. Anneli og Eliina Pelesheva fra Oslo fyller alltid oppvaskmaskinen helt full for å spare mest mulig energi og vaskekjemikalier. Fem bud: Spar strøm og varme når mulig Dropp bilen eller fly når mulig Forbruk litt mindre og kjøp helst miljøvennlige når du handler inn Sorter søppelet Støtt krefter som jobber for miljøvern HENRIK PRYSER LIBELL HJEMME: En gjennomsnittlig norsk husstand bruker omtrent kilowatttimer strøm i løpet av et år. Med etterisolering, temperaturstyring, riktig utstyr og gode vaner kan du spare inn mye - til glede for både miljøet og lommeboka. ISTOCKPHOTO.COM / WWF-CANADA Vis strømmåleren hvem som er sjefen skru av det du kan når du går til sengs og er ute. Sett varmtvannsberederen på 70 grader. Ingen fare for legionella-bakterier Kjøp tetningslister, og tett dører og vinduer. Unngå tørketrommelen, og finn frem tørkestativet. NÅR DU REISER Hopp på sykkelen eller gå til jobb. Kjør kollektivt. Bytt til en bil med lave utslipp (elbil og hybridbil) og dropp bilturen når du kan. Velg nettmøter fremfor lange reiser når du kan. WWW WWW Skal du pusse opp, så tenk miljøvennlige, energieffektive løsninger. NÅR DU HANDLER INN Reduser kjemikaliebruken ved rengjøring. Du kommer langt med et miljømerket oppvaskmiddel, grønnsåpe og stålull. Mikrofiber løser faktisk opp fett, akkurat som såpe. Ta frem handlenettet, eller bruk plastposer på ny. Kjøp lokalproduserte varer hvis du kan, og prioriter "kortreist" mat. Velg Svanemerket konsekvent. HA STRØMMÅLEREN SYNLIG OG FØLG MED PÅ FORBRUKET DITT WWW GLOBAL WARMING IMAGES / WWF-CANON GLOBAL WARMING IMAGES / WWF-CANON POLITIKK Stem på politikere som tar klima på alvor. Minn den politikeren du stemte på sist, om at hun/han må ta tak i klimapolitikken. Ta opp miljøspørsmål der du bor, der du jobber, og i leserbrev, på nett og i sosiale medier. «Velg Svanemerket konsekvent Mikrofiber løser faktisk opp fett, akkurat som såpe» NEI TAKK TIL UADRESSERT REKLAME HER ER NOEN VIDEOER MED GODE TIPS: httt://www.gronnhverdag.no/nor/bolig/enoekskolen Om blant annet lister og kitt på vinduer og dører, vedfyring og varmtvannsbereder. WWW NORDIC ECOLABEL WWW 12 Verdens Natur, april 2014 Verdens Natur, april

8 Miljøvern nytter Miljøvern nytter MILJØVERN NYTTER Kampen mot ulovlig jakt på truede arter er trappet kraftig opp det siste året. Det gir gode resultater og gode miljønyheter. Det samme gjør den økte satsingen på fornybar energi i fattige land. FORNYBAR FART I AFRIKA GLOBAL WARMING IMAGES / WWF-CANON FATWA MOT ULOVLIG HANDEL Indonesias religiøse muslimske ledere har utstedt verdens første fatwa mot ulovlig handel med dyr og natur. Det er rådet for det indonesiske Ulama som nå har erklært at ulovlig jakt og handel med truede arter er haram (forbudt), melder National Geographic. Indonesia har verdens største muslimske befolkning. Mange forbinder kanskje ordet fatwa med iranske Ayatollah Khomeinis dødstrussel mot Salman Rushdie, men fatwa er i seg selv en oppfordring til handling. Den indonesiske fatwaen maner landets 200 millioner muslimer til aktivt å beskytte og ivareta truede arter som tigere, neshorn, elefanter og orangutanger. ALAIN COMPOST/WWF-CANON 19 afrikanske land har nå gått sammen om initiativet Africa Clean Energy Corridor for å sette opp farten på utbygging av fornybar energiproduksjon i Afrika. I første omgang skal arbeidet rette seg mot kraftmarkedene i det sørlige og østlige Afrika, fra Egypt til Sør- Afrika, der fire femdeler av all elektrisitet kommer fra kull, eller en miks av kull og gass. Fram ELEFANTENE GIKK FRI I hele 2013 tok ikke krypskyttere livet av noen elefant, tiger eller noe neshorn i hele Nepal Ikke et eneste eksemplar av dyrene er blitt drept i løpet av de siste 12 måneder, takket være visjonære lover og streng håndheving av disse. Nepal har skjerpet innsatsen mot ulovlig jakt så ettertrykkelig at i hele fjor ble det ikke drept en eneste tiger, elefant eller noe neshorn Hurra 6. januar i år destruerte Kina 6,5 tonn elfenben. Kina er verdens største mottakerland av smuglertil nå har fornybarutviklingen i denne regionen hovedsakelig basert seg på vannkraft, men det er et stort potensial for å erstatte fossil energi også med energi fra fornybare kilder som jordvarme, biomasse, vind og solkraft. I løpet av de neste 25 år er det ventet at etterspørselen etter elektrisitet vil dobles i Øst-Afrikas kraftmarked, og firedobles i det sørlige Afrika. Solkraft blir en stadig viktigere del av løsningen på energiproblemet i Afrika. NATUREPL.COM/ANHEW PARKINSON/WWF-CANON KNUSER ELFENBEN En rekke land har i løpet av de siste månedene knust store mengder elfenben. Slike aksjoner sender kraftige signaler til smuglere og krypskyttere om nulltoleranse for ulovlig jakt og handel med truede arter. I november i fjor destruerte amerikanske myndigheter seks tonn konfiskert elfenben, til stor jubel fra både kjendiser, journalister og am bassadører fra flere av elfenbenets opprinnelsesland i Afrika og Asia som var til stede under aksjonen i Rocky Mountain Arsenal National Wildlife Refuge i Denver, Colorado. Elfenbenet stammer fra beslag amerikansk tollvesen og politi har gjort siden 1980-tallet. Et av de store beslagene ble gjort hos to antikvariater i New York i fjor. Tidligere i fjor knuste Filippinene over fem tonn elfenben i sine depoter. Og året før brant Gabon opp drøyt kilo elfenben, fra 850 døde elefanter, blant annet etter press fra WWF og Kenya. elfenben. Og i februar tok franske myndigheter samme grep og destruerte tre tonn beslaglagt elfenben foran Eiffeltårnet. Be slutningen om å destruere elfen benet ble tatt mot slutten av The Elysee Summit for Peace and Security in Africa-konferansen en tid tilbake, da Frankrikes president og ni afrikanske ledere samlet seg i Paris for å diskutere de alvorlige følgene Indonesias 200 millioner muslimer blir nå sterkt oppfordret til å delta aktivt i kampen mot ulovlig jakt og handel med truede arter. Disse tigerungene lever på Sumatra i Indonesia. I februar sa franske myndigheter definitivt «non» til ulovlig jakt og knuste tre tonn elfenben foran Eiffeltårnet. av blant annet ulovlig handel med truede arter. Flere følger etter, blant andre britenes prins William. Han vil nå at samtlige av de elfenbensgjenstandene på Buckingham Palace blir destruert. En rekke av disse gjenstandene er flere hundre år gamle. MARGOT L HERMITE/WWF-FRANCE 14 Verdens Natur, april 2014 Verdens Natur, april

9 NATUREPL.COM/ERIC BACCEGA/WWF-CANON DET SKJER Isbjørnen kjenner kanskje ikke at det brenner under labbene, men den merker likevel på kroppen at det blir varmere. Å sikre fornybarrevolusjonen og hindre at jordas temperatur øker katastrofalt, er ikke minst viktig for isbjørnen. Den største utfordringen for isbjørnen de nærmeste tiårene er nemlig det stadig varmere klimaet i Arktis. Verdens isbjørneksperter anslår at bestanden av isbjørn globalt kan gå ned 30 til 50 prosent innen midten av dette århundret. I verste fall kan isbjørnen utryddes på grunn av det varme klimaet. Denne moren med to unger snuser mot fotografen ved Baffin Island i Canada. 16 Verdens Natur, april 2014 Verdens Natur, april

10 XXX BRUDEPAR MED WWF PÅ ØNSKELISTEN Da Marika Nilsen og Stian Burvald ga hverandre sitt ja på Earth Hour-dagen 29. mars, var det uten et bugnende gavebord. Brudeparet ønsket seg nemlig bidrag til WWFs arbeid for ren energi til alle og noen kakegafler. Heidi Katrine Bang Det var en tilfeldighet at bryllupsdagen falt på Earth Hour i år, men det var jo veldig morsomt Vi skrudde av lyset på bryllupsfesten og tok en sang, ler Marika. Marika og Stian er ikke som andre brudepar. For det første giftet de seg altså på Earth Hour-dagen 29. mars. Og heller enn gaver, ønsket paret å bidra til WWFs arbeid med å skaffe de aller fattigste tilgang til energi fra fornybare kilder. Vi er ikke noen «supermiljøvernere», bare vanlige folk som synes klima- og energisaken er viktig. Siden vi er godt etablerte og rundt de 40, hadde vi dessuten ikke noe stort behov for å ønske oss gjenstander til bryllupet. Vi har nylig slått oss sammen og har minst to av det meste, sier Marika. Alle kan gjøre litt Da bryllupsplanene ble kunngjort for venner og familie, tok det ikke lang tid før paret måtte svare på spørsmål om hva de ønsket seg. Vi fant fort ut at vi ønsket å bidra til et godt formål. Det virket bare dumt å ønske seg gjenstander. Derfra gikk det veldig raskt. Vi søkte på HEIDI KATRINE BANG Marika og Stian giftet seg på Earth Hour-lørdagen og valgte å ønske seg bidrag til WWF heller enn vanlige gaver. nettet og fant WWFs «Start din egen innsamling». Det er veldig praktisk satt opp, og ren energi for alle er dessuten et stort og viktig tema som vi som vanlige personer ellers ikke har så stor mulighet til å gjøre noe med, påpeker paret. Men alle kan gjøre litt, understreker Stian. Vi i denne delen av verden har brukt og bruker mye energi. Det er ikke rettferdig at mennesker i andre deler av verden skal nektes den samme muligheten. Tenk på alt energi kan bringe av skolemuligheter, helseforbedring alt mulig, sier de to engasjert. Egner seg for ønskelisten Ingen av bryllupsgjestene kom med innsigelser til den utradisjonelle ønskelisten. Men av hensyn til dem som foretrekker å gi en innpakket gave, satte Marika og Stian også opp et ønske om kakegafler. Ren energi til alle er jo en sak det er vanskelig å være uenig i. Derfor egner det seg også på en slik ønskeliste. Energispørsmålet er lite kontroversielt, mener Stian. Dere er naturligvis vårt favorittbrudepar Hvordan kan vi få flere til å gjøre som dere? Vise hva bedre tilgang til energi kan føre til. Hva kan folk gjøre når de får strøm, som de ikke kan i dag? Jeg tror flere blir engasjert om dere viser konkret gjennom menneskeskjebner hva som skal til. Mange lever jo en veldig uforutsigbar hverdag uten god og fast tilgang på energi, mener Marika. Alle kan gjøre små ting som kan gjøre folks liv lettere. Hvor miljøvennlig er dere i hverdagen? Dessverre har vi ikke så mye å skryte av. Vi bruker den strømmen som kommer her, men vi har hybridbil det er da noe? Og så har vi valgt å bo sentralt for å slippe å måtte kjøre bil. Vi kan gå eller sykle til jobb og det aller meste vi skal til, sier osloparet. Lett å bli motløs Hva tror dere må til for at folk skal bli mer opptatt av miljøvennlige og fornybare løsninger? Jeg tror det er lett å bli motløs. Ting går liksom dårlig likevel, særlig om vi snakker om klimaproblemene. Men man trenger nok gode eksempler på ting som faktisk lykkes. Dessuten tror jeg mange er litt redde for å måtte forsake noe. De fleste jobber hardt for det de har. Miljøorganisasjoner bør bli flinkere til å formidle at en endret livsstil ikke nødvendigvis betyr en dårligere livsstil. WWF er et unntak i denne sammenhengen, men andre har nok skapt et inntrykk av at vi må tilbake 100 år i levestandard om vi skal være miljøvennlige nok. Det frister jo ingen, sier de. 1. SKRIV EN KORT TEKST Slik kan du også bidra Ved å starte din egen elektroniske innsamling kan du invitere familie, venner og kolleger til å delta. Dette kan også være et meningsfylt alternativ i stedet for en gave til bryllup, bursdager og andre jubileum. Det er enkelt å starte din egen digitale innsamling og du kan 2. DEL MED VENNER engasjere kolleger, venner og familie i saken du brenner for. Når du eller din bedrift oppretter en innsamling, får du din egen digitale innsamlingsbøsse som du kan sende videre, enten via e-post, Facebook eller andre sosiale medier. Innsamlingen din kan følges live, og du velger selv hvilket formål du ønsker å samle inn til. 3. SE DIN INNSAMLING VOKSE Gå inn på minaksjon.wwf.no. Velg hvilket formål du ønsker å samle inn til. Trykk «Start innsamling» og følg instruksjonene videre Elefant Neshorn Tiger Ren energi til alle Arktis Gå inn Velg Start 18 Verdens Natur, april 2014 Verdens Natur, april

11 Verv og vinn Verv og vinn Verv en venn og vinn et opphold på dette unike hotellrommet i pakt med naturen midt i byen. På Scandic Hotell Vulkan i Oslo står et helt spesielt rom klart til å ta deg imot. Her er det sand på gulvet, et stort furutre som strekker seg tvers gjennom rommet og jungel på badet. Nå har du som er WWF-fadder sjansen til å tilbringe Sankthansaften i dette hotellrommet, sammen med den du måtte ønske å invitere med VERV EN VENN OG VINN EN NATT PÅ PUSTEROMMET XXX MINDRE PAPIR = MER NATURVERN Nå kan du lese Verdens Natur elektronisk i stedet for å motta bladet i posten. Send sms WWF VNE til 2377 for å få utgaver framover elektronisk. Send Samarbeid om en grønnere framtid WWF-Partnere Om du verver en venn til å bli WWF-fadder innen 1. juni, er du med i trekningen av en overnatting i «Pusterommet». Hotellrommet er et samarbeidsprosjekt mellom WWF- Norge, Scandic Vulkan og Hødnebø Prosjekt. WWFs faddere gir et avgjørende bidrag til vårt arbeid for en levende planet, derfor håper vi du vil hjelpe oss med å få flere støttespillere WWF VNE til 2377 og få VN elektronisk Konkurranseregler: Premien er én overnatting fra 23. til 24. juni 2014 for to personer. En vinner blir trukket blant dem som har vervet en venn til å bli WWF-fadder innen 1. juni. For å delta i trekningen, må du sende en e-post til no med informasjon om hvem du har vervet. Deltakere må være over 18 år. Vinneren må selv besørge reise til og fra hotellet. Vinneren blir kontaktet av WWF i løpet av uke 23. Lykke til Om du ikke har registrert e-postadressen din hos oss, eller er i tvil om den vi har er riktig, send den gjerne til: Andre samarbeidsparter Grieg Star Hydro Norges Rederiforbund Pals Telinet Energi 20 Verdens Natur, april 2014 Verdens Natur, april

12 Fotoreportasjen Fotoreportasjen DER NESHORN FÅR NYTT LIV Fra Disney world til et 70 kvadratkilomet e r s t o r t r e s e r vat i Uganda Neshornet Nandi ble fraktet fra Disney World til et reservat i Uganda. Der lever hun et nytt og behagelig liv, og takket være væpnet vakthold 24 timer i døgnet får hun også ha hornene sine i fred. Tekst og foto: Will Boase Neshorn ser ikke så godt. Om du står stille nok, vil de ikke legge merke til deg, opplyser viltvokteren Ayiko Robert meg. Jeg ser på ham og smiler blekt. På den andre siden av den lille busken vi gjemmer oss bak, står den fullvoksne neshornkua Nandi og beiter med kalven sin Uhuru. Turistattraksjon Nandi er en stor jente, med to lange krumbøyde horn som ser langt skarpere ut enn jeg hadde forestilt meg. Nandi var lenge en turistattraksjon i Disney World i USA og det var fornøyelsesparken som donerte henne til Rhino Fund Uganda, her jeg nå står og ser henne beite sammen med 13 andre neshorn inne i et 70 kvadratkilometer stort reservat midt i Uganda. Takket være væpnet vakthold 24 timer i døgnet, har Nandi fortsatt hornene sine intakt. Tiden i fangenskap har gjort henne nervøs for mennesker, og hun er kjent for sine sporadiske raseriutbrudd. En gang i mellom får hun ferten av meg og stopper spisingen, hever sitt massive hode og pruster høylytt mens ørene virvler rundt for å forsøke å finne Uhuru får melk fra den beitende moren, trygt bevoktet av to viltvoktere fra reservatet. 22 Verdens Natur, april 2014 Verdens Natur, april

13 Fotoreportasjen Fotoreportasjen Uhuru får ferten av fotografen. Viltvokter Aviko Robert sammen med Uhuru og Nandi med neshorn. Ulovlig jakt på neshorn har økt kraftig de siste årene. Dette majestetiske dyret blir brutalt jaget, hornet kuttes av for å selges og resten av dyret blir liggende igjen. I Sør-Afrika har antall neshorn tatt av krypskyttere økt fra 13 i 2007 til i fjor. Det er kriminelle nettverk som står bak den ulovlige jakten. Hornet er blant annet svært ettertraktet som ingrediens i asiatisk naturmedisin. ut hvor jeg er. Hvert eneste klikk fra kameraet fortoner seg som en liten eksplosjon. Jeg holder linsen gjennom greiner og blader og forsøker å forholde meg helt rolig, slik Robert har rådet meg til. Heldigvis gjenopptar hun raskt gresspisingen, det duggvåte gresset dras inn i munnen med de flate leppene. Vide kjever Det blir antatt at det hvite neshornet har fått navnet sitt ikke etter fargen på huden, men fra det nederlandske ordet «wyid», som betyr vid. Dette ordet ble brukt i Sør-Afrika om den firkantede formen på neshornets kjever, men ble oversatt feil til engelsk slik at det ble «white». Det svarte neshornet med smalere ansikt bruker den spisse overleppen sin til å dra av blader fra trærne. Hvite neshorn spiser omtrent 140 kilo gress hver eneste dag for å holde en kroppsvekt på opptil tre tonn. Nandi må i tillegg fø på den lille kalven Uhuru. Utryddet fra landet Neshorn ble erklært utryddet i Uganda i Flere tiår med jakt, både lovlig og ulovlig, førte sammen med borgerkrig, vanstyrte nasjonalparker og økt etterspørsel og verdi på horn fra neshorn til slutt til den totale utryddelsen av dette enorme dyret fra Ugandas gressletter og nasjonalparker. Rhino Fund Uganda måler suksess etter antallet kalver som blir født der. Den sju måneder gamle kalven Uhuru er blant favorittene. 24 timers vakthold Robert smiler bredt når han ser kalven, som er på størrelse med et badekar. Den tidligere soldaten har nå tydelig funnet sin lidenskap langt unna frontlinjene. Han leder grupper med turister på safarier til fots for å kikke på neshorn og han har en leksikalsk kunnskap om lokal flora og fauna. Teamet hans vokter neshornene 24 timer i døgnet, sju dager i uka. I tillegg til å passe på dyrene, overvåker viltvokterne også hvordan flokken oppfører seg og samler inn data som brukes til å utvikle en bedre ivaretakelse av disse gigantiske plantespiserne, for å hindre at de blir totalt utryddet. Dyster rekord WWF er en av få organisasjoner som arbeider med å håndtere alle truslene mot neshorn: Styrking av verneområder i Afrika og Asia, lobbyvirksomhet for å stanse den ulovlige handelen med tømmer som truer neshornets leveområder og kamp mot ulovlig jakt og handel Will Boase Will er oppvokst i Wales med engelsk far og fransk mor, men har bodd i Kampala siden 2010 og arbeider som frilanser med oppdrag i hele Øst-Afrika for blant andre nyhetsbyrået AFP, avisen The Guardian, The Financial Times, BBC og en rekke ideelle organisasjoner. Wills fars familie holdt til i Uganda under den britiske kolonitiden, blant annet var både oldefaren og en grandonkel høyesterettsjustitiarius i løpet av denne perioden. 24 Verdens Natur, april 2014 Verdens Natur, april

14 REKORDER I VINDEN Hver dag settes det nye rekorder med fornybar energi. Danskene ligger i tet: I desember 2013 var over 50 prosent av hele Danmarks energiforbruk dekket av vindkraft. Det er unikt i verden. WWF/CANON DETTE VISSTE DU KANSKJE IKKE OM FORNYBAR ENERGI? En vanlig myte om fornybar energi er at den er for dyr å produsere. Men kostnaden ved å produsere strøm fra fornybar energi er allerede konkurransedyktig. I dag investeres det faktisk stort i fornybar energi. Vi har et godt økonomisk grunnlag for å erstatte olje, kull og gass etter drøyt ti år med vekst i fornybarmarkedet, bedre politiske rammevilkår og synkende priser på fornybarteknologi. Noen ganger er det faktisk billigere enn å produsere strøm fra olje, kull og gass rundt om i verden. Med dagens priser på lett tilgjengelig teknologi, er fornybar energi det mest kostnadseffektive alternativet for lokale energiprodusenter som ikke er tilkoblet kraftnettet. Flere steder i verden utkonkurrerer fornybar energi den fossile også når produksjonen skal kobles til sentralnettet. HJELP OSS Å TA VARE PÅ FREMTIDEN WWF/CANON Heidi Katrine Bang Fornybarrevolusjonen er i gang Aldri før har vindturbiner på en enkelt måned produsert så mye strøm. I desember 2013 dekket vindkraftproduksjonen 54,8 prosent av hele Danmarks strømforbruk, ifølge Energinet.dk. Det blåser en fornybarvind over verden. Danmark ligger i tet, der dekkes en stadig større andel av energiforbruket med vindkraft. WWFs «The Energy Report» viser at fornybare kilder som vind, vann, jordvarme og sol kan dekke hele verdens energibehov innen Fornybar energi er ikke perfekt. Det er viktig at utviklingen av fornybarprosjekter ikke ødelegger naturen. Den beste energien er den du ikke bruker Men sammenliknet med olje, kull og gass, er det likevel langt færre miljømessige, sosiale og økonomiske problemer knyttet til fornybar energi. En tredel av forbruket Dette er ikke den eneste fornybarrekorden Danmark setter. I løpet av hele 2013 utgjorde vindkraftandelen i gjennomsnitt 33,2 prosent av strømforbruket. Det er første gang at mer enn en tredel av et lands strømforbruk dekkes av vindkraft. Og ikke nok med det: En tredje rekord for Danmark ble registrert 21. desember, da vindkraftproduksjonen dekket mer enn danskenes strømforbruk (102 prosent). Dermed kunne overskuddsstrøm eksporteres til utlandet. Dersom ikke verden faser ut bruken av fossil energi, står både natur og mennesker i fare. Disse rekordene er fantastiske eksempler på at fornybarrevolusjonen er i gang, og det gir stor inspirasjon til alle oss som jobber med å få til et grønt skifte, sier WWFs generalsekretær Nina Jensen og fortsetter: Dette bør også gi inspirasjon til myndigheter og næringsliv. Vi vet at fornybare kilder som vind, vann, jordvarme og sol kan dekke hele verdens energi behov innen Klimalov er viktig Selv om danskene ligger et hestehode foran, følger flere land tett på. I 2012 erstattet fornybar energiproduksjon over 10 millioner tonn CO2 i Skottland. Det tilsvarer faktisk alle skottenes bil og togreiser. Skottland har dessuten verdens beste klimalov, som pålegger politikerne å tenke langsiktig og sørge for kutt i klimautslipp. Danmark er også i ferd med å få klimalov, det samme gjelder Finland og Kina. Storbritannia og Mexico har allerede en slik lov. I det norske klimaforliket fra 2012 ble seks av sju politiske partier enige om at de ønsker å utrede hensiktsmessigheten av en klimalov. Om verden skal klare å kutte klimagassutslippene med minst 80 prosent innen 2050, er det ikke noe annet valg: Vi må gå over til fornybar energi. Og det er altså fullt mulig, både teknologisk og økonomisk sier Jensen. Den fineste arv du kan etterlate deg er en levende jord. En testamentarisk gave til WWF bidrar til å beskytte både dyr, mennesker og leve områder. Den styrker vårt arbeid for at mennesker skal kunne leve i harmoni med naturen. Ønsker du mer informasjon eller hjelp, gå inn på eller ta kontakt med Marianne Lodgaard på tlf Verdens Natur, april 2014 Verdens Natur, april

15 CO2-utslipp fra norsk og internasjonal skipstrafikk. 18. Konserndirektør i DNV GL 19. Måle, rapportere og verifisere 16. Lemen. 17. Nytt på nytt. 15. Leder WWFs avdeling for landmiljø. 13. Neshorn. 14. Heidi Sørensen. Vulkan Sankthansaften kilo. 11. En hotellnatt på «pusterommet» på Scandic elefant ble drept. 10. Indonesia land. 9. Nepal, der ikke en eneste (WHO). 7. Uganda. 6. 3,5 millioner mennesker, ifølge Verdens helseorganisasjon energi. 5. Innen flytter investeringer over i infrastruktur for fornybar investeringsfond, vil det ha stor betydning dersom oljefondet milliarder norske kroner. 4. Som verdens største statlige 1. 1,3 milliarder mennesker. 2. Statens pensjonsfond Utland. Naturvenn Quiz VI MÅ GJØRE DET ENKELT Å NYTE NATUREN NRK VISSTE DU AT bier og humler er viktige insekter som sørger for befruktning av frukt og bærplanter? prosent av maten vi spiser er et resultat av bienes arbeid. dyphavskorallrev er Norges rikeste naturtype? Det er funnet over 800 forskjellige arter på slike rev. En tredel av verdens korallrev kan være utryddet om 50 til 100 år. Norge har Europas siste villreinstamme? Derfor har vi et glo balt ansvar for å ta vare på denne arten. Det aller viktigste er å be vare store nok uberørte om råder slik at reinen kan overleve på lang sikt. Reinsdyret er, tøft og dyktig til å over leve på nesten ingenting på kanten av isødet. Det var villrein hele Europa levde av i år. den utrolige villaksen klekker og lever ungdomstida i elven? Den drar så ut i havet, svømmer hundrevis av mil i et år eller to og finner tilbake til sin barndomselv for å gyte. Hver elv har sin stamme. Den kan hoppe og forsere ville stryk og høye fosser. Der det er villaks, er også elva rein. Det er mye god moro i miljønyheter, mener Jon Almås. Privat har han dårlig samvittighet for eget forbruk. QUIZ LES SVARET I ET SPEIL Hvor mye humor er det i miljønyheter? Det er humor i det meste, også i miljønyheter. I Nytt på nytt har vi hatt så mye gasskraftverkmoro, for eksempel, at vi nesten kaster opp når vi hører ordet Mongstad. Sparedusj er også gøy. Og biodrivstoff og piggfrie dekk. For ikke å snakke om kompost. Her er det mat nok for et helt standupshow. Hva er din beste naturopplevelse? Jeg bodde to år i Tromsø på 90-tallet. Det er nok der jeg har hatt naturopplevelser som har festet seg mest. Har opplevd spektakulært nordlys en helt vanlig kveld på vei hjem fra jobben, for eksempel. Har sittet på en øy ute ved Lyngsalpene og spist nykokte reker på størrelse med kaniner i midnattssol. Og jeg har stått på land og dratt torsk og sei opp av krystallblått hav. Fjellan og fjordan er absolutt best i Nord- Norge. Og din verste naturopplevelse? Jeg var en del rundt i verden som barn, fordi min mor jobbet i FN. Jeg NATURVENN Jon Almås, programleder i NRK husker vi var i en sump i Bangladesh i nærheten av Cox Bazar. Det var varmt og mye gjørme og vi fikk blodigler på oss uten at vi merket det. De sugde blod og etterlot blødende sår. Det satte spor. Jeg var vel bare 8-9 år og har ikke vært der siden. Hva ville du gjort om du ble miljøvernminister for en dag? Jeg ville satt fokus på nærmiljøet. Det er jo faen steike meg snart ikke en eneste grønn flekk igjen i byen. Jeg ville rustet opp det som er igjen av parker og gjort dem mer brukervennlige. Samtidig ville jeg fortalt folk om marka og hvor heldige vi er i Norge som har naturen så tett på de store byene. 10 minutter med trikk, så er du i skauen. Men når man ikke vet hvor man skal gå, så er det vanskelig. Derfor ville jeg laget 3-4 enkle turforslag ved de største knutepunktene. For eksempel Frognerseteren og Sognsvann. Merkede stier med fargekoder gul, rød og grønn.. Følg pilene. Vi må gjøre det enkelt å nyte naturen. Hva gjør du for å leve grønt i din egen hverdag? Det samme kjedelige som alle andre. Jeg resirkulerer avfall. I tillegg plukker jeg søppel i nabolaget. Og så dusjer jeg veldig kort og bader aldri. Og jeg sykler mye. Pluss at jeg i det minste har dårlig samvittighet konstant for at jeg forbruker for mye og kaster for mye. Dårlig samvittighet er da noe. Hvilken miljøhelt fortjener en pris? Har ikke peiling. Det er for få miljøhelter. Kanskje Rasmus Hansson i Miljøpartiet De Grønne? Han virker som hel ved. Sykler, går, og bor under en rot i skauen. og hvem er miljøsynder? Alle som kjøper flatpakkede møbler fordi de er billige og kaster dem etter 5 år fordi de vil ha noe nytt. Hvem vil du helst telte i villmarken med? Barna mine. Det har vi faktisk aldri fått gjort ennå. Dårlig samvittighet der også. 1. Hvor mange mennesker mangler i dag offisielt tilgang til elektrisitet? 2. Hva er det formelle navnet på det norske oljefondet? 3. Hvor stort er dette fondet? 4. Hvorfor er oljefondet sentralt i WWFs arbeid for å fremme fornybar energi? 5. Innen hvilket årstall mener Verdens energibyrå (IEA) at den internasjonale investeringsstrømmen må vris fra fossil til fornybar energi? 6. Hvor mange mennesker dør hvert år på grunn av innendørs luftforurensing? 7. I hvilket afrikansk land har WWF-Norge startet et pilotprosjekt for fornybar energi? 8. Hvor mange land er med i initiativet Africa Clean Energy Corridor? 9. Hvilket land oppnådde størst suksess i kampen mot ulovlig jakt på elefanter i fjor? 10. Hvilket land har utstedt en fatwa mot ulovlig jakt og handel med truede arter? 11. Hva kan du vinne dersom du verver en WWF-fadder innen 1. juni? 12. Hvor mye gress spiser et voksent neshorn i løpet av en dag? 13. Hvilket dyr ble erklært utryddet i Uganda i 1983? 14. Hva heter den tidligere statssekretæren som nå jobber i WWF? 15. Og hva jobber hun med i WWF? 16. Hvilken norsk nøkkelart er særlig utsatt for klimaendringer? 17. Hva heter programmet som ledes av Jon Almås? 18. Hvem er Henrik O. Madsen? 19. Hva dreier FRAM-prosjektet seg om? 20. Kan du nevne tre kilder til fornybar energi? 20. Sol, vind, jordvarme, vann. 28 Verdens Natur, april 2014 Verdens Natur, april

16 Partnersamarbeid Partnersamarbeid DNV GL Nina Jensen i WWF og Henrik O. Madsen i DNV GL er begge opptatt av å tenke globalt og ha langt tidsperspektiv. Det gjør dem til gode partnere. MÅLER CO2-UTSLIPP FRA NORSK OG INTERNASJONAL SJØFART Et teknologisk avansert og frivillig målesystem for CO2-utslipp fra skipsfarten, er ett resultat av partnersamarbeidet mellom WWF-Norge og DNV GL. Henrik Pryser Libell FRAM-prosjektet er ett av resultatene av samarbeidet mellom WWF-Norge og DNV GL og rederiene Wilhelmsen, Klaveness, Grieg Star, BW Gas og Solvang og Norges Rederiforbund. FRAM er et instrument for å måle, rapportere og verifisere CO2- utslipp fra norsk og internasjonal skipstrafikk, som norske og internasjonale rederier frivillig kan melde seg på. Målsettingen er at minst halvparten av all norsk skipstonnasje skal registreres i FRAM. Karbon fra skipstrafikk Det er svært viktig for miljøbevegelsen i Norge å fokusere på skipsfarten, sier FRAM-ansvarlig i WWF, klimarådgiver Lars Erik Mangset. Norge er blant verdens største sjøfartsnasjoner. Utslippene fra norskeide og norskkontrollerte skip i internasjonal fart tilsvarer minst to tredeler av Norges totale CO2- utslipp, men de regnes ikke inn i det norske klimagassregnskapet, sier han og legger til: Som miljøorganisasjon ønsker vi mer av verdens transport over på skip. Men da ønsker vi også en mest mulig karbonfri skipstransport. Drivstoff er versting Drivstofforbruket er den største kilden til utslipp. Det er i dag ingen krav i FNs skipsfartsorganisasjon om måling eller rapportering av utslipp fra verdens skipstrafikk, men FRAM gjør det mulig for rederiene å måle frivillig, dokumentere hvor mye CO2 de faktisk bruker og sammenlikne seg med andre rederier og andre transportformer. Måling er viktig for etter hvert å oppnå en reduksjon av utslipp, sier Knut Ljungberg, FRAM-ansvarlig i DNV GL. Systemet vil også være åpent for utenlandske rederier som ønsker å delta. Likner hverandre FRAM er bare ett av flere resultater av det treårige samarbeidet mellom DNV GL og WWF, som ble inngått i fjor. Det innovative prosjektet AquaRecovery, om rensing av avfallsvann på skip og PlasticAtlantic, om å rense opp og utnytte plast som flyter i havet, er to andre eksempler. Hovedelementene i samarbeidet MICHEL GUNTHER/WWF-CANON er bærekraftig skipsfart, Arktis, lavkarbon-samfunn og sikkerhet og bærekraft, men temaene kan utvides. Vi føler partnerskapet med WWF engasjerer, utfordrer og inspirerer medarbeiderne i begge organisasjoner, sier konsernsjef i DNV GL Henrik O. Madsen om samarbeidsavtalen. Også WWF er svært fornøyd, og både Madsen og WWFs generalsekretær Nina Jensen opplever de to organisasjonene som en "god match". Begge tenker globalt, begge er opptatt av miljø, begge er innovative og har langt tidsperspektiv. På hver vår kant jobber vi for å bygge sikkerhet for fremtiden og en bærekraftig utvikling, sier Jensen. Kritisk venn WWF og DNV GL kan også være faglig uenige, blant annet i synet på hvor stor grad av næringsvirksomhet det bør være i Arktis. Men vi trenger alle å bli utfordret av folk med andre synspunkter, sier Madsen. Nina Jensen kaller det å være en «kritisk venn» og Madsen sier han har observert at WWF har en akademisk og faktabasert tilnærming til sakene organisasjonen jobber med. WWF er dessuten et globalt nettverk. Selv om samarbeidet med DNV GL først og fremst handler om aktivitet i Norge, åpner det også for samarbeid med WWF globalt, blant annet om kampanjer som Earth Hour. DNV GL har kontorer i over hundre land. I WWF har vi en partner som gjennom konstruktiv dialog og felles prosjekter kan bidra til en bærekraftig utvikling, konkluderer Madsen. Å kutte utslipp fra skip er en viktig del av klimaløsningen. DNV GL og WWF samarbeider med flere rederier om et prosjekt som gjør det mulig å måle hvor mye CO2 som slippes ut fra skip. Med korrekte målinger blir det også mulig å sette mål for utslippskutt. 30 Verdens Natur, april 2014 Verdens Natur, april

17 DET skjer Hver dag puster barn inn giftig parafinrøyk du kan gi dem ren energi BLI WWF-FADDER Send WWF til 2377 eller Besøk: wwf.no/bli_fadder

Framtiden er elektrisk

Framtiden er elektrisk Framtiden er elektrisk Alt kan drives av elektrisitet. Når en bil, et tog, en vaskemaskin eller en industriprosess drives av elektrisk kraft blir det ingen utslipp av klimagasser forutsatt at strømmen

Detaljer

En bedre framtid for Norge

En bedre framtid for Norge En bedre framtid for Norge FOREDRAG I BEKKELAGET ROTARYKLUBB TIRSDAG 23.09.08 KL. 19:00. Rasmus Hansson WWF 23. September 2008 Hva må bli bedre i Norge? Veiene er elendige! Rusmisbrukerne får ingenting!..

Detaljer

Hva er bærekraftig utvikling?

Hva er bærekraftig utvikling? Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle

Detaljer

ofre mer enn absolutt nødvendig

ofre mer enn absolutt nødvendig I den nye boken «Energi, teknologi og klima» gjør 14 av landets fremste eksperter på energi og klima et forsøk på å få debatten inn i et faktabasert spor. - Hvis man ønsker å få på plass en bedre energipolitikk

Detaljer

Lørdag 27. mars 2010 kl. 20.30 21.30 Presentasjon til Bedrifter

Lørdag 27. mars 2010 kl. 20.30 21.30 Presentasjon til Bedrifter Lørdag 27. mars 2010 kl. 20.30 21.30 Presentasjon til Bedrifter www.earthhour.no Vil din bedrift bli en del av verdens største klimakampanje? Lørdag 27. mars 2010 fra klokken 20.30-21.30 slukker folk over

Detaljer

Presentasjon til norske bedrifter. Earth Hour 2011 26. mars kl 20.30 21.30

Presentasjon til norske bedrifter. Earth Hour 2011 26. mars kl 20.30 21.30 Presentasjon til norske bedrifter Earth Hour 2011 26. mars kl 20.30 21.30 KJÆRE BEDRIFT, 26. MARS 2011 KLOKKEN 20.30 SLUKKER VI LYSET - IGJEN! Lørdag 26. mars 2011 fra klokken 20.30-21.30 slukker mennesker

Detaljer

Ulovlig, urapportert og uregulert fiske er et alvorlig globalt problem som bidrar til overfiske, skjeve konkurransevilkår og undergraver bærekraftige

Ulovlig, urapportert og uregulert fiske er et alvorlig globalt problem som bidrar til overfiske, skjeve konkurransevilkår og undergraver bærekraftige Naturkriminaliteten har økt voldsomt i omfang, og må håndteres som et spørsmål som handler om global sikkerhet. Naturkriminaliteten er en reell trussel mot utvikling i mange land, og kan føre til at blant

Detaljer

Energi og vann. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter. 5 7 år Diskusjonstemaer. Aktiviteter

Energi og vann. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter. 5 7 år Diskusjonstemaer. Aktiviteter Energi og vann Varme Vi bruker mye energi for å holde det varmt inne. Ved å senke temperaturen med to grader sparer man en del energi. Redusert innetemperatur gir dessuten et bedre innemiljø. 1 3 år Aktiviteter

Detaljer

Representantforslag. S (2014 2015) Dokument 8: S (2014 2015)

Representantforslag. S (2014 2015) Dokument 8: S (2014 2015) Representantforslag. S (2014 2015) fra stortingsrepresentanten(e) Dokument 8: S (2014 2015) Representantforslag fra stortingsrepresentanten(e) om å nedsette ekspertutvalg for å utrede muligheten for å

Detaljer

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ TENK SOM EN MILLIO ONÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner millionærer, og hva skiller dem fra andre mennesker? Har millionærer et medfødt talent for tall og penger? Er millionærer

Detaljer

Klima, miljø og livsstil

Klima, miljø og livsstil Klima, miljø og livsstil Fakta og handlingsalternativ Prosjekt Klima, miljø og livsstil Miljøutfordringene Klimaendringene, vår tids største trussel mot miljøet Tap av biologisk mangfold Kampen mot miljøgifter

Detaljer

HVA MÅ GJØRES MED KLIMAUTFORDRINGENE?

HVA MÅ GJØRES MED KLIMAUTFORDRINGENE? HVA MÅ GJØRES MED KLIMAUTFORDRINGENE? En rapport fra norske barn laget av Barnas Klimapanel 2015 BARNAS KLIMAPANEL HOVEDKONKLUSJONER Basert på alle innspillene som har kommet inn, så er kravet fra Barnas

Detaljer

Kosmos YF. Bærekraftig utvikling: 2 Populasjonsforandringer. Figur s. 24 O 2 CO 2

Kosmos YF. Bærekraftig utvikling: 2 Populasjonsforandringer. Figur s. 24 O 2 CO 2 Bærekraftig utvikling: 2 Populasjonsforandringer Figur s. 24 Ikke-levende del Sol Jord Vann Luft Klima Levende del Planter Dyr Insekter Bakterier Sopp C O 2 CO 2 I naturen er det et komplisert samspill.

Detaljer

Verden i 2050: Når du blir voksen

Verden i 2050: Når du blir voksen Verden i 2050: Når du blir voksen Scenario 1: Høyteknologi, fortsatt høyt forbruk Miljø Selv om bilene stort sett er utslippsfrie, fortsetter CO2-mengden i atmosfæren å øke. Det skyldes at mange land fortsetter

Detaljer

Faktahefte. Make the most of your energy!

Faktahefte. Make the most of your energy! Faktahefte Smarte elever sparer energi Make the most of your energy! Energiforbrukets utvikling Opp igjennom historien har vår bruk av energi endret seg veldig. I steinalderen ble energi brukt til å tilberede

Detaljer

Bruk handlenett. Send e-post. Skru tv-en helt av

Bruk handlenett. Send e-post. Skru tv-en helt av Bruk handlenett Det er greit å ha noe å bære i når man har vært på butikken. Handlenett er det mest miljøvennlige alternativet. Papirposer er laget av trær, plastposer av olje. Dessuten går posene fort

Detaljer

Informasjon til alle delegasjonene

Informasjon til alle delegasjonene Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i Den demokratiske republikk Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om vern av Epulu regnskogen i Orientalprovinsen. De siste årene

Detaljer

Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ

Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ Eid skole, 10 trinn, 27.05.15 Prosjekt Klima, miljø og livsstil 2014-2015 Prosjektets mål Hovedmål Prosjektets hovedmål er å styrke innsikt og respekt for naturens

Detaljer

Kari Kolbjørnsen Bjerke. Kartlegging 2. Bokmål

Kari Kolbjørnsen Bjerke. Kartlegging 2. Bokmål Kari Kolbjørnsen Bjerke Kartlegging 2 Bokmål Del 1 Advarsel Mamma skrur opp lyden. «Velkommen til løveparken. I parken bor det én hannløve og tretten hunnløver. Løver er farlige dyr» Stemmen fra høyttaleren

Detaljer

Miljø, forbruk og klima

Miljø, forbruk og klima Miljø, forbruk og klima Fakta og handlingsalternativ Grønt Flagg seminar 12. mars 2013 Signy R. Overbye Miljøstatus Norge Hovedutfordringer Klimaendringene, vår tids største trussel mot miljøet Tap av

Detaljer

Kunnskap og holdning til miljøet

Kunnskap og holdning til miljøet Kunnskap og holdning til miljøet Hvorfor er det viktig å ta vare på miljøet? Klimagassutslipp og andre menneskelige aktiviteter er en kilde til klimaendringer med påfølgende ekstremvær. Dette er et stort

Detaljer

Tiger i hagen. Fortellinger

Tiger i hagen. Fortellinger ARI BEHN Tiger i hagen Fortellinger Til Nina Ryland, bokhandler i Oslo To godstog møtes Du har ikke noe hjerte Hun bærer det i kofferten Hva er det som sies? Hva er det som ikke sies? Hun tar av seg jakken

Detaljer

Hvordan sikre grønnere vekst i Afrika sør for Sahara? av Sveinung Fjose og Ryan Anderson

Hvordan sikre grønnere vekst i Afrika sør for Sahara? av Sveinung Fjose og Ryan Anderson Hvordan sikre grønnere vekst i Afrika sør for Sahara? av Sveinung Fjose og Ryan Anderson Innhold Dagens energisituasjon i Afrika Hvorfor nås ikke målene? Er sol fremtidens løsning? Hva som situasjonen

Detaljer

GU_brosjyre_2015.indd 1 06.07.15 20:57

GU_brosjyre_2015.indd 1 06.07.15 20:57 GU_brosjyre_2015.indd 1 06.07.15 20:57 GU_brosjyre_2015.indd 2 06.07.15 20:57 NÅR ER «ETTER OLJA»? Før 2050. Oljealderen er snart slutt. Ikke fordi olje- og gassressursene tar slutt, men fordi vi må la

Detaljer

Mystiske meldinger. Hei, Arve Sjekk mailen din. Mvh Veiviseren

Mystiske meldinger. Hei, Arve Sjekk mailen din. Mvh Veiviseren 1 Mystiske meldinger Arve fisker mobilen opp av lomma. Han har fått en melding. Men han kjenner ikke igjen nummeret som sms-en har kommet fra. «Pussig,» mumler han og åpner meldingen. «Hva er dette for

Detaljer

Oppgave 1: Levealder. Oppgave 2: Tilgang til rent vann 85 % 61 % 13 % 74 %

Oppgave 1: Levealder. Oppgave 2: Tilgang til rent vann 85 % 61 % 13 % 74 % Reale nøtter Oppgave 1: Levealder Forventet levealder er et mål som ofte brukes for å si noe om hvor godt man har det i et land. I rike land lever man lenger enn i fattige land. Grunnene er kosthold, risikoen

Detaljer

Nasjonale føringer i klimapolitikken

Nasjonale føringer i klimapolitikken h 1979 2 Kilde: NASA 2005 3 Kilde: NASA Farlige klimaendringer - 2 graders målm Nasjonale føringer i klimapolitikken Kilde: Miljøverndepartementet 4 Skipsfart bør med i global klimaavtale Nasjonale føringer

Detaljer

BLI MED TIL REGNSKOGEN KULE OPPGAVER HVORDAN LEVER BARNA I REGNSKOGEN? REGNSKOG- QUIZ

BLI MED TIL REGNSKOGEN KULE OPPGAVER HVORDAN LEVER BARNA I REGNSKOGEN? REGNSKOG- QUIZ BLI MED TIL REGNSKOGEN KULE OPPGAVER HVORDAN LEVER BARNA I REGNSKOGEN? REGNSKOG- QUIZ HVA ER EN REGNSKOG? Visste du at over halvparten av alle dyr og planter på jorden bor i regnskogen? Regnskogen er verdens

Detaljer

28. mars 2009 klokken 20.30 21.30. www.earthhour.no

28. mars 2009 klokken 20.30 21.30. www.earthhour.no 28. mars 2009 klokken 20.30 21.30 www.earthhour.no EARTH HOUR For første gang blir Earth Hour gjennomført i Norge. Lørdag 28. mars 2009 fra klokken 20.30-21.30 slukker folk over hele verden lyset i én

Detaljer

KLIMA 08 Åpningstale av Fylkesordfører Per-Eivind Johansen Sandefjord Park Hotell den 9. september 2008.

KLIMA 08 Åpningstale av Fylkesordfører Per-Eivind Johansen Sandefjord Park Hotell den 9. september 2008. KLIMA 08 Åpningstale av Fylkesordfører Per-Eivind Johansen Sandefjord Park Hotell den 9. september 2008. God morgen! Takk for at dere har kommet hit i dag. Jeg er glad vi er så mange. Det må bety at Verdiskaping

Detaljer

How to stay cool.. Klima for miljø Globale utfordringer lokalt ansvar. WWF vil ha løsninger World Wide Fund for Nature/ Verdens naturfond

How to stay cool.. Klima for miljø Globale utfordringer lokalt ansvar. WWF vil ha løsninger World Wide Fund for Nature/ Verdens naturfond How to stay cool.. Klima for miljø Globale utfordringer lokalt ansvar Miljøledelse 09 3.11.2009 Rasmus Hansson, WWF WWF vil ha løsninger World Wide Fund for Nature/ Verdens naturfond verdens største uavhengige

Detaljer

Nordmenns klimaengasjement Eva Fosby Livgard, TNS Gallup

Nordmenns klimaengasjement Eva Fosby Livgard, TNS Gallup Nordmenns klimaengasjement Eva Fosby Livgard, TNS Gallup BI, 20. oktober 2015 #Klimabarometeret TNS Gallups Klimabarometer Årlig undersøkelse. Kartlegger befolkningens holdninger og interesse for klima

Detaljer

Thomas Enger. Den onde arven. Gyldendal

Thomas Enger. Den onde arven. Gyldendal Thomas Enger Den onde arven Gyldendal Til verdens beste barn Prolog I dag fant jeg ut at jeg er død. Det kom som et sjokk på meg, selv om jeg visste at det kunne skje etter så mange år. Min egen dødsannonse.

Detaljer

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER Brenner broer, bryter opp, satser alt på et kort Satser alt på et kort. Lang reise ut igjen. Vil jeg komme hjem? Vil jeg komme hjem igjen? Melodi: Anders Eckeborn & Simon

Detaljer

Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk

Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk 1 av 7 Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk Basert på Utenriksminister Børge Brendes tale ved Næringslivets konferanse for internasjonalisering og utvikling 16 februar 2016

Detaljer

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober Finn Roar Bruun leder for Naturviterne 5200 medlemmer Klimapolitikk: Intensivert forskning på ulike typer fornybar energi Avfall er en ressurs for

Detaljer

Vinn flotte friluftspremier fra Helsport til deres barnehage!

Vinn flotte friluftspremier fra Helsport til deres barnehage! VEILEDNING TIL DE VOKSNE Hvorfor Naturvakt? Allemannsretten gir oss fantastiske muligheter (rettigheter) til å oppleve og bruke naturen omkring oss. Det er også få steder som egner seg så godt til lek,

Detaljer

UNERVISNINGSMATERIALE Grunnskolen 1-7 klasse

UNERVISNINGSMATERIALE Grunnskolen 1-7 klasse UNERVISNINGSMATERIALE Grunnskolen 1-7 klasse 1 Alt skolematerialet er hentet fra WWF-Sverige 2 Mål og Pedagogiske Grunnstener Mål Å skape en dypere kunnskap om energi og klima med fokus På Earth Hour og

Detaljer

Liv Mossige. Tyskland

Liv Mossige. Tyskland Liv Mossige Tyskland Ha langmodighet, o Herre, Med oss arme syndens børn! Gi oss tid og far med tål Før du tender vredens bål, Og når hele verden brenner, Rekk imot oss begge hender! (Salme 647, Landstad,

Detaljer

Klimakvoter. Fleip, fakta eller avlat

Klimakvoter. Fleip, fakta eller avlat Klimakvoter Fleip, fakta eller avlat Kyotoprotokollen Avtale som pålegger Norge å begrense utslippene av klimagasser. Myndighetene skal sørge for at Norge innfrir sin Kyoto-forpliktelse gjennom utslippsreduserende

Detaljer

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen.

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen. M I D L A N D S C H I L D R E N H O P E P R O J E C T Midlands-fadder Skap en bedre verden et barn av gangen Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? - 100% av ditt donerte beløp vil gå direkte

Detaljer

NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI?

NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI? NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI? KONSERNSJEF BÅRD MIKKELSEN OSLO, 22. SEPTEMBER 2009 KLIMAUTFORDRINGENE DRIVER TEKNOLOGIUTVIKLINGEN NORGES FORTRINN HVILKEN ROLLE KAN STATKRAFT SPILLE?

Detaljer

Innlegg av adm. direktør Kristin Skogen Lund på NHOs Energi- og klimaseminar, Næringslivets Hus

Innlegg av adm. direktør Kristin Skogen Lund på NHOs Energi- og klimaseminar, Næringslivets Hus Innlegg av adm. direktør Kristin Skogen Lund på NHOs Energi- og klimaseminar, Næringslivets Hus Sjekkes mot fremføring I dag lanserer NHO-fellesskapet en viktig felles sak om et viktig felles mål; et politikkdokument

Detaljer

PUDDER: Steve legger inn noen drøye svinger i pudderet til ære for fotografen.

PUDDER: Steve legger inn noen drøye svinger i pudderet til ære for fotografen. PUDDER: Steve legger inn noen drøye svinger i pudderet til ære for fotografen. BÅNN GASS i pudderparadiset Lykken er mil etter mil ned urørte fjellsider, 150 hk mellom beina, og et snøbrett på sekken.

Detaljer

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL Offentlig høring av NOU 2006:18 "Et klimavennlig Norge" Behandlet av Møtedato Saksnr Samferdsel- areal- og miljøkomitéen 21.02.2007 3/2007 Fylkestinget 07.03.2007

Detaljer

Det magiske klasserommet klima Lærerveiledning

Det magiske klasserommet klima Lærerveiledning Det magiske klasserommet klima Lærerveiledning www.reddbarna.no/klasserom Innholdsfortegnelse Det magiske klasserommet klima s. 3 Oversikt over Klimarommet s. 4 7 Undervisningsopplegg 1 Bli en klimavinner!

Detaljer

The Hydro way VÅR MÅTE Å DRIVE VIRKSOMHET PÅ ER BASERT PÅ ET SETT MED PRINSIPPER: Formål - grunnen til at vi er til

The Hydro way VÅR MÅTE Å DRIVE VIRKSOMHET PÅ ER BASERT PÅ ET SETT MED PRINSIPPER: Formål - grunnen til at vi er til The Hydro way VÅR MÅTE Å DRIVE VIRKSOMHET PÅ ER BASERT PÅ ET SETT MED PRINSIPPER: Formål - grunnen til at vi er til Talenter - hva vi er virkelig gode til som selskap Verdier - retningsgivende for hvordan

Detaljer

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Eksterne kilder: International Energy Agency (IEA) Energy Outlook Endring i globalt

Detaljer

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Heksene Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Et forord om hekser I eventyrene har heksene alltid tåpelige, svarte hatter og svarte kapper og rir på kosteskaft. Men

Detaljer

Innlegg for Virkes hovedstyre, 27. november. Kjære hovedstyre, kjære bransjeledere, kjære engasjerte og dyktige Virkeansatte.

Innlegg for Virkes hovedstyre, 27. november. Kjære hovedstyre, kjære bransjeledere, kjære engasjerte og dyktige Virkeansatte. Innlegg for Virkes hovedstyre, 27. november Kjære hovedstyre, kjære bransjeledere, kjære engasjerte og dyktige Virkeansatte. Virke jobber seriøst med klima og miljø som del av arbeidslivspolitikken. Dere

Detaljer

Å etablere et demensvennlig samfunn

Å etablere et demensvennlig samfunn Å etablere et demensvennlig samfunn Vår historie fra North Lanarkshire Sandra Shafii & Arlene Crockett Arendal 23. mars 2015 Vi har en historie å fortelle Hvorfor vi startet Hvordan vi gjorde det Hva som

Detaljer

Lykke til! Tips til Miljødagen 2016. Lag en Miljø- og matquiz

Lykke til! Tips til Miljødagen 2016. Lag en Miljø- og matquiz Lag en Miljø- og matquiz Lag en quiz med Miljø og matspørsmål, som dere kan bruke på en stand eller et møte. Eksempler på spørsmål kan være : 1. Hvor mye av maten vi spiser er importert? 2. Hvor mye mat

Detaljer

Norge som batteri i et klimaperspektiv

Norge som batteri i et klimaperspektiv Norge som batteri i et klimaperspektiv Hans Erik Horn, Energi Norge Hovedpunkter Et sentralt spørsmål Det viktige klimamålet Situasjonen fremover Forutsetninger Alternative løsninger Et eksempel Konklusjon?

Detaljer

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar Anita Utseth - Statssekretær Olje- og energidepartementet Globale CO2-utslipp fra fossile brensler IEAs referansescenario Kilde: IEA 350 Samlet petroleumsproduksjon

Detaljer

FLOM I BANGLADESH. - En variant av stolleken

FLOM I BANGLADESH. - En variant av stolleken FLOM I BANGLADESH - En variant av stolleken Mål: Illustrere konsekvensene av flom. Fin intro til mange tema. Utstyr: Like mange eller færre stoler som deltakere, rom og musikk. Tid: 10 min Antall deltakere:

Detaljer

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt!

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt! Solidaritet? 2 Innledning EUer en politisk og økonomisk union bestående av 27 europeiske land. Unionen fører en felles handelspolitikk, og kjemper for de såkalte fire friheter. Disse innebærer at det skal

Detaljer

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson Kristina Ohlsson Glassbarna Oversatt av Elisabeth Bjørnson Om forfatteren: Kristina Ohlsson (f. 1979) omtales som Sveriges nye barnebokforfatter, og sammenliknes med Maria Gripe. Glassbarna er hennes første

Detaljer

OLJEFRITT LOFOTEN OG VESTER LEN VI SIER NEI TIL OLJEUTVINNING I SÅRBARE HAVOMRÅDER FOTO: ISTOCK

OLJEFRITT LOFOTEN OG VESTER LEN VI SIER NEI TIL OLJEUTVINNING I SÅRBARE HAVOMRÅDER FOTO: ISTOCK FOTO: ISTOCK OLJEFRITT LOFOTEN OG VESTER LEN VI SIER NEI TIL OLJEUTVINNING I SÅRBARE HAVOMRÅDER BEVAR LOFOTEN! I Lofoten og Vesterålen foregår nå Norges store miljøkamp. Miljøet og de fornybare næringsinteressene

Detaljer

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman Du glemmer ikke, men noe klangløst tar bolig i deg. Roland Barthes Jeg ville kaste nøklene om jeg kunne, men jeg kommer alltid tilbake til de låste dørene for å åpne rom etter

Detaljer

Benedicte Meyer Kroneberg. Hvis noen ser meg nå

Benedicte Meyer Kroneberg. Hvis noen ser meg nå Benedicte Meyer Kroneberg Hvis noen ser meg nå I Etter treningen står de og grer håret og speiler seg i hvert sitt speil, grer med høyre hånd begge to, i takt som de pleier. Det er en lek. Hvis noen kommer

Detaljer

Jeg er glad for denne anledningen til å komme hit på NORKLIMA forskerkonferanse.

Jeg er glad for denne anledningen til å komme hit på NORKLIMA forskerkonferanse. Jeg er glad for denne anledningen til å komme hit på NORKLIMA forskerkonferanse. 1 I Arktis smelter isen og de store økosystemene er truet. Vi, som polarnasjon, har vært opptatte av å fortelle dette til

Detaljer

Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet

Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet 14.10.15 En kort klimahistorie Klimautfordringen er ikke et nytt konsept: 1824: Drivhuseffekten beskrives av den franske fysikeren Joseph

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Ordliste. Befolkning Den totale summen av antall mennesker som lever på et bestemt område, f.eks. jorda.

Ordliste. Befolkning Den totale summen av antall mennesker som lever på et bestemt område, f.eks. jorda. Ordliste Art Annet ord for type dyr, insekt, fugl eller plante. Artsmangfold Artsmangfold betyr at det finnes mange forskjellige arter. En øy med to fuglearter og en pattedyrart har større artsmangfold

Detaljer

Energi, klima og miljø

Energi, klima og miljø Energi, klima og miljø Konsernsjef Tom Nysted, Agder Energi Agder Energi ledende i Norge innen miljøvennlige energiløsninger 2 Vannkraft 31 heleide og 16 deleide kraftstasjoner i Agder og Telemark 7 800

Detaljer

Transport og miljø. Erling Holden, Kristin Linnerud og Holger Schlaupitz

Transport og miljø. Erling Holden, Kristin Linnerud og Holger Schlaupitz Transport og miljø Erling Holden, Kristin Linnerud og Holger Schlaupitz Å reise har vært viktig for menneskene helt siden de forlot Afrika for vel en million år siden. De har reist fra fattigdom eller

Detaljer

Britisk klimapolitikk. Siri Eritsland, Energy and Climate Change advisor, British Embassy Oslo

Britisk klimapolitikk. Siri Eritsland, Energy and Climate Change advisor, British Embassy Oslo Britisk klimapolitikk Siri Eritsland, Energy and Climate Change advisor, British Embassy Oslo Hvilke utfordringer står Storbritannia ovenfor? Energisikkerhet Utslippsreduksjon Holde prisene lave Massive

Detaljer

Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet

Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet 14.10.15 En kort klimahistorie Klimaproblemene er ikke nye! 1824: Drivhuseffekten beskrives første gang 1896: Kull knyttes til drivhuseffekten

Detaljer

Hva gjorde du i hjemlandet ditt? Gikk du på skole? Jeg var liten da jeg måtte forlate Bhutan. Jeg var ikke gammel nok til å begynne på skole.

Hva gjorde du i hjemlandet ditt? Gikk du på skole? Jeg var liten da jeg måtte forlate Bhutan. Jeg var ikke gammel nok til å begynne på skole. Intervju med Devi Charan Chamlagai Presentasjon Hvordan introduserer du deg? Navnet mitt er Devi Charan Chamlagai, og jeg er 24 år. Dette er mitt fullstendige navn. Jeg bruker dette navnet overalt. Jeg

Detaljer

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.

Detaljer

! Slik består du den muntlige Bergenstesten!

! Slik består du den muntlige Bergenstesten! Slik består du den muntlige Bergenstesten Dette er en guide for deg som vil bestå den muntlige Bergenstesten (Test i norsk høyere nivå muntlig test). For en guide til den skriftlige delen av testen se

Detaljer

Grønne forretningsmuligheter. Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge

Grønne forretningsmuligheter. Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge Grønne forretningsmuligheter Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge Vi har en ressursutfordring og en klimautfordring Ressurs- og klimakrisen er en mulighet for grønne næringer 700 600 500 400 300

Detaljer

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario:

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Oppgave 1. Strømforbruk: I Trøndelag er det spesielt viktig å redusere strømforbruket i kalde perioder midtvinters,

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet

Detaljer

Inter IKEA Systems B.V. 2012

Inter IKEA Systems B.V. 2012 Agenda IKEA og bærekraft Tre endringsdrivere Tiltak Målsetninger 25.01.2013 2 Vi trenger radikale endringer Behov for: + = Klimaendringer Flere forbrukere Radikale endringer Knapphet på ressurser + Bærekraftig

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet

Detaljer

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje 1 Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje Knut Einar Rosendahl Forskningsavdelingen i Statistisk sentralbyrå og CREE (Oslo Centre of Research on Environmentally friendly Energy) Energiseminar ved UMB,

Detaljer

Innovasjon er nøkkelen til klimasuksess

Innovasjon er nøkkelen til klimasuksess Innovasjon er nøkkelen til klimasuksess Jan Bråten 1 Denne artikkelen har fire hovedbudskap for klimapolitikken: (1) Vi har et enormt behov for innovasjon hvis vi skal klare å begrense global oppvarming

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Birger Emanuelsen. For riket er ditt. Fortellinger

Birger Emanuelsen. For riket er ditt. Fortellinger Birger Emanuelsen For riket er ditt Fortellinger Til Karoline I Kjenna på Tromøy gjemmer Nøkken seg. Jeg vet det, for jeg har sett ham. Han er vanskapt og heslig, men felespillet hans er vakkert. Og når

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i

Detaljer

S. J. BOLTON. Nå ser du meg. Oversatt av Pål F. Breivik

S. J. BOLTON. Nå ser du meg. Oversatt av Pål F. Breivik S. J. BOLTON Nå ser du meg Oversatt av Pål F. Breivik Til Andrew, som leser bøkene mine først; og til Hal, som ikke kan vente på å få komme i gang. Prolog For elleve år siden Blader, gjørme og gress virker

Detaljer

Bilavgiftene fra kjøp til bruk

Bilavgiftene fra kjøp til bruk Bilavgiftene fra kjøp til bruk BILs forslag til en mer trafikksikker og miljøvennlig bilpolitikk At forurenser skal betale for sine utslipp, er riktig og viktig. Dessverre er ikke det norske bilavgiftssystemet

Detaljer

ØstSamUng, 14.03.2012. Miljøvennlig hverdag er det vanskelig?

ØstSamUng, 14.03.2012. Miljøvennlig hverdag er det vanskelig? ØstSamUng, 14.03.2012 Miljøvennlig hverdag er det vanskelig? Hva skjer med klimaet? 2010 var det varmeste året på jorda siden målingene startet Våronna i Norge har aldri startet tet så tidlig som den gjør

Detaljer

Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10

Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10 Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10 Butikkbesøk: Cornelias Hus Kremmerånden råder i Cornelias Hus Du må være kremmer for å drive butikk. Det

Detaljer

Norsk oljeproduksjon, globale klimautslipp og energisituasjonen i fattige land

Norsk oljeproduksjon, globale klimautslipp og energisituasjonen i fattige land 1 Norsk oljeproduksjon, globale klimautslipp og energisituasjonen i fattige land Knut Einar Rosendahl, Professor ved Handelshøyskolen UMB Fagdag for økonomilærere i VGS 2013, 31. oktober 2013 Presentasjon

Detaljer

Spillet i korte trekk. Innhold. Forberedelser. Kristian r. a. Østby

Spillet i korte trekk. Innhold. Forberedelser. Kristian r. a. Østby Kristian r. a. Østby Samoa. En vakker og tilsynelatende rolig øy i Stillehavet. Men i virkeligheten yrer det av liv: øya er et populært feriemål, og hver uke blir turister fløyet inn fra hele verden. De

Detaljer

Til kirkene: Invitasjon til å bli med på Earth Hour 2009

Til kirkene: Invitasjon til å bli med på Earth Hour 2009 Til kirkene: Invitasjon til å bli med på Earth Hour 2009 Foto: Claus Christensen/WWF; Sønderborg Kommune Vennlig hilsen WWF-Norge Kjære kirke, For første gang blir Earth Hour gjennomført i Norge. Lørdag

Detaljer

SE OPP FOR DISSE BOKSENE

SE OPP FOR DISSE BOKSENE SUPERHELTENE KÅRE-KARTONG, RESIRKULINE, LYN-LARS OG SUPERLÆRER BOR PÅ PLANETEN RESIRKULUS TELLUS. PLANETEN ER KJENT FOR SIN VAKRE OG GRØNNE NATUR, MEN NÅ ER GALAKSEN TRUET AV FORURENSNING! HJELP SUPERHELTENE

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

Agenda. Hvem er vi? Rene Christensen, Markedsdirektør Jøtulgruppen Roald Johansen, Klubbleder Jøtul AS. Side 2

Agenda. Hvem er vi? Rene Christensen, Markedsdirektør Jøtulgruppen Roald Johansen, Klubbleder Jøtul AS. Side 2 Østfoldkonferansen Agenda Hvem er vi? Rene Christensen, Markedsdirektør Jøtulgruppen Roald Johansen, Klubbleder Jøtul AS Bedriftspresentasjon Sammen bedre på klima Hva kan moderne miljøvennlige vedovner

Detaljer

MOR. Abdulgafur Dogu. 01.07.2010 Abdulgafur Dogu Mesopotamia Film Tlf: 46236611

MOR. Abdulgafur Dogu. 01.07.2010 Abdulgafur Dogu Mesopotamia Film Tlf: 46236611 MOR Av Abdulgafur Dogu 01.07.2010 Abdulgafur Dogu Mesopotamia Film Tlf: 46236611 1 INT. KJØKKEN/STUA. MORGEN Vi er utenfor huset, gjennom stua vinduet går vi inn. Det er en stue med noen bilder på veggen.

Detaljer

Lave strømpriser nå! GARANTIKRAFT avtalen som gir god sikkerhet ved store svingninger i kraftprisen

Lave strømpriser nå! GARANTIKRAFT avtalen som gir god sikkerhet ved store svingninger i kraftprisen Nr. 3-2009 Nytt og nyttig fra Askøy Kraft Økt transport gir økt nettleie Gavedryss til lokalt barn- og ungdomsarbeid Energieffektivisering og sparing viktig for bedre klima Lave strømpriser nå! Hva kan

Detaljer

ER DU STOLT OVER Å VÆRE NORSK?

ER DU STOLT OVER Å VÆRE NORSK? FORARBEID SORT GULL 5.-7. TRINN Velkommen til Teknisk museum og undervisningsopplegget Sort gull! Sort gull handler om det norske oljeeventyret og hva funnet av olje på norsk sokkel har betydd for Norge

Detaljer

Redd miljøet: Gjør noe!

Redd miljøet: Gjør noe! Redd miljøet: Gjør noe! Er du opptatt av miljø og klimaendringer? Lei av å høre tomme ord om å forbedre miljøet? Ta saken i egne hender! Du kan bidra. Sammen med venner og familie kan du gjøre en forskjell!

Detaljer

Uteskole om vannets kretsløp og insektene i skogen

Uteskole om vannets kretsløp og insektene i skogen Uteskole om vannets kretsløp og insektene i skogen Hovin skole har unike muligheter for å ha undervisning utendørs. I vår var prosjektet Klima, Miljø og Livsstil sammen med 1. og 2. trinn på Kælahaugen,

Detaljer

Stortingsvalget må bli et klimavalg! Klimakrisen er nå!

Stortingsvalget må bli et klimavalg! Klimakrisen er nå! Et intervju til bruk i forbindelse med Klimavalg 2013. Stortingsvalget må bli et klimavalg! Klimakrisen er nå! Til bruk i menighetsblader, organisasjonsblader og andre arenaer for Klimavalg 2013 «Tenk

Detaljer

Framtidens byer - Energiperspektiver. Jan Pedersen, Agder Energi AS

Framtidens byer - Energiperspektiver. Jan Pedersen, Agder Energi AS Framtidens byer - Energiperspektiver Jan Pedersen, Agder Energi AS Agenda Drivere for fremtidens byer Krav til fremtidens byer Fra sentralisert til distribuert produksjon Lokale kraftkilder Smarte nett

Detaljer