September Santiago de Chile. Leder: I rettferdighetens navn 2. Nytt fra LAU 3. Arbeidsplan for Høgredreining i LAG 5

Transkript

1 3-01 Leder: I rettferdighetens navn 2 Nytt fra LAU 3 11-September 1973 Arbeidsplan for Høgredreining i LAG 5 Debattforum på nettet 6 Uttalelse fra landsmøtet 7 Chile: Fra fengsel 8 Santiago de Chile

2 2 I RETTFERDIG- HETENS NAVN av Liv Ingeborg Wibe, avtroppet leder LAG-N Det er kanskje verken taktisk eller etisk riktig å minne om dette nå: At kommentarer som forsøker å forklare terrorangrepene som satte en støkk i oss i uke 37, kommer mest i parentes, på innpust, - og først etter en storstilt forbannelse av angrepet på demokratiet - den frie verden og de uskyldige ofrene, som vi nettopp har vært vitner til. De enslige setningene, det vil si antydningene til forklaringer på ugjerningene, svinner hen. Vi står igjen med et ufravikelige faktum, at de som angriper fredfulle mennesker fortjener sin straff. Vi vet at det var et betydelig høyere antall mennesker som ble drept i Golf-krigen i 1991 enn i New York forrige uke, - og det var visst også en del uskyldige som gikk med i USA s motaksjon i Sudan i 1998 etter angrepene på to nord-amerikanske ambassader i nabolandene. Vi blir fortalt at vi ikke må kalle dette hevnaksjoner - hevn er et annet ord for hat - og vi må ikke besudle oss med den slags ukultur. La oss heller kalle det straff - bakmennene for disse umenneskelige handlingene - som terrorangrepene mot USA - må straffes. Vi blir fortalt at det er noen gale, forvrengte umenneskelige kryp disse, som syns det er greit å risikere å drepe mennesker på vei til jobb en tidlig morgen - og siden gjemmer seg bort, og dermed risikerer at et høyere antall sivile i en annen del av verden må betale i hevnaksjonene for udåden. Retorikken vinner - det er vanskelig å si seg uenig i det som blir sagt. Hvis vi tillater oss å analysere verden, fremstår attentatmennene for andre, kanskje likevel verken som galere eller råere enn oss. Vi aksepterer at et uvisst antall uskyldige drepes i jakten på den såkalte frie verdens fiender. Vi godtar at hundretusener dør i hungerskatastrofer. Vi syns det er greit å opprettholde et økonomisk hegemoni til fordel for noen av oss. Dette er den ubehagelige sannheten, som vi ikke ønsker å ta inn over oss i denne skjebnestunden. For nå risikerer vi at vår frihet begrenses: Vi kan miste dette usannsynlige privilegium i en katastroferammet verden - å kunne bevege seg fritt - uten økonomiske bekymringer av betydning. Det er vår fordømte plikt, som talerør for våre samarbeidsparter i Latin-Amerika, å minne vår del av verden om at attentatet i USA, var som en fis å regne i forhold til de terrorangrep, i direkte og overført betydning, uskyldige utsettes for i andre deler av verden. Det burde være tilstrekkelig å nevne foran Latin- Amerika-interesserte, de titusener som risikerer å miste sitt liv i Colombia i året som kommer, i en USA-styrt aksjon, som vi ikke en gang kjenner den egentlige begrunnelsen for. Dersom vi setter fingeren i jorda, er det kanskje ikke så vanskelig å forstå at USA for mange i denne verden, ikke bare er symbolet på, men faktisk er selve satan i deres religiøse verdensbilde. USA står i veien for en rettferdig fred for palestinerne. USA trekker i tråder og skyter inn noen millioner i krigsmaskineriet i et allerede gjennombombet Afghanistan. USA skremmer Irak, ved å bombe hvem det måtte være, for å sikre oljetirførselen til den vestlige verden. Det får visst ikke hjelpe at det går med en del sivile - for det handles i rettferdighetens navn. Og at det derfor det for de, som står midt i dette - ofrene og deres likesinnede, som ikke nyter godt av å bo innenfor USAs forsvarsmur, kanskje ikke blir så vanskelig å forsvare et angrep mot ondskapen representert ved maktsymbolene World Trade Center og Pentagon. Dette er et forsøk på å forklare - ikke forsvare terrorhandlinger. - Handlinger, som jeg, når alt kommer til alt, syns det er rart vi ikke ser flere av. Jeg syns det er rart at så mange mennesker finner seg i urettferdigheten de blir utsatt for, og ikke setter i gang flere storstilte ubarmhjertige gjengjeldelsesaksjoner i rettferdighetens navn. Jeg kan ikke skjønne annet enn at det må finnes mange bitre mennesker rundt omkring i verden. Jeg mener, de har grunn til å være bitre. I stedet er det vi ser, at selv disse ofrene er storsinna nok til å ta avstand fra og fordømme terroristenes aksjoner i USA. Jeg bøyer meg i støvet. Undertegnede sier med dette takk for seg. Jeg er glad for å gjøre det - LAG har livets rett og fortjener en leder med tid, målrettet engasjement og overskudd. Jeg er helt sikker på at denne høsten blir en viktig høst for LAG, der et nytt grunnlag kan legges for en organisasjon som kan bli flinkere til å nå del-mål på veien mot hovedmålet, som vel må være intet mindre enn en mer rettferdig verden. Jeg oppfordrer nå til å bli mer bevisste på ett av del-målene - som i seg er en LAG-KONTAKT utgis av Latin- Amerikagruppene i Norge. Ansvarlig redaktør : Tor Einar Loftesnes. Redaksjonssekretær : Francisco Castro. Forside layout: Omar Olsen Forside foto: La Moneda bombardeada Innlegg til LAG-KONTAKT sendes: LAG-KONTAKT postboks 1505 Kjelvene, 4093 Stavanger Tor Einar Loftesnes Tlf : , loftesne@online.no Francisco Castro Tlf : , fcastro@online.no adresse : lags@online.no Frist for innlegg til LAG- KONTAKT Nr er : 20.februar Red. for nr avsluttet kl. 23:00

3 ubeskrivelig stor og viktig oppgave: Vi må formidle en annen versjon av virkelighetsoppfatningene som eksisterer, enn den som vanligvis får plass her i nord. Vi må stille oss til disposisjon for våre latinamerikanske samarbeidspartnere og være deres stemme her. - Så kan vi kanskje si at vi har vært med på å forhindre at flere uskyldige amerikanere på vei til jobb drepes, i ren desperasjon av gjerningsmennene over ikke å bli sett og forstått. NYTT FRA LAU: For LAU:Liv Ingeborg Wibe NY SITUASJON I LAG-OSLO Styret i LAG-Oslo ble oppløst i vår etter en del interne konflikter. Styret ba om hjelp fra LAU til å løse problemene - men LAU så seg ikke i stand til å hjelpe. Dette var fordi vi oppfattet problemene først og fremst som personlige konflikter. Etter en del fram og tilbake oppfordret imidlertid LAU styret til å løse seg opp, etter at en av styrets medlemmer hadde uttrykt mistillit og et ønske om oppløsning. Medlemmets ønske ble ikke fulgt opp og LAU bestemte seg for å gripe inn. LAU har ikke fullmakt til å gripe inn - men alternativet var at unødvendige administrative konflikter kom i veien for det som LAG egentlig skal drive med. Det er viktig for oss i LAU å understreke at dette var et uttrykk for vår mistillit til styret som en helhet, og ikke til enkeltpersoner, som vi mener hver for seg alle har mye å tilføre LAG. Styret som enhet greide ganske enkelt ikke å fungere. mennesker blir med, og at det kan bli et veldig bra arrangement. Våren bød på flere vellykkede arrangementer i Oslo, på tvers av undergruppene og på tvers av konfliktene. Dette illustrerer at konfliktene i styret var unødvendige og mest til irritasjon for de som måtte være vitner til det. LAU vurderer det slik, at det nå er grunn til å stille spørsmål ved om LAG-Oslo s organisering av sine aktiviteter er hensiktsmessig. Dette års problemer, kom på toppen av en lang historie med liten entusiasme rundt styret i LAG-Oslo. Om en tar utgangspunkt i antallet betalende medlemmer i Oslo, kan man si at svært få er aktive medlemmer. De som er aktive fordeler seg på ulike undergrupper. I noen av disse undergruppene er det kun 2-3 aktive. Alle undergruppene ble i år forsøkt representert i styret, for å bedre kommunikasjonen mellom styret og undergruppene. Manglende kommunikasjon mellom undergruppene og styret har tidligere blitt oppfattet som et problem. Problemene er imidlertid ikke fjernet - nye har oppstått. Den beste løsningen for LAG- Oslo ligger i at flere av medlemmene kommer på banen og mener noe. I høst må nye personer velges til å ta seg av de administrative oppgavene. Med en organisasjon med så mange bra mennesker, er vi sikker på at det vil være mulig å finne gode løsninger! Lederen og Nytt fra LAU i dette nr. er siste bidrag fra LAG-styret Vi sier takk for innsatsen til Liv Ingeborg og co, og presenterer nedenfor navnene på den nye lederen og det nye Landsarbeidsutvalget (LAU). LAU Leder: Siv Jamtøya Nestleder: Marthe Hotvedt Økonomiansvarlig: Arnstein Flatlandsmo Prosjektansvarlig: Linda Lohte Sekretær: Alexis Hinjosa Studieansvarlig: Johanne Volløyhaug Presseansvarlig: Eirik Dahl Wiggen Vararepresentanter: Jorge Diaz Escobar Halldor Hustadnes Bente Mæhlum Kaja Vinsnes Simona Baruzzo Henriette Eriksen Det er opprettet en adhocgruppe som erstatning for styret i LAG- Oslo, som i første rekke skal ta seg av organiseringen av Latin-Amerikauka i høst. Vi har tro på at mange engasjerte 3

4 4 Arbeidsplan for 2002 Som vi har gjort rede for, er en stor del av LAGs informasjonsarbeid knyttet opp til den årlige arbeidsplanen som fastsetter organisasjonens prioriteringer. Særlig er arbeidsplanen viktig som styringsredskap for bevilgningene til lokallagene. Prioritet 1 Arbeide mot den nyliberale globaliseringsprosessen a. Arbeide for fredsprosessen i Colombia, og for at norske myndigheter i sitt bidrag til fredsprosessen må fokusere mer på å fjerne årsakene til konflikten. Dette innebærer blant annet å arbeide mot PLAN- Colombia ved å informere norske politikker, medier, organisasjoner og enkeltpersoner om de negative konsekvensene av denne. LAG skal arbeide for å holde seg oppdatert om situasjonen i Colombia gjennom våre kontakter i landet, og delta aktivt i fora hvor Colombia debatteres, enten i media, seminarer eller annet. LAG skal støtte arbeidet til Frente Social y Político, og alle organisasjoner som jobber med menneskerettigheter i Colombia. b. Opprette et aktivt og nær samarbeid med ATTAC på nasjonalt og lokalt nivå. Lokallagene bør bistå i oppretting av lokale grupper av ATTAC, samt bruke ATTAC som et fora til formidling av informasjon om globaliseringsprosessen i Latin- Amerika. LAG bør arbeide for å være meddarrangør under neste års globaliseringskonferanse. c. Støtte de politiske og sosiale organisasjoner som arbeider for alternativer til den nyliberale modellen og som har reelle muligheter til å påvirke og endre de politiske, sosiale og økonomiske forholdene i Latin-Amerika. Disse er særlig MST i Brasil, FMLN i El Salvador, og Frente Amplio i Uruguay, i tillegg til de som er nevnt spesielt i et eget punkt. LAG skal arbeide for å delta i nasjonale og internasjonale fora hvor disse bevegelsene og partiene er representert, og ta sikte på å sende en eller flere representanter til Porto Alegre i februar 2002 og/ eller Foro Mundial y Social og/eller Foro de São Paulo. d. Støtte urfolks kamp for kulturell overlevelse og selvråderett. e. Støtte arbeid mot straffefrihet for menneskerettighetsbrudd og frihet til de politiske fangene i Chile, Peru, Colombia, Argentina og resten av Latin-Amerika. Dette betyr at vi blant annet skal støtte initiativer for å stille de ansvarlige for menneskerettighetsbrudd under kontinentets tidligere militære diktaturer for retten, også i USA med f.eks.: Henry Kissinger og John Negroponte. f. LAG skal delta i arbeid mot fullføring av frihandelsavtaler som ALCA/FTAA i Dette skal vi blant annet gjøre gjennom å informere norske politikere og andre pressegrupper om konsekvenser av handelsavtalene og gjennom å kreve at Norge inkluderer menneskerettighetsklausuler i de handelsavtalene de inngår. g. Følge opp og legge press på norske myndigheter nor det gjelder fredsprosessene i Guatemala og Chiapas. h. Støtte arbeidet for opphevelsen av den økonomiske blokaden av Cuba. i. Informere om fagbevegelsens kamp mot globaliseringens negative konsekvenser for arbeidernes rettigheter, spesielt i frihandelssoner og ved privatiseringsprosesser. Prioritet 2 Organisatorisk Arbeidsplan I forbindelse med organisasjonens 25 års jubileum skal det være et hovedmål for det neste arbeidsåret å styrke LAG som organisasjon. Dette skal gjøres gjennom: 1)Bevisstgjøring i lokallagene om hva som skal være de ulike organisasjonsleddenes funksjon og arbeidsmåte. 2) Hver arbeidsgruppe bør lage konkrete mål for arbeidet i starten av arbeidsperioden. Lagene rapporterer på bakgrunn av disse. 3)Gjennomføring av organisasjonsseminar høsten

5 2001. Bevisstgjøring om org. prosesser og opplæring i nyttige arbeidsmetoder i LAG s arbeid. Åpent for alle LAG-Norges medlemmer. 4) LAU må kartlegge hvordan man kan sikre at organisasjonens mål oppnås. LAU må aktivt ta tak i hvert punkt i arbeidsplanen, og vurdere hva som gjøres og om mer bør gjøres i forhold til hvert punkt. LAU må likevel selv velge hva de vil bruke mest tid på som aktivister. LAU kan heller ikke pålegge noen å gjøre noe - men foreslå arbeidsområde - særlig til nye krefter i organisasjonen. 5) Gjøre LAG bedre kjent gjennom styrket målrettet politisk arbeid med utgangspunkt i prioriterte politiske saker som er opplistet nedenfor. Den økte innadvendte fokuset må ikke gå på bekostning av LAGs egentlige målsettinger. 6) Stor markering av 25 års jubileet Prioritet 3: Diverse. Spontan respons på aktuelle hendelser i Latin- Amerika. HØGREDREINING I LAG EIN STEMNINGSRAPPORT FRÅ EIT LANDSMØTE av Ivar Røed Naturleg nok er det mange som etter kvart landsmøte etterlysar at LAG må bruka tida si til å gjera noko, handla og arbeida politisk. Landsmøtet burde i større grad enn det som har vore vanleg, gjerne reflektera at LAG faktisk er ein politisk organisasjon. Til dette har me arbeidsplanen. Derfor var det viktig at landsmøtet fekk laga ei ytring mot all terror. Dette sjølvsagt med bakgrunn i det forferdelege som har skjedd i USA. Men, det burde kanskje, som nokon nemnde på årets landsmøte, ha vore lagt inn evalueringar av det arbeidet alle lokallaga har gjort i kvart inneverande år. Dette for å finna ut av om aktivitetane har vore i samsvar med den arbeidsplanen ein har vedteke på landsmøtet året før. Men, når somme landsmøtedeltakarar brukar argumentet om at me må gjera noko, som ei unnskyldning for ikkje å villa retta seg etter dei vedtektene som ein har blitt samde om på tidlegare landsmøte, ja då tek eg til å lura på kvifor desse deltakarane i det heile er med i ein organisasjon. Det var eit fleirtal på landsmøtet som meinte at medlemane må skulera seg betre organisatorisk og at det derfor skal arrangerast eit eige seminar. Dette er vel og bra, særleg når det vert kombinert med eit politisk emne. Overraskande er det derfor at ei rekkje landsmøtedeltakarar stemte mot eit forslag som skal sikra at alle lokallaga skal driva organisatorisk arbeid i samsvar med godkjende vedtekter. Her er det eit manglande samsvar mellom teori og praksis, og det får meg uunngåeleg til å spørja: Kva er det som driv desse delegatane? Kva kan årsakane vera til at dei ikkje vil ha retningslinjer som styrer organisasjonen sitt arbeid? Kva er det som gjer at eit fleirtal på landsmøtet vel å stilla vedtektene til sides når eit lokallag som ikkje har levert samordningsrapport til landsmøtet innan fristen, ikkje mistar samordningsstatusen sin (sjå vedtekt 6.4)? Og kva skuldast motstanden frå landsmøtet mot at det skal protokollførast at vedtektene i så fall vert stilt til sides? I beste fall er vel årsaken at dei nemnde landsmøtedeltakarane ikkje har visst kva dei har stemt. I verste fall derimot, kan det vel vera underliggjande politiske motiv. Det er klart at det er mykje greiare og enklare å driva eit aktivistarbeid, dersom det ikkje er brysomme vedtekter å forhalda seg til. Nokon landsmøtedeltakarar argumenterte mot vedtekter, av di dei meinte det var for byråkratisk og firkanta. Alle organisasjonar som skal vera levedyktige og som skal rekna med å bli tatt seriøst, må ha retningslinjer å gå etter, både i forhold til eventuelle nye medlemar og ikkje minst eksterne samarbeidspartnarar. Det er snakk om køyrereglar. Andre igjen, argumenterte mot vedtekter, fordi dei tilhøyrer eit lokallag som har så få medlemar at dei ikkje ser vitsen med vedtekter. Har desse lokallaga som målsetning å bli like små for evig og alltid, slik at dei kan driva sine private prosjekt utan innblanding frå potensielle 5

6 6 nye medlemar? For det kan vel vanskeleg oppfattast på ein annan måte. Ein vil ikkje ha vedtekter, fordi ein ikkje vil ha medlemar som skal koma med innvendingar mot arbeidet ein driv med. Somme landsmøtedeltakarar hevda at rapport frå samordningsarbeidet har blitt sendt inn til landsmøtet før fristen (jf. 6.4). Andre igjen hevda at LAG-Oslo hadde gjort vedtak om at kvinnegruppa og brigadegruppa kunne søkja om samordningsstatus. Dette hjelper særs lite. Landsmøtet må forhalda seg til dei landsmøtepapira som er blitt sendt ut frå sentralt hald. Det nyttar ikkje å koma med påskotet om at papira er sendt inn i god tid før landsmøtet, eller at LAG-Oslo har godkjent at det kan søkjast om samordningsstatus, så lenge dette ikkje kjem fram i landsmøtepapira. Dette er billeg argumentasjon og lite truverdig. Det er ei haldning som vitnar om ansvarsfråskriving. Det er ikkje så farleg eller viktig! Med bakgrunn i mi lille skildring av landsmøtet 2001, konstaterar eg at LAG har gått eit politisk steg til høgre. Eit fleirtal valgte å stemma for eit vedtak som ikkje forheld seg til vedtektene, og er såleis udemokratisk. Dersom me skal kunne få realisert ein politisk arbeidsplan, uansett kor god denne planen måtte vera, er ein organisasjon avhengig av eit organisatorisk verkty som gjer det mogeleg å gjennomføra planen. Har me ikkje ein slik organisatorisk reidskap, kan dei einaste som tener på dette vera dei som ønskjer og har til målsetning å bruka LAG som sitt eige lille private selskap. Korleis skal LAG kunne ha truverde hjå nye medlemar eller til samarbeidspartnarane våre, dersom me ikkje kan forhalda oss til våre eigne vedtekter? Det er tydelegvis eit behov for eit eige organisasjonsseminar for LAG. Derfor var det synd at avstemminga på landsmøtet ikkje var like grundig i å ta omsyn til å følgja vedtektene. Bevisstgjering om eigen organisasjon fekk ein dårleg start med landsmøtet Det vil vera synd om mine standpunkt får stå ukommenterte. Derfor oppmodar og utfordrar eg Hernan Rojas, Kirsten Mellin Olsen, Julio Pereira og Fransisco Castro til å ta pennen fatt i neste nummer av LAG-Kontakt. Vil dessutan understreka at dette innlegget er uttrykk for eigne meiningar, og har ingenting med lokallaget mitt å gjera. Debattforum på nettet. I LAG-KONTAKT 1/ 01 («Et lite innlegg i debatt-debatten») etterlyste Ingeborg Olsdatter Flagstad et alternativt debattforum for organisasjonen. «Ulempen med dette (LAG-KONTAKT, red. anmerkning) er at det tar lang tid fra man kommer med et innlegg til man får respons, i og med at det kommer ut så sjelden», skrev hun, og at det er sant er ikke minst dette nummeret et levende bevis på. Under årets landsmøte i Trondheim tok noen entusiaster opp hansken, og nå er LAG FORUM etablert. Velkommen til Latin-Amerika gruppene diskusjonsforum. Her er åpen for all slags diskusjoner og ikke-diskusjoner relatert til Solidaritetsarbeid med Latin-Amerika. Hilsen LAG-Norge heter det i invitasjonsskrivet til LAG FORUM. Foreløpig er det ikke så mange som har sluttet seg til forumet. Men interessante synspunkter blir fremmet der. Alle som har mulighet for å bruke nettet kan delta. Så nå er det ingen unnskyldning lengre: Med to fora for debatt - LAG-KON- TAKT for langsom distribusjon og LAG FORUM for spredning på sekunder - er det ingen grunn til at debatten ikke skal blomstre og LAGs medlemmer få en kontinuerlig mulighet til å påvirke organisasjonens politikk. For å melde deg på LAG Forum må du sende en e-post til: lag_forumsubscribe@yahoogroups.com.du kan selvfølgelig også sende en e- post til lagnorge@online.no Da kan administratoren (Reynaldo) melde deg på LAG Forum. Hvis du har lyst å kun lese meldingene via web, må du gå til adressen group/lag_forum Som en debattstimulans trykker vi nedenfor et av innleggene fra LAG FORUM Sender: alexis_hinojosa@hotmail.com To: lag_forum@yahoogroups.com Hei alle sammen. Som sagt jeg tror at dette nye medium kan være fornuftig for å lufte våre ideer og tanker rundt vårt arbeid i LAG. Personlig så tror jeg at det er viktig og nødvendig med den jobben vi gjør. I denne nettverk av organisasjoner som finnes i dag.

7 Det viser seg at det er mange som ikke er så veldig interessert i solidaritetsarbeid. Jeg sier dette etter en LAuke der vi fikk mye informasjon fra de representanter som var på besøk. Både Mauricio og Daniel hadde sine presentasjoner av de forskjellige temaer som var bra og aktuelle. Dessverre så var det ikke så mange folk som kom på disse møtene, selv om det ble invitert og mobilisert til aktivitetene.(dårlig tid?) Vi må være klare at selv om vår jobb er FRIVILLIG så er det også et politisk arbeid der man er nødt til å ta standpunkter, noe som ikke alltid er lett. Men det er nødvendig, for å kunne komme fram med våre synspunkter som organisasjon og ikke som en humanitær organisasjon som jobber kun med problemene i LA, men som også kan beherske eller bedre sagt sette søkelyset på årsakene til problemmene i LA, og det er en politisk diskusjon. Mauricio og Daniel kom med elementer om årsaker til konflikten i Colombia og hva det «chilenske demokrati» er. Etter denne erfaring så synes jeg at i dag er det enda viktigere å fokusere på årsakene til problemene i LA, siden USA har sagt at de skal bekjempe terrorisme over alt i verden. Dette er et skremmende syn siden USA er det landet som er årsaken med sin voldelig politikk til de fleste av konfliktene i LA militært, økonomisk og kulturelt. Hva slags krefter står vi mot i fremtiden, der imperiet USA bestemmer hva slags rammer som er tillatt eller ikke? Dette er ikke nytt, men de sier det åpenlyst uten å gjemme seg og flere andre land støtter uten å stille spørsmål, bl.a. Norge. De aksepterer ikke at folk i LA og ellers i tredje verden skal ha rett til å gjøre opprør mot sine undertrykkende regjeringer. Alt er terror i USA øyne, de har sagt enten er dere med oss eller mot oss. (Bare for å tilføye noe vi må huske på: Det var CIA som lærte Osama bin Laden om terrorisme, han var elsket og støttet militært av USA under krigen mot kommunismen i Afghanistan. de var de good guys, det er bare å leie filmen Rambo III, så får man litt av historien der Hollywood var enig med staten under den kalde krigen.) Jeg synes at vi skal stå for oss selv og samle de progressive krefter som jobber mot en imperialistisk politikk som USA m.fl står for, og at vi skal jobbe for å få Norge til å stille de kritiske spørsmål når det gjelder støtten til USA. I dag er gapet mellom rike og fattige større enn aldri før, forskjellen mellom nord og sør er også større. Hvorfor det? Å bombe Afghanistan er ingen løsning, det går bare ut over sivile. Som Eduardo Galeano sa «I kampen mellom det gode og det onde er det alltid folket som blir drept». Derfor er vi nødt til å komme på banen, få fram diskusjon og aktivismen. Håper at mange bruker dette medium for diskusjon, slik at vi går fremover. Hilsen Alexis LAG-OSLO Uttalelse fra LAGs landsmøte 2001 Latin-Amerikagruppenes Landsmøte tar på det sterkeste avstand fra terrorangrepene i New York og Washington 11. September Dette var et uforsvarlig angrep på uskyldige sivile. Våre sympatier går til de skadede og etterlatte. Det bekymrer oss at USAs regjering ønsker å bruke denne hendelsen som et påskudd for militær opprusting og økt innblanding i andre lands politiske, sosiale og økonomiske anliggender. I tilfellet Latin-Amerika, hvor USA og de lokale militære og sikkerhetsstyrker betrakter en stor del av den folkelige opposisjonen som terrorister vil en slik politikk føre til en vesentlig økning i undertrykkelse og forfølgelse av legitime organisasjoner. I Colombia har alvorlige brudd på menneskerettighetene skjedd daglig under ulike regjeringer. Målet er å få slutt på politisk opposisjon gjennom massakrer, forsvinninger av politiske ledere, studentledere, fagforeningsledere, organiserte bønder, forkjempere for menneskerettighetene og andre som forsøker å forbedre leveforholdene for 35 millioner mennesker som lever i ekstrem fattigdom. I år 2000 ble mennesker drept i denne kampanjen. Etter at Plan Colombia og Iniciativa Andina ble akseptert som strategi initiert av USA har antallet drepte økt. Bombingen av sivile og antallet internt fordrevne tiltar. Vi vil på det sterkeste advare den norske regjeringen mot å bli dratt inn i en situasjon hvor de bidrar til 7

8 8 en opptrapping av overgrepene mot uskyldige sivile. Vi frykter at dette er en del av en politisk og militær strategi mot den tredje verden for å kneble folkelige bevegelser med ulike politiske fortegn, bevegelser som ønsker en forandring. Vi oppfordrer den norske regjeringen til å ta avstand fra USAs militære strategi mot uskyldige sivile. Vi ønsker at den norske regjeringen forplikter seg til å støtte fredsprosessen og folkelig opposisjon mot Plan Colombia. Norge må ha en klar holdning som viser at vi støtter folks rett til ytringsfrihet og å fremme krav om forandring. Offentlig kunngjøring. Til dem som fortsatt holder kampen levende. Kvinnelige og mannlige kamerater; Vi har lekket disse ordene ut, for å fortelle litt om oss selv, for å si hvem vi er, vi, de politiske fangene i disse nye tider. Det er ikke lett å flykte lengre enn til murene og gjerdet som fanger, fra hatet til fangevokteren som holder øye med våre kropper, vi som dag etter dag prøver med revolusjonær varme å seire over kulden fra concertacionista-embryoet (*concertacionista = partikoalisjonen som har dannet regjering.) Det har vært mange års kamp å trenge gjennom denne påtvungede stillheten fra dette fengselet, fordi det er nødvendig å snakke og ikke være tause; det er nødvendig å si at vi er sosiale forkjempere, revolusjonære, opprørere. Vi er kvinner og menn fra dette landet som fortsatte kampen selv med den første sivile regjering og dens haug med taler og tomme løfter. Vår kamp trenger ikke masse teoretiske begrunnelser, fordi vår rett til å eksistere har sitt grunnlag i de opplevelser og erfaringer som vårt folk må tolerere og kjempe mot dag etter dag. Fra vår første dag i fengsel har det blitt kjempet mange kamper som lar oss fortsette å drømme og andre som vi håper fører oss litt nærmere friheten. Likeledes, ingen av våre bestrebelser har vært forgjeves. Alle våre krefter har blitt samlet opp gjennom årene, og denne kampen for frihet får klarere former. Aldri har vi vært alene, og de som har vært sammen med oss, fra de best organiserte til de som støtter oss på et individuelt basis, er de som drømmer som oss, og som vi passer på og er glade i. Det finnes også de som har blitt kjent med oss nylig, og som for ikke så lenge siden har sett at dette fengselet holder liv og ideer fanget. Sammen med dem skaper vi kjærligheten som litt etter litt knuser vegger. På denne måten har vi bygget opp denne kampen, med de mest varierte bidrag, hvert eneste av dem like viktig. Etter så mange år har vi ikke gitt opp kampen, fordi å kjempe ligger i ryggraden av vår tilværelse. I de siste to årene har det insisterende oppropet som krever vår frihet blitt sterkere, selv om det alltid er behov for mer. Det har blitt gjennomført mange demonstrasjoner, både her i Chile og i andre verdenshjørner, der hvor det finnes menn og kvinner som ikke glemmer. Vår oppfordring er å forsterke denne kampen på alle fronter. Det er nødvendig å utforme rettningslinjer i kampen for friheten til de politiske fangene. I dag ber vi alle om å delta; menn, kvinner, studenter, arbeidere, organisasjoner, bevegelser, dvs. alle de som har gjort kampen for frihet for alle de politiske fangene til et livsverk. Vi oppfordrer alle til å slippe fantasien løs og ta i bruk alle mulige midler for å gjøre mobilisasjonen enda bredere og sterkere. Hver eneste stemme og all støtte er like viktig. Det gjenstår bare å sende en varm klem til hver eneste en av dere. Med evig revolusjonær stahet! Rodriguist Kollektivet i Fengsel Høysikkerhets fengsel Santiago de Chile, oktober INVITASJON LAG-OSLO INVITERER ALLE SINNE MEDLEMMER OG ANDRE TIL ÅRETS JULEBORD LØRDAG DEN 1.DESEMBER 2001 FRA KL TIL KL PÅMELDING TIL FESTEN: lagnorge@online.no pris:kr.150 INKLUDERT MAT + VELKOMST DRINK