LO-økonomenes vurdering av norsk økonomi

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "LO-økonomenes vurdering av norsk økonomi"

Transkript

1 LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 17/14 LO-økonomenes vurdering av norsk økonomi 1. Fall i sysselsettingsraten -hvor mye øker arbeidsløsheten? 2. Konkurranseevnen kraftig styrket av valutaen 3. Blandet i industrilandene 4. Fallet i oljeprisen 5. Makrobildet i Norge 6. Midlertidige ansettelser og sysselsetting Desember

2 * * * Det går mot spennende tider for norsk økonomi og arbeidsliv i Usikkerheten er særlig knyttet til Utviklingen i oljemarkedet og konsekvensene for Norge Hvor stor og varig nedgangen i kronekursen blir Økingen i privat forbruk etter enda en rentenedgang For arbeidsmarkedet er det særlig viktig om fallet i sysselsettingsrate vil gi større utslag i arbeidsløsheten enn til nå og hvordan det videre forløpet for innvandringen vil bli. Nedgangen i andelen som er i jobb fra 2008 tilsvarer jobber. Det er et fall i sysselsettingsandelen i samtlige fylker på mellom to og fire prosentpoeng; også i fylkene med særlig sterk jobbvekst. Fallet i sysselsettingsrate gjelder alle aldersgrupper opp til 50+ og avspeiler en stor integreringsutfordring som kanskje er den viktigste utfordringen for fremtidige trygdeutgifter. Det går således nå bedre med eldres sysselsettingssituasjon enn for andre aldersgrupper. Den foreslåtte endring i regelverket for ansettelser kan også påvirke arbeidsløsheten. Vil virksomhetene fremskynde eller utsette ansettelser i ventetiden på nytt regelverk? I hvor stor grad vil de gå til oppsigelser for å kunne ansette flere midlertidig og utnytte mulighetene nytt regelverk gir? Når det gjelder innvandring forutsetter både SSB og andre en reduksjon. Vi påpeker her at tallene for 2014 ikke gir grunnlag for en slik konklusjon nå. De siste ukene er det blitt klart at veksten neste år blir klart svakere enn i årene vi har bak oss. Veksten i BNP-Fastlands-Norge kan komme ned mot 1 prosent. Tidligere i år ble det klart at oljeinvesteringene ville gå betydelig ned fra 2014 til 2015.Det siste oljeprisfallet vil ytterligere svekke de økonomiske utsiktene gjennom å ytterligere trekke ned aktiviteten i oljesektoren og leverandørindustrien og redusere oljeinntekter i privat sektor. Nedgangen i oljeinvesteringer synes å være midlertidig. Oppstarten av investeringene i Johan Sverdrup vil etter hvert stanse fallet i investeringene. Lave oljepriser i noen tid vil både redusere tilbudet og øke etterspørselen i oljemarkedet. Fallet i oljeprisen har vært et viktig bidrag til at valutakursen har endret seg, slik at norsk industri og annen internasjonalt konkurranseutsatt virksomhet har fått styrket konkurranseevne. I en situasjon med fallende oljepriser er det en fordel med egen valuta. I EU er den økonomiske utviklingen svak, men fallende oljepris bidrar både til å øke kjøpekraften og styrke valutakursen.

3 1. FALL I SYSSELSETTINGSRATEN - HVOR MYE ØKER ARBEIDSLØSHETEN? Situasjonen i Norge utmerker seg med en særlig lav arbeidsløshetsprosent sammenliknet med andre land. Omfattende budsjettiltak fra regjeringens side i forbindelse med finanskrisen bidro til at økingen begrenset seg til ett prosentpoeng. Siden den gang har nivået vært stabilt. Sysselsettingsraten viser en mye mindre gunstig utvikling og nedgangen synes å fortsette i Nedgangen siden finanskrisen er betydelig og tilsvarer ca personer nå 5-6 år etter. Og det er i en periode med betydelig jobbvekst. Forut for finanskrisen var det en langsiktig, om enn svak oppgang. Sysselsatte i pst. av befolkningen, år * Kilde: SSB, Arbeidskraftundersøkelsen * Basert på utviklingen i 1.-3.kvartal. LO har lenge påpekt at tellingene av arbeidsløse har blitt en dårligere indikator på utviklingen i arbeidsmarkedet. Arbeidsdepartementet har begynt å følge opp dette både i forbindelse med IA-avtalen som skal fremme inkludering, men også i mer løpende analysestoff. Både Finansdepartementet og SSB omtaler arbeidsløshetstallene like lite problematiserende som før, på tross av store endringer i arbeidsmarkedet. Nedgang i alle fylker Fallet i sysselsettingsraten siden 2008 er å finne i alle landets fylker. Selv om både yrkesdeltakelse og næringsstruktur varier mye, er fallet i samtlige på minst to prosentenheter, med drøye fire som det høyeste. Dersom vi skulle fordele "mangelen" på jobber, definert som svikten i sysselsettingsrate sammenliknet med 2008, er det Akershus og Oslo som kommer på topp.

4 "Mangel" på jobber (for å ha sysselsettingsrate som i 2008) Nedgang i raten Akershus ,4 Oslo ,4 Østfold ,4 Hordaland ,4 Rogaland ,4 Buskerud ,7 Vestfold ,6 Møre og Romsdal ,2 Hedmark ,9 Sør-Trøndelag ,4 Telemark ,9 Oppland ,5 Nordland ,5 Vest-Agder ,3 Aust-Agder ,1 Troms ,2 Nord-Trøndelag ,5 Sogn og Fjordane ,0 Finnmark ,7 Dette "svake" bildet for Oslo-området er på tross av at disse fylkene sammen med Hordaland og Rogaland har hatt størst jobbvekst. Dette paradokset henger sammen med høyt folketall og særlig sterk befolkningsvekst. Heller ikke i disse fylkene holder jobbveksten tritt med veksten i folketallet. Når det gjelder sysselsettingsveksten, gjelder det også fylkesvist at denne er dominert av utenlandsk arbeidskraft. På landsbasis var det nedgang i sysselsettingen (fram til siste samlede med innvandrere telling 4.kvartal 2013) blant ikke-innvandrere til tross for en samlet jobbvekst på drøye Best for de erfarne; dårligst med de yngste Fallet i sysselsettingsrate gjelder alle aldersgrupper opp til 50+ og avspeiler en stor integreringsutfordring. Altfor mange mangler en stabil jobbtilknytning. Denne voksende inkluderingsutfordringen er kanskje den viktigste utfordringen for fremtidige trygdeutgifter. At det nå bl.a. som følge av pensjonsreformen går bedre med eldres sysselsettingssituasjon enn for andre aldersgrupper, fremgår av etterfølgende figur. Den viser fallet i sysselsettingsrate blant arbeidstakere opptil rundt 50 år. Nedgangen forsterkes nedover i aldersgruppene. Fallet er størst for de aller yngste, som vi her har holdt utenfor, fordi mer utdanning kan være delforklaringen for disse aldersgruppene.

5 Endring andel som er i jobb Pst poeng år år år år år år år år I aldersgruppen år har andelen sysselsatte gått ned med nær 5 prosentenheter fra 2008 til Den negative utviklingen har fortsatt i årets tre første kvartaler. Nedgangen må ses i sammenheng med fall i etterspørselen rundt finanskrisen og økt konkurranse fra arbeidsinnvandrere. Ungdom, etablerte innvandrergrupper og personer med helseproblemer er blant gruppene som særlig har fått merke den økte lavlønnskonkurransen fra arbeidsinnvandringen. Personer uten fullført videregående oppæring står spesielt svakt. Nedgangen i sysselsettingsraten blant unge har kommet dels til syne i flere arbeidsløse, dels i overgang til utdanning og dels i at flere mottar helserelaterte ytelser. Det er nå registrert med nedsatt arbeidsevne under 30 år i NAVs statistikker. Samtidig er det registrert arbeidsløse og ordinære tiltaksdeltakere. Fortsatt høy innvandring Hittil i år har antallet innvandrede gått litt ned sammenliknet med samme periode i fjor, men samtidig har færre forlatt landet gjennom utvandring slik at nettoinnvandringen har gått litt opp. I de tre første kvartalene i år var nettoinnvandringen , som er høyere enn på samme tid som i fjor. Fra og med 2007 har nettoinnvandringen utgjort over i gjennomsnitt per år. Opprydding i statistikken gjør at det er usikkerhet knyttet til utviklingen fra ett enkelt år til et annet. Polakkene er fortsatt den klart største gruppen blant innvandrerne, med om lag like høy innvandring som de to neste gruppene, svenskene og litauiske statsborgere, samlet. Nettoinnvandringen har gått litt ned i disse gruppene det 1 Inkluderer ikke innvandrere på korttidsopphold.

6 * siste året, mens den holder seg relativt stabil blant statsborgere fra landene i Sør- Europa med stor arbeidsløshet. Svakere vekstutsikter i norsk økonomi vil isolert sett trekke i retning av lavere innvandring i tiden som kommer. På den annens side: Fortsatt høy arbeidsledighet i Europa, og nettverk blant innvandrede som har bygd seg opp i Norge gjennom flere år, er blant faktorene som trekker i motsatt retning. Det samme er erfaringene fra finanskrisen da nettoinnvandringen holdt seg godt oppe til tross for prognoser om fall i etterspørsel og sysselsetting 2. I 2009 økte for øvrig antallet sysselsatte blant innvandrede til tross for betydelig nedgang i samlet sysselsetting 3. Fortsatt høy innvandring Innvandring Nettoinnvandring Utvandring Usikkert utslag i arbeidsløshetstallene Alle prognosemakere venter svekket arbeidsmarked og en viss øking i tallene for arbeidsløsheten, men det er snakk om tideler i arbeidsløshetsprosent. Usikkerheten er knyttet til de økonomiske utsikter, men det fallet i sysselsettingsratene vi har beskrevet, og da særlig for ungdom, forsterker denne usikkerheten. Tallene indikerer at svært mange flere kunne vært i arbeid om arbeidsmarkedet lå bedre til rette for det. Særlige usikkerhetsmomenter framover er: Økende useriøsitet og kortvarige jobber Sterk lavlønnskonkurranse gjennom høy innvandring 2 Netto innvandringen utgjorde i 2009 mot i Sysselsettingen blant innvandrede økte med 4 400, mens den gikk ned med blant "andre".

7 Økte krav til kompetanse i et høyproduktiv arbeidsliv med stor grad av omstillinger Manglende gjennomført vgo for mange Arbeidsmarkedspolitikken ikke godt nok tilpasset voksende brukergrupper (innvandrere, personer med psykiske lidelser og sammensatte behov) Svekket ressurs- og kompetansesituasjon i arbeidsformidlingen

8 2. KONKURRANSEEVNEN KRAFTIG STYRKET AV VALUTAEN Utsiktene for norsk økonomi er preget av negative etterspørselsvirkninger av fallet i oljeprisen. Det er imidlertid en faktor som trekker kraftig i motsatt retning særlig for industri og annen internasjonalt konkurranseutsatt virksomhet: nedgangen i verdien på norske kroner. Denne endringen kan bety mye mer enn skatteendringer med tanke på bedriftens konkurranseevne. Med en lønnskostnadsandel på rundt 70 pst. gir en nedgang i kronekursen på 11 pst. om lag samme effekt på bunnlinjen for en eksportbedrift som en nedgang i lønnskostnadene på drøyt 15 pst. Det tilsvarer noe mer enn fjerning av hele arbeidsgiveravgiften.(regnestykket er forklart Vedleggsboks 1) Forløpet for en "gunstigere" kronekurs fremgår av nedenstående tabell: Endring kronekurs * 2015* Importveid 1,2-2,2-4,9-4,0 Konkurransevektet. 0,6-3,0 Lavere kronekurs øker priser på utenlandske produkter målt i norske kroner. Omvendt kan en si at de senker priser på norsk produksjon i utlandet. Dermed styrkes konkurranseevnen for norsk eksport. En prisøkning på utenlandske produkter vrir samtidig etterspørsel innenlands bort fra import og mot innenlandsk produksjon. Det er ikke bare langs svenskegrensen det er konkurranse mellom kjøp i Norge og fra utlandet. Utviklingen det siste året innebærer en viktig stimulans for norsk konkurranseutsatt næringsliv. For lønnsomheten i konkurranseutsatt industri er valutakursendringen av stor betydning Endring relativt lønnsnivå * 2015*

9 3. BLANDET I INDUSTRILANDENE Eurosonen har hatt en svak utvikling etter finanskrisen og høy arbeidsløshet. BNP falt både i 2012 og Det har vært svak BNP-vekst gjennom I september satte ECB ned renten til 0,05 prosent, med negative renter for innskudd i sentralbanken. Til tross for dette var årsveksten i konsumprisene nede på 0,3 prosent i november. Dette er langt unna sentralbankens styringsmål om inflasjon opp under 2 prosent. Både på grunn av regelverk og politisk motstand er det begrensninger på "pengetrykkingen" i eurosonen, som kunne brakt prisveksten opp. Energi står for 11 prosent av konsumprisene. Årsveksten i konsumprisene utenom energi var 0,6 prosent. Energiprisene var 2,5 prosent lavere enn ett år før. Mens det er bekymring for at eurosonen kan oppleve prisfall (deflasjon), er fall i energipriser gunstig for samlet etterspørsel. EU bruker tilsvarende 3 prosent av BNP på energiimport. Eurosonen er svært sårbar for nye tilbakeslag, med høy arbeidsløshet og svake offentlige finanser. Sysselsettingen var over 4 mill. lavere i 2013 enn i Ledighetsraten i september 2014 var på 11,5 prosent. Offentlig bruttogjeld som andel av BNP økte fra 91 prosent i 2012 og til 93 prosent i I november nedjusterte EU-kommisjonen sine vekstanslag for BNP i eurosonen for 2014 fra 1,2 prosent til 0,8 prosent. Nedjusteringen for 2015 var fra 1,7 til 1,1 prosent. Også budsjettene i Storbritannia er strammet inn, men sentralbanken har lenge stimulert etterspørselen gjennom å trykke mye penger. Storbritannia har nå den høyeste prisveksten i EU med 1,5 pst. Prisveksten har flere år ligget rundt 3 prosent. Mens BNP falt 0,4 prosent i eurosonen i 2013, økte BNP i Storbritannia med 1,7 prosent. EU-kommisjonen anslår veksten i Storbritannia til 3,1 prosent i 2014 og 2,7 prosent i Arbeidsløsheten var 6,0 prosent i juli. Usikkerheten knyttet til utviklingen i Ukraina og sanksjonene bidrar til å dempe BNP- veksten i Europa. Russland blir hardt rammet av fallet i oljeprisene kombinert med sanksjoner. Vekstutsiktene er blitt gradvis nedjustert over tid. I juli nedjusterte IMF BNP-veksten for 2015 fra 2,3 prosent til 1 prosent. Tidlig i desember anslo Verdensbanken et fall i BNP på 0,7 prosent basert på et optimistisk anslag på oljeprisen på nesten 80 USD. Det russiske økonomidepartementet anslo nylig en nedgang på 0,8 prosent. BNP-nedgangen blir ventelig større.

10 Utviklingen i USA er mer positiv enn i Europa. Også her er det ført en stram budsjettpolitikk. Republikanerne med flertall i Representantenes hus i Kongressen har ønsket store kutt i offentlige utgifter. Etter finanskrisen har veksten i USA ligget rundt 2 prosent per år, men kan komme til å øke noe i Boligprisene er steget mye fra et lavt nivå. Arbeidsløsheten er på vei nedover, og kom ned i 5,8 prosent i november 2014, etter å ha nådd en topp på 10 prosent høsten Mange millioner er imidlertid falt ut av arbeidsstyrken og regnes ikke som arbeidsløse. Sysselsettingsraten er nå rundt 4 prosentpoeng lavere enn før finanskrisen. Fordi budsjettpolitikken bremser økonomien, har den amerikanske sentralbanken (Federal reserve) stimulert økonomien gjennom pengepolitikken. Sentralbankrenta er nær null, og banken har tilført penger "pengetrykking" gjennom store kjøp av amerikanske statsobligasjoner. Fordi budsjettene nå er mindre innstrammende enn før trapper sentralbanken ned pengetrykkingen. Veksten i Kina var 7 ¾ prosent både i 2012 og 2013, og antas av OECD å bli 7,3 prosent i 2014, og 7, 1 prosent i Det er bekymring knyttet til overkapasitet i eiendomsmarkedet og potensielt mye dårlige lån i økonomien.

11 4. FALLET I OLJEPRISEN Oljeprisen har ligget rundt 110 USD de siste 3-4 årene, og nådde en topp på 115 USD i juni. Som det framgår av figuren som går tilbake til 1980-tallet, har prisen de siste årene vært historisk høy bortsett fra en kort periode rett før finanskrisen. Det har vært et viktig bidrag til den raske veksten i Statens Pensjonsfond Utland (SPU). Den høye prisen reflekterte mye redusert produksjon fra Midt-Østen og Nord- Afrika. Siden toppen i juni har det vært et kraftig fall i prisen, som har fortsatt i desember. 10. desember var prisen på Brent Blend kommet ned i 66 USD per fat. En sentral årsak til prisfallet er økningen i oljeproduksjon fra USA. OPEC har ikke begrenset produksjonen, og global produksjon øker raskere enn global etterspørsel med lageroppbygging og prisfall til følge. Prisfallet vil etter hvert lede til dempet produksjon og økt etterspørsel. Det tar tid for prisfallet å påvirke tilbud og etterspørsel vesentlig. Pågående oljeproduksjon vil fortsette så lenge en får dekket variable kostnader. Dette innebærer at oljepriser på kort sikt kan falle mye uten at det gir balanse i markedet. Jo større prisfall, jo sterkere vil prisen sprette tilbake. Det virker ikke trolig at prisen kommer tilbake til der den har vært de siste årene i 2015 og Priser på USD er relativt realistisk på ett års sikt. Vi slutter oss til den grundige vurderingen SSB gjør i sin siste konjunkturanalyse. Lavere oljepriser vil stimulere verdensøkonomien. 1. desember anslo lederen i IMF at fallet i oljeprisen isolert sett vil øke veksten i større økonomier, inklusive EU med 0,8 prosent.

12 5. MAKROBILDET I NORGE Norsk økonomi har en langvarig sterk utvikling bak seg. Allerede tidligere i høst var det ventet en nedgang i oljeinvesteringene i Det sterke oljeprisfallet siden i sommer vil redusere aktiviteten knyttet til oljesektoren ytterligere. Vi står trolig overfor en kortvarig norsk konjunkturnedgang. BNP i fastlands-norge vokste med 3,8 prosent. i Veksten falt til 2,3 prosent i Det er betydelig usikkerhet rundt hvor langt ned oljeprisen vil kunne falle på kort sikt, det er usikkerhet om hvordan kombinasjonen av svakere økonomisk aktivitet og lavere rente vil påvirke privat konsum og husholdningens sparing, og om hvordan svakere økonomisk utvikling vil påvirke innvandring og arbeidsløshet. LO har fått gjennomført beregninger på Norwegian Aggregate Model (NAM). Vi venter at veksten i økonomien i Fastlands-Norge vil være rundt 2 ½ prosent i 2014, men falle til rundt 1 ¼ prosent i 2015 med en vekst i privat konsum på 1 ½ prosent. Vi anslår en ledighetsrate på 3 ¾ prosent. Beregningen ble gjennomført før Norges Bank satte ned renten med ¼ prosentpoeng 11. desember. Rentenedsettelsen bidrar til litt høyere konsumvekst. Noen makroøkonomiske anslag for prosentvis endring fra 2014 Norges Bank SSB LO BNP for Fastlands-Norge 1 ½ 1 1 ¼ Bruttoinvesteringer i utvinning og rørtransport ,8-12,8 Offentlig konsum 2 ½ 2 ½ 2 ½ Privat konsum 2 1,4 1 ½ Arbeidsløshet AKU 3 ¾ 3,9 3 ¾ Svekket oljepris og lavere rente gir svekket valutakurs. Svekket valutakurs styrker konkurransevnen til både eksportindustrien og næringslivet som leverer til hjemmemarkedet. Etter rentenedsettelsen 11. desember var det nesten paritet mellom norske og svenske kroner. I svensk krone kostet 96,2 øre. Svenskehandelen vil bl.a. kunne påvirkes av svekkelsen i valutakursen. Det er laget flere prognoser som er relativt like den siste tiden (SSB, NHO, Norges Bank) hvor fall i oljeinvesteringer og oljepris drar ned BNP-veksten i Fastlands-Norge. Investerings- og oljeprisanslag er relativt like. Mye av forskjellen mellom vekstanslag for Fastlands-Norge for 2015 fra SSB (1 prosent) og Norges Bank (1 ½ prosent) skyldes ulike anslag på privat konsum, 1,4 prosent fra SSB og 2 prosent fra Norges Bank. SSB anslår en fortsatt økning i husholdningenes sparerate, Norges Bank anslår en stabilisering.

13 I tråd med forskjellene i anslag på BNP anslår SSB en sysselsettingsvekst på 0,2 prosent og en ledighetsrate som øker fra 3 ½ prosent i 2014 til 3,9 prosent i Norges Bank anslår ½ prosent vekst i sysselsettingen og en arbeidsløshet på 3 ¾ prosent. Oljeinvesteringene er økt kraftig de siste årene. I 2013 var økningen 17 prosent. Investeringene begynte å falle i 4. kvartal SSB venter nedgang på knapt 1 prosent i I motsetning til september, da SSB bare ventet en liten nedgang i oljeprisen, venter SSB nå en pris på 70 USD i første halvår 2015, økende til 80 USD ved utgangen av De anslår at investeringene vil falle 12,8 prosent i 2015 og med 7 prosent i LO har brukt dette anslaget på investeringer. Lavere oljepris slår først og fremst inn i lavere inntekter for oljefondet. Økonomisk politikk er relativt ekspansiv både i 2014 og Renten som husholdningene står overfor vil kunne reduseres betydelig. Høye overskudd i banksektoren og nedgang i Norges Banks renter kan legge grunnlag for et betydelig rentekutt for husholdningene. Kredittveksten er svært stabil. Publikums jevnt økende (brutto) gjeld var 5,4 prosent høyere i oktober enn ett år tidligere. Boligprisene økte med 0,1 prosent fra 2. kvartal til 3. kvartal i I 3. kvartal 2014 lå prisen 3,4 prosent høyere enn ett år tidligere. Den svake utviklingen i oljesektoren har bidratt til at prisen i Stavanger var 0,9 prosent lavere i 3. kvartal enn året før. Vi venter at boligprisene vil øke Prisstigningen har økt fra 2012, da den var spesielt lav, 0,8 prosent. Den blir 2,1 prosent i både 2013 og Både SSB og Norges Bank anslår konsumprisveksten til rundt 2 prosent i 2014 og 2 ½ prosent i Svekket valutakurs gir en økning i importpriser.

14 6. MIDLERTIDIGE ANSETTELSER OG SYSSELSETTING Regjeringen har hevdet at blir flere jobber av liberalisering. I høringen om utvidet adgang til midlertidige ansettelser som regjeringen sendte ut i juni står det på side 28: «Departementet legger til grunn at dette kan bidra til å skape flere arbeidsplasser og på lengre sikt føre til flere faste ansettelser.» Som beskrevet i samfunnsnotat 14/14 om midlertidige ansettelser viser forskning rapportert av OECD at økt adgang til midlertidig ansettelse ikke øker samlet sysselsetting, men bare øker andel av sysselsatte med midlertidig ansettelse. Forfatteren av den mest sentrale studien referert av OECD, peker på at reformene for økt midlertidighet ble solgt inn som et tiltak for økt sysselsetting. Fredag 5. desember la regjeringen fram proposisjonen for Stortinget hvor de foreslår økt adgang til midlertidige ansettelser. Analysen i første del av proposisjonen er mye bygd på OECDs Employment Outlook fra 2013 og 2014 og er et sterkt argument mot liberalisering. Det blir ingen flere jobber, men bare flere midlertidige, flere med dårlige arbeidsforhold, og dårligere helse. Det pekes på at OECD viser til at mye midlertidighet kan lede til et b-lag i arbeidslivet. Det som er svært påfallende er at proposisjonen, som trekker mye på OECDs arbeid overhodet ikke refererer OECDs krystallklare vurdering når det gjelder regjeringens argumenter når det gjelder "springbretteffekten". Regjeringen peker fortsatt på at økt midlertidighet vil tjene som et springbrett for svake grupper. Litteraturen om situasjonen med dagens regler (som regjeringen bruker) forteller ikke om effekten av en reform. OECD drøfter denne litteraturen fra ulike land og sier deretter i Employment Outlook 2014 s. 182: "Litteraturen om springbretthypotesen som er gjennomgått fokuserer på det smale spørsmålet om hva som er det beste valget for en arbeidsledig i et gitt institusjonelt miljø. Det ville imidlertid være feilaktig å utlede politikkimplikasjoner når det gjelder reguleringer som fremmer eller hindrer midlertidige jobber basert på resultatene fra denne litteraturen». Det er imidlertid nettopp det regjeringen gjør. For å vurdere en reform må en vurdere situasjonen før og etter en reform. OECD mener at erfaringene er at økt mulighet for midlertidige ansettelser kan gi økt todeling av arbeidslivet. Mange blir gående i midlertidige stillinger avbrutt av ledighet. Norge ligger nest høyest i OECD i mulighet for å få fast jobb som midlertidig. Dette vil reduseres om flere midlertidige konkurrerer om færre faste jobber.

15 Vi kan illustrere OECDs poeng ved å sammenlikne Norge og Sverige før finanskrisen. Sverige hadde dobbelt så høy andel midlertidige som Norge. I begge land var det lettere å gå til fast stilling hvis en var midlertidig ansatt enn hvis en var arbeidsledig (regjeringens springbretteffekt). I Sverige hadde midlertidig ansatte en sannsynlighet på 34 prosent, og arbeidsledige en sannsynlighet på 20 pst. for fast ansettelse ett år senere. I Norge var tallene 55 prosent og 43 prosent. (Kilde: J. Svalund (2013) Nordic journal of working life studies vol 3, number 1, ) Det høye norske tallene er knyttet til dagens ordning, og ikke noe argument for å liberalisere og bevege seg i svensk retning. Flere midlertidige gjør også at flere lettere mister jobben. Midlertidige har 5 ganger høyere sjanse for å miste jobben innen et år enn fast ansatte. Regjeringens forslag om kvoteregel På toppen av de som kan ansettes midlertidig i dagens regelverk (dvs. de som har arbeid av midlertidig karakter som vikar, sesong, opplæring, tiltak.), åpnes det for at 15 prosent av arbeidsstokken i en virksomhet kan ansettes midlertidig uten begrunnelse. Dette kommer også på toppen av innleide arbeidstakere. De innleide holdes utenfor når en beregner 15 prosent. Det tillates også at minst en arbeidstaker er midlertidig ansatt på generelt grunnlag i en virksomhet. Dette innebærer at prosenten kan bli svært høy i små virksomheter. I Norge var det virksomheter med ansatte 1. januar Av disse hadde flertallet, , bare 1-4 ansatte. Det dreier seg om bl.a. om virksomheter innen bygg- og anlegg, i handelsnæringen, 7000 i transport, i servering/overnatting, i helse- og omsorg og i personlig tjenesteyting. Kvoteregelen vil være vanskelig å håndheve og regjeringen legger ikke opp til at kvoteregelen håndheves effektivt. På side 116 i proposisjonen står det: "Utgangspunktet bør være at ved brudd på kvoteregelen har arbeidstaker ikke krav på fast ansettelse, men foreligger det "særlige grunner" vil retten likevel kunne avsi dom for fast ansettelse. Slike "særlige grunner" er men å omfatte klare misbrukstilfeller og vil bero på en konkret vurdering." Regjeringens forslag om karanteneregel En arbeidstaker kan være midlertidig ansatt på generelt grunnlag i 12 måneder. Dersom vedkommende skal fortsette i jobben må vedkommende få fast ansettelse. Dersom arbeidsforholdet avsluttes er det ikke tillatt å ansette noen midlertidig på generelt grunnlag i en periode på 12 måneder for å utføre "arbeidsoppgaver av samme art". Dette er den såkalte karanteneregelen. Det vil

16 i seg selv være svært problematisk å vurdere hva som er "arbeidsoppgaver av samme art." Karanteneregelen er lett å omgå. Det tillatt at den generelt midlertidige fortsetter som midlertidig på annet grunnlag (dvs. i en «ekte» midlertidig jobb som for eksempel, vikar). Da avsluttes ikke arbeidsforholdet, og det inntreffer ingen karantene, og en ny kan ansettes som midlertidig i den jobben vedkommende hadde. Regelverket legger heller ikke begrensning for langvarig midlertidighet hos samme arbeidsgiver gjennom veksling mellom ulike kategorier midlertidig ansatt som generelt midlertidig, vikar, sesong, generelt midlertidig osv. slik at en kommer rundt begrensningen på generelt midlertidig ansettelse og karantenetid på 12 måneder. Det er også lett å se for seg veksling mellom nærliggende virksomheter under samme eierparaply, for å komme rundt regelverket. I Sverige kan en ha maksimalt 2 år i løpet av 5 år som generelt midlertidig hos en arbeidsgiver. Slikt tak foreslås ikke i Norge. OECD peker på at karanteneregler er nær umulig å håndheve. Det er også erfaringen fra Sverige, se samfunnsnotat 14/14. Regjeringen vil også utvide muligheten for å ansette midlertidig for arbeidsoppgaver som kan oppfattes som midlertidige. I dagens AML tillates i tillegg til vikariat, praksis og tiltak, at midlertidig arbeidsavtale kan inngås "når arbeidets karakter tilsier det og arbeidet atskiller seg fra det som ellers foregår i bedriften." Hensikten med det siste leddet i setningen har bl.a. vært å avgrense dette mot gjentatte prosjektansettelser innenfor bedriftens ordinære virksomhet. Regjeringen vil ta vekk det siste leddet i setningen. Konsekvenser av regjeringens forslag Forslagene er svært vidtgående og vil berøre mange sterk. Sysselsettingen vil ikke øke. Ungdom flest vil få løsere tilknytning til arbeidslivet slik som i Sverige. En større andel av ansatte blir midlertidige med de konsekvensene det har. Regelverket om karantene vil være umulig og håndtere. Det legger også opp til å gå fra en type midlertidighet til en annen. Regelverket om at alle virksomheter uansett hvor små, kan ha en generell midlertidig ansatt åpner opp for enda mer problemer av typen «Lime» og annen arbeidskriminalitet.

17 VEDLEGGSBOKS 1 Virkning av 10 pst. lavere kronekurs for en eksportbedrift på kort sikt Verdiskapingen i en bedrift er forskjellen mellom salgsverdien av produksjonen og produktinnsatsen som bedriften kjøper. Verdiskaping=Salgsverdi produktinnsats Norske eksportbedrifter både kjøper produktinnsats fra norske leverandører og importerer. Dersom all produktinnsats er importert vil 10 pst. lavere valutakurs både gi 10 pst. høyere salgsverdi og 10 pst. dyrere produktinnsats. Verdiskapingen målt i norske kroner øker da med 10 pst. Dersom produktinnsatsen kommer fra norske leverandører vil typisk prisene på produktinnsatsen øke mindre enn for salgsverdien. Bedriftens verdiskaping vil derfor øke med mer enn 10 pst. Nedenfor ser vi på det minst gunstige tilfellet for bedriften at all produktinnsats importeres. Vi antar at lønnskostnadsandelen i bedriften før endringen i valutakurs var 70 pst. Virkningen på" lønnsomhet" av 10 pst. lavere valutakurs Før valutakursendring Etter valutakursendring Verdiskaping Herav Lønnskost Herav "overskudd" Forbedring 10 (dvs. 33 pst) Med en lønnskostnadsandel på 70 pst., gir en 10 pst. lavere valutakurs en bedring i lønnsomhet på 33 pst. Det er like mye som om lønnskostnadene skulle reduseres med ca. 15 pst.

18 Innvandrerandel i pst av sysselsettingen Oslo 25,5 20,8 Akershus 16,1 11,4 Rogaland 15,6 10,3 Buskerud 15,1 10,2 Finnmark 13,1 8,3 Østfold 12,4 8,4 Hordaland 12,2 7,8 Vestfold 11,4 8,2 Vest-Agder ,7 Møre og Romsdal 11,1 6,2 Sør-Trøndelag 10,4 6,8 Aust-Agder 10,0 6,8 Sogn og Fjordane 9,6 5,8 Troms 9,5 6,2 Telemark 9,3 6,7 Oppland 8,0 5,3 Hedmark 7,8 5,2 Nordland 7,7 4,5 Nord-Trøndelag 6,4 4,0 4.kvartal i flg. registerbasert statistikk, SSB UNGE ARBEIDSLØSE Antall helt ledige og ordinære tiltaksdeltakere under 30 år. Nov 2014 I alt Prosent av befolkningen Helt ledige ,7 Hvorav under 4 uker Langtidsledige (over 26 uker) Deltakere i ordinære tiltak ,5 I alt helt ledige og på ordinære tiltak Antall med nedsatt arbeidsevne og i arbeidsrettede tiltak under 30år. Nov 2014 I alt Prosent av befolkningen Antall med nedsatt arbeidsevne ,9 Hvorav deltakere i arbeidsrettede tiltak ,0 Kilde: NAV

LO-økonomenes vurdering av norsk økonomi

LO-økonomenes vurdering av norsk økonomi LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 13/14 LO-økonomenes vurdering av norsk økonomi 1. Blandet i industrilandene 2. Makrobildet i Norge 3. Hvordan går det på arbeidsmarkedet?

Detaljer

Økonomisk utsyn over året 2014 og utsiktene framover Økonomiske analyser 1/2015

Økonomisk utsyn over året 2014 og utsiktene framover Økonomiske analyser 1/2015 Økonomisk utsyn over året 2014 og utsiktene framover Økonomiske analyser 1/2015 2014: Moderat økning i internasjonal vekst Store negative impulser fra petroleumsnæringen, positive impulser fra finans-

Detaljer

Nasjonalbudsjettet 2007

Nasjonalbudsjettet 2007 1 Nasjonalbudsjettet 2007 - noen perspektiver på norsk økonomi CME seminar, 13. oktober 2006 1 Noen hovedpunkter og -spørsmål Utsikter til svakere vekst internasjonalt hva blir konsekvensene for Norge?

Detaljer

NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN

NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 1/13 NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN 1. Oljeøkonomi på flere vis 2. Litt nærmere om inntekten 3. Leveranser til sokkelen 4. Også stor

Detaljer

UTSIKTENE FOR NORSK OG INTERNASJONAL ØKONOMI VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN VESTRE TOTEN, 13. NOVEMBER 2015

UTSIKTENE FOR NORSK OG INTERNASJONAL ØKONOMI VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN VESTRE TOTEN, 13. NOVEMBER 2015 UTSIKTENE FOR NORSK OG INTERNASJONAL ØKONOMI VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN VESTRE TOTEN, 13. NOVEMBER 15 Hovedpunkter Lave renter internasjonalt Fallet i oljeprisen Pengepolitikken Lav vekst har gitt

Detaljer

CME SSB 12. juni. Torbjørn Eika

CME SSB 12. juni. Torbjørn Eika CME SSB 12. juni Torbjørn Eika 1 Konjunkturtendensene juni 2014 Økonomiske analyser 3/2014 Norsk økonomi i moderat fart, som øker mot slutten av 2015 Små impulser fra petroleumsnæringen framover Lav, men

Detaljer

Nasjonale og næringsmessige konsekvenser av nedgangen i oljeinntekter og investeringer. Ådne Cappelen Forskningsavdelingen Statistisk sentralbyrå

Nasjonale og næringsmessige konsekvenser av nedgangen i oljeinntekter og investeringer. Ådne Cappelen Forskningsavdelingen Statistisk sentralbyrå 1 Nasjonale og næringsmessige konsekvenser av nedgangen i oljeinntekter og investeringer Ådne Cappelen Forskningsavdelingen Statistisk sentralbyrå 1 Mange studier av «oljen i norsk økonomi» St.meld nr.

Detaljer

Utviklingen på arbeidsmarkedet

Utviklingen på arbeidsmarkedet Utviklingen på arbeidsmarkedet SAMMENDRAG Den registrerte arbeidsledigheten var ved utgangen av april på 38 800 personer, noe som tilsvarer 1,6 prosent av arbeidsstyrken. Det er over 20 år siden arbeidsledigheten

Detaljer

Norsk økonomi i en kortvarig motbakke? Konjunkturtendensene juni 2015 Økonomiske analyser 2/2015 Torbjørn Eika, SSB. CME 16.

Norsk økonomi i en kortvarig motbakke? Konjunkturtendensene juni 2015 Økonomiske analyser 2/2015 Torbjørn Eika, SSB. CME 16. Norsk økonomi i en kortvarig motbakke? Konjunkturtendensene juni 2015 Økonomiske analyser 2/2015 Torbjørn Eika, SSB CME 16. juni 2015 Internasjonal etterspørsel tar seg langsomt opp Litt lavere vekst i

Detaljer

SENIORBØLGE - flere i arbeid og færre på trygd

SENIORBØLGE - flere i arbeid og færre på trygd LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 09/13 SENIORBØLGE - flere i arbeid og færre på trygd 1 Høy andel sysselsatte sammenliknet med andre land 2 Halvparten av sysselsettingsveksten

Detaljer

Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen

Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen RAPPORT 2 2015 KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen ROGALAND TREKKER NED Bedriftene i Rogaland er de mest negative til utviklingen, kombinert med

Detaljer

Aksjemarkedet. Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK. Månedlig avkastning på Oslo Børs og verdensindeksen målt i NOK

Aksjemarkedet. Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK. Månedlig avkastning på Oslo Børs og verdensindeksen målt i NOK Aksjemarkedet var preget av uro knyttet til gjeldskrisen i PIIGS-landene. Dette ga seg spesielt utslag i avkastningen i aksjemarkedene i. kvartal, etter at gjeldssituasjonen i Hellas ble avdekket. I tillegg

Detaljer

NORGES BANK MEMO. Etterprøving av Norges Banks anslag for 2013 NR 3 2014

NORGES BANK MEMO. Etterprøving av Norges Banks anslag for 2013 NR 3 2014 NORGES BANK MEMO Etterprøving av Norges Banks anslag for 2013 NR 3 2014 Norges Bank Memo Nr. 3 2014 Norges Bank Adresse: Bankplassen 2 Post: Postboks 1179 Sentrum, 0107 Oslo Telefon: 22316000 Telefaks:

Detaljer

Markedsrapport. 1. kvartal 2011. P. Date

Markedsrapport. 1. kvartal 2011. P. Date Markedsrapport 1. kvartal 20 Aksjemarkedet Til tross for en turbulent start på 20, hvor jordskjelvet i Japan og den politiske uroen i Nord- Afrika og midtøsten har preget nyhetsbildet, så har verdens aksjemarkeder

Detaljer

FORAN REVIDERT -litt om bakgrunn og perspektiver fra LO-økonomene

FORAN REVIDERT -litt om bakgrunn og perspektiver fra LO-økonomene LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 6/15 FORAN REVIDERT -litt om bakgrunn og perspektiver fra LO-økonomene 1. Blandet i industrilandene 2. Makrobildet i norge 3. Unge

Detaljer

"Utenforskap" og inkludering -riktig omfang og riktig målgruppe

Utenforskap og inkludering -riktig omfang og riktig målgruppe LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 3/15 "Utenforskap" og inkludering -riktig omfang og riktig målgruppe 1. Hverken 800 000 eller 650 000 utenfor arbeidslivet 2. Viktig

Detaljer

Konkurranseevne, lønnsdannelse og kronekurs

Konkurranseevne, lønnsdannelse og kronekurs Konkurranseevne, lønnsdannelse og kronekurs Innstilling fra Ekspertutvalget for konkurranseutsatt sektor 9. april 23 1 Utvalgets mandat skal vurdere: Konsekvenser av retningslinjene for finans- og pengepolitikken

Detaljer

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2014. Intervjuer er gjennomført i perioden 27. januar til 19. februar.

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2014. Intervjuer er gjennomført i perioden 27. januar til 19. februar. REGIONALT NETTVERK Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2014 Intervjuer er gjennomført i perioden 27. januar til 19. februar. NASJONAL OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER

Detaljer

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene.

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Utviklingstrekk i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Befolkning 1. januar 2007 hadde

Detaljer

// Notat 2 // 2014. Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere

// Notat 2 // 2014. Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere // Notat 2 // 2014 Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere Av Johannes Sørbø Innledning Etter EU-utvidelsen i 2004 har

Detaljer

Norge på vei ut av finanskrisen

Norge på vei ut av finanskrisen 1 Norge på vei ut av finanskrisen Hva skjer hvis veksten i verdensøkonomien avtar ytterligere? Joakim Prestmo, SSB og NTNU Basert på Benedictow, A. og J. Prestmo (2011) 1 Hovedtrekkene i foredraget Konjunkturtendensene

Detaljer

Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2015. Intervjuer er gjennomført i perioden 13. januar - 16.

Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2015. Intervjuer er gjennomført i perioden 13. januar - 16. Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2015 Intervjuer er gjennomført i perioden 13. januar - 16. februar OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Produksjonsveksten

Detaljer

Arbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer

Arbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer Tusen personer Virkes arbeidsmarkedsbarometer gir oversikt over statistikk og analyser for dagens situasjon når det gjelder sysselsetting og ledighet relatert til handels- og tjenesteytende næringer. Arbeidsmarkedet

Detaljer

Midlertidige ansettelser og sysselsetting En oppdatering etter endelig forslag

Midlertidige ansettelser og sysselsetting En oppdatering etter endelig forslag LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 1/15 Midlertidige ansettelser og sysselsetting En oppdatering etter endelig forslag 1. Regjeringens forslag 2. Oppsummerte erfaringer

Detaljer

Tariffoppgjøret 2010. Foto: Jo Michael

Tariffoppgjøret 2010. Foto: Jo Michael Tariffoppgjøret 2010 Foto: Jo Michael Disposisjon 1. Tariffoppgjøret 2010 - hovedtrekk 2. Situasjonen i norsk næringsliv foran lønnsoppgjøret 3. Forslag til vedtak 23.04.2010 2 Tariffoppgjøret 2010 - hovedtrekk

Detaljer

Litt om kommunenes betydning for sysselsettingen

Litt om kommunenes betydning for sysselsettingen LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 9/15 Litt om kommunenes betydning for sysselsettingen 1. Omsorg og oppvekst dominerer 2. Pleie og omsorg er viktig vekstområde 3.

Detaljer

Sentralbanksjef Svein Gjedrem

Sentralbanksjef Svein Gjedrem Pengepolitikken og utsiktene for norsk økonomi Sentralbanksjef Svein Gjedrem Næringsforeningen i Trondheim. november Næringsforeningen i Trondheim. november Kapasitetsutnyttelse og produksjonsvekst BNP-vekst

Detaljer

Utviklingen på arbeidsmarkedet

Utviklingen på arbeidsmarkedet SAMMENDRAG Norge er nå inne i en høykonjunktur med lav arbeidsledighet og svært sterk sysselsettingsvekst. Arbeidsledigheten er på sitt laveste siden 1988 og går ned for alle yrkesgrupper og i alle fylker.

Detaljer

Om grunnlaget for inntektsoppgjørene 2015. Foreløpig rapport fra TBU, 16. februar 2015

Om grunnlaget for inntektsoppgjørene 2015. Foreløpig rapport fra TBU, 16. februar 2015 Om grunnlaget for inntektsoppgjørene 2015 Foreløpig rapport fra TBU, 16. februar 2015 Innholdet i TBU-rapportene Hovedtema i den foreløpige rapporten Lønnsutviklingen i 2014 Prisutviklingen inkl. KPI-anslag

Detaljer

BLIKK PÅ NORDEN - Litt om jobb og økonomi

BLIKK PÅ NORDEN - Litt om jobb og økonomi LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 9/2014 BLIKK PÅ NORDEN - Litt om jobb og økonomi 1. Arbeidsløsheten stabil på et høyere nivå 2. Nedgang i sysselsettingsrater i hele

Detaljer

Konjunkturutsiktene i lys av NB 2008

Konjunkturutsiktene i lys av NB 2008 1 CME i SSB 30.oktober 2007 Torbjørn Eika og Ådne Cappelen Konjunkturutsiktene i lys av NB 2008 September KT: Og vi suser avgårde, alle mann Har NB 2008 endret vår oppfatning? 2 Makroøkonomiske anslag

Detaljer

UTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN SANDEFJORD, 12. MAI 2015

UTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN SANDEFJORD, 12. MAI 2015 UTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN SANDEFJORD,. MAI 5 Pengepolitikkens rolle i en omstilling Fleksibel inflasjonsstyring Lav og stabil inflasjon,5% Stabil utvikling i produksjon

Detaljer

ET ARBEIDSMARKED I ENDRING - Bedre og høyere tall for innvandrerinnslaget

ET ARBEIDSMARKED I ENDRING - Bedre og høyere tall for innvandrerinnslaget LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 05/13 ET ARBEIDSMARKED I ENDRING - Bedre og høyere tall for innvandrerinnslaget 1. Ikke så lett å telle 2. Norge et innvandringsland

Detaljer

Norsk økonomi inn i et nytt år. Sjeføkonom Tor Steig

Norsk økonomi inn i et nytt år. Sjeføkonom Tor Steig Norsk økonomi inn i et nytt år Sjeføkonom Tor Steig Internasjonalt BNP vekst anslag 2006-2008 2006 2007 2008 2009 6 5 4 3 2 1 0 US Euro zone Asia Pacific Source: Consensus Forecasts janura -2008 Konjunkturtoppen

Detaljer

Høye prisforventninger og sterkt boligsalg, men fortsatt mange forsiktige kjøpere

Høye prisforventninger og sterkt boligsalg, men fortsatt mange forsiktige kjøpere Høye prisforventninger og sterkt boligsalg, men fortsatt mange forsiktige kjøpere Det månedlig BoligMeteret for september 29 gjennomført av Opinion as for EiendomsMegler 1 Norge Oslo, 23. september 29

Detaljer

Utfordringer for norsk økonomi

Utfordringer for norsk økonomi Utfordringer for norsk økonomi Statssekretær Paal Bjørnestad Oslo,..15 Svak vekst i Europa, men norsk økonomi har klart seg bra Bruttonasjonalprodukt Sesongjusterte volumindekser. 1.kv. =1 Arbeidsledighet

Detaljer

Markedskommentar 2014 1

Markedskommentar 2014 1 Markedskommentar jan. apr. jul. jan. apr. jul. jan. apr. jul. jan. apr. jul. jan. apr. jul. Aksjemarkedet Aksjer har levert god avkastning i, og grunnet den kraftige kronesvekkelsen har norske investorer

Detaljer

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del -land AV JOHANNES SØRBØ SAMMENDRAG er blant landene i med lavest arbeidsledighet. I var arbeidsledigheten målt ved arbeidskraftsundersøkelsen

Detaljer

Boligmarkedsrapport og prisstatistikk NBBL 2. kvartal 2015. www.nbbl.no

Boligmarkedsrapport og prisstatistikk NBBL 2. kvartal 2015. www.nbbl.no Boligmarkedsrapport og prisstatistikk NBBL 2. kvartal 2015 Innhold NBBLs prisstatistikk Fortsatt stigende boligpriser s. 3 Sterkest prisvekst i Bergen og Oslo det siste året s. 5 Siden 2009 har Tromsø

Detaljer

Utsiktene for norsk økonomi. Sentralbanksjef Øystein Olsen Polyteknisk forening, Oslo 23. april 2012

Utsiktene for norsk økonomi. Sentralbanksjef Øystein Olsen Polyteknisk forening, Oslo 23. april 2012 Utsiktene for norsk økonomi Sentralbanksjef Øystein Olsen Polyteknisk forening, Oslo. april Tegn til bedring i realøkonomien Industriproduksjon. Volum. Prosentvis vekst siste tre måneder over foregående

Detaljer

Konjunktur- og boligrapport med prognoser til 2018

Konjunktur- og boligrapport med prognoser til 2018 Konjunktur- og boligrapport med prognoser til 2018 Boligkonferansen 19. mars 2015 Roger Bjørnstad Samfunnsøkonomisk analyse Roger.bjornstad@samfunnsokonomisk-analyse.no BNP-vekst 2014 (IMF) Investeringer

Detaljer

FRANKRIKE I EUROKRISENs MIDTE - Litt om økonomi og arbeidsliv som bakgrunn for presidentvalget

FRANKRIKE I EUROKRISENs MIDTE - Litt om økonomi og arbeidsliv som bakgrunn for presidentvalget LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 5/12 FRANKRIKE I EUROKRISENs MIDTE - Litt om økonomi og arbeidsliv som bakgrunn for presidentvalget 1. i sammenlikning 2. Doble underskudd

Detaljer

Mange muligheter få hender

Mange muligheter få hender Mange muligheter få hender Mangel på arbeidskraft Sterk vekst i sysselsettingen I Nord-Norge blir vi flere yngre og eldre, men mister den mest produktive arbeidskraften Nordområdesatsingen skaper mange

Detaljer

En ny type arbeidsmarked

En ny type arbeidsmarked LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 12/14 En ny type arbeidsmarked 1. Fortsatt krevende å telle, men lettere enn i andre land 2. På innvandringstoppen 3. Flest fra EU

Detaljer

De økonomiske utsiktene globalt, nasjonalt og lokalt

De økonomiske utsiktene globalt, nasjonalt og lokalt De økonomiske utsiktene globalt, nasjonalt og lokalt 24. september 2015 Sjeføkonom Inge Furre Internasjonal økonomi - Vekst Veksten i verdensøkonomien er intakt Utviklingen i Kina representerer den største

Detaljer

Pengepolitikken og trekk ved den økonomiske utviklingen

Pengepolitikken og trekk ved den økonomiske utviklingen Pengepolitikken og trekk ved den økonomiske utviklingen Sentralbanksjef Svein Gjedrem Ålesund. oktober BNP for Fastlands-Norge Sesongjustert, annualisert kvartalsvekst. Prosent.. kvartal. kvartal -. kv.

Detaljer

Markedsrapport. 1. kvartal 2012. P. Date

Markedsrapport. 1. kvartal 2012. P. Date Markedsrapport 1. kvartal 212 P. Date Aksjemarkedet Man har, etter et svakt 2, vært vitne til en oppgang i aksjemarkedene i første kvartal i 212. Sterkere tiltro til verdensøkonomien har økt risikovilligheten

Detaljer

Markedskommentar. 3. kvartal 2014

Markedskommentar. 3. kvartal 2014 Markedskommentar 3. kvartal Aksjemarkedet Etter en svært sterkt. kvartal, har 3. kvartal vært noe svakere. MSCI World steg var opp,5 prosent dette kvartalet målt i NOK. Oslo Børs nådde all time high i

Detaljer

Makrokommentar. Mars 2015

Makrokommentar. Mars 2015 Makrokommentar Mars 2015 QE i gang i Europa I mars startet den europeiske sentralbanken sitt program for kjøp av medlemslandenes statsobligasjoner, såkalte kvantitative lettelser (QE). Det har bidratt

Detaljer

Makrokommentar. Oktober 2014

Makrokommentar. Oktober 2014 Makrokommentar Oktober 2014 Turbulent oktober Finansmarkedene hadde en svak utvikling i oktober, og spesielt Oslo Børs falt mye i første del av måneden. Fallet i oljeprisen bidro i stor grad til den norske

Detaljer

Pengepolitikken og perspektiver for norsk økonomi

Pengepolitikken og perspektiver for norsk økonomi Pengepolitikken og perspektiver for norsk økonomi Sentralbanksjef Svein Gjedrem Frokostmøte i Sparebank SR-Bank. mars Effektive valutakurser 99= GBP 9 8 NOK NZD 9 8 7 SEK 7 99 99 99 99 998 Kilde: EcoWin

Detaljer

Makrokommentar. November 2014

Makrokommentar. November 2014 Makrokommentar November 2014 Blandet utvikling i november Oslo Børs var over tre prosent ned i november på grunn av fallende oljepris, mens amerikanske børser nådde nye all time highs sist måned. Stimulans

Detaljer

Krise i Europa og arbeidsmigrasjon til Norge

Krise i Europa og arbeidsmigrasjon til Norge Krise i Europa og arbeidsmigrasjon til Norge Utvikling, årsaker og konsekvenser Knut Thonstad, Samfunnspolitisk avdeling i LO, NOKUT 31. januar 2013 Krise i Europa og migrasjon til Norge - Europa i dyp

Detaljer

Kommuneøkonomien i tiden som kommer Per Richard Johansen, 8.5.2015

Kommuneøkonomien i tiden som kommer Per Richard Johansen, 8.5.2015 Kommuneøkonomien i tiden som kommer Per Richard Johansen, 8.5.2015 Startpunktet Høye oljepriser ga oss høy aktivitet i oljesektoren, store inntekter til staten og ekspansiv finanspolitikk Finanskrisa ga

Detaljer

Konjunkturbarometer For Sør- og Vestlandet

Konjunkturbarometer For Sør- og Vestlandet Konjunkturbarometer For Sør- og Vestlandet Publisert 06. januar 2016 Kyrre M. Knudsen, sjeføkonom Vekst i verden nær normalt og blir noe høyere i 2016 enn 2015. «USA har kommet godt tilbake og det går

Detaljer

Økende ledighet i Europa - hva kan politikerne gjøre?

Økende ledighet i Europa - hva kan politikerne gjøre? Økende ledighet i Europa - hva kan politikerne gjøre? Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ Faglig-pedagogisk dag 31. oktober 2012 Høy ledighet har både konjunkturelle og

Detaljer

Permitteringer i en nedgangskonjunktur

Permitteringer i en nedgangskonjunktur Arbeid og velferd Nr 3 // 2009 Permitteringer i en nedgangskonjunktur Av: Johannes Sørbø og Magne Bråthen Sammendrag En vesentlig del av veksten i den registrerte ledigheten det siste året kommer som følge

Detaljer

Konjunktursvingninger og arbeidsinnvandring til Norge

Konjunktursvingninger og arbeidsinnvandring til Norge Fafo Østforums årskonferanse 2009 Konjunktursvingninger og arbeidsinnvandring til Norge Frøydis Bakken, Arbeids- og velferdsdirektoratet Arbeidsmarkedet 2004-2008 Årsskiftet 2003/2004: arbeidsmarkedet

Detaljer

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030 Januar 213 Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 23 Innhold 1. Bakgrunn 2. Sammendrag 3. Forutsetninger for prognosene 3.1 Sysselsetting 3.2 Arbeidsledighet 3.3 Befolkningsutviklingen

Detaljer

Markedskommentar. 2. kvartal 2014

Markedskommentar. 2. kvartal 2014 Markedskommentar 2. kvartal 2 1 Aksjemarkedet Etter en svak start på året for aksjer, har andre kvartal vært preget av bred og solid oppgang på verdens børser som på ny har nådd nye toppnoteringer. Dette

Detaljer

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR 2 2014 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 22. APRIL TIL 16.

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR 2 2014 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 22. APRIL TIL 16. REGIONALT NETTVERK Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR 2 2014 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 22. APRIL TIL 16. MAI OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Kontaktbedriftene

Detaljer

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING // NOTAT Arbeidsmarkedet nå - desember 2011 Arbeidsmarkedet nå er et månedlig notat fra seksjon for Utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet.

Detaljer

Oppgardering av bygninger. Utfordringer og muligheter. Kurs NBEF/TFSK 1.-2. november

Oppgardering av bygninger. Utfordringer og muligheter. Kurs NBEF/TFSK 1.-2. november Oppgardering av bygninger. Utfordringer og muligheter. Kurs NBEF/TFSK 1.-2. november Demografisk utvikling v/ Sissel Monsvold, OBOS Hva skal jeg snakke om? Befolkningsvekst og - prognoser Norge Regioner

Detaljer

Norge - en oljenasjon i solnedgang?

Norge - en oljenasjon i solnedgang? Norge - en oljenasjon i solnedgang? Sjeføkonom Elisabeth Holvik, 25. november 2014 The big picture 6 år siden finanskrisen i USA Veksten holdt oppe av ekstreme virkemidler USA og England på vei ut av krisen

Detaljer

Norsk økonomi i en turbulent tid. Elisabeth Holvik Sjeføkonom

Norsk økonomi i en turbulent tid. Elisabeth Holvik Sjeføkonom Norsk økonomi i en turbulent tid Elisabeth Holvik Sjeføkonom Norsk økonomi rammet av 4 strukturelle endringer Oljealder på hell Eldrebølge Svakere produktivitetsvekst Lavere kredittvekst som følge av allerede

Detaljer

BLIKK PÅ NORDEN - europeisk perspektiv på arbeidsmarked og økonomi

BLIKK PÅ NORDEN - europeisk perspektiv på arbeidsmarked og økonomi LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 11/12 BLIKK PÅ NORDEN - europeisk perspektiv på arbeidsmarked og økonomi 1. Lavere arbeidsløshet i Norden; men? 2. Må også se på sysselsettingsraten

Detaljer

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER Utviklingstrekk og perspektiver i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige

Detaljer

Situasjonen i norsk økonomi og viktige hensyn i budsjettpolitikken

Situasjonen i norsk økonomi og viktige hensyn i budsjettpolitikken Situasjonen i norsk økonomi og viktige hensyn i budsjettpolitikken YS inntektspolitiske konferanse 27. februar 28 Statssekretær Roger Schjerva, Finansdepartementet Disposisjon: Den økonomiske utviklingen

Detaljer

Norsk økonomi vaksinert mot

Norsk økonomi vaksinert mot CME 21. juni 2011 Andreas Benedictow Torbjørn Eika Norsk økonomi vaksinert mot nedturer i utlandet? Eller tegner SSB et for optimistisk bilde? SSBs prognoser juni 2011: Internasjonal lavkonjunktur trekker

Detaljer

Makroøkonomiske utsikter

Makroøkonomiske utsikter Makroøkonomiske utsikter Byggevaredagen 9. april 2014 Roger Bjørnstad Samfunnsøkonomisk analyse roger.bjornstad@samfunnsokonomisk-analyse.no 2012M01 2012M02 2012M03 2012M04 2012M05 2012M06 2012M07 2012M08

Detaljer

EKSPORTEN I NOVEMBER 2015

EKSPORTEN I NOVEMBER 2015 1 EKSPORTEN I NOVEMBER 2015 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall November 2015 Verdiendring fra nov. 2014 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 68 003-6,9

Detaljer

NAV Nord-Trøndelag Innvandrere og arbeidsliv

NAV Nord-Trøndelag Innvandrere og arbeidsliv NAV Nord-Trøndelag Innvandrere og arbeidsliv NAV, 26.11.21 Side 1 Hovedmålene til NAV flere i arbeid og aktivitet, færre på stønad et velfungerende arbeidsmarked rett tjeneste og stønad til rett tid god

Detaljer

20.03.2012 // Fylkesdirektør Haavard Ingvaldsen. Innovasjon og utvikling

20.03.2012 // Fylkesdirektør Haavard Ingvaldsen. Innovasjon og utvikling 20.03.2012 // Fylkesdirektør Haavard Ingvaldsen Innovasjon og utvikling Konkurransen er stor - globalisering Vi konkurrerer med virksomheter i hele verden hvor produksjonskostnadene er lavere enn i Norge

Detaljer

Pengepolitikken og konjunkturutviklingen

Pengepolitikken og konjunkturutviklingen Pengepolitikken og konjunkturutviklingen Visesentralbanksjef Jarle Bergo Sparebanken Sogn og Fjordane, Førde,. oktober Land med inflasjonsmål Australia Canada Island Mexico New Zealand Norge Polen OECD-land

Detaljer

Den økonomiske situasjonen Per Richard Johansen, Srategikonferanse Hordaland, 24/1-12

Den økonomiske situasjonen Per Richard Johansen, Srategikonferanse Hordaland, 24/1-12 Den økonomiske situasjonen Per Richard Johansen, Srategikonferanse Hordaland, 24/1-12 Europeisk konjunkturnedgang hvordan rammes Norge? Moderat tilbakeslag som først og fremst rammer eksportindustrien

Detaljer

Makrokommentar. Mai 2015

Makrokommentar. Mai 2015 Makrokommentar Mai 2015 Relativt flatt i mai Verdens aksjemarkeder hadde en relativt flat utvikling på aggregert basis, til tross for at flere markeder beveget seg mye i mai. Innen fremvoksende økonomier

Detaljer

Lavere oljepris og petroleumsproduksjon

Lavere oljepris og petroleumsproduksjon 1 Lavere oljepris og petroleumsproduksjon Tilpasninger i norsk økonomi Basert på bidrag til NOU 2013:13 (Holden III-utvalget) Cappelen, Eika og Prestmo, Økonomiske analyser 3/2014 og Rapporter 59/2013

Detaljer

Næringslivets økonomibarometer 3.kvartal: Lyspunkter men investeringene uteblir

Næringslivets økonomibarometer 3.kvartal: Lyspunkter men investeringene uteblir Foto: Jo Michael Næringslivets økonomibarometer 3.kvartal: Lyspunkter men investeringene uteblir Tor Steig, sjeføkonom NHO Den aktuelle markedssituasjonen NHO bedriftene Høst 10 Vår 10 Høst 09 Vår 09 Høst

Detaljer

Nedgang i legemeldt sykefravær 1

Nedgang i legemeldt sykefravær 1 Sykefraværsstatistikk 1. kvartal 2007 Kvartalsvis statistikknotat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Jon Petter Nossen, jon.petter.nossen@nav.no, 19.

Detaljer

GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring

GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2013 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 13. desember 2013. Alle tall og beregninger

Detaljer

DnB NOR Markets prøver seg som "den lille kjemiker" CME/SSB, tirsdag 30. oktober 2007 Sjeføkonom Øystein Dørum, DnB NOR Markets

DnB NOR Markets prøver seg som den lille kjemiker CME/SSB, tirsdag 30. oktober 2007 Sjeføkonom Øystein Dørum, DnB NOR Markets DnB NOR Markets prøver seg som "den lille kjemiker" CME/SSB, tirsdag Sjeføkonom Øystein Dørum, DnB NOR Markets Utgangspunkt Begrenset tid, både i forkant og til presentasjonen => Avgrense antall kjøringer

Detaljer

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKKSEKSJONEN

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKKSEKSJONEN ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKKSEKSJONEN // NOTAT Personer med nedsatt arbeidsevne og mottakere av arbeidsavklaringspenger. Desember 214 Skrevet av Åshild Male Kalstø, Ashild.Male.Kalsto@nav.no

Detaljer

N o t a t 001 / 2 0 1 1. Rapport om arbeidsmarkedet Januar 2011

N o t a t 001 / 2 0 1 1. Rapport om arbeidsmarkedet Januar 2011 N o t a t 001 / 2 0 1 1 Rapport om arbeidsmarkedet Januar 2011 1 Innledning Tekna gir hvert halvår en orientering om utviklingen i arbeidsmarkedet. Utgangspunktet er våre egne data som viser lønnsutvikling

Detaljer

Makrokommentar. Mai 2014

Makrokommentar. Mai 2014 Makrokommentar Mai 2014 Positive aksjemarkeder i mai Mai måned startet med at det kom meget sterke arbeidsmarkedstall fra USA hvilket støtter opp om at den amerikanske økonomien er i bedring. Noe av den

Detaljer

LO-økonomenes vurdering av norsk økonomi

LO-økonomenes vurdering av norsk økonomi LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 2/2014 LO-økonomenes vurdering av norsk økonomi 1. Bedring i industrilandene? 2. Makrobildet i Norge 3. Betydningen av lavere kronekurs

Detaljer

Makrokommentar. November 2015

Makrokommentar. November 2015 Makrokommentar November 2015 Roligere markeder i november Etter en volatil start på høsten har markedsvolatiliteten kommet ned i oktober og november. Den amerikanske VIX-indeksen, som brukes som et mål

Detaljer

BoligMeteret august 2011

BoligMeteret august 2011 BoligMeteret august 2011 Det månedlige BoligMeteret for AUGUST 2011 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo,22.08.2011 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

Norsk økonomi, petroleumsvirksomheten og øvrige konkurranseutsatte næringer Analyse for NOU 2013:13, kap. 5

Norsk økonomi, petroleumsvirksomheten og øvrige konkurranseutsatte næringer Analyse for NOU 2013:13, kap. 5 Norsk økonomi, petroleumsvirksomheten og øvrige konkurranseutsatte næringer Analyse for NOU 2013:13, kap. 5 Lånt fra foredrag av Torbjørn Eika januar 2014 Framtidig nedbygging og følsomhet for oljeprissjokk

Detaljer

Den økonomiske situasjonen og pengepolitikken

Den økonomiske situasjonen og pengepolitikken Den økonomiske situasjonen og pengepolitikken Sentralbanksjef Svein Gjedrem Sandnessjøen,. september Konjunkturbarometer for industrien Indikator på ressursknapphet. Glattet. Prosent.. kv. 9. kv. 9 9 99

Detaljer

Arbeid og velferd. Finansminister Sigbjørn Johnsen

Arbeid og velferd. Finansminister Sigbjørn Johnsen Arbeid og velferd Finansminister Sigbjørn Johnsen Norsk økonomi har greid seg bra Bruttonasjonalprodukt. Sesongjusterte volumindekser 1. kv. 25= 1 Arbeidsledighet (AKU), prosent av arbeidsstyrken Kilder:

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 1310, H12

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 1310, H12 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 30, H Ved sensuren tillegges oppgave vekt /4, oppgave vekt ½, og oppgave 3 vekt /4. For å bestå eksamen, må besvarelsen i hvert fall: gi minst

Detaljer

RENTEKOMMENTAR 24.09.15. Figurer og bakgrunn

RENTEKOMMENTAR 24.09.15. Figurer og bakgrunn RENTEKOMMENTAR 24.09.15 Figurer og bakgrunn Rentebeslutning Styringsrenten settes ned fra 1,0 prosent til 0,75 prosent I tillegg nedjusteres rentebanen Det ventes ytterligere rentekutt det nærmeste året

Detaljer

Forskningens betydning for det norske næringsliv

Forskningens betydning for det norske næringsliv Forskningens betydning for det norske næringsliv Statssekretær Helle Hammer Grenland 24. september 2003 Norge er mulighetenes land Høyt utdannet arbeidskraft og relativt rimelige eksperter Avansert forskning

Detaljer

Hovedstyremøte 22. september 2004

Hovedstyremøte 22. september 2004 Hovedstyremøte. september Forutsetninger for rente og valutakurs og anslag på konsumprisene justert for avgiftsendringer og uten energivarer (KPI-JAE) og produksjonsgapet i Inflasjonsrapport /. Prosent

Detaljer

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / UTREDNINGSSEKSJONEN

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / UTREDNINGSSEKSJONEN ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / UTREDNINGSSEKSJONEN // NOTAT Arbeidsmarkedet nå - august 2013 Arbeidsmarkedet nå er et månedlig notat fra Utredningsseksjonen i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet

Detaljer

Utsiktene for norsk økonomi. Sentralbanksjef Øystein Olsen Fellesforbundet - Jevnaker 22. november 2011

Utsiktene for norsk økonomi. Sentralbanksjef Øystein Olsen Fellesforbundet - Jevnaker 22. november 2011 Utsiktene for norsk økonomi Sentralbanksjef Øystein Olsen Fellesforbundet - Jevnaker. november Hovedpunkter Fra finanskrise til gjeldskrise Hva nå Europa? Hvordan påvirkes Norge av problemene ute? Fase

Detaljer

Makrokommentar. April 2015

Makrokommentar. April 2015 Makrokommentar April 2015 Aksjer opp i april April var en god måned for aksjer, med positiv utvikling for de fleste store børsene. Fremvoksende økonomier har gjort det spesielt bra, og særlig kinesiske

Detaljer

BOSETTING OG FLYTTING BLANT PERSONER MED INNVANDRERBAKGRUNN

BOSETTING OG FLYTTING BLANT PERSONER MED INNVANDRERBAKGRUNN 1 BOSETTING OG FLYTTING BLANT PERSONER MED INNVANDRERBAKGRUNN Av Lasse Sigbjørn Stambøl Basert på: SSB-rapport 46/2013 Bosettings- og flyttemønster blant innvandrere og deres norskfødte barn Presentasjon

Detaljer

Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi. Sentralbanksjef Øystein Olsen Stasjonssjefsmøtet 2012 21. august 2012

Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi. Sentralbanksjef Øystein Olsen Stasjonssjefsmøtet 2012 21. august 2012 Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi Sentralbanksjef Øystein Olsen Stasjonssjefsmøtet. august Fortsatt uro i finansmarkedene -års statsrenter for utvalgte land. Prosent 8 8 USA Tyskland Storbritannia

Detaljer