ÅRSMELDING 2010 KRISESENTERET I HØNEFOSS. Bilde tatt på senterets 30-års jubileum i Åpent og bemannet hele døgnet hele året.

Transkript

1 ÅRSMELDING 2010 KRISESENTERET I HØNEFOSS Bilde tatt på senterets 30-års jubileum i Åpent og bemannet hele døgnet hele året. (Godkjent i generalforsamling ) 1

2 Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING Krisesenteret Kontaktinformasjon: Formål Krav til krisesentertilbudet: Individuell tilrettelegging av tilbudet: Samordning av tjenester: Tilbud Finansiering Statlig og kommunalt tilskudd Statlig tilleggsbevilgning Statlig engangsbevilgning Statlig ekstra engangsbevilgning Tilskudd til juridisk bistand Gaver Annet tilskudd Kredittvurdering Taushetsplikt Opplysningsplikt til barneverntjenesten Antall bekymringsmeldinger til barneverntjenesten Anmodning om opplysninger fra barneverntjenesten Politiattest ORGANISERING Styret Styrets sammensetning Generalforsamling DRIFT Krisesenterlokalene Hovedbygget Besøkshus Stabbur Lekeplass Omgivelsene

3 4. ADVOKATBISTAND GAVER Oversikt over gavegivere og beløp: Oversikt over gavegivere og objekt: PERSONALET Antall ansatte Årsverk Andre Tariff Pensjonsordning Kompetanse Kompetansebehovsdokument Internt utdanningsløp: Kompetanseoversikt pr : Kompetansegivende kurs i FORSIKRINGER Ansatte Brukere Styret Senteret AKTIVITETSPLAN 2010: Gjennomførte aktiviteter: BRUKERE Interne aktiviteter for beboerne Eksterne aktiviteter for beboerne SAMARBEID MED DET ØVRIGE HJELPEAPPARATET Gjennomførte aktiviteter INFORMASJON OG SYNLIGGJØRING Gjennomførte aktiviteter: Markedsføring Aviser Katalog Internett Hjemmesider

4 Facebook Brosjyrer, plakater og visittkort HELSE MILJØ- SIKKERHET (HMS) Oversikt - rutiner Fysisk sikring Sikkerhetsvurderinger Trusler Håndholdte alarmer Kode låser Calling system Overvåkningskameraer Låste vinduer Beboernøkler Identifisering av ansatte IA bedrift Gjennomførte aktiviteter internt: STATISTIKK Overnatting Brukere uten overnatting Antall samtaler Dagsbesøk Telefonhenvendelser Annen statistikk spesifisert NORSK KRISESENTERFORBUND NOK Formål og hovedoppgaver Nytt styringsdokument Verdiprofil Aktiviteter Lovfesting og ny tilskuddsordning Ledersamling Fagdag Møte- og representasjonsvirksomhet Faglige initiativ og innspill i Profilering STYRETS BERETNING, ÅRSREGNSKAP OG REVISJONSBERETNING

5 1. INNLEDNING 1.1 Krisesenteret Krisesenteret i Hønefoss er en ideell organisasjon. Dette er en egen juridisk enhet. Organisasjonen har ikke erverv til formål og tar ikke sikte på økonomisk overskudd. Den økonomiske virksomheten går direkte ut på å realisere organisasjonen/institusjonens ikkeervervsmessige formål og er således ikke skattepliktig. Regnskap blir ført hos autorisert regnskapsfører og gjennomgår revisjon. Årsregnskap blir levert på vanlig måte til Skatteetaten og til Brønnøysund. Krisesenteret ligger i vertskommunen Ringerike. De andre tilknyttede kommunene i 2010 er: Hole (100%) Modum (50 %) Krødsherad (100%) Jevnaker (100%) Lunner (100%) Gran (50 %) Sør-Aurdal (50 %). 1.2 Kontaktinformasjon: Besøksadresse: Hov Allè 32, 3515 Hønefoss. Postadresse: Postboks 1193 Flattum, 3503 Hønefoss. Telefon: Fax: Mailadr.: post@krisesenteret.info Hjemmeside: Organisasjonsnr.: Stiftet: Startet: Tilknyttet forbund: Norsk Krisesenterforbund NOK (fra 1994). Regnskapsfører: Økonomihuset Regnskap AS. Revisor: Buskerud Kommunerevisjon IKS. 5

6 Krisesenteret opererer med åpen adresse slik at senteret er lett tilgjengelig og synlig for alle brukere. Det vises videre til punkt 12.2 Fysisk sikring som er en forutsetning for åpen adresse. Krisesenteret i Hønefoss er medlem i Norsk Krisesenterforbund. Dette er en interesseorganisasjon for krisesentre. For mer info: Se under punkt 14 og forbundets hjemmeside: Formål Krisesenteret i Hønefoss skal sikre et godt og helhetlig krisesentertilbud til kvinner, menn og barn som er utsatt for vold eller trusler om vold i nære relasjoner, jf. Lov om kommunale krisesentertilbud Krav til krisesentertilbudet: I henhold til Lov om kommunale krisesentertilbud 2 skal Krisesenteret kunne benyttes av personer som er utsatt for vold eller trusler om vold i nære relasjoner, og som har behov for rådgivning eller et trygt og midlertidig botilbud. Tilbudet skal gi brukerne støtte, veiledning, hjelp til å ta kontakt med andre deler av tjenesteapparatet og skal omfatte: a) Et gratis, helårs, døgnåpent, trygt og et midlertidig botilbud, og b) Et gratis dagtilbud, og c) Et helårs og døgnåpent tilbud der brukerne kan få råd og veiledning per telefon, og d) Oppfølging i reetableringsfasen. Enkeltpersoner kan vende seg direkte til krisesenteret uten henvisning eller timeavtale (lavterskeltilbud). Det skal være god kvalitet på tilbudet, blant annet ved at de ansatte har kompetanse til å ivareta brukernes særskilte behov. Botilbudet til kvinner og menn skal være fysisk adskilt. Det skal være god fysisk sikring av senteret Individuell tilrettelegging av tilbudet: I henhold til Lov om kommunale krisesentertilbud 3 skal tilbudet så langt det er mulig være tilrettelagt for brukernes individuelle behov. Barna skal ivaretas på en god måte som er tilpasset deres særskilte behov, og det skal arbeides for at barna får oppfylt de rettighetene de har ut fra annet regelverk. Brukerne av bo- og dagtilbudet skal få tilgang til kvalifisert tolk dersom det er nødvendig for at de skal få et fullgodt tilbud. 6

7 1.3.3 Samordning av tjenester: I henhold til Lov om kommunale krisesentertilbud 4 skal kvinner, menn og barn som er utsatt for vold eller trusler om vold i nære relasjoner, få en helhetlig oppfølging gjennom samordning av tiltak mellom krisesentertilbudet og andre deler av tjenesteapparatet. Tilbud og tjenester etter krisesenterloven kan inngå som et ledd i samordningen av en individuell plan etter annen lovgivning, jf. sosialtjenesteloven 4-3 a, pasientrettighetsloven 2-5, psykisk helsevernloven 4-1 og lov 19. november 1982 nr. 66 om helsevern i kommunene 6-2 a. Dersom bruker ønsker det skal Krisesenteret gjøre det som er mulig for å få til en god samordning med hjelpeapparatet i kommunal, statlig eller privat sektor. 1.4 Tilbud Senteret er bemannet hele døgnet, hele året og har følgende tilbud: Et midlertidig beskyttet botilbud for kvinner, menn og medfølgende barn som er gratis, helårs, døgnåpent og trygt. Et gratis samtaletilbud på dag, ettermiddag og kveld. Gratis, helårs og døgnåpent veiledning- og kriserådgivningstilbud både ved personlig oppmøte eller over telefon. Formidling til andre hjelpeinstanser. Annen bistand, evt. følge til avtaler i hjelpeapparatet. Krisetelefon som er gratis, helårs og døgnåpent. Gratis å benytte senterets telefon til hjelpeapparatet. Lavterskeltilbud; uten krav om time eller henvisning. Egen barne- og ungdomsansvarlig. Egen brannvernansvarlig. Ansatte med variert, tilrettelagt og sammensatt faglig real- og formal kompetanse som utvikles videre. Dette for å gi et individuelt tilrettelagt tilbud til brukerne. Et oppfølgings- og nettverkstilbud i reetableringsfasen. Gratis tolk. Informasjon til samarbeidspartnere, skoler, organisasjoner og andre. Eget besøkshus. Egen lekeplass med mange leker. Krisemat. God fysisk sikring av senteret. Gratis trådløst internett. Gratis juridisk bistand. 7

8 Gratis kaffe og te. Gratis aviser og tidsskrifter. Hele senteret er tilrettelagt for funksjonshemmede brukere. Heis. Offroad sykkel til fri disposisjon. Treningssykkel inne til fri disposisjon. Biljard til fri disposisjon. Boksepute. Baserom. TV, VHS, DVD, Playstation, Gamecube, Sing Star, Wii spill til fri disposisjon. Flere barnevogner til fri disposisjon. Barneseter til bil tilpasset forskjellige aldersgrupper/kg til fri disposisjon. Tilhenger til bil ved flytting til fri disposisjon. 1.5 Finansiering Det vises til punkt 15 årsregnskap Statlig og kommunalt tilskudd. Krisesenteret ble i 2010 finansiert med 80% statlig tilskudd og 20% kommunalt tilskudd fra kommunene Ringerike, Hole, Modum, Krødsherad, Jevnaker, Lunner, Gran, og Sør-Aurdal. Krisesenterloven (Lov om kommunale krisesentertilbud) trådte i kraft Denne gamle finansieringsordningen ble videreført i overgangsåret Krisesenteret mottok kr kr = kr i statlig tilskudd og kr i kommunalt tilskudd i Statlig tilleggsbevilgning. Krisesenteret mottok etter søknad kr i statlig tilleggsbevilgning i 2010 for å dekke varige kostnader til økt behov for bemanning, tolk og veiledning for å imøtegå endringene i Lov om kommunale krisesentertilbud Statlig engangsbevilgning. Krisesenteret mottok etter søknad kr i statlig engangsbevilgning i 2010 for å dekke engangskostnader til utredning av hvilke nødvendige endringer Lov om kommunale krisesentertilbud ville medføre og hvilke samarbeidskonstellasjoner som er hensiktsmessige mellom senteret og kommunene, kjøp av konferansetelefon/pyramide til tolkesamtaler og dekning av kostnader til eget kjøkken for mannlige beboere. 8

9 1.5.4 Statlig ekstra engangsbevilgning. Krisesenteret mottok etter søknad kr i statlig engangsbevilgning i 2010 for å dekke kostnader ved konstruksjonsendringer i krisesenterlokalene for at botilbudet til kvinner og menn skulle bli fysisk atskilt Tilskudd til juridisk bistand. Krisesenteret mottok etter søknad kr til juridisk bistand/advokatvakt for beboere og brukere ved senteret i 2010 fra Justisdepartementet. Det vises til punkt 4 Advokatbistand Gaver. Krisesenteret mottok pengegaver til øremerkede formål på kr i Det vises til punkt 5 Gaver Annet tilskudd. Krisesenteret mottok etter søknad tilretteleggingstilskudd fra NAV på kr og tilskudd fra Gjensidige Stiftelsen via Krisesentersekretariatet til juleaksjon for beboere på kr i Kredittvurdering Det ble i 2010 foretatt en kredittvurdering/foretaksanalyse av bedriften. Den ble foretatt av Experian AS. Score pr dato : Delphi Score 914 av 1000 mulige. Dette gir en risikoklasse 7 som viser et forventet mislighold på 0,09%. 1.7 Taushetsplikt Alle som utfører tjeneste eller arbeid ved Krisesenteret er pålagt taushetsplikt etter krisesenterloven 5, jf. forvaltningsloven 13 til 13 e. Brudd på taushetsplikten straffes etter straffelovens 121. Taushetsplikt gjelder også fødested, fødselsdato, personnummer, statsborgerskap, sivilstand, yrke, bosted, arbeidssted og andre opplysninger som kan røpe at noen har vært i kontakt med tilbudet. Opplysninger til andre forvaltningsorgan, jf. forvaltningsloven 13 b nr. 5 og 6, kan bare gis når dette er nødvendig for å fremme oppgavene til kommunen etter denne loven, eller for å forebygge vesentlig fare for liv eller alvorlig skade på helsen til noen. 9

10 Senteret har rutiner på at alle som utfører tjeneste eller arbeid ved senteret må undertegne en taushetserklæring. Senteret har også egne etiske retningslinjer som er i samsvar med Norsk Krisesenterforbund (NOK). 1.8 Opplysningsplikt til barneverntjenesten Alle medarbeiderne ved Krisesenteret har opplysningsplikt til barneverntjenesten etter krisesenterloven 6. Punktet er også medtatt i senterets vedtekter. Alle som utfører tjeneste eller arbeid etter krisesenterloven, skal i utføringen av arbeidet være oppmerksomme på forhold som kan føre til tiltak fra barneverntjenesten. Uten hinder av taushetsplikten skal alle som utfører tjeneste eller arbeid etter krisesenterloven av eget tiltak gi opplysninger til barneverntjenesten i kommunen når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i heimen eller det ligger andre former for alvorlig omsorgssvikt, jf. barnevernloven 4-10, 4-11 og Det samme gjelder når et barn har vist vedvarende alvorlige atferdsvansker, jf. barnevernloven Barnevernloven 6-4 andre ledd tredje og fjerde punktum gjelder tilsvarende. Det foreligger gode rutiner for utsendelse av bekymringsmeldinger til barneverntjenesten og der barneverntjenesten ber om opplysninger. Dette attesteres av daglig leder Antall bekymringsmeldinger til barneverntjenesten I 2010 sendte senteret 5 bekymringsmeldinger til barneverntjenesten i tilknyttede- og ikke tilknyttede kommuner. Dette utgjør 9,26% av beboerne Anmodning om opplysninger fra barneverntjenesten Barneverntjenesten i både tilknyttede- og ikke tilknyttede kommuner har anmodet om opplysninger i 6 saker i Dette gjelder både dagbrukere og beboere. 1.9 Politiattest I henhold til Krisesenterloven 7 skal den som blir ansatt eller får tildelt oppgaver som innebærer kontakt med brukerne av et krisesenter eller tilsvarende bo- og dagtilbud, legge frem politiattest. Politiattesten skal vise om vedkommende er siktet, tiltalt, har vedtatt forelegg eller er dømt for brudd på straffeloven 162, 192, 193, 194, 195, 196, 197, 199, 200 andre ledd, 201, 201 a, 203, 204 a, 219, 224, 229 andre og tredje straffealternativ, 231, 233, 267 og

11 Senteret har rutiner på at alle som blir ansatt eller får tildelt oppgaver som innebærer kontakt med brukere etter lovfestingen av tilbudet fra må fremlegge oppdatert politiattest. 2. ORGANISERING 2.1 Styret Krisesenteret ledes av et styre på fem medlemmer (med personlige varamedlemmer). Daglig leder har oppmøteplikt, talerett og er sekretær for styret. Styret har avholdt 7 styremøter og behandlet 65 saker i Styrets sammensetning Politisk rep. kommune Styreleder Vara Ringerike kommune Lars Moholdt Haldis Scarborough Politisk rep. kommune Nestleder Vara Modum kommune Jan N. Hartz Gunn Lise P Sveum Politisk rep. kommune Styremedlem Vara Gran kommune Hervor Braathen Rune Meier Politisk rep. kommune Styremedlem Vara Hole kommune Anne Kristin Dons Jenssen Anita Haugland Gomnæs Ansattrepresentant Styremedlem Vara Krisesenteret Vivian M. Frog Bente Antonsen Daglig leder Miriam Rasch 11

12 2.2 Generalforsamling Det fremgår følgende av senterets vedtekter 12 Generalforsamling: Generalforsamlingen er Krisesenterets høyeste organ. Til generalforsamlingen møter styret + 1 representant fra de kommuner som har samarbeidsavtale med senteret valgt av kommunestyret. Valget gjelder for kommunestyreperioden. Generalforsamlingen behandler regnskap, årsberetning, gavekonto og innkommende forslag. Innkalling skjer ved 4 ukers varsel. Saker som skal behandles skal være leder i hende senest 14 dager før dato for generalforsamling. Ekstraordinær Generalforsamling avholdes når ¾ av de stemmeberettige ønsker det I 2010 ble generalforsamlingen avholdt den av 8 tilknyttede kommuner var representert i generalforsamlingen. 3. DRIFT Krisesenteret flyttet inn i nytt hus på Hov gård august Senteret ble da tilrettelagt for alle aktuelle brukergrupper. Bygget er tilrettelagt for kvinner, menn og medfølgende barn og for brukere med nedsatt funksjonsevne og etnisk minoritetsbakgrunn. Beboere i disse kategoriene i 2010: Nedsatt funksjonsevne: o 2 beboere med nedsatt bevegelsesevne. o 0 beboere med nedsatt synsevne. o 0 beboere med nedsatt hørselsevne. o 4 beboere med annen funksjonsnedsettelse. Etnisk minoritetsbakgrunn (se mer under punkt 13): o 18 kvinner. o 20 barn. o 2 menn. Barn (se mer under punkt 13): o Totalt 53 barn. Ringerike kommune eier Hov gård. Krisesenteret i Hønefoss leier Hov gård til krisesenterdriften. Husleien i 2010 var kr Krisesenterlokalene 12

13 Krisesenteret i Hønefoss er et komplett senter i henhold til Lov om kommunale krisesentertilbud. Det er ingen planer om å bygge, kjøpe, leie nye lokaler eller utbedre eksisterende lokaler Hovedbygget Hovedbygget er på 1205 kvm brukerareal fordelt på 3 etasjer. Bilde tatt under senterets 30-års jubileum i Første etasje inneholder følgende: Administrasjonsavdeling: 2 kontorer, 1 vaktkontor, 1 nattevaktsrom med eget bad, 2 samtalerom, 1 nettverksrom og 1 rom til kontorrekvisita, garderobe og kott. Beboerenhet: 3 beboerenheter til menn i en egen fløy. Alle tre rommene har egne bad, vaskemaskin og garderobe. Et av rommene er spesialtilpasset bevegelseshemmede brukere og har et større bad og eget kjøkken. Kjøkken og stue til menn. Lekerom. Toaletter for ansatte og besøkende, det ene er spesialtilpasset rullestolbrukere. Terrasse. Andre etasje består av følgende: 5 beboerenheter til kvinner. Alle rommene har egne bad og garderober. Kjøkken med alle fasiliteter. Stue. Lekerom. Lekserom. Vaske og strykerom. Kott. 13

14 Terrasse. Lekerom, stue og kjøkken er plassert etter hverandre, slik at mor og barn hele tiden kan holde øye med hverandre. Tredje etasje består av følgende: 1 singelenhet til kvinne. Rommet har eget bad og garderobe. 3 leiligheter til kvinner. Alle leilighetene har egne bad og garderobe. Den ene leiligheten har i tillegg 2 soverom og eget kjøkken. 1 ungdomsrom. 1 baserom. Kott. Terrasse. Leilighetene er skjermet og ment til bruk for større familier og personer som kommer til å bli boende på senteret over tid ut og ut fra et sikkerhetsaspekt Besøkshus Krisesenteret disponerer et frittstående besøkshus på 23 kvm i hagen. Krisesenteret har en streng taushetsplikt og ved å ha et frittstående besøkshus kan beboere ha kontakt med sitt nettverk uten at taushetsplikten brytes. Beboere har ikke anledning til å motta privat besøk i hovedbygget. I besøkshuset kan beboere ha besøk av familie og venner og barna kan feire bursdager. Ved avtalt samvær kan far være sammen med barna sine i besøkshuset. I noen tilfeller under tilsyn fra barneverntjenesten. Hjelpeapparatet har også benyttet besøkshuset i noen anledninger der det har vært behov for tilsyn på nøytral grunn for involverte parter. Besøkshuset ble oppgradert innvendig med midler fra SpareBank1 Ringerike, jf. punkt 5. 14

15 Bilder fra oppholdsrommet i besøkshuset. Bilder fra lekerommet i besøkshuset Stabbur Krisesenteret disponerer et stabbur på 170 kvm på tomten. Stabburet er en gammel kornlåve og har beholdt sitt originale utseende utvendig og innvendig. Det ble i 2007 rehabilitert på utsiden. Det er ikke innredet og fungerer i dag som oppbevaringsplass for innbo og løsøre som tåler temperatursvingninger. 15

16 3.1.4 Lekeplass Senteret disponerer en lekeplass som er plassert rett utenfor hovedbygget mellom besøkshuset og stabburet. Lekeplassen består av flere lekeapparater til barn og ungdom. 3.2 Omgivelsene Krisesenteret har flotte utearealer i naturskjønne omgivelser. I gåavstand fra senteret er det matbutikk, bank, postkontor, apotek, bensinstasjon, gatekjøkken, restaurant, butikker, badestrand, tur-stier, kantine og buss til sentrum som stopper like utenfor senteret. 16

17 4. ADVOKATBISTAND Krisesenteret i Hønefoss ble i 2007 valgt av det kongelige politi- og justisdepartement som et av fem krisesentre i landet som fikk tilbud om å delta i et prøveprosjekt med gratis advokat bistand til brukerne av senteret. Målsettingen er at brukerne av senteret kan få hjelp til å løse sine juridiske problemer på en rask og enkel måte. Det påpekes at det kun er problemstillinger knyttet til vold i nære relasjoner som er gratis for bruker. Dersom det i tillegg fremkommer spørsmål som anses som utenfor senterets formål i henhold til Lov om kommunale krisesentertilbud må det betales av brukeren selv. Krisesenteret fortsatte med dette tilbudet i 2008, 2009 og Behovet og bruken er stor hvert år og ordningen fungerer veldig bra. Det søkes om midler til tilbudet hvert år og det rapporteres om bruken i etterkant av året. Dette er midler som kommer i tillegg til statlig og kommunalt tilskudd og er spesifisert i regnskapet, jf. punkt og 15. Dette er hva senteret har benyttet til formålet siden oppstart av tilbudet: År: Beløp: 2007 Kr Kr Kr Kr Senteret har en fast advokat, Annie Braseth, som kommer fast hver tirsdag kl 15. Brukere og beboere må sette seg opp på time på senteret. Advokaten sitter fast på samtalerommet med tilgang til lekerom, slik at bruker kan ha med barn uten at barnet trenger å høre alt som blir formidlet, men samtidig ha kontakt seg imellom. Mellom samtalerommet og lekerommet er det derfor en glassvegg slik at bruker og barn kan kommunisere selv om døren er lukket. I anledning oppfølgingen av St.meld.nr.26 ( ) om offentlig rettshjelp (rettshjelpsmeldingen) var advokaten på ekspertseminar om juridisk rådgivning vedr. fri rettshjelp den i regi av Justis- og politidepartementet. 17

18 5. GAVER Krisesenteret mottok kr i pengegaver i 2010, jf. punkt og 15. I tillegg mottok senteret også flere objekter til glede for beboerne og senteret. 5.1 Oversikt over gavegivere og beløp: Gavegiver: Beløp: SpareBank1 Ringerike Kr SpareBank 1 Ringerike Hadeland Kr Hole kirke offer Kr Kuben - auksjon Kr Støttenettverket Kr Sum Kr Oversikt over gavegivere og objekt: Krisesenteret mottok gaver fra private personer, bedrifter og organisasjoner i Gavegiver: HTS BeSafe Privat gave Privat gave Ringerike Quilteklubb Besøkstjenesten sykehuset Privat gave Privat gave Privat gave Privat gave Privat gave Leiv Vidar Pølsemaker Baker Narum Hadeland Glassverk Naturbarnehagen i Hole Helgerud barneskole Eikli barneskole Støttenettverket Røde Kors Objekt: HTS barnesete til bil Dokke, dukkevogn og håndstrikkede klær til dukken. 2 dukkevogner med dukker, handlevogn og vippestol. 3 quiltede tepper og 2 sengetepper. Malt kiste til barnerom Barnesykkel med støttehjul Barnebøker og bamser Kjøkkenmaskin Piano Blader, tidsskrifter og frukt Pølser Brød 3 glassnisser Bamser. Bamser Bamser Julegaver Juleposer, grøt og saft. 18

19 6. PERSONALET 6.1 Antall ansatte Krisesenteret hadde pr faste ansatte, herav 9 deltidsansatte. Av 15 faste ansatte er det 12 kvinner og 3 menn. Senteret hadde 4 tilkallingsvikarer, herunder 3 kvinner og 1 mann. 6.2 Årsverk Pr hadde senteret 11,2 årsverk. 6.3 Andre Det er også tilknyttet en mannlig vaktmester til senteret. Han har faste oppgaver og kommer ellers ved behov. 6.4 Tariff Alle ansatte har ordnede lønns- og arbeidsforhold regulert i overenskomst mellom senteret og Fagforbundet ( ). Ny overenskomst er gjeldende fra Pensjonsordning Alle ansatte er medlemmer i Kommunal Landspensjonskasse gjensidig forsikringsselskap (KLP). 6.6 Kompetanse De ansattes kompetanse er prioritert ved senteret og er en nødvendighet for å kunne tilby et helhetlig tilbud som er individuelt tilpasset alle brukerne. Dette er i tråd med Lov om kommunale krisesentertilbud. 19

20 6.6.1 Kompetansebehovsdokument Styret for Krisesenteret i Hønefoss utarbeidet i 2008 et kompetansebehovsdokument. Hovedmålsettingen var å avdekke hvilken kompetanse senteret hadde og kvalitetssikre hvilken kompetanse senteret burde ha i fremtiden. Utarbeidet kompetansebehovsdokumentet er senterets plan for å vedlikeholde og videreutvikle senterets kompetanse frem til I 2010 ble kompetansebehovsdokumentet fulgt og flere av de ansatte har økt sin kompetanse betraktelig Internt utdanningsløp: I 2010 prioriterte senteret følgende utdanningsløp: Soscon rits (rekonstruksjon og integrasjon av traumatisk stress, 8 moduler mastergradsnivå). Når ferdig med alle 8 trinn: Krisetraumatolog. Krisesenterskolen Kompetanseoversikt pr : Leder: Gestaltterapeut og skatterevisor, 8 år på høyskole, erfaring fra 4 bransjer. Ferdig med trinn 2 i Soscon rits. Miljøterapeuter: 1 års erfaring fra bransjen. Gestaltterapeut, bonde og maskin og mek. 0,5 års erfaring fra bransjen. Hjelpepleier med videreutdanning i eldreomsorg. Ferdig med trinn 2 i Soscon rits. 0,5 års erfaring fra bransjen. Flere års erfaring fra som utekontakt, Fontenehuset og seksuelle overgrep og sinnemestring. 0,5 års erfaring fra bransjen. Barnevernspedagog. Tegn- og symptomer fra Politihøyskolen. 0,5 års erfaring fra bransjen. Vernepleier, fotograf og videreutdanning med minoriteter. Miljøarbeidere: 20 års erfaring i bransjen. Sos.ped. Barne- og ungdomsarbeider. Ferdig med trinn 7 Soscon rits. 6 års erfaring fra bransjen. Barne- og ungdomsarbeider. Sos.ped. ferdig med trinn 7 Soscon rits. Tatt krisesenterskolen. 12 års erfaring fra bransjen. Barne- og ungdomsarbeider. Ferdig med trinn 4 i Soscon rits. Tatt Krisesenterskolen. 20 års erfaring fra bransjen. Ferdig med trinn 2 i Soscon rits. 20

21 8 års erfaring fra bransjen og flere år i barneverntjenesten før. Ferdig med trinn 4 i Soscon rits. 11 års erfaring fra bransjen. Ferdig med trinn 4 i Soscon rits. 4 års erfaring fra bransjen. Almennlærer og kunstskole. Ferdig med trinn 4 i Soscon rits. 2 års erfaring fra bransjen. Barnevernspedagog. Ferdig med trinn 4 i Soscon rits. 0,5 års erfaring fra bransjen. 12 års erfaring fra barnevernsinstitusjon. Musiker. Tilkallingsvikarer: 12 års erfaring fra bransjen. 3 års erfaring fra bransjen. Hjelpepleier, under utdanning til spesialhjelpepleier. 25 års erfaring fra bransjen. 1 års erfaring fra bransjen. Sosialantropolog og under utdanning vernepleier, ferdig vår De ansatte er senterets viktigste ressurs og alle er kvalifiserte til å ta prosessamtaler og ivareta brukernes helhetlige og individuelle behov ved senteret. 6.7 Kompetansegivende kurs i 2010 Soscon rits: Trinn 1 og 2: 2 ansatte. Trinn 3 og 4: 3 ansatte. Trinn 6: 2 ansatte. Trinn 7: 2 ansatte. Krisesenterskolen: Samling 3: Samling 4: 2 ansatte. 2 ansatte. Workshop om menn, samarbeid med Reform. Alle ansatte. Datakurs: 5 ansatte. HMS for arbeidsgivere: 21

22 1 ansatt. Ny IA-avtale kurs: 1 ansatt. Bufdirkonferansen: 1 ansatt. Workshop om angst. 1 ansatt. Ringerikskonferansen: 1 ansatt. Fagdager på senteret: Narkotiske stoffer. Videreformidling fra Krisesenterskolen. Menn utsatt for vold. Tegn og symptomer. Samarbeid mellom Krisesenteret, Familievernkontoret og Familierådet. Gjennomgang av rutiner: D = Drift og B = Beboere. Gjennomgang av rutiner: P = Personal og H = Hjelpeapparat. Det var ingen deltagelse i konferanser og kursvirksomhet utenlands i FORSIKRINGER 7.1 Ansatte Senteret har fritidsulykke- og yrkesskadeforsikring for de ansatte, med tillegg der ektefelle / samboer / barn får utbetaling ved død. De ansatte har en kriseforsikring som dekker 10 psykolog-konsultasjoner. Dette er en kundefordel ved fritid og yrkesskade. De ansatte har også gruppelivsforsikring som beregnes etter antall ansatte som er registrert i pensjonsordningen. 22

23 7.2 Brukere Senteret har kollektiv ulykkesforsikring for brukere. 7.3 Styret Senteret har styreansvarsforsikring for styret. 7.4 Senteret Senteret har næringslivsforsikring. Denne dekker inventar og løsøre, samt ansvar (det som uten skyld påføres 3 part). Senteret har også fullkasko forsikring på bil hengeren. Denne er en del av næringslivsforsikringen. 8 AKTIVITETSPLAN 2010: 8.1 Gjennomførte aktiviteter: 9 personalmøter. 14 personalveiledninger. 7 fagdager. 8 nettverkskvelder. Medarbeidersamtaler. NOK landsmøte NOK ledersamling. Samarbeidsmøter med senterets advokat. Samarbeidsmøter med kommunepsykologen. Samarbeidsmøter med barneverntjenesten. Samarbeidsmøter med familievernkontoret. Samarbeidsmøter med støttenettverket. Samarbeidsmøte med NAV. Samarbeidsmøte med Samarbeidsmøte turnusansvarlig i Ringerike kommune vedr. senterets nye turnus. Informasjonsmøte med NAV. Informasjonsmøte med KLP. 23

24 Sikkerhetskonferanse i regi av BLD. Vitne i 2 rettssaker. 9. BRUKERE Krisesenteret arbeider for å tilrettelegge slik at brukere av krisesenteret får et individuelt og helhetlig tilbud. Krisesenteret skal sammen med kommunene gi et kvalitativt tilbud til kvinner, menn og medfølgende barn som har vært utsatt for vold eller trusler om vold i nære relasjoner. Brukere av krisesenteret består av kvinner, menn og barn i alle aldre, med ulik bakgrunn, fra mange land og kulturer, med ulike problemer og behov. Krisesenteret jobber etter prinsippet hjelp til selvhjelp. Sammen med brukere av senteret kartlegger vi den enkeltes behov og iverksetter tiltak etter det. Det er viktig at hver enkelt bruker får et individuelt tilpasset tilbud, som fremmer brukernes evne til mestring, slik at de lettere kan komme tilbake til hverdagen. Barna på krisesenteret er en selvstendig målgruppe. De er egne brukere med egne opplevelser og behov. Barna trenger å bli sett og hørt og vår jobb er å tilrettelegge slik at de får mulighet til å dele sine opplevelser med noen under trygge rammer. Barne- og ungdomsansvarlig tilrettelegger for at barn og ungdom skal få et godt og individuelt tilbud på krisesenteret i samarbeid med resten av personalet. Beboerne forplikter seg til faste samtaler og handlingsplanmøter med personalet. Andre samtaler kommer i tillegg der det er behov/ønske. Alle beboerne har egen primær- og sekundærkontakt. De ansatte er tilstede i miljøet med tilrettelagte aktiviteter, veiledning og rådgivning til mor/far og barn etter behov. Dagbrukere er blitt en stor brukergruppe av krisesenteret, spesielt oppfølging av tidligere beboere. Men også brukere som ikke har behov for et botilbud, men som ønsker å komme til samtaler for råd og veiledning. Mange av våre dagbrukere blir henvist til senteret fra hjelpeapparatet. Krisesenteret har også et nettverkstilbud en kveld per måned til tidligere beboere. Støttenettverket har bidratt med kjøring, innbo og løsøre ved flyttinger og julegaver til beboere, samt gaver og midler til bl.a. fellesfrokosten i helgene i 2010, samt arrangementet 8 mars Kvinnedagen. Se mer under punkt10. 24