Behovsanalyse

Transkript

1 Pleie- og omsorgstjenesten Behovsanalyse Del 1 Kartlegging og framskriving av behov Monica Verdal

2 Prosjektgruppe Monica Verdal Bjørn Mikal Engestøl Faglig Byggeteknisk Ressurspersoner knyttet til gruppen Kåre Gjermund Dale Kjellfrid Bø Nilsen Bianka Gemballa Jeannet Scheffer Mette Furuvald Olga Rugsland Lege Avdelingsleder Iveland Bygdeheim Avdelingsleder Åpen Omsorg Verneombud Tillitsvalgt Fagforbundet Fysioterapeut 1

3 Innhold 1 Innledning og sammendrag Målet med behovsanalysen Swot-analyse av dagens pleie- og omsorgstjenestene i Iveland kommune Framskriving av behov Økende levealder og endringer i sykdomsbildet Forventningsgapet Folkehelse & levekår Nasjonale føringer og satsningsområder i Iveland kommune frem mot Kompetanse og rekrutteringsbehov Rekrutteringsutfordringer Dagens situasjon og fremtidig behov for personell Dekningsgrader og prioritering Bygningsmasse/ lokaler

4 1 Innledning og sammendrag Pleie- og omsorgssektoren er en av de tyngste sektorene i norske kommuner, både når det gjelder ressursinnsats og muligheter til å tilby tjenester som tilfredsstiller krav og forventninger i befolkningen. De fleste kommuner står overfor store utfordringer når det blir flere eldre som trenger hjelp. I tillegg erfarer de at de får økte oppgaver ved at folk som skrives ut av sykehusene, og som ikke kan bo hjemme, må ha midlertidige tilbud. Til forskjell fra skole, og etter hvert barnehagene, er det større uforutsigbarhet i forhold til å dimensjonere tjenestene, og flere kommuner opplever at de har kapasitetsproblemer og ventelister i deler av tjenesteområdet. Behovsanalysen er et ledd i en helhetlig plan for Helse og Velferd i Iveland kommune som skal utarbeides i De fleste utviklingstrekk og framskrivninger tyder på at morgendagens brukere blir flere enn før, de vil være i alle aldersgrupper og ha et mer sammensatt omsorgsbehov. Sykdomsutviklingen i befolkningen krever nye måter å arbeide på, demens og alderspsykiatri kan være et stikkord her. Morgendagens omsorg innebærer både en kvalitets- og tjenesteutvikling for Iveland kommune. Samtidig anser kommunen at fremtiden setter nye krav til fornying og omstilling av helse- og omsorgssektoren i kommunen for å sikre nødvendig kvalitets og tjenesteutvikling på de tjenestene som kommunen selv skal ha driftsansvaret for i framtiden. Over nordmenn har passert 67 år. I 2050 vil dobbelt så mange, halvannen million nordmenn, ha passert pensjonsalder. For å opprettholde samme kvalitet i omsorgen må vi tenke helt nytt rundt helse og omsorg for framtidens eldre. Eldrebølgen vil utløse enorme utgifter for velferdsstaten og legge beslag på en stadig større andel av den arbeidsføre befolkningen. Derfor må vi se etter løsninger som kan virkeliggjøre ambisjonen om en trygg og aktiv alderdom på en bærekraftig måte. Det handler om å ta nye løsninger i bruk, slik at flere eldre kan bo hjemme lengre, og å lette behovet for ansatte uten å redusere kvalitetstiden i møtet med brukeren. Samtidig vil framtidas brukere ha andre ressurser å møte sykdom, funksjonsnedsettelse og problemer med. Det er ikke nok bare å framskrive problemene. Vi må også framskrive ressursene og se hvordan brukernes egne ressurser kan tas i bruk. Ikke minst gjelder dette de nye generasjoner eldre som vil leve lenger og møte alderdommen med bedre økonomi, høyere utdannelse, bedre helse og helt andre materielle forhold enn noen generasjon før dem. En 80-åring i 2000 og en 80-åring i 2030 vil derfor ikke være det samme. Morgendagens eldre vil ha andre krav, preferanser og behov enn dagens generasjon. Dette vil være viktig for Iveland kommune å ha fokus på i fremtiden. Nye arbeidsmetoder, organisasjons- og kommunikasjonsformer skal legge til rette for det. Ny teknologi og mer universell utforming av boliger og omgivelser skal gi bedre muligheter for det. Iveland kommune bør derfor følge utviklingen regionalt og nasjonalt innen denne utviklingen og se til 3

5 at man holder seg oppdatert og tenker løsningsorientert. Nye botilbud vil både påvirke byggekostnadene og drift og organisering av pleie- og omsorgstjenestene. I Iveland kommune må man etter arbeidsgruppas oppfatning også ta inn over seg den varslede kommunereformen. Ikke alle små kommuner kan bidra med alle typer tjenester, og ved en evt. kommunesammenslåing må vi allerede nå stille spørsmålet: Hva vil man investere i som uansett blir igjen i bygda, uavhengig av nye kommunegrenser? 2 Målet med behovsanalysen Hovedmålsetningen med behovsanalysen har vært å: Kartlegge og beskrive fremtidig behov for kommunale helse- og omsorgstjenester Sette fokus på nødvendige tiltak for å møte morgendagens utfordringer Kartlegge dagens og fremtidig behov for bygningsmasse Det er behov for en mer hensiktsmessig institusjon med fleksible løsninger, tidsriktige bygningsmasse, en institusjon som er lettdrevet og kan dekke behovet for kommunens lovpålagte tjenester i fremtiden. Begrepet Iveland Bygdeheim ønsker man å omdefinere til f.eks Iveland Bo- og Omsorgssenter som er et mere tidsriktig begrep. 3 Swot-analyse av dagens pleie- og omsorgstjenestene i Iveland kommune Sterke sider Iveland kommune har et godt sykehjem med kvalifisert personell Bred kompetanse innenfor de fleste områder God samhandling mellom nærmeste sykehus og pleie- og omsorgstjenesten Generell høy brukertilfredshet jfr. gjennomførte brukerundersøkelser Lavt sykefravær Fleksible ansatte, de strekker seg langt Svakheter Sårbart Ikke full sykepleiedekning Ikke tilbud om nattevakt til hjemmeboende Lav bemanning (særlig til personer med demens og korttidsplassene) Bygningsmassen for institusjon ikke ideell Utnytter ikke i tilstrekkelig grad de laveste trinn i helse-omsorgstrappen (BEON) Lav ATA-tid i hjemmetjenesten pga mye bruk av tid i bil/reiselengde. Muligheter Samle flere kommunale helse- og omsorgstjenester i en Helseklynge (som skal sikre samhandling og utvikling Trusler Ta ifra brukere funksjoner ved å gi opphold på institusjon 4

6 innen helse og omsorgssektoren til det beste for pasienten/brukeren) Økt grad av samarbeid med andre kommuner Videreutvikle tildelingspraksisen Tilrettelegge for økt samarbeid med høgskoler/universitet, forskningsinstitusjoner og andre Økt bruk av IKT og Velferdsteknologi Ytterligere utvikling av det forebyggende arbeidet Etablere organiserte dag, -kultur og aktivitetstilbud for funksjonshemmede og eldre Bedre samordning mot bl.a oppvekst i forhold til folkehelseperspektivet Oppstart forebyggende hjemmebesøk hos eldre over 78 år Ta i bruk flere tilbud i de lavere trinn i helse-omsorgstrappen (BEON) Hjelp til større grad av egenmestring Innsparing merforbruk 2012, samt budsjettkutt 2014 kan gå ut over kvaliteten på tjenester Tilgang på kvalifisert personell Enkelte tjenesteområder byr på rekrutteringsproblemer Kraftig økning av aldergruppen år Kraftig økning av demens Listen er ikke uttømmende. 4 Framskriving av behov 4.1 Økende levealder og endringer i sykdomsbildet Det har vært en betydelig reduksjon i alvorlige infeksjonssykdommer, utvikling av mer effektive medisiner og en generell samfunns- og velstandsutvikling. I dag er det kreft, hjerte- karsykdommer, lungesykdommer, psykiske plager og lidelser, muskel- og skjelettsykdommer og andre smertetilstander som har størst betydning for befolkningens helse. Økende levealder og flere eldre i befolkningen fører til at det er flere som lever med kroniske sykdommer. Helseutfordringer knyttet til høy alder med Alzheimers sykdom, andre former for demens, psykiske lidelser hos eldre, kroniske smertetilstander og samtidige sykdommer i flere organsystemer vil i økende grad prege folkehelseutfordringene i de kommende tiår. 5

7 4.2 Forventningsgapet Alle kommuner, kanskje særlig det store flertallet som kan tilby en standardmeny men lite ekstra, vil i årene som kommer oppleve stadig økte forventninger om nye og bedre tilpassede tjenester. Det later til at veksten i folks private velferd skaper stadig høyere forventninger til den offentlige velferden. Forventningsgapet kan løses på ulike måter. På den ene siden kan kommunene få mer penger som kan finansiere nye og bedre tilpassede tjenester til hver enkelt bruker i tillegg til en rikholdig og omfattende standardmeny. På den andre siden kan hver enkelt kommune forsøke å bygge ned forventningene blant innbyggerne. Trolig vil forventningsgapet ikke la seg fylle med stadig mer penger. Forventningen til tjenestene er drevet av hver enkelt innbyggers subjektive oppfatning av egne behov og den generelle velferdsøkningen. Iveland kommune har hatt ett høyt nivå på tjenestene og lav terskel til tjenestene i forhold til omliggende kommuner. Endret økonomi og endrede lovpålagte oppgaver i forbindelse med Samhandlingsreformen setter tjenestene under press. Kommunen er allerede i ferd med å dreie tjenestetilbudet fra institusjonsbasert- til hjemmebasert omsorg, noe som setter tjenestenes omdømme blant innbyggerne på prøve. Kommunen forsøker nå å benytte seg av flere trinn i Omsorgstrappa, ved blant annet å tilby mere hjelp i hjemmet, samtidig som flere innbyggere ønsker å gå fra ingen hjelp direkte til langtidsopphold. Sammensetningen av befolkningen vil endre seg i årene framover. Se prognoser for Aust-Agder samlet i figuren under. Grafene under viser en stor vekst i de høyeste aldersgruppene, og spesielt for de som er 60 år og over. Den totale befolkningen i Aust-Agder vil ifølge denne prognosen (middels befolkningsøkning) stige til innbyggere i I den neste grafen ser man et enda tydeligere bilde på «eldrebølgen»: Aldergruppen år (gul farge) har en voldsom prosentvis vekst i perioden

8 De siste 20 årene har ikke tallet på eldre brukere økt. Veksten har vært størst blant de som er under 67 år, med fokus på langvarige og kroniske sykdommer, funksjonsnedsettelse og psykiske og sosiale problemer. De nærmeste årene er det sannsynligvis tallet på brukere i aldersgruppen år som vil vokse, mens den sterke veksten i aldersgruppen over 80 år først kommer om år. Da vil også utfordringene knyttet til demens vokse tilsvarende. 7

9 Iveland kommune vil vokse fra i dag å ha omkring 77 innbyggere som er 75 år og eldre til i 2030 ha å ha 135. Selv om befolkningsveksten skulle bli lavere for Ivelands vedkommende, er det blant de eldre aldersgruppene veksten er størst i årene framover. Det kan ifølge befolkningsframskrivingene se ut til at det er etter 2020 at antallet eldre 75 år og eldre øker. Figuren viser at Iveland kan forvente noe reduksjon i antallet eldre over 80 år i årene frem mot 2020 (rød linje). Antallet eldre over 80 vil trolig antakelig være noe lavere sammenlignet med dagens nivå i hele perioden fram til Det er i gruppen eldre mellom 67 og 79 år at den store veksten vil komme. Slik strukturen i pleie- og omsorgstjenestene i Iveland er pr i dag, står kommunen dårlig rustet til å håndtere befolkningsøkningen i denne aldersgruppen. Strukturen i tjenestene bidrar ikke til at yngre eldre med behov for pleie- og omsorgstjenester kan «bo trygt og godt hjemme» med egne ressurser. 8

10 Dagens tjenestestruktur bidrar snarere til at yngre eldre kanaliseres til høyere nivå på omsorgstrappa enn det som er strengt tatt nødvendig, ut fra en helsefaglig vurdering. Tjenestene må i enda større grad dreies mot hjemmebasert omsorg. 4.3 Folkehelse & levekår I følge Folkehelseprofilen er Iveland en lavinntekstkommune med utfordringer spesielt knyttet til lavt utdanningsnivå og høyt andel uføretrygdede. Én-personhusholdninger forholdstall (Norge=100) Andel personer som bor i én-personhusholdninger i prosent av befolkningen per 1. januar. Aleneboende antas å være en potensielt utsatt gruppe, både økonomisk, helsemessig og sosialt. Høyeste fullførte utdanningsnivå grunnskole, 25 år+, forholdstall (Norge=100) Det er veldokumenterte sammenhenger mellom utdanningsnivå, materielle levekår og helse. Når man går ned på kommunenivå er sammenhengen mellom utdanningsnivå, arbeidsmarked og helse mer komplisert. Når det gjelder utdanning og materielle levekår er forholdet bl.a. avhengig av det lokale arbeidsmarked. Sammen med kunnskap om arbeidsmarkedet i den aktuelle kommunen kan indikatoren 9

11 antyde om det foreligger en manglende tilpasning, som i sin tur kan utgjøre et levekårsproblem. "Risikoatferd" knyttet til lav utdanning kan også motvirkes av lokale forhold (livsstil, holdninger). Uføretrygdede kjønn samlet, år, forholdstall (Norge=100) Antall uføretrygdede og andel uføretrygdede i prosent av befolkningen i alderen 18 - t.o.m. 66 år. Statistikken viser 3 års glidende gjennomsnitt (dvs. gjennomsnitt for overlappende 3-årsperioder). Uføreytelser er stønadsordninger for å sikre inntekt til livsopphold for personer år som har fått inntektsevnen varig nedsatt på grunn av sykdom eller funksjonshemning. 5 Nasjonale føringer og satsningsområder i Iveland kommune frem mot 2030 Aktiv omsorg Kultur, måltider, aktivitet og trivsel er helt sentrale og grunnleggende elementer i et helhetlig omsorgstilbud. For å utvikle en framtidsrettet og god omsorgstjeneste er det behov for større vektlegging av aktivisering både sosialt og fysisk og økt oppmerksomhet på brukeres sosiale, eksistensielle og kulturelle behov og ressurser. Dagaktivitetstilbud blir ofte kalt det manglende mellomleddet i omsorgstjenestene. Regjeringen har derfor startet en omfattende utbygging av dagaktivitetstilbud for personer med demens, og har et mål om å lovfeste kommunenes plikt til å tilby dagtilbud til personer med demens når tilbudet er bygd ut. Dagaktivitetstilbud gir meningsfulle hverdager og gode opplevelser for den enkelte bruker, og kan i mange tilfeller avlaste pårørende og bidra til å forhindre eller utsette institusjonsinnleggelse. Iveland kommune mottar per i dag tilskudd til tre plasser til dette formål, men bygningsmassen er ikke ideell tilpasset dagens eller morgendagens behov. Frem mot 2015 er planen å øke antall dagtilbudsplasser fra tre til fem, noe som vil stille enda større krav til et funksjonelt tilpasset bygg/ gode lokaler. 10

12 Demensomsorg - Pårørendeskole og samtalegrupper Tilbud til pårørende er et av satsingsområdene i Demensplan Informasjon og støtte er av stor betydning for at personer med demens og deres pårørende skal få den hjelpen de trenger og oppleve trygghet i hverdagen. Et mål i Demensplan 2015 er at pårørendeskoler og samtalegrupper skal være tilgjengelig for pårørende i hele landet i løpet av planperioden. I 2011 bevilget stortinget ekstra midler til etablering og drift av disse tilbudene. Gjennom en tilskuddsordning kan det søkes om midler. Iveland kommune har sammen med Vennesla kommune startet opp dette på nyåret Hverdagsrehabilitering Det er et mål både for den enkelte og samfunnet å utnytte de ressurser, evner og muligheter brukerne selv har for mestre hverdagen. Derfor må habilitering og rehabilitering være en naturlig og sentral del av all omsorg og pleie. En stor del av ressursene i omsorgssektoren er rettet mot pleie av alvorlig syke og tiltak som kompenserer for funksjonstap. Slik må det fortsatt være. Omsorgstjenesten må alltid være hos de som har de største behov for bistand og pleie. Samtidig må vi åpne for nye tilnærminger som vurderer potensialet for rehabilitering og har nødvendig kompetanse til å utnytte de ressurser den enkelte har, før mer tradisjonelle og kompenserende tiltak settes i verk. Regjeringen vil derfor bidra til en faglig omstilling av den kommunale helse- og omsorgstjenesten gjennom sterkere vekt på rehabilitering, forebygging og tidlig innsats. Hverdagsrehabilitering er et eksempel på at tidlig innsats og rehabilitering i omsorgstjenestene bidrar til økt livskvalitet og bedre funksjonsnivå hos brukerne.. Brukerens egne ressurser, ønsker og personlige mål er utgangspunktet for tjenesten som leveres. Metoden krever at de ansatte må arbeide sammen med, og ikke for, den enkelte bruker. Tidlig tverrfaglig kartlegging av rehabiliteringspotensialet hos brukeren og tilsvarende tidlig og intensiv opptrening øker mestringsevnen og reduserer behovet for hjelp fra det offentlige. Ved innføring av hverdagsrehabilitering i hjemmetjenestene opprettes det vanligvis et tverrfaglig team bestående av ergoterapeuter, fysioterapeuter, vernepleiere, sosionomer og sykepleiere med rehabiliteringskompetanse. Teamet går inn og vurderer rehabiliteringsmuligheter hos den enkelte, og samarbeider om å lære opp og veilede ansatte i hjemmetjenestene, slik at de kan stå for opptreningen på brukerens naturlige arenaer, i hjemmet og i nærmiljøet. Iveland kommune har per i dag ikke ergoterapeut, vernepleiere eller sosionomer i Pleie- og omsorgstjenesten, men benytter seg av sykepleierne, helsefagarbeidere og fysioterapeuter i arbeidet med Hverdagsrehabilitering. Kompetanseheving vedrørende rehabilitering vil være et viktig satsingsområde i årene fremover. E-helse og velferdsteknologi Formålet med å ta i bruk velferdsteknologi er å gi enkeltmennesket mulighet til bedre å mestre eget liv og helse, styrke det offentliges oppgaveløsning gjennom innovasjon og anvendelse av ny teknologi og bedre kunne møte de fremtidige utfordringene, bl.a. som følge av den demografiske utviklingen. NOU 11

13 2011:11 gir en oversikt over ulike typer velferdsteknologiske teknologier ut i fra hvilke brukerbehov de kan møte. Beskrivelsen er delt inn i fire hovedkategorier: Trygghets- og sikkerhetsteknologi Dette omfatter teknologier som skal skape trygge rammer omkring enkeltindividets liv og mestring av egen helse. Trygghetsalarm er i dag den mest brukte løsningen i denne gruppen. Kompensasjons- og velværeteknologi Dette omfatter teknologier som bistå når f.eks. hukommelsen blir dårligere, eller ved fysisk funksjonssvikt. Gruppen omfatter også teknologi som gjør hverdagslivet mer komfortabelt f.eks. styring av lys og varme. Teknologi for sosial kontakt Dette omfatter teknologier som bistår mennesker med å komme i kontakt med andre, f.eks. videokommunikasjonsteknologier Teknologi for behandling og pleie Dette omfatter teknologi som kan bidra til at mennesker gis mulighet til å bedre mestreegen helse, f.eks. ved kronisk lidelse. Automatisk måling av blodsukker, blodtrykk mv. med eller uten interaksjon med helsepersonell er eksempler på slike tekniske hjelpemidler. Iveland kommune har per i dag kun trygghetsalarmer i bruk. Systemet er basert på analog linje og krever snart en oppjustering. Velferdsteknologi vil være et viktig satsningsområde fremover både på institusjon/ sykehjem og i Åpen omsorg. Samhandlingsreformen og oppgaveoverføringer fra sykehus til kommunene Kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten ble innført Ordningen innebærer at kommunen skal dekke deler av kostnadene når kommunens innbyggere behandles i somatiske sykehus. Utskrivningsklare pasienter Finansieringsordningen «betaling for utskrivningsklare pasienter» bygger på en eksisterende ordning ble ordningen obligatorisk og gjelder fra første døgn pasienten er registrert utskrivningsklar. 12

14 Som figuren viser er det kommunal medfinansiering som «koster», men det er samtidig her kommunen kan ta grep. Øyeblikkelig hjelp - døgntilbud i kommunen Tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp i kommunen skal bidra til å bedre pasientforløp og å gi tjenester nærmere der pasienten bor. Iveland samarbeider med Vennesla kommune om denne ordningen. Samhandlingsreformen, St. meld. Nr. 47, legger føringer for at kommunen i større grad enn tidligere skal fokusere på forebygging og tidlig intervensjon blant sine innbyggere. Stadig flere oppgaver overføres fra sykehus til kommune. Her nevnes diagnoseuavhengige mestringskurs, som til nå har vært i regi av Lærings- og mestringssenteret (LMS) ved SSHF og intravenøs væskebehandling som eksempler. Rus og psykiatri Det har vært en klar helsepolitisk føring de siste årene at behandlingstilbudet innen psykisk helse og rusbehandling skal dreies fra institusjonsbasert døgnbehandling til utadrettede tilbud knyttet opp mot pasientenes bosted og nettverk. Sørlandet sykehus HF Strategiplan og føringene fra samhandlingsreformen peker i samme retning. Iveland kommune må ha dette med i planleggingen av en fremtidig pleie- og omsorgstjeneste. 13

15 6 Kompetanse og rekrutteringsbehov 6.1 Rekrutteringsutfordringer 6.2 Dagens situasjon og fremtidig behov for personell Sykepleiere, leger og helsefagarbeidere frem mot 2030: Helse- og omsorgssektoren er svært personellintensiv. Behovet for arbeidskraft vil øke. St. meld nr. 47 ( ) Samhandlingsreformen. Rett behandling på rett sted til rett tid peker på flere viktige utfordringer på personellområdet: å benytte tilgjengelige ressurser i helse- og omsorgstjenesten annerledes enn i dag å arbeide med helse- og sosialpersonellets kompetanse å rekruttere og beholde personell innen pleie og omsorg 14

16 Statistiske framskrivninger av arbeidsmarkedet for helse- og sosialpersonell viser at det i all hovedsak vil være tilfredsstillende kapasitet frem til Den store økningen i behov for personell vil inntre mellom 2020 og Det anslås at det primært vil bli mangel på helsefagarbeidere og til dels sykepleiere. Helsefagarbeidere, hjelpepleiere og omsorgsarbeidere utgjør den største yrkesgruppen i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Tilgangen på helsefagarbeidere ser ut til å kunne bli mangelfull på grunn av svak rekruttering og frafall i utdanningen. Store utfordringer vil i hovedsak komme fra 2020, og vil kunne føre til ytterligere økt etterspørsel etter personell med høyere utdanning. 7 Dekningsgrader og prioritering Dekningsgrad Det tilstrebes at tjenestene til enhver tid tildeles på «laveste» eller «beste» omsorgsnivå (LEON- eller BEON-prinsippet). En hovedutfordring i Iveland kommune er at dekningsgraden på Bygdeheimen fortsatt er langt over nasjonale standarder målt i antall plasser (ikke ift. bemanning), og at kompetanse og omfang av tjenestene i åpen omsorg ikke er skalert i tråd med de utfordringene kommunen står overfor. Figuren viser at Iveland (38,5 %) har klart høyest andel av plasser i institusjon i prosent av innbyggere 80 år og over. Etter som Bygdeheimen i dag har så god kapasitet som den har (jfr. dekningsgrad), må man se på kostnadseffektive og gode løsninger som gjør at deler av arealet kan bygges om. 15

17 Prioritering Ser vi på ressursinnsatsen i pleie- og omsorgssektoren i forhold til kommunenes totale netto driftsutgifter, er det en konsentrasjon rundt 30 prosent. Dette skulle tilsi at velferdstilbudet innenfor pleie og omsorg har en relativ lik prioritering over hele landet. Her ser det ut til at det har liten betydning om du har romslig eller mindre handlingsrom, om man tilhører en type av små, middels eller store kommuner. Selv små fraflyttingskommuner som ligger usentralt og ofte har en overrepresentasjon av eldre, bruker samme andel av sitt budsjett til pleie- og omsorg som de andre kommunetypene. Figuren under viser «Netto driftsutgifter pleie og omsorg i prosent av kommunens totale netto driftsutgifter». Indikatoren forteller hvor stor andel av de frie inntektene som går til pleie og omsorg. Iveland prioriterer laveste blant Knutepunkt kommunene med sine 19 %. (Grunnet omleggingen av barnehagetilskuddet i 2011, har alle kommunene en reduksjon fra 2010 til 2011). 8 Bygningsmasse/ lokaler Flere kommuner har tatt noen tunge løft for å få på plass nye og mer hensiktsmessige institusjoner. Dette kan påvirke driftsutgiftene både positivt og negativt ved at institusjonsplasser generelt er dyrere enn hjemmebasert omsorg, men det kan også påvirke positivt ved at institusjonene blir mer lettdrevet. Lokalene til Iveland Bygdeheim har flere utfordringer slik de fremstår i dag. Her nevnes behov for: Egen skjermet enhet til personer med demens Egen korttids-/rehabiliteringsavdeling Egnede kontorlokaler (bl.a hjemmesykepleie tilknyttet korttidsavdeling) Inngang til alle omsorgsboligene også fra innsiden (to av de er per i dag kun tilgjengelig fra utsiden) Omsorgsboliger med heldøgns bemanning Oppjustering av kjøkken 16

18 Oppjustering av ventilasjon/ teknisk anlegg Undervisningslokale/ kursrom Punktene beskrives ytterligere i Behovsanalysen Del 2. Et nytt konsept for sykehjem og omsorgsboliger Det foregår en spennende utvikling i kommunene, der sykehjemsrommene begynner å ligne fullverdige boliger og dagens omsorgsboliger bygges sammen og blir benyttet både som supplement og alternativ til sykehjem. Snart ser vi ikke lenger forskjell på moderne små sykehjemsenheter med høy bostandard og lokale bo- og servicesentra med egne boliger. Regjeringen ønsker å ta med det beste fra de to ulike tradisjonene og bygge morgendagens løsninger på noen grunnleggende prinsipper: «Smått er godt». Små bofellesskap og avdelinger i stedet for tradisjonelle institusjonsløsninger. Et tydelig skille mellom boform og tjenestetilbud, der tjenestetilbud og ressursinnsats knyttes til den enkeltes behov. Et tydelig skille mellom privat areal, fellesareal, offentlig areal og tjenesteareal i alle bygg med helse- og omsorgsformål. Boligløsninger som er tilrettelagt for bruk av ny velferdsteknologi og har alle nødvendige bofunksjoner (bad, toalett, kjøkkenkrok, soverom og oppholdsrom) innenfor privatarealet, tilrettelagt både for beboer og pårørende. En omsorgstjeneste med boformer og lokaler som er en integrert del av nærmiljøet i tettsteder og bydeler, der de offentlige arealene deles med den øvrige befolkning. Slik kan vi få sykehjem i egen bolig, og egen bolig i sykehjem. Halvparten av landets omsorgsboliger og sykehjem ble enten nybygd eller totalrenovert under Handlingsplan for eldreomsorgen i perioden Den andre halvparten av de om lag institusjonsplassene og de om lag boligene til pleie- og omsorgsformål er nå snart moden for fornyelse og utskifting. Kommunene bør i første omgang erstatte de plassene som i dag er gamle og nedslitte før behovet for sterkere kapasitetsvekst inntreffer om ti år. Om vi ønsker en mest mulig jevn utbyggingstakt, bør denne fornyelsen være fullført før kapasitetsbehovet melder seg for alvor når vi nærmer oss Slik kan også noe av kostnadsveksten kommunene vil få om ti år som følge av raske demografiske endringer kunne fordeles over flere år. Erstatning av allerede eksisterende plasser medfører ikke nødvendigvis økte driftskostnader, og kan i mange tilfeller også effektivisere driften. Langsiktighet og forutsigbare investeringsrammer vil være viktig for kapasitetsvekst og fornyelse, og de raske demografiske endringene krever planlegging og tilrettelegging på nasjonalt nivå. 17