Grønli: Nytt knutepunkt i sentrum SE SIDE 6 7. Plankebæreren Nr Influensavaksine kan redde liv Side 3

Transkript

1 Plankebæreren Nr Influensavaksine kan redde liv Side 3 Klimaplan 2007: Fredrikstad vedtatt egen plan Side 4 og 5 Norsk før skolestart: Tiltak for minoritetsspråklige side 10 og 11 Fritidsklubbene: Et rikt tilbud til ungdom side TV-aksjon: Skal hjelpe barn rammet av HIV/Aids siste side Fulldistribusjon Grønli: Nytt knutepunkt i sentrum SE SIDE 6 7

2 2 Best på service gode på nett Fredrikstad kommune er best på kommunal service i Østfold, sa Forbrukerrådet i en test nylig. På nettsidene til Fredrikstad kommune fant Forbrukerrådet informasjon om det meste de lette etter. Med det ble Fredrikstad kåret til å ha de klart beste kommunale nettsidene i Østfold og de syvende beste i Norge. Det har vært vårt mål helt siden vi begynte med internett i 1995 at vi skal være på topp i Norge. Og vi var tidlig ute med å få vedtatt en serviceplan. Den ligger til grunn for Servicetorget, som innbyggere i Fredrikstad daglig bruker og berømmer. Som rådmann hører jeg hyppig fra fornøyde brukere av Servicetorget. Sånt gjør meg stolt, både av mine medarbeidere og av framsynte politikere, som så at god service også er en effektiv måte å drive kommunen på. God service ytes i alle virksomheter der vi møter våre brukere. Vi skal bli enda bedre på kundebehandling, men er selvsagt glad for allerede å være blant de beste i landet. Samtidig som jeg sender denne åpne takk til førstelinjen i alle ledd, oppfordrer jeg våre brukere til å gi ros og ris. Tilbakemelding er nyttig! Kjell Kåresen Rådmann Bolig for alle? Brukerombudet får stadig oftere henvendelser fra personer som ikke har et egnet sted å bo. Mange kommer fra personer med etnisk minoritetsbakgrunn. Av rådgiver Marianne Nordal, Brukerombudet Det å bo trygt er et vesentlig velferdsgode for de aller fleste av oss. Dersom kommunen først har sagt ja til å bosette nye flyktninger, er det kommunens ansvar å skaffe dem et sted å bo. Personer med minoritetsbakgrunn må imidlertid konkurrere om kommunale boliger på linje med andre grupper. Behovet er langt større enn antall kommunale boliger. I tillegg vet vi at nettverk er viktig når det gjelder å skaffe seg bolig og som alternativ lånekilde til egenkapital og depositum. De som sliter på boligmarkedet har ofte både lite nettverk og lav eller ustabil inntekt. Undersøkelser gjennomført av SSB og Byggforsk viser at boligsøkere med minoritetsbakgrunn opplever å bli diskriminert på det norske boligmarkedet. De nektes å kjøp eller leie bolig på grunn av etnisk bakgrunn. Norsk lov er ikke tilstrekkelig til å hindre denne form for diskriminering. En dom i høyesterett i 1999 slo fast at private utleiere kan nekte å leie ut bolig på grunnlag av boligsøkernes etniske bakgrunn. Ustabile boforhold gjør det vanskelig å skaffe seg arbeid, og manglende eller ustabil arbeidssituasjon vanskeliggjør tilgangen på bolig. Dette ser vi daglig eksempler på. Mange, kanskje særlig nyankomne, mangler for- Marianne Nordal mue, har ingen dokumenterbar kreditthistorie, og fremtidig inntekt er usikker. Løsningen blir å forsøke å skaffe seg en leiebolig. Å leie er i lengden dyrere enn å eie. Dette skyldes i hovedsak den gunstige fordelsbeskatningen av eneboliger. I tillegg har Norge relativt sett færre utleieboliger og færre offentlige utleieboliger enn for eksempel våre naboland. Hvordan kan denne gruppen få det bedre på boligmarkedet? Kanskje viktigst er om vi forsøker å endre våre egne holdninger. Til den jobben trenger vi gjensidig kunnskap, åpenhet, raushet, nysgjerrighet, og ganske sikkert også et positivt fokus fra mediene. Plankebæreren Utgitt av Fredrikstad kommune Nygaardsgata 14-16, 1606 Fredrikstad Tlf.: E-post: planken@fredrikstad.kommune.no Internett: FREDRIKSTAD KOMMUNE INFORMASJONSAVDELINGEN Ansvarlig redaktør Kjell Kåresen Redaktør Knut Western Redaksjonssjef Tone C. Aas Redaksjon Informasjonsavdelingen Virksomhetene bidrar med artikler til hver utgav Grafisk konsulent Tom Helge Berglie Trykk Bergensavisen Trykk AS Distribusjon Posten Opplag Neste utgave Desember 2007

3 3 Beskytt deg mot influensa! Influensavaksinen kan redde liv. Det er viktig at alle i risikogruppene vaksinerer seg, sier kommuneoverlegen. Kan halvere antall dødsfall Antall dødsfall som skyldes influensa kan halveres hvis alle som er i risikogruppene vaksinerer seg. Det sier overlege ved Folkehelseinstituttet, Bjørn Iversen. Også kommende høst og vinter må vi regne med å bli utsatt for influensavirus. Influensaen fører hvert år til at flere personer i risikogruppene dør som følge av at de blir smittet. I en kraftig influensasesong vil så mange som 1300 personer kunne dø av komplikasjoner i forbindelse med influensaen. Dette antallet kan halveres hvis alle i risikogruppen vaksinerer seg, sier overlege ved Forlkehelseinstituttet, Bjørn Iversen i et intervju med NRK. Fredrikstad kommune tilbyr vaksine til alle som er spesielt utsatt, særlig til dem over 65 år. Kommuneoverlege Svein Rønsen mener mange flere i risikogruppen i Fredrikstad burde vaksinere seg. Risikogrupper Noen har større risiko enn andre for å bli alvorlig syke av influensa. De bør beskytte seg ved å Flere hundre liv kan reddes hvert år, hvis de som er spesielt utsatt blir vaksinert. bli vaksinert.fra slutten av oktober tilbyr kommunen vaksine til: Personer som er 65 år eller eldre og beboere på alders- og sykehjem Voksne og barn med alvorlige luftveissykdommer, kroniske hjerte/kar sykdommer, kronisk nyresvikt nedsatt infeksjonsforsvar eller diabetes Selv om du blir smittet, vil vaksinen hindre at du blir alvorlig syk. Vaksinering reduserer faren for at du får varig svekket helse etter influensa Vaksineringen vil blant annet finne sted i byhallen i Rådhuset. Tidspunkter blir kunngjort i avisene. Dette kan du gjøre Hvem bør vaksinere seg? Personer som er i risikogruppene bør vaksinere seg. Voksne og barn med alvorlige luftveissykdommer, spesielt de som har nedsatt lungekapasitet Voksne og barn med kroniske hjerte/karsykdommer, spesielt de med alvorlig hjertesvikt, Voksne og barn med sykdommer som gir nedsatt motstand mot infeksjoner Voksne og barn med kronisk nyresvikt Voksne og barn med diabetes (både type 1 og type 2) Beboere på alders- og sykehjem Personer som er 65 år eller eldre Personer som ikke er i risikogruppen men som likevel ønsker å vaksinere seg bes ta kontakt med sin fastlege.

4 4 Klimaplan i bystyret Klima- og energiplan 2007 vedtatt Bystyret har vedtatt en ny plan for klima- og miljøarbeidet i Fredrikstad. Klima- og energiplanen for Fredrikstad 2007 er en oppdatering av planen fra Målet med planen har vært å vurdere utviklingen av klimagassutslippene i Fredrikstad, effekten av tiltak gjennomført fra gjeldende plan, og å foreslå reviderte mål for Fredrikstad. Lokale mål Planen fokuserer på lokale mål og tiltak. Kommunen har ansvar for å sette krav til eget energibruk og utslipp av klimagasser (feie for egen dør). Kommunen kan som planlegger integrere energi- og klimapolitikken i den langsiktige areal- og transportplanleggingen. Kommunen har en viktig rolle som pådriver ovenfor næringsliv og befolkning om samarbeid om energi- og klimareduserende tiltak. Partnerskapsmodellen som inviterer til forpliktende samarbeidsavtaler, er et viktig virkemiddel. Kommunen har ansvar for å spre kunnskap om energi- og klimaplanlegging. Hovedfokus En klima- og energiplan må justeres etter hvert som forutsetningene endres og tiltak gjennomføres. Justeringen denne gang peker på kommunens egne muligheter. I tillegg har rapporten vedlegg om fjernvarme og klimasårbarhet.. I 2005 kom rapporten «Indikatorer for Det skal utarbeides et «veikart» for produksjon av miljøvennlig energi og forsyning i Nedre Glomma-regionen. miljøvennlig byutvikling» med data fra de ti største byene i Norge. Indikatorene blir oppdatert hvert år fremover, og flere av dem er tatt inn i klima- og energiplanen for Fredrikstad. Konsekvenser for Fredrikstad-samfunnet av klimagassutslipp er også tatt med. Målsetting Planen foreslår konkrete og målbare mål. Rapporten lister opp forslag til tiltak som kan bidra til måloppnåelse. Strategi, mål og endelige tiltak for energibruk og utslipp av klimagasser må innarbeides i handlingsplaner og budsjetter. Transportsektoren Utslipp fra transportsektoren peker seg ut som den med klart mest negative utvikling vi kjører mer og mer. Sett i sammenheng med den anstrengte trafikksituasjonen i sentrum er det naturlig å anbefale at disse utgjør et hovedfokus for Fredrikstad kommune i årene som kommer. Fredrikstad kommune har intensjon om å bidra til at nasjonale mål for klimagasser nås. Hva vil klimaendringene bety for oss i Fredrikstad Klima og miljø har vært hete temaer i det siste. Men mange lurer på hva disse endringene vil bety for oss i Fredrikstad. Miljøavdelingen i kommunen har forsøkt å gi et bilde av hvilke konsekvenser klimaendringene vil ha for oss. Det foreligger i dag modeller fra bl.a. NVE og Metrologisk institutt som i grove trekk kan si noe om hva vi kan forvente oss av endringer i Fredrikstad. Det skal presiseres at det foregår en kontinuerlig utvikling av bedre modeller som gir mer eksakte tall. FNs siste rapporter antyder en større økning enn tidligere antydet. Med dagens kunnskap antydes følgende utviklingstrekk i Fredrikstad: Gjennomsnittstemperaturen øker med om lag 3 grader frem til 2100 (målt i forhold til perioden 1960 til 1990). Høsten vil bli litt varmere enn gjennomsnittet, mens de øvrige årstidene vil ligge litt under 3 grader. Fredrikstad har normalt milde vintre. Temperaturøkningen vil derfor føre til færre dager med snø. Nedbøren vil øke særlig om høsten og vinteren, mens vi får mindre nedbør om sommeren. Ekstremnedbøren, dvs de harde regnskyllene, vil øke både om høsten og vinteren, og vi kan få store nedbørsmengder om vinteren (jfr. snøfallet på sørlandet i år) Vi kan forvente sterkere vinder om høsten og vinteren. De største endringene vil bli om høsten og vinteren- da med varmere og våtere vær. Sommeren vil derimot bli lengre, varmere og tørrere. Når det gjelder spørsmålet om hvor stor økning av havnivået som kan skje er usikkerheten fortsatt stor blant forskerne. Det registreres en raskere smelting av breer og ismasser ved polene enn tidligere antatt. FN`s klimapanel antyder en økning på mellom 19 og 58 cm innen år Økt stormflo kan forster-

5 5 ke økningen. I Fredrikstad har vi en langsom naturlig landheving som kompenserer noe. Men det vil være absolutt nødvendig å ta hensyn til fremtidig havnivå ved ulike etableringer langs kysten. Vi står altså overfor behov for endringer som vil berøre oss alle. Politisk løsninger utfordres på alle nivåer, både internasjonale, nasjonale, regionale og lokale, på samme måte som våre egne holdninger utfordres daglig. Fredrikstadsamfunnet må fortsette arbeidet for en reduksjon i utslipp av klimagasser, men vi må også analysere hvor sårbare vi er i forhold til de beregnede endringer som skjer og vil skje, og vurdere hvordan vi bør tilpasse oss disse. Bystyrets klimatiltak Klima- og energiplan 2007 for Fredrikstad kommune legges til grunn for det videre arbeid med reduksjon av klimagasser i Fredrikstad kommune. Vår visjon er at Fredrikstad-samfunnet skal ha alle muligheter til å velge miljøvennlige løsninger, og at vi foretrekker disse framfor alternativer som forurenser mer. Mål for reduksjon av klimagasser: De totale klimagassutslippene, inklusive CO2, skal reduseres med 30 prosent innen 2012, med 1990 som basis. CO2-utslippene skal reduseres med 20 prosent innen år 2012, med år 1990 som basisår. I tillegg til dette bør Fredrikstad bystyre vedta som Oslo en 50 prosent reduksjon innen Kort om tiltak som skal innarbeides i kommunens handlingsplan og virksomhetsplaner 1. Årlig klimaregnskap i hver virksomhet og tiltak for å redusere klimabelastningen Reise miljøvennlig, finne alternativer til fly kjøpe klimakvoter. Øke bruk av vannbåren varme, mindre fossilt brensel. Bygge ut fjernvarme. Kommunale bygg sakl være forbilder for redusert energibruk. Kommunens ansatte skal stimuleres til å velge sykkel og buss. Sykkelveiene skal bygges ut, og sykkelparkering anlegges ved offentlige bygg, i sentrum og sentrale plasser lokalt. «Park-and-ride»-system vurderes, med lånesykkelordning. Samarbeid med Borg Buss om en sykkel-på-buss-ordning. Turstiene vedlikeholdes og skiltes bedre. Kollektivfelt på hovedveiene 10. Kollektivtrafikken skal styrkes vesentlig innen Fergetilbudet utvikles. 12. Innen 2008 plan for framtidig fergedrift, der fergene har en større del av det samlede kollektivtilbudet. 13. Miljøvennlig utbyggingsmønster boliger og næringsarealer legges i områder med omfattende servicetilbud og god infrastruktur 14. Flere busser og kommunale bilder på biogass fra FREVAR, og flere andre tiltak for biler. Mål: Fredrikstad første by med fullstendig biodreven bilpark. 15. Flere påfyllingsstasjoner og bedre infrastruktur for biodrivstoff. 16. Redusere svevestøv og energiforbruk med panteordning for vedovner. Stimuleringstiltak for å skifte ut oljekaminer. 17. Øke kildesortering og legge til rette for kompostering i borettslag og institusjoner. 18. Vurdere låneordning for miljøvennlige biler. 19. Samarbeide med næringslivet særlig om energivennlig transport. Kreve biodrivstoff ved alle bensinstasjoner. 20. Holdnigsskapende arbeid om privat CO2 forbruk 21. Vurdere gratis ferge hvis firefelts Fredrikstad-bru fjerner gang- og sykkelfelt. 22. Utvide produksjon av biogass, blant annet av landbruksavfall 23. Kommunen vurdere solcellepanel som energikilde i sine bygg og anlegg 24. Støtte lokalt landbruk for å utvinne metan fra gjødselskjellere 25. Støtte lokalt landbruk for å bruke overskuddsvarme fra husdyrrom til boligoppvarming 26. Støtte lokalt landbruk i å tørke korn med halmfyringsanlegg Plan- og miljøseksjonen skal legge fram forslag til hvordan kommunens klimaarbeid skal organiseres. Det skal utarbeides en klimasårbarhetsanalyse for Fredrikstad kommune. og et «veikart» for produksjon av miljøvennelig energi og forsyning.

6 6 Grønli-området Nytt kollektivknutepunkt i byen Det legges nå fram ulike forslag om hva som skal skje i Grønliområdet. En arbeidsgruppe ser på hvordan området som nytt kollektivknutepunkt kan bli en motor i byutviklingen. Gruppen har fått flere forslag til hvordan dette kan gjøres. Illustrasjoner ved Dyrvik Arkitekter as I Jernbaneverkets planer for utvikling av Østfoldbanen er det bl.a. foreslått dobbeltspor og ny stasjon i Fredrikstad. Dette vil også kreve en omlegging av jernbanelinja gjennom Fredrikstad. Prosjektet er prioritert i uttalelse fra Østfold fylkeskommune til Nasjonal transportplan for , og inngår i Østfoldpakke fase 2. Ny jernbanestasjon, ny hovedvei gjennom sentrum, RV 109 og Rv 110 som møtes i et kryss under jernbanestasjonen, er noe av det som er foreslått på Grønli. Inter-City stasjon Det er snakk om et Inter-City konsept mellom Østfold-byene og Oslo, og ikke en del av Eurolink-konseptet med høyhastighetsbane mellom Oslo og København. En forskjell er at Inter-City konseptet er et miljøvennlig alternativ til bil mellom Østfold-byene og Oslo, mens Eurolinkkonseptet først og fremst er et alternativ til fly. For byutviklingen og lokal transport er Inter- City konseptet svært viktig. Jernbanelinje som nå går gjennom Fredrikstad har for krappe svinger til at egenskapene til dagens tog kan utnyttes fullt ut. Sikkerheten ved stasjonen er heller ikke god nok fordi avstanden mellom tog og perrong er for stor. Jernbaneverket ønsker derfor å legge om traséen gjennom Fredrikstad, og flytte stasjonen til Grønli. Kollektivknutepunkt Prosjektet «Byomforming i Fredrikstad» prøver å samle kollektivtransporten i et felles knutepunkt i bykjernen. Det kan gi direkte overgang mellom bil, drosje, buss og bane, og den beste tilgjengeligheten for fotgjengere og syklister. Et felles kollektivknutepunkt bør ligge i direkte kontakt med bysenteret. En utvikling av byområdet mellom dagens Torvbyen-område og fremtidig kollektivknutepunkt med en urban bystruktur er derfor ønskelig. Jernbaneverket regnet ut at planen kan gi en reisetid ned mot 40 minutter mellom Fredrikstad og Oslo. For pendlerne og for handel og hotell- og konferansevirksomhet vil dette ha stor betydning. Flere skisser Et konsulentfirma har på oppdrag av blant andre eierne av Torvbyen lagt fram et forslag til hvordan området kan utvikles. Utgangspunkt Byutviklingsskisse. Grønli er foreslått som et framtidig kollektivknutepunkt i Fredrikstad Idegrunnlag: Etablere et konsentrert kollektivknutepunkt som gir grunnlag for en god byutvikling. Den blå markeringen viser den nye riksvei 110 i tunnel. Den røde viser plasseringen av den nye jernbanestasjonen.

7 7 Grønli-fjellet Glemmen kirke Torvbyen Grønliområdet foreslås som et kollektivknutepunkt i flere plan. Plasseringen av jernbanestasjonen er markert med to røde tog. er Jernbaneverkets hovedplan og Byomformingsprosjektets strategi. Skissene viser at det er spennende muligheter. De foreslår å legge innfartsåren (RV110) under den planlagte jernbanelinja gjennom Grønli-området for så å svinge inn på dagens trasé i Dammyr-området. Med denne løsningen unngår vi at veien og jernbanelinja blir liggende som et stengsel, og det blir god mulighet for kommunikasjon på tvers i området. Det foreslås også at området mellom nåværende Torvbyen og ny stasjon får en urban profil med kvartaler og bymessig innhold. Arealet under hovedplanet kan brukes til parkering. Forslaget forutsetter at veianlegg og bane planlegges og gjennomføres som en helhet. Dette blir billigere og mer praktisk både å bygge og bruke. Jernbaneverket og Vegvesenet ser positivt på planene. Med dette forslaget vil det bli en ny jernbanetrasé med en ny jernbanestasjon. Riksvei 109 knyttes sammen med Riksvei 110 i et nytt kryss under den nye jernbanestasjonen og en ny hovedvei gjennom sentrum. Riksvei 110 bygges ut til fire-felts vei og knyttes sammen med Riksvei 109. Det blir to tunneler med kjørefelt i ca. 300 meters lengde.

8 8 Rehabilitering: Det handler om samhandling Rehabilitering kan utsette eller redusere behovet for pleie og omsorgstjenester ved å bidra til at hjemmeboende eldre forblir selvhjulpne, sier Stein Arne Rimehaug, som leder kommunens forebyggende og kurative helsetjenester. Tekst og foto: Eggen Press AS Medisinsk rehabilitering er den desidert største rehabiliteringsaktiviteten i Fredrikstad. Det kan bestå i et opphold på kommunens rehabiliteringsavdeling, eller tverrfaglig innsats ved hjemmebesøk der personen bor. Hanne Lindalen (t.v.) og Grethe M. Helgesen er hørselsog synskontakter Rehabilitering kan utsette eller redusere behovet for pleie og omsorgstjenester ved å bidra til at hjemmeboende eldre forblir selvhjulpne Stein Arne Rimehaug Rehabiliteringsavdelingen Kommunens rehabiliteringsavdeling ligger i Borge sykehjem. Avdelingen består av 25 døgnplasser hvorav 12 plasser er øremerket for tverrfaglig rehabilitering. Opphold kan vare fra et par uker til flere måneder. Det er også 5 dagplasser for rehabiliteringspasienter. Avdelingen behandler nærmere 250 pasienter i året. Av disse er ca 50 i rehabiliteringsplass, i hovedsak pasienter med hjerneslag. For å få rehabiliteringsplass må pasienten ha et rehabiliteringspotensiale. Rehabilitering krever betydelig egeninnsats, slik at pasienten må være motivert. Når det ikke lenger er noe rehabiliteringspotensiale, blir pasientene utskrevet til videre oppfølging i andre korttidsavdelinger eller i hjemmet. Det tverrfaglige teamet rundt rehab-pasienten består av lege, fysioterapeut, ergoterapeut, logoped, sykepleier og hjelpepleier. Hovedoppgaven for fagpersonell og brukere er å trene opp bevegelsesevne og best mulig funksjons- og mestringsevne i hverdagen. I tillegg til å rehabilitere personen må man også endre omgivelsene og skaffe de rette hjelpemidlene så det blir lettere å fungere. Hjemmebasert rehabilitering samlet og fleksibel I tillegg til arbeidet ved rehab-avdelingen foregår også hjemmebasert rehabilitering, enten som et alternativ til et rehab-opphold eller som oppfølging etterpå. Uansett hvor man bor i kommunen finnes det fagpersonell på flere relevante områder, og de tilbyr vurdering, hjemmebesøk og behandling. Fysioterapeuter og ergoterapeuter har egne avdelinger i virksomheten Forebyggende og kurative helsetjenester. I virksomheten er det også en koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering. Den er tverrfaglig sammensatt. Alle behov for habilitering/rehabilitering skal meldes til denne enheten. Enheten har en fullstendig oversikt over alle behov og tilbud innenfor habilitering og rehabilitering. Stein Arne Rimehaug Rehabilitering kan redusere behovet for pleie og omsorgstjenester Dermed står vi friere til å tilby tjenestene der behovene oppstår. sier Rimehaug. Henvisningene kommer ikke bare fra omsorgstjenesten, men like gjerne fra fastlege eller pårørende. Vi kan komme inn i forkant og bidra til at hjemmeboende eldre forblir selvhjulpne, og dermed utsette behovet for pleie og omsorgstjenester. I rehabilitering jobber alle involverte godt sammen, da blir som regel resultatene gode. Psykiatri Opptrappingsplanen for psykisk helsevern har gitt Fredrikstad kommune flere nye årsverk innen psykisk rehabilitering. Psykiatritjenesten følger opp voksne som bor i egne boliger, og bidrar til at de kan bo og leve utenfor institusjon. Koordineringsverktøy er individuelle planer og ansvarsgruppemøter. Psykiatrisk dagsenter er et tilbud til mennesker over 18 år med moderate til alvorlige psykiske lidelser. Dagsenteret er en sosial møteplass, og det gis råd, veiledning, opplæring og kulturtilbud.

9 9 Individuelle planer rydder i tilbudsjungelen Individuell plan er en rettighet for brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester. Mange aktører kan lett skape forvirring, men Fredrikstad kommune har en ekspert på området. I Fredrikstad heter rådgiveren for individuelle planer Marit Solhøi Jansen. Hun veileder og gir råd om ordningen, som har spredd seg jevnt og trutt siden I dag er det nærmere 400 brukere som har egne planer i kommunen, og kvaliteten kjennetegnes nettopp ved at de er tilpasset den enkelte bruker. Virksomheten rår også over Løkkeberg- og Lundheimkollektivet, møteplassen Britannia, miljøarbeidertjenesten og Veumallé asylmottak. Rusrehabilitering I dag er rundt 50 stoffmisbrukere i Fredrikstad tilknyttet legemiddelassistert rehabilitering, populært kalt LAR. Det handler om Metadon- og Subutex-tilbud, men ikke det alene. De medisinske alternativene til heroin, morfin og andre opiater må gå hånd i hånd med andre rehabiliteringstiltak, ellers har de mindre effekt. Og rehabiliteringen er livslang, i motsetning til institusjonsbehandling. Omlag 60 prosent går det såpass bra med at brukerne oppnår betydelig mindre stoffbruk eller total rusfrihet. Begge deler er en bragd for mennesker som har ruset seg i flere tiår. Om kort tid øker LAR-inntaket til 70 rusavhengige, både fordi rus/psykiatri-virksomheten får bedre ressurser og fordi enheten har fått økt kompetanse. Samordning til hjelp I en individuell plan skal det stå hvem som har ansvaret for å få gjennomført de hjelpetiltak brukeren har behov for. Dette viser hva både bruker og tjenesteytere skal gjøre. Den synliggjør tjenestemottakerens mål, ressurser og behov for tjenester på ulike områder. Individuell plan lages uavhengig av diagnose og omfatter alle typer funksjonshemninger og lidelser som krever langvarige og koordinerte tjenester. De kan være medfødt eller ervervet i voksen alder. Vi tenker livsløp fra 0 til hundre år, sier rådgiver Solhøi Jansen. Mennesker med sammensatte behov for hjelp må fort forholde seg til mange fagpersoner i ulike deler av hjelpeapparater. All tverrfaglig innsats krever mer arbeid for å få tingene til å fungere godt. Individuell plan konkretiserer ansvar for alle involverte, uansett om tjenestene er kommunale eller statlige. For brukeren er forvaltningsnivået ikke vesentlig, bare han eller hun får hjelpen de har behov for. Tjenestemottakeren har rett til en kontaktperson/koordinator i hjelpeapparatet. Rådgiver gir hjelp Solhøi Jansen jobber både direkte med brukerne og gir veiledning til de som lager individuelle planer i barnehager, skoler, helsetjenestene, sosialtjenesten og omsorgsvirksomhetene. Individuell plan er en lovfestet rettighet Nyttig å vite Syn og hørsel Syn- og hørselskontaktordningen i Fredrikstad kommune er omorganisert. To ergoterapeuter er ansatt i 50 prosent stilling, med syns- og hørselhjelpemidler fra NAV hjelpemiddelsentralen som hovedoppgave. Rådgiver Marit Solhøi Jansen Individuell plan konkretiserer ansvar for alle involverte, uansett om tjenestene er kommunale eller statlige Rådgiver Marit Solhøi Jansen. for sin målgruppe. Den gir ikke større rett til tjenester, men er et viktig grunnlagsdokument og en avtale mellom brukeren og tjenesteapparatet, sier Marit Solhøi Jansen. Den primære målgruppen er hjemmeboende eldre som trenger hjelp til søknader. Syn- og hørselskontaktene har også oversikt over aktuelle hjelpetilbud fra regionale, statlige og frivillige instanser.

10 10 Kunstnere i aktivitet på Tertitten Paiman Garek viser og forklarer Lær meg norsk før skolestart Nytt prosjekt i de åpne barnehagene De åpne barnehagene ønsker barn fra alle nasjonaliteter velkommen Fra i høst er det satt av to dager i uka til språkopplæring for minoritetsspråklige barn i de åpne barnehagene. Dette gir barna en gylden mulighet til å lære seg norsk før skolestart. Tilbudet med språkgrupper for minoritetsspråklige barn er nettopp åpnet. Det går i hovedsak ut på å lære seg norsk gjennom spesielt tilrettelagte sanger og leker. Språktrening tar utgangspunkt i «snakkepakken», som er et språkinnlæringsverktøy for minoritetsspråklige barn. Lærer gjennom engasjement Språkposer er også mye brukt som en spennende måte å lære nye ord på. Ut fra en fargerik tøypose dukker det opp dyr av ulike slag. Ungene iver etter å fortelle hvilke dyr det er. Én får si navnet på dyret, og så gjentar alle det i kor. Andre dager kan tema for eksempel være navn på ulike klær. Sosialt viktig Språktrening er viktig for at barna skal kunne knytte vennskap og å kunne delta aktivt i sang, lek og læring. Med det norske språket på plass, er det god Barn kan uttrykke seg på mange måter. Her en maler på Tertitten grunn til å se fram til skolestart med trygge forventninger. Hvor i Fredrikstad Åpne barnehager finner vi i Sentrum, på Lisleby, Sellebakk, Rolvsøy og Gressvik. Tilbudene åpnet 1. september og prosjektet skal evalueres i desember. Nyttig å vite Barna kan vise hva de har lært og opplevd Faktatall fra 2006 I Fredrikstad har hver 12. innbygger innvandrerbakgrunn 6,1 % av byens innbyggere har ikkevestlig bakgrunn Fra 113 ulike land, 50 ulike språk 2300 fra Asia og Tyrkia, 1510 fra Øst Europa, 790 fra Afrika Størst gruppe fra Irak, Serbia, Montenegro og Bosnia Minoritetsspråklige førskolebarn - totalt ca 620 Minoritetsspråklige barn med barnehageplass etter siste opptak i 2007 er ca 42,5 % Kommunes mål for 2007 er 50 %

11 11 Søskene Ajub (5), Sara (7), Ifrah (12) og Mohamed (14) Et vindu inn i barnehagen Barnehagene tar nå i bruk et nytt verktøy i arbeidet sitt. For at foreldrene skal få et bedre innblikk i det barna jobber med i barnehagen, er det utviklet en metode som går på pedagogisk dokumentasjon. Dette er et ledd i tankegangen om barns rett til medvirkning. Dokumentasjon handler om å synliggjøre praksis, se nærmere på det som skjer i barnehagen. Dokumentasjon hjelper oss å SE det enkelte barnet. Det er opp til foreldrene å velge om denne måten for dokumentasjon skal brukes. Dokumentasjon Det er mange måter dokumentasjonen kan foregå på. Personalet kan skrive ned det barna gjør i lek og arbeid med ulike prosjekter, for eksempel samtaler barna i mellom og mellom barn og voksne. Det er også mulig å ta digitale bilder og videoopptak av ulike aktiviteter som i samlingsstunden, lek i sandkassa når barna er på skogsturer. Utstilling av barnas arbeider er også en form for dokumentasjon. Viktig verktøy Dokumentasjonen viser hva som gjøres i barnehagen. Med dette verktøyet gjøres barnehagehverdagen mer synlig for foreldrene. Men også for det enkelte barnet blir barnehagehverdagen mer synlig. Dette verktøyet er også til hjelp for de som jobber i barnehagene. For gjennom dokumentasjon gjøres barnehagehverdagen mer synlig for personalet. Denne dokumentasjonen gjør at både barnehagen, foreldrene og barna får erfaring de kan reflektere over og snakke om. Eksempler kan være: Hva forteller en tegning om barnets tanker? Hva foregår egentlig i samtalen mellom den voksne og barnet? Kan vi på filmen se hvordan den voksne ser og hører det enkelte barn? Kan fotografiet fortelle noe om hva et måltid er? Denne refleksjonen, tankeprosessen, kan gjøres sammen med barna, sammen med foreldrene, i personalgruppa og hver for seg. Resultatet av utvekslingen av tanker og erfaringer kan bidra til at personalet endrer på praksisen sin, og at barnehagetilbudet blir bedre for både barna, foreldrene og barnehagepersonalet. Det er dette vi kaller pedagogisk dokumentasjon. Et lite skritt på veien I høst ble lærere og barnehageledere invitert til urpremiere på Speilet kino i Fredrikstad. Anledningen var den første visningen av «Et lite skritt på veien». I Fredrikstad kommune har man en stund arbeidet med «Minoritetsspråklige foreldre - en ressurs for elevenes opplæring i skolen», som hadde som mål å få til et godt samarbeid med minoritetsspråklige foreldre. Arbeidet har resultert i en film som skal presentere den norske barnehagen og skolen. Film ble valgt som medium fordi film forteller i bilder der tekst og språk ofte kan hindre forståelse. De fire søskene, Ajub (5), Sara (7), Ifrah (12) og Mohamed (14) er sammen med sine foreldre hovedpersoner i filmen. Far til barna, Gele Galow er aktivt med i MiR (minoritetsspråklige foreldre), og han har også vært med i planleggingsarbeidet. I filmen følger vi barna fra de spiser frokost og forbereder seg, gjennom dagen i barnehage/skole og hjemme igjen med leksearbeid. Filmen er et samarbeid mellom prosjektgruppa, lærere og MiR. Magnus Norsted, elev ved Noroff mediegymnas, har sammen med assistent Håvard Svanæs gjort et formidabelt arbeid med regi og produksjon. Filmen, som er produsert på DVD, er tenkt brukt som en presentasjonsfilm for minoritetsforeldre. Det er mulig å velge «fortellerstemme» på ulike språk; norsk, albansk, arabisk, engelsk, kurdisk og somali. Hver barnehage og skole i Fredrikstad vil få ett eksemplar, og det skal være mulig for andre interesserte å kjøpe den. Mer informasjon Informasjon om tilbudene finner du på ulike språk på Servicetorget og på helsestasjonene. Se også kommunens nettside under barnehageetaten, barnehageaktuelt.

12 12 De rasutsatte områdene på Moum - Vesten. Hvor omfattende sikring det skal være i området, er nå ute på høring. Moum Vesten Rassikring langs Glomma Kvikkleire i grunnen kan føre til større eller mindre leirskred Norges Vassdrags- og energidirektorat (NVE) har utarbeidet et program for økt sikkerhet mot leirskred. Etter anmodning fra Fredrikstad kommune har NVE utarbeidet et forprosjekt for å sikre mot kvikkleireskred langs Glomma på strekningen Moum Vesten. Dette kan du gjøre Åpent møte om Bjørndalsdammene Bjørndalsdammene skal rehabiliteres og det skal legges ny hovedvannledning i Bjørndalen. I samarbeid med Trara lokalsamfunnsutvalg inviterer vi til åpent møte der vi informerer om prosjektet. TID: Onsdag 17. oktober kl STED: Trara skole, gymsalen Vel møtt! Teknisk drift Høring Moum - Vesten Forprosjektet legges nå ut på lokal høring i tidsrommet Sakens dokumenter kan sees ved Servicetorget i Fredrikstad Rådhus. Dokumentene ligger også på kommunens internettsider: Eventuelle merknader og kommentarer til forprosjektet stiles til NVE og sendes Fredrikstad kommune, Arealplanavdelingen, postboks 1405, 1602 Fredrikstad innen 5. november Tiltaket består i å legge ut en steinfylling i foten av elveskråningen i en lengde på ca. 1 km for å hindre erosjon og redusere sannsynligheten for kvikkleireskred på denne strekningen. To løsningsforslag Det presenteres to alternative løsningsforslag med ulik stabilitetsforbedring og omfang. Hvilket løsningsforslag som velges er avhengig av om det planlegges fremtidig utbygging av området. Det aktuelle området er i dag vist som landbruks, natur- og friluftsområde i arealplanen med et varig vern mot utbygging.

13 13 Fritidsklubbene Tilbudene er mange og miljøet sosialt og godt. Fritidsklubbene i Fredrikstad kommune jobber stadig for å gi barn og unge en betydningsfull og innholdsrik fritid. I høst kommer også et nytt tilbud for ungdom i sentrum. Manstad Ambjørnsrød Lisleby Rolvsøy Gressvik Østsiden Borge Torsnes

14 14 Fritidsklubber Lite å finne på etter skoletid? Fritidsklubben vil ha deg Liker du å spille Playstation, danse, spille og høre musikk, eller dra på fartsfulle snowboardturer? På fritidsklubben har man samlet alle disse interessene og mye mer til et mangfold av tilbud på ett og samme sted. På fritidsklubbene kryr det av tilbud tilrettelagt spesielt for barn og unge i nærmiljøet. Flere av tilbudene er foreslått og bestemt av de unge selv. Det er et bredt utvalg av aktiviteter som blir tilbudt ved fritidsklubbene. Alt fra biljard, bordten- nis, airhockey og Playstation, til diskoteker med fullt lyd- og lysutstyr og arrangerte fellesturer til Tusenfryd og Kongsberg. En byggende arena Blant det fargerike utvalget av tilbud, er det alltid det sosiale samværet som ligger til bunns. Man blir fort kjent med barn og ungdom fra andre skoler i nærmiljøet, også mange med ulik kulturell og sosial bakgrunn. Dette skaper et mangfold av verdier og interesser som aktivitetene på klubbene ofte springer ut ifra. Noen av klubbe- nes sentrale oppgaver blir da å drive aktivt forebyggende arbeid samt være en byggende arena for kulturell vekst, egen utvikling og sosial læring. Sunt miljø til en lav pris Alle klubbene holder fast ved Ambjørnrød fritidsklubb «Ambis» Juniorklubb Ryttervn Fredrikstad Lokaliteter: tilknytning til Ambjørnrød skole. Åpningstider: Juniorklubb: tirsdag og torsdag kl Alder: Ambis: år Ungdom: år Om oss Ambis er en aktiv klubb med godt besøk, det er mellom barn til en hver tid på klubbkveldene våre. Vi har diskogruppe, gitargruppe, kioskgruppe, mat og bakegruppe. Klubben tilbyr aktiviteter som fotballspill, biljard, bordtennis, airhockey, playstation og TV-spill. Vi har eget musikk øvingsrom som leies ut til lokale band. Klubben er med på fellesturer til sommeren og vinteren. Dette er Tusenfryd og Kongsberg. Fra høsten av håper vi å starte opp med ungdomsklubb hver fredagskveld. Ungdomsklubb kommer høsten Borge fritidsklubb «Avanti» Ungdomsklubb Borgevn.47 Tlf: Lokaliteter: I bomberommet i kjelleren på Borge Ungdomsskole Åpningstider: Onsdag kl Fredag kl Alder: år Vi tilbyr: Diskotek med topp P.A. som vi kan koble til 2 ekstra høytalere i andre rom. Spillerom med airhockey, biljard og fotballspill. Avslapningsrom med to sittegrupper, 70» storskjerm, X-Box 360 med diverse spill, 2 stk datamaskiner koblet til internett og TV hvor vi venter på parabol med div. kanaler. Kiosk og kjøkken med bl.a. pizza, toast, milkshake, slush + diverse standard kioskvarer. 1 gang pr. mnd har vi temakveld, eksempler på dette er spookie-, 80 - talls- hippie-, bad taste-, karneval kvelder m.m. Gressvik fritidsklubb «Junito og Benito» Junior- og ungdomsklubb Gressvik torg 1, 1621 Gressvik Lokaliteter: Aktivitetshuset på Gressvik Torg Åpningstider: Juniorklubben: tirsdag og torsdag kl Ungdomsklubben: onsdag kl og fredag kl Alder: Junito: år Benito: år Om oss Vi har diskotek, biljard, bordtennis, playstationkrok og en liten kinosal. Vi har hobbyrom og kiosk, der det er mulighet til og både lage flotte hobbyting og god mat. Medlemmer kan være med i arbeidsgrupper der de kan stå i kiosken, spille musikk i diskoteket eller jobbe i inngangsgruppa. Vi har studio og øvingsrom der band kan få øve. Klubben satser hardt på musikk, med jevnlige konserter der både band som øver på huset og andre lokale band deltar. Det er også mulighet for å være med i arbeidsgruppe på diskoteket og å jobbe som DJ.

15 Jamsession: F.v: Christoffer Jacobsen, Fredrik Westlund og Torstein Johansen Fritidsklubber Nyttig å vite 15 grunnprinsipper som nulltoleranse med hensyn til rus, vold, mobbing, rasisme og hærverk. Dette gjør at de unge kan ferdes i et sunt og godt miljø, og det til en billig penge. Prisene er fra fem kroner som inngangspris for medlemmer ved klubbkvelder, til femti kroner som gir medlemskap et halvt år. Klubbene er som oftest delt inn i grupper for de mellom 10-13, og de mellom år. Disse er ledet av ansatte som bryr seg og hele tiden står til din disposisjon. Hva koster det å være med? Medlemskort (gjelder for et halvår): Kr. 50,- Inngang klubbkveld (ikke medlem): Kr. 10,- og 20,- Inngang klubbkveld (medlem): Kr. 5,- og 10,- Er medlem og i arbeidsgruppe: Kr. Gratis (Medlemmer har fordeler som for eksempel reduserte priser på turer/arrangementer m.m) For hvem? Juniorklubb for åringer Etter skoletid for klasse Ungdomsklubb for åringer (noen klubber år) Etter skoletid for 8.klasse - 1.klasse videregående skole Hva er fritidsklubb? En møteplass hvor barn og ungdom kan være med å bestemme over egen fritid En møteplass som er rusfri En møteplass som er en sosial byggende og en sosial forebyggende arena En møteplass for både organiserte og uorganiserte barn og unge En møteplass som er partipolitisk uavhengig og religiøst nøytral Lisleby fritidsklubb «Bullit og Shadow» Ole Hansensvei 9, 1619 Fredrikstad Tlf: Lokaliteter: Kjelleren på Lisleby samfunnshus. Om oss Bullit:Tirsdager og Torsdager kl Åpent for de fra klasse Shadow: Onsdag og Fredag Alder år. Klubben har biljard, bordtennis, playstation, disko, dansegruppe, hobbygruppe og bakegruppe. Vi har også faste aktiviteter/arrangementer som karneval, halloween, julefest, påskeball m.m. Det er kiosk hvor man for en billig penge kan få kjøpt godteri, brus og enkel mat. Vi har Happenings som f.eks. konserter, Sumo show, turneringer og mye annet gøy. Etter skoletid: Mandag: , Onsdag: og Fredag: Alder klasse Manstad fritidsklubb «Pyton» Ungdomsklubb Lervikvn. 23, 1526 Manstad Tlf: Lokaliteter: Bomberommet i kjelleren til Manstad barneskole. Åpningstider: Onsdag kl Alder: år Om oss I klubben driver vi med alle de tradisjonelle klubbaktivitetene som biljard, bordtennis, disko, Playstation, spille fotball i gymsalen, eller rett og slett bare slappe av i sofaen sammen med venner. Playstation spillene guitar hero og singstar er flittig i bruk. Det samme er dansemattene våre. Hver klubbkveld arrangerer vi enkle konkurranser med enkle premeier, samtidig som vi koser oss med kveldens bakst. Vår filmkveld med storskjerm er svært populært. Det arrangeres også fellesturer til Tusenfryd og Kongsberg Rovlsøy fritidsklubb «SPAR» Juniorklubb Råkollvn. 107 Tlf: Lokaliteter: Sparbygget på Rolvsøy. Åpningstider: Mandag og torsdag kl Alder: år Om oss Vi tilbyr muligheter til å spille biljard, bordtennis, airhockey, fotballspill, Playstation, brett og bord spill. Klubben har også TV- rom, hobby rom og stort disko rom. Vi har arbeidsgrupper for inngang, kjøkken/kiosk og rydding, her er ungene med og hjelper til sammen med de voksne. Vi har også en dansegruppe som er ivrige på klubbkveldene våre. Vi jobber for å få til arrangementer som Idolkveld etc. Klubben er også med på fellesturer til Kongsberg og Tusenfryd. I kiosken kan ungene få kjøpt enkel varm mat til en billig penge i tillegg til brus og annet godteri.

16 16 Fritidsklubber Nytt tilbud for ungdom i sentrum I høst vil det komme et tilbud for ungdom som oppholder seg i sentrum, som et bedre alternativ til kjøpesenteret og gågaten. Sentrumstilbudet skal være et sted å møtes etter skoletid. Et sted hvor man kan droppe innom, være sammen venner og få kjøpt noe å spise og drikke til en billig penge. Dette blir et alternativ til dagens møtesteder i sentrum, som Torvbyen og McDonalds. Her kan de unge være over lengre tid, i større eller mindre grupper, uten å bli kastet ut. Det skal være et trygt og godt sted hvor de treffer voksne som ser dem og forstår dem. Et tillegg til fritidsklubbene Sentrumstilbudet blir en arena hvor de unge kan hjelpes til å se mulighetene som finnes i deres eget nærmiljø. De skal kunne finne informasjon om fritidsklubber og andre fritidsaktiviteter som finnes i Fredrikstad kommune. Tilbudet er ment som en møteplass for ungdom som oppholder seg i sentrum og det skal være et supplement til allerede eksisterende tilbud i Fredrikstad. Formålet er ikke å trekke ungdom fra etablerte og godt fungerende tilbud i nærmiljøene inn i sentrum. Tilbudet gjelder for ungdom i aldersgruppen år, og vil holde åpent mandag, tirsdag og torsdag kl Illustrasjonsbilde Hvordan jobber de? Fredrikstad kommunes fritidsklubber drives etter fire elementer. Torsnes fritidsklubb «Drop-in» Juniorklubb Torsnesvn.203, 1634 Gamle Fredrikstad Tlf: Lokaliteter: Drop-In Torsnes holder til i kjelleren på Folkets hus i Torsnes. Åpningstider: Fredag kl Alder: år Aktiviteter Vi har diskotek med egne dj`er, playstation2 tilkoblet projektor, TV-rom og eget biljardbord. I tillegg har vi fotballspill og airhockey. Vi har også to datamaskiner som kan benyttes fritt til å chatte eller søke på nettet. I kjøkkenavdelingen serveres det pølser i brød, pommes frites og drikke til. Vi har godt besøk på fredagskvelden, da bruker vi og være mellom 40 og 70 unge. Vår og høst bruker vi å sette av en helg til LAN-party. Prosjekter eller enkeltarrangement har vi hatt mange av, som beachparty, popcornparty og karaokekvelder. Østsiden Fritidsklubb Juniorklubb Enggata 76 Tlf: Lokaliteter: Ligger i tilknytning til Nabbetorp skole Åpningstider: Tirsdag og torsdag kl Alder: Juniorklubb år Om oss På klubben kan ungene drive med forskjellige aktiviteter og spill, som biljard, bordtennis, airhockey, playstation og diverse bordspill. Vi har også TV-stue og hobbyrom. Vi har arbeidsgrupper som har ansvar for kjøkken, kiosk, inngang, rydding, disko og dansing. Klubben har også et eget styre, som får være med å bestemme hvordan klubben vår skal være. Klubben har et fint ute område der vi driver mye med ballspill i skolegården. Vi arrangerer også felles turer med de andre klubbene i kommunen, skitur til Kongsberg og sommertur til Tusenfryd. Åpen virksomhet Åpne kvelder er klubbens mulighet til å vise hva de er gode for. Utfordringen ligger her i å få til et tilbud alle trives med, enten du er gutt eller jente, yngre eller eldre, passiv eller aktiv. Gruppevirksomhet Det finnes arbeidsgrupper på kjøkkenet, i kiosken, på diskoen, ved inngangen og ved rigging/ rydding av utstyr m.m. De som er med i en arbeidsgruppe får gratis inngang på klubbkvelden, billigere turer, billigere billetter til konserter og arrangementer etc. Klubbdemokrati Klubben har som hovedmål å være mest mulig brukerstyrt med egne klubbstyrer. Dette betyr at de unge selv kan være med i planleggingen, utformingen og gjennomføringen av det som skjer i klubben innen for gitte rammer. Nærmiljøarbeid I nærmiljøarbeidet er samarbeid med skole, foreldre, lag og foreninger klubbens fokus.

17 17 Verdensdagen for psykisk helse Under verdensdagen for psykisk helse er det i år ungdom som står i fokus. Ved å arrangere aktiviteter gjennom skolene, er målet å opplyse ungdommen om hva psykisk helse er, hva som kan gjøres og hvem de kan snakke med. Mange ungdom er usikre på om det de opplever, føler og gjør er normalt. De fleste vet det er normalt å ha det vanskelig i ungdomstiden, Med fokus på ungdom men hvor vanskelig er det egentlig normalt å ha det? En liten samtale kan ofte være nok for at en med problemer kan komme seg videre. Dette skal Verdensdagen for psykisk helse sette fokus på 10. oktober. Tema er ungdom og psykisk helse. Vil gi ungdom økt kunnskap Hensikten med Verdensdagen 2007 er at ungdom lærer at psykisk helse er noe alle har. Samtidig skal aktivitetene rundt verdensdagen gi ungdom høyere bevissthet og økt kunnskap om psykisk helse og psykiske vansker. De skal gi tips til ungdom om hva som kan gjøres. Slik skal de bli bedre til å ta vare på seg selv og andre. Ønsket resultat er at flere bryr seg, og at flere søker hjelp. Går gjennom skolene I Fredrikstad markeres dagen ved alle ungdomsskoler og videregående skoler. Alle skal ha minimum én times fokus på ungdommens mentale helse. Det er Mental Helse Norge som koordinator for verdensdagen, i nært samarbeid med Sosial- og helsedirektoratet. I Fredrikstad markeres dagen i samarbeid med blant annet Fredrikstad kommune, Frivillighetssentralen, Røde Kors, Lions, Kiwanis og Kirkens Bymisjon. Mange ungdommer sliter Omtrent hver femte ungdom har Illustrasjonsfoto psykiske problemer i større eller mindre grad. Mellom 10 og 20 prosent har så store psykiske plager at det går utover deres fungeringsevne. Man regner med at mellom 4 og 7 prosent har så alvorlige psykiske plager at de trenger behandling. Få søker hjelp Ungdom søker i liten grad hjelp for sine psykiske plager. De som «bare» har symptomer på angst og depresjon, søker i mindre grad legehjelp, enn de som har kroppslige plager i tillegg. Dette kommer fram av helseundersøkelser blant åringer i deler av landet. Mer informasjon finner du på

18 18 Anne helgesen viser lærlingene Arnela og Heidi hvordan wienerbrød skal bakes, mens (fv) Astrid Andreassen, Dagny Paulsen og Borghild Erlandsen gir gode råd. Godt å jobbe i Fredrikstad kommune Fredrikstad kommune ønsker å være en god og attraktiv arbeidsplass. Behovet for arbeidskraft er stort, og det øker i tiden som kommer, ikke minst innen pleie og omsorg. Kommunen jobber aktivt med å rekruttere, ikke minst lærlinger. Det er også viktig å beholde arbeidskraft ved å tilby gode, trygge, helsefremmende og ivaretakende arbeidsplasser. Kommunen ønsker å ha et godt tilbud for inkluderende arbeidsliv. Vi har blant annet satset på sykefraværsoppfølging, seniorpolitikk og former for fleksitidsordninger. Nå setter vi fokus på gravide arbeidstakere og deres arbeidssituasjon. Lærlingene kommunens framtid De er unge og de er lærlinger. Men om vi forbinder lærlinger med snusleppe, kjeledress og møkk under neglene, så finner vi lite av dette på Solliheimen dagsenter. Arnela Brdanin (19) og Heidi Aas (18) har begge valgt å utdanne seg innenfor aktivitørfaget, og har akkurat begynt sine to år som lærlinger i Fredrikstad kommune. Og i dag er det baking av wienerbrød som står på programmet. Lærlingene er morgendagens ansatte Arnela og Heidi er bare to av 25 som i år har blitt tatt inn som lærlinger i kommunen på en rekke fagområder. Gjennom denne ordningen vil kommunen gjerne sikre seg en god tilgang av vel kvalifisert arbeidskraft i framtiden. Kravene til kompetanse øker stadig, og da er arbeidstakere utdannet innen virksomheten gull verdt. Aktivitører Men det kan jo være interessant å høre hvorfor de to jentene valgte akkurat denne yrkesretningen? I dagens arbeidsmarked ropes det etter arbeidskraft i så mange bransjer at det nesten virker som om det bare er å velge og vrake. Men det er jo nettopp det de har gjort. Jeg har alltid vært interessert i håndarbeid, og da jeg oppdaget aktivitørfaget, virket det midt i blinken, sier Heidi. «Jeg liker også å ha med mennesker å gjøre og det føles allerede som om jeg har gjort et riktig valg». Arnela kunne ikke vært mer enig. «Det å kunne hjelpe andre er viktig for meg. Vi møter jo så mange med forskjellige livssituasjoner, og det er godt å kunne føle at en gjør noe som er både viktig og nyttig for folk». Utdannelse med lønn Jentene legger ikke skjul på at de er priviligerte i forhold til andre unge som tar en utdannelse. «Vi får lønn under læretiden, og det er selvfølgelig ganske unikt». Lønnen er riktignok ikke så stor den første tiden, men øker i takt med økte kunnskaper og økt ansvar. Læretiden avsluttes med fagbrev, og for å kunne holde kompetansen i Fredrikstad, har de nyutdannede fagarbeiderne fortrinnsrett ved nyansettelser i kommunen. Dette er Fredrikstad alene om i Østfold. Trives i Fredrikstad Kommune De to jentene gikk først to år på videregående, ett år på formgiving etterfulgt av ett år på aktivitørlinja. Overgangen fra skole til praksis skjedde uten dramatikk, sier jentene. «Vi har blitt møtt på beste måte og trives kjempegodt». Etter to år med variert praksis og med et rykende ferskt fagbrev i hånden, ser de to gjerne for seg at de fortsetter i Fredrikstad kommune.

19 19 Fredrikstads nye NAVkontor har funnet sine lokaler. Det er også besluttet hvilke tjenester kommunen skal gå inn i NAV med. Rekruttering av NAV-leder er i gang. Fredrikstad Bystyre vedtok den 14.juni at alle kommunale tiltak som dreier seg om arbeid og aktivitet, introduksjonsprogram for flyktninger, økonomisk rådgivning, privat forvaltning og økonomisk sosialhjelp skal legges til nytt NAV-kontor som åpner i Fredrikstad den 1/1-09. I tillegg vil NAV-arbeid og NAV-trygd gå inn med oppfølging av arbeidssøkere, arbeidsmarkedskurs, attføring, markedskontakt/rekruttering og formidling, oppfølging av sykemeldte, av brukere med rehabiliteringspenger og oppfølging av enslige forsørgere og unge etterlatte. Bystyret har også vedtatt at det skal være ett NAV-kontor i Fredrikstad. Det nye NAV-kontoret blir GIA - gravid og i arbeid Mange arbeidsledere og leger sender gravide bort fra arbeidsplassene med sykemeldinger. Det å være gravid er en frisk tilstand, ikke noe sykdom i det hele tatt, fastslår prosjektleder Martha C Haaland- Bratland. Selvfølgelig kan personer få komplikasjoner og ikke kan være i jobb, men det er viktig å fokusere på at den gravide er i en spesiell livsfase og kan ha behov for tilrettelegging i det arbeid hun utfører. Norge har ca fødsler per år og 75prosent av mødrene er yrkesaktive. Det viser seg at gravide står for en tredel av alle fraværsdager for kvinner år. Minst 30 prosent av dette fraværet kan skyldes manglende tilrettelegging for Det er bestemt at NAV-kontoret kommer i Bryggeriveien Det skal ikke være noe problem å være gravid når du jobber i Fredrikstad kommune. Det sier nytilsatt jordmor Hilde Hertzenberg (tv), prosjektansvarlig Martha Haaland -Bratland og Jordmor Kathrine Kanebog Thorsen fra Hålogalandssykehuset. liggende i Sentrum, med adresse Bryggeriveien 2-4. Bygningen skal få en ansiktsløftning og tilrettelegges slik at hensikten med NAV-reformen kan oppnås. Det nye NAVkontoret skal betjene hele Fredrikstads befolkning og vil bli bemannet av ca 140 ansatte fra tidligere trygdeetat, aetat og sosialtjenesten. NAV er forkorting for Arbeidsog velferdsetaten Det å være gravid er en frisk tilstand, ikke noe sykdom i det hele tatt Martha C Haaland-Bratland.. den gravide arbeidstakeren. Hålogaland sykehus har gjennom god tilrettelegging oppnådd betydelig reduksjon i sykefraværet. Et prosjekt som startet høsten 2004 har redusert sykefraværet blant de gravide fra 8,4 prosent til 1,5 prosent. to år senere. Graviditet ikke noe problem Vi har hatt en spørreundersøkelse ute blant de som var gravide i De fleste som svarte, ønsket å være lenger i jobb, forteller prosjektleder Martha C Haaland-Bratland. Mange mente det var vanskelig å stå i arbeid fordi de følte at kollegaer fikk større belastning i sin arbeidssituasjon. GIA prosjektet vil kunne bidra til en mer formell ordning for den gravide slik at tilretteleggingen kommer som en del av en positiv prosess. Ny jordmor i Fredrikstad Fredrikstad kommune trenger de gravide og deres kompetanse så lenge det er mulig og de gravide trenger ledere og kollegaer som er med på å skape trygghet og forutsigbarhet i arbeidssituasjonen i denne spesielle livsfasen, sier prosjektleder Martha C Haaland- Bratland. I Fredrikstad er jordmor Hilde Hertzberg tilsatt for å bistå arbeidsledere og de gravide i arbeidet med å se på muligheter for tilrettelegging.

20 20 Automatisk fergebillett Fergepassasjerne kan nå kjøpe billett fra automat på fergestedene i Gamlebyen og på Vestsiden. Dette betyr at fergeførerne kan bruke mindre tid på å selge billetter og veksle penger. Spesielt i rushtiden og på andre dager med mange passasjerer blir dette tidsbesparende, mener virksomhetsleder Lars Øyvind Nilsen i Teknisk drift Parkering og transport. Billettautomaten fungerer som en parkeringsautomat og er enkel i bruk. Den tar både mynter og kort, men ikke sedler. Ved betaling med mynt utbetales vekslepenger dersom pålagt beløp er høyere enn billettprisen. Skal du kjøpe billett for flere personer kan du kjøpe felles billett. Fergebilletten skal kontrolleres av fergeføreren ved ombordstigning. Følg ellers anvisningen på billettautomaten. Billettautomaten ser ut og virker akkurat som en vanlig parkeringsautomat. Gammelt ildsted? Få tilskudd for å skifte ut Nå kan du få tilskudd for å skifte ut ditt gamle ildsted. Fredrikstad kommune har i 2007 bevilget 2 millioner kroner for å stimulere overgang til bruk av miljøvennlige ovner i boliger i Fredrikstad kommune. Luftforurensning fra vedfyring står for halvparten av svevestøvutslippet i Fredrikstad kommune. En gammel vedovn har ca. fem ganger større støvutslipp enn en ny rentbrennende ovn. Ved utskifting av alle gamle vedovner i Fredrikstad kommune antas det at utslippet av svevestøv vil reduseres med ca. 70 prosent. Rentbrennende ovner er også mer effektive enn gamle. Du utnytter veden bedre, og de avgir mer varme, forteller feiermester John Viktor Eriksen i Fredrikstad kommune. Brenner den rent? Alle ovner produsert etter 1998 er rentbrennende. Det er likevel stor forskjell på utslippsnivå mellom ulike ovner. Spør ovnsforhandleren eller se i ovnens tekniske beskrivelser, oppfordrer feiermesteren. Det gis også tilskudd til installering av rentbrennende peisinnsats i gammel peis og til montering av etterbrenner i antikvariske ovner. Fordelen med etterbrenner er at man kan beholde gamle ovner av antikvarisk og kulturell verdi og samtidig oppnå mer effektiv oppvarming og reduserte utslipp. Antikvariske ovner defineres fortrinnsvis som ovner fra før 1940, men feiervesenet avgjør i tvilstilfeller i hvilken kategori ovnen tilhører. Tilskuddsordningen Det gis et tilskudd på kr ,- pr. ildsted for utskifting til rentbrennende ildsted i boliger i Fredrikstad kommune. Tilskuddet gjelder fra og inntil bevilgningen på 2 millioner kroner er oppbrukt. Det kan søkes om tilskudd til: Utskifting av gammel vedovn til ny rentbrennende ovn Installering av rentbrennende peisinnsats i gammel peis Montering av etterbrenner i antikvarisk vedovn Feiervesenet behandler søknaden, og det gis tilsagn om tilskudd til søker når betingelsene er oppfylt. Tilsagnet gjelder i ett år. Tilskuddet utbetales når tiltaket er gjennomført. Det utbetales kun tilskudd til tiltak som er gjennomført og innrapportert i gyldighetstiden på ett år. Ferdigmeldingsskjema, med kopi av kvitteringer og dokumentasjon på at installasjon av nytt ildsted og kondemnering av gammel ovn har funnet sted, skal sendes feiervesenet etter gjennomført tiltak. Nyttig å vite Søknadsskjema og nærmere opplysninger For nærmere opplysninger og søknadsskjema, kontakt Servicetorget, tlf Informasjon og søknadsskjema er også tilgengelig på internett: kommune.no