revlsoren NR argang 1994

Transkript

1 NR argang 1994 revlsoren ORGAN FOR NORSK BANKREVISORFOREN ING Innhold i dette nr. * Introduksjon til valutahandel og rentesikrings instrumenter, del 5 * Seminar - Internkontrollforskrift * Intern revisjon - et verkt0y for ledelsen * Minikonferanse pa Olavsgaard * Samarbeidsforhold mellom eksterne og interne revisorer i banker, dell * Sikringsfondets revisorkonferanse sept * Nytt om navn * Nytt fra hovedstyret * Hovedstyret 1994/95

2 SALG!!! Temahefte N.B.R.F./Bankrevisoren utgav i tidsrommet fire temahefter basert pa semesteroppgaver ved Bankakademiets revisjonslinje. Vi seiger na ut restlageret til sterkt reduserte priser I!! Opprinnelig pris kr. 60,- pr.st!<. NA KUN Iill. 30,- PRo STK ELLER AILE FIRE FOR KUN KR. 100,-. I tillegg kommer porto. Her er en oversikt over emner Iforfattere i de enkelte temahefter: 1987 Utviklingen i internrevisjonen i DnC hzjormasjonsstrommer og opplmring v/siri Fauli og Hilde T0ssebro, DnC, Oslo Avdragslan -privatmarked v/rolf Egil Monsen, John Ingar Setnes, Sparebanken Vest, Bergen og Gunnar Nygard, Fokus Bank, Bergen En modell jor revisjon av jorvauning av kunders verdipapirer v/audun Melby, DnC, Oslo Innlansomrade v IHans Kristian Aasletten og Magne Berge, CBK, Oslo ~:,~sjon av EDB - systemer under utvik- Elektroniske banktjenester med vekt pa betalingsjormidling pa bedrijtsmarkedet v/gaute Fmisland, 0ivind Nyhus og Erik Hoel, DnC, Gjavik 1989 Betalingsterminaler v IMay Tove Ringsveen, DnC, Kjell Arne Nysveen, Sparebanken Hedmark og Morten Bondli Linvollen, Sparebanken 0stlandet, Lillehammer Bevilgningsprosessen i bedrijtsutlansomradet v/0yvind Bergheim og Magnar Mathisen, DnC, Bergen Enkelte sentrale skatte- og avgiftsproblemer ved revisj01z i bank v lkare Gullhaug, Haugesund Sparebanken, Haugesund Var rapportering til banken v IMarianne Frogh, Erik Henning-Till og Inger Helene Heier, DnC Oslo Revisjon av renteeksponering/renterisiko i en jorretltingsbank v/zora Shergill, DnC, Oslo Over gang til teambesok v IEinar Elgvin, DnC, Kristiansand Aksjeopsjoner v/irene Vanndal;SparebankenABC, Oslo 1990 En 11Iodell.jof fivi jq1l.'av.objigasjo1tsomradeti.}... ~;...r v jjarle N ~~.ni.sf9rd()gl1,itjar kommuners distrilctsre\'isjon;;mar&unn J. Soltvedtog NiisOve~H0iesen, DnB Finans '* -' '- Forvaltningirevisj?tfi bank v/jon Uthus, Sparebanken Midt-Norge, Slj0rdal Sikring av verdier ved misligitold og avvikling av nmringsengasjement v IEinar Hakon 0stebmd, Sparebanken Rogaland, Egersund Kvalitetsstyriltg + Ilttern revisj01t = En vei mot jorvaltltiltgsrevisjon? v IHarald Henriksen, Hydro Aluminium Intern revisjolt av kontraktorer og byggeplassledelse v/bjame Johanson og Jan Petter Wiger, Saga Petroleum f-j-~-t~ki ; , vi Alf Amundsen, Steinar Johannesen og Kjell Hakon Lae, CBK, Oslo 1988 Litt om hvordan norske banker kan holde kontroll over risikojorhold pa engasjementsiden v/otto Malmstein, Sparebankenes Sikringsfond Valutaswapper v/janne Bjerkvik, Alesund Sunnm0rsbanken, Betalingsjormidling Iltterbaltktransaksjoner v I Arvid Dyrendal, Sparebanken Norge, Steinkjer jeg vil gjeme bestille (kryss av) Temahefte 1987 kr. 30,- Temahefte 1989 kr. 30,- Temahefte kr. 100, I tillegg kommer porto. D D D Temahefte 1988 kr. 30,- Temahefte 1990 kr. 30,- D D Nam: : I Rrma: I I : Adresse: I I Midt- : Postnr. Sted: I I I : Tlf.nr. arbeidstid: Budsjettjimksjonen : Vurdert!It jra iltternrevisjonens malset- : Sendes til: I ting I Norsk Bankrevisorforening En praktisk gjennomgang! v I Harald Bergh I v/gunnar Furru og Olaf Siottan, Fokus : Postboks 320 Sentrum, 0103 Oslo : Bank, Oslo ex, J

3 NORSK BANKREVISORFORENING Postboks 320 Sentrum 0103 Oslo Hovedstyret: Leder: RandiAlmas NorgesBank 11t. jobb / Nestleder: Kjell Arne Nysveen Sparebanken Hedmark 11t. jobb / SekretC1!r: Asulv Espeland Sparebanken Sor 11t. jobb Kasserer: Evy Naterstad Sparebanken Vest 11t. jobb / Styremedlem: Rolf ICAre S",ther Kreditlmssen 11t. jobb / Styremedlem: Jon Uthus Sparebanken Midt Norge 11t. jobb / varamedlem: Petra Liset Den norske Bank 11t. jobb / Varamedlem: 0yvind Tobiassen Sparebanken NOR 11t. jobb / Varamedlem: LivTodnem Handelsbanken A/S 11t. jobb / Kontaktpersoner lokalavdelinger: {jstlandet: 0yvind Tobiassen Sparebanken NOR 11t. jobb / Trollde1ag: Jon Uthus Sparebanken Midt Norge 11t. jobb / Bergen: Trine Sorensen Fana Sparebanken 11t. jobb / Hjelpesekretrer medlemsregister: Liv Myhre Holland Den norske Bank 11t. jobb / Lederen har ordet Styret har avholdt arets siste styremote, etteifulgt av Faglig utvalgs Desemberkonferanse. I tillegg til styrets og utvalgets medlemmer, var ogsa representmtler Ira lokalavdelingene og mresmedlemmer samt revisjonssjef kretsens leder invitert. Styret jikk i sitt mote sluttbehandlet mandater for underntvalgene, og sammen med den ekstraordinmre generaljorsamlingens belsutning om foreni1igens vedtekter, foler jeg na at de mer formelle sider ved NBRFs aktiviteter na er pci plass. For dem som ikke var tilstede pa Olavsgard 20. oktober, kan refereres at styrets forslag tilnye vedtekter ble vedtatt som de forela i innlwllingen til generaljvrsamlingen. Mandatene er gjengitt i dette nummer av "bankrevisoren ll I Desemberkonferansen ble de nye vedtektene, mandatene og vedtatt budsjett for 1995 diskutert spesieit med henbli/'k pa aktivitetsplaner for koml/,"ilde ar. Det er mandatsfestet minimum en landskonjeranse og en lokal konferanse ved Izvert av lolwlutval gene. Mange av vare medle",mer reiser til avdelingsk01,tor nmdt i landet, og vi har deifor besluttet at aile medlemmer vii fa invitasjon til aile konferanser. I tillegg til konferallser skal det avholdes minimum et medletnsmote lokalt i forkant av generalforsamlingen. Det er styrets hap at samtlige medlemmer jinner disse aktivitetene sa interessante, at man prioriterer a delta sa ofte som mulig. Lokalavdelingsrepreselltantene har delt landet mellom seg, i tre geograjisk naturlige lokalutvalg, kalt "Nord/Midt", "Vest" og "0st/So1". Dette folger egentlig gam",el modell og fylkesgrensene danner skillet. Styret vii se pc; sammellsetningen i med Ielnsmassen etter delme im,delingezz, og hvis tiden ey moden vurdere annen inndeling eller opprettelse av flere utvalg. Det nmm,er seg arsslutt, og med dette forste gangs rapportering etter Kredittilsynets Intem kontroll forskrift. NBRF har mottatt mange interessante signaler Ira medlemmer i den senere tid, sporsmal som muligells folger av den prosessen bankene og deres revisjon har vmrt og er i1l1,e i. Det er bl.a. stilt sporsmal ved intem revisjonells uavhengighet, og hvem som er best egnet til a oppfylle kravet i forskriftens 3-2. NBRF kan ikke ta stillillg til sporsmalet om det er intent eller ell$tern revisjon eller en annen installs som er best egllet. Det ligger derimot i vart hovedfonnal at vi skal bidra til at vare medlemmer uiforer en best mulig revisj01l i de bankene de er knyttet til. Lokalavdeling Trondelag har bragt temaet pa banen i sitt julemote, og disllusjonen er meget interessant. En opp/olging av forsl,riften vil ogsa vmre et av mange aktuelle emner for neste drs konferanser. En grnppe studenter har etter onske fra NBRF foretatt en sporreundersokelse omkring samarbeidsforholdet mellom ellstente og interne revisorer i norske banker. Studentene har i den forbindelse hatt kontakt med mange av vare medlemmer og "bankrevisorens" lesere, og jeg viz benytte anledningen til a tak"e for den positive respons dette er mott med. Undersokelsen er levert som prosjektoppgave ved BI's studium i Operasjonell revisjon med meget bra resultat, og blir gjengitt i "bankrevisoren", 1994 har vmrt et aktivt ar for aile som har og har hatt verv i NBRF, med mange moter, konferanser og annen aktivitet. Det er brnkt mye tid bade privat og av arbeidstidezz. leg vii deifor takke aile som har statt pci, og aile arbeidsgivere for velvilje. En forening som vtiy, som drives med lay lw1ttingent og med medlemmer spredt over hele landet, er avhengig av en god dugnadsand blant aile aktive. For ko",mende ar onsker vi oss enda flere al,tive og positive mennesker, og vil avslutte 1994 med en oppfordring til samtlige medlemmer: Kontakt styremedlemmer, lokalutvalgsmedlemmer eller valgkomiteen og meld deg for a ta i et tak for egen og NBRF's fremtid! God jul og Godt nytt ar onslzes aile medlemmer, abonnenter og andre [eserel! 3

4 Anmeldelser Andre tidskrifter som blir utgitt av interne revisjonsforeninger. DamZ Utgis av EDPAA Norway Chapter (Den norske forening for ED B-revisjon) Postboks 6678 Rode10kka 0502 Oslo Arsabonnement Gratis for medlemmer Redakter: Terje Bjornstad TIt Utgivelse: 4 ganger pr iir Faglige artikler: Redaksjonen har ikke mottatt noen nye utgaver i skrivende stund. Internrevisoren Utgis av: Norges Interne Revisorers Forening Arsabonnement Gratis for medlemmer Ikke medlemmer, kr 150,- Redaksjonskomite: Ann Kristin Baa TIt Cyril Kracji TIt Stein Erik Syversen TIt Utgivelse: 4 ganger pr ar Faglige artikler: Nr3,1994 Kvalitetssikring av opplreringsvirksomhet, av Liv Osland og Jorunn Meling. Operasjonell revisjon av Bedriftsterminalsystemer, av Roar Annerl0v og Martin W Stevens. Audit Improvement Measures. }(ornrdtuuerevisoren Utgis av: Norges Kommunerevisorforbund NKRF Servicekontor Munkedamsveien 3B Arsabonement: Gratis for medlemmer Ikke medlemmer, kr 200,- Redaksjonsutvalg: Inge Storas, leder Arvid Hansen, nestleder Torbjorn Olsen, sekretrer Tove Meland, varamedlem Tove Melgiird, varamedlem Utgivelse: 6 ganger pr ar Faglige artikler: NR51994 E0S avtalen og offentlige innkjap, av Espen Haugen IT sikkerhet i Ser Tmndelag Fylkeskommune, Wenche Hoff. God IT skikk, av Bj0rn Brathen. 4

5 Redaktaren har ordet BANKREVISOREN ORGAN FOR NORSK BANKREVISORFORENING Redaksjonsutvalg: Harald Bergh, redaktor Den norske Bank, Konsemrevisjonen Postboks 1171 Sentrum 0107 Oslo 11. kontor / Telefax / Jon Uthus Sparebanken Midt-Norge, Postboks Stj0rdal 11. kontor Telefax Odd Arne Faugstad Sparebanken Vest 11. kontor / Telefax Ettertrykk ikke tillatt uten skriftlig tillatelse. Sats: Createurene AS, Lerenskog Trykkes hos: Nordberg Aksidenstrykkeri AlS, Oslo Et ganske aktuelt tema "i tiden" er forholdet mellom intern og ekstern revisor. Idette nummeret har vi to brennaktuel Ie artikler om dette tema. Forst har vi artikkelen til Paul Bellamy som omhandler "Intern revisjon - et verktoy for ledelsen" og deretter del 1 av prosjektoppgaven til Cro Dalen Sveinunggaard, Johanne Halset og Morten Monsrud vedrorende samarbeidsforholdet mellom ekterne og interne revisorer i banker. Sistnevnte oppgave ble skrevet i tilknytning til BI's Management program: "Operasjonell revisjon og administrativ kvalitetssikring" og er en oppgave laget pti foresporsel fra NBRF. Avslutningen (del 2) av denne oppgaven kommer i Bankrevisoren nr. 1/1995. Artikkelen til Paul Bellamy er meget aktuell i disse tider hvor det i /lere banker er snakk om bl.a. "outsourcing" av internrevisjonen. Outsourcing betyr at eksternrevisor ogsa overtar ansvar for den interne revisjonen. Temaet ble, sam Bellamy omtaler, tatt opp pti en nylig avholdt bankkonferanse i regi av AICPA (tilsvarende NSRF i USA). Her fremkom det at ifolge SEC (instansen som forer tilsyn med borsnoterte selskaper i USA) er det uforenelig med etiske normer at interrevisjonen blir utjert av den valgte ekstern revisor. Internrevisjonen kan utjeres av et eksternt revisorfirma, men da ma dette vmre et annet selskap emt den som er valgt. Dette nummeret imteholder ogsa siste del av artikkelserien som omhandler valutahandel og rentesikringsinstrumenter. Avslutningsvis tar artikllelen opp sjekklister pa omrddet som en hjelp til a komme igang med revisjon av omrddet. Etter responsen vi har fatt har dette vmrt en meget nyttig artikkelserie som NBRF vil vurdere a utgi som eget hefte hvis dette er onskelig. Helt til slutt vii redaktoren fa lov til a onske aile lesere en Cod Jul og et Codt (Revisjons) Nyffar! Opplag: 800 ex. Annonsepriser: Helside (s/h) k1' , Halvside (s/h) k1' ,- I tiliegg kommer satsomkostn. Fargeannonser: Pris etter avtale. Abonnementspris: Kr. 150,- pr. Ar. Meninger og pastander som fremkommer i a1'tikle1' eiie1' innlegg i bladet e1' ikke n0dvendigvis sammenfaiiende med NBRF's syn. 5

6 Introduksjon, til valutahandel og rentesikringsinstru!menter, del 5 I?ette er den femte og siste arlikkelen i en'serie om valutahandel og rentesikrings I1lstrumenter som har til formal a intradusere noen grunnleggende begreper pa valutaomrddet. Serien bur skrevet av folgende personer: Marlin W. Stevens, Grant Thornton Consulting, Petter Kapstad, Statoil AlS; Liv Todnem, Handelsbanken AS og Harald Bergh, Den norske Bank AlS. svarlig for utvilding av derivater og operasjonell styrings- og risikorapportering. Han har bred erfaring fra savel norske som utenlandske banker. Petter Kapstad er i dag ansatt som Controller i Statoil AlS. instrumenter og revisjon av valutaomradet Han har ogsa skrevet en del arti Ider om det samme temaet med bl.a. en artikkelserie for Revisjon og Regnskap am finansielle instrumenter som furte til at han fikk artikkelprisen Martin W. Stevens er seniorkon, sulent i Grant Thornton Consulting d.a. og arbeider med styrings-, kontroll- og kvalitetsproblemstillinger srerlig innenfor bank og finans. Han er engelsk Chartered Accountant og har 16 ars varielt arbeidserfaring som omfatter ledelseserfaring innen ekstern revisjon, intern revisjon, og stabs og Iinjefunksjoner. Stevens rerste spesialiseringsomrade i bank var Valuta/ Pengemarked og Kapitalmarked. Han har vrert ansatt som ass. banksjef med ansvar for oppgjer og rapportering i Valuta-/pengemarkedsseksjonen i Kreditkassen. Han var i f1ere ar revisjonssjef i Den norske Bank med ansvar for revisjon av de utenlandske enhetene og har vrert ansatt som Konserncontroller i Fokus Bank i 18 maneder fram til slutten av september Han har holdt en rekke foredrag i inn- og utland knyttet til finansielle fra NSRF i Han er en f1ittig bidragsyter til Bankrevisoren og fikk bl.a. artikkelprisen for 1992 fra NBRF. Petter Kapstad har vrert ansatt i valutaomradet i Kreditkassen i nrermere 16 ar. Han har gjennom denne tiden bygget opp en meget bred kompetanse som dekker savel dealing/ Fra venstre: Liv Todnem, Harald Bergh, Marlin W. Stevens og Petter Kapstad. liv Todnem er revisjonssjef i internrevisjonen i Handelsbanken AS, som er datterbank av Handelsbanken i Sverige. TIdligere ansatt i DnBs Konsernrevisjon med arbeidsfelt Valuta-/Kapitalmarkedsdivisjonen og tilsvarende omrade innenfor Internasjonal divisjon. Diplom0konom fra Bedrifts0konomisk Institutt i tillegg til bankfaglig utdannelse og bankrevisjonsstudiet pa Bankakademiet. Praksis fra internrevisjon i bank gjennom 12 ar, herunder valuta/ pengemarked som spesialomrade i 4-5 ar. Harald Bergh er spesialmedarbeider Konsernrevisjonen i Den norske Bank A/S. Hans arbeidsfelt er p.t. innenfor kredittomrildet, Konsernkundedivisjonen. Han har 3-arig utdannelse fra Distriktsheg8kole innenfor ekonomil administrasjon og revisjonslinje i tillegg til bankrevisjonsstudiet pa Bankakademiet. posisjonstagning sam risiko og resultatoppfulging. Han var i denne perioden ogs1\ controller for valuta/ pengemarked. Kapstad har ogsa jobbet i Commercial Banking Applications A/S (CBA) hvor han var an- Har jobbet innenfor internrevisjon i bank siden 1984 med spesiell vekt innenfor valuta- og kapitalmarked bade i Norge og i DnBs uteenheter. I tillegg har han jobbet i DnC London i seks maneder som internrevisor. 6

7 Kapittel10 Malsetningen med denne delen er a gi et verkroy til revisoren i form av sjekkliste som kan brukes ved revisjon av omri'tdet valuta/pengemarked/likviditet. Faglig sett hadde det vrert feil ii gi en sjekldiste uten a forklare hvilken rolle den er tenkt a oppfylle ved operasjonell revisjon av dette omrildet. DYNAMISK RISK-DRIVEN AUDIT METIJODOLOGY (DRAM) Denne metodikken baserer seg pa en enkel produksjonsmodell for en bank som er gjengitt i figur 1. KRTInSKESP0RSMALSOM SKAL BESVARES En operasjonell revisjon vii dermed s0ke a svare pa fulgende sp0rsmiil: 1. Er de eksteme politiske rammebetingelser (f.eks lover og forskrifter) tilstrekkelig ivaretatt i fon-etningsddften? 2. Er virkemidlene tilstrekkelige for a oppna de planlagte resultater? 3. Er prosessene optimalt strukturert for ii oppnil de planlagte resultater? 4. Lages de riktige produktene i forhold til de markedsmessige rammebetingelser for ii oppnil de planlagte resultater? Deretter b0r det foretas en kartlegging av de viktigste forretnings- og administrative risiki som vii kunne hindre banken i ii oppnfl sine mfllsettinger. Fase 2 - KARlLEGGING I kartleggingsfasen vii det i pral{sis vrere mest hensiktsmessig fl ta utgangspunkt i en kartlegging av prosessene. Dette fordi det er en logisk tri'td til en sekvensiell saksbehandlingsrutine. lmidlertidig b0r revisoren oarallelt med denne kartleggingen pr0ve a danne seg et bilde av om virkemidlene er tilstrekkelig dimensjonert til fl oppnfl de strategiske mfllsetninger, om lover og forslaifter ivaretas og om produktene er de rette for a oppmi de strategiske malsetninger. Figur 1 PRODUKSJONSMODELL FOR EN BANK II V POLITISKE/MARKEDSMESSIGE RAMMEBETINGELSER II V II V 11 V ORGANISASJON - t--.. SYSTEMER - I PROS ESSER FINANSRESSURSER - PRODUKTER/ r , PORTEF0LJER/ AVTALEFORHOLD RESULTATER. VIRKEMIDDEL HANDLING PRODUKT RESULTAT En banks malsetninger vii vrere a maksimere sine resultater over tid og dermed enten styrke egenkapitalen og utlfmsveksten eller 0ke avkastningen over tid til aksjonrerene. Dette gj0res ved a bruke virkemidlene pa en effektiv mate for a lage 10nnsomme produkter og det hele vii matte forega innenfor eksteme rammebetingelser gitt av myndighetene eller markedet. Fase 1 - FORBEREDELSER Forut for igangsettelse av en slik revisjon er det derfor viktig at man begynner ved a danne seg et bilde av de planlagte resultater i et forretningsomri'tde enten gjennom en gjennomlesning av strateginotater eller gjennom et intervju av ledelsen. Etter var mening kan en sjekkliste vrere et nyttig verkroy i denne kartleggingsfasen, dersom den brukes som et kvalitetssikringsredskap og ikke som et offentlig formular til utfylling. 7

8 Fase 3 - VURDERINGER I denne fasen ber man vurdere den kartlagte virkelighetens tilstrekkelighet bade med hensyn til de strategiske maisettinger og de vesentlige forretnings- og administrative risiki som kan hindre maioppnaelsen. Fase 4 - TESTING Som konsekvens av vurderinger i fase 3 kan det vrere enskelig a teste prosessene/verifisere vurderinger gjennom konkrete detaljtester. Fase 5 - KONKLUSJONSDRAGNlNG Resultater av testingen i fase 4 sammen med vurderinger i fase 3 vii danne grunnlag for a dra konklusjoner opp i mot de 4 kritiske sparsmai som skal besvares gjennom en operasjonell revisjon (se ovenfor). SJEKKIlSTE FOR OPERASJONEIL REVISJON AVVALUfA/PENGE MARKED/I1KVIDITEf (Denne sjekklisten er delt inn 4 omrilder: A. Produkter/resultater B. Politiske rammebetingelser C. Virkemidler D. Prosesser Det er imidlertid meningen at tilstandskartlegging innenfor disse 4 omrader vii paga til en viss grad samtidig, slik at punktene her skal heist brukes som huskeliste ved planlegging diskusjoner og kvalitetskontroll av fullstendigheten av de innhentede opplysninger.) Falgende spersmai bar sakes besvart: A. PRODUKfER/RESULTATER 1. Hvilken produkttyper brukes -volum? 2. Hvilken markeder opereres det i og hvor volatilt kan disse forventes a vrere fremover? 8 3. Hva erformillet med de enkelte portefuljer /forretningstyper? 4. Er det en rimelig forhold mellom virkelige resultater, budsjettelte resultater, formal med virksomheten og risikoprofilen? 5. Utfures det sensitivitetsanalyser pa rapporterte resultater? 6. Er det etablert et system for fastsettelse av posisjonsrammer? 7. Vurderes rammene mot forretningsstrategien og eksteme forskrifter? 8. Har man etablert risikoavsetninger, i sa fall er disse i trild med God Regnskapsskikk (GRS) og rappoltert? 9. Hvem avgjar om avsetningene er tilstrekkelige? 10. Har regnskapsprinsipper og sikring realitet, og er dette ihht God Regnskapsskikk? B. POLITISKE RAMMEBETING ELSER 1. Har man oversikt over kravene som stilles til virksomheten gjennom forretningsbankloven, Kredittilsynets forskrifter, valutabestemmelser (Norges Bank) osv.? 2. Har man systemer for a kontrollere etterlevelse av de eksteme krav? 3. Har man etablert et internt kvalitetssikringsopplegg tilpasset Kredittilsynets forskrifter vedmrende intern kontroll? C. VIRKEMIDLER C.10RGANISASJON/PERSONALE 1. Er det en tilstrekkelig bemanning for a utfure de tiltenkte oppgavene? 2. Har n0kkelpersonene en tilstrekkelig erfaring? 3. Har nakkelpersonene tilstrekkelig kunnskap om produktene/systemene eventuelt relevant utdannelse? 4. Hva slags policy fulges med hensyn til rotasjon/opplrering? 5. Er det!dare etiske retningslinjer og er disse kjent for alle medarbeidere? 6. Er det en!dar forstaelse av risikoprofilen i avdelingen og forholdet risiko/inntjening? 7. Har personalet fatt stillingsinstrukser og er disse gjort kjent for vedkommende stillingsinnehaver? 8. Kartlegg hvilke rammer/fullmakter den enkelte medarbeideren har og vurder disse opp mot strategi og risikoprofil. C.2 SYSTEMER 1. Brukes EDB av front office til sluttseddelproduksjon/ elektronisk handleark? 2. Er det automatisk overfuring av data fra front office til back office/regnskapssystem? I sa fall utfures det avstemmings-/ endringskontroller? 3. Fil oversikt over systemene i bruk, sammenheng mellom de og vurder sofistikeringsnivaet evt manuelt, regneark, spesialprogram. 4. Eksisterer det back-up prosedyrer/ katastrofeplan? 5. Er det adgangssikkerhet gjennom autorisasjonssystem og er det innarbeidet dualkontroll hvor dette er relevant? 6. I samarbeid med ED B-revisor gjennomga systemdokumentasjon og foreta tester pa grunnlag av denne. 7. Er ident til den som registrerer/ endrer registrering logget? 8. Har EDB systemet "audit trail"? 8ankrevisoren 4/94

9 C.3 FINANSRESSURSER 1. Har banken innhentet tilstrekkelige tradinglinjer? 2. Hvis nei, har banken en rating som gj0r det mulig a skaffe de n0dvendige linjer? 3. Har banken tilstrekkelig egenkapital/inntjening for 0vrig til Ii We tradingtap som rna ut fra rammene kunne paregnes innenfor dette omradet (f.eks ved en 5 % forholdsvis endring i kurser/rentesatser)? 4. Er forretningsrisiko begrenset gjennom et system for fullmakter og delegerte rammer? D. PROSESSER D.1MEGLER 1. Registrerer megler handelen pa handleark? 2. Lager megler input til registreringssystem? 3. Foreligger det tilstrekkelig dokumentasjon for forretningen? 4. Er det etablert et register med kredittrammer? 11. Foretas det daglig rapportering til D.3 REGNSKAP regnskapsavstemmer? 12. Er rapporteringen bra nok til a gi et bilde av risiko og inntjening? 13. Der hvor posisjon overfures internt, er det kontroll pa at totalposisjon er lik og resultatet upavirket? D.20PPGJ0R/KON1ROLL 1. Bekreftes dealen sa fort som mulig mot dokumentasjon utenfra? (Reuter, telex, broker) 2. Bekreftes aile forretninger eksternt? 3. Er det etablert purrerutiner for ikke forfalte forretninger som ikke er bekreftet? 4. Er det etablert et forfallsregister? 5. Er arkivering av dokumenter bade f0r og etter forfall ihht. forskrifter? 6. Registreres forretningene i regnskapssystemet eller hjelpesystem som styres uavhengig av meglerne? 7. Dersom det er benyttet bade delsysterner og regnskapssystem, er det foretatt avstemming mellom disse? 1. Er det kontroll av meglerinntjening/posisjoner mot regnskap og/ eller delsystem? 2. Er det kontroll pi! at aile forfalte forretninger bokfures? 3. Foretar regnskap evaluering av aile portefuljer? 4. Innhentes og vurderes prisene mot uavhengig kilde? 5. Fremkommer resultatelementene korrekt m.h.t. evaluering og oppgj0r av trading og hedging forretninger? 6. Foretas avsetninger pli egne konti relatert til produkt? 7. Rapporteres foretatte avsetninger/ oppl0sning av reserver tilledelsen? 8. Rapporteres posisjoner minst en gang i mlmeden til adm.dir /vise adm.dir samt lokalledelse? 9. Foretas palagt ekstern rapportering? 10. Rapporteres rammeoverskridelse sa fort den er oppdaget (ifig. prosedyre)? 11. Er det etablert et system for Ii registrere volum? 5. Foretas kontroll mot kredittrammer? 6. Unders0k om dealer har oversikt over posisjonsrammer og utnyttelse. 7. Er det en overordnet kontroll (uavhengig av meglerne) med at megler er innenfor limit? 8. Summeres meglerposisjon og resultat ved dagens slutt? 9. Rapporterer megler daglig til overordnet? 10. Lager avdelingen en totaloversikt over posisjoner og resultat pa daglig basis? 8. Er det en rutine for a rapportere avstemmingsavvik? 9. Er nostroavstemmingen adskilt fra registrering og oppfulging? 10. Gir oppgj0r melding til meglerne om forfall? 11. Blir oppgjorte forretninger slettet i registrene? 12. Sjekk at arkivering av dokumentasjon skjer Lh.t. l0sbladforskriftene og interne retningslinjer. 12. Rapporteres inntjening manedlig til adm.dir./vise adm.dir/lokalledelse? 13. Er det kontroll og oppfulging av direkte kostnader relatert til hvert produkt? 9

10 Kapittelll AGIOAVSTEMMING Ord som daglig agioavstemming uten differanser, vii fa lykkelige eyekast frem hos enhver revisor, eller? Hva snakker vi egentlig om? En avstemming som for banker hvor man huker av post for post mot hverandre eller? J 0, vi snakker om en sammenligning mellom meglers beregnede resultat og regnskapsfurt resultat, og hvor megler ska! signere for at delsummer (pr. produkt) eller totalsum stemmer med hva meglerne har beregnet. I regnskapssystemet har vi en registrering av fon'etningene og beregning av resultatelementene. Disse kan vrere gruppert etter produkt eller som oftest i en sum for agio/ disagio, eventuelt fordelt pa realisert og urealisert. Regnskap vii ogsa ha etablert sine prinsipper for hva som er renter og hva som er agio/ disagio. I mange tilfeller blir en agioavstemming ikke fullstendig fur man har tatt med bade renter og agio/ disagio. Dette fordi det i regnskap og meglen'om kan vrere ulikheter i definisjoner og splitt mellom disse resultatelementene. Poenget med denne lille diskusjonen er si: Ni'tr vi skal revidere denne resultatkontrollrutinen, som er en mlkkelkontroll, rna vi vite hva vi snakker om. Krav vi lean stille: 1. Ledelsen har tatt stilling til hvilke kontrollniva de 0nsker og risiko forbundet med valgt l0sning. 2. Kontrollrutinen rna finnes hos enhver bank som driver denne virksomheten. 3. Hyppigheten kan variere alt etter stem'else, men malet er daglig. 4. Kontrollen rna utfures utenfor meglerrom. 5. Kumulativ furing av avvik. 6. Renter inkluderes i beregningen (Uklar grensesetting kan skape avvik/ enkelte system skiller ikke effekter) 7. Den som utfurer kontrollen rna ha kunnskaper om hvorfor avvik oppstiir (for det gj0r de), og hvilken feilleting som skal foretas. Eksempel pa forhold som kan pavirke en agioavstemming og som revisor rna kartlegge for a kunne foreta en fullverdig revisjon av omradet: - Forskjeller i beregningsmme ved marked& evaluering - Forskjeller i neyaktighetsgrad - Forskjellige portefuljer (avstemming systemer) - Mangler transaksjoner (Overliggere ikke registrert) - Definering av rente/agio - Interne forretninger og avstemming& rutine - Ulik bruk av periodiseringsprinsipper - Ulik definering av kostnadsteder - Strukturforskjell (pr. produkt hos megler) - Forskjellige priser (valutakurser og rentesatser) - Resultatelementer som megler ikke har oversikt over (f.eks. renter no& trokonti) Revisjonen av denne kontrollrutinen blir bade en kartleggingsjobb og en test pa at tallene som benyttes er korrekte og overensstemmende. Dette krever i ti1legg at revisor pilser at aile poltefuljer er medtatt, at avstemminger mellom systemene er foretatt. Verifisering opp mot regnskapet (hovedbok) er selvfulgelig en forutsetning. Nfl forstar jag hvorfor jag ikke bie opptatt pft revisorkursetl 10

11 SEMINAR os INTERN KONTROLL FORSKRIFT 24. til 25 oktober ARRANGERI' AV KREDTITILSYNET Dagsorden Seminaret gikk over to dager hvor furste dag var viet forskriften og Kredittilsynets hensikt med denne. Den andre dagen var a regne som en salgsmesse for systemer som er Iaget for a oppfylle forskriftens krav, samt kontors10tte- funksjoner. Idette referatet vil kun forhold som gjelder forskriften bli bemrt og ikke systemprodusentene. Mitt totalinntrykk fra oppsummeringen var at forskriften er ment a simile aktivisere det ansvaret styret og IedeIsen i bankene har og ogsa tidligere har hatt. Aktiviseringen bestar i a ha en 10pende oversikt over ulike typer risiki i organisasjonen og vurdering av tiltakene som gj0res i linjen. Prosessen skal dokumenteres av banken og bekreftes av styret/iedeisen. At denne prosessen er gjennomfurt og dokumentert skal bekreftes av revisor arlig. Men det er ikke ment a vrere en engangsforeteeise, eller kun en arlig rapportering. Det viktigste er at dette er en prosess som pagar i organisasjonen hele tiden, pa samme maten som resultatmalingen foretas. HOVEDPUNKfER FAA KREDIT- TILSYNETS PRESENTASJON Silrre * Kvalitetssilrring produkter /rutiner * Verdisilrring aktiva/overvaiming gjeld * Kontrollsilrring stillingsmisbruk * Forretoingsmessig sikring Banken * Organisasjon * Produkter * Rutiner RISIKOMODELL Forretningsplaner Forretningsriski Organisasjon Kontroll Produkter. Fonner. Metoder Kontrollriski Rutiner. TIltak Hvor analysen simi gi : * Oversikt organisasjon, produkter og rutiner * Oversikt forretoingsrisiki * Oversikt kontrollrisiki * Oversikt kontrolltiitak Viktig med standard for registrering av opplysninger. ANSVARSFORHOLD DEFINERI' I AKSJEWVEN STYRET ADM.D1REIIT0R ETABLERINGSFASEN Det er IedeIsens plikt ii : - Gjennomtenke forretoingsrisikiene for det enkelte produkt. - Velge organisasjon, rutiner og kontrolltiltak fomvrig. Gjennomtenke kontrollrisikiene. Innpasse kvalitetssikringstiltakene i organisasjon og rutiner. - Sette organisasjon og rutiner ut i livet ved instrukser og opplrering. GJENNOMF0RINGSFASEN Det er IedeIsens plikt ii: - Praktisk lepende utfure det etablerte kontrollopplegg som forutsatt. OVERV~NGSFASEN Det er IedeIsens plikt ii: - L0pende ha tiistrekkelig oversikt over n0kkeikontroller til at man er rimelig trygg for at organisasjon og rutiner funksjonerer som forutsatt. Periodisk innhente mer detaljeli iniormasjon. Intern kontroll - kvalitetssikring 1. Trekke OPP rammer Hva banken gj0r for 11 sikre sine verdier og en forsvarlig drift mot planlagte 2. " Se etter " mal. Forsvarlig * Sikker * Effektiv * Etisk forsvarlig * Lovlig 1. Etablere Gjennomfure tiltak ved svikt. 2. Gjennomf0re De! ble presisert at forskriften ikke innebar noe plilegg om at aile rutiner skulle beskrives. De! er risikoanalysen med definering av risikoomrilder og tiltak herunder n0kkelkontroller og overvakningen fra ledeisens side som er viktig. (Referent: Liv Todnem) 11

12 INTERN REVISJON - ET VERKT0Y FOR LEDELSEN AV PAUL BELLAMY Paul Bellamy er adm. dir. i Grant Thornton Consulting da som yter tjenester innen fagfeltene intern kontroll og intern revisjon. Han er Bachelor of Science (Chemistry) og Chartered Accountant fra England, Diplomert Intern Revisor, Certified Internal Auditor og statsautorisert revisor. Han har spesialisert seg pii bankl/inans siden 1982 blant annet i EDB-revisjon, som revisjonssjef i DnC og som intern revisor og konsulent i Grant Thornton. Han er formann i NSRFs Internrevisjonskomite, og har styreverv Mde i den europeiske internrevisoiforeningen (ECIlA) og den internasjonale foreningen (lla Inc.) med hovedsete i USA. Bellamy er medlem av Wikerutvalget (bankhavarikommisjonen). 1. INNLEDNING Norsk Bankrevisorforening er en forening for bankrevisorer uansett om de er internrevisorer, eksternrevisorer eller om de definerer seg selv som ITrevisorer. Det faglige og sosiale fellesskapet i foreningen bygger saledes primrert pa bankfaget men ogsa pa "revisjonsfaget". 12 De siste ar har det vrert en rivende utvikling innen internrevisjon og det er na en allmenn forstiielse blant yrkesutovere som har fulgt med i utviklingen at "revisjonsfaget" har utviklet seg til 2 selvstendige profesjonelle yrker, det vil si internrevisjonsyrket og eksternrevisjonsyrket Nar jeg na ble bedt om a skrive en artikkel om internrevisjon i bank er det sajedes delvis pa grunn av en noe tynn dekning av dette yrket i tidsskriftet tidligere, samt at mange av artiklene og andre beskrivelser av internrevisjon har vrert skrevet aveksterne revisorer. Dette kan nrermest sammenlignes med en elektriker som skriver en artikkel om mrleggeryrket. Selv om elektrikeren er ekstremt dyktig i sitt eget fagfelt og er innenfor "samme" type bransje, blir beskrivelsen og OPDfatningen preget av vedkommendes stasted og mangel pa spesialkompetanse. J eg vet fra egen erfaring da jeg begynte i intern revisjon i 1982 hvor vanskelig det er a innse forskjellene nar man kun har jobbet innenfor det ene yrket. Selv om jeg er statsautotisert revisor og attpatil med tilsvarende kvalifikasjon fra England viste det seg at mine 7 iir i velrenommerte internasjonale revisjonsselskaper overhodet ikke ga meg den n0dvendige kompetanse til a utf0re en god jobb som internrevisor. Dette var imidlertid furst og fremst et problem for min sjef i og med at det tok nesten 2 iir fur jeg selv forsto hvor udugelig jeg hadde vrert i denne perioden! 2. HVA ER MODERNE INTERN REVISJON? 2.1 Myter om intern revisjon Det har vrert, og er fortsatt, mange misforstiielser, uklarheter og myter omkring den interne revisors rolle og arbeidsoppgaver. F0lgende eksempler er illustrerende (ekstern revisor/revisjon = ER; intern revisor/revisjon = IR). - IR er egentlig det samme som ER, men noe "utvidet". - IR er ikke en egen profesjon, de har blant annet ikke egen utdanning. - Formalet med IR er It redusere honorarettil ER - IRjobber pa vegne av ER - ERs revisjonsmetodikk kan lett tilpasses for IR Disse og andre myter er nok i det alt vesentlige allerede avlivet i revisjonsmilj0et, selv om det er overraskende mange skrekkeksempler pa at no en aktorer har latt ekonomiske eller andre ikke-faglige hensyn hindre avskaffelse av en del gammeldagse ordninger. Det a lydde opp i slike forhold er selvsagt viktig, men den storste utfordringen bestar nok i a serge for informasjon og veiledning til ledelsen og styrende/kontrollerende organer i bank om den senere tids utvikling innen revisjon. En mod erne internrevisjonsfunksjon, med det rette persoualet og egnet internrevisjonsmetodikk kan gi en merverdi for banken og dens

13 ledelse som Jangt overgar det som lrunne oppnas med gammeldagse ordninger hvor avdelingen opererer som en skygge av, eller blakopi av, ekstern revisor. 2.2 Intern revisjon som ledelsesverkt0y Det bor ikke vrere tvil om hvem som er internrevisjonens oppdragsgiver. Oppdragsgiver er hverken aksjonrerer, innskytere, myndigheter eller ekstern revisor. Det er fortsatt en del banker, spesielt sma sparebanker, som har ordninger hvor formell tillmytning er til kontrollkomiteen og/ eller ekstern revisor. Kjennetegn for slike l13sninger er blant annet: - Internrevisjonen bruker det vesentligste av sine ressurser pa regnskapsre1aterte forhold. - Internrevisjonen bemannes som om det var et revisjonsselskap med regnskapskompetanse i hovedsete. - Internrevisjonen benytter metodikken til ekstern revisor. - Internrevisjonen vet lite eller intet om internrevisjonsmilj13et utenfor eget hus, herunder om Norges Interne Revisorers Forening. En del banksjefer f13ler naturlig nok frustrasjon over at de rna betale l13nningene til internrevisjonen, men har liten pavirkning pa deres prioriteringer og far fa tilbakemeldinger og forslag til forbedringer. Foruten a vrere antikvarisk i sin form kan jeg ikke se annet at denne modellen strider mot regler for God revisorskikk for eksterne revisorer (se blant annet 2-2). Modellen medf0rer ofte en faktisk situasjon hvor ekstern revisor, som skal vrere uavhengig av banken, hal' et faglig og tildels administrativt ansvar for en avdeling hos sin klient Det er fortsatt mange eksempler i det norske bankvesen pi'! at dette "ansvaret" ogsa omfatter ansettelse av revisjonspersonalet, fastsettelse (pa vegne av banken!) hmnen til disse og et reelt (men antagelig ikke juridisk) personalansvar. Ekstern revisor sitter faktisk pi! en budsjettpost hos klienten og styrer en av klientens kostnader. Slike ordninger vil nok ikke overleve Kredittilsynets pi\gaende arbeid med revidering av regelverket. Det er forflvrig pilfallende at internrevisor / revisjonssjef tidligere ofte var ansatt hos ekstern revisor. Det burde vrere apenbalt at en ordning hvor internrevisor skal tjene 2 herrer, ikke er formalstjenlig. Det er nettopp pa dette felt at eksterne revisorer har ett av sine aller swrste problemer, noe som blir stadig mer fokusert i Norge og i utlandet. De er formelt underlagt forstanderskap/ representantskap, men er i realiteten som oftest valgt av ledelsen og far sine honorarer fastsatt av ledelsen eller styret. Dersom interne revisorer fortsatt skal oppleve en gunstig utvilding ma de innse at maksimal nytteverdi for banken i forhold til kostnadene oppnas ved a bli mindre opptatt av a hjelpe de eksterne revisorer og til a gjore deres jobb, og heller broke kreftene pa a bisti't ledelsen i a drive en bedt'e bank. 2.3 Uavhengigbet Internrevisors behov for uavhengighet er ikke endret selv med utviklingen nevnt ovenfor. Uavhengighet er en njodvendig forutsetning for a kunne vrere tilstrekkelig objektiv, nar subjektive revisjonsmessige vurderinger rna foretas. Poenget er imidlertid forb1offende enkelt -internrevisjonen er underlagt et bestemt niva i bankens ledelse og lean selvsagt ikke vrere uavhengig i forhold til dette nivaet. Imidlertid rna internrevisjonen vrere uavhengig i forhold til aile ledd og funksjoner under dette ledelsesnivaet, det vii si administrasjonen og bankens personale for- 0Vrig. Det eneste som gjenstilr a definere er hvilket niva internrevisor simi rapportere til. I bankvesenet i Norge er det etter hvert blitt god praksis at internrevisor er underlagt administrerende banksjef og/ eller styret. Silfremt instruksen er klart formulert vil en eventuell kombinasjonsl13sning ikke forarsake et problem med "to herrer" i og med at bade styret og ledelsen er satt til a lede bankens virksomhet. I sa mate stiller de seg i en helt annen kategori enn kontrollkomiteen, forstanderskap/representantskap, generalforsamling FORMAL OG ARBEIDS OPPGAVER 3.1 Formruet med intern revisjon Bilde i bani, og i andre bedrifter har kompleksiteten i driften og produktspekteret "kt betralctelig de senere ilr. Dette, kombinert med en rask utvilding bilde i markedet og innenfor visse fagfelt i banknreringen, har skapt en situasjon hvor styremedlemmer og toppledelsen har behov for a skaffe seg et forbedret beslutningsgrunnlag samt oversikt over bankens aktiviteter. Behovet for en tilbakemelding pa levaliteten pil styringsmekanismer, informasjonssystemer, rutiner og andre e1ementer i bankens interne kontroll er selve fundamentet for opprettelsen av en intern revisjon. Det er ogsa pa det rene at bankenes styrende organer og led ere er pi\lagt formelle forpliktelser i trild med det ansvar de har i henhold til lover, forskrifter og andre offentlige bestemmelser. Lovverket og rettspra1csis strammer stadig inn pi'! slike bestemmelser og plikter, noe som ble tydelig iliustrert ved innfuring av ny forskrift om intern kontroll for bankene av 15. januar De av oss som har jobbet lenge i internrevisjon i bank, vil nole mene at det aldri har vrert tvil om at styret og lede1sen har 13

14 et slikt ansvar. Det er likevel kiart at forskriften har bidratt til en synliggjaring og kiargjaring pa dette punktet. SaIedes er det allerede mange banker som har innsett at intemrevisjonens roue er desm viktigere som folge av denne utvildingen. I en bank hvor hele styret og ledelsen matte ta sin hatt og foriate sine verv, kom styreformannen med en uttaielse til 0konomisk Rilpport som etterhvert er blitt meget kjent innen vart milja. Styreformannen forsto godt at ledelsen matte gil, men mente det var uforstaelig at det samme gjaldt styret; "Vi visste jo overhodet ikke hva som /oregikk" Den nye forskriften levner ingen tvil om at slike "unnskyldninger" iki{e vii kunne aksepteres i fremtiden. Kredittilsynet forventer fortsatt iki{e at styremedlemmer skal begynne a lope rundt i lokalene og sjekke kvaliteten i bankens rutiner - og nettopp delior rna de skaffe seg nadvendig informasjon og innsikt pa annen mate. Den ene kiiden for slik informasjon er selvsagt rapporteringsordningene i Iinjen herunder informasjon som kommer fra administrerende banksjef. Den andre viktige kilden er den ovennevnte tilbakemeldingen 80m gis av intemrevisjonen basert pa en systematisk og objektiv evaluering og testing av bankens virksomhet og interne kontroll. Hvis man skal fors0ke a oppsummere internrevisjonens formal i en setning, kunne wlgende benyttes: "Pa vegne av bankens ledelse skal intemrevisjonen se etter lworvidt banken drives effektivt, sikkert og rasjonelt i overensstemmelse med lover, /orskrifier og styrets/ledelsens vedtatte malsettinger og retningslinjer. " Det som er interessant a merke seg er at bekreftelse av arsregnskapet eller kvartalsregnskaper ikke nevnes med et ord i disse beskrivelser. En slik bekreftelsesfunksjon, med tilh0rende revisjonsberetning, benevnes som finansieu revision og er det ekstern revisor ut:wrer, hjemlet i lov og forskrift. Selvsagt ser ogsa internrevisorer pa regnskap- og 0konomifunksjonen i banker, men det er kun den delen av arbeidet som gar pa rendyrket regnskapsbekreftelse som omfattes av finansiell revisjonsbegrepet, ogsii for interne revisorer. Det som imidlertid er dehl<et av den tilbakemeldingsfunksjonen beskrevet ovenfor, har betegnelse operasjoneu revisjon. Under punkt 3.2 og 3.3 vii denne revisjonen bli mermere beskrevet. 3.2 Intemrevisjonens arbeidsoppgaver Som et ledelsesverkt0y vii arbeidsoppgavene og spesielt prioriteringen av disse, variere noe fra bank til bank. Dette er nettopp en av fordelene med en moderne intern revisjon, ved at ressursene kan settes inn der hvor skoen trykker mest. Saledes vii det vrere naturlig med en skiftende prioritering av arbeidsoppgavene fra iir til ar ogsa innenfor samme bank. Denne situasjonen avviker silledes sterkt fra arbeidsoppgavene til en ekstern revisor som er standardiserte og definert i lov og forskrift. Denne fieksibiliteten, variasjonen og muligheten for ulike 10sninger er noe av det som gj0r internrevisjonsyrket faglig krevende. Innen aile profesjoner er det Iikevel n0dvendig 11 ha et felles faglig fundament og veiledning ved definisjon av arbeidsoppgaver. For interne revisorer finnes dette i standardene for intern revisjon fra Norges Interne Revisorers Forening (Figur 1). For ordens skyld nevnes at det er utfyilende retningslinjer som gir veiledning pa det enkelte punkt. Disse standarder og retningslinjer utgj0r saledes hovedstammen i begrepet God Internrevisjonsskikk. Det er i sa mate sterkt a bekiage at fiere interne revisorer i bank fortsatt wlger God revisjonsskikk fra Norges Statsautoriserte Revisorers Forening, selv nar de ikke foretar direkte revisjon av regnskaper som ledd i et samarbeid med ekstern revisor. Standardene er relativt selvforkiarende men jeg vii kort fremheve en del vesentlige elementer under hver standard: (310) Det er denne standarden som har vrert gjenstand for de mest radika Ie endringer i de siste 25 ar. Her hjemles fortsatt den finansieiie (regnskapsrettede) revisjon, men standarden er betydelig utvidet for ii ta heyde for andre informasjonssystemer og informasjoner enn foretakets lovbefalte regnskaper. SaIedes omtaies bade 0konomisk og operativ informasjon. Hovedtyngden av arbeidet under standard 310 relaterer seg saiedes til andre informasjonssystemer samt intern rapportering. Denne vektleggingen er igjen for1lrsaket av en bevisst prioritering av ledelsens behov og Gnsker. Offisielle regnskaper, satt opp etter tildels firkantede regier, er ofte lite egnet som beslutningsgrunnlag for en v1lken ledelse. Vlktig styringsinformasjon vii omfatte skreddersydde rapporter pa utvikiingen i kredittrisiko, val uta- og renteeksponering, fremtidig lii<viditetsbehov osv. Dersom internrevisor kan gi tilbakemelding pa kvaliteten av slike informasjoner, samt komme med forslag til forbedringer i utformingen og bruken av slike rapporter, vii ledelsen fa stor nytteverdi av revisjonsarbeidet. (320) Her er det viktig ii vrere klar over at omfanget og detaljeringsgraden i dette arbeidet gar langt utover det som inngar i ekstern revisors lovbestemte funksjon. Det er eiiers viktig a merke seg at standardens ordlyd fremhever det interne regelverket vel Sa mye som eksterne lover og forskrifter. (330) Under denne standarden finns blant annet revisjonsarbeidet rettet mot bankens forebygging av mis- 14

15 Figur 1 NORGES INTERNE REVISORERS FORENING STANDARDER FOR INTERN REVISJON 300 OMFANG AV ARBEIDEf - REVlSJONSARBEIDET SKAL OMFATIE EN GRANSKNING OG EVALUERING AV TILSTREKKELIGHETEN, HENSIIITS MESSIGHETEN OG EFFEIITIVITETEN AV ORGANISASJONENS ETABLERTE INTERNKONTROLL-SYSTEM, SAMT EN VERIFISERING AV AT INTERNKON TROLlrSYSTEMET FUNKSJONERER KVALITATIVT SOM FORUTSATI. Internkontroll-systemets prim",re mill er 11 sikre: 310 PaJiteligheten og noyaktigheten av informasjon - Interne revisorer simi vurdere pilliteligheten og neyaktigheten av organisasjonens ekonomiske og operative informasjon samt de metoder organisasjonen benytter for 11 identifisere, mille, klassifisere og rapportere slik informasjon. 320 Etterlevelse av policy, planer, re1ningslinjer, lover og forskrifter - Interne revisorer ska! vurdere de systemene 80m er etablert for A sikre at organisasjonen etteriever policy, planer, relningslinjer, lover og forskrifter sam kan ha vesentlig betydning for driften og rapporteringen. Interne revisorer rna konstatere hvorvidt organisasjonen etterlever disse. 330 Sikring av eiendeler - Interne revisorer skal vurdere de metoder og tiltak 80m benyttes for sikring av eiendeier, og der det anses nedvendig, verifisere eiendelenes eksistens konomisk og msjonell bmk av ressurser - Interne revisorer skal evaluere hvorvidt bedriften utnytter tilgjengelige ressurser pa en ekonomisk og rasjonell mate. 350 Oppfyllelse av e1ablerte formaj og majsettinger for driften eller prosjekter - Interne revisorer simi vurdere seiskapets drift og prosjekter for ii konstatere hvorvidt resultatene er i overensstemmelse med etabierte formal og milisettinger, og hvorvidt driften og prosjektene blir utfurt i henhoid til planer. lighetsrisiko. Her igjen er det stor avstand mellom ekstern revisors og internrevisors arbeidsoppgaver. Eksterne revisorer, med rette, er stort sett flinke til a!dart papeke overfor klienten at deres formal og metodikk overhodet ikke er ment a dekke en slik revisjonsform. Det er ellers viktig a presisere at med sikring menes ikke utelukkende fysiske sikringstiltak. Dermed er autorisasjonssystemer, avstemminger, fullmakter 01 viktige og likeledes vedlikeholdsprosedyrer som bidrar til a beskytte mot verdifall og/ eller kost- nadskrevende og ineffektiv drift. Forsikringsordninger b0r ogsa were gjenstand for internrevisors oppmerksomhet. (340) I denne standarden ligger en av de sterste utfordringene for interne revisorer. Enhver aktivitet og prosess innen banken kan vanligvis legges opp pa mange ulike mater. Det a vurdere om disse oppfyller minimumskrav er som oftest re1ativt kurant. Det ii vurdere om bankens valgte fl-emgangsmilte er ii anse som det mest 0konomiske og rasjonelle alternativ, er betydelig vanskeligere. En vellykket gjennomfuring av arbeidsoppgavene som hjemles i denne standarden forutsetter at internrevisoren har meget god innsikt i bankdrift. Her ser man ogsa fordelen av a ha interne revisorer med mange ars erfaring som ansatte i bank, gjerne med erfaring fl'a en tidligere linjefunksjon. Dersom man igjen sammenligner med oppgavene til ekstern revisor er det pmallende at denne revisjonsoppgaven overhodet ikke bemres i den lovbefalte funksjonen. Dersom en regnskapsavdeling er nedlesset med ulike kontrolltiltak sam sikrer en 100 % riktig regnskapsmring, vii ekstern revisor v<ere forn0yd med det resulterende sikkerhetsnivilet i tallene. En dyktig internrevisor burde imidlertid vurdere hvorvidt det samme niva kan oppnils med f<erre og/ eller med mer rasjonel Ie kontrollmetoder. (350) Denne standard en, i likhet med standard (340), er meget hevende og er blant de som oppfylles dilrligst i yrket i dag. Internrevisorforeningen har imidlertid kommet med en egen god internrevisjonsskikk knyttet til standarden som gir verdifull veiledning til internrevisoren. Det er ogsa viktig a skille mellom OPPfyllelse (350) og etterlevelse (320). Dilrlige konstruerte retningslinjer og rutiner, selv om de mlges slavisk av bankens ansatte, vii sannsynligvis f0re til at ledelsens definerte malsettinger ikke blir oppnildd. Slike svakheter er det meget verdifullt for ledelsen a fil tilbakemelding pa, fra internrevisjonen. Her igjen er fagfeltet som dekkes av standard (350) lite relevant for eksterne revisorer. 3_3 Prioritering av operasjonell revisjon Utviklingen er klar, bade i finanssektoren, n<eringslivet fomvrig og offentlig sektor. Intente revisorer prioriterer ml i st01te grad den operasjonelle revisjonen pa bekostning l'w den 15

16 finansielle revisjonen. Det er to faktorer som har fremtvunget denne utvildingen og begge er et resultat av ledelsens ensker og bankens behov. For det furste er det et klart behov for interne revisorer a bidra med en mer dynamisk og forebyggende revisjonsbistand. Deres tradisjonelle befatning med regnskaper (finansiell revisjon) ga bankens ledelse svar pa spersmaiet: "Hvordan har det giltt med virksomheten?" Ved i sterre grad a fokusere pa bankens arbeidsoperasjoner, prosesser, malstyring og effektivitet kan interne revisorer na svare pii spersmalet: "Hvordan gar det med virksomheten?" De beste bankledere stiller dessuten spersmalet "Hvordan er banken!orberedt pii fremti dige oppgaver?" Her er det mange utfordringer som i dag og i fremtiden vii prege internrevisors angrepsvinkel, metodikk og prioriteringer. For ii ta et klassisk eksempel, hvor en bank har tapt 10 millioner kroner, vii en finansiell revisjon ga ut pa a fa bekreftet riktigheten av belopet (det vii si ikke 5 millioner eller 15 millioner) og bekrefte at tallet er presentert pa riktig linje i regnskapet og i henhold til tapsforskriftene. En operasjonell revisjon derimot vil ha til hensikt a avdekke hvorfor banken tapte 10 millioner kroner ved a se pa eventuelle svakheter og mangler i kredittvurderingen, saksbehandlingen, sikkerhetsetablering eller oppfulging av kunden. Internrevisor vii, ved denne type revisjon, ha som oppgave i\ komme med forslag til forbedringer i organisasjons-messige, systemmessige eller rutinerelaterte forhold som vii bidra til at kredittvirksomheten blir forbedret i forhold til dagens niva. S<iledes er en operasjonell revisjon av forebyggende karakter med tanke pa fremtidige for- bedringer i bankens drift, ekonomiske resultater og soliditet. Dette virker sa i\penbart en riktig prioritering, at det er relevant a stille spersmalet hvorior dette ikke er blitt vanlig praksis for lenge siden? Det er mange historiske og kulturmessige iirsaker til dette, men det vilctigste er nok at man i alt for liten grad har differensiert pii brukeme av revisjonens tjenester. Brukerne av ekstem revisors tjenester er aksjonrerer, innskytere, kreditorer, myndigheter og andre eksterne interessenter, som aile trenger en enkel, objektiv bekreftelse pa bankens resultater. Dette har vrert rimelig godt dekket av en finansiell revisjon med tilhorende standard utforming av revisors beretning. Det er interessant a bemerke at forventningsgapet til eksterne revisorer har forarsaket diskusjoner i mange land, herunder utarbeidelse av tunge utredninger, blant annet i USA og England. Selv om de definerte eksterne interessenter klait kunne onske seg mer utfyllende informasjon om hvordan bedriften kom frem til resultatet, har man likevel valgt a ha en meget snever definisjon av ekstern revisors oppgayer. Foruten en rendyrket faktisk bekreftelse av det oppsatte regnskapsmaterialet er det kun foreslatt en plikt til 1\ se pa bedriftens intern kontroll knyttet direkte til regnskapsavleggelse. Det er rimelig a anta at revisorlovutvalget i Norge vil lande pi! samme lesning. 4. "OUTSOURCING" 4.1 Hva er "outsourcing"? Noen bedrifter, inklusiv banker har sett nrermere pa en del tjenester som tradisjonelt sett har vrert dekket av egne ansatte. Sp0rsmalet de stiller, gjerne i forbindelse med rasjonaliseringsplaner, er hvorvidt noen av disse tjenestene kan utf0res mer profesjonelt og/ eller mer okonomisk ved It leie inn en tilsvarende tjeneste. Tanken er i og for seg ikke srerlig ny i og med at man lenge har foretatt slike vurderinger i forbindelse med sikkerhetstjenester, kantinefunksjoner, juridisk ekspertise osv. I ekonomiske og strategiske termer er nok det sterste eksemplet hittil i det norske bankvesenet, bruken av eksterne datasentraler fremior a ha egen kompetanse og maskinpark i banken. Et annet etablert eksempel i sma bedrifter er bruken av regnskapsbyraer. Parallelt med at slike tanker blir ytterligere fokusert (pa grunn av ekonomiske kriser, nedbemanning generelt og leting etter kostnadskutt) har de store revisjonsbyraene opplevd hardere tider i deres kjerneprodukt, det vii si lovbefalt finansiell revisjon. I de fleste land i verden er andelen av honorar fra revisjonstjenester stadig synkende etter hvert som klientene viser seg a vrere mer villige til a skifte revisor samt innga forhandlinger om revisjonshonorar, gjerne i forbindelse med anbudsrunder. Det tidligere nevnte forventningsgapet har ogsa gjort seg gjeldende ved velpubliserte eksempler pa bedrifter som gar konkurs, relativt kort tid etter at revisor har levert en normal revisjons beretning pa regnskapene. Store seksmal, hvorav noen i milliardklassen, har ogsa furt til en krymping av marginer pa sterre revisjonsoppdrag, med hoye kostnader til tabbeforsikring og til juridisk bistand knyttet til soksmlhene. I sin leting etter alternative inntektskilder har disse firmaene fremmet ideen om at de kan overta internrevisors arbeidsoppgaver for klienten. Det vanlige forslaget (og den mest I"mnsomme for ekstern revisor) er at banken kan nedlegge internrevisjonen i sin helhet og at ekstern revisor vil pata seg denne rollen i tillegg til sin oppgave som lovbefalt ekstern revisor. Dette konseptet hal' vrert lansert i flere land de senere ar, med offentlig sektor i England som det fremste eksempelet. Her har regjeringen faktisk vedtatt, som et ledd i effektiviseringen av offentlig sektor, at aile funksjoner i 16

17 statlige og kommunale etater skal gjennomg~ en formell analyseprosess med tanke p~ ~ "privatisere" funksjonen dersom dette er regningssvarende. 4.2 Uavhengighet Et av de viktigste sp0rsmai som er stilt i forbindelse med denne type 10sning, er selvsagt uavhengighetsproblematikken. En del myndigheter, eiere 0.1. stiller allerede sp0rsm~lstegn ved omfattende bruk av ekstern revisor til ulike konsulenttjenester. Siden ekstern revisor bl.a. har som oppgave ~ kikke styret og ledelsen i kortene, er det noen som mener det er betenkelig dersom de samme instansene skal kunne gi deres egne "voktere" honorar for tjenester utfurt for ledelsen selv. I EU-kommisjonen er dette sp0rsm~let satt p~ dagsorden, og eksempelvis Frankrike har gatt sa langt som ~ forby en slik sammenblanding i b0rsnoterte selskaper. Hvordan blir situasjonen nar det gjelder internrevisjonstjenester? Svaret avhenger primrert av hva internrevisor har som definert funksjon og arbeidsoppgaver. a) I sma sparebanker, hvor "internrevisor" egentlig har utf0rende kontrollfunksjoner i tillegg til revisjonslignende funksjoner, vii internrevisoren bl.a. utgjore en viktig del av bankens egne intern kontroll. I en slik situasjon er det apenbart at ekstern revisor, som bl.a skal vurdere kvaliteten av internkontrollen knyttet til avleggelse av regnskapet, ikke kan overta slike funksjoner. b) Dersom det foreligger tilfeller hvor internrevisjonen idag utelukkende utfurer finansiell revisjon, dvs regnskapsbekreftelsesfunksjonen, kan det neppe vrere faglige motforestillinger mot at ekstern revisor utfurer denne jobben. Arbeidsoppgavene er saledes allerede identiske med det de gj0r som ekstern revisor. Det er imidlertid et stort men, det er viktig ~ se p~ hvem internrevisor utfurer disse oppgavene p~ vegne avo I de fa banker som eventuelt fortsatt har den gammeldagse losningen med intern revisor som utfurer slike oppgaver for ekstern revisor, vii det heller ikke vrere noen realitetsendring dersom ekstern revisor brukte eget ansatt personale til denne delen av oppgaven. Dersom internrevisjonen utfurer disse oppgavene pa vegne av styret og/ el1er ledelsen, rna man imidlertid vrere klar over at ekstern revisor, ved a overta funksjonen, vil de facto utf0re disse tjenester for den samme instansen som er satt til a overv~ke. Dette reiser selvsagt en rekke piinsipielle sporsmal uten at jeg vil pasta det finnes noen fasitlesning pa hva som kan, eller ikke kan, aksepteres ihht God Revisorskikk. c) I en moderne internrevisjonsfunksjon hvor operasjonell revisjon utgjer en ikke ubetydelig del, evt st0rstedelen av oppgavene, vil situasjonen vrere annerledes. I slike situasjoner er internrevisjonen ledelsens verirtey og rna anses som en av de aller viktigste overvakingsmekanismer ledelsen har i forhold til kvaliteten av bankens virksomhet, herunder hele den interne kontrollen. Som medlem av Wiker-utvalget har jeg sett hvor viktig det kan vrere, ved vurdering av styrets og ledelsens ansvar, ii se p~ hvilke ordninger og mekanismer de har etablert for a ivareta deres ansvar nettopp pa oppfelgingen av virksomheten. Dette ansvaret kan bade ha en sivilrettslig betydning og en strafferettslig betydning. Allerede idag foreligger det rettskraftige dommer fra norske domstoler hvor mang Ier og svakheter i ledelsens etablering og overvaking av den interne kontroll, har hatt konkrete konsekvenser for det rettslige ansvaret. At ekstern revisor ska! knnne ivareta en sa sentral oppgave pa vegne av ledelsen, samtidig som de, pa vegne av helt andre eksterne oppdragsgivere, ska! vurdere hvordan banken har ivaretatt n0dvendige styrings- og kontroll-oppgaver, er for meg en gate. Uavhengigheten, som er sa viktig for eksterne revisorer, rna bli skadelidende, bade objektivt sett og hva gjelder naturlige subjektive vurderinger. Det virker for meg litt komisk nar eksterne revisorer, gjennom mange ar, har fremhevet sa sterkt at internrevisjonen, sett med ekstern revisors 0yne, er en del av bankens interne kontroiiopplegg, mens en del av dem mener na tilsynelatende at det er kurant for deres firma a overta disse oppgavene! Det som gj0r kuvendingen enda mer besynderlig er det faktum at intern revisjon, som yrke, har utvildet seg i 10pet av de senere ar nettopp i retning av a vrere et verkt0y for ledelsen, i motsetning til en kontrol10r-funksjon i samarbeid med ekstern revisor. Det rna vrere en stor logisk brist nar interne revisorers nrerhet til ledelsen ikke anses a vrere problematisk for uavhengigheten dersom ekstern revisor overtar rollen. Relativt nylig (4. november 1994) ble uavhengighetsproblemet slatt ned pa i en konferanse for eksterne revisorer i USA Det slo ned som en bombe nar Walter P. Schuetse fra Securities and Exchange Commission (SEC) sa at outsourcing av en slik intern revisjon er uforenlig med uavhengighetskravene til ekstern revisor. Det horer med til historien at konferansen nettopp var for eksterne revisorer i bank og finans. I trad med internasjonal utvikling er det rimelig ii anta at dette standpunktet vil ha en smitteeffekt som ogsa vii pavirke det norske Kredittilsynets holdning til slike sp0rsmal. Allerede pa navrerende tidspunkt vil det vrere en Idar signaleffekt til styrende organer i banker om de faglige og etiske betenkeligheter med en slik 10sning. For ordens skyld kan det nevnes at Schuetse presiserte at det ikke hjelper uavilengigiletsproblemet dersom revisjonsfinnaet tijbyr a utf0re 17

18 internrevisjonsqenestene med andre ansvarjige partnere og medarbeidere, ei heller dersom oppdraget blir ordnet i et datterselskap eller annen divisjon i revisjonsselskapet. 4.3 Kompetanse Foruten uavhengighetsproblemet nevnt ovenfor, er det klart at manglende kompetanse er et stort problem nar utdannede eksterne revisorer skal forsake II utfure internrevisjonsoppgaver, spesielt den operasjonelle revisjonen_ Foruten mine personlige etiaringer med II gll over som statsautorisert inn i en intemrevisjonsavdeling, har ogsll vilrt konsulentselskap sett problemet nar vi har bistiltt ulike internrevisjonsavdelinger med a forbedre kvaliteten pa revisjonen, herunder utvikling av metodikk og verktgy. Der hvor klienten har basert seg pa en bemanning og arbeidsmetodikk som tar utgangspunkt i finansiell revisjon, har det vist seg gang pa gang a vrere problematisk a gj0re en god jobb. Ser man bare pa revisjonsmetodikken, er denne helt annerledes for operasjonell revisjon i forhold til finansiell revisjon. Saledes har vi i Grant Thornton overhodet ingen overlapping pa personell, metodikk eller verktgy mellom revisjonsselskapet og Grant Thornton Consulting. Revisjonsselskapet har sin internasjonale revisjonsmetodikk pa Iik Iinje med de srorste revisjonsselskapene, men denne kan ikke benyttes i en profesjonell operasjonell revisjon. Likeledes s0ker bade vi og yare internrevisjonsklienter etter en helt annen utdannelse og etiaringsbakgrunn nar man simi bemanne slike oppdrag (se fomvrig omtale av kvalifikasjoner nedenfor). Et nrerliggende eksempel som iilustrerer problemet er de to yrkenes oppfatning av begrepet intern kontroll. For statsautoriserte og registrerte revisorer er betydningen slatt fast bl.a i Forskrift om revisjon og revisorer av 19. september 1990 samt merknadenen til forskriften fra Finansdepartementet. Her sies det bl.a.: " er det ordningen av og kontrollen med formuesforvaltningens betydning for regnskapet som gir rammen for revisors plikter etter 1. ledd." Hva gjelder revisors revisjonsberetningen, departementet opplysninger i sier Finans- "... bestemmelsen bare palegger slik pliht nar det er arsakssammenheng mellom den interne hontroll og vesentlige feil og uregelmessigheter i resultatregnshap og balanse... " Denne meget smale definisjonen av intern kontroll, dvs kun i tilknytning til korrekt regnskapsfremleggelse preget selvsagt utdanningen av statsautoriselte og registrerte revisorer. Det er iilustrerende at forhold knyttet til operasjonell revisjon gis kun 6 timers undervisning ved hayere revisorstudiurn i Bergen. Med all respekt for mine kolleger som har denne kvalifikasjonen rna jeg innmmme at ihvertfall ikke jeg ble ekspert pa dette komplekse og omfattende fagfelt i lapet av denne korte tiden. Antall timer har ogsa faktisk blitt redusert dramatisk siden jeg var pa studiet i begynnelsen av 80-arene. For a ga tilbake til mitt opprinnelige eksempel ved begynnelsen av artikke1en, rna jeg bare konstatere at dersom jeg stilr med vann opp til knrerne pa baderomsgulvet sa er ikke det 1\ ringe til en elektriker den mrste tanken som slar meg! Det som er gledelig a konstatere er at ogsa eksterne revisorer, srerlig i de siste 1-2 ar har innsett at det a jobbe med operasjonell revisjon bade er spennende og utfordrende. Det er ogsa etterhvert blitt ganske mange statsautoriserte og registrelte revisorer som har S0kt stillinger i internrevisjonsavdelinger og 0nsket ii foreta videre opplrering pa operasjonell revisjon samt tilegne seg n0dvendig praktisk etiaring. Det er ogsa na en erkjennelse langt inn i NSRFs rekker, om at operasjonell revisjon er sapass krevende og spesialisert at det ikke er mulig 1\ hoppe direkte fra det ene yrket til det andre uten 1\ ta konsekvensene av behovet for 1\ tilegne seg nye kunnskaper. 5. INTERNREVISJONS YRKET OG UTDANNING 5.1 FagmiIj0et Intern revisjon har en bemerkelsesverdig fordel i forhold til de aller fjeste andre yrker, dvs en organisasjon som er verdensomspennende. The Institute of Internal Auditors har ca medlemmer og representerer s1\ledes mange hundretusen interne revisorer, medregnet medlemmenes ansatte. Det har vrelt en bevisst og sterk internasjonalisering i de senere ar, med Norge som aktiv deltager i prosessen. ITA har et eget forsknings-institutt, IIA Research Foundation som initierer, finansierer og utfurer forsknings-prosjekter for mange millioner dollar hvert ilr. IIA ble fon3vrig grunnlagt i 1941 hvilket skulle tilsi at det ikke er snakk om en ny profesjon eller ung forening. I mer enn ti ar har det europeiske samarbeidet vrert sikret gjennom European Confederation of Institute of Internal Auditors (ECIIA) hvor de enkelte landene ( pro idag 17 land) er medlemmer, hver med en stemme. ECIIA har en direkte dialog og samarbeid med relevante EU-organer. 5.2 Utdanninglkvalifiknsjoner Utdannelse og eksamensordninger er selvsagt en viktig del av enhver profesjon. Her igjen forekommer en sjeldenhet, nemlig en internasjonal kvalifikasjon Certified Internal Auditor (CIA). En identisk eksamen holdes pa de samme datoene i u1ike land og verdensdeler. Innholdet er identisk men det legges na opp til en lokal tilpasning pi'! den ene av fire deleksamener. Pr idag avholdes eksamen p1\ engelsk, fransk, spansk, belgisk, og hebraisk. Norske kandidater kan besvare pa norsk. 18

19 CIA-eksamen ble furst avholdt i Norge i Norge har imidlertid hatt en egen utdanning i mange ar, med pafulgende eksamen. Ved oppnaelse av bestemte eksamensresultater og oppfyllelse av visse andre krav til h0yskole/universitets-utdannelse og relevant praksis, kan man s0ke om tittelen Diplomert Intern Revisor (Dip!. IR) I noen ar var faktisk denne ordningen samordnet pa nordisk basis med identisk eksamen i Finland, Sverige, Danmark og Norge. Det rna i denne sammenheng vrere tillatt a nevne at de norske studentene oppniidde de beste resultater i norden. Det kan ogsa nevnes at Knut Loken opplevde a vrere sensor for denne eksamenen samtidig med h0yere revisor eksamen ved NHH. Han fastslo at de beste studentene pa internrevisor-eksamen var "fullt pa h0yde med de beste kandidater til h0yere revisor eksamen." Det norske kurset som danner grunnlaget for diplomering er, siden 1992, pi! Bedrifts0konomisk Institutt, som en del av deres Master of Management program. Det er interessant a merke seg at studiet ikke er lagt til samme fakultet som BIs registrert revisor eksamen, men er ansett a vrere et ledelsesfag. Som deltager og observawr innen dette fagmilj0et er det hyggelig a kunne konstatere at alt ligger til rette for en betryggende videre faglig utvikling og kompetanseheving innen intern revisjon i Norge. Artikkelprisen 1993 Artikkelprisen ble av styret i Norsk Bankrevisorforening besluttet tiidelt lise Ukkelberg, Sparebanken Hedmark for artikkelen "Ny tvangsfullbyrdelseslov" i Bankrevisoren nr. 3/93. Lise Ukkelberg ble tildelt artikkelprisen jor 1993 av Randi Almas pa Minikonjeransen, Olavsgaard Hotel! torsdag 20. oktober

20 MINIKONFERANSE OLAVSGAARD Norsk Bankrevisorforenings minikonferanse den 20 og 21 oktober omhandlet emnene "likviditet/renter/valuta" og "mis Iigheter luregelmessigheter". Deltakerne fikk velge mellom disse to emnene og de ble gjennomfurt parallellt. lema A: Interne misligheter/uregelmessigheter I det fulgende gis et resyme' av de forhold og betraktninger som ble bemrt under emnet misligheter/uregelmessigheter. InnIedning! definisjoner Konferansen furste dag startet med at Kjell Arne Nysveen fra styret i foreningen, ga praktiske informasjoner omkring konferansen. Videre redegjorde han for de definisjoner de pafulgende foredrag la til grunn for misligheter og uregelmessigheter. Misligheter/uregelmessigheter viole Hansen, Konsernrevisjonen DnB Ole Hansen er leder av en gruppe pa 4 personer i konsernrevisjonen i DnB, som utelukkende arb eider med mis Iigheter. Man tar rna! av seg a kunne avdekke misligheter og uregelmessigheter sa raskt som mulig, og samtidig bidra til at det etableres holdninger som i smrre grad forebygger mot disse u0nskede hendelser. Dettevar: Misligheter: Misligheter foreligger nar ansatte, til Iitsvalgte eller forbindelser benytter seg av gitt tillit til a oppna uberettiget 0konomisk forde!. Manipulasjon som gir ansatte uberettiget vinning eller skattefri arbeidsinntekt. Uregeimessigheter. Uregelmessigheter omfatter tilfeller der ansatt eller tillitsvalgt i alvorlige tilfeller har overtradt gjeldende avtaler, instrukser og fullmakter. Videre ble det gitt eksempler pa ulike typer misligheter og uregelmessigheter, og hvilke konsekvenser disse hendelser kunne gi. De definisjoner som Kjell Arne ga i sitt innlegg, ble videre lagt til grunn for Ole Hansens pafulgende foredrag. Foredragsholdere under Tema A Misligheter: Fra venstre mot hoyre: Rune Brandal, Ole Ha1lSen, Kjell Arne Nysveen og Harald Verket. Pa bakgrunn av at man har sett at banken har tapt penger pa rene saksbehandlerfeil og grove brudd pa interne retningslinjer, har gruppen etterhvelt ogsa befattet seg med det som foran er definert sam uregelmessigheter. Ole Hansen hadde delt sitt foredrag inn i fulgende fire delemner: Beskrivelse av trusselbildet Misligheter luregelmessigheter en del av bankens interne kontrollansvar 20