n k-posten Utgitt av Norsk Interesseforening for Kortvokste Nr Årgang

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "n k-posten Utgitt av Norsk Interesseforening for Kortvokste Nr. 1-2006 23. Årgang"

Transkript

1 n k-posten Utgitt av Norsk Interesseforening for Kortvokste Nr Årgang

2 Kristine Larsen Mjelstad (9 år) på vei til Kattisa i Østmarka tidlig i januar. Det går greit, særlig når hun kan hekte seg på Benji når hun blir for sliten. Dermed kan Kristine gå lengre turer enn hun ellers ville kunnet. Kristine går i 4. klasse på Bøler skole. Bildet sto også på trykk i Nordstrands Blad med gratis distribusjon til flere av Oslo bydeler. 2

3 Lederen Bruttonasjonalprodukt, folketall eller forventet levealder brukes gjerne som måleindikatorer for å beskrive et samfunn. Imidlertid er kanskje vår omgang med funksjonshemmede en mer utsagekraftig pekepinne for hva slags samfunn vi lever i? Synet på funksjonshemmede har endret seg gjennom tidene. De kortvokstes anseelse og status har selvsagt stor betydning for hvilke liv de har kunnet leve og hvilke muligheter de har hatt. Men hvordan samfunnet ser på annerledeshet berører ikke bare de som tilhører denne minoriteten. Ikke minst viser forholdet til funksjonshemmede hvordan samfunnet er og hvilke verdier det har. Det gamle Egypt er et positivt ekstremeksempel. Der nøt de kortvokste en meget høy anseelse og det fantes sogar kortvokste guder (se egen sak)! Hitlertysklands tusenårsrike utgjør den andre enden av skalaen. Defunksjonshemmede utgjorde kun en kostnad med uønskede gener i prosjektet om fremodling av den arisk superrase. I denne utgaven av NiKposten anmeldes I våre hjerter var vi kjemper - en bok fra nettopp denne tidsepoken. Den omhandler den kortvokste Ovitz families opplevelser i konsentrasjonsleiren Auschwitz-Birkenau. I våre hjerter står som et testament over hva som kan skje når et avansert og kulturelt velutviklet samfunn går helt av skaftet. Under nazismen (i likhet med kommunismen, den andre av de store - og feilslåtte -ismene fra det forrige århundre), reduseres enkeltindivider til et redskap som kan ofres for fellesskapet. De funksjonshemmedes meningsløse lidelser er definitivt ingen lystig lesing. De overgrep som ble begått føles imidlertid litt mindre meningsløse ved at historiene deres blir hentet frem: Hvis de levde (og døde) gjennom denne tidsperioden, så kan vi saktens greie å lese om det! Det kan nok være tøft å være annerledes i Norge i dag, og samfunnet føltes sikkert tryggere og mer oversiktlig før. De sosiale strukturene var basert på storfamilien, var tettere, nabokjerringa mer påpasselig og mange tettsteder hadde sin landsbyidiot, en akseptert lokal kuriositet. I dagens Norge har plastikkirurgene gode dager og kravet til fysisk perfeksjon er stadig økende. Men vi har i dag velferdsordninger slik at skolegang og medisinske oppfølging ikke er avhengig av den enkelte familiens betalingsevne. I vår postindustrielle samtid er mulighetene for bevegelseshemmede mye større enn noen gang: Før arbeidet de fleste seg i de fysisk krevende primærnæringene, mens det i dag er hva du har mellom ørene som teller. Alt fra automatisk garasjeåpnere til Internett gjør hverdagen rett og slett enklere og gir økt mulighet for utfoldelse og samfunnsdeltagelse. I følge Vidar Andresen, daglig leder i hjelpemiddelleverandøren Funksjonsutstyr A/S, er det få land som er like rause som det norske når det gjelder offentlig støtte til hjelpemidler (se egen sak). Ikke minst har det skjedd mye rundt holdninger til minoriteter og annerledeshet de siste årtiene det er ikke så lenge siden samfunnet tvangssteriliserte og lobotomerte over en lav sko (se egen sak). Norge anno 2006 er kanskje ikke så aller verst likevel? Petter Levin Redaktør 3

4 Leder: Jeanette Skaland Snorresg Hafrsfjord Tlf p: , Tlf j: Mob: Styremedlem: Anne Lena Dolmen Kantarellen Terrasse Oslo Tlf p: Mob: Nestleder: Bjørn S. Hanto Hennumbråtan Tranby Tlf p: Mob: Styremedlem: Torild Antonsen Krokstien 5d 1718 Greåker Tlf p: Mob: Kasserer: Atle Thorsen Urds vei 16a 4632 Kristiansand Tlf p: Mob: Styremedlem: Kjell Myrenget Flatåsenget 35c 7099 Flatåsen Tlf j: Tlf p: kommune.no Sekretær: Harald W. Larsen Stallerudveien Oslo Mob: kortvokste.no Styremedlem: Astrid Solås 5550 Sveio Tlf p: Mob:

5 - Vi ønsker å gjøre hjemmet vårt til et fristed for Thomas der hindringene skal være minimale, sier Trude Amundsen, mor til kortvokste Thomas (41/2) og Tine (21/2). Med boligen på ett plan på Kolbotn utenfor Oslo er familien Daae/ Amundsen i ferd med å realisere sitt eget kinderegg av et hus: lekkert, tilrettelagt og fremtidsrettet. Av Petter Levin F amilien bodde i toppetasjen i en horisontalt delt tomannsbolig på Nordstrand i Oslo. Thomas begynte å bli tung å bære og jeg var gravid med Tine. Trappen opp til vårt hus var bratt sier Trude og viser med hånden en stigning en hoppebakke verdig. En dag for tre år siden skulle Trygve prøvekjøre sin brors nye scooter, og spurte om Trude ønsket å bli med. Har du lyst til å se Kolbotns finest beliggende hus? Det ville Trude. Da de kom frem, oppdaget de til sin store overraskelse at huset var til salgs. Utenom prisen stemte alt, men den var tilgjengjeld langt utenfor rekkevidde for småbarnsfamilien. Tanken på det sjarmerende huset med den flotte utsikten slapp imidlertid ikke taket. Etter å ha blitt enig med Trygves mor om å gjøre om huset til en generasjonsbolig, hev de seg inn i en heseblesende budrunde og de fikk til slutt tilslaget. I dag er den innvendige trappen til underetasjen stengt og det bor tre generasjoner i huset: Bestemor i underetasjen og de fire T ene i hovedetasjen med inngang fra bakkeplan. Lift: Med det batteridrevne heve og senkebrettet kan Thomas nå skap og hyller som ellers er vanskelig tilgjengelig. Liften er imidlertid plasskrevende og Thomas makter ikke å flytte den i en håndvending. For en utålmodig krabat tar det også lang tid å vente til motoren har hevet eller senket brettet. Kanskje mer egnet for eldre kortvokste som må være mer selvhjulpne? Liften er designet og bygget av Tom Karlsen i Handinor i samarbeid med Trude og kommunens ergoterapeut. 5

6 Slalomstøvel: Tross sine 41/2 år er Thomas blitt en habil slalomkjører. Støvlene er hyllevare men likevel litt lavere enn det som er vanlig.de er kjøpt på SureFoot på Skøyen i Oslo. TV-stol: Thomas og Tine har hver sin godstol fra Skeidar. Lille speil på veggen der: Barna har sin egen vask og denne kan heves og senkes. Det er satt på en berøringsfri vannkran. Mens vannkraner på vaskeservanter flest er midtstilt i bakkant, har Daaes fått flyttet den på siden og barna kommer til lettere. Mens det aller meste av spesialutstyret hos Daaes er blitt dekket av det offentlige, fikk de avslag på den berøringsfrie kranen. Møblementet er i utgangspunktet hyllevare av merket Duscholux. Kris og Kjells møbelsnekkeri (www.mobelsnekkeriet.no) har gjort tilpasninger av skapdørene, mens Funksjonsutstyr AS (se egen artikkel) har levert hev/senkmekanismen. 6

7 Sesam, sesam: Familien Amundsen/Daae har en metallrampe opp til inngangsdøren til huset sitt. Om sommeren ruller de ut en filt som skåner nakne barneføtter som flyr ut og inn. Det er koblet en motor på døren slik at den kan åpnes ved å trykke på en bryter. Forøvrig er alle bryterne i huset senket til 75cm. Dørhåndtak: På visning hos Daaes blir man slått av hvor naturlig tilspasningene i huset glir inn i helheten. De lekre dørhåndtakforlengerne i minimalistisk stil er optisk lite forstyrrende. Forlengerne er robuste og fungerer godt for Thomas. Løsningen er levert av Tom Karlsen på Handinor (http://www.handinor.no/). Toalett: Barna har en eget toalettskål. Den er 38cm høy - 4 cm lavere enn vanlig. Den har en bidéfunksjonalitet med vask og tørk som aktiveres ved hjelp av knapper på en konsoll. Også nedtrekksfunksjonen skal kunne aktiveres på denne måten. Etterhvert vil bli montert armstøtte på toalettet. Toalettet er levert av Funksjonsutstyr AS. Unna vei!: Thomas har Knerten, et batteridrevet kjøretøy som fungerer som elektrisk rullestol. Gjett om den er populær blant lekekameratene! 7

8 Noen har løsninger på problemer du ikke visste du hadde! Badekar med dør, kjøkkenoverskap som kommer ned til deg, toalett som kan spyle og tørke. Er du på jakt etter gode idéer og smarte løsninger er Funksjonsutstyr A/S på Oslos østkant utvilsomt adressen for deg! Av Petter Levin V idar Andresen er mye på reise. Fra messer i utlandet har han kofferten full av lure produkter og gode idéer. Vel hjemme reiser han på befaringer og kundebesøk. Totalleverandør Vi kan levere det meste sier Vidar, daglig leder i Funksjonsustyr A/S. Selskapet har sin hovedkompetanse på å levere spesialutstyr til kjøkken og bad for eldre og funksjonshemmede. Men ofte er det påkrevd mye mer enn bare å plassere spesialutstyr: Kjøkken må bygges om eller man trenger et helt nytt bad. For å kunne tilby kunden komplette og ferdige løsninger, jobber Vidar sammen med Funksjonsutbedring for snekker/tømrerarbeid og rørleggerfirmaet Funksjonell VVS. Fra sin base på Bogerud i Oslo har disse selskapene 300 kvm utstillingsrom der kundene, gjerne sammen med sin ergoterapeut, kan se, prøve og diskutere løsninger. Prøv først Få land - om noen - er like liberale som Norge når det gjelder støtte til hjelpemidler. Det er viktig at kunden får sett og prøvet ustyret først slik at vi kan få akkurat det rette utstyret og at dette blir riktig tilpasset. Så slipper man ubehagelige opplevelser etter at ustyret er montert. Med 15 år i Badekar med dør: Vidar Andresen hos Funksjonsutstyr demonstrerer et badekar med dør det er mulig å lukke. bransjen vet Vidar hva han snakker om. Toalettet og hev/senkmekanismen på baderommet til familien Amundsen/Daae er levert av Funksjonsutstyr og er et godt eksempel på hvordan en integrert løsning vil kunne bli seende ut. 8

9 Rrrrrullgardin: En bryter i kortvoksthøyde kan heve og senke den motorisert rullgardinen. Vippespeil: Med en enkel håndvridning har både store og små glede av speilet. Dusj- eller Dokabin: Kabinen er vanntett slik at det er mulig å plassere den oppå det vanlige gulvet og dusje der. Tilsvarende finnes for toalett. Kanskje egnet som midlertidig løsning dersom man skulle bli sittende i rullestol en periode og man ikke har tilgang til vanlig bad i etasjen? Hjelpemidler? Nei Takk! I kortvokstemiljøet er det ulike oppfatninger om behovet for - og klokskapen i - omfattende tilpasninger og bruk av hjelpemidler. Særlig de voksne som selv er kortvokste og som har barn med samme diagnose synes å være lunkne til for mye tilrettelegging. Eksempelvis påpekes at en elektrisk rullebil gjør at barna blir sedate og ikke får den mosjonen de burde hatt. Man gjør seg rett og slett en bjørnetjeneste ved å spesialtilpasse seg ut av situasjonen de heller burde lære seg å håndtere. Andre påpeker at uten Knerten blir barna så utslitte at når de endelig kommer frem dit de skal, orker de ikke delta i leken eller på skolen og at hjelpemidler og tilpasninger rett og slett gjør livet enklere. 9

10 Tilpasninger av privatboligen kan bli en omfattende og kostnadskrevende affære. Utbedringsprosessen starter gjerne ved at man i samarbeid med kommunens ergoterapeut blir enig om en teknisk løsning. Ergoterapeuten kan også veilede gjennom jungelen av mulige støttetiltak. Spesialutstyr er i utgangspunktet dekket av det offentlige og forvaltes av hjelpemiddelsentralen i fylket. Ved avslag er det mulig å anke på vedtaket. Utgifter knyttet til tilpasninger av selve boligen må man normalt dekke selv men det er mulighet for å søke utbedringstilskudd. Dersom det er behov for omfattende endringer i boligen, kan det være lurt også å innhente arkitektbistand. Til dette forarbeidet kan man søke om prosjekteringstilskudd i Husbanken. I praksis kan man få dekket inntil 15 timer arkitekthjelp. I utarbeidelsen av planene kan det også være lurt å diskutere løsning med spesialister slik som Funksjonsutstyr (se egen artikkel). Utbedringstilskudd Det offentlige kan gi utbedringstilskudd for tilpasninger av selve boligen. Tilskuddet er behovsprøvet og i søknadene må det legges frem lønnslipp, selvangivelse og lignende. I søknaden må man også hente inn to uavhengige jobbanbud. Det er begrensninger på hvor mye støtte kommunen gir. Støtten kan også skje i form av gunstige lån, men det er tvilsomt hvor gunstige disse er i forhold til låneopptak på det private markedet i disse lavrentetider. Vær klar over at utbedringstilskuddet i hovedregelen gis kun for ett prosjekt. Dersom man har behov for flere større endringer i huset, kan derfor være lurt å tenke gjennom hvilket man ønsker å søke støtte til eller om man sogar baker sammen flere tiltak i én søknad. Praksis kan også variere fra kommune til kommune. Eksempelvis yter Oppegård kommune et tilskudd opp til kr. årlig for dokumenterte tilpasningskostnader Skattefradrag Dersom man kan dokumentere utgifter forbundet med endringer eller påkostninger av boligen, kan disse være fradragsberettiget i selvangivelsen (ref. selvangivelsens post Uvanlig store kostnader pga sykdom mv.) Dersom disse påkostningene fører til at boligen stiger i verdi, så kan man kun trekke fra den delen av de faktiske utgiftene sine som ikke overskyter den antatte verdiøkningen. 10

11 Nasjonalt dokumentasjonssenter for personer med nedsatt funksjonsevne er på lufta. Dokumentasjonssenteret ble etablert i 2005 av Arbeids- og sosialdepartementet og har som formål å samle inn data og formidle kunnskap om funksjonshemmedes levekår. D irektør Britta Nilsson karakteriserer dagens kunnskapsgrunnlag om levekårene for personer med nedsatt funksjonsevne som delvis fragmentarisk. For funksjonshemmedes organisasjoner, forvaltere og politikere kan det være vanskelig å holde oversikt. Vi ønsker å gjøre jobben enklere ved blant annet å følge utviklingen og presentere årlige statusrapporter, sier hun. Nilsson sier Dokumentasjonssenterets oppgave først og fremst vil være å innhente, bearbeide og syntetisere kunnskap som allerede finnes. De etablerte forskningsmiljøene blir derfor våre nærmeste samarbeidspartnere. Vi vil bruke tid på å bygge nettverk og etablere samarbeidsarenaer. Vi skal ikke drive egen forskning, men aktivt bruke andres, presiserer Nilsson, som er ansatt på åremål for en seksårs-periode. Hun presiserer at Nasjonalt dokumentasjonssenter ikke skal være talerør for funksjonshemmedes organisasjoner. Hun mener likevel det er viktig med et nært samarbeid med brukerne og deres organisasjoner. Perspektivet til fagpersoner kan være smalt. For å få innblikk i hvordan tiltak virker i en bredere sammenheng, er vi derfor nødt til ha en fortløpende dialog med brukerne. Alle livsarenaer vil ha relevans for vårt arbeid, sier hun. En del av senterets arbeid vil være en fortløpende diskusjon om standarder for målet om full samfunnsdeltakelse for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Vår oppgave blir blant annet å vise at det finnes flere standarder som må etterleves: Om eksempelvis teatrene er tilpasset rullestolsbrukere, kan det hende de er fullstendig utilgjengelige for hørselshemmede, sier hun. Britta Nilsson, direktør ved nasjonalt dokumentasjonssenter mandat. For Nilsson blir den fremste milepælen å presentere den aller første statusrapporten med en samlet oversikt over levekårene til personer med nedsatt funksjonsevne. Websider I løpet av første halvår 2006 lanserer Dokumentasjonssenteret en ny webside under domenenavnet dok.no Websiden vil bli en sentral del av senterets dokumentasjons- og formidlingsaktivitet og må tilfredsstille strenge krav til tilgjengelighet. Formidling til offentlige instanser og andre inngår som en sentral del av Dokumentasjonssenterets 11

12 Som fotballdommere flest, blir også Christoffer Arnesen skjelt ut av hissige spillere og de samme Møkkadommer og Idddiot hagler også over ham. Heldigvis for i sine tre år i dommergjerningen han aldri fått negative kommentarer knyttet til sine 150 cm fra sokkelessen. J eg har alltid vært veldig glad i å spille fotball, sier Christoffer, som er medlem av Vestfoldklubben Borre IF. Hypoakondroplasien gjør at jeg kanskje henger etter noen ganger. Noen av sjefene i fotballklubben vet om diagnosen min mens de fleste ser vel bare at jeg er kort. Christoffer dømmer for det meste syver-fotball (kamper med syv spillere på hvert lag) og barn og ungdom opp til års alderen. I sesongen kan det være både to og tre kamper i uken, så det er en tidkrevende hobby han har valgt seg. For tre år siden tok han dommerkurs og etterhvert som han får mer erfaring ønsker 24-åringen å gå videre til 11-fotball. Det er et fint miljø i klubben og hyggelige folk, avslutter Borregutten. Ikke rodt kort: Ingen grunn til å gi fotballspillere rødt kort for slengbemerkninger om Christoffer og hans kortvoksthet Inntil videre kan man holde seg orientert om blant annet følgende temaer på Fem år etter Manneråk det er en betydelig vei å gå før en når målet om full deltakelse og likestilling. Slik lød en av konklusjonene da Manneråkutvalget i 2001 presenterte utredningen "Fra bruker til borger" (NOU 2001:22). Hvilke endringer har skjedd på fem år? I slutten av juni 2006 presenteres statusrapporten "Funksjonshemmende barrierer fem år etter Manneråk". Dokumentasjonssenteret inngår som en del av prosjektsekretariatet. Aldrende utviklingshemmede frem i lyset Gjennom prosjektet "Den doble aldringen" skal levekårene og livssituasjonen til personer med utviklingshemning i annen livshalvdel frem i lyset. Det er historisk nytt at også mennesker med utviklingshemming blir gamle. For ytterligere opplysninger, kontakt: Britta Nilsson e-post: mobtlf.: eller Per Halvorsen, epost: mobtlf.: Barnehagebarns rettigheter Unge funksjonshemmedes levekår under lupen Hvordan er det å være ung og funksjonshemmet i Oslo i 2006? For første gang skal det gjennomføres en levekårsundersøkelse som tar mål av seg til å favne flest mulig med nedsatt funksjonsevne på ungdomstrinnet og første klasse i videregående skole i hovedstaden. Etter en klagesak fra en foreldregruppe i Alna bydel har Fylkesmannen i Oslo og Akershus utarbeidet en veiledning om regelverket for barn med nedsatt funksjonsevne. Se utdrag fra Fylkesmannens brev. 12

13 13

14 Mai 1944 ble den jødiske Ovitzfamilien på ti søsken hvorav syv var kortvokste pakket inn i kuvogner og sendt til utryddelsesleiren Auschwitz. Mot alle odds og kanskje som den eneste komplette, store familie, overlever de dødsleiren. Boken In Our Hearts We Were Giants er den ungarske artistfamilien sin beretning om helvete. Av Petter Levin F amilien Ovitz var en respektert og velhavende familie. Fra sin hjemby i Rozavlea i Transylvania reiste de rundt i østeuropa og holdt konserter og opptro i brylluper og i selskaper. Ved en feiltagelse ble deres jødiske etnisitet utelatt fra passene deres og de kunne fortsette sin reisevirksomhet helt frem til Hitlertysklands angrep på Ungarn i mars Familien ble da sendt til Auschwitz der de blir tatt under de beskyttende vingene til Dr. Josef Mengele også kalt Dødsengelen fra Auschwitz. Ambisiøs For den ambisiøse doktoren med to doktorgrader er Auschwitz en tumleplass med nærmest ubegrenset tilgang til menneskelig materiale han kan benytte til sin forskning. Hans mål er å fremme sin akademiske karriere og da Mengele oppdaget kortvokstfamilien, utbryter han i begeistring at han nå har tilstrekkelig forskningsstoff for de neste tyve årene. Hans kvasivitenskapelige forsøk utgjør kjernen i nazistenes ideologi om raserenhet og den skulle tjene som bevisførsel for den ariske rasens overlegenhet. Overlevde: Alle syv kortvokste Ovitz søsknene overlevde døedsleirn Auschwitz Bånd For å kunne gjennomføre sine uttallige prøver og undersøkelser, må han holde Ovitz i live, og det oppstår et underlig bånd mellom Mengele og kortvokstfamilien. Ovitz får privilegier i leiren, slik som bedre og mer mat og eget rom. Men med stadige og smertefulle undersøkelser og nedverdigende behandling må de da også betale en høy pris for dette. Angst Boken er gripende god til å formidle leserne følelsene og galskapen i dette mørkeste kapittelet i europeisk historie. Vi bevrer av angst sammen med familien Ovitz og særlig med deres komplekse og sterkt motstridene forhold til Mengele: På den ene siden personifiserer han nazismens grusomheter og årsaken til at de i det hele tatt kom i fangenskap mens de på den andre siden er de avhengig av hans gunst for å overleve. Beretning om familien Ovitz og alle de møtte på deres ferd er ingen lystig lesning. Men på en absurd måte føles det som om deres meningsløse lidelser blir litt mindre meningsløs ved å lese denne boken og dermed bidra til at deres beretning ikke blir glemt. 14

15 Det var ikke plass til handikappede i Hitlers Tusenårsrike. Ved krigsutbruddet var arbeidet med å organisere massemordet på funksjonshemmede alt i gang. Av Petter Levin Aktion T4 er dekknavnet for de systematiske avlivninger av mentalt syke og fysisk handikappede som ble gjennomført i Det tredje riket. Ved avslutningen av den andre verdenskrig i 1945 var hovedsakelig tyske funksjonshemmede tatt av dage, mens var tvangssterilisert. Leveuverdige liv Hitler overlot planlegging av utrenskningene til NSDAP med hovedkontoret i Tiergartenstrasse 4 i Berlin (derav kodeordet T4). Begrunnelsen for avlivning av handikappede var dels rasehygienisk og dels økonomisk ved den ekstrabyrden for samfunnet som de såkalt leveuverdig livene representerte. Fra midten av 30-tallet ble det satt i gang et stort tvangssteriliseringsprogram med målsetting å fjerne det som ble oppfattet som uønsket genmaterialet. Tvangssteriliseringen foregikk først ved kirurgiske inngrep og senere ved hjelp av røntgenbestråling. Våren 1939 søkte foreldrene til et sterkt handikappet barn Føreren om å få lov til å la det bli drept. Hitler samtykket og ga ordren til sin livlege. Deretter åpnet en førerforordning for at dersom foreldre ikke selv begjæret aktiv dødshjelp, så skulle deres funk- sjonshemmede barn tvangsinnlegges. Der ble de så drept. Det lokale helsevesenet bygget opp et informasjonsnettverk for å identifisere de funksjonshemmede. De som ble tatt av dage ble utstyrt med falske dødsårsaker: Hjertefeil, lungebetennelse, sprukken blindtarm osv. Institusjonene som gjennomførte selve drapene var koblet til trøstebrev avdelinger som sendte standardbrev til de avdødes familier. Der ble de fortalt at kremasjonen dessverre allerede var funnet sted grunnet fare for epidemier. Også voksne Høsten 1939 ble det såkalte eutanasiprogrammet utvidet til også å gjelde voksne (eutanasi se egen sak). Programmet ble avsluttet to år senere etter uro i den tyske befolkningen og protester fra kirken. Da var allerede handikappede blitt tatt av dage. Men selv om T4 programmet formelt hadde opphørt, fortsatte de regionale helsemyndighetene i Tyskland og ytterligere kan ha dødd av vanskjøtsel, utsulting, epidemiske sykdommer og giftsprøyter frem til krigens slutt i Eutanasiprogrammet banet veien for de senere industrialiserte folkemordet på de europeiske jødene og sigøynerne. Erfaringene hadde vist at avgjørende moralske barrierer kunne overskrides dersom man hadde godkjennelse fra høyeste hold og arbeidet under et slør av hemmelighold. Også teknikkene som ble utviklet - gassing med karbonmonoksid og fjerning av gullplomber fra ofrenes tenner - var viktig lærdom til de senere begivenhetene. Og ikke minst bidro ekspertisen fra eutanasiprogrammet under oppbygningen av tilintetgjørelsesleire slik som Auschwitz-Birkenau. Barneregistrering: Obligatorisk registrering av alle barn under tre år med fysiske eller mentalt handikap Iht dekret fra 18. August 1939 Vanlige mennesker Medarbeiderne i T4programmet var på ingen måte predestinert til et slikt arbeide. Ingen ble tvunget til å utføre dette arbeide og de var heller ikke plukket ut utifra spesielle ideologiske eller fanatiske overbevisninger. Under vanlige omstendigheter ville de vært vanlige mennesker i vanlige jobber; eksempel- 15

16 Med betegnelsen eutanasiprogrammet forskjønnet nazistene de systematiske aksjonene mot handikappede. Eutanasi (gresk, eu god og thanatos død, behagelig død) betyr vanligvis barmhjertighetsdrap dvs fremskyndelse av en persons død med et ønske om å utføre noe godt vanligvis for å ende lidelse. Eugenikk Ideologisk bygger eutanasiprogram på en gren av raseteorien som heter eugenikk og som Francis Galton, fetteren til Charles Darwin, er opphavsmann til. Eugenikken prediker at det finnes arvelige faktorer som gjør at noen blir bedre mennesker enn andre. Gjennom statistiske målinger forsøkte Galton å bevise at attraktive egenskaper slik som intelligens gikk i arv innenfor de beste engelske familier og at overklassen dermed fortjente sin dominerende posisjon i samfunnet. Ved å fremme ekteskap mellom bærere av de beste arveegenskapene kunne eliten foredles. Eugenikken (gresk, eu god og genes fødsel, de som er av god fødsel ) gikk raskt over til å konsentrere seg om de negative eugeniske tiltakene dvs tiltak for å hindre bærere av angivelige dårlige arveegenskaper å spre seg. Fra 1860-årene fikk eugenikk økende tilslutning i flere land. Det ble innført eugeniske lover som oftest tvangssterilisering i England, Skandinavia og i flere amerikanske delstater. I USA ble rundt personer tvangssterilisert i perioden mellom 1907 og Norge innførte en lov om sterilisering i 1934 fem år etter Danmark som var først ut i Norden. Sverige opprettet verdens første institutt for rasehygiene i Uppsala i I flere land (blant dem muligens Sverige!) har man kunnet påvise at vanskjøtselen av pasienter på institusjoner nærmet seg et systematisk mordprogram. Den sterkestes rett Også den såkalte sosialdarwinismen danner en ideologisk viktig del av bakteppe for utryddelsen av de funksjonshemmede. I følge denne teorien er det en kamp om tilværelsen og det er kun de sterkeste som skal Mein Kampf: Hitler beskrev i 1923 grunntrekkene for den nasjonalsosialistiske rasepolitikken som senere ble innført da han kom til makten i Boken inneholder den eugeniske målsettingen at bare biologisk verdifulle mennesker skulle få lov til å forplante seg. overleve. Det moderne samfunn med dets medisiner og sosiale goder har ødelagt denne naturloven slik at også de som egentlig ikke tilhører de sterkeste overlever. Dersom man ikke fjerner de dårlige arvegenene til funksjonshemmede og ikke-ariere, vil det tyske folk og den ariske rasens overlegenhet stå i fare. Lebensborn Det såkalte Lebensbornprogrammet var også et utslag av eugeniske forestillinger. Lebensborn (tysk livskilde) var en organisasjon grunnlagt av Heinrich Himmler i 1935 for å øke barnetallet i SS. Programmet skulle også ha omsorg for rase og arvebiologisk verdifulle mødre og barn. Som første land utenfor Tyskland fikk Norge en Lebensbornavdeling allerede våren Under og like etter krigen ble det født hele barn (!) som resultat av forhold mellom norske kvinner og tyske menn. Det ble bestemt at tyske myndigheter skulle ta ansvar for de norsk-tyske barna. Det ble opprettet en rekke føde og barnehjem rundt om i Norge: Dr. Holms Hotell på Geilo, Klekken turisthotell, Godthaap i Bærum, Stalheim Turisthotell og Moldegaard ved Bergen er noen av disse. Her kunne vanskeligstilte kvinner som ventet barn med tyskere føde og plassere barna sine. Nazipropaganda: Det var stort fokus på de angivelige ekstrabelastning for samfunnet forbundet med funksjonshemning. 16

17 Fagrådet består av Barnelege: (Mangler pr. dato) Fagrådet skal Være et forum for informasjon om medisinske nyvinninger of samfunnsutvikling Ortoped: Røntgenolog: Genetiker: Tannlege: (Mangler pr. dato) Jostein Westvik Barnerøntgenseksjon, Rikshospitalet Tlf: (Mangler pr. dato) Kari Storhaug TAKO Senteret Lovisenberg Diakonale Sykehus Tlf: Være en kilde for artikler til bruk i NiK-Posten om aktuelle tema som en mener er av interesse for medlemmene Gi generelle råd og veiledning til medlemmene NiK skal gjennom fagrådet Informere om problemstillinger som medlemmene er opptatt av Kaste lys over kvaliteten innen ulike sider av helsetjenesten (spesielt og generelt) Veilede helsepersonell i deres kontakt med pasientene Filosof/etiker (Mangler pr. dato) Fagrådet er et medisinsk foraum. Det er et siktemål at fagrådet møtes i regi av NiK med jevne mellomrom, slik at vi bedre får opprettholdt kontakten mellom NiK og medlemmene i fagrådet 17

18 NiKposten i Cyberspace NiKposten tar steget ut på Internett! Nå kan du lese både gamle og nye nummer av NiKposten på kortvokstforeningens hjemmesider (www.kortvokste. no). NiK-Treff 2006 skal haldast på Quality Hotel & Resort Kristiansand i tida 29/06-02/07. Snehvit og de syv gnomer I en teateroppsetting i England ble Snøhvits dverger erstattet av gnomer. Jim Spernick sier til BBC at gnomer er ikke støtende. Hotellet ligger rett ved Kristiansand Dyrepark. Hotellet har svømmebasseng ute, samt leikerom inne for dei minste. I tillegg er det kjøpesenter og ridesenter i umiddelbar nærheten. Vi legger opp til ein fridag og ein dag med foredrag. Tema Omsying/sying Ortopedi/forlengelse Tannhelse/tannproblematikk Det kan hende vi også får til ei reprise på temaet om fysioterapi og stimulering som vi hadde i Gnomer: Snøhvits nye venner Tips redaksjonen Kommer du over noe kortvokstrelatert på Internett eller andre steder? Har du forslag til artikkelstoff som også andre kan ha glede av? Send da gjerne en mail til redaksjonen: Sett av datoen - sørg for å melde deg på når påmeldinga kommer!!! 18

19 Amerikanske Gary Parker er stjernefotograf med bl.a. prestisjetunge Time, Newsweek og New York Times på kundelisten. NiKposten har fått tillatelse av Gary til å publisere bilder fra hans kortvokstserie. De fantastiske bildene viser mangfold og formelig gnister av livsglede! Se gjerne for flere bilder. 19

Birgit H. Rimstad (red.) Unge tidsvitner. Jødiske barn og unge på flukt fra det norske Holocaust

Birgit H. Rimstad (red.) Unge tidsvitner. Jødiske barn og unge på flukt fra det norske Holocaust Birgit H. Rimstad (red.) Unge tidsvitner Jødiske barn og unge på flukt fra det norske Holocaust En varm takk til tidsvitnene som gir oss sine beretninger over sytti år etter at det ufattelige hendte. Uten

Detaljer

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog For 10 år siden: kursrekke for alle diagnosene våre over 45 år. jeg hadde ivret for lenge, opplevde det som kurs som

Detaljer

Min lese-, skrive- og tegnebok når en jeg er glad i er syk

Min lese-, skrive- og tegnebok når en jeg er glad i er syk En bok for barn som pårørende Min lese-, skrive- og tegnebok når en jeg er glad i er syk Mitt navn er:.. Skrevet av psykiatrisk sykepleier Britt Helen Haukø, med hjelp fra barneansvarlige ved sykehuset

Detaljer

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger

Detaljer

Å si at alle er velkomne er lettere sagt enn gjort.

Å si at alle er velkomne er lettere sagt enn gjort. Å si at alle er velkomne er lettere sagt enn gjort. 1 2 Funksjonshemninger opptrer i mange forskjellige former. Når vi begynte å arbeide med tilgjengelighetsspørsmål, hadde vi ingen anelse om hvordan hotellene

Detaljer

Kristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen

Kristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen Kristina Ohlsson Mios blues Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen «Det gjør vondt å lese Lotus blues. Jeg mener, jeg husker jo så fordømt godt hvordan det var. Lucy eksperimenterte med solkremer

Detaljer

Undringssamtalen. Å finne ut hva barn tenker om en diagnose. David Bahr Spesialpedagog

Undringssamtalen. Å finne ut hva barn tenker om en diagnose. David Bahr Spesialpedagog Undringssamtalen Å finne ut hva barn tenker om en diagnose David Bahr Spesialpedagog Lange tradisjoner med diagnose-formidling til barn og ungdom på Frambu Samtalegrupper der barn/ungdom lager spørsmål

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Likemannsarbeid i rehabiliteringen

Likemannsarbeid i rehabiliteringen Likemannsarbeid i rehabiliteringen Likemannen som rollemodell Hverdagskompetansen Spørsmål som ofte stilles Praktiske råd Rettighetsveiledning Selvhjelpsarbeid og egenutvikling 1 Likemannen som rollemodell

Detaljer

Adolf Hitler, nazismen og starten av 2. verdenskrig Et undervisningsopplegg som bruker «Les og si noe» strategien

Adolf Hitler, nazismen og starten av 2. verdenskrig Et undervisningsopplegg som bruker «Les og si noe» strategien CReating Independence through Student-owned Strategies Adolf Hitler, nazismen og starten av 2. verdenskrig Et undervisningsopplegg som bruker «Les og si noe» strategien Lærer: Gabriela Hetland Sandnes

Detaljer

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer. Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper

Detaljer

SLUTTRAPPORT. Virksomhetsområde: Forebygging. Prosjektnummer: Prosjektnavn: Et helhjertet liv med medfødt hjertefeil

SLUTTRAPPORT. Virksomhetsområde: Forebygging. Prosjektnummer: Prosjektnavn: Et helhjertet liv med medfødt hjertefeil SLUTTRAPPORT Virksomhetsområde: Forebygging Prosjektnummer: Prosjektnavn: Et helhjertet liv med medfødt hjertefeil Søkerorganisasjon: Foreningen for hjertesyke barn 1 Forord: Denne rapporten tar for seg

Detaljer

Hva gikk fortellingene ut på? Var det «skrekkhistorier», vanskelige fødsler eller «gladhistorier»? Fortell gjerne som eksempel.

Hva gikk fortellingene ut på? Var det «skrekkhistorier», vanskelige fødsler eller «gladhistorier»? Fortell gjerne som eksempel. Stiftelsen Oslo, oktober 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo Spørreliste nr. 179 a Å BLI MOR Før fødselen Hvilke ønsker og forventninger hadde du til det å få barn? Hadde

Detaljer

SLUTTRAPPORT. for prosjektet. "Min bolig - mitt hjem"

SLUTTRAPPORT. for prosjektet. Min bolig - mitt hjem SLUTTRAPPORT for prosjektet "Min bolig - mitt hjem" Gode eksempler på ulike boformer for mennesker med utviklingshemning Y urw;rgstwmrr,ede Forord Målet med denne rapporten er å presentere gjennomføringen

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO Bilde 1 Hei! Jeg heter Mirjam. Jeg er seks år og bor i Kairo. Bilde 2 Kairo er en by i Egypt. Hvis du skal til Egypt, må du reise med fly i syv timer. Bilde 3 Det er et

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Context Questionnaire Sykepleie

Context Questionnaire Sykepleie Context Questionnaire Sykepleie Kjære studenter, På de følgende sider vil du finne noen spørsmål om dine studier og praktiske opplæring. Dette spørreskjemaet inngår som en del av et europeisk utviklings-

Detaljer

Familieintegrering samarbeid med familiene i PPU trine lise bakken Ph.d. Cand.san. / forsker

Familieintegrering samarbeid med familiene i PPU trine lise bakken Ph.d. Cand.san. / forsker Familieintegrering samarbeid med familiene i PPU trine lise bakken Ph.d. Cand.san. / forsker 1 trine bakken 2012 Psykiatrisk avdeling for personer med utviklingshemning / autisme Psykiatrisk spesialistavdeling

Detaljer

Når mamma, pappa eller et søsken er syk

Når mamma, pappa eller et søsken er syk MIN BOK Når mamma, pappa eller et søsken er syk Forord Dette heftet er utarbeidet i sammenheng med Føre var prosjektet i Helse Nord, av Elisabeth Heldahl og Bjørg Eva Skogøy. Ideen er hentet fra den svenske

Detaljer

Kompetanseheving gjennom prosjekt - Aktivt ungdomsråd i Kongsvinger Karen-Anne Noer, Kongsvinger kommune

Kompetanseheving gjennom prosjekt - Aktivt ungdomsråd i Kongsvinger Karen-Anne Noer, Kongsvinger kommune Kompetanseheving gjennom prosjekt - Aktivt ungdomsråd i Kongsvinger 2.12.2015 Karen-Anne Noer, Kongsvinger kommune Kongsvinger kommune har god erfaring med å lære om universell utforming gjennom et prosjekt

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Forberedelser til skolestart hva kan være lurt å tenke på? (både skole og skolefritidsordningen)

Forberedelser til skolestart hva kan være lurt å tenke på? (både skole og skolefritidsordningen) Vedlegg til e-læringskurs om dysmeli for ansatte i skolen Forberedelser til skolestart hva kan være lurt å tenke på? (både skole og skolefritidsordningen) Samarbeid mellom hjem og skole Forventningsavklaringer

Detaljer

Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10

Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10 Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10 Butikkbesøk: Cornelias Hus Kremmerånden råder i Cornelias Hus Du må være kremmer for å drive butikk. Det

Detaljer

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE 1 Endelig skulle jeg få lov til å være med som fotograf på en fødsel, forteller denne kvinnen. Med fotoapparat og en egenopplevd traumatisk fødsel i håndbagasjen møter hun

Detaljer

1. Barnets trivsel i barnehagen. Snitt: 5,4 2. Personalets omsorg for barnet: Snitt: 5,3 3. Allsidig lek og aktiviteter: Snitt: 5,2

1. Barnets trivsel i barnehagen. Snitt: 5,4 2. Personalets omsorg for barnet: Snitt: 5,3 3. Allsidig lek og aktiviteter: Snitt: 5,2 Brukerundersøkelsen 2014 Tusen takk for god oppslutning på årets brukerundersøkelse. Bare to besvarelser som uteble, og det er vi fornøyde med Vi tenkte å ta for oss alle spørsmålene i brukerundersøkelsen

Detaljer

Pasientbiografi i sykepleiestudiet. Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur

Pasientbiografi i sykepleiestudiet. Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur Pasientbiografi i sykepleiestudiet Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur Hvorfor pasientbiografi Rammeplan for sykepleiestudiet: Sykepleieren

Detaljer

Den andre verdenskrigen

Den andre verdenskrigen Den andre verdenskrigen 1939-1945 Denne planen tilhører: Vi har lært om den industrielle revolusjonen, imperialismen, den første verdenskrigen og mellomtidskrigen og nå skal vi hive oss ut i den andre

Detaljer

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live.

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED - basert på en sann historie I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED handler om

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

kjensgjerninger om tjenestene

kjensgjerninger om tjenestene 7 kjensgjerninger om tjenestene Prosjektet Sammen om brukerkunnskap i Sandnes var et av KUP-prosjektene Side 2 av 10 Prosjektet Sammen om brukerkunnskap i Sandnes var et av KUP-prosjektene Side 3 av 10

Detaljer

VERDT Å VITE OM UTDANNING OG ARBEIDSLIV

VERDT Å VITE OM UTDANNING OG ARBEIDSLIV Yrkesveiledning Å velge yrke kan være vanskelig for alle, men en ekstra utfordring når man har en kronisk sykdom som medfødt hjertefeil å ta hensyn til. Her får du litt informasjon som kan være nyttig

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Vlada med mamma i fengsel

Vlada med mamma i fengsel Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort

Detaljer

Nytt fra volontørene. Media og jungeltelegrafen

Nytt fra volontørene. Media og jungeltelegrafen NUMMER 3 Nytt fra volontørene Nytt fra april 2011 I dette nummeret 1 Media og jungeltelegrafen 2 Hundvåg bydelshus 3 Metropolis 4 Tasta bydelshus 5 Bekkefaret bydelshus 5 Neste måned Media og jungeltelegrafen

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

Se på Jesus! Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO September 2011

Se på Jesus! Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO September 2011 Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO September 2011 Se på Jesus! Viktig å ha rett fokus! Tiden går, årene går... du ber og venter på Guds under i ekteskapet. Det er ikke alltid like lett å være tålmodig i

Detaljer

Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den

Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den Endringer skjer hele livet, både inne i en og ute i møtet med andre. Ved endringer

Detaljer

pasteller Hus med lys, luft

pasteller Hus med lys, luft Hus med En herlig miks av gammeldags sjarm og industrielle detaljer preger hjemmet til familien på fire, som flyttet fra byen og ut på landet for å få enda mer boltreplass. HjemmetINTERIØR Tekst: Camilla

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

(Tittel fra LMI: min hverdag i møtet med forbruker som handler på apotek)

(Tittel fra LMI: min hverdag i møtet med forbruker som handler på apotek) Innlegg på OTC-konferanse februar 2013 «DEN OPPLYSTE OG KUNNSKAPSRIKE FORBRUKER» (Tittel fra LMI: min hverdag i møtet med forbruker som handler på apotek) Jeg har lyst til å åpne med et spørsmål, nemlig

Detaljer

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug Magne Helander ENGLEPAPPA Historien om Ylva og meg Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug 2014 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Trine + Kim designstudio Omslagfoto: Bjørg Hexeberg Layout: akzidenz as Dag

Detaljer

Jørgen Ask Familie Kiropraktor. Velkommen Til Oss

Jørgen Ask Familie Kiropraktor. Velkommen Til Oss Jørgen Ask Familie Kiropraktor Velkommen Til Oss Ditt første besøk hos oss er en mulighet for oss til å lære mer om deg. Det er et tidspunktet for deg til å dele med oss hvor du er nå, hva du ønsker å

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel Preken 2. s i åpenbaringstiden Fjellhamar kirke 11. jan 15 Kapellan Elisbeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel En røst roper i ødemarken: Rydd Herrens vei, gjør hans stier

Detaljer

Geir Lippestad. Et større vi. Til forsvar for livet

Geir Lippestad. Et større vi. Til forsvar for livet Geir Lippestad Et større vi Til forsvar for livet Om forfatteren: GEIR LIPPESTAD (f. 1964) er advokat og ble verdenskjent som forsvarer for gjerningsmannen under etterforskningen og rettssaken etter terrorangrepet

Detaljer

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva

Detaljer

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjekt Hva er din holdning til testing for arvelige sykdommer? +

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjekt Hva er din holdning til testing for arvelige sykdommer? + Kodebok 10399 Instrumentelle og affektive holdninger til testing for ulike typer arvelige sykdommer Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjekt Hva er din holdning til testing for arvelige sykdommer?

Detaljer

Helse på barns premisser

Helse på barns premisser Helse på Lettlest versjon BARNEOMBUDETS FAGRAPPORT 2013 Helse på Helse på Hva er dette? Vi hos Barneombudet ville finne ut om barn får gode nok helsetjenester. Derfor har vi undersøkt disse fire områdene:

Detaljer

«Hør på meg og snakk til meg!»

«Hør på meg og snakk til meg!» Forord (hensikt med rapporten) «Hør på meg og snakk til meg!» Når barn og unge blir pårørende Rapporten beskriver hvorfor vi gikk i gang med prosjektet og hvordan vi har gjennomført det. Dette prosjektet

Detaljer

Anne Christine Buckley Poole M I G R E N E

Anne Christine Buckley Poole M I G R E N E M I G R E N E Anne Christine Buckley Poole M I G R E N E Anne Christine Buckley Poole: Migrene Norsk utgave Schibsted Forlag AS, Oslo 2011 Elektronisk utgave 2011 Elektronisk tilrettelegging: RenessanseMedia

Detaljer

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel:

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel: Preken i Fjellhamar kirke 10. januar 2010 1. s. e. Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund Noe nytt er på gang! Nå er jula over, og vi er i gang med et nytt år. Jesusbarnet har blitt hjertelig mottatt

Detaljer

Min egen lese, tenke, skrive og tegnebok - om meg og familien min når en jeg er glad i er syk

Min egen lese, tenke, skrive og tegnebok - om meg og familien min når en jeg er glad i er syk Min egen lese, tenke, skrive og tegnebok - om meg og familien min når en jeg er glad i er syk Mitt navn er:.. Skrevet av psykiatrisk sykepleier Britt Helen Haukø, med hjelp fra barneansvarlige ved sykehuset

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

Tilværelsens uutholdelige tretthet

Tilværelsens uutholdelige tretthet Tilværelsens uutholdelige tretthet Om ensomhet og stress i verdens beste land Svein Gran, Psykologspesialist Noe «mystisk» holder på å skje. Kilde : «Sykefravær med diagnose innen psykiske lidelser 2000-2011»

Detaljer

Om å delta i forskningen etter 22. juli

Om å delta i forskningen etter 22. juli Kapittel 2 Om å delta i forskningen etter 22. juli Ragnar Eikeland 1 Tema for dette kapittelet er spørreundersøkelse versus intervju etter den tragiske hendelsen på Utøya 22. juli 2011. Min kompetanse

Detaljer

Sluttrapport: 30- årshåp for unge med parkinson

Sluttrapport: 30- årshåp for unge med parkinson Sluttrapport: 30- årshåp for unge med parkinson Forord Yngre mennesker med Parkinsons sykdom er en gruppe som ofte blir glemt. De er ikke så mange, men de skal leve med denne alvorlige sykdommen lenge.

Detaljer

HELSE & REHABILITERING

HELSE & REHABILITERING HELSE & REHABILITERING HØYENHALL HELSE & REHABILITERING Vi bidrar til at du får en god hverdag, enten du har behov for opptrening, intensiv rehabilitering eller avlastning. Hos oss er det godt å være til!

Detaljer

3. Hvilke kurs/emner tok du (før opp emnekoder)? Jeg hadde medisinsk og psykiatrisk praksis i England.

3. Hvilke kurs/emner tok du (før opp emnekoder)? Jeg hadde medisinsk og psykiatrisk praksis i England. STUDENTRAPPORT NAVN PÅ VERTSINSTITUSJON: University og Nottingham BY: Nottingham LAND: England UTVEKSLINGSPERIODE: 09.09.13 08.12.13 EVENTUELL FERIEPERIODE I LØPET AV UTVEKSLINGEN: Dro ned 1 uke før praksisstart

Detaljer

PORTRETTET N R. 1 2 0 0 6. fakta som sjokkerer deg! S T O R T E S T : Er DU deiligst? Reklamens NYTT BLAD I SALG

PORTRETTET N R. 1 2 0 0 6. fakta som sjokkerer deg! S T O R T E S T : Er DU deiligst? Reklamens NYTT BLAD I SALG PORTRETTET WWW.AMERICANSEXPRESS.NO [ p r e s s ] N R. 1 2 0 0 6 5 fakta som sjokkerer deg! S T O R T E S T : Er DU deiligst? NYTT BLAD I SALG Reklamens virkemidler PORTRETTET STOR TEST! 1. Hvis du vil

Detaljer

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1 Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1 1 2 Kapittel 1 Du og de andre Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes

Detaljer

Å være i gruppa er opplæring i å bli trygg. Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark

Å være i gruppa er opplæring i å bli trygg. Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark Å være i gruppa er opplæring i å bli trygg Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark Kort historikk Oppstart Gruppe for ungdom og voksne Rekruttering Tverrfaglig samarbeid Utvikling over tid Struktur og

Detaljer

Oppgave- Kompetanse: nummer P prosess, B - Begrepsforståelse 1 P: Trekke eller evaluere konklusjoner. 4 P: Gjenkjenne spørsmål som kan besvares

Oppgave- Kompetanse: nummer P prosess, B - Begrepsforståelse 1 P: Trekke eller evaluere konklusjoner. 4 P: Gjenkjenne spørsmål som kan besvares OPPGAVER I NATURFAG Dagboka til Semmelweis Ozon Oppgave- Kompetanse: nummer P prosess, B - Begrepsforståelse 1 P: Trekke eller evaluere konklusjoner 2 P: Gjenkjenne spørsmål som kan besvares gjennom naturvitenskap

Detaljer

1. Sykdom og behandling

1. Sykdom og behandling Tittel: ISAK GRINDALEN Stikkord: CPAP APVS Kopi til: Fylkeslegen i Akershus Advokat Anders Flatabø Children's Hospital Boston's European Congenital Heart Surgeons Foundation Versjon: 01 Forfatter/dato

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Barnehage. Informasjon, samarbeid og tilrettelegging. Barnevernspedagog Elise Christensen. Opphold for barn med dysmeli 0 2 år TRS, September 2016

Barnehage. Informasjon, samarbeid og tilrettelegging. Barnevernspedagog Elise Christensen. Opphold for barn med dysmeli 0 2 år TRS, September 2016 Barnehage Informasjon, samarbeid og tilrettelegging Opphold for barn med dysmeli 0 2 år TRS, September 2016 Barnevernspedagog Elise Christensen 1 Barndom Barndommen er en livsfase med egenverdi i menneskets

Detaljer

Informasjonshefte til pasienter og pårørende. Medisinsk avdeling, sengepost B4, St. Olavs Hospital, avdeling Orkdal Sjukehus

Informasjonshefte til pasienter og pårørende. Medisinsk avdeling, sengepost B4, St. Olavs Hospital, avdeling Orkdal Sjukehus Informasjonshefte til pasienter og pårørende Medisinsk avdeling, sengepost B4, St. Olavs Hospital, avdeling Orkdal Sjukehus Innholdsfortegnelse Velkommen til sengepost B4.... side 2 Telefonnummer til avdelingen..

Detaljer

Vi hjelper hverandre «Mitt barn er ikke som andre barn. Det hadde vært fint å snakke med noen i samme situasjon!»

Vi hjelper hverandre «Mitt barn er ikke som andre barn. Det hadde vært fint å snakke med noen i samme situasjon!» Vi er her for deg! Bli medlem i NFU Har du eller noen i familien et barn som er annerledes enn andre barn som er like gamle? Ønsker du å møte og snakke med noen om gleder og sorger du har med barnet ditt?

Detaljer

Skutvik skole. Kunstuka 2011 11. til 14. april. elever fra 1. til 6. klasse, skolens hyggelige lærere og Kari Malmberg / Kristin Risan fra NNKS.

Skutvik skole. Kunstuka 2011 11. til 14. april. elever fra 1. til 6. klasse, skolens hyggelige lærere og Kari Malmberg / Kristin Risan fra NNKS. Kunstuka 2011 11. til 14. april Skutvik skole elever fra 1. til 6. klasse, skolens hyggelige lærere og Kari Malmberg / Kristin Risan fra NNKS. (Prosjektet er gjennomført etter ide og initiativ fra Skutvik

Detaljer

Friskere liv med forebygging

Friskere liv med forebygging Friskere liv med forebygging Rapport fra spørreundersøkelse Grimstad, Kristiansand og Songdalen kommune September 2014 1. Bakgrunn... 3 2. Målsetning... 3 2.1. Tabell 1. Antall utsendte skjema og svar....

Detaljer

Har norsk bistand inkludert personer med nedsatt funksjonsevne?

Har norsk bistand inkludert personer med nedsatt funksjonsevne? Evalueringsavdelingen i Norad Har norsk bistand inkludert personer med nedsatt funksjonsevne? En studie Bilde av barn som går til skolen i Nepal (foto: Redd Barna Norge) Har norsk bistand inkludert personer

Detaljer

25. februar 2014. Side 1 av 7

25. februar 2014. Side 1 av 7 Årsrapport 2013 25. februar 2014 Side 1 av 7 1 Innledning 1.1 Generelt Vi gjennomførte i 2013 tradisjonelle aktiviteter for våre medlemmer. Både Familiesamlingen og ungdomssamlingen ble lagt til Quality

Detaljer

Et liv på startstreken...

Et liv på startstreken... VOL sommerutgave VOL sommerutgave VOL sommerutgave vern om livet m e n n e s keve r d somm e r 2012 Etter 21 dager slår hjertet side 2 HVORFOR VELGER SÅ MANGE Å TA ABORT? side 4 Et liv på startstreken...

Detaljer

Oppsummering av kartleggingsstudie av kortvokste i Norge.

Oppsummering av kartleggingsstudie av kortvokste i Norge. Oppsummering av kartleggingsstudie av kortvokste i Norge. Heidi Johansen Inger-Lise Andresen Innledning Resultater fra kortvokststudien er nå publisert: Tre vitenskaplige artikler, en på engelsk og to

Detaljer

NILLE LAUVÅS OG ROLF M. B. LINDGREN. Etter sjokket. Traumatisk stress og PTSD

NILLE LAUVÅS OG ROLF M. B. LINDGREN. Etter sjokket. Traumatisk stress og PTSD NILLE LAUVÅS OG ROLF M. B. LINDGREN Etter sjokket Traumatisk stress og PTSD Om forfatteren: Om boken: «Dette er en bok som har sitt utgangspunkt i en sterk personlig beretning fra en kvinne som kom tett

Detaljer

(Vi har spurt om lov før vi har tatt bilde av de eldre)

(Vi har spurt om lov før vi har tatt bilde av de eldre) Malta uke 3 Så var vi alt på den siste uken, på tirsdagen arrangerte vi en «Beauty dag» på saura home. Vi Vasket hendene og masserte inn med fuktighets krem og lakkerte neglene deres. Det var mange som

Detaljer

SLUTTRAPPORT. Rullende livskvalitet

SLUTTRAPPORT. Rullende livskvalitet SLUTTRAPPORT Prosjekt 2006/ 3 / 0154 Rullende livskvalitet LHL - Landsforeningen for Hjerte- og Lungesyke Prosjektleder: Arnfinn Hansen, LHL Skjervøy Forord Prosjektet har samlet inn midler og skaffet

Detaljer

Skoletorget.no Moses KRL Side 1 av 6

Skoletorget.no Moses KRL Side 1 av 6 Side 1 av 6 De ti landeplager Sist oppdatert: 4. januar 2003 Denne teksten egner seg godt til enten gjenfortelling eller opplesning for barna. Læreren bør ha lest gjennom teksten på forhånd slik at den

Detaljer

JURISTkontakt. Jobben kan bli din. hvis du krysser av i riktig boks. Vi viser deg veien til FN! Historien om Baader-Meinhof.

JURISTkontakt. Jobben kan bli din. hvis du krysser av i riktig boks. Vi viser deg veien til FN! Historien om Baader-Meinhof. Magasinet for hele jus-norge NR 6 2006 40. ÅRGANG JURISTkontakt Jobben kan bli din hvis du krysser av i riktig boks Jobbguide Vi viser deg veien til FN! Rettsprosess for 30 år siden Historien om Baader-Meinhof

Detaljer

DRAUM OM HAUSTEN av Jon Fosse Scene for mann og kvinne. Manuset får du kjøpt på

DRAUM OM HAUSTEN av Jon Fosse Scene for mann og kvinne. Manuset får du kjøpt på DRAUM OM HAUSTEN av Jon Fosse Scene for mann og kvinne Manuset får du kjøpt på www.adlibris.com Vi møter en mann og en kvinne som forelsker seg i hverandre. De har møttes før, men ikke satt ord på sine

Detaljer

TIL BARN OG UNGDOM MED FORELDRE SOM HAR MULTIPPEL SKLEROSE (MS)

TIL BARN OG UNGDOM MED FORELDRE SOM HAR MULTIPPEL SKLEROSE (MS) TIL BARN OG UNGDOM MED FORELDRE SOM HAR MULTIPPEL SKLEROSE (MS) OPPLAG 1, 2016 NETTSIDE for barn og unge, og et nettbasert selvhjelpsprogram for barn som pårørende når mamma eller pappa har MS. 2 INNLEDNING

Detaljer

Et langt liv med en sjelden diagnose

Et langt liv med en sjelden diagnose Pionérgenerasjon i lange livsløp og ny aldring Et langt liv med en sjelden diagnose Lisbet Grut SINTEF København 21. mai 2014 SINTEF Technology and Society 1 Sjeldne funksjonshemninger i Norge I alt 92

Detaljer

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden Foto: Veer Incorporated Spørsmål om døden Hvilken plass har døden i samfunnet og kulturen vår? Både kulturell og religiøs tilhørighet påvirker våre holdninger til viktige livsbegivenheter, og i alle kulturer

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

WP-WATCHER WORDPRESS SIKKERHET

WP-WATCHER WORDPRESS SIKKERHET WP-WATCHER WORDPRESS SIKKERHET WP-WATCHER BACKUP - SIKKERHETSKOPIERING «Hei! Jeg oppdaterte en plugin på siden min og nå kommer jeg ikke inn på siden min i det hele tatt. Kan du hjelpe meg?» «Hjelp! Jeg

Detaljer

En guide for samtaler med pårørende

En guide for samtaler med pårørende En guide for samtaler med pårørende Det anbefales at helsepersonell tar tidlig kontakt med pårørende, presenterer seg og gjør avtale om en første samtale. Dette for å avklare pårørendes roller, og eventuelle

Detaljer

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn Katrine Olsen Gillerdalen Odin En mors kamp for sin sønn Til Odin Mitt gull, min vakre gutt. Takk for alt du har gitt meg. Jeg elsker deg høyere enn stjernene. For alltid, din mamma Forord Jeg er verdens

Detaljer

Diskriminering - bevisstgjøring mangfold Kampen for likeverdig deltagelse. Seniorrådgiver Eli Knøsen

Diskriminering - bevisstgjøring mangfold Kampen for likeverdig deltagelse. Seniorrådgiver Eli Knøsen Diskriminering - bevisstgjøring mangfold Kampen for likeverdig deltagelse Seniorrådgiver Eli Knøsen Tema Tilbakeblikk Funksjonshemmet? Diskriminert? Modeller om funksjonshemming Konsekvenser KAMPEN FOR

Detaljer

Handicapridning og arbeidstrening

Handicapridning og arbeidstrening SLUTTRAPPORT Prosjektnummer: 2010/0073 Prosjektnavn: - Handicapridning og arbeidstrening Søkerorganisasjon: Hest og Helse Forord Denne rapporten skal fortelle om innholdet i prosjektet «Handicapridning

Detaljer

Duakwa FAbUs misjonsprosjekt

Duakwa FAbUs misjonsprosjekt Duakwa FAbUs misjonsprosjekt 1. Duakwa er FAbUs misjonsprosjekt i tre år fra 2013-2015. 2. Hva synes du om navnet? 3. Duakwa er egentlig en landsby i Ghana og navnet betyr å spire frem. 4. I landsbyen

Detaljer

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet.

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet. IK-2380/urdu/norsk Produksjon og design: En Annen Historie AS Oversatt ved Oslo kommune, Flyktning- og innvandreretaten,tolkeseksjonen "Fakta om hiv og aids" Utgitt av Statens institutt for folkehelse

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

HVA MÅ GJØRES MED KLIMAUTFORDRINGENE?

HVA MÅ GJØRES MED KLIMAUTFORDRINGENE? HVA MÅ GJØRES MED KLIMAUTFORDRINGENE? En rapport fra norske barn laget av Barnas Klimapanel 2015 BARNAS KLIMAPANEL HOVEDKONKLUSJONER Basert på alle innspillene som har kommet inn, så er kravet fra Barnas

Detaljer

PALLiON. Spørreskjema for pasient. Inklusjon

PALLiON. Spørreskjema for pasient. Inklusjon Initialer Gruppe I Reg. gang 0 1 PALLiON Spørreskjema for pasient Inklusjon Dato for utfylling.. 2 0 Fødselsår Inkludert av (navn) Stilling Dato for signert informert samtykke.. 2 0 1 Høyeste fullførte

Detaljer

Ungdoms tanker om kommunikasjon i helsevesenet

Ungdoms tanker om kommunikasjon i helsevesenet Ungdoms tanker om kommunikasjon i helsevesenet Oppsummering Erfaringssamling ngdom med funksjonshemninger er en gruppe som møter helsevesenet langt oftere Uenn annen ungdom. For dem kan fastlegen eller

Detaljer

Frihet i vann. informasjon til svømmeklubber helsepersonell - utøvere - foreldre

Frihet i vann. informasjon til svømmeklubber helsepersonell - utøvere - foreldre Frihet i vann informasjon til svømmeklubber helsepersonell - utøvere - foreldre Målsetting Norges Svømmeforbund er en organisasjon som skal arbeide for at alle mennesker gis mulighet til å utøve svømmeaktivitet

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SVERDET APRIL 2013 Hei alle sammen Denne måneden har vi gjort masse kjekke ting sammen på Sverdet, vi har blant annet hatt mange fine turer, spilt spill og ikke minst sunget og

Detaljer

Kloning og genforskning ingen vei tilbake.

Kloning og genforskning ingen vei tilbake. Kloning og genforskning ingen vei tilbake. Sammendrag. Innen genforskning og kloning er det mange utfordringer, både tekniske og etiske. Hvordan kloning gjennomføres, hva slags teknikker som blir brukt

Detaljer