n k-posten Utgitt av Norsk Interesseforening for Kortvokste Nr Årgang

Transkript

1 n k-posten Utgitt av Norsk Interesseforening for Kortvokste Nr Årgang

2 Kristine Larsen Mjelstad (9 år) på vei til Kattisa i Østmarka tidlig i januar. Det går greit, særlig når hun kan hekte seg på Benji når hun blir for sliten. Dermed kan Kristine gå lengre turer enn hun ellers ville kunnet. Kristine går i 4. klasse på Bøler skole. Bildet sto også på trykk i Nordstrands Blad med gratis distribusjon til flere av Oslo bydeler. 2

3 Lederen Bruttonasjonalprodukt, folketall eller forventet levealder brukes gjerne som måleindikatorer for å beskrive et samfunn. Imidlertid er kanskje vår omgang med funksjonshemmede en mer utsagekraftig pekepinne for hva slags samfunn vi lever i? Synet på funksjonshemmede har endret seg gjennom tidene. De kortvokstes anseelse og status har selvsagt stor betydning for hvilke liv de har kunnet leve og hvilke muligheter de har hatt. Men hvordan samfunnet ser på annerledeshet berører ikke bare de som tilhører denne minoriteten. Ikke minst viser forholdet til funksjonshemmede hvordan samfunnet er og hvilke verdier det har. Det gamle Egypt er et positivt ekstremeksempel. Der nøt de kortvokste en meget høy anseelse og det fantes sogar kortvokste guder (se egen sak)! Hitlertysklands tusenårsrike utgjør den andre enden av skalaen. Defunksjonshemmede utgjorde kun en kostnad med uønskede gener i prosjektet om fremodling av den arisk superrase. I denne utgaven av NiKposten anmeldes I våre hjerter var vi kjemper - en bok fra nettopp denne tidsepoken. Den omhandler den kortvokste Ovitz families opplevelser i konsentrasjonsleiren Auschwitz-Birkenau. I våre hjerter står som et testament over hva som kan skje når et avansert og kulturelt velutviklet samfunn går helt av skaftet. Under nazismen (i likhet med kommunismen, den andre av de store - og feilslåtte -ismene fra det forrige århundre), reduseres enkeltindivider til et redskap som kan ofres for fellesskapet. De funksjonshemmedes meningsløse lidelser er definitivt ingen lystig lesing. De overgrep som ble begått føles imidlertid litt mindre meningsløse ved at historiene deres blir hentet frem: Hvis de levde (og døde) gjennom denne tidsperioden, så kan vi saktens greie å lese om det! Det kan nok være tøft å være annerledes i Norge i dag, og samfunnet føltes sikkert tryggere og mer oversiktlig før. De sosiale strukturene var basert på storfamilien, var tettere, nabokjerringa mer påpasselig og mange tettsteder hadde sin landsbyidiot, en akseptert lokal kuriositet. I dagens Norge har plastikkirurgene gode dager og kravet til fysisk perfeksjon er stadig økende. Men vi har i dag velferdsordninger slik at skolegang og medisinske oppfølging ikke er avhengig av den enkelte familiens betalingsevne. I vår postindustrielle samtid er mulighetene for bevegelseshemmede mye større enn noen gang: Før arbeidet de fleste seg i de fysisk krevende primærnæringene, mens det i dag er hva du har mellom ørene som teller. Alt fra automatisk garasjeåpnere til Internett gjør hverdagen rett og slett enklere og gir økt mulighet for utfoldelse og samfunnsdeltagelse. I følge Vidar Andresen, daglig leder i hjelpemiddelleverandøren Funksjonsutstyr A/S, er det få land som er like rause som det norske når det gjelder offentlig støtte til hjelpemidler (se egen sak). Ikke minst har det skjedd mye rundt holdninger til minoriteter og annerledeshet de siste årtiene det er ikke så lenge siden samfunnet tvangssteriliserte og lobotomerte over en lav sko (se egen sak). Norge anno 2006 er kanskje ikke så aller verst likevel? Petter Levin Redaktør 3

4 Leder: Jeanette Skaland Snorresg Hafrsfjord Tlf p: , Tlf j: Mob: Styremedlem: Anne Lena Dolmen Kantarellen Terrasse Oslo Tlf p: Mob: Nestleder: Bjørn S. Hanto Hennumbråtan Tranby Tlf p: Mob: bjorn.hanto@kortvokste.no Styremedlem: Torild Antonsen Krokstien 5d 1718 Greåker Tlf p: Mob: torilant@frisurf.no Kasserer: Atle Thorsen Urds vei 16a 4632 Kristiansand Tlf p: Mob: atle-tho@online.no Styremedlem: Kjell Myrenget Flatåsenget 35c 7099 Flatåsen Tlf j: Tlf p: kjell.myrenget@trondheim. kommune.no Sekretær: Harald W. Larsen Stallerudveien Oslo Mob: harald.larsen@ kortvokste.no Styremedlem: Astrid Solås 5550 Sveio Tlf p: Mob: astri.solas@haugesundsavis.no 4

5 - Vi ønsker å gjøre hjemmet vårt til et fristed for Thomas der hindringene skal være minimale, sier Trude Amundsen, mor til kortvokste Thomas (41/2) og Tine (21/2). Med boligen på ett plan på Kolbotn utenfor Oslo er familien Daae/ Amundsen i ferd med å realisere sitt eget kinderegg av et hus: lekkert, tilrettelagt og fremtidsrettet. Av Petter Levin F amilien bodde i toppetasjen i en horisontalt delt tomannsbolig på Nordstrand i Oslo. Thomas begynte å bli tung å bære og jeg var gravid med Tine. Trappen opp til vårt hus var bratt sier Trude og viser med hånden en stigning en hoppebakke verdig. En dag for tre år siden skulle Trygve prøvekjøre sin brors nye scooter, og spurte om Trude ønsket å bli med. Har du lyst til å se Kolbotns finest beliggende hus? Det ville Trude. Da de kom frem, oppdaget de til sin store overraskelse at huset var til salgs. Utenom prisen stemte alt, men den var tilgjengjeld langt utenfor rekkevidde for småbarnsfamilien. Tanken på det sjarmerende huset med den flotte utsikten slapp imidlertid ikke taket. Etter å ha blitt enig med Trygves mor om å gjøre om huset til en generasjonsbolig, hev de seg inn i en heseblesende budrunde og de fikk til slutt tilslaget. I dag er den innvendige trappen til underetasjen stengt og det bor tre generasjoner i huset: Bestemor i underetasjen og de fire T ene i hovedetasjen med inngang fra bakkeplan. Lift: Med det batteridrevne heve og senkebrettet kan Thomas nå skap og hyller som ellers er vanskelig tilgjengelig. Liften er imidlertid plasskrevende og Thomas makter ikke å flytte den i en håndvending. For en utålmodig krabat tar det også lang tid å vente til motoren har hevet eller senket brettet. Kanskje mer egnet for eldre kortvokste som må være mer selvhjulpne? Liften er designet og bygget av Tom Karlsen i Handinor i samarbeid med Trude og kommunens ergoterapeut. 5

6 Slalomstøvel: Tross sine 41/2 år er Thomas blitt en habil slalomkjører. Støvlene er hyllevare men likevel litt lavere enn det som er vanlig.de er kjøpt på SureFoot på Skøyen i Oslo. TV-stol: Thomas og Tine har hver sin godstol fra Skeidar. Lille speil på veggen der: Barna har sin egen vask og denne kan heves og senkes. Det er satt på en berøringsfri vannkran. Mens vannkraner på vaskeservanter flest er midtstilt i bakkant, har Daaes fått flyttet den på siden og barna kommer til lettere. Mens det aller meste av spesialutstyret hos Daaes er blitt dekket av det offentlige, fikk de avslag på den berøringsfrie kranen. Møblementet er i utgangspunktet hyllevare av merket Duscholux. Kris og Kjells møbelsnekkeri ( har gjort tilpasninger av skapdørene, mens Funksjonsutstyr AS (se egen artikkel) har levert hev/senkmekanismen. 6

7 Sesam, sesam: Familien Amundsen/Daae har en metallrampe opp til inngangsdøren til huset sitt. Om sommeren ruller de ut en filt som skåner nakne barneføtter som flyr ut og inn. Det er koblet en motor på døren slik at den kan åpnes ved å trykke på en bryter. Forøvrig er alle bryterne i huset senket til 75cm. Dørhåndtak: På visning hos Daaes blir man slått av hvor naturlig tilspasningene i huset glir inn i helheten. De lekre dørhåndtakforlengerne i minimalistisk stil er optisk lite forstyrrende. Forlengerne er robuste og fungerer godt for Thomas. Løsningen er levert av Tom Karlsen på Handinor ( Toalett: Barna har en eget toalettskål. Den er 38cm høy - 4 cm lavere enn vanlig. Den har en bidéfunksjonalitet med vask og tørk som aktiveres ved hjelp av knapper på en konsoll. Også nedtrekksfunksjonen skal kunne aktiveres på denne måten. Etterhvert vil bli montert armstøtte på toalettet. Toalettet er levert av Funksjonsutstyr AS. Unna vei!: Thomas har Knerten, et batteridrevet kjøretøy som fungerer som elektrisk rullestol. Gjett om den er populær blant lekekameratene! 7

8 Noen har løsninger på problemer du ikke visste du hadde! Badekar med dør, kjøkkenoverskap som kommer ned til deg, toalett som kan spyle og tørke. Er du på jakt etter gode idéer og smarte løsninger er Funksjonsutstyr A/S på Oslos østkant utvilsomt adressen for deg! Av Petter Levin V idar Andresen er mye på reise. Fra messer i utlandet har han kofferten full av lure produkter og gode idéer. Vel hjemme reiser han på befaringer og kundebesøk. Totalleverandør Vi kan levere det meste sier Vidar, daglig leder i Funksjonsustyr A/S. Selskapet har sin hovedkompetanse på å levere spesialutstyr til kjøkken og bad for eldre og funksjonshemmede. Men ofte er det påkrevd mye mer enn bare å plassere spesialutstyr: Kjøkken må bygges om eller man trenger et helt nytt bad. For å kunne tilby kunden komplette og ferdige løsninger, jobber Vidar sammen med Funksjonsutbedring for snekker/tømrerarbeid og rørleggerfirmaet Funksjonell VVS. Fra sin base på Bogerud i Oslo har disse selskapene 300 kvm utstillingsrom der kundene, gjerne sammen med sin ergoterapeut, kan se, prøve og diskutere løsninger. Prøv først Få land - om noen - er like liberale som Norge når det gjelder støtte til hjelpemidler. Det er viktig at kunden får sett og prøvet ustyret først slik at vi kan få akkurat det rette utstyret og at dette blir riktig tilpasset. Så slipper man ubehagelige opplevelser etter at ustyret er montert. Med 15 år i Badekar med dør: Vidar Andresen hos Funksjonsutstyr demonstrerer et badekar med dør det er mulig å lukke. bransjen vet Vidar hva han snakker om. Toalettet og hev/senkmekanismen på baderommet til familien Amundsen/Daae er levert av Funksjonsutstyr og er et godt eksempel på hvordan en integrert løsning vil kunne bli seende ut. 8

9 Rrrrrullgardin: En bryter i kortvoksthøyde kan heve og senke den motorisert rullgardinen. Vippespeil: Med en enkel håndvridning har både store og små glede av speilet. Dusj- eller Dokabin: Kabinen er vanntett slik at det er mulig å plassere den oppå det vanlige gulvet og dusje der. Tilsvarende finnes for toalett. Kanskje egnet som midlertidig løsning dersom man skulle bli sittende i rullestol en periode og man ikke har tilgang til vanlig bad i etasjen? Hjelpemidler? Nei Takk! I kortvokstemiljøet er det ulike oppfatninger om behovet for - og klokskapen i - omfattende tilpasninger og bruk av hjelpemidler. Særlig de voksne som selv er kortvokste og som har barn med samme diagnose synes å være lunkne til for mye tilrettelegging. Eksempelvis påpekes at en elektrisk rullebil gjør at barna blir sedate og ikke får den mosjonen de burde hatt. Man gjør seg rett og slett en bjørnetjeneste ved å spesialtilpasse seg ut av situasjonen de heller burde lære seg å håndtere. Andre påpeker at uten Knerten blir barna så utslitte at når de endelig kommer frem dit de skal, orker de ikke delta i leken eller på skolen og at hjelpemidler og tilpasninger rett og slett gjør livet enklere. 9

10 Tilpasninger av privatboligen kan bli en omfattende og kostnadskrevende affære. Utbedringsprosessen starter gjerne ved at man i samarbeid med kommunens ergoterapeut blir enig om en teknisk løsning. Ergoterapeuten kan også veilede gjennom jungelen av mulige støttetiltak. Spesialutstyr er i utgangspunktet dekket av det offentlige og forvaltes av hjelpemiddelsentralen i fylket. Ved avslag er det mulig å anke på vedtaket. Utgifter knyttet til tilpasninger av selve boligen må man normalt dekke selv men det er mulighet for å søke utbedringstilskudd. Dersom det er behov for omfattende endringer i boligen, kan det være lurt også å innhente arkitektbistand. Til dette forarbeidet kan man søke om prosjekteringstilskudd i Husbanken. I praksis kan man få dekket inntil 15 timer arkitekthjelp. I utarbeidelsen av planene kan det også være lurt å diskutere løsning med spesialister slik som Funksjonsutstyr (se egen artikkel). Utbedringstilskudd Det offentlige kan gi utbedringstilskudd for tilpasninger av selve boligen. Tilskuddet er behovsprøvet og i søknadene må det legges frem lønnslipp, selvangivelse og lignende. I søknaden må man også hente inn to uavhengige jobbanbud. Det er begrensninger på hvor mye støtte kommunen gir. Støtten kan også skje i form av gunstige lån, men det er tvilsomt hvor gunstige disse er i forhold til låneopptak på det private markedet i disse lavrentetider. Vær klar over at utbedringstilskuddet i hovedregelen gis kun for ett prosjekt. Dersom man har behov for flere større endringer i huset, kan derfor være lurt å tenke gjennom hvilket man ønsker å søke støtte til eller om man sogar baker sammen flere tiltak i én søknad. Praksis kan også variere fra kommune til kommune. Eksempelvis yter Oppegård kommune et tilskudd opp til kr. årlig for dokumenterte tilpasningskostnader Skattefradrag Dersom man kan dokumentere utgifter forbundet med endringer eller påkostninger av boligen, kan disse være fradragsberettiget i selvangivelsen (ref. selvangivelsens post Uvanlig store kostnader pga sykdom mv.) Dersom disse påkostningene fører til at boligen stiger i verdi, så kan man kun trekke fra den delen av de faktiske utgiftene sine som ikke overskyter den antatte verdiøkningen. 10

11 Nasjonalt dokumentasjonssenter for personer med nedsatt funksjonsevne er på lufta. Dokumentasjonssenteret ble etablert i 2005 av Arbeids- og sosialdepartementet og har som formål å samle inn data og formidle kunnskap om funksjonshemmedes levekår. D irektør Britta Nilsson karakteriserer dagens kunnskapsgrunnlag om levekårene for personer med nedsatt funksjonsevne som delvis fragmentarisk. For funksjonshemmedes organisasjoner, forvaltere og politikere kan det være vanskelig å holde oversikt. Vi ønsker å gjøre jobben enklere ved blant annet å følge utviklingen og presentere årlige statusrapporter, sier hun. Nilsson sier Dokumentasjonssenterets oppgave først og fremst vil være å innhente, bearbeide og syntetisere kunnskap som allerede finnes. De etablerte forskningsmiljøene blir derfor våre nærmeste samarbeidspartnere. Vi vil bruke tid på å bygge nettverk og etablere samarbeidsarenaer. Vi skal ikke drive egen forskning, men aktivt bruke andres, presiserer Nilsson, som er ansatt på åremål for en seksårs-periode. Hun presiserer at Nasjonalt dokumentasjonssenter ikke skal være talerør for funksjonshemmedes organisasjoner. Hun mener likevel det er viktig med et nært samarbeid med brukerne og deres organisasjoner. Perspektivet til fagpersoner kan være smalt. For å få innblikk i hvordan tiltak virker i en bredere sammenheng, er vi derfor nødt til ha en fortløpende dialog med brukerne. Alle livsarenaer vil ha relevans for vårt arbeid, sier hun. En del av senterets arbeid vil være en fortløpende diskusjon om standarder for målet om full samfunnsdeltakelse for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Vår oppgave blir blant annet å vise at det finnes flere standarder som må etterleves: Om eksempelvis teatrene er tilpasset rullestolsbrukere, kan det hende de er fullstendig utilgjengelige for hørselshemmede, sier hun. Britta Nilsson, direktør ved nasjonalt dokumentasjonssenter mandat. For Nilsson blir den fremste milepælen å presentere den aller første statusrapporten med en samlet oversikt over levekårene til personer med nedsatt funksjonsevne. Websider I løpet av første halvår 2006 lanserer Dokumentasjonssenteret en ny webside under domenenavnet dok.no Websiden vil bli en sentral del av senterets dokumentasjons- og formidlingsaktivitet og må tilfredsstille strenge krav til tilgjengelighet. Formidling til offentlige instanser og andre inngår som en sentral del av Dokumentasjonssenterets 11

12 Som fotballdommere flest, blir også Christoffer Arnesen skjelt ut av hissige spillere og de samme Møkkadommer og Idddiot hagler også over ham. Heldigvis for i sine tre år i dommergjerningen han aldri fått negative kommentarer knyttet til sine 150 cm fra sokkelessen. J eg har alltid vært veldig glad i å spille fotball, sier Christoffer, som er medlem av Vestfoldklubben Borre IF. Hypoakondroplasien gjør at jeg kanskje henger etter noen ganger. Noen av sjefene i fotballklubben vet om diagnosen min mens de fleste ser vel bare at jeg er kort. Christoffer dømmer for det meste syver-fotball (kamper med syv spillere på hvert lag) og barn og ungdom opp til års alderen. I sesongen kan det være både to og tre kamper i uken, så det er en tidkrevende hobby han har valgt seg. For tre år siden tok han dommerkurs og etterhvert som han får mer erfaring ønsker 24-åringen å gå videre til 11-fotball. Det er et fint miljø i klubben og hyggelige folk, avslutter Borregutten. Ikke rodt kort: Ingen grunn til å gi fotballspillere rødt kort for slengbemerkninger om Christoffer og hans kortvoksthet Inntil videre kan man holde seg orientert om blant annet følgende temaer på Fem år etter Manneråk det er en betydelig vei å gå før en når målet om full deltakelse og likestilling. Slik lød en av konklusjonene da Manneråkutvalget i 2001 presenterte utredningen "Fra bruker til borger" (NOU 2001:22). Hvilke endringer har skjedd på fem år? I slutten av juni 2006 presenteres statusrapporten "Funksjonshemmende barrierer fem år etter Manneråk". Dokumentasjonssenteret inngår som en del av prosjektsekretariatet. Aldrende utviklingshemmede frem i lyset Gjennom prosjektet "Den doble aldringen" skal levekårene og livssituasjonen til personer med utviklingshemning i annen livshalvdel frem i lyset. Det er historisk nytt at også mennesker med utviklingshemming blir gamle. For ytterligere opplysninger, kontakt: Britta Nilsson e-post: britta.nilsson@nova.no mobtlf.: eller Per Halvorsen, epost: per.halvorsen@nova.no, mobtlf.: Barnehagebarns rettigheter Unge funksjonshemmedes levekår under lupen Hvordan er det å være ung og funksjonshemmet i Oslo i 2006? For første gang skal det gjennomføres en levekårsundersøkelse som tar mål av seg til å favne flest mulig med nedsatt funksjonsevne på ungdomstrinnet og første klasse i videregående skole i hovedstaden. Etter en klagesak fra en foreldregruppe i Alna bydel har Fylkesmannen i Oslo og Akershus utarbeidet en veiledning om regelverket for barn med nedsatt funksjonsevne. Se utdrag fra Fylkesmannens brev. 12

13 13

14 Mai 1944 ble den jødiske Ovitzfamilien på ti søsken hvorav syv var kortvokste pakket inn i kuvogner og sendt til utryddelsesleiren Auschwitz. Mot alle odds og kanskje som den eneste komplette, store familie, overlever de dødsleiren. Boken In Our Hearts We Were Giants er den ungarske artistfamilien sin beretning om helvete. Av Petter Levin F amilien Ovitz var en respektert og velhavende familie. Fra sin hjemby i Rozavlea i Transylvania reiste de rundt i østeuropa og holdt konserter og opptro i brylluper og i selskaper. Ved en feiltagelse ble deres jødiske etnisitet utelatt fra passene deres og de kunne fortsette sin reisevirksomhet helt frem til Hitlertysklands angrep på Ungarn i mars Familien ble da sendt til Auschwitz der de blir tatt under de beskyttende vingene til Dr. Josef Mengele også kalt Dødsengelen fra Auschwitz. Ambisiøs For den ambisiøse doktoren med to doktorgrader er Auschwitz en tumleplass med nærmest ubegrenset tilgang til menneskelig materiale han kan benytte til sin forskning. Hans mål er å fremme sin akademiske karriere og da Mengele oppdaget kortvokstfamilien, utbryter han i begeistring at han nå har tilstrekkelig forskningsstoff for de neste tyve årene. Hans kvasivitenskapelige forsøk utgjør kjernen i nazistenes ideologi om raserenhet og den skulle tjene som bevisførsel for den ariske rasens overlegenhet. Overlevde: Alle syv kortvokste Ovitz søsknene overlevde døedsleirn Auschwitz Bånd For å kunne gjennomføre sine uttallige prøver og undersøkelser, må han holde Ovitz i live, og det oppstår et underlig bånd mellom Mengele og kortvokstfamilien. Ovitz får privilegier i leiren, slik som bedre og mer mat og eget rom. Men med stadige og smertefulle undersøkelser og nedverdigende behandling må de da også betale en høy pris for dette. Angst Boken er gripende god til å formidle leserne følelsene og galskapen i dette mørkeste kapittelet i europeisk historie. Vi bevrer av angst sammen med familien Ovitz og særlig med deres komplekse og sterkt motstridene forhold til Mengele: På den ene siden personifiserer han nazismens grusomheter og årsaken til at de i det hele tatt kom i fangenskap mens de på den andre siden er de avhengig av hans gunst for å overleve. Beretning om familien Ovitz og alle de møtte på deres ferd er ingen lystig lesning. Men på en absurd måte føles det som om deres meningsløse lidelser blir litt mindre meningsløs ved å lese denne boken og dermed bidra til at deres beretning ikke blir glemt. 14

15 Det var ikke plass til handikappede i Hitlers Tusenårsrike. Ved krigsutbruddet var arbeidet med å organisere massemordet på funksjonshemmede alt i gang. Av Petter Levin Aktion T4 er dekknavnet for de systematiske avlivninger av mentalt syke og fysisk handikappede som ble gjennomført i Det tredje riket. Ved avslutningen av den andre verdenskrig i 1945 var hovedsakelig tyske funksjonshemmede tatt av dage, mens var tvangssterilisert. Leveuverdige liv Hitler overlot planlegging av utrenskningene til NSDAP med hovedkontoret i Tiergartenstrasse 4 i Berlin (derav kodeordet T4). Begrunnelsen for avlivning av handikappede var dels rasehygienisk og dels økonomisk ved den ekstrabyrden for samfunnet som de såkalt leveuverdig livene representerte. Fra midten av 30-tallet ble det satt i gang et stort tvangssteriliseringsprogram med målsetting å fjerne det som ble oppfattet som uønsket genmaterialet. Tvangssteriliseringen foregikk først ved kirurgiske inngrep og senere ved hjelp av røntgenbestråling. Våren 1939 søkte foreldrene til et sterkt handikappet barn Føreren om å få lov til å la det bli drept. Hitler samtykket og ga ordren til sin livlege. Deretter åpnet en førerforordning for at dersom foreldre ikke selv begjæret aktiv dødshjelp, så skulle deres funk- sjonshemmede barn tvangsinnlegges. Der ble de så drept. Det lokale helsevesenet bygget opp et informasjonsnettverk for å identifisere de funksjonshemmede. De som ble tatt av dage ble utstyrt med falske dødsårsaker: Hjertefeil, lungebetennelse, sprukken blindtarm osv. Institusjonene som gjennomførte selve drapene var koblet til trøstebrev avdelinger som sendte standardbrev til de avdødes familier. Der ble de fortalt at kremasjonen dessverre allerede var funnet sted grunnet fare for epidemier. Også voksne Høsten 1939 ble det såkalte eutanasiprogrammet utvidet til også å gjelde voksne (eutanasi se egen sak). Programmet ble avsluttet to år senere etter uro i den tyske befolkningen og protester fra kirken. Da var allerede handikappede blitt tatt av dage. Men selv om T4 programmet formelt hadde opphørt, fortsatte de regionale helsemyndighetene i Tyskland og ytterligere kan ha dødd av vanskjøtsel, utsulting, epidemiske sykdommer og giftsprøyter frem til krigens slutt i Eutanasiprogrammet banet veien for de senere industrialiserte folkemordet på de europeiske jødene og sigøynerne. Erfaringene hadde vist at avgjørende moralske barrierer kunne overskrides dersom man hadde godkjennelse fra høyeste hold og arbeidet under et slør av hemmelighold. Også teknikkene som ble utviklet - gassing med karbonmonoksid og fjerning av gullplomber fra ofrenes tenner - var viktig lærdom til de senere begivenhetene. Og ikke minst bidro ekspertisen fra eutanasiprogrammet under oppbygningen av tilintetgjørelsesleire slik som Auschwitz-Birkenau. Barneregistrering: Obligatorisk registrering av alle barn under tre år med fysiske eller mentalt handikap Iht dekret fra 18. August 1939 Vanlige mennesker Medarbeiderne i T4programmet var på ingen måte predestinert til et slikt arbeide. Ingen ble tvunget til å utføre dette arbeide og de var heller ikke plukket ut utifra spesielle ideologiske eller fanatiske overbevisninger. Under vanlige omstendigheter ville de vært vanlige mennesker i vanlige jobber; eksempel- 15

16 Med betegnelsen eutanasiprogrammet forskjønnet nazistene de systematiske aksjonene mot handikappede. Eutanasi (gresk, eu god og thanatos død, behagelig død) betyr vanligvis barmhjertighetsdrap dvs fremskyndelse av en persons død med et ønske om å utføre noe godt vanligvis for å ende lidelse. Eugenikk Ideologisk bygger eutanasiprogram på en gren av raseteorien som heter eugenikk og som Francis Galton, fetteren til Charles Darwin, er opphavsmann til. Eugenikken prediker at det finnes arvelige faktorer som gjør at noen blir bedre mennesker enn andre. Gjennom statistiske målinger forsøkte Galton å bevise at attraktive egenskaper slik som intelligens gikk i arv innenfor de beste engelske familier og at overklassen dermed fortjente sin dominerende posisjon i samfunnet. Ved å fremme ekteskap mellom bærere av de beste arveegenskapene kunne eliten foredles. Eugenikken (gresk, eu god og genes fødsel, de som er av god fødsel ) gikk raskt over til å konsentrere seg om de negative eugeniske tiltakene dvs tiltak for å hindre bærere av angivelige dårlige arveegenskaper å spre seg. Fra 1860-årene fikk eugenikk økende tilslutning i flere land. Det ble innført eugeniske lover som oftest tvangssterilisering i England, Skandinavia og i flere amerikanske delstater. I USA ble rundt personer tvangssterilisert i perioden mellom 1907 og Norge innførte en lov om sterilisering i 1934 fem år etter Danmark som var først ut i Norden. Sverige opprettet verdens første institutt for rasehygiene i Uppsala i I flere land (blant dem muligens Sverige!) har man kunnet påvise at vanskjøtselen av pasienter på institusjoner nærmet seg et systematisk mordprogram. Den sterkestes rett Også den såkalte sosialdarwinismen danner en ideologisk viktig del av bakteppe for utryddelsen av de funksjonshemmede. I følge denne teorien er det en kamp om tilværelsen og det er kun de sterkeste som skal Mein Kampf: Hitler beskrev i 1923 grunntrekkene for den nasjonalsosialistiske rasepolitikken som senere ble innført da han kom til makten i Boken inneholder den eugeniske målsettingen at bare biologisk verdifulle mennesker skulle få lov til å forplante seg. overleve. Det moderne samfunn med dets medisiner og sosiale goder har ødelagt denne naturloven slik at også de som egentlig ikke tilhører de sterkeste overlever. Dersom man ikke fjerner de dårlige arvegenene til funksjonshemmede og ikke-ariere, vil det tyske folk og den ariske rasens overlegenhet stå i fare. Lebensborn Det såkalte Lebensbornprogrammet var også et utslag av eugeniske forestillinger. Lebensborn (tysk livskilde) var en organisasjon grunnlagt av Heinrich Himmler i 1935 for å øke barnetallet i SS. Programmet skulle også ha omsorg for rase og arvebiologisk verdifulle mødre og barn. Som første land utenfor Tyskland fikk Norge en Lebensbornavdeling allerede våren Under og like etter krigen ble det født hele barn (!) som resultat av forhold mellom norske kvinner og tyske menn. Det ble bestemt at tyske myndigheter skulle ta ansvar for de norsk-tyske barna. Det ble opprettet en rekke føde og barnehjem rundt om i Norge: Dr. Holms Hotell på Geilo, Klekken turisthotell, Godthaap i Bærum, Stalheim Turisthotell og Moldegaard ved Bergen er noen av disse. Her kunne vanskeligstilte kvinner som ventet barn med tyskere føde og plassere barna sine. Nazipropaganda: Det var stort fokus på de angivelige ekstrabelastning for samfunnet forbundet med funksjonshemning. 16

17 Fagrådet består av Barnelege: (Mangler pr. dato) Fagrådet skal Være et forum for informasjon om medisinske nyvinninger of samfunnsutvikling Ortoped: Røntgenolog: Genetiker: Tannlege: (Mangler pr. dato) Jostein Westvik Barnerøntgenseksjon, Rikshospitalet Tlf: (Mangler pr. dato) Kari Storhaug TAKO Senteret Lovisenberg Diakonale Sykehus Tlf: Være en kilde for artikler til bruk i NiK-Posten om aktuelle tema som en mener er av interesse for medlemmene Gi generelle råd og veiledning til medlemmene NiK skal gjennom fagrådet Informere om problemstillinger som medlemmene er opptatt av Kaste lys over kvaliteten innen ulike sider av helsetjenesten (spesielt og generelt) Veilede helsepersonell i deres kontakt med pasientene Filosof/etiker (Mangler pr. dato) Fagrådet er et medisinsk foraum. Det er et siktemål at fagrådet møtes i regi av NiK med jevne mellomrom, slik at vi bedre får opprettholdt kontakten mellom NiK og medlemmene i fagrådet 17

18 NiKposten i Cyberspace NiKposten tar steget ut på Internett! Nå kan du lese både gamle og nye nummer av NiKposten på kortvokstforeningens hjemmesider ( no). NiK-Treff 2006 skal haldast på Quality Hotel & Resort Kristiansand i tida 29/06-02/07. Snehvit og de syv gnomer I en teateroppsetting i England ble Snøhvits dverger erstattet av gnomer. Jim Spernick sier til BBC at gnomer er ikke støtende. Hotellet ligger rett ved Kristiansand Dyrepark. Hotellet har svømmebasseng ute, samt leikerom inne for dei minste. I tillegg er det kjøpesenter og ridesenter i umiddelbar nærheten. Vi legger opp til ein fridag og ein dag med foredrag. Tema Omsying/sying Ortopedi/forlengelse Tannhelse/tannproblematikk Det kan hende vi også får til ei reprise på temaet om fysioterapi og stimulering som vi hadde i Gnomer: Snøhvits nye venner Tips redaksjonen Kommer du over noe kortvokstrelatert på Internett eller andre steder? Har du forslag til artikkelstoff som også andre kan ha glede av? Send da gjerne en mail til redaksjonen: nikposten@kortvokste.no. Sett av datoen - sørg for å melde deg på når påmeldinga kommer!!! 18

19 Amerikanske Gary Parker er stjernefotograf med bl.a. prestisjetunge Time, Newsweek og New York Times på kundelisten. NiKposten har fått tillatelse av Gary til å publisere bilder fra hans kortvokstserie. De fantastiske bildene viser mangfold og formelig gnister av livsglede! Se gjerne for flere bilder. 19