FORSØIC MED SSRØMFLASKER I NORD-NORGE

Transkript

1 FORSØIC ME SSRØMFLASKER I OR-ORGE Av PER T. HOGESTA Mariilbiologisk Stasjon, Tromsø ILEIG I forbiildelse nied undersøkelsene over drift av cgg og larver av fisk i ord-orge og forcleliilgen av yngelen senere på året er det gjort forsøl< med slipp av strømflasker. På flere forskjellige tokter ble det fra «Asterias i april, mai og juni sluppet ialt 400 strøniflasker. isse ble fordelt på 80 stasjoner med 5 flasker på hver (Tabell 1-3 og Fig. l -J). et ble brul<t samme type flasker som i 1967 (HOGXESTA 1968). Korteste tid mellom utslipp og funn var en dag, lengste tid 228 clager. e fleste flasker ble funnet før september. 1 Tabell 1-3 er bl. a. oppført de rettlinjete avstander i nautiske inil mellom slipp- og funiistecl for hver flaske. en liorteste avstancl var 2 nautiske mil og lengste avstand 390 nautiske mil. På grunnlag av tidsrommet melloni utslipp, funn og de nevilte avstander fåes et mål for driftliastigliet. isse hastighctene m5 nod~~endigvis ligge langt under de reelle liastiglieter da en ikke liar kjennskap til Ilvor lenge flaskene har ligget på land før de er blitt 1 $KLIA J funnet. I Tabell 1-3 er drifthastiglieten angitt som I+ 150 gjennomsnittsfart i nautiske mil pr. cløgn. Fig. 1. Utslippstasjoner OS fuiiiisteder (illerkete tall) for stro111- et er verd å merke "g mallgelen på "" flasker sluppet i tideri april Forbii~delseslinjerie flasker fra slippstasjoner i Finnmark både i 1967 og,ello, slippsted og fuililsted antyder driftrute for liver gjell funnet flaske. Viildforholdeile de første 10 dager etter utslippeiie Vind kan trolig influere driftliastigilet ret- er vist ved viildpiler (stiplet linje for de første 5 dager) ved A: Brønnøysui~d april 1968 os B: Skonlvær 21. nillg, viilddata er inlitegriet som,ilidpiler på Fig, april-4. mai for de første 10 dager etter utslipp. Viiidpilenes lengde angir de iiinbyrdes styrkeforhold i de forskjellige retninger. en del av vindpilene som er riftliastighetene var små. Bare 19% liadde stiplet angir vinden cle første 5 dager etter utslipp. liastiglleter større cnn 5 n. m. pr. døgn i gjennom- ata om viiiclobservasjoner er 1.elvil1igst mcdclclt av statsmeteorolog KAKI WILI-IELMSE, Vervarsliiiga for ord-orge, Tromsø. FLASKESLIPPEE I APRIL I tiden april Ille det slrrppct 100 strømflasker fra 20 stasjoner på strekniiigcn fra Brenistein til Vestfjorden (Fig. 1). Av Tabell 1 fremgår opplysninger oin utslipp, funn, avstaiicier og driftliastiglieter. Alle flasker er funnet på land. et cr funnet ialt 43% av flaskene fra 18 av 20 stasjoner. -4v disse ble 62O/, funnet i løpet av 2 n~åiiede~. Foruten en flaske som ble funi~et etter 228 døgn, Isle resten fuiiiiet igjen etter 2 -G måneder. snitt li~rorav 2.4O/, liactde drevet fortere enn 10 n. m. Funnene er størst fra de stasjoiler som liggei- nærmest land. Fra stasjonene lengst fra land er det få funn (Fig. 1). Fra stasjonene syd for Vestfjorden (st. 1-4, Fig. 1) har driften vært nordover parallelt med land. Fra stasjoner lenger nord, (st. 5-8, Fig. l), liar driften foregått så og si rett mot laiicl bortsett fra den ytterste stasjon (st. 5) hvor flaskeile har drevet forbi Lofoten og inn i Vesterålen. et var bare svake vinder i ornrådet da flaskene ble sluppet og i den første tiden etter så vindforholdene antas iklie å ha Ilatt noen scerlig innflytelse på driften. Flaskene son1 ble sluppet i Vestfjorden, (st ), liar drevet ut fjorden og er funnet igjen fra Røst

2 Flaske r l O St n 8 10 l I Tabell 1. Utslil,# og$jimn av st~gm/zaslter s1zcf)jet i tiden april 196%" Utslipp I Gjenfangst ato 1 Posisjon I Posisjon i O35.5' "13.0' ))- -- n - ))- -))- n O41.4'-O ' O46.4-O ' 65O51.0'-O 10'1 1.0' 66'24.8'-0 1 l000.0' '22.3' ' -- -)>. 1) -))- -))- n ) O19.5'- 011'47.0' -n- -. n '32.3'-O ' -)>- -1)- 67'10.0'-O ' 67'16.5'.0 1i034.0' '19.5'-O 1 l"58.0' 67'33.6'-0 1Z024.0' 67" O 12'39.0' '43.8'-0 13"16.0' '46.5'- O 13"04,.7' - ))- -- )) '49.0'-O 1Z053.0' n "59.5'.0 14'08.5' "OG.O'- 0 13O53.0' >) Fleinvær i Gildeskål Hernesskagen, Bodø (Laiigstraiida)... 11/10 Eidet ved Mosted, Vzrøy Skjær utfor Lånan (Flovier) Lånan Skogsholiiieii '-O 12'52' Selvar, Helgelarid Skjelstad... 7/12 Sørøy, Helligvar Gaukværø, Bø i Vesteråleri Indre Eidsfjord Risøy, Sjøkart nr / 5 Sørnesøy, Helgeland v/tonnes innf. Trana Helløy, essøy i Lurøy Sandviken, ordnesøy (essøy) I. Selvar... 1 l/ 5 Gjeroy (Rodøy)... 8/ 9 Skarvøen, Træiia SO siden av Brakerøy, Bolga, Helgelaild Saltenfjord ved Bodø Flystasjon Helløy, Støtt, Helgeland... 3 l/ 8 Oiigstad, h/ielbu I Bornøy ved Bjarliøy, Sjøkart nr Martiiasarideil, Sørøy... 6/ 5 Rost... l/ 8 Femris i Gildeskål Røst Mzrvold, Lofoten, Vestvågøy... 2/ 7 Rodøy, Røst... 1 l/ 6 Sandøy i Vestvågøy, Lofoten... 1 l/ 7 Vågnes, ca. 2 inil nordfor Troilisø ygård, Skogsfjord Fleines i Vesterålen Oilgstad, Melbu Ai~deiies Kvalvik, I\/losltenes, Lofoten Hovde11 i Vesteråleli... 4/ 9 Icopparnes, ord.kvaloy, Karlsøy Sandøybotn, Sørøy G Fagervik på Seilaiid v/viiiila... 8/ 7 Mellernbukt ved Kårhariin... 9/ 5 ordvestsiden på Røst Segelstein i Vargsund, Alta... i Transport Tid i Avstand Gj. sn. dager naut. inil I fart til Sarøy bortsett fra en flaske (st. 12) som liar drevet rett ost. over ljorden. mot lal-icl. Flaskene son1 ble sluppet på vestsiden av Vestfjordmunningeil. (st ) har drevet nordover. mei1 funilei~e fra disse stasjoiiene var få. I dette området var det de første 5 dager etter utslipp vesentlig SV vind med 3 dager av vindstyrke 6. Hvis vinden sliulle hatt innflytelse ~ådriften i vesentlig grad. burde en ha funnet igjen flere flasker fra de ytterste stasjoner. et ser ut til at vind ikke liar hatt særlig innflytelse på driftretningen idet flaskene fra stasjonene i Vestfjordeil må 11s drevet mot vindretniilgeil. FLASKESLIPPEE I MAI I tiden niai ble clet sluppet 180 strømflasker fra 36 stasjoner på strekningen fra Træna til Varangerfjorden (Fig. 2). Av Tabell 2 fremgår opplysninger om utslipp. funn. avstander og driftliastigheter. Alle flasker (bortsett fra nr. 335 og 227) er funnet på land. et er funnet i alt 35.4 % av flaskene

3 Fig. 2. Utslippstasjoner og funnsteder (merkete tall) for strømflasker sluppet i tiden 13. mai-l. jun Forbindelseslinjene mellom slippsted og funnsted antyder driftrute for hver gjenfunnet flaske. Vindforholdene de første 10 dager etter utslippene er vist ved vindpiler (stiplet linje for de første 5 dager) ved A: Skomvær mai 1968, B: Bø i Vesterålen 23. mai- l. juni 1968, C: Torsvåg mai 1968 og : Ekkerøy, Varanger 29. mai- 7. juni fra 27 av 36 stasjoner. et er ingen funn fra utslippsområdene i Finnmark (st , Fig. 2). Ser en bort fra de 6 stasjonene øst for ordkapp er funnene 41.3%. Av disse ble 75% funnet igjen i løpet av 2 måneder, resten etter 2-3l/, måneder bortsett fra en flaske som først ble funnet etter 200 døgn. rifthastiglietene var små. Bare 20 % hadde hastigheter større enn 5 n. m. i gjennomsnitt pr. døgn hvorav 3.6% hadde drevet fortere enn 10 n. m. Både fra øst- og vestsiden i ytre og indre Vestfjord har flaskene drevet inn fjorden og over mot østsiden. Fra stasjoriene langs vestsiden (st. 29, 32, 33 og 39, Fig. 2) har noen av flaskene drevet vestover og nordover utenfor Lofoten. Fra stasjonene på Røstbanken, på yttersiden av Lofoten og på bankene utenfor Troms har flaskene drevet nordover langs kysten. et er få fullil fra stasjonene utenfor Troms, bare 6 av 40 flasker fra 5 av 8 stasjoner. Fra Lofotens ytterside fordeler funnene seg nordover til Laksefjord. riften av flaskene sluppet i Sørøysund, er trolig mest influert av tidevannstrømmene. To av flaskene som ble sluppet der, ble funnet drivende i sjøen i samme område etter 1 og 7 dager. et var rolige vindforhold i slipperiodene, og sammenligning mellom vindretning og flaskedrift gir ikke grunnlag for antakelser om vindinnflytelse på driften (Fig. 2). Hva som er årsaken til mangelen på funn fra slippstasjonene i Finnmark er vanskelig å si. I Varangerområdet var det i tiden etter utslippene vedvarende nordøstlige vinder. ersom vinden skulle hatt særlig innflytelse på flaskedriften burde det vært funn i Varangerområdet. FLASKESLIPPEE I JUI I tiden juni ble det sluppet 120 flasker fra 20 stasjoner på strekningen fra ytre Vestfjord (Myken) til Torsvåg (Fig. 3). Av Tabell 3 fremgår opplysninger om utslipp, funn, avstander og drifthastigheter. Alle flaskene (bortsett fra nr. 363 og 306) er funnet på land. et er funnet i alt 50.8% av flaskene fra 19 av 20 stasjoner. Av disse ble 8774 funnet i løpet av 2 måneder, resten etter 2-5l/$ måneder. rifthastighetene var små. Bare 19.7 % hadde hastigheter mellom 5-10 n. m. i gjennomsnitt pr. døgn, hvorav 4.9% hadde drevet fortere enn 10 n. m. Fra stasjonene på øst- og vestsiden av ytre og indre Vestfjord (Fig. 3) har alle flaskene drevet over mot østsiden og tildels fulgt kysten nordover. Fra en stasjon (st. 59, Fig. 3) midt i Vestfjorden er ingen

4

5 Fig. 3. Utslippstasjoner og funnsteder (inerkete tall) for strømflaslier sluppet i tiden juni Forbiiiclelsesliiijeiie tliellonl slippsted og funnsted antyde~ driftiute for hver gjenfunnet flaskc. Vindforholdene de f~rste 10 dager ei vist ved vindpiler (stiplet liilje for de tøistr 5 dagcr) ved A: Skoii~vzer julli 1968, B : Bo i Vesterålen j~ini 1968 og C: Sorsvåg juni flasker fullliet. Fra stasjonerie på yttersideil av Lofoten og Troms liar flaskene clrevet ilordover laiigs kysten. et er funn fra Lofoteil til Alta. Vinclforholdene i slipperiodene vesentlig norcllig og vestlig. ette kail være e11 nieclvirlteilcle årsali til at det i større grad enn fra slippene i måiledene for er fuiln fra stasjoneile le~igst frn laiicl. T Vestfjorcleii syiics det som oin flaskeelrift og vindretiliiig kan Ila cii viss sammenlieng. I det folgeiide sammeilligiies resultateile fra stromflaskeforsøkeile i april, mai og juni i 1967 og Resultatene fra str~n~flaskeforsoiieiie i I967 finnes i HOGESTA (1968). I april 1967 og 1968 var driitretniilgeile temmelig like. I begge år I-iar flaskene som ble sluppet sycl for Vestfjordeil, drevet n~ot og/eller ilorelover laiigs lailel. I 1968 var clet imidlertid en storre prosent fuiii~ i løpet alt de første 2 måileder etter utslippeiie (Tabell 4) foruteil at clet totale funn er større i 1968 (43%) ciin i 1967 (13.874). ette kan tyde på ei1 sterkere strøm mot laild i e gjeili~oinsi~ittlige drifthastigheter pr. clogil er likevel temiilelig like begge år, ileriilig 3.0 nautiske mil i 1967 mot 2.7 ilautiske mil i 1968 (Tabell 5). For begge års veclltommeride er det ingei1 eller få fui~n fra de ytre stasjoiler på Helgelancl, og det samme gjelder for et par stasjoner i ytre Vestfjordeli. Flaskene som ble sluppet i Træilaområelet drev i mot land mens cle i 1967 drev vestover og nordover utenom Lofoteil. Alle Elasltene soin Isle sluppet langs Vestfjordens vestside di-ev ut av fjordeil og videre nordover på Loiotens ytterside. Felles for begge år er at ingen flasker drev inii Vestfjorden. På gruniilag av resultatene fra 1967 og 1968 ser det tit til at overilatestrømmene lailgs ordlandskysten i april går temmelig stabilt nordover langs land nlecl tei~dens til delvis å være rettet mot land. Alle Elaskeile soin ble sluppet langs vcstsidei~ av ytre og inclre Vestijord drev begge år vestover og ut fjorden og videre ilordover på Lofoteils ytterside. e ~ttgående overflatestrømmer lailgs Vestfjordens vestside synes også å viere temmelig stabile i april uaiisett vindretning når clet forutsettes rolige vindforhold. Tabell 4. For(leli?zg i tid riter zitsl$p au totalfi~nn (%) Tid i April I Mai Juni Sept. måneder / l / I inai l967 drev alle flaskeiie fra stasjoileiie på øst- og vestsiden av Vestfjorden ut fjorcleii og vestover og seinere norctover langs kystei? på yttersideil av Lofoteil. I mai 1968 cleriinot clrev cle fleste flasker fra stasjonene på øst- og vestsiden av Vestfjorden iiiil fjorclen og over mot ostsiden. Fra cle vestligste stasjonene ytterst i Vestfjorclen foregikk driften for noen flaskers veclkommencle nordover på yttersiden av Lofoten

6 Flaske r St. r. 57 n ) )> >) 71 )) )) 78 )> 79 B )> 80 >) ato / Tabell 3. Utsl;I,/i og$lnn av st~ornflaflnskcu sll$j)et i tzrlen juni Utslipp Posisjon ato 1 Posisjon Gjenfangst l Transport 8/ 8 Luroy. Sorsliott i Steigen... 12/ 6 Mnløy. ordskott... 15/ 7 Suiicl. ordskott... 16/ G Alpøy i Steigen... 4/ 8 orelskott. Steigen... 2/ 9 ICvalvik. Ronibaksbotn Iyltlebostacl i Ofoten... 2 l/ 6 Sltarstadhaniil i Ofoten Godones. Bodø Botnfjorde11. Sagfjorclcii. Sørfold... 1 l/ 8 ICjørvaløy. Kordskott i Steigcii Tlstacl. Tverlaridet... 5/ 7 Helligvzr... 30/ 8 Muldstrand ved Rodø G Sorsicien av Landcgo... 20/ 7 Møisvilibot~i... 2/ 7 Sildliolnes i Mørsvilibotn Herilessliagen (Langstraricla) Bodø... 16/ G I-ljartoy ved Bodo Mulstrancl. Roclo / 7 Helligvzr... 2 l/ 7 I<arlsøyvær. Icjerringny Vinknes i ordfold... 4/ 8 Mørlivecl pr. Bodø... I7/ 6 MårnessIiagcii lykt. Saltcn ICilan. Flakstad i Lofoten... 3/ 9 h4elfjord. Eielsijord i Vesterålen Melloni Børsvåg-ordrnjele. Andøy Ytre Eidsfjord v/lyngøy. Vesterålen... 10/11 Sandvik. ykvåg i Vesterålen Rodøya. Røst Haiisøya. Røst Uiistad. Vcstvågoy I<valvik. Mosiiencs. Lofoten Skjervøyan i Haclsrl. Eidsfjordmuniiingciz. 7/ 8 Leirbotn. Altafjorcl... 9/ 7 Hainl~ciclet. Rotsund... l/ 7 Mjønej: i Icarlsøy (Helgøy. I-Iamarfi.) Sliutey ved Sancløy. Tionis Grunnfjord. Trorns Galgeiiescts sydsidc. Torsken Rekvik. 'Troms... 2/ 7 V-SV av Hanire. Haniarfj. 50 i11 fra larid Risoy. I<valsuridkjeften. 'Troms 7/ 7 ordsaiidfjorcl. Sancifjorcl. Sorøy Storsalidvik. sydenderi av Sørøy Fella. Sørny Høilsebyvik. Sørøy... 3/ 7 St. Survik. v/viriiia. Sorøysund. Seilaiid St. Fagervik. v/virina. Sorøysund. Seilancl Kviby i Alta Skreifjordeidet. Seiland v/i<århanzn Seiland i Sørøysurid G Slireifjordeidet. Sciland v/icårhaiiin Flaskefjord. Sorøysund / G Bårdfjord. Sørøysiiiicl. Seiland Gammelvær i Rogiis~111d Inclre Altaljord Skillefjord. hltafjorcl (i lakseilot) Hellefjord. Søroysunc~ ICliibben i Altafjord... I l l l'id i Avstand Gj. sn. l dager naut. niil fart

7 slik som flaskene fra stasjonene på Røstbanlten og utenfor Vesterålen. riftretningene fra disse områder var like begge år. Gjenfangsten var i mot 32.5 % i (Hvis stasjonene i Finnmark regnes ined blir gjenfangsten i 1968 bare 35.4 O/,). Selvom gjenfangsten var større i 1968 enn i 1967, var tidsrommene for gjenfangst temmelig like begge år (Tabell 4,). en gjennomsnittlige drifthastigliet pr. døgn viser at driften foregikk adskillig raskere i 1967 enn i 1968 (Tabell 5). et ser altså ut til at overflatestrømmene i Vestfjorden i mai varierer fra år til år både i retning og hastighet. riften fra områdene utenfor Troms liar foregått nordover langs kysten, nien funnene fra dette området er få. et er ingen funn fra slippstasjoner i Finnmark. En kunne ha ventet at den sterke og vedvarende 0- vind i Varangerområdet i tiden like etter utslippene skulle ha ført til funn i indre Varangerfjord fra slippstasjonene i ytre Varanger. år dette ikke er tilfelle, er det trolig at flaskene liar drevet sydover og senere østover og havnet på russisk område, og at strømmene har større innflytelse på driften av strømflasker enn vind. Tabell 5. Gjennomsnittli,g driftlzastighet i nautiske mil pr. dog12 for stromnfzasker rlzlppet i forskjellige områder. Måned April... Mai... Juni... Seut I juni 1968 drev flaskene fra alle stasjoiieiic i Vestfjorden østover. Fra stasjonene på Røstbanken og utenfor Vesterålen og Troms drev flaskene nordover langs kysten og ga stort sett det samme bilde av driftrutene som i I jurli 1967 drev alle flaskeiic nordover langs kysten, og fra stasjonene ytterst i Vestfjorden foregikk driften innover i fjorden. Funnene var 50.8% i 1968 mot 47.5% i 1967, men flaskene blc fortere gjenfunnet i 1967 (Tabell 4). I begge år var alle flaskene meldt funnet innen 3 måneder bortsett fra 2 flasker i 1968 som først ble funnet etter henholdsvis 156 og 161 døgn. I Vestfjord-Vesterålsområdet var den gjennomsnittlige driftliastighet dobbelt så høy i 1967 som i 1968 mens hastigheten for flaskene sluppet i Troms var noe høyere i 1968 (Tabell 5). For endel flaskers vedkommencle faller clriftret- ning og vi~icl~etiiing overens i juni, men den gjennomsnittlige driftliastigliet er såpass lav at det synes som om vinden ikke kan ha hatt særlig innflytelse på driften under slike moderate vindforliold det var i tiden like etter flaskene ble sluppet. et ser ut til at overflatestrømmene i Vestfjorden i juni er variable fra år til år mens strøinforholdene langs kysten er mere stabile. riftrutene både i 1967 og 1968 inn til Tromsfjordene gjennoin Hamarfjorden ved Torsvåg faller sammen med iinivandringsveieile for mussa (HOGESTA 1961 ). Oppfatningen av driftruter i Tromsfjordene stemmer overens med strøniflaskeforsøk utført i 1931 (SOOT-RYE 1932). riften inn til Altafjorden synes begge år for det meste å ha foregått via Revsbotn, noe som også stemmer overens med innvandringsveieiie for mussa (HOGESTA 1961 ). SUMMARY l. uring tlie spring driftbottles were released in coastal waters in iiortlierii orway. The probable routes of the recovered bottles are shown on Figs. 1, 2 and 3. The Tables 1, 2 and 3 give the data and positions of releases and recoveries, distances and velocities. 2. In April 100 driftbottles were released from 20 statioiis (Fig. l), and 43 were recovered (Table 1 ). Of tliese 62% were recovered witl-iin two months (Table 4). 3. In May 180 driftbottles were released from 36 statioiis (Fig. 2), and 35.4% were recovered (Table 2). Of these 75% were recovered within two moiiths (Table 4). There were no recoveries of bottles released in Finnmark. 4. In June 120 driftbottles were releasecl from 20 stations (Fig. 3 ) and 50.8% were recovered (Table 3). Of tliese 82% were recovered within two montlis (Table 4). 5. Tlie drift pattern of the bottles in April, May and Julie 1967 and 1968 in the diflerent areas are discussed. Agreement seems to excist lsetween the drift routes of the bottles and the migration routes of small herring iiito the fjords in Troms and western Finnmark. Moderate wind forces seein to have but small influence on the drift patter11 of the bottles. LITTERATUR HOGESTA, P. T Rapport over småsildui~dersøl~elscr i ord-orge med F/F «Asterias høsteri Fiskets Gang 47: : Forsøk med strømflasker i ord-orge i Fiskets Gang 54: SOOT-RYE, T Forsøk ined strømflasker i Tromsøområdet Tromso ililzcs. Arsberetn :