RAPPORTERINGSSKJEMA. Konferansen hadde 22 norske deltakere inkl. 6 ungdomsdelegater (fra AFK, BFK, OFK, HFK, ØFK).

Transkript

1 RAPPORTERINGSSKJEMA Konferanse/møte/arrangement Årskonferanse i BSSSC (Baltic Sea States Subregional Co-operation) oktober 2013 i Helsinki, Finland Hovedfokus "Policymaking after towards a new dimension in the Baltic Sea Region". Deltakere Rundt 220 deltakere fra 10 land (Danmark, Estland, Finland, Latvia, Litauen, Norge, Polen, Russland, Sverige og Tyskland). Den største delegasjonen kom fra vertslandet Finland. Konferansen hadde 22 norske deltakere inkl. 6 ungdomsdelegater (fra AFK, BFK, OFK, HFK, ØFK). Fra Østlandssamarbeidet deltok fylkene Akershus, Buskerud, Hedmark (ungdomsdelegat), Oppland, Telemark, Vestfold og Østfold samt sekretariatet i ØS. I tillegg deltok Vest-Agder fylkeskommune. Fra nasjonalt nivå deltok Jan Edøy fra den norske EU-delegasjonen i Brussel. Dag Briseid fra UD deltok på det nasjonale møtet den Den norske delegasjonen bestod av 5 politikere, 6 ungdomsrepresentanter og resten fra adm. side i fylkeskommunene og ØS sekretariat. Oppsummering DAG 1 SESSION I OPENING Moderator Mr. Udo Biss, NDR BSSSCs formann, Ossi Savolainen, fra Helsinki-Uusimaa regionen ønsket alle hjertelig velkommen til Finland og Helsinki for den 21 årskonferansen i BSSSC og for å feire at BSSSC er 20 år i år. Eero Heinäluoma, Speaker of the Parliament of Finland (tilsvarende vår Stortings-president) ønsket velkommen til Finland og la i sitt innlegg vekt på den økende interaksjonen som er mellom land og regioner i Østersjøen. Han trakk fram betydningen av grenseoverskridende samarbeid og at det er flere utfordringer i Østersjøregionen som ikke kan løses av ett land alene, men krever samarbeid. Også kobling mellom EU-medlemsland og ikke-medlemsland ble nevnt som viktig i Østersjøen. Miljøtilstanden i Østersjøen ble trukket spesielt fram og Heinäluoma påpekte at det fortsatt er mye å gjøre og at alle aktører må bidra. Innovative løsninger behøves. Grønn vekst må stå på dagsorden framover. Heinäluoma la også vekt på Finlands avhengighet av skipsfart og at de nye utslippsreglene til luft fra skip i Østersjøen vil ha store økonomiske konsekvenser for landet. Han avrundet med oppfordringen om å fortsatt ha fokus på samarbeidstema som har betydning for innbyggerne i Østersjøregionen. Carl Haglund, forsvarsminister i Finland - tidligere medlem av EU-parlamentet og en del av Baltic-Europe Intergroup - innledet med å understreke sitt nære forhold til Østersjøen som havområde. Utfordringene til Østersjøregionen var en av hovedgrunnene til at han valgte å engasjere seg politisk. Haglund kom så inn på EUs Østersjøstrategi og betydningen av denne for å få til en mer helhetlig utvikling i regionen. Han trakk fram at en i en globalisert verden trenger økt samarbeid mellom land og regioner. Haglund viste til BSSSCs fokusområder under det finske formannskapet og spesielt at BSSSC legger vekt på EUs Østersjøstrategi. Den finske regjeringen er opptatt av Østersjøstrategien og det er fortsatt stor støtte til gjennomføring av handlingsprogrammet. Haglund kom også inn på tema forsvars- og sikkerhetspolitikk og viste 1

2 til at det var mange eksterne interesser til hvordan forsvarssamarbeidet løses i Østersjøregionen. Finlands nye arktiske strategi ble nevnt og Haglund påpekte at Nordområdene hadde mye å lære fra Østersjøregionen mht. samarbeid og å trekke med alle nivåer og sektorer i arbeidet. Han foreslo å tenke nærmere på et samarbeid mellom Østersjøen og Arktis. Samarbeidet med Russland er viktig både i Østersjøen og i Arktis. Haglund avrundet med å komme tilbake til sjøen og at et rent havområde er en forutsetning for en god framtidig utvikling i Østersjøregionen. Neste innleder var Taneli Lahti på vegne av EU-kommisjonær Olli Rehn Vice-President of the European Commission, European Commissioner for Economic and Monetary Affairs som måtte melde forfall like før konferansen. Lahti tok for seg den økonomiske krisen i Europa og status for situasjonen. Han orienterte om signaler til bedring i økonomien og at en vil se en svak vekst allerede i år. Bedre vil det bli utover i EU-kommisjonen mener at medlemsstatenes poltikk nå begynner å virke og at investorene er på vei tilbake. Han mente også at governance og koordinering gjennom EU-kommisjonen gjennom de siste årene virker. Fortsatt er det høy arbeidsledighet i Europa og dette er bekymringsverdig. Effektene av krisen vil fortsatt henge igjen i mange år framover og det er mye å gjøre enda. Bankenes rolle er viktig og Lahti viste til EUs enighet om en bankunion. Taneli Lahti viste til Latvia som et eksempel på hvordan land i Østersjø-regionen hadde håndtert krisen sammenlignet med Sør-Europa. Latvia er nå på vei ut av krisen og har vekst i økonomien for andre år på rad og er en av de raskest voksende økonomiene i Europa for tiden. De kan også vise til en av de største nedgangene i arbeidsledighet. Lahti mente at også de Nordiske landene behøver å se på reformer for å henge med i utviklingen. Han påpekte til slutt at det er behov for å styrke gjennomføringen av regelverk slik at det blir enklere for investorer å investere i landene. Dette krever lik tilnærming når reglene settes ut i live i landene. Kan Østersjøregionen bli en pilotregion på dette område? Godt regionalt og lokalt samarbeid også noe som gjør regionen unik. Tunne Kelam, medlem av EU-parlamentet fra Estland og leder i parlamentets Baltic-Europe Intergroup var siste innleder i denne innledende sesjonen. Han startet med å fortelle om seg selv og sine besøk i Finland først som 3 åring i 1939 og senere etter at grensene igjen var åpne for estere til å reise utenlands - 50 år seinere. Kelam la også vekt på arbeidet med EUs Østersjøstrategi som startet i EU-parlamentet og som de fortsatt føler eierskap til. Han la spesielt vekt på behovet for finansielle ressurser til gjennomføring og trakk fram det unike ved Østersjøens flora av organisasjoner og nettverk som bidrar til det betydelige samarbeidet som er. Han ønsket seg en felles liste over nødvendige tiltak i Østersjøregionen istedenfor nasjonale lister. Rail Baltica ble trukket fram som et sentralt infrastrukturprosjekt. Digital Agenda i praksis som et annet. Universitetssamarbeid (virtuelt) og utdanning som et tredje fellestema. Det er nå viktig å få full utnyttelse og uttelling for Østersjøstrategien og det godt utbygde samarbeidet i regionen. Her er det bare å brette opp ermene og sikre ressurser for perioden oppfordret Kelam avslutningsvis. SESSION II TOWARDS NEW DIMENSIONS IN THE BALTIC SEA CO-OPERATION Markku Markkula, medlem av EUs regionkomite (CoR) presenterte tre viktige områder for å få full utnyttelse av makroregionale strategier. 1. Closing the innovation divide 2. The Role of regional authorities in achieving the objectives of EU Entrepreneurship action plan Han trakk fram som eksempel the Alto Camp for Societal Innovation med 2013 utgaven i Malmø som case. Mer informasjon på Jean-Marc Venineaux, teamleder for EUs Østersjøstrategi i EU-kommisjonens DG Regio viste til analysen som nylig er gjort ifht merverdi av makroregionale strategier, og forklarte hvordan data og input ble samlet inn og analysert. Han la vekt på at basis for et makroregionalt samarbeid ikke bare skal være felles interesser men felles utfordringer som kun kan løses i 2

3 samarbeid (som f.eks. forurensningsproblemet i Østersjøen). Han la også vekt på at det er behov for å fokusere innsatsen, få til god politisk dialog om felles utfordringer og en samlet og mer ressurseffektiv pengebruk mht. gjennomføring. Politisk legitimitet til arbeidet er fortsatt viktig framover sammen med mobilisering av midler fra ulike program og politikkområder lokalt, regionalt, nasjonalt og fra EU. EU-kommisjonen gjennomgår alle partnerskapsavtalene med landene og de ser om Østersjøstrategien inngår på en tilfredsstillende måte. Venineaux la vekt på at strategien ikke er en maskin for produksjon av prosjekt, men en overordnet målsetting av betydning for utviklingen i Østersjøregionen. Eierskap er helt sentralt! Hvordan realisere potensialet? Sikre tilstrekkelig med adm. ressurser til koordinering og gjennomføring. Strategien må tolkes over til aktiviteter som må iverksettes i regionen. Deltakelse fra alle forvaltningsnivåer og aktører er viktige for å lykkes. Satu Mattila, leder i embedsmannsgruppa for Østersjørådet (CBSS-CSO), finsk UD orienterte om det finske formannskapets prioriteringer for Østersjørådet 2013/2014. I tillegg viste hun til nært samarbeid med Barentsrådet, Nordisk Ministerråd og Nordlig dimensjon partnerskapene. Hun trakk også fram samarbeidet med BSSSC som et viktig aspekt. Mer samarbeid, bedre koordinering og mer effektiv gjennomføring av prosjekt ble framhevet. Arunas Jievalitas, Representative of the Lithuanian EU Chairmanship la vekt på nødvendigheten av å sikre en bærekraftig utvikling i Østersjøregionen. Han viste til BSSSC som en lagsiktig partner i Østersjøsamarbeidet. Samarbeidet i regionen er godt og bygger på tillitt og ønske om å utvikle regionen sammen. Jievalitas trakk fram utfordringen med å få de ulike finansieringsinstrumentene og programmene til å trekke i samme retning og å gjennomføre EUs Østersjøstrategi. Samarbeid med naboland er viktig og mer samarbeid på tvers av forvaltningsnivåer. Avslutningsvis gjorde han oppmerksom på at det 4 forum for EUs Østersjøstrategi gjennomføres i Vilnius 11 og 12 november med fokus på grønn vekst og bærekraftig utvikling. Jens Sundström President of the CPMR Baltic Sea Commission (region Norrbotten, SE) BSC er en søsterorganisasjon til BSSSC og Sundstrøm trakk fram samarbeid mellom pan- Baltiske organisasjoner som en viktig bro-bygger i Østersjøen. Han viste fram noen kart der de nordlige områdene i Norge, Sverige og Finland var kuttet bort. Han viste også nye TEN-T kart der ingen korridorer knytter Østersjølandene til resten av Europa utenfor hovedstedene. Regioner og kommuners rolle i regional utvikling ble framhevet og Sundstrøm understreket behovet for mer governance i Østersjøstrategien. Han mante til samarbeid med BSSSC for å få regionene mer aktive i strategien og i de nye EU-programmene for Mikhail Durkin, fra HELCOM sekretariatet orienterte fra miljøvernministermøtet i København tidligere i høst og om status for implementering av HELCOMs handlingsplan for en renere Østersjø. 31% av tiltakene ansees for gjennomført, 59% er pågående og 10 % fortsatt i oppstartsfasen. Han viste til hva som er utfordringene framover og hvor de største utfordringene ligger geografisk. Temaene som ble berørt var biodiversitet, forurensing/avrenning til Østersjøen, renere skipsfart og farlige substanser som truer miljøet i havet. Alt er langsiktig innsats, men små forbedringer kan sees. Mer innovative løsninger kreves for å gjennomføre målene fra ministermøtet og samarbeid kreves for å få kraft i gjennomføringen. SESSION III PARALLELLE SESJONER, 1. Maritime klynger i Østersjøen 2. Energieffektivitet og fornybar energi - forretningsmuligheter 3. Nordlig og Arktisk dimensjon 4. Studietur til Helsinki havn Østlandssamarbeidet hadde ansvar for parallelsesjon 3. Program for denne følger rapporten som vedlegg. SESSION IV CULTURE AS A NEW PRIORITY OF THE EUSBSR CHALLENGES AND CHANCES Organizer: Schleswig-Holstein, DE 3

4 Stefan Musiolik fra Schleswig-Holstein introduserte kulturprioriteten i Østersjøstrategien og gikk igjennom utfordringer og muligheter. Det legges opp til å få til en kulturell dialog som involverer alle relevante aktører i Østersjøen. Finansieringsinstrument ble trukket fram som en utfordring. Bl.a. ble det vist til at det nye Interreg Østersjøprogrammet bare i noen grad vektlegger midler til kultur. Han la også vekt på å få med Russland på konkrete prosjekt. Kulturprioriteten vektlegger identitet kultur og kreative industrier. Kultur er ikke bare om framtiden men og å reflektere over historien i regionen. Etter innledningen var det en dialog/debatt med følgende deltakere: Anna Ceynowa fra det polske kulturdepartementet, Iris Kempe fra Østersjørådets sekretariat (kulturansvarlig), Marianne Lehtimäki fra samarbeidsgruppa for kulturminnevernområdet i Østersjøregionen og Marcus Hagemann fra ARS-Baltica. Denne delen var moderert av Udo Biss og spørsmål/merknader fra salen inngikk. DAG 2 Friday 18 October 2013 SESSION V RUSSIA IN THE BALTIC SEA REGION Markku Kivinen, direktør ved Aleksanteri Institute (ekspert på Russland) la vekt på å forstå ulikheter og motsetninger mellom Russland og øvrige Østersjøland. Dette er basis for å forstå samarbeidet med Russland. En må finne felles rammer og plattformer for samarbeid for at det skal bli fruktbart og fungere i praksis. Nordlig dimensjon er et godt eksempel på samarbeid som fungerer. Kivinen la vekt på å sette konkurransen mellom landene innenfor en felles forståelig ramme slik at en unngår feiltolking og problemer i samarbeidet. German Parfenov (on behalf of Mr Igor N. Kapyrin Deputy Director, Ministry of Foreign Affairs), fra Russlands ambassade i Finland bekreftet Russlands aktive deltakelse i Interreg Østersjøprogrammet for og deres intensjon om å inngå som fullverdige medlemmer med egne midler. Parfenov trakk fram Østersjørådet som et viktig organ for Russlands medvirkning i Østersjøsamarbeidet. Østersjørådet har vist seg tilpasningsdyktig til endringer i Østersjøregionen og Russland er godt fornøyd med at rådet nå går i retning av å jobbe mer prosjektorientert. Dette gir merverdi for befolkningen i Østersjøregionen. Parfenov viste til resultat fra det Russiske formannskapet 2012/2013. Videre kom han inn på dialogen mellom EU-kommisjonen og Russland for å identifisere felles prioriteringer mellom EUs Østersjøstrategi og Russlands strategi for økonomisk utvikling i Nord-vest Russland (NWR Strategy). En ekspertgruppe jobber med saken og felles tema vil være viktige for det nye Interreg Østersjøprogrammet. Russland legger vekt på folk-til-folk samarbeid og støtter initiativet for å etablere et ungdomsforum (Baltic Youth Forum). Også visa-regime for å forenkle grensekryssende samhandling ble trukket fram. Her finnes ordninger i nord med Norge og mellom Kaliningrad og Polen. Flere områder er under utredning. En slik visa-ordning vil bidra til å styrke samarbeidet i Østersjøregionen. Stefan Herms Representative of the Turku Process Hamburg informerte om det regionale samarbeidet mellom byene Turku (FI), Hamburg (DE) og St. Petersburg (RUS). Prosessen ble initiert av tidligere direktør i EU-kommisjonen DG Regio og har som mål å finne gode samarbeidsmåter for å trekke Russland inn i gjennomføringen av Østersjøstrategien. Prosessen er basert på gamle by-partnerskap og langvarig samarbeid. Aktører fra ulikt nivå inngår + akademia og det sivile samfunn. Tema er vann og energi, små og mellomstore bedrifter (SMB) og arbeidsmarked. To prosjekt har fått såkornmidler fra Østersjøstrategien et energiprosjekt og et om innovativ vannforvaltning. Herms gikk også inn på andre samarbeid som Hamburg deltar aktivt i for å styrke Østersjøregionen og der russiske aktører er trukket med. Prosjektene SienceLink og Baltic Sea Labour Network (begge finansiert av Østersjøprogrammet ) ble nevnt. BSLN er nå institusjonalisert inn i Østersjørådet og følges opp videre. Det er også trukket inn mot Turku-prosessens fokus på arbeidsmarked. Finansiering av felles aktiviteter ble påpekt som 4

5 avgjørende framover og Interreg-programmet for Østersjøen vil utgjøre en viktig kilde. Det ble også framhevet at det er enklere å samarbeide med Russland på regionalt/lokalt nivå men at en uansett vil tjene på at nasjonale myndigheter er interessert og gir politisk støtte til arbeidet. Herms avsluttet med å oppfordre til å starte arbeidet med prosjektuvikling nå for å være klar når de nye programmene åpner sine utlysninger trolig tidlig i SESSION VI PROSPECTS FOR PROJECTS AFTER 2013 Merike Niitepõld fra Central Baltic Interreg A Programmet og Eeva Rantama fra Baltic Sea Region Programme presenterte prioriterte områder og fokus for de nye programmene for i tillegg til framdriftsplanene for programmene. Presentasjonene vil bli gjort tilgjengelige på Christine Chang, prosjektleder for Expat prosjektet (under Central Baltic Interreg A programmet) presenterte innholdet og resultat så langt fra prosjektet. Tema er å tiltrekke seg internasjonale talent (international knowledge workers) og behovet for å ta grep for å bedre integrering av menneskelig kapital fra andre deler av verden i regionene rundt Østersjøen. Vi trenger arbeidskraft derfor må vi tilpasse systemene for å være konkurransedyktige. Regionene som deltar i prosjektet skal utvikle egne «human capital» strategier. Målet er å minske sosiale forskjeller, bedre integrasjonen og minimere sosiale problemer knyttet til innvandring. Antoine Surget, prosjektleder i Nostra prosjektet (under Interreg IV C programmet) fra regionen Nord-pas-de-Calais, Frankrike informerte. Tema for prosjektet er samarbeid mellom havstreder og i Østersjøregionen inngår Kvarken, Finskebukta og Fehmer Belt. Fokus er satt på miljø, økonomisk utvikling, turisme og transport. De ser på grenseoverskridende styring og 14 handlingsplaner er utviklet. Prosjektet gjennomgår tre faser 1) å se og lære, 2) analysere og forstå og 3) å tenke og handle. SESSION VII BSSSC PAST AND FUTURE Presentation of the results of the BSSSC Youth Event 2013: Youth for Work! Resultatet fra ungdomskonferansen oktober ble presentert av tre av delegatene en fra Finland, en fra Norge (Viktoria fra BFK) og en fra Tyskland. 30 ungdommer deltok. Salen ble orientert om hvordan de jobbet under konferansen og hvilke resultat som ble oppnådd. Et hefte med resultatene vil bli laget og sendt ut. De to ungdomsrepresentantene i BSSSCs styret, Vladimir Svet Estonia Youth Council, City of Tallinn og Kevin Kiraga Young Democrats, Świnoujście, Poland hadde så en runde om hva BSSSC betyr for dem og hvor viktig ungdomsmedvirkning er i Østersjøregionen. Hvorfor er de unge med? Også representanter fra salen ble trukket med i denne delen av sesjonen. Et friskt innslag! Sesjonen ble avrundet med en liten dialog om historien der Udo Biss intervjuet Krystyna Wroblewska (region Pommern) og Ann Irene Sæternes (Østlandssamarbeidet) fra tidligere formannskap. Det ble bl.a. formidlet hilsener fra tidligere formenn i BSSSC - Brunon Synak (formann ) og Arne Øren (formann ). SESSION VIII CLOSING OF THE 21ST BSSSC AC 2013 Generalsekretær Janne Tamminen presenterte resolusjonen fra konferansen. Han viste til behandling i BSSSCs styre og til nedsettelse av en resolusjonsgruppe med deltakere fra Polen (Pommern og Vest-Pommern), Tyskland (Schleswig-Holstein) og Norge (ØS). Hovedtrekkene i resolusjonen ble nevnt. En papirversjon ble parallelt utdelt til deltakerne. Konferansen ble avrundet av BSSSCs formann, Ossi Savolainen, Regional Mayor of Uusimaa som takket alle for frammøte og aktiv deltakelse på konferansen. Han takket også moderator 5

6 Udo Biss for nok en god jobb for BSSSC samt sitt eget sekretariat for godt gjennomført konferanse. Han annonserte at neste års konferanse vil finne sted i Jurmala, Latvia, Ligita Pudza fra den latviske organisasjonen for kommuner og regioner tok ordet og ønsket velkommen til Latvia og Jurmala (utenfor Riga) høsten Konferansen ble avrundet med felles lunsj. Rapportør/forfatter Ann Irene Sæternes, Østlandssamarbeidets sekretariat Lenker Vedlegg Resolusjon fra BSSSCs årskonferanse 2013 i Helsinki, Finland Program for parallell sesjon 3 organisert av Østlandssamarbeidet 6