Politiforum. Nydesign. Nå er det opp til POLITIKERNE å gi innbyggerne det politiet de vil ha

Transkript

1 Nydesign Politiforum løssalg kr 55,- nr 10 GENERALISERT SPESIALISERT INNBYGGERNES BEHOV SYNLIGHET EFFEKTIVISERING BEDRE LEDELSE 22. JULI BEREDSKAP TILSTEDEVÆRELSE LOKALT POLITI POLITISTRUKTUREN POLITIRESSURSER BILER BEVÆPNING UTSTYR NÅ FORMES FREMTIDENS POLITI Nå er det opp til POLITIKERNE å gi innbyggerne det politiet de vil ha

2 15% 10% 25% 15% 20% 10% 25% 15% Vi har et godt strømtilbud du bør etterforske! Politiets Fellesforbund har forhandlet fram en spesielt god strømavtale til deg fra Hafslund Strøm. NYHET! Les mer og bestill på hafslund.no/pf 10% 25% 15% 30% 15% 25% 10% 20% I tillegg til en god strømavtale får du Hafslundbonus med gavekort, rabatter og bonus hos våre samarbeidspartnere. Koster ingenting gir deg mye! 15% 10% 25% 15% 20% 10% 25% 15% 10% 25% 15% 30% 15% 25% 10% 20%

3 Sepura er valgt til norske blålysetater! Hedmark og Oppland. Sepura er valgt til kommuneog spesialisthelsetjenesten i STP9000-serien Designet og konstruert for å tåle industriens tøffeste krav til radio for blålysetater. Sepuras STP9000 tåler daglig bruk i de mest krevende miljøer. Brukergrensesnittet kan lett tilpasses ulike behov. Radioene finnes i tre forskjellige modeller, og har et stort utvalg av tilbehør. NORSK POLITI FØRST Det norske politiet i Nødnett er de første brukerne i verden som får de nye STP9000-terminalene. Politiet får vanntette radioer med Bluetooth, ikonbasert meny og markedets beste lydkvalitet. STP8X Sepuras nye eksplosjonssikre radio har satt en ny standard for EX-radio til blålysetater. I tillegg til å ha høyeste sikkerhetsgradering er den også vanntett (IP67). STP8X er den eneste EX-radioen på markedet med støtte for E2E-kryptering.! Sepura er valgt til politidistriktene Hedmark, Gudbrandsdal, Vestoppland, Nordre Buskerud, Vestfold, Telemark og Agder. Sepura ble valgt på bakgrunn av en grundig evaluering av kvalitet, brukervennlighet og pris. A COMPANY IN THE VHF GROUP Pb 1, Oppsal 0619 OSLO tel faks info@vhf.no

4 4 Leder Politiforum «Kunnskap utgjør et bedre beslutningsgrunnlag enn følelser». Fullt og helt, ikke stykkevis og delt Politidirektør Odd Reidar Humlegård har nå levert sine råd om hva han mener bør gjøres for å modernisere og effektivisere politiet. Han har fått mange innspill gjennom et omfattende arbeid som er nedlagt med høringsuttalelser fra både politimestere og Politiets Fellesforbund (PF). Knapt noen liker alle forslagene, men svært mange slutter opp om behovet for endringer. Ingen etat er gransket så mye som politiet de siste årene. Alle granskinger, og nå analysen, gir et bilde av et politi som er overmodent for gjennomgående forbedringer. Det handler om struktur, kvalitet, og ressurser. Og ikke minst hva som tjener innbyggerne best. På landsmøtet til PF i fjor høst, ble Humlegård med trampeklapp oppfordret til å søke jobben som politidirektør. Landsmøtedelegatene mente at Humlegård var den rette mannen til å lede politiet videre. Han hadde en bakgrunn, lederstil og resultater som mange likte. Etter å ha møtt Humlegård gjennom et langt intervju der han grundig Å vise gjennomføringskraft i det som nå er foreslått, vil være Odd Reidar Humlegårds svenneprøve som politiets øverste sjef. gjennomgikk politianalysens fordeler og svakheter, er jeg overbevist. Politikunnskap er samlet og analysert. Analysen representerer kunnskap. Kunnskap utgjør et bedre beslutningsgrunnlag enn følelser, og jeg mener anbefalingene i analysen i hovedsak bør gjennomføres. Selv om jeg ikke liker tanken på nedleggelse av de 140 minste lensmannskontorene, og den medfølgende faren for at politiet lokalt fjerner seg fra de politiet skal hjelpe, er heller ikke dagens ordning ideell. Humlegård har et poeng når han sier at folk på enkelte mindre steder kan måtte kjøre 20 minutter lengre for å få en service de sjelden trenger, i bytte mot raskere respons når noe skjer. Politidirektøren selv erkjenner at det i analysen ikke er gjort tilstrekkelige vurderinger av de praktiske og økonomiske konsekvensene med å gjøre dette. Men jeg velger å stole på hovedtrekkene i konklusjonen fra Humlegård. Summen av de foreslåtte tiltakene vil gi grunnlaget for en modernisering mange venter på. Men dette faller sammen som et korthus hvis ikke regjeringen følger opp med ressurser til en teknologisk og mannskapsmessig satsing i politiet. «Vær fullt og helt, ikke stykkevis og delt», skrev Henrik Ibsen i Brand. Skulle den nye regjeringen velge å ikke følge rådene fullt og helt, kan ikke Humlegård ta ansvaret for resultatet. Dette er den første omorganiseringen som gjøres som følge av kunnskap basert på en analyse. Det kunne det vært interessant å prøve. Ole Martin Mortvedt Redaktør Vi liker at regjeringen Solberg la frem en regjeringserklæring med jobbgaranti til alle nyutdannede politifolk, løfte om finansiering av et kraftig IKT-løft, og lovnad om å skape et bedre politi. Vi misliker at den nye regjeringen vil lage en mindreverdig politiutdanning for enklere typer politiarbeid. Alle typer politiarbeid fører jevnlig politiansatte opp i krevende situasjoner der det ikke finnes enkle løsninger.

5 5 Innhold nr UTGIVER Politiets Fellesforbund Møllergt. 39, 0179 Oslo Tlf Fax Politiforum Facebook.com/Politiforum 104. årgang REDAKTØR Ole Martin Mortvedt Tlf Mobil SER INN I FRAMTIDEN Politidirektør Odd Reidar Humlegård har møtt Politiforum for å snakke om politianalysen og hva han mener den egentlig innebærer. JOURNALIST Erik Inderhaug Tlf Mobil erik@pf.no MARKEDS- KONSULENT Heidi Bjørkedal Tlf Mobil heidib@pf.no BEDRE IKT-TESTING PDMT skal bli flinkere til å teste programvare ET ANNERLEDES POLITI Politiet i Frankrike skiller seg fra det norske. LAYOUT/ PRODUKSJON Mediamania Forsidefoto Erik Inderhaug FRISTER Innlevering av stoff til nr. 10, 2013 sendes på mail til redaksjonen innen FULL OPERASJONSKONTROLL Datasystem kan gi bedre operativ oversikt. BEDRE BESKYTTELSE FOR KILDER Politiets informanter sikres bedre med ny lov. ADRESSE- FORANDRINGER adresse@pf.no TRYKK Aktietrykkeriet Godkjent opplag: ISSN: FASTE SIDER Respons 46 Sigve sier 47 Vi gratulerer 48 Politijuss 49 Folkestad 50 Politiets verden 51 Purken & PFFU «Spritdampen og spyttet står som en fontene rundt ham, og jeg rekker akkurat å kaste hodet til siden for å unngå en smell når han plutselig forsøker å skalle til meg.» Anna-Lena Mann om en vanlig dag på jobb, side 42. PFU er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. PFU er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet som har medlemmer fra presseorganisasjonene og fra Organet allmennheten, som behandler har klager medlemmer mot pressen fra presseorganisasjonene i presseetiske spørsmål (trykt presse, radio, fjernsyn og nettpublikasjoner). og fra allmennheten, behandler klager mot pressen PFU, Rådhusgt.17, Postboks 46 Sentrum, NO-0101 Oslo Tel. i 22 presseetiske Fax: spørsmål 55 (trykt presse, radio, fjernsyn Epost: pfu@presse.no og nettpublikasjoner). PFU, Rådhusgt.17, Postboks 46 Sentrum, NO-0101 Oslo Tel Fax: Epost: pfu@presse.no

6 6 Organisasjon Ønsker egen lede Politiledere i PF sier det kan være problematisk å være fagorganisert sammen med sine medarbeidere. Nå kan de få en egen lederforening. Tekst: Erik Inderhaug Foto: Erik Inderhaug og privat Jeg meldte meg ut av PF i fjor, etter sommeren. Den utløsende faktoren var lønnsoppgjøret. Jeg kjente veldig på det å skulle være leder og samtidig organisert i samme forening som mine medarbeidere. Da er det ikke alle synspunkter jeg kunne fronte. Det ble ikke noe fora hvor jeg kunne ta opp saker, noe som gjorde meg veldig passiv. Det ble veldig utfordrende, forteller Iris Rosø Wernersen, leder for forvaltningsseksjonen ved Fredrikstad politistasjon. Wernersen er ikke alene. Politiets Fellesforbund (PF) har opprettet en egen arbeidsgruppe som evaluerer organiseringen av ledermedlemmer i organisasjonen. Gjennom sitt arbeid har de fått bekreftet sin teori om at mange politiledere sliter med å finne seg til rette i PF slik fagforeningen er organisert i dag. Veldig mange har «vokst opp» med PF og så blitt ledere. Men nå ser de ikke helt hvor de hører hjemme i PF. Mange ledere føler seg ikke vel i eget lokallag, og er ikke alltid like komfortable med å for eksempel la en politibetjent styre lønnsforhandlingene deres. De opplevde også problemer med risikokampen og med streiken i fjor, sier Gry Mossikhuset, som leder arbeidsgruppen. Utmeldt medlem: Politileder Iris Rosø Wernersen meldte seg ut av PF. Fortsatt medlem: Politileder Arve Nordtvedt er fortsatt medlem av PF. Ledet arbeidet: Gry Mossikhuset har ledet PFs arbeidsgruppe. Ikke alltid lett I oktober skal arbeidsgruppen presentere sin rapport for forbundsstyret i PF. Da vil gruppen, som har hatt som mandat å se på hvordan PF organiserer sine ledermedlemmer, komme med to anbefalinger. Den ene er å opprette en egen lederforening i PF-systemet. Vi vil at lederforeningen skal være særegen og attraktiv å tilhøre. Men ennå vet vi ikke om dette innebærer å organisere dem direkte i en egen lederforening, og om de fortsatt skal ha tilhørighet i eget lokallag i PF, sier Mossikhuset. I en del sammenhenger er PF og arbeidsgiver motparter. Da blir det en rollekonflikt. Denne anbefalingen har de kommet til blant annet gjennom å intervjue en rekke politiledere som har vært eller er PF-medlemmer. En av dem er ordenssjef Arve Nordtvedt ved Trondheim politistasjon. Han har valgt å fortsette som PF-medlem, selv etter at han ble politileder. Det er flere grunner til at jeg har valgt å være medlem. En av dem er at jeg har vært medlem siden jeg begynte i politiet, og oppfatter PF som en arbeidstakerorganisasjon som har bred tilnærming til rollen sin. PF er engasjert og opptatt av mange områder som er viktig for norsk politi, ikke bare lønn og arbeidsvilkår. Organisasjonen har fått til mange gode ting for politiet, sier han til Politiforum. Men det har ikke alltid vært like lett for Nordtvedt å kombinere rollene som politileder og fagorganisert. Det handler til dels om at PF har frontet saker det har vært vanskelig, nærmest umulig for meg å tilslutte meg til. Under streiken i 2009, veide jeg fram og tilbake om jeg skulle melde meg ut. Samtidig vil det for meg, ved for eksempel en hypotetisk konflikt med ledelsen, være helt uaktuelt å søke kontakt med lokallagsleder eller PF lokalt. Det handler om at jeg først og fremst definerer meg som arbeidsgiver og framstår som arbeidsgiver, og det er jo ikke til å komme bort ifra at i en del sammenhenger er PF og arbeidsgiver motparter. Da blir det en rollekonflikt. Blir lettere Det er denne rollekonflikten arbeidsgruppen i PF tror det er mulig å unngå gjennom en egen lederforening. Som eksempel på at dette har blitt gjort med suksess tidligere, trekker

7 7 rforening i PF Slik er Politiets Fellesforbund organisert Landsmøtet Forbundsstyret 27 lokallag Ett per politidistrikt Særorgan Politiets Utlendingsenhet Kripos Økokrim Utrykningspolitiet Politihøgskolen Politiets sikkerhetstjeneste Sysselmannen på Svalbard? Politiledere? Det er usikkert hvor på organisasjonskartet politilederne eventuelt skal inn. Mossikhuset blant annet fram Fagforbundet i LO og deres egen fagforening for rådmenn og andre ledere. Denne foreningen har til sammen omtrent 450 medlemmer. Dansk politi har også hatt en slik ordning siden I PF har det vært et ønske om en egen lederforening siden En slik lederforening har blant annet som intensjon å heve statusen til lederne, forklarer hun. Den andre anbefalingen fra arbeidsgruppen, er at målgruppen til en slik lederforening skal være ledere med 100 prosent ansvar for personal, budsjett og resultat. Å definere målgruppen var en svært viktig del av arbeidet å få på plass, sier Mossikhuset, og viser til lederprosjektet og Liv Finstads anbefaling om at PF må avklare bedre hvem som er ledermedlemmer. Dersom en egen lederforening internt i PF blir en realitet, kan det dessuten gjøre det mer attraktivt for alle politiledere å være PF-medlemmer, tror Mossikhuset. Det er ordensjef Nordtvedt enig i. Jeg vil anbefale det. Jeg tror det kan være en bedre løsning for mange ledermedlemmer enn i dag. Hadde vi hatt en lederkontakt sentralt, ville det vært mye lettere å søke bistand der ved behov. Det vil gjøre det mer interessant for meg å fortsatt være organisert i PF, for å si det sånn. Jeg ser det som vanskelig at PF gjennom dagens organisering klarer å ivareta både ledere og medarbeidere, mener han. Også Wernersen ved Fredrikstad politistasjon tror en egen lederforening vil være en god løsning. Selv byttet hun fagforening da hun meldte seg ut av PF. Jeg er opptatt av at også ledere bør være medlem av fagorganisasjoner. Det er en trygghet i det å ha en fagforening i ryggen, dersom det skulle trenges. Men for meg er det uaktuelt å være gratispassasjer i en fagforening, jeg må ha mulighet til å engasjere meg, forklarer hun. Vil en egen lederforening i PF få deg til å revurdere utmeldingen? Det er jeg usikker på, men da blir det jo et annet alternativ. Så får jeg vurdere det, og se hvordan jeg kommer til å håndtere det, svarer Wernersen. Arbeidsgruppens rapport med anbefalinger legges etter planen fram for forbundsstyret i PF den 17. oktober. Se også kronikk på side 40

8 8 KORTNYTT Satser på politiet: Hverdagstrygghet og beredskap er ett av Solberg-regjeringens åtte hovedsatsingsområder. Ernas løfter til politiet Påtroppende statsminister Erna Solberg (H) lover jobb og IKT-midler til politiet. Her er den nye regjeringens «smørbrødliste». Tekst: Erik Inderhaug Foto: CF Wesenberg Det var store forventninger til Høyre og Frps regjeringsplattform da den ble lagt fram mandag 7. oktober. I det 75 sider lange dokumentet, legges «trygghet i hverdagen og styrket beredskap» fram som ett av regjeringens åtte hovedsatsingsområder. Om dette området, skrives det blant annet: «Hverdagskriminalitet må bekjempes. Samfunnet må reagere tydelig på lovbrudd Ble verdensmester Fengselsbetjent Jan Roytvand i Oslopolitiets idrettslag (OPIL), gikk helt til topps under veteran-vm i styrkeløft. Roytvand tok gull sammenlagt, med 587,5 kilo, 15 kilo foran sølvvinneren. Han tok også gull i knebøy (240 kilo), bronse i benkpress (130 kilo) og fjerdeplass i markløft (217,5 kilo). og ta trusselen fra organisert kriminalitet på alvor. Gjennom et moderne og handlekraftig politi vil regjeringen styrke beredskapen og den operative kapasiteten til å bekjempe kriminalitet.» I regjeringsplattformen understreker regjeringen at de vil videreføre målsetningen om to politifolk per 1000 innbyggere i «Det vil derfor bli innført en garanti for at nye og ledige stillinger i politiet øker tilsvarende antallet studenter som består Politihøgskolen inntil målet er nådd», skriver den nye regjeringen i sin plattform. Samtidig ønsker Høyre- og Frp-regjeringen å «supplere dagens politiutdanning med andre studietilbud ved Politihøgskolen», med mål om å «rekruttere personer med andre typer kompetanse som politiet trenger ved å tilby disse en kortere innføring i politiarbeid». Her er flere av den nye regjeringens løfter til politiet: Sikre at organiseringen av nærpolitiet medfører økt operativ kapasitet og økte midler til forebygging. Redusere antall mål og oppgaver i politiet, for å konsentrere innsatsen om kjerneoppgavene. Sikre finansieringen av ny IKT-plattform i politiet. Åpne for generell bevæpning i de politidistrikter der politiet selv mener det er den beste løsningen. Gi Toll- og avgiftsetaten begrenset politimyndighet. Åpne for bruk av flere akkrediterte leverandører av DNA-analyser. Gå imot bruk av religiøse klesplagg og symboler i forbindelse med statlig makt- og myndighetsutøvelse. Forbedre prosedyrene for Forsvarets bistand til politiet. Legge frem en sak om status for utbyggingen av nødnettet med vurdering av fremdriftsplan, budsjett og måloppnåelse. Sikre at organisasjoner som driver med redningsarbeid har anledning til å benytte det nye nødnettet i praksis. Hele regjeringsplattformen finner du på Politiforum.no

9 9 Politikvitring Flere og flere personer i Politi-Norge er på Twitter. Her er noen av deres «kvitringer» den siste måneden. Politimestrene vil fortsette Kun 13 personer søkte til sammen på de fem politimesterstillingene i Østfold, Midtre Hålogaland, Nordmøre og Romsdal, Nord-Trøndelag og Søndre Buskerud, melder Politi.no. Tre av toppjobbene hadde i tillegg kun én søker på lista: Nåværende politimester Trond Prytz (68) søker i Nord-Trøndelag, nåværende politimester Beate Gangås (50) vil fortsette i Østfold, og konstituert politimester Johan Brekke (54) ønsker å forbli sjef i Søndre Buskerud. Også politimester Arnstein Nilssen (63) søker om å fortsette som toppleder i Nordmøre og Romsdal, sammen med fire andre søkere. Med bakgrunn i politianalysen og en sannsynlig ny struktur for politi-norge, er alle politimesterstillingene tidsbegrenset til utgangen av Rune H., politimann i Oslo PD: 28. september «Det eneste sikre med en politinotis hvor nettavisa skriver at «saken oppdateres» er at det ikke dukker opp ny info i notisen.» 7. oktober «Noe underlig at det foreslås en grense mellom Stor-Oslo og Øst politiregioner på Karihaugen.» Ståle Årdal, leder av politiets kriminalforebyggende forum: 1. oktober «Da har vi hørt hvor bra det blir av de som skal styre landet. Nå vil vi snart få høre hvor ille det blir av de som ikke skal styre landet.» Runar Skarnes, operasjonsleder Oslo PD: 30. september «Dette er gode nyheter for alle lovlydige! Nå blir alle som får samfunnsstraff DNA-registrert for alltid» Styrker delta Beredskapstroppen (Delta) skal styrkes med flere nyansettelser i høst, og deretter gradvis gjennom de kommende tre årene, har Politidirektoratet (POD) bestemt. Det er Politi.no som melder dette. Beredskapstroppen styrkes nå med flere mann. Dette er en reell kapasitetsøkning, og vil gi en ekstra ressurs i en krisesituasjon. Styrking av beredskapstroppen vil styrke politiets beredskap og det vil øke politiets evne til å håndtere hendelser på flere steder samtidig, sier Kaare Songstad, leder for beredskap og krisehåndtering i POD. BLE NY HR-direktør Karin Aslaksen (53) er ansatt som leder for den nyopprettede HR-avdelingen i Politidirektoratet (POD). Aslaksen var en av 40 søkere til stillingen, ifølge PODs offentlige søkerliste. Hun kommer fra stillingen som konserndirektør med ansvar for HR/HMS i Orkla, og har tidligere hatt samme stilling i Elkem. Aslaksen er utdannet sivilingeniør, og tiltrådte stillingen 1. oktober. Jeg ser frem til å ta fatt på de mange viktige og spennende oppgavene som venter i Politidirektoratet, sier hun til Politi.no. Fra politiforum.no Geir Gudmundsen, politimester i Hordaland PD: 27. september «Karin Aslaksen ansatt som ny HR-direktør i Politidirektoratet. Enda et grep for å få et bedre politi, bra!» Anders Strømsæther, politimann i Østfold PD: 7. oktober «Hvis løftet om jobbgaranti for nyutdannede politifolk blir innfridd, så vil dette bety mye for hver enkelt innbygger (og de nyutdannede)..!!» Torbjørn Aas, politimester i Vestfinnmark PD: 7. oktober «Ingen stor dag for oss som tror at et lokalt forankret og ubevæpnet politi er det politiet som skaper mest trygghet for innbyggerne.» GJØR SOM nesten 4800 ANDRE - FØLG POLITIFORUM PÅ Månedens spørsmål Bør det stilles fysiske krav til operative politifolk? 52% Ja, med jevnlige tester 39% Ja, med jevnlige tester og obligatorisk trening 5% Nei, dette styrer den enkelte best selv 3% Nei, politifolk er generelt i god nok form Gå inn på Politiforum.no for å svare på neste måneds spørsmål: Er du tilfreds med regjeringens forslag om fast bevæpning av politiet?

10 Frykter et ha 10 Politianalysen Rasering Utarming Politianalysen tar ikk Nedleg Namsmannen slakt

11 rdere politi Distriktsoppgjør mot Humlegård e hensyn til folks behov gelser er politianalysen Et nyhetssøk på «politianalysen» levner liten ære for arbeidsgruppen som gjennom et drøyt halvår endevendte politiet, og i sommer konkluderte med den historiske politianalysen. Aldri tidligere har norsk politi vært gjenstand for en mer dyptpløyende og grundig gjennomgang.

12 12 Politianalysen Politidirektør Odd Reidar Humlegård har klokketro på at politianalysen vil gi en bedre og mer moderne etat. Tekst: Erik Inderhaug Foto: Ruben Skarsvåg Men skal en tro medieoppslagene, er konklusjonen om større politidistrikter og færre små lensmannskontorer uholdbar for veldig mange. I distriktene er ordførerne og befolkningen livredde for lokalsamfunnene sine. Det var kanskje grunn til å tro at politidirektør Odd Reidar Humlegård lå søvnløs om nettene og fryktet innspillene fra politidistriktene før høringsfristen til politianalysen gikk ut den 1. oktober. Det skulle i så fall vise seg å være en ubegrunnet frykt. Jeg har vært i 17 politidistrikter, og hovedkonklusjonen er at distriktene både gjennom møtene og høringsuttalelsene, slutter seg til hovedanbefalingene i analysen. Både når det gjelder struktur og kvalitet. Man synger på den samme sangen, og omtrent på samme vers. For meg er det ikke store forskjeller når noen sier seks og noen sier 10 distrikter. Om politiets oppgaveportefølje, gjelder det samme. Vi må gå gjennom porteføljen. Og dette må utredes nøye. Politidirektøren står stødig i stormen. FLYTTER PÅ ÅTTE PROSENT På en pressekonferanse 7. oktober, var det Humlegård og Politidirektoratets (POD) tur til å legge fram sine synspunkter om politianalysen. Og de gir sin tilslutning til politianalysens anbefaling om å kutte antallet politidistrikter. Min hovedanbefaling er at politi- og lensmannsetaten organiseres i seks politidistrikter og at det bør iverksettes en gjennomgang av politiets omfattende oppgaveportefølje, var politidirektørens klare melding. Politianalysen skisserer både en strukturreform og en kvalitetsreform for politiet. Den som synes vanskeligst å svelge for innbyggerne, er strukturreformen. Frykten for hva som vil skje dersom lensmannskontoret forsvinner fra bygda, er det mange små lokalsamfunn som kjenner på. For i tillegg til rådet om å redusere antallet politidistrikter til seks, er anbefalingen i politianalysen også at 140 tjenestesteder skal bort. Selv om lensmannskontoret blir bor-

13 13 HOLDER DØRA ÅPEN: Selv om lensmannskontoret blir borte, så skal ikke politiet forsvinne. Det er definitivt ikke mitt ønske at politiet skal stenge døra og forsvinne fra bygda, sier politidirektør Odd Reidar Humlegård.

14 14 Politianalysen te, så skal ikke politiet forsvinne. Det er definitivt ikke mitt ønske at politiet skal stenge døra og forsvinne fra bygda. Dette blir syretesten på om strukturreformen er vellykket, understreker Humlegård overfor Politiforum, før han fortsetter: Her har vi en jobb å gjøre med å forklare at en bygning i bygda ikke nødvendigvis betyr at det er politi der. Grunnen til at vi foreslår dette, er for å få et lokalt tilstedeværende politi. Jeg skjønner veldig godt at det er vanskelig å forstå at det å slå sammen to kontorer skal gi et bedre politi. Folk ser jo lensmannskontoret i bygda som et symbol på nærhet og trygghet. Men veldig mange steder sier lensmannen at de ikke har tid til å kjøre rundt og snakke med bygdas ungdom på kvelden eller nattestid. Det gjøres ikke nok i dag. Når folk sier at det å fjerne lensmannskontoret fra bygda vil gi et aksjonspoliti, så er problemet at det på mange steder er det vi allerede har i dag, etter stengetid klokka tre. I stedet for et fast kontor i bygda, skal politiet være til stede på en annen måte. I bytte mot at lensmannskontorene forsvinner, skal politiet i regionen få ressurser til økt vaktsamarbeid, noe som i beste fall vil gi patruljerende polititjenestemenn i sirkulasjon 24 timer i døgnet, sju dager i uka. Rundt snakket om at vi nå skal rasere og legge ned norsk politi, så er det også viktig å huske på at av disse 140 lensmannskontorene som foreslås lagt ned, så er det mange av dem som er veldig små. Et grovt regnestykke viser at det er cirka åtte prosent av våre medarbeidere som jobber på disse 140 stedene, inkludert sivilt ansatte. Det som kan se ut som en brutal rasering av politiet, handler derfor om en veldig liten del. Men jeg sier ikke at disse er uviktige, understreker politidirektøren, som selv har mange års bakgrunn fra små tjenestesteder. Få endringer i nord Samtidig påpeker Humlegård at det ikke er slik at alle små kontorer skal legges ned for enhver pris. I Troms og Finnmark, med store avstander mellom tettsteder og byer, vil det være små endringer. Det samme blir sannsynligvis tilfellet for Sogn og Fjordane. Vi må fortsatt ha mange små tjenestesteder, det er det ingen tvil om. Når vi foreslår å slå sammen en del lensmannskontorer til større enheter, betyr det, litt tabloid, at våre innbyggere må kjøre litt lenger for å få Her har vi en jobb å gjøre med å forklare at en bygning i bygda ikke nødvendigvis betyr at det er politi der. utført tjenester av politiet som ikke haster. I bytte mot det, skal de få et mer tilgjengelig politi som skal være på hjul i stedet for å sitte bakvakt. Også på tider av døgnet hvor politiet i for stor grad sitter hjemme, nemlig etter klokka tre. Det tror jeg er en ålreit byttehandel, men det fordrer også at politiet kommer. Politidirektøren viser til at det utdannes stadig flere politifolk, som - dersom finansieringen videreføres - skal inn i større driftsenheter sammen med de som allerede jobber der. To lensmannskontorer med fem ansatte blir da til ti, og med to nye ansatte så vil det ligne på noe, tror Humlegård. I dag er utfordringen, som jeg har hørt fra mange lensmenn, at de ikke klarer å innfri befolkningens forventninger med sine fire-fem ansatte. Det går ikke med dagens arbeidstidsavtale (ATB) og beredskapsordninger. Også på etterforskningssiden, som vi så i analysen, blir dagens kriminalitet for avansert for små lensmannskontorer. Selv om det er flinke folk med stor generalistkompetanse som jobber der. Vi trenger større miljøer for å møte denne utfordringen, for vi ser at små steder har dårligst resultater, forklarer han. Samtidig erfarer lensmennene at nyansatte ofte søker seg videre etter kort tid i jobben. Miljøet blir for lite, så de søker seg bort, sier politidirektøren. Ønsker nytt ledernivå Selv har Humlegård vært en tydelig kritiker til dagens organisering av politiet, hvor han som toppleder har cirka 40 personer i sin ledergruppe. Bare det å gjennomføre medarbeidersamtaler med alle disse personene, er en umulig oppgave, mener politidirektøren. I analysen foreslås det derfor å formalisere et mellomnivå, sier han. Mellomnivået, som består av egne enheter med budsjett-, resultat- og personalansvar, plasseres inn under hvert politidistrikt/politiregion. Med utgangspunkt i politianalysens anbefaling om seks politiregioner, vil det da for eksempel bli opprettet tre-fire driftsenheter i hver region. I en tenkt region øst, kan driftsenhetene for eksempel bli Østfold, Romerike, Oppland og Hedmark. Under disse fire driftsenhetene, vil så lensmannskontorene og politistasjonene være organisert. Her ligger nøkkelen til å lykkes, mener Humlegård. Organiserer vi oss på denne måten, vil vi sikre oss at vi får større spesialistmiljøer som en del av en større region. I dag er det slik at distriktene trekker kølapper hos Kripos og Økokrim, uten å komme fram. Særorganene har ikke mulighet til å understøtte alle som etterspør deres spesialkompetanse. Med større og mer robuste politidistrikter, kan vi bygge opp mer robuste spesialistmiljøer på mellomnivået i de enkelte politidistriktene. Politidirektøren ramser opp kompetanse innen cyberkriminalitet og organisert kriminalitet, og kompetansen i økoteam og spesielle operasjoner, som noen av de aktuelle fagområdene. Dette kan bygges opp i distriktene, og vil igjen gi en effekt på etterforskningssiden. Det er bedre å måtte vente på en kriminaltekniker fra nabofylket, enn å ringe Kripos og få beskjed om at dette må dere klare selv, understreker han, og trekker fram kroneksempelet: Ta Grenseløs. Det er et eksempel på et større distrikt i praksis, som er født i smerte av manglende kompetanse i de tre distriktene. De slo seg sammen, og se på den effekten det har fått. De er langt mer slagferdige. Dette er mulig å gjøre flere steder, og det er rett og slett forventningen jeg tror vi må ha til oss selv i framtiden. Større politidistrikter skal heller ikke bety at alle tjenestene klumpes sammen på ett sted. Vi kan heller tenke oss at vi videreutvi-

15 15 kler allerede kompetente fagmiljøer der de er, men at de da skal kunne understøtte og bistå i en større region. Bedre samhandling betyr ikke at alt må ligge samlet. Hvis hundetjenesten er lokalisert ett sted i en region, betyr det ikke at alle bikkjene er der. Der sitter det en fagsjef som har kontroll på trening og godkjenning, mens det fortsatt vil være hundepatruljer andre steder. Det er tenkningen rundt større politidistrikter. Ta Grenseløs. Det er et eksempel på et større distrikt i praksis, som er født i smerte av manglende kompetanse i de tre distriktene. Tenker 20 år fram Humlegård mener bestemt at det er dette som er framtiden. Dette handler om å rigge et politi for de neste årene, og da mener han det er viktig å ikke bli akterutseilt. Politidirektøren sier også at han er godt klar over kritikerne som mener han er i ferd med å gjøre de samme feilene som helse-norge i sin tid gjorde. Mange sammenligner oss med helseforetakene, men det er også store forskjeller. Jeg tror nøkkelen til å unngå de samme problemene, er et godt styringsspenn, med en mulighet for ledelsen til å følge opp sine medarbeidere, som vi ikke har i dag. Man løser heller ikke problemet med lokal tilstedeværelse bedre bare ved å kutte antallet politidistrikter. Derfor er det viktig å formalisere driftsenhetsnivået, forklarer han, og fortsetter: Hvis vi får for mange politidistrikter, så vil det bli et veldig stort ledelsesspenn. For det er heller ikke sånn at det blir bedre tilstedeværelse jo færre politidistrikter det er. Det handler om hvordan vi rigger dette på bakken. Selv om det er vår anbefaling, så er ikke det magiske tallet for meg seks politidistrikter. Der er jeg ikke, men jo nærmere vi kommer ti, jo flere problemer får vi. Midt i mellom der, da er det håndterbart. Humlegård minner om at reformeringen av distriktstrukturen ikke er en idé som kom på bordet først i politianalysen, og i etterkant av 22. juli. Vi må ikke glemme at vi var godt i gang med omorganisering av politiet i resultatreformen, og allerede i juni 2011 sendte Politidirektoratet en anbefaling til Justisdepartementet om å kutte ned til 17 politidistrikter. Dette startet ikke i juni i år med politianalysen. Dette startet for lenge siden. Mange har ventet på endringer i strukturen siden Et politidistrikt som allerede har vært gjennom en slik prosess, er Follo, som har kuttet fra 13 til to driftsenheter. De har blitt evaluert, og resultatet er at medarbeiderne er mer fornøyde, befolkningen er fornøyd, og resultatene har blitt bedre, sier Humlegård. Et punkt i politianalysen er at en reduksjon i bygningsmassen skal gi besparelser. Men i sitt høringssvar har Follo politidistrikt pekt på at de etter reformen bruker en større del av budsjettet på bygningsmassen enn før reformen? Det er viktig for meg å understreke at politianalysen ikke er et forslag om en sparereform. Både kvalitetsreformen og strukturreformen handler om å få bedre kvalitet på polititjenestene, og å bruke pengene bedre enn i dag. Nå har vi for mange lokale løsninger, og det er en måte det er umulig å fortsette på, svarer politidirektøren, og fortsetter: Hvis vi ser på bygningsmassen vår, så I dag er det slik at distriktene trekker kølapper hos Kripos og Økokrim, uten å komme fram. bruker vi for mye penger på å være mange steder. Oslo politidistrikt holder for eksempel til på 21 forskjellige steder. Også på materiellsiden mener Humlegård det er for store variasjoner. Jeg har reist mye rundt i politi-norge og har sett mange flotte, nye biler, men også mange utdaterte biler. Spennet er for stort, og det er ingen tvil om at vi har et etterslep på investeringssiden i politiet i dag. Derfor må vi rydde opp i hvordan vi bruker midlene våre, gjennom å se på innkjøpsordninger og hvordan politiet bruker pengene. Men det er ikke dette som må gjøres første, sier han. Det som haster mest, er å få tatt en prinsippavgjørelse på struktur. Det verste som kan skje nå, er at det ikke skjer noe. Forventer to per 1000 På mannskapssiden sier politidirektøren at det er «kjempeviktig» at målet om to polititjenestemenn per 1000 innbyggere i 2020, blir videreført. I dag er de fleste politidistriktene langt unna en slik politidekning. Noe av politiets dårlige tilstedeværelse nå, skyldes at grunnbemanningen har blitt for lav, og har vært det lenge. Jeg har et ønske og en forventning om å videreføre 2020-målet, for å innfri forventningene til tilstedeværelse, beredskap og etterforskning. For vi skal etterforske i årene som kommer

16 16 Politianalysen Dette skjer med politianalysen analysen legges fram Høringsrunden Politianalysen ble lagt fram av tidligere justisminister Grete Faremo og departementsråd Arne Røksund den 19. juni Analysen består av en kvalitetsreform og en strukturreform, med konkrete forslag om reduksjon i antallet politidistrikter, nedleggelser av 140 små lensmannskontorer og fjerning av en del av politiets sivile oppgaver. Målet er at dette skal føre til mer tilstedeværende politi i gatene. Når høringsfristen gikk ut 1. oktober, hadde 37 politidistrikter, spesialenheter og organisasjoner kommet med sine innspill til politianalysen. I høringssvarene framkommer det både ros og sterk kritikk mot analysens råd og anbefalinger. Flere påpeker at politiet nå er gjennomgransket i politianalysen, 22. juli-rapporten og Difi-rapporten, og at det nå haster med å komme i gang. Kvalitetsreformen står nå Politidirektoratet fritt til å iverksette, mens strukturreformen krever en politisk beslutning. også, derfor må vi også styrke etterforskningskapasiteten. Da legger vi til grunn at utdanningstakten ved Politihøgskolen blir videreført, forklarer Humlegård. I første omgang handler dette om å få nyansatte i jobb, fortsetter han. Det er viktig. Så kan det være en kapasitetsutfordring å ansette de som faktisk kommer ut. Men primærmålet må være å holde et godt utdanningsnivå, og få friske midler til å ansette de nyutdannete. Det hjelper å få ut 350 nye hvert år. Den siste oversikten over politidekningen, viser også at det er et stort spenn mellom Sunnmøre politidistrikt som har lavest dekning (1,09 politi per 1000 innbyggere) og Østfinnmark politidistrikt som har høyest dekning med 3,41. En del av forskjellen skyldes Norges forpliktelser rundt Schengens yttergrense mot Russland, men også fordelingsnøkkelen for hvem som skal få hvor mange nye stillinger, må ta sin del av skylda. Forskjellene er for store politidistriktene imellom, men jeg er imponert over hvor mange politidistrikter som får til et så bra tilbud med en begrenset bemanning. Sunnmøre som er lavest, produserer godt og gjør en god jobb, men det er veldig vanskelig for dem å få vaktlistene til å gå rundt. Vi må derfor vurdere når vi fordeler neste års stillinger om vi skal skjevdele litt, for å utjevne forskjellene. Det er en vesentlig forskjell mellom én og 1,5 per 1000, sier Humlegård. Samtidig, sier han, kan man ikke se på politidekningen uten å samtidig vurdere politiets oppgaveportefølje. I tråd med politianalysens anbefalinger, ønsker også Humlegård å redusere antallet oppgaver som løses av politiet, noe han påpekte i PODs høringsuttalelse. Det er ingen andre europeiske land som har en så bred portefølje i politiet. Nederland, for eksempel, har en vesentlig smalere portefølje, og tre polititjenestemenn per 1000 innbyggere. Det er et tankekors at vi har den laveste politidekningen og den bredeste porteføljen, sier Humlegård. Tradisjonelt sett har det norske politiet hatt en bred portefølje for å sikre at det sivile preget blir ivaretatt. Vi bruker ganske mye ressurser på det, sier politidirektøren. Samtidig er jeg overrasket over hvor mange lensmenn som sier at vi må se på oppgaveporteføljen vår. De er lei av naturskadeskjønn, som kan utgjøre mye jobb med saker i året. Vi må gå gjennom dette og finne ut hva politiet skal gjøre. Noen oppgaver er understøttende, som utlendingsoppgaver. Dette er en jobb politiet gjør så effektivt at det neppe er samfunnsøkonomisk lønnsomt å la andre gjøre det, fortsetter han. Humlegård bruker Finland som et eksempel på at en smalere portefølje ikke behøver å bety at politiet fjerner seg mer fra befolkningen, mens tilliten til politiet synker. For det er ikke tilfellet hos finnene. Samtidig blir også veldig mange av oppgavene i norsk

17 17 PÅ POLITIKERNES BORD x ENDRING I PRAKSIS Den 7. oktober leverte politidirektør Odd Reidar Humlegård sine og Politidirektoratets anbefalinger til Justisdepartementet. Der fastholder han behovet for kutt i politidistrikter og lensmannskontorer. Det er nå opp til politikerne å vedta en slik strukturendring av politiet. For å gjøre det, må en lang rekke lover endres. Det er det Stortinget som bestemmer etter innstilling fra regjeringen. Høyre/Frp-regjeringen har signalisert at de ønsker færre politidistrikter. Arbeidet med endringene i kvalitetsreformen, er allerede i gang i Politidirektoratet. Politidirektøren ønsker en rask politisk beslutning på strukturreformen, slik at arbeidet med en ny distriktsstruktur kan starte for fullt i Men det vil ta mange år før alt er på plass. Strukturreformens mål om flere politifolk på gata, innebærer nye og større politistasjoner, bedre teknologiske løsninger og fortsatt store kull av nyutdannete politifolk. Sannsynligvis snakker vi nærmere år 2020 før den nye politihverdagen er her for fullt. politi allerede gjort av personell som ikke er politiutdannet. Derfor må de sivile oppgavene gjennomgås. Sivile oppgaver og forvaltningsoppgaver vokser mye hvert år. Når vi vet at vi har rammebudsjettering, så ser vi at vi år for år får stadig større utgifter til sivile oppgaver, uten at budsjettet økes tilsvarende. Forvaltningsoppgaver koster, og da må vi spise av «politipengene», forklarer politidirektøren. Det gjør det aktuelt å sentralisere administrative funksjoner i større grad enn i dag. Humlegård viser blant annet til Vestfold politidistrikt, som har startet opp en egen forvaltningsenhet i Stokke. De har kunder i året, og gir bedre kvalitet og effektivitet. Politiet sparer penger på dette. Vi har også hørt når vi har vært ute at en spredning av sivile oppgaver gir dårligere kvalitet. Da må vi se på organiseringen. Kanskje er det ikke naturlig at det er passutstedelse i hver driftsenhet, for eksempel. Det er dette vi må se på, sier Fakta De 10 grunnprinsippene Som lagt til grunn i politirolleutvalget 2006 (Stortingsmelding nummer 42, ) Politiet skal avspeile samfunnets idealer. Politiet skal ha et sivilt preg. Vi skal ha et enhetspoliti. Politiet skal være desentralisert. Politimannen skal være en generalist. Politiet skal virke i samspill med publikum. Politiet skal være integrert i lokalsamfunnet. Politiet skal ha bred rekruttering. Politiet skal prioritere mellom sine oppgaver og legge hovedvekten på forebyggende virksomhet. Politiet skal være underlagt effektiv kontroll fra samfunnets side.

18 18 Politianalysen 4 Politidekningen i Norge Antall politi per innbyggere Kilde: Politidirektoratet 1,09 1,11 1,16 1,24 1,25 1,27 1,31 1,31 1,32 1,36 1,37 1,39 1,4 1,41 1,46 1,51 1,54 1,57 1,58 1,58 1,59 1,61 1,68 1,74 1,89 2,56 3,41 Sunmøre Follo Asker og Bærum Hedmark Vestoppland Hålogaland Nordmøre og Romsdal Sogn og Fjordane Søndre Buskerud Hordaland Rogaland Nord- Trøndelag Sør- Trøndelag Salten Vestfold Gudbrandsdal Troms Nordre Buskerud Midtre Hålogaland Romerike Helgeland Østfold Agder Telemark Vestfinnmark Oslo Østfinnmark politidirektøren. Men: Når en leser politianalysen, så kan det virke som om vi allerede har konkludert. Men det er ikke sånn at det står folk i kø for å ta over disse oppgavene. Det er snakk om lange prosesser for å få dem overført til andre. Forpliktende forebygging Dersom sivile oppgaver og lensmannskontorer forsvinner, er kritikerne til politianalysen redd for at dette kan gå ut over det forebyggende politiarbeidet i lokalsamfunnene. Avstanden mellom politiet og befolkningen vil bli for stor, frykter de. Humlegård er ikke enig. Noen tror at forebygging handler om at lensmannen og politibetjenten bor i bygda. Det kan være viktig det, men skal en jobbe forebyggende på en bedre måte, så må det være mer forpliktende enn som så. En lensmann sa til meg, «jeg går hjem klokka fire, og kjenner stort sett kun besteforeldrene til rampen». En annen sa at han ikke klarte å jobbe forebyggende bare ved å bo i bygda. Mange der ute har sagt til meg at de rett og slett ikke har tid til å planlegge forebyggende politiarbeid, forklarer politidirektøren. I dag, mener han, er det veldig forskjellig fra distrikt til distrikt hvordan forebygging blir prioritert i budsjettene. Det handler om at forebygging ikke står i organisasjonskartet i dag. Men forebygging står i organisasjonskartet vårt i politianalysen. Det betyr at vi skal ha kompetanse til å jobbe med dette fra dag til dag, men også at hele politiet skal ha forebygging langt framme i pannebrasken. I dag er det veldig tilfeldig hvordan det gjøres. Dette mener jeg er noe vi kan få til. Jeg sier ikke at politianalysen løser alt, men at vi setter forebygging på organisasjonskartet og forplikter politimesteren, det kan ha en virkning, understreker han. Humlegård trekker også fram forebygging opp mot de harde, kriminelle miljøene, som det brukes mye penger på og jobbes godt med i dag. Der gjøres det mye kjempegodt arbeid, som ikke beskrives som forebyggende arbeid i dag. Politidirektøren understreker samtidig at han «i stor grad» mener politiet skal videreføres slik som i dag. Selv om 22. juli alltid vil ligge som et bakteppe for politianalysen, er det ikke hendelsene den dagen som skal være dimensjonerende for framtidens politi. Det vi prøver å gjøre nå, er å ta vare på og foredle det som norsk politi er gode på, og forbedre det vi kan. For meg er det viktig å også ta med meg det som fungerte 22. juli. Jeg ønsker ikke noe beredskapspoliti eller aksjonspoliti. Vi må i større grad få opp spesialistkompetansen på etterforskningssiden også, understreker Humlegård. Forutsetter IKT-opprustning Politidirektøren beskriver norsk politi som «siste par ut på dansegulvet», etter at både Danmark, Finland og Sverige de siste årene har gjennomført flere tilsvarende reformer. Vi håper å kunne sette politianalysen i verk fra 2015, men det vil ta flere år før de nye politidistriktene er oppe og går med en ny struktur. Politianalysen legger det lange løpet. Dette vil ta tid, og gå i faser, med ny organisering og nye bygg. Framdrift er viktig for oss. Venter vi til 2016, blir vi stående litt for lenge og slure. En viktig faktor for å lykkes, er å kople inn PODs merverdiprogram. Merverdiprogrammet skal koste 2,4 milliarder kroner, og vil være en storstilt, teknologisk opprustning av politiet. Det fordrer at den påtroppende regjeringen innfrir løftet om å sikre finansieringen av en ny IKT-plattform i politiet.

19 19 Politidekningen i Norden Antall politi per innbyggere Bestilt av folk sentralt Alle ordførerne i Sogn og Fjordane gikk sammen om et opprop mot sentraliseringsplanene i politianalysen. tekst: Ole Martin Mortvedt 1,57 2,2 1,9 1,4 NORGE SVERIGE DANMARK FINLAND Vi må ikke glemme hvordan det står til med teknologien i norsk politi. Skal vi få dette til å fungere på bakken, kreves helt andre teknologiløsninger. Det må skje samtidig. Slik får vi mange lensmannskontorer til å rulle, og kommer unna den stasjonære, stagnerte formen man har i dag. Summa summarum mener politidirektøren at disse tiltakene tilsvarer en «grundig opprydding i eget hus» for politiet. Han forventer at politiet blir møtt med et åpent sinn når de nå går inn for så store endringer. Nå har politiet fått mye kritikk og juling, og vi ser det er et forbedringspotensial. Når politiet da kommer opp med forslag til hvordan dette kan gjøres, så må vi også bli hørt. Det er vanskelig å ta kritikken, hvis man ikke får lov til å forbedre seg. Jeg har stor tro på at vi skal få et bedre politi, men vi skal ikke ha et annet politi, sier Humlegård. Kilde: Polistidningen, Dansk Politi og Politiforum De frykter at innbyggerne skal bli uten et nært politi. I oppropet advarer de mot det de opplever som planer om å fjerne nærheten mellom politi og innbyggere, både på praktisk, lokalt politiarbeid og administrativ tilknytning. Hvorfor har dere gjort dette? Vi har blitt enige om å gjøre dette fordi politisaken er viktig for oss, sier ordfører Harald Offerdal (Ap) i Balestrand kommune. Vi ønsker å opprettholde eget politidistrikt i fylket, samtidig som politiet selvsagt også spiller en viktig rolle i lokalsamfunnet. Først og fremst av beredskapshensyn både i fylket og lokalt, men også med tanke på de tjenestene politiet yter lokalsamfunnet. Vi mener at det er viktig at politiet har en lokalkunnskap og en forankring hos innbyggerne de skal betjene. Får vi en ytterligere sentralisering, mener vi det vil svekke det viktige forebyggende arbeidet politiet gjør, fortsetter ordføreren, som også trekker frem behovet for en alarmsentral i for hvert fylke. Offerdal mener politianalysen har en liten folkelig forankring. Dette er det folk sentralt som har bestilt. Jeg kan ikke se at oppdraget knyttet til politianalysen har rot fra innbyggerne politiet skal betjene. Samfunnsrollen som politiet skal spille, og som politianalysen ikke berører, er det viktig å ta hensyn til. Politiet er ikke til for sin egen del, slik meldingen kan gi inntrykk av. For vår del er det åpenbart at man ikke kan sitte i Bergen Jeg kan ikke se at oppdraget knyttet til politianalysen har rot fra innbyggerne politiet skal betjene. og ha nødvendig lokalkunnskap om Sogn og Fjordane, sier ordføreren. De 26 ordførerne i fylket, fra Arbeiderpartiet (9), Høyre (8), Senterpartiet (7), Venstre (1) og tverrpolitisk liste (1), står samlet på tvers av partigrensene i saken. Offerdal kan ikke huske andre saker som har samlet ordførere på denne måten. Det sier noe om hvor viktig vi mener det er for innbyggerne våre at vi samlet går ut på denne måten. De ti punktene om grunnprinsippene i nærpolitimodellen er gode. De prinsippene som der fremkommer legger opp til en helt annen politirolle enn det vi ser i politianalysen. Disse prinsippene kan ikke settes tilside av en såkalt analyse skrevet på noen få måneder, understreker Offerdal.

20 20 Politianalysen «Tilstedeværelse og viktigere enn antall Politiets Fellesforbund (PF) liker ikke all medisinen som er foreskrevet i politianalysen. Tekst: Ole Martin Mortvedt Foto: Bård Gudim ba alt i 2007 om en politistudie. Tanken var at fakta på bordet skulle gi samfun- PF net og politisk ledelse et grunnlag for å forstå ressursbehovet opp mot de lovpålagte krav og forventninger politiet ble stilt overfor. Det var en forutsetning at politirollemeldingen fra 2006 lå til grunn. I denne meldingen listet Stortinget opp ti prinsipper som skulle være førende for politiets oppgaver, samfunnstilnærming og tilstedeværelse i lokalsamfunnene. Et tilstedeværende og nært politi av folket, og som kjente folket, var grunnideen. I for lang tid har vi ikke hatt noe utgangspunkt å ta tak i. Nå har vi en analyse, som sammen med 22. juli-kommisjonens rapport og Difi-rapporten gir noe å diskutere ut ifra. Vi visste da vi ba om en politistudie, at det ville fremkomme positive, men også og mer utfordrende saker. Det som er bra er at vi har fått mye opp på bordet, og vi må tåle et kritisk søkelys for å kunne bli enda bedre, sier PF-leder Sigve Bolstad. Avdekker svake rammer Han viser til at analysen påpeker manglende robusthet, og at politiet gjør mange oppgaver utenfor de rene kjerneoppgavene. Jeg er tilfreds med at analysen nå presser politikerne til å mene noe om norsk politi og robusthet i et langtidsperspektiv. Analysen har avdekket at rammevilkårene for politiet rett og slett er for dårlige. Samtidig har arbeidet med politianalysen medført et fokus på kriminalpolitikk og gitt oppmerksomhet til bekjempelse av kriminalitet og innbyggernes trygghetsfølelse. I tillegg ser vi at ledelse, ressurser og lønn er nå på dagsordenen med en helt annen oppmerksomhet enn tidligere. Vi merker oss at påtroppende Hvis en person på Odda ringer og melder om innbrudd, er det neppe politimesteren han spør etter. Disse punktene er det viktigste for oss, sier Sigve Bolstad. TENKER PÅ FOLKET: - Det er viktig å lytte til både politi og regjering sier de vil styrke grunnbemanningen i politiet. Dette har vært en fanesak for PF, og vi er derfor veldig fornøyd med denne lovnaden, sier Bolstad. Han er kritisk til at tall og «New public management» har fått så stor oppmerksomhet i politianalysen. Trygghetsskapende arbeid er noe som ikke lett måles gjennom tall og statistikker. Forebyggende arbeid er ikke like målbart som saksbehandlingstid og oppklaringsprosent. Etter PFs mening er poliitanalysen alt for svak fordi ting kommer i feil rekkefølge. Vi mener at det først må defineres hva man vil med politiet, før man begynner å snakke om strukturen. Vi for vår del er ikke opptatt av antall politidistrikter, men har mer fokus på antall politistasjoner og lensmannskontorer. Hvis en person på Odda ringer og melder om innbrudd, er det neppe politimesteren han spør etter, sier Bolstad. Fagforeningslederen sier det ikke er noe som gjør at de ti grunnprinsippene som ble fastsatt for politiet i 2005, ikke lenger skal være gyldige. Politianalysen rokker ved grunnprinsippene som er nedfelt fra Stortingets talerstol. Han mener politikerne først må legge grunnprinsippene for hva politiet skal gjøre, før man gjør noe med strukturen og antall politidistrikter. Er det ikke behov for å modernisere de ti grunnprinsippene nå, snart ti år etter at de ble skrevet? Det er behov for et enda mere robust politi enn det vi har i dag. For å lykkes må en ta utgangspunkt i publikums behov. Vi mener at det så langt ikke har kommet gode nok begrunnelser for hva som skal erstatte forslagene til nedleggelser. Inntil videre forholder vi oss det de viktige beslutningene som foreligger fra Stortinget, svarer PF-lederen. Bolstad viser til at justisminister Grete Faremo på PFs landsmøte i fjor høst var tydelig på at det skulle være lensmannskontorer i hver kommune, da hun introduserte politianalysen. I PF er vi er opptatt av å ha fokus på publikum og publikums trygghetsfølelse, og ikke hva som passer oss best, sier han. Derfor har fagforeningen satt opp fem punkter som de mener må kjennetegne framtidens politi: Publikum må oppleve et politi som har høy bevissthet på forebygging. Publikum må oppleve lav terskel for å komme i kontakt med politiet. Publikum treffer politiet når man tar kontakt. Publikum må ha nærhet til politiet og kvalitet på tjenestene man ønsker utført. Publikum må oppleve respons når man tilkaller politiet.