sopp og nyttevekster årgang 6 - nummer Medlemsblad for Norges sopp- og nyttevekstforbund

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "sopp og nyttevekster årgang 6 - nummer 1-2010 Medlemsblad for Norges sopp- og nyttevekstforbund"

Transkript

1 sopp og nyttevekster årgang 6 - nummer Medlemsblad for Norges sopp- og nyttevekstforbund

2 MEDLEMSFORENINGENE Aust-Agder sopp- og nyttevekstforening Leder: Gerd Bakke Adr.: Vestervn. 130, 4817 His E-post: Elverum sopp- og nyttevekstforening Leder: Gry Handberg Adr.: Grindalsvn. 1, 2406 Elverum E-post: Follo sopp- og nyttevekstforening Leder: Helene Kieding Adr.: Hareåsen 4, 1407 Vinterbro Fredrikstad soppforening Leder: Thore Berg Adr.: Klevavn. 19A, 1719 Greåker E-post: Grønt og nyttig i Buskerud Leder: Steinar Weseth Adr.: Stubberudvn. 208A, 3031 Drammen E-post: Halden soppforening Leder: Ninni Christiansen Adr.: Lokes vei 6, 1782 Halden Haugaland sopp- og nyttevekstforening Leder: Gunnbjørg Lomeland Adr.: Pb 1940, 5508 Karmsund Hexeringen Soppforening Leder: Hans Myhre Adr.: Bergsmeierivn. 362, 2350 Nes på Hedmark Kongsvinger Soppforening Leder: Lars Ole Bolstad Adr.: Kurastien 7, 2208 Kongsvinger Larvik Soppforening Leder: Karen Johanne Nordskog Adr.: Ødegårdsvn. 6, 3261 Larvik E-post: Moss sopp- og nyttevekstforening Leder: Ole Konrad Kostøl Adr.: Refsnesalleen 79D, 1518 Moss Nordfjord sopp- og urtelag Leder: Anne Bråten Seljeset Adr.: 6793 Hornindal Nyttevekstforeninga, Ålesund Leder: Kari Mette Tollås Veblungsnes Adr.: Furmyrvn. 13A, 6018 Ålesund Nyttevekstforeningen, avd. Sør- Rogaland, Jærsoppen Leder: Ellen Tjørnhom Bøe Adr.: Rogaland Arboret, Espeland, 4300 Sandnes E-post: Nyttevekstforeningen i Nittedal Leder: Per Nordbeck Adr.: Gerd Oldeide, Liljevn. 14C, 1487 Hakadal E-post: Oslo og omland sopp- og nyttevekstforening Leder: Johs. Kolltveit Adr.: Kløfterhagen 93, 1067 Oslo Ringerike soppforening Leder: Grete Hollerud Adr.: Hollerud gård, 3533 Tyristrand E-post: Risken, Molde og omegn soppforening Leder: Wenche Eli Johansen Adr.: Adjunkt Dørumsgt. 34, 6413 Molde Romerike soppforening Leder: Mariann Prytz Sivertsen Adr.: Riddersvingen 26, 1900 Fetsund Salten Naturlag Leder: Beate Venaas Røkke Adr.: Pb 851, 8001 Bodø Soppforeningen i Bergen Leder: Anne-Lill Oehme Adr.: Grindhaugvn. 68, 5259 Hjellestad Steinsoppen, Steinkjer og omegn sopp- og nyttevekstforening Leder: Ulla-Britt Bøe Adr.: Tranavn. 51, 7713 Steinkjer E-post: Sunnfjord Nyttevekstforening Leder: Harald Eriksen Adr.: Aarberg, 6973 Sande E-post: Telemark sopp- og nyttevekstforening Leder: Merete F. Nesholen Adr.: Kanalvn. 13, 3678 Notodden E-post: Trondheim sopp- og nyttevekstforening Sekretær: Hanne Edvardsen Adr.: Tunvn. 11B, 7058 Jakobsli Tønsberg soppforening Leder: Per Marstad Adr.: Postmannsvn. 7, 3122 Tønsberg E-post: Vefsn Nyttevekstforening Leder: Knut Tverå Adr.: Pb 210, 8651 Mosjøen Vest-Agder sopp- og nyttevekstforening, Blomkålsoppen Leder: Hanne Katinka Hofgaard Adr.: Åsas vei 14, 4633 Kristiansand E-post: Kristiansand.kommune.no Voss sopp- og urtelag Leiar: Bjørn Fremming Adr.: Groadalen 5, 5700 Voss E-post: 2

3 MARS INNHOLD årgang 6 - nr Utgiver Norges sopp- og nyttevekstforbund Frederik A. Dahls vei 20, 1432 Ås Telefon: Bankkonto: Org.nr.: Styret Terje Spolén Nilsen (leder), Wenche Eli Johansen (nestleder), Edvin Johannesen, John Bjarne Jordal, Per Marstad, Siv Moen Varamedlemmer: Per A. Bergersen, Rie Aleksandra Rørstrand, Inger Lise Walter Daglig leder Bente Rian Redaksjonskomité Per A. Bergersen (redaktør) - Øyvind Stensrud Navngitte fotografer har rettighetene til bildene sine i følge åndsverksloven. ISSN Trykk: Benjamin Sats & Trykk DA, Oslo Opplag: 4000 Natur og kultur i harmoni. Foto: Egil Michaelsen. Redaksjonelle linjer... 4 Nytt fra forbundsstyret... 7 Minneord... 7 Tema: Mangfold Minkende mangfold Erik Steineger og Rune Aanderaa Soppene former og farger Even Woldstad Hanssen Ulljordstjerne Gaute Mohn Jenssen Svartelistet godsak Stephen Barstow Skjellrørsopp ny nordgrense Dag Holtan og Perry Larsen Har alt liv livets rett? Inger Nordal Nyttevekst og Sopp i fokus Matauke i krigstid dyrke selv Vesla Vetlesen Bokanmeldelser Vi besøker medlemsforeningene Pilefletting med viltvoksende emner Ellen Tjørnhom Bøe Gojibær eller bukketorn verdens sunneste snack? Anders Often Lesernes sider Nytt fra Forum fra soppsakkyndige Program for medlemsforeningene Nytt fra Forum fra soppfargere Blinkskuddet Sopp- og nyttevekstprat rundt latinen Oliver Smith

4 Redaksjonelle linjer Årets første nummer av sopp og nyttevekster har mangfold som hovedtema. Det er i og for seg ikke noe oppsiktsvekkende i dette: I Norges sopp- og nyttevekstforbunds vedtekter står (blant annet): Forbundet skal delta i arbeidet med å bevare artsmangfoldet i naturen og i å opplyse om artenes samspill med andre organismer, samt deres nyttige og skadelige virkninger. Litt pussig er det likevel at da temaet for flere måneder siden ble valgt for vårt første nummer i 2010, hadde vi i redaksjonen ingen kjennskap til at dette året var utpekt av FN som internasjonalt år for biologisk mangfold. Fem år er bladet blitt. Første nummer under navnet sopp og nyttevekster bærer påskriften: årgang 1 nummer , og var den første utgaven av medlemsorganet for fusjonsbarnet Norges sopp- og nyttevekstforbund. Det mest påfallende brudd med tradisjonen fra foreldreorganisasjonenes (Nyttevekstforeningen og Norsk Soppforening) medlemsorganer, var utvilsomt formatet. Kvadratisk tidskrift ble oppfattet som uheldig av alle som misliker forandringer, og det gjør de fleste. Påstander om at familiemedlemmer av abonnentene hadde tatt bladet for en reklamebrosjyre og sendt det til forbrenning sammen med siste ukes aviser, kom fra minst to hold. Kritikken har etter hvert stilnet, og skulle vi i dag skifte til et annet format er jeg nokså sikker på at det vil komme kritikk nok en gang fra alle som misliker forandringer for det gjør fortsatt de fleste! Forøvrig var nummer 1 et flott blad dyktig redigert av Torborg Galteland. Det hadde 48 sider. Opplagets størrelse er ikke angitt i bladet, men noe senere dukker tallet opp. I dag har bladet 52 sider, og omslaget (sidene 1, 2, 51 og 52) er av en noe tykkere kvalitet enn resten av bladet. Opplaget er i dag Alle dem som burde vært takket for arbeid med bladet i disse første fem årene skal forbli unevnt i denne omgang; faren for å glemme noen er altfor stor. At det er mange, forstår alle. Men la meg nevne et leserinnlegg fra nr. 4/2006. Under overskriften Hjertesukk leser vi: Har nettopp fått det nye bladet, og jeg leser med stor iver, men.. Hvor blir det av nyttevekstene etter sammenslåingen? Det er ikke bare sopp om høsten, men mengder av allslags ville bær. Jeg håper at nyttevekstene også kommer mer med i bladet framover. Innlegget er undertegnet: Ellen Bøe Nedrehagen, Sandnes. Vi har gjort vårt beste for å rette opp ubalansen, men det må være lov å røpe at soppfolket sender inn mer stoff enn hva nyttevekstfolket gjør. Hovedunntaket er faktisk ovennevnte leserbrevforfatter som flere ganger har hjulpet med stoff og ideer. Nåværende redaksjon er åpen for langt flere innspill enn det vi får. Av og til hvisker våre beste venner noen rosende ord til oss, og noen ganger får vi kjeft for noe vi har satt på trykk, men vi tåler mer av begge deler; ros er hyggelig, og kritikk er nyttig. Kritikk må dessuten til dersom vi skal oppfylle vår smule visjon: Et blad der alle finner noe av interesse, og der de fleste finner mye. Per A. Bergersen Nr. 2/2010 er planlagt utgitt 20. mai Stoff som ønskes tatt med må være redaksjonen i hende senest 14. april. 4

5 5

6 Norges sopp- og nyttevekstforbund Frederik A. Dahls vei Ås Tlf (tir.-tor. kl. 9-15) Daglig leder: Bente Rian Til salgs Norges sopp- og nyttevekstforbund sitter på et lager av skrifter, bøker og andre effekter som selges til gunstige priser. For mer informasjon og/eller kjøp: Gå inn på forbundets hjemmeside og velg Til salgs eller kontakt forbundet pr. e-post eller telefon. Agarica Ønsker du å abonnere på forbundets vitenskapelige tidsskrift Agarica? Bladet utgis normalt en gang pr. år, og hvert nummer koster kr. 150,- for medlemmer, kr. 180,- for ikkemedlemmer og kr. 250,- for institusjoner. For mer informasjon: Gå inn på forbundets hjemmeside og velg Agarica under Våre tidsskrifter. For abonnement: Kontakt forbundet pr. e-post eller telefon. Meld deg inn, verv en venn eller gi et medlemskap i gave! Er et medlemskap i Norges sopp- og nyttevekstforbund interessant for deg? Eller er du allerede medlem og vil dele gleden med en venn eller et familiemedlem? Da kan du verve eller gi et medlemskap i gave og få en flott soppkniv som takk. Det nye medlemmet får tilsendt de utgaver av sopp og nyttevekster som er utgitt tidligere i år, og ved gave-medlemskap, også et brev der det står at gaven er fra deg. Medlemskapet koster kr. 300,-, det samme som for ordinært innmeldte medlemmer. Send innmeldingsblanketten til Norges soppog nyttevekstforbund eller bestill på forbundets hjemmeside. Dette gjelder (kryss av) o Innmelding o Verving o Gavemedlemskap Nytt medlem Navn:... Adresse:... E-post:... Eventuell verver/giver Navn:... Adresse:... 6 E-post:...

7 Nytt fra forbundsstyret Mens noen venter på at snøen skal forsvinne, urtene spire og vårsoppene poppe opp, så er noen allerede på jakt etter vintersopp Flammulina velutipes eller andre spennende sopper en kan finne i den kalde årstid ja, lengst i sør eller vest har kanskje de første vårsoppene allerede dukket opp. På diskusjonsforumet på vår hjemmeside, er du velkommen til å fortelle oss om, eller vise bilder av, dine funn av sopp eller nyttevekster. Ettersom FN har erklært 2010 som det internasjonale Naturmangfoldåret bør medlemsforeningene våre vise ekstra stor aktivitet i år, med turer og kurs, både for nybegynnere og viderekommende, rundt om i landet. Det er mange temaer som er aktuelle for oss, både bruk av sopp og urter til mat, farging av garn med sopp, eller kanskje å lage papir av kjuker. Eller temaer som soppfotografering, bruk av mikroskop eller GPS for å nevne noe. Vi vil spesielt oppfordre til å holde kurs for utdanning av soppsakkyndige rundt om i landet. Dette er en god investering for å få økt aktivitet i din medlemsforening i årene fremover. Det er også ønskelig at aktiviteter som kartlegging av sopp i Norge øker om du er ute alene, sammen med andre eller med på en kartleggingstur i regi av din lokale medlemsforening så er dine soppregistreringer viktige. Du har mulighet til å registrere dine funn på og/eller sende inn belegg av dine sjeldne funn til soppherbariet i Oslo (www.nhm.uio.no/botanisk/sopp/). På vår hjemmeside vil den nye versjonen av soppvarsleren være klar til bruk når soppsesongen begynner. Der kan du registrere hva du har funnet på dine turer og samtidig se om det er lite eller mye av forskjellige sopparter i ditt fylke, som for eksempel kantarell eller steinsopp. La 2010 bli et godt soppår uavhengig av vær og vind. Terje Spolén Nilsen, Forbundsleder Utlysning av midler til soppkartlegging for 2010 Følg med på Minneord Hedvig Wright Østern Beskjeden om at Hedvig, kunstneren og illustratøren, gikk bort 28. oktober 2009 i en alder av 61 år, var tung å motta. Hedvig kom med i Nyttevekstforeningen på slutten av 1970-tallet. Hun deltok både på foreningens soppog grøntkurs ikke bare for matnyttens skyld, men også for å tilegne seg kunnskap om soppenes og plantenes utseende. Hedvigs første utstilling var på Skogmuseet i Etter hvert ble det mange utstillinger, både sammen med andre og separat. Hennes siste utstilling var i Longyearbyen, sommeren 2009, med arktiske planter og fossiler som tema. I 1981 illustrerte hun Den lille bærboken, forfattet av Eva Mæhre Lauritzen. Mitt mangeårige samarbeid med Hedvig startet da hun sa seg villig til å illustrere I den grønne gryte. Jeg ville skrive en grunnbok om viltvoksende matplanter hvor tegningene skulle vise plantene på plukkestadiet, og slik ble det! Boken kom i tre norske utgaver (1982, 1991, 2003) samt en svensk og en dansk. Hedvig ble en anerkjent illustratør og fikk mange større oppdrag, ikke minst for Postverket, hvor hun tegnet 18 frimerker (bl.a. seks med soppmotiver og fire med ville bær). Hun illustrerte flere naturbøker, og hun mottok i årenes løp en rekke stipend og priser for sine tegninger og er representert i gallerier både i inn- og utland. Hedvigs soppakvareller er å finne på Naturhistorisk museums hjemmeside, med nøyaktige og korrekte tegninger. Hedvig vil huskes for sin glødende interesse for alt i naturen og en sterk optimisme til tross for at sykdom plaget henne store deler av livet. Jeg vil savne henne og vårt gode samarbeid, men som et synlig bevis kan jeg glede meg over å eie flere av hennes tegninger. Anna-Elise Torkelsen 7

8 Biologiske bygningsskader? Mugg, sopp, råte, insekter, vannskader og inneklima. Finn flere biologiske fakta på NYHET! 490,- Grundig, lettlest og praktisk Håndbok om vannskader Viser hvordan du kan forebygge og utbedre vannskader. Bestill boken på Mycoteam gir nøytrale råd basert på biologisk fagkompetanse 8

9 Myrflangre Epipactis palustris er sterkt truet (katagori NE på rødlisten). Foto: Egil Michaelsen. Se flere bilder på MANGFOLD 9

10 Minkende mangfold tilstand og trusler i Naturmangfoldåret Dobbeltjubileet for Charles Darwin ble i fjor behørig feiret over store deler av verden. Svært mange fikk med seg at det var 200 år siden Darwin ble født og 150 år siden hans banebrytende bok om artenes opprinnelse ble utgitt. Feiringen medvirket til spennende og tidvis opphetete diskusjoner om evolusjon og om biologiens betydning i samfunnet. Etter all oppmerksomheten å dømme, skulle man tro at 2009 var utropt av FN til Det internasjonale Darwin-året. Men faktum er at vi hadde hele fire FN-år i fjor, og at ingen av dem handlet om Darwin eller evolusjonsteori. Astronomiåret fikk en del oppmerksomhet; de tre øvrige temaene var forsoning, læring om menneskeretter og naturfiber. I år er det resultatet av evolusjonen som skal feires, og denne gang er det FN som har vedtatt det. FNs internasjonale naturmangfoldår er allerede godt i gang. Over hele verden blir dette markert med arrangementer, utstillinger, artikler, bøker og debatter. I Norge har Miljøverndepartementet et hovedansvar for den offisielle feiringen. Men selv om myndighetene støtter opp, er det vi naturinteresserte som må lage festen. I samarbeid med FN-sambandet i Norge vil SABIMA markere året på ulike måter. Vi vil ha egne prosjekter rettet mot barnehager og skoler, og vi skal på ulike måter bidra til å øke engasjementet, nysgjerrigheten og interessen for naturen. Det er på høy tid, nå som stadig flere setter likhetstegn mellom miljø og klima. Vi trenger en samfunnsdebatt om hva vi vet og ikke vet om livet i naturen, hvilke trusler det er utsatt for og hvordan vi forvalter vårt naturmangfold. Større interesse, flere observasjoner Vitenskapen har registrert og gitt navn til omtrent 1,8 millioner arter. Ingen vet hvor mange arter som gjenstår å oppdage, men det gjettes på mellom 5 og 15 millioner. Vi lever med andre ord på en lite utforsket planet. Årlig legges noen tusen nye til lista over beskrevne arter. De fleste av dem er insekter. Men til og med i den organismegruppen man skulle tro var aller best kjent, nemlig fuglene, oppdages gjennomsnittlig tre nye arter hvert år. I Norge er mangfoldet bedre kartlagt, men mye gjenstår. Vi regner med at det er omtrent flercellede arter her i landet, hvorav er registrert hittil. Forvaltningen mangler tilstrekkelig kunnskap om forekomst og taksonomi for over halvparten av disse igjen. Derfor er bare rundt arter vurdert for den norske Rødlista og plassert i kategorier etter risiko for utdøing. Det haster med å samle informasjon, spesielt om de mest trua artene og den mest sårbare naturen. Selv om en del profesjonelle biologer jobber intenst med dette, er de alt for få. Derfor er det av stor betydning at ivrige og dyktige amatører bidrar så sterkt med registreringer av arter. Stadig flere naturinteresserte legger nå sine observasjoner inn i Artsdatabankens registreringsverktøy (www.artsobservasjoner.no). Første nyttårsdag 2010 ble observasjon nr. tre milloner ERIK STEINEGER - 10 RUNE AANDERAA -

11 lagt inn en fantastisk overoppfylling av den opprinnelige målsetningen. Den store innsatsen fra frivillige observatører er helt avgjørende for å få bedre oversikt over naturmangfoldet vårt, og en best mulig forvaltning av det. En voksende interesse for å observere, registrere og kanskje finne sjeldenheter ute i naturen, har ført til mange morsomme oppdagelser. Faste lesere av dette tidsskriftet husker sikkert historien om svartgubbe Sarcosoma globosum som ble gjenfunnet av Kari Østengen første mai i fjor. Svartgubbe sto på Rødlista som regionalt utryddet, siste funn ble gjort for 72 år siden. Piggsvinsopp Hericium erinaceum er et annet eksempel. Den hadde nok heller ikke blitt betraktet som noe annet enn en rar sopp, om ikke folk fra Soppog nyttevekstforeningen hadde kunnet hjelpe til med å fortelle finneren om hvilken sjeldenhet han hadde funnet. Piggsvinsopp Hericium erinaceum. Foto: Inger Lise Fonneland. Natur på retur Biologisk mangfold består både av naturtyper, arter og deres gener. I vår tid skjer det en rask forvitring av alt dette mangfoldet. For det midterste nivået artene er utryddingstakten over hundre ganger så høy som den naturlige. Det er med andre ord menneskenes aktiviteter som forårsaker flesteparten av dagens utryddelser. Tallene er så dramatiske at de færreste klarer å ta dem inn over seg: Minst ti prosent av jordas plante- og dyrearter vil være historie om 25 år. Opptil halvparten står i fare for å forsvinne innen slutten av dette århundret. Dette vil påvirke hele vårt livsgrunnlag. Resultatene av denne utviklingen blir så omfattende at problemene burde få minst like stor oppmerksomhet som klimaendringene. Hvordan står det så til med biomangfoldet her hjemme? Vårt land er usedvanlig rikt på ulike naturtyper. Dette er et kunstig begrep (som så mye annet), for naturen er ikke typeinndelt i seg selv, men består av glidende overganger. For å gjøre det håndterbart har biologene laget forskjellige systemer av inndelinger. Et naturtypeutvalg som ble nedsatt av Artsdatabanken i 2006 har nylig lagt fram en ny inndeling av naturtyper i Norge (se artsdatabanken.no). Dette arbeidet legger grunnlaget for en mer presis forvaltning som har til hensikt å bevare sårbare og truete naturtyper. I tillegg til noen sjeldne skogstyper og myrtyper er det først og fremst en rekke kulturlandskap som er i ferd med å gå tapt. Dette er landskap som tidligere ble drevet på tradisjonelt vis. Stølsdrift med beitedyr, vedhogst, utmarksslått og utmarksbeite skapte det biologene kaller semi-naturlige naturtyper. Når slåttenger og andre kulturlandskapstyper enten blir satt i mer intensiv drift eller gror igjen, er det i seg selv et tap av biomangfold. Dessuten forsvinner arter som er knyttet til disse naturtypene. En rekke plante- og dyrearter klarer seg bare i lysåpne biotoper som ikke gjødsles, pløyes eller sprøytes. Det haster med å få satt slike områder i riktig skjøtsel. Det er heldigvis en økende interesse for dette nå. Stadig flere enkeltpersoner eller lag adopterer en eng og sørger 11

12 for at den blir slått hvert år. En annen trua naturtype er kystlyngheiene. Disse er svært artsrike, til tross for at de er relativt næringsfattige. Trolig har 80 prosent av de norske kystlyngheiene gått tapt i løpet av de siste hundre årene. Kystlyngheier er beitemark som er dominert av røsslyng (og purpurlyng lengst i vest), som farger heiene purpurrøde på sensommeren under blomstring. Naturtypen har oppstått ved menneskelig bruk gjennom tusenvis av år. Lyngheier fantes tidligere langs hele vestkysten av Europa, fra Portugal i sør til Lofoten i nord. Heiene ble brent med jamne intervaller for å opprettholde unge gode beiteplanter. Når denne driftsformen nå har opphørt, er det en år gammel tradisjon med et tilsvarende gammelt økosystem som forsvinner inn i krattskogen. Til sammenlikning har granskogene neppe vært her i landet i mer enn drøye år. Kystlyngheiene har hatt stor betydning for bosetningen langs kysten. De har gitt beite gjennom hele året i områder med skrinn jordbruksjord. Vi har et spesielt ansvar for å bevare denne naturtypen her til lands. I store deler av Europa er nemlig kystlyngheiene for lengst blitt borte. Nå er de akutt trua også i Norge fordi den tradisjonelle driften har opphørt. Resultatet er gjengroing. I tillegg kommer bygging og andre arealendringer langs kysten, samt nitrogenforurensning. Arealendringer er viktigst Det er de omfattende arealendringene som er hovedårsaken til at arter blir utryddet, både globalt og i Norge. Hele 85 prosent av våre rødlistearter er trua av ulike typer arealendringer. En glimrende dokumentasjon på arealendringer her til lands finner vi i boka Norsk natur farvel? av Bredo Berntsen og Sigmund Hågvar (2008). Ved hjelp av kart og fotografier illustreres den sterke oppsplittingen av norsk natur. Bit for bit bygges kysten ned, mens urskoger og kalkområder forsvinner. Det er en stor utfordring å stanse det store forbruket vi har av natur. Det har lenge vært en selvfølge at vi kan hogge, grøfte, asfaltere og frisere det vi måtte ønske. Nå må vi begynne å tenke annerledes, om vi skal klare å stanse tapet av biomangfold. Ikke bare må vi stanse forbruket vårt av natur, særlig den spesielle og sårbare, men vi må også restaurere og gjenskape tapt natur. De fleste artene er truet fordi de har mistet leveområdet sitt. Det de trenger for å overleve er større plass å boltre seg på. I dag er gjenbruk et akseptert og forstått virkemiddel for å begrense søppelberg og ressursplyndring. Tilsvarende må vi gjenbruke areal i stedet for stadig å gjøre nye innhogg i naturen. Forurensninger utgjør en negativ påvirkningsfaktor for omtrent 6 prosent av rødlisteartene, i følge Artsdatabanken. Det er også anslått at 6 prosent av rødlisteartene er truet av klimaendringer, men det er sannsynlig at dette tallet vil stige etter hvert. Klimaendringene vil også føre til flere etableringer av fremmede arter i naturen vår. Foreløpig utgjør slike arter en relativt liten trussel mot rødlisteartene. Farvel til mangfoldet? Samspillet i naturen er et innviklet puslespill som forskerne prøver å forstå. Når brikkene går tapt, vil det få dramatiske konsekvenser for menneskenes levekår over hele kloden. Spesielt gjelder dette tap av såkalte nøkkelarter arter som spiller en vesentlig rolle for det økosystemet de lever i. Til høsten kommer Artsdatabanken med en oppdatert Rødliste for Norge. Inntil da må vi holde oss til den som kom i Der ble over ti prosent av de artene som er vurdert, klassifisert som trua arter er enten sårbare, sterkt trua eller kritisk trua. De fleste av disse er biller (804 arter), sopp (744 arter), sommerfugler (430 arter) og karplanter (384 arter). 12

13 Blomstereng. Foto: Rolv Hjemstad. Hvor mange arter som er utryddet fra Norge i nyere tid, er det ingen som vet. På Rødlista fra 2006 betraktes 84 arter som regionalt utdødde. Sommeren 2008 ble det fastslått et tap på ytterligere 14 av de 194 villbieartene som er påvist her i landet. En humleart ble også meldt savnet. Selv om en og annen art skulle bli gjenfunnet, er dette en skremmende tendens. Alle tapene er resultat av menneskeskapte prosesser som dessverre bare øker i omfang. Når en art blir borte, får det alltid ringvirkninger. Dette illustreres for eksempel ved de allerede nevnte villbiene og deres rolle i naturen. Over hele Europa er mangfoldet av disse biene på tilbakegang på grunn av gjengroing, naturinngrep og pesticider. I Sverige regnes en tredjedel av artene som truet. Tilbakegangen i villbiebestandene får konsekvenser fordi svært mange viltvoksende planter er direkte avhengige av dem i pollineringen. Dermed rammes frø- og fruktproduksjonen. Organismer (førsteforbrukere) som lever av disse plantene blir også rammet. Dessuten oppdaget amerikanske insektforskere for få år siden at tambiene blir opptil fem ganger så effektive når villbier besøker de samme plantene. Det er stor sannsynlighet for at det samme er tilfelle her i landet. Et annet eksempel er de mange soppartene som danner mykorrhiza med trær og andre karplanter. De fleste skogstrærene i Norge har et nært samspill med sopper som spinner en tett mycelkappe rundt trærnes røtter (ektomykorrhiza). Som kjent gir trærne sukkerforbindelser til soppene, mens disse på sin side sørger for at trærne får mye mer vann og næringssalter enn de selv ville klart å ta opp. Et tilsvarende samarbeid mellom planter og mykorrhizasopper finner vi på blomsterenger, orkidémyrer og i mange andre vegetasjonstyper. Dersom slike sopper blir skadet eller utryddet, vil det få dramatiske følger. I den fantastiske boka Er det liv, er det sopp! (Ryvarden og Høiland 1998) finnes mange eksempler på samspill mellom sopp og andre organismer. Se også Inger Nordals artikkel på side 30 ff. Årsmiddeltemperaturen i Norge vil sannsynligvis øke med 2,3 til 4,6 C innen I diskusjoner om 13

14 hva som da vil skje, får vi av og til høre at naturen alltid har vært i utvikling og forandring. Men forrige gang klimaet endret seg relativt raskt var naturområdene store og sammenhengende. Planter og dyr ble klimaflyktninger som hadde muligheter for å forflytte seg. Nå er naturområdene splittet opp med jordbruksland, kulturskog, byer og veier. Noen arter vil imidlertid få utvidet sine leveområder. For eksempel forskyver skoggrensene seg, både nordover og i høyden. Skadeinsekter vil bli et økende problem, og sykdommer som overføres med småkryp får større utbredelse. Fremmede arter som er innført bevisst eller ubevisst får bedre levevilkår, sprer seg i naturen og overtar for mange av de artene som finnes her naturlig. Klimaendringene vil også gi faseforskyvninger i naturen. Arter som samarbeider kommer i utakt med hverandre. Igjen kan vi trekke fram biene: I store deler av Europa er det allerede en dramatisk nedgang for tambier og humler. Gjengroing, sprøyting, gjødsling og arealinngrep er noen av årsakene, men klimaendringene er en sterk tilleggsbelastning. De rammer både insektene og blomsterplantene de besøker og pollinerer. Begge parter får sannsynligvis en annen utbredelse, men ikke nødvendigvis i samme himmelretning. I tillegg blir det en faseforskyvning i aktiviteten. Hvis blomstringstiden kommer tidligere, henger ikke de pollinerende insektene med. Når plantene blomstrer, er det lite insekter. Når insektene senere har sin høyeste naturlige aktivitet, er plantene avblomstret. Resultatet blir at insektene får for lite mat og at mange planter får færre frø, frukt og bær. Liknende endringer vil skje med mange andre arter, spesielt fugler og insekter. Nordlige sommerfugler bruker flere år på sin utvikling fra egg via larve og puppe til voksen sommerfugl. Høyere temperaturer kan føre til at larvene vokser for raskt, og sommerfuglene klekkes på feil tidspunkt i forhold til blomstene de er avhengige av et viktig år for naturens mangfold På ministerkonferansen for Miljø i Europa i 2003 ble det vedtatt at landene skulle stanse tapet av biologisk mangfold innen Dette målet ble gjentatt av Stortinget i 2004, men som kjent ble målet ikke nådd. Blant annet har lovgivningen vært for svak. I fjor fikk Norge omsider en ny lov som skal gi myndighetene bedre virkemidler for ivaretakelse av naturtyper og arter. Noen av de viktigste paragrafene i den nye Naturmangfoldloven trer forhåpentligvis i kraft i år. Loven gjør det blant annet mulig for myndighetene å velge ut trua naturtyper ved egne forskrifter. Dette gjør det mulig å pålegge grunneier å ta spesielle hensyn i naturbruk, forvaltning og arealplanlegging. Tilsvarende inneholder loven nye bestemmelser for prioriterte arter. Istedenfor den tradisjonelle artsfredningen, som kun fredet enkeltarter mot høsting, får vi nå regler som også ivaretar artenes viktigste leveområder. Arter kan prioriteres dersom arten har hatt stor nedgang i bestanden, dersom Norge har et spesielt ansvar for å bevare den eller dersom arten er på lister i internasjonale konvensjoner. Men lovverk og konvensjoner er ikke nok. Det trengs en sterk opinion for å ta vare på sjeldne naturtyper og trua arter. Det er nemlig sterke krefter som truer biomangfoldet. Naturmangfoldåret 2010 er en god anledning til å vekke økt interesse for alt det spennende som finnes der ute. En forutsetning for å bevare mangfoldet i naturen er at det finnes en sterk og ekte naturglede hos folk flest. Derfor er det så viktig, det arbeidet de frivillige natur- og friluftsorganisasjonene gjør. Nøkkelen til en langsiktig bevaring er at barn, ungdom og voksne kommer seg ut i naturen og blir engasjert. Og den beste innfallsvinkelen til et slikt engasjement er å observere og lære for eksempel om sopp og nyttevekster. 14

15 Soppene et formrikt og fargesprakende mangfold Former i stadig variasjon Vi ser en mengde former rundt oss, og hva er mer naturlig enn å ty til formene på vår egen kropp for å beskrive det vi ser? Slik er det også med soppene. Vi ser former som kan grupperes som om de var kroppsdeler som for eksempel fingre, ører eller skjegg! Til frynsesoppordenen hører både skjeggfrynsesopp Thelephora penicillata og fingerfrynsesopp T. palmata, sistnevnte også belastet med en Eseløre Otidea onotica. lukt av råtten kål i våre neser. Fingre finner vi også både blant småfingersopp Ramariopsis, som har lite med fingersopp Clavulina å gjøre, enda mindre med begerfingersopp Artomyces pyxidatus, og aller minst med gullgaffel Calocera viscosa, som er en seig, gylden gelésopp. Når vi har blitt varme på fingrene, kan vi jo ta oss til ørene. Hva med eseløre, som ikke er en brett på boksida, men en sekksporesopp i slekta Otidea? Eller skrukkeøre Auricularia mesenterica, beslektet med gelésoppene? Vi kommer heller ikke utenom former som baller eller mannlige kjønnsorganer. Stanksoppen Phallus impudicus utvikler seg fra ball (hekseegg) til erigert penis på kort tid. Men de fleste andre forblir baller eller kuler til de forgår, slik som potetrøyksoppene Scleroderma som er beslektet med enkelte rørsopper, eller eggrøyksoppene Bovista, for ikke å snakke om de underjordiske løpekulene Elaphomyces som er sekksporesopper. Vi må nok også ty til former utenfor menneskekroppen for å betegne en lang, lang rekke sopper, selv om vi ofte hører ord som navle, hår og øye nevnt i soppnavnvrimmelen. Og skåler eller begre er normalt til å drikke av, eller de er sekksporesopper, i en uendelig rekke av variasjoner også som lav som for eksempel skarlagen vårbeger Sarcoscypha austriaca, kronebegersopp Sarcosphaera coronaria og grankongleskål Piceomphale bulgarioides... Klassisk hatt Paddehatten er den klassiske soppformen. Ikke veit jeg helt hva den har med padder å gjøre, annet enn at de kunne sitte under dem i ly for regnet. For en paraply er det! Det gjelder å holde kruttet, dvs. sporene tørre! At paddene heller kommer for å spise snegler enn å søke ly for regnet får nå så være. Hatteformen er i hvert fall suksessfull og nærmest klassisk. Den er gjentatt i mange grupper av sopp, først og fremst skivesoppene, men finnes også i andre ordner som broddsoppordenen, frynsesoppordenen og kjukeordenen. Denne hattformen er egentlig ganske likeartet, bare med forskjellig farge, glans og størrelse. Noen ganger undrer vi på hvordan den ser ut under er det skiver, rør eller pigger? Så like er de at de må snus for videre granskning. Under hatten sporeproduksjon Da åpenbarer nye former seg for oss som ønsker å klassifisere og gruppere. Det er det sporebærende laget, hymeniet, som viser seg fram i de underligste forkledninger. Og naturens forunderlige spill, evolusjonen, har gjentatte ganger frembrakt EVEN WOLDSTAD HANSSEN (tekst) - PER MARSTAD (foto) - 15

16 FORMER Fiolgubbe Gomphus clavatus. Fingerfrynsesopp Thelephora penicillata. Issvullsopp Pseudohydnum gelatinosum. former som er så besnærende like. Tenk på en issvullsopp Pseudohydnum gelatinosum, en konglepiggsopp Auriscalpium vulgare, en blek piggsopp Hydnum repandum eller en storpigg Sarcodon. Alle tett kledd med søte, små pigger på undersiden, men dog så lite i slekt. Hva med skivene på en musserong Tricholoma, kontra en gullskiverørsopp Phylloporus rhodoxanthus eller en falsk kantarell Hygrophoropsis aurantiaca? Hensikten med alle disse formene er den samme, nemlig å danne en enorm overflate for å produsere vanvittige mengder sporer. MEN uten å havne i soppenes evige fordømte problem UTTØRKING! Skjult eller bli sett Ofte handler det i naturen om å skjule seg eller bli spist. Dyreunger har de underligste kamuflasjefarger, og det er om å gjøre å ferdes anonymt rundt i en verden av fiender. For soppene virker det ofte å ha seg annerledes de vil synes. Prange, lyse i de gildeste farger, eller kanskje fortelle at jeg er giftig, jeg! Visst er det som ikke egentlig er en farge, slik som brunt, veldig vanlig. Men her skal vi høre litt om de ekte fargene i regnbueskalaen, fra fiolett til rødt. Når soppene er friske, fuktige og glinsende, da kommer fargene til sin rett, og de lyser opp med sine fargesprakende fruktlegemer. Mangfoldet er som en skattkiste vi kan leite i og stadig bli overrasket. Om ikke det er gull som ligger ved regnbuens ende, er det kanskje spennende sopper... Fiolett hva med en kraftig, struttende klynge av fiolgubbe Gomphus clavatus eller et par mørkfiolett slørsopp Cortinarius violaceus? På en nedfallen gran lyser fiolkjuka Trichaptum abietinum opp. Indigo denne fargen fra India er også representert i soppriket ved indigobarksopp Pulcherricium caeruleum, som finnes på Vestlandet, helst på askeved. Blå det er mange blå sopper, kanskje særlig blant rødskivesoppene Entoloma og slørsoppene Cortinarius. Gode eksempler er praktrødskivesopp E. bloxamii og rødnende slørsopp C. cyanites, den siste på tross av navnet. Det er kjøttet som rødner litt om man skjærer i den. Andre sopper kan også bli blå når man skjærer dem over. Slik er det både med blånende rørsopp Gyroporus cyanescens og blekk-knoll Chamonixia caespitosa. Frynsesopp Thelephora terrestris. Stanksopp Phallus impudicus. Skrukkeøre Auricularia mesenterica. 16

17 FARGER Traktgelesopp Tremiscus helvelloides. Gullgaffel Calocera viscosa. Skarlagen vårbeger Sarcoscypha austriaca. Grønn det er jo naturens farge, plantenes farge. Det finnes også grønne sopper, selv om det ikke er så mange, og de klarer å stikke seg fram på tross av fargen. Innbegrepet på en ekkel, giftig sopp må være en irrgrønn kragesopp Stropharia aeruginosa glinsende grønn, til tross for at den slett ikke er giftig. Vdere har vi grønn vokssopp Hygrocybe psittacina og grønn parasollsopp Lepiota grangei. Smaragdhuldrehatt Melanophyllum eyrei har det uvanlige særtrekk at den har grønt sporepulver som farger skivene grønne. På bøkeved kan man finne grønnblå barksopp Byssocorticium atrovirens, som er et vakkert skue på vårparten. Gul stikker det gule seg fram, eller kamuflerer det seg i høstløvet? For mild gulkremle Russula claroflava er kanskje det siste tilfellet, men for en rekke begersopper Peziza og tåresopper Dacrymyces virker det som om det gjelder å synes. Vi mener det gule er vakkert, og at det lyser opp og gir oss et lyst sinn. Men gult kan også bety fare, og gul giftslørsopp Cortinarius splendens er en slik skapning. Oransje er lekkert og synonymt med kantarell Cantharellus cibarius, skogens frukter. For ikke å snakke om gule trompetkantareller Craterellus lutescens som lyser langs en myrkant. Og på gråbrune skogsstier lyser oransjebegeret Aleuria aurantia opp. Rosa (vi må ta med denne ekstra) sukkertøysrosa, babysøtt... På kalkrik grunn lyser traktgelésopp Tremiscus helvelloides opp. Hva er vel mer egna til kakepynt i soppriket? Litt seig kanskje, gelésopp som den er, og sjelden. En mye større sjeldenhet er rosa vokssopp Hygrocybe calyptriformis mer uskyldig babe finnes vel ikke i soppriket? Rød rødt er den modne fargen, og rødt står for attrå og lidenskap. Rødt er også nært forbundet med giftighet i soppverdenen, takket være rød fluesopp. Men vi har en rekke røde lekkerheter der ute, som neppe er så giftige at det gjør noe. Den tidligere mevnte skarlagen vårbeger pynter en ellers vårgrønn oreskog, sinoberkjuka Pycnoporus cinnabarinus lyser varmrødt mot en hvit bjørkestamme, og sinoberslørsoppen Cortinarius cinnabarinus stikker seg ut mot høstbrunt bøkelauv. Bruk naturmangfoldåret til å gjøre deg kjent med formene og fargene i soppriket. Se hvilke skatter som åpenbarer seg. Og tenk på all inspirasjon vi mennesker har hentet. Kort sagt nyt og lær! Og vær med å bevare mangfoldet for fremtiden. Sinoberkjuke Pycnoporus cinnabarinus. Indigobarksopp Pulcherricium caeruleum. Smaragdhuldrehatt Melanophyllum eyrei. 17

18 Geastrum melanocephalum (Czern.) V.J. Stanek ulljordstjerne x 3 (ny for Norge) Det er neppe en overdrivelse å si at de fleste soppentusiaster i Norge med blikk for mer enn utelukkende gastronomiske skjønnheter får et bredt smil om munnen dersom de er så heldige å komme over en eller flere av Norges ulike jordstjerner Geástrum spp. Mange er sjeldne og gode signalarter, og de fleste er varmekjære og kalkelskende og har et uimotståelig utseende. Ikke rart at de bidrar til naturens storhet og mangfold! I følge Nitare (1980) stammer den første beskrivelsen av en jordstjerne fra 1665, ført i pennen av engelskmannen Menett. Han kalte sin sopp for Fungus stelliformis, og arten var antagelig Astraeus hygrometricus (ikke kjent fra Skandinavia). Den første avbildningen man kjenner av en jordstjerne finnes i boken Theatrum Fungorum som ble skrevet av Franciscus van Sterbeeck fra Flandern og utkom i Han ga soppen et menneskelig utseende med hode, kropp og klær. Også den gangen satte jordstjernene fantasien i gang! Jordstjernene er stilksporesopper og hører med til buksoppene sammen med blant annet røyksopper, stanksopper og brødkorgsopper. Felles for buksoppene er at basidier og sporer dannes innvendig i fruktlegemet. Dette i motsetning til de andre stilksporesoppene, der basidier og sporer sitter åpent, for eksempel på skivene hos skivesoppene. Dette gjør at sporene kan spres fritt. Hos buksoppene, derimot, må soppenes skall åpne seg før sporene kan frigjøres. Jens Gram fra Ullern i Oslo var i 2007 på tur i området til tidligere Fornebu flyplass og observerte den gangen noen merkelige sopper. I april 2008 var han tilbake på området og fant noen gamle fruktlegemer av den samme arten han hadde sett tidligere. Denne gangen fotograferte han soppen og tok med seg et overvintret og slitent eksemplar. Gram kontaktet ulike miljøer for å prøve å finne ut hvilken sopp det kunne være uten at dette bar frukter. Jens Gram har siden vært med til den aktuelle lokaliteten på nytt, og når man i dag ser på de bildene han tok er det ingen tvil om at det nettopp var ulljordstjerne han fant (se baksiden). Uvitende om dette var også undertegnede en tur på gamle Oslo lufthavn i november 2008 for å se på de nye parkområdene som var anlagt der de gamle flystripene hadde dominert fra slutten av 1930-tallet fram til Parkanleggene var flotte, men som hobbymykolog med forkjærlighet for kjuker, ble mitt blikk tiltrukket av et villnis av ei skogstripe i utkanten av området. Her dukket det opp noen store eksemplarer av jordstjerner, men siden de var sterkt medtatt av elde, vær og vind tenkte jeg at det mest fornuftige var å vende tilbake til åstedet neste sesong. Område og økologi I slutten av september 2009 bød anledningen seg på nytt. Skogstripa lå der like urørt som året før, men på bakken GAUTE MOHN JENSSEN (tekst og foto) 18 -

19 Fig. 1. Ulljordstjerne og prestejordstjerne i skjønn forening. nærmest myldret det av jordstjerner i alle slags stadier. Man måtte trå varsomt for ikke å ødelegge de vakre soppene. Det ble flere turer til stedet utover høsten, og mange soppinteresserte (både amatører og proffer) fikk god anledning til å nyte det flotte synet. Området med ulljordstjerne var på ca 250 x 25 meter, noen steder med tette, rikelige forekomster, andre steder mer spredt. Alt i alt må det ha vært flere hundre eksemplarer. Her og der stod ulljordstjerne og prestejordstjerne G. triplex side om side (fig. 1). Når fruktlegemene var unge og kule- til løkformede var det ikke lett å skille disse to artene. I følge den svenske mykologen Mikael Jeppson står disse to jordstjernene genetisk svært nær hverandre. Også skaftjordstjerne G. pectinátum og brun jordstjerne G. fimbriátum ble funnet i området. Selv om det var seint i sesongen for skivesopp ble rødnende parasollsopp Macrolepiota rhacodes, stor skjellparasollsopp Lepiota aspera og giftsjampinjong Agaricus xanthodermus registrert. Jeppson har erfaring med at ulljordstjerne er en nitrogenelskende sopp som foretrekker skyggefulle miljøer i park- og hageområder med løvskog. Den er også funnet i forbindelse med syrinhekker, mer sjeldent i åpent terreng, men også da normalt i tilknytting til busker. I følge Nitare (1980) danner ikke jordstjernene mykorrhiza, men er utelukkende saprofytter. Lokaliteten på Fornebulandet består av ganske tett løvskog dominert av bjørk, osp, selje, ask, lind og lønn. Trærne er relativt unge (20-40 år) bortsett fra en del 19

20 store asker. Solide stubber og grove avkappede stammer vitner om tidligere hogst. Eik må ha vært et innslag, for både oksetungesopp Fistulina hepatica og eikemusling Daedalea quercina vokste på disse restene. Skogen kaster mye skygge, noe som begrenser vegetasjon og humusdannelse. Enkelte partier hadde feit moldjord, men i hovedsak virket jordsmonnet skrint og tørt med mye åpen og løs kalkskifer som lett raste ut i skråningene i området. Plantevegetasjonen er ikke nøye vurdert, men blåveis, krattfiol, stornesle, russekål, kanadagullris og bringebær ble notert. Terrenget så ut til å være bearbeidet for flere år siden. I tillegg til hogstsporene var det forsenkninger og enkelte skraprester spredt utover. I følge Jens Gram var det flere anlegg ved området under krigen. Seinere benyttet både sivilforsvaret og heimevernet stedet til øvelser på 1960-tallet. Rester etter både tyskerbrakker og asfalt som ble brukt som fyllmasse kan være tilstede. Også Nitare (1980) nevner gamla skräphögar bland nässlor og kirskål i ädellövskogområden som vokseområde. x 3 Forsker Anders Wollan ved Naturhistorisk museum har nok teft! Etter at han hadde sett eksemplaret som ble sendt inn til Botanisk museum og merket seg funnstedet dro han til øya Gressholmen i indre Oslofjord hvor han har feltområder. Der nærmest snublet han over ulljordstjerne, og for å sitere: Til sammen 10 fruktlegemer, i fet, men steinet jord, inntil nakent berg og nær bregner (noe fukt på stedet) i skygge under lønn. Utbredelse I følge Sunhede (1989) vokser jordstjerner i Nord-Europa hovedsakelig i godt drenerte områder med kalkholdig jord, og de fleste har en sørlig til sørøstlig utbredelse. Dörfelt (1984) skriver at ulljordstjerne i Europa finnes i den sørlige tempererte sone, nord til Belgia, Danmark og Sverige, men at den mangler i middelhavsområdet. Nitare (1980) betegner arten som sjelden til svært sjelden i hele sitt utbredelsesområde. I følge Sunhede (1989) er de fleste funn i Danmark og Sverige lokalisert nær kysten, og verdens nordligste funn er fra Uppland (bare litt mer nordlig enn Fornebu-lokaliteten). Wollan (pers. medd.) har funnet at det per november 2009 er 32 GBIF (Gloabal Biodiversity Information Facility) registrerte funn i Danmark og Sverige. Selv om ulljordstjerne uten tvil er en sjelden sopp er den likevel lett å oppdage på grunn av sitt spektakulære utseende. Den er på relativt kort tid funnet på 2 forskjellige steder av 3 forskjellige personer, til dels i store mengder. Er dette en sopp på frammarsj som følge av blant annet økende temperaturer, eller er det tilfeldigheter som gjør at soppen har blitt funnet i Norge nylig? For Fornebu-lokaliteten sin del kan en logisk forklaring på hvorfor soppen ikke har blitt sett tidligere være at området har vært stengt for allmennheten siden flyplassen ble anlagt. Først sommeren 2006 ble det mulig for folk flest å besøke Koksaparken hvor soppen ble funnet i området ned mot Koksabukta. Gressholmen, derimot, har i mange år vært lett tilgjengelig med sine daglige fergeanløp. Øya ble naturreservat i 1992 på grunn av sin sjeldne flora, og mange naturinteresserte har nok besøkt området i årenes løp. Øya har imidlertid fram til for to-tre år siden hatt en stor bestand av kaniner som i perioder har redusert plantelivet til et minimum. Hvorvidt de tidligere også har kost seg med ulljordstjerner vil nok forbli et ubesvart spørsmål ettersom kaninene nå er utryddet fra Gressholmen. Imidlertid kan man spekulere på om ulljordstjerne er aerodromofil Norges første hovedflyplass ble nemlig anlagt på Gressholmen i ! Lett å kjenne Ulljordstjerne skiller seg fra andre jordstjerner spesielt ved at røykballen med den sporedannende massen 20

sopp og nyttevekster årgang 6 - nummer 1-2010 Medlemsblad for Norges sopp- og nyttevekstforbund

sopp og nyttevekster årgang 6 - nummer 1-2010 Medlemsblad for Norges sopp- og nyttevekstforbund sopp og nyttevekster årgang 6 - nummer 1-2010 Medlemsblad for Norges sopp- og nyttevekstforbund MARS INNHOLD årgang 6 - nr. 1-2010 Utgiver Norges sopp- og nyttevekstforbund Frederik A. Dahls vei 20, 1432

Detaljer

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop.

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Biotoper er avgrensede geografiske områder som gir muligheter

Detaljer

4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer

4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. 1. prestekrage 2. fluesopp 3. kantarell 4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. Nivå 1. Power Point-presentasjon

Detaljer

Åkerriksa er en kritisk truet fugleart

Åkerriksa er en kritisk truet fugleart Åkerriksa er en kritisk truet fugleart DET KAN VI GJØRE NOE MED NÅ! Fylkesmannen i Rogaland Åkerriksa er lysebrun og spraglete med brune og grå striper på hodet. Fuglens karakteristiske sang lyder som

Detaljer

Hagelupin stor og flott, men ødelegger mye

Hagelupin stor og flott, men ødelegger mye 1 Hagelupin stor og flott, men ødelegger mye Lupiner er flotte å se på, men ødelegger dessverre leveområdene for mange andre arter. Fylkesmannen, Statens vegvesen og Meldal og Orkdal komme skal derfor

Detaljer

Levende landskap med et rikt biomangfold. et hefte om skjøtsel av kulturlandskapet

Levende landskap med et rikt biomangfold. et hefte om skjøtsel av kulturlandskapet Levende landskap med et rikt biomangfold et hefte om skjøtsel av kulturlandskapet 1 Bli en hverdagshelt! Vakre blomsterenger i et vell av farger, åpne landskap og aktive støler kommer ikke av seg selv.

Detaljer

Enkel innføring i sopp og sopplukking. Godlia vinklubb Onsdag 12. september 2012

Enkel innføring i sopp og sopplukking. Godlia vinklubb Onsdag 12. september 2012 Enkel innføring i sopp og sopplukking Godlia vinklubb Onsdag 12. september 2012 Om sopp En av de største organismegruppene, ca. 1,5 mill. arter i hele verden (anslag) 100 000 kjente for vitenskapen Fleste

Detaljer

Hva er bærekraftig utvikling?

Hva er bærekraftig utvikling? Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle

Detaljer

VIL DU ANNONSERE? KONTAKT PÅL KARLSEN (REDAKTØR) PAL@LOPTA.NO; +47 932 24 377

VIL DU ANNONSERE? KONTAKT PÅL KARLSEN (REDAKTØR) PAL@LOPTA.NO; +47 932 24 377 VIL DU ANNONSERE? KONTAKT PÅL KARLSEN (REDAKTØR) PAL@LOPTA.NO; +47 932 24 377 OM BLADET sopp og nyttevekster er medlemsbladet for Norges sopp- og nyttevekstforbund. Det inneholder fagartikler om arter

Detaljer

Skjøtselsinnspill for Esvika, Asker kommune

Skjøtselsinnspill for Esvika, Asker kommune Skjøtselsinnspill for Esvika, Asker kommune Kim Abel BioFokus-notat 2012-12 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Asker kommune ved Tomas Westly gitt innspill til skjøtsel av en dam og en slåttemark rundt

Detaljer

Vinn flotte friluftspremier fra Helsport til deres barnehage!

Vinn flotte friluftspremier fra Helsport til deres barnehage! VEILEDNING TIL DE VOKSNE Hvorfor Naturvakt? Allemannsretten gir oss fantastiske muligheter (rettigheter) til å oppleve og bruke naturen omkring oss. Det er også få steder som egner seg så godt til lek,

Detaljer

Biologisk mangfold i landbrukets tjeneste Lanseringsseminar på Litteraturhuset i Oslo Tirsdag, 1. september 2015

Biologisk mangfold i landbrukets tjeneste Lanseringsseminar på Litteraturhuset i Oslo Tirsdag, 1. september 2015 Biologisk mangfold i landbrukets tjeneste Lanseringsseminar på Litteraturhuset i Oslo Tirsdag, 1. september 2015 Det viktige mangfoldet «Både under og over jorda myldrer det av små og store organismer

Detaljer

BEKJEMPELSE AV KJEMPESPRINGFRØ

BEKJEMPELSE AV KJEMPESPRINGFRØ BEKJEMPELSE AV KJEMPESPRINGFRØ Av Inger Sundheim Fløistad, Bård Bredesen og Tore Felin. Kjempespringfrø Impatiens glandulifera er i rask spredning og representerer et miljøproblem fordi den kan danne tette

Detaljer

Bidrag til Hjernekraftprisen 2014

Bidrag til Hjernekraftprisen 2014 Bidrag til Hjernekraftprisen 2014 Anne Sverdrup-Thygeson og Tone Birkemoe, Institutt for Naturforvaltning, NMBU. Ås, 7. november 2014 Vi er insektforskere, og i forskergruppa vår ser vi på hvordan biller

Detaljer

Soppkartlegging på Jomfruland, Kragerø kommune 14.-16. August 2009

Soppkartlegging på Jomfruland, Kragerø kommune 14.-16. August 2009 KARTLEGGING AV STORSOPPER I NORGE Et samarbeidsprosjekt mellom Universitetenes naturhistoriske museer og Norges sopp- og nyttevekstforbund med lokallag http://www.nhm.uio.no/botanisk/sopp/kartlegging Soppkartlegging

Detaljer

Kartlegging av verdifull gammel eikeskog ved Bjørnstad i Gjerstad 10.8. 2013

Kartlegging av verdifull gammel eikeskog ved Bjørnstad i Gjerstad 10.8. 2013 SABIMA kartleggingsnotat 6-2013 Kartlegging av verdifull gammel eikeskog ved Bjørnstad i Gjerstad 10.8. 2013 Av Even Woldstad Hanssen Foto: Arne Elvestad Side 1 av 10 Kartlegging av verdifull gammel eikeskog

Detaljer

Grunn. Telemark grense til Porsgrunn stasjon

Grunn. Telemark grense til Porsgrunn stasjon Detaljplan/Regulering UVB Vestfoldbanen Grunn 00 Notat 13.04.10 RHE ØPH JSB Revisjon Revisjonen gjelder Dato: Utarb. av Kontr. av Godkj. av Tittel Antall sider: 1 av 9 UVB Vestfoldbanen Grunn arealer for

Detaljer

Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016))

Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016)) Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016)) Sammendrag Hvorfor en stortingsmelding om naturmangfold? Naturen er selve livsgrunnlaget vårt. Mangfoldet

Detaljer

Uteskole i vårskogen bak Flå skole

Uteskole i vårskogen bak Flå skole Uteskole i vårskogen bak Flå skole Torsdag 9. april hadde 1. og 2. trinn ved Flå skole utedag i Emilskogen. På spørsmål om hva fotosyntesen betyr, kom følgende gode svar fra en av elevene: «Ja, vi puste

Detaljer

Miljøvernavdelingen. Dragehode. - en prioritert art - 1

Miljøvernavdelingen. Dragehode. - en prioritert art - 1 Fylkesmannen i Oslo og Akershus Miljøvernavdelingen Dragehode - en prioritert art - 1 Dragehode (Dracocephalum ruyschiana). De store fargede blomstene pollineres av insekter, og dragehode besøkes særlig

Detaljer

UTREDNING NATURMILJØ NILSESVINGEN

UTREDNING NATURMILJØ NILSESVINGEN Oppdragsgiver: Statens vegvesen Oppdrag: 528565 FV 251 Ringveien Sandefjord Dato: 2014-02-25 Skrevet av: Hallvard Holtung Kvalitetskontroll: Rein Midteng UTREDNING NATURMILJØ NILSESVINGEN INNLEDNING Asplan

Detaljer

Årsberetning for Norges sopp- og nyttevekstforbund 2011

Årsberetning for Norges sopp- og nyttevekstforbund 2011 Årsberetning for Norges sopp- og nyttevekstforbund 2011 Generelt om forbundet Norges sopp- og nyttevekstforbund (NSNF) er et forbund som organiserer i alt 30 medlemsforeninger, én medlemsforening mer enn

Detaljer

HUMLENYTT nr 8. Juni - 2010

HUMLENYTT nr 8. Juni - 2010 Skrift for Norges eneste(?) humleklubb: Beitostølen Humleklubb. HUMLENYTT nr 8. Juni - 2010 Foto: B.Sonstad HUMLENES VERSTE FIENDE ER BILEN! Tusener ligger døde langs veiene. Redaktør: Bodvar Sonstad,

Detaljer

RHODODENDRONTURISME I TIROL Av Ole Jonny Larsen

RHODODENDRONTURISME I TIROL Av Ole Jonny Larsen RHODODENDRONTURISME I TIROL Av Ole Jonny Larsen Rhododendron ferrugineum på ca 2050 m i Stubeital, Tirol. Etter mange år med Syden-turer fant kona og jeg i år ut at vi ville gjøre noe annet i ferien. Valget

Detaljer

Kartlegging av naturmangfold ved Staversletta i Bærum kommune

Kartlegging av naturmangfold ved Staversletta i Bærum kommune Kartlegging av naturmangfold ved Staversletta i Bærum kommune Ole J. Lønnve BioFokus-notat 2015-34 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Veidekke Eiendom AS, foretatt en naturfaglig undersøkelse ved Staverløkka

Detaljer

SENSURVEILEDNING. b) Akkurat som stoffer ellers på jorda, går bergartene i et kretsløp. Gi en skisse av bergartenes kretsløp.

SENSURVEILEDNING. b) Akkurat som stoffer ellers på jorda, går bergartene i et kretsløp. Gi en skisse av bergartenes kretsløp. EMNEKODE OG NAVN Naturfag 1, 4NA 1 5-10E2 SENSURVEILEDNING SEMESTER/ ÅR/ EKSAMENSTYPE 3 timers skriftlig eksamen BØG Ordinær eksamen 6. desember 2013 Form/ struktur/ språklig fremstilling og logisk sammenheng

Detaljer

Innhold Forord Mangfoldet i naturen Livet oppstår og utvikler seg Darwin og utviklingslæra

Innhold Forord Mangfoldet i naturen Livet oppstår og utvikler seg Darwin og utviklingslæra Forord... 11 Bakgrunnskunnskap... 11 Turer og aktiviteter i naturen... 11 Bruk nærmiljøet... 11 Samtaler... 12 De yngste barna i barnehagen... 12 Del 1 Mangfoldet i naturen... 13 Hva menes med biologisk

Detaljer

Villeple i Norge brobygger mellom forvaltning av en vill og en kultivert art. Kjersti Bakkebø Fjellstad, Genressurssenteret, 25.

Villeple i Norge brobygger mellom forvaltning av en vill og en kultivert art. Kjersti Bakkebø Fjellstad, Genressurssenteret, 25. Villeple i Norge brobygger mellom forvaltning av en vill og en kultivert art Kjersti Bakkebø Fjellstad, Genressurssenteret, 25. mars 2015 Villeple (Malus sylvestris) Fra knapt meterhøy til 10-15 meter

Detaljer

Biologisk mangfold Reguleringsplan Langesand Tvedestrand kommune

Biologisk mangfold Reguleringsplan Langesand Tvedestrand kommune Biologisk mangfold Reguleringsplan Langesand Tvedestrand kommune Asbjørn Lie Agder naturmuseum og botaniske hage IKS 2013 Forord Agder naturmuseum og botaniske hage er bedt av Geir Jonny Ringvoll, Stærk

Detaljer

Utregning av treets alder og høyde

Utregning av treets alder og høyde Veiledning til TRE-FENOLOGI Introduksjon Fenologi er studiet av årstidsvariasjoner hos planter og dyr, periodiske forandringer som varierer med sesong og temperatur. Skogsatte landskap er blant de mest

Detaljer

Årbok i planteklubben for georginer 2015

Årbok i planteklubben for georginer 2015 Årbok i planteklubben for georginer 2015 Foto: Anita Røilid Velkommen til den andre årboka for planteklubben for georginer Vi forsøker samme opplegg som i fjor med bestilling av knoller. De som ønsker

Detaljer

Røyrmyra vindkraftverk: Virkninger for naturmangfold

Røyrmyra vindkraftverk: Virkninger for naturmangfold NOTAT Vår ref.: TT - 01854 Dato: 10. juli 2013 Røyrmyra vindkraftverk: Virkninger for naturmangfold 1. Innledning Dette notatet gir en oversikt over naturmangfoldet i og ved planområdet for Røyrmyra vindkraftverk

Detaljer

Hva betyr tegnene? *** Meget god matsopp ** God matsopp * Spiselig matsopp Δ Uspiselig. Giftig Dødelig giftig

Hva betyr tegnene? *** Meget god matsopp ** God matsopp * Spiselig matsopp Δ Uspiselig. Giftig Dødelig giftig Hva betyr tegnene? *** Meget god matsopp ** God matsopp * Spiselig matsopp Δ Uspiselig Giftig Dødelig giftig TAKK! En takk til de som har gitt tillatelse til å bruke bildene: Kristin Vigander (http://www.kristvi.com/flora/)

Detaljer

Mustaad Eiendom Lilleakerveien 26 m.fl.

Mustaad Eiendom Lilleakerveien 26 m.fl. Mustaad Eiendom Lilleakerveien 26 m.fl. Ved Lilleaker ligger ca. 200 meter av Ring 3 åpen i en utgravd trasé med av- og påkjøringsramper som del av rv. 150 Ring 3 - Granfosslinjen. Gjeldende plan regulerer

Detaljer

Naturens kretsløp og biologisk mangfold ved Gaula

Naturens kretsløp og biologisk mangfold ved Gaula Naturens kretsløp og biologisk mangfold ved Gaula Hovin skole og barnehage er nærmeste nabo til Gaula og har med det en flott arena for uteskole. Fjerdeklassetrinnets lærer, Elinor Skjerdingstad, hadde

Detaljer

Vurdering av biologiske verdier Slaabervig mai 2008. Grunnlag for reguleringsplan Slaabervig.

Vurdering av biologiske verdier Slaabervig mai 2008. Grunnlag for reguleringsplan Slaabervig. Vurdering av biologiske verdier Slaabervig mai 2008. Grunnlag for reguleringsplan Slaabervig. Områdebeskrivelse Slaabervig, Hisøya, Arendal kommune. Området ligger østsiden av Hisøya, mot Galtesund i Arendal

Detaljer

Kommunedelplan for Farsund - Lista. Registrering av biologisk mangfold.

Kommunedelplan for Farsund - Lista. Registrering av biologisk mangfold. Kommunedelplan for Farsund - Lista. Registrering av biologisk mangfold. Utgave: 1 Dato: 20.11.2015 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Kommunedelplan for Farsund Lista. Registrering av

Detaljer

Skjøtselsplan SVARTKURLE-lokaliteten Ålbusgjelan (Oppigard, Ålbu)

Skjøtselsplan SVARTKURLE-lokaliteten Ålbusgjelan (Oppigard, Ålbu) Skjøtselsplan SVARTKURLE-lokaliteten Ålbusgjelan (Oppigard, Ålbu) Grunneier: John Aalbu Gnr/bnr: 191/1 ID Naturbase: BN00027029 Areal, nåværende: 9,8 da naturbeitemark UTM: 255-256, 427-428, høyde: 620-630

Detaljer

Oppgave 1: Levealder. Oppgave 2: Tilgang til rent vann 85 % 61 % 13 % 74 %

Oppgave 1: Levealder. Oppgave 2: Tilgang til rent vann 85 % 61 % 13 % 74 % Reale nøtter Oppgave 1: Levealder Forventet levealder er et mål som ofte brukes for å si noe om hvor godt man har det i et land. I rike land lever man lenger enn i fattige land. Grunnene er kosthold, risikoen

Detaljer

Rapport fra fagdag om rød skogfrue (Cephalanthera rubra) i Modum kommune, 3.7.2012.

Rapport fra fagdag om rød skogfrue (Cephalanthera rubra) i Modum kommune, 3.7.2012. Rapport fra fagdag om rød skogfrue (Cephalanthera rubra) i Modum kommune, 3.7.2012. Orkidéen rød skogfrue er rødlistet (kritisk truet (CR)) og fredet i Norge og en rekke europeiske land. I Norge har planten

Detaljer

Naturmangfoldloven sett fra de frivillige organisasjonene og SABIMA sin side. Rune Aanderaa

Naturmangfoldloven sett fra de frivillige organisasjonene og SABIMA sin side. Rune Aanderaa Naturmangfoldloven sett fra de frivillige organisasjonene og SABIMA sin side. Rune Aanderaa De fem store driverne Forurensning Avtagende? Klimaendringer Tilleggsbelastning Overbeskatning Få, men svært

Detaljer

Handlingsplan mot fremmede arter i Sør-Trøndelag Av Beate Sundgård Fylkesmannen i Sør-Trøndelag

Handlingsplan mot fremmede arter i Sør-Trøndelag Av Beate Sundgård Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Handlingsplan mot fremmede arter i Sør-Trøndelag Av Beate Sundgård Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Foto: Beate Sundgård Samarbeid mellom ulike sektorer og kunnskap om hvordan man begrenser skader på naturmangfoldet

Detaljer

Skogens røtter og menneskets føtter

Skogens røtter og menneskets føtter Elevhefte Skogens røtter og menneskets føtter Del 1 Frøspiring og vekst NAVN: Skogens røtter og menneskets føtter Frøspiring og vekst Innhold Del 1 Frøspiring og vekst... 1 1. Alle trær har vært et lite

Detaljer

Erfaringer med fremmede arter. i Oslo og Akershus. Fylkesmannssamling Fremmede arter 2011 v/tore Bjørkøyli.

Erfaringer med fremmede arter. i Oslo og Akershus. Fylkesmannssamling Fremmede arter 2011 v/tore Bjørkøyli. Erfaringer med fremmede arter i Oslo og Akershus Foto: Bård Bredesen Foto: Fetsund Lenser Fylkesmannssamling Fremmede arter 2011 v/tore Bjørkøyli. Kort fortalt om fylkene 2 fylker 1,6 prosent av landets

Detaljer

Kristina Bjureke, UiO, Oslo 09.03.2014. Fremmede arter i Norge med norsk svarteliste.

Kristina Bjureke, UiO, Oslo 09.03.2014. Fremmede arter i Norge med norsk svarteliste. Kristina Bjureke, UiO, Oslo 09.03.2014 Fremmede arter i Norge med norsk svarteliste. Första rødliste 2006 og svarteliste 2007 Rødliste 2010 og svarteliste 2012 Hvilken er opprinnelig og hvilken er introdusert?

Detaljer

Kartlegging av naturverdier ved Billingstadsletta 17 i Asker

Kartlegging av naturverdier ved Billingstadsletta 17 i Asker Kartlegging av naturverdier ved Billingstadsletta 17 i Asker Stefan Olberg BioFokus-notat 2013-20 Kartlegging av naturverdier ved Billingstadsletta 17 i Asker - 2 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag fra Hartman

Detaljer

SAASTADBRÅTEN - BOLIGER, RYGGE KOMMUNE KARTLEGGING AV NATURTYPER OG KONSEKVENSVURDERING AV TILTAKET

SAASTADBRÅTEN - BOLIGER, RYGGE KOMMUNE KARTLEGGING AV NATURTYPER OG KONSEKVENSVURDERING AV TILTAKET SAASTADBRÅTEN - BOLIGER, RYGGE KOMMUNE KARTLEGGING AV NATURTYPER OG KONSEKVENSVURDERING AV TILTAKET WKN rapport 2015:4 12. OKTOBER 2015 R apport 2 015:4 Utførende institusjon: Wergeland Krog Naturkart

Detaljer

Kunnskap og holdning til miljøet

Kunnskap og holdning til miljøet Kunnskap og holdning til miljøet Hvorfor er det viktig å ta vare på miljøet? Klimagassutslipp og andre menneskelige aktiviteter er en kilde til klimaendringer med påfølgende ekstremvær. Dette er et stort

Detaljer

Fagområder: Kunst, kultur og kreativitet, Natur, miljø og teknikk, Nærmiljø og samfunn, Kropp, helse og bevegelse, Antall, rom og form.

Fagområder: Kunst, kultur og kreativitet, Natur, miljø og teknikk, Nærmiljø og samfunn, Kropp, helse og bevegelse, Antall, rom og form. Hei alle sammen Kom mai du skjønne milde. April er forbi, og det begynner å gå opp for oss hvor fort et år faktisk kan fyke forbi. Det føles ikke så lenge siden vi gjorde oss ferdig med bokprosjektet vårt

Detaljer

I april har vi Vi startet april på samme måte som vi avsluttet forrige måned med å lage påskepynt. Mange av barna var veldig engasjerte i denne prosessen, og de gikk ivrig i gang med å lage forskjellig

Detaljer

?1-$"+&4;42')#.%)O2(&42'()G.41&6,+&,6)+4@""&62%1C) P%2')1.66,'&C):;;42'()#V41&I)

?1-$+&4;42')#.%)O2(&42'()G.41&6,+&,6)+4@&62%1C) P%2')1.66,'&C):;;42'()#V41&I) ?1-$"+&4;42')#.%)O2(&42'()G.41&6,+&,6)+4@""&62%1C) P%2')1.66,'&C):;;42'()#V41&I) BCa"9RE]9:RR"-8S8CSBXb"9]8

Detaljer

Røds Bruk ballastområde. Utvalgte skjøtselstiltak. WKN notat 2008:1

Røds Bruk ballastområde. Utvalgte skjøtselstiltak. WKN notat 2008:1 Røds Bruk ballastområde Utvalgte skjøtselstiltak WKN notat 2008:1 Dato: 24.08.2008 Notat 2008:1 Utførende institusjon: Wergeland Krog Naturkart Kontaktperson: Ola Wergeland Krog Oppdragsgiver: Fredrikstad

Detaljer

BLI MED TIL REGNSKOGEN KULE OPPGAVER HVORDAN LEVER BARNA I REGNSKOGEN? REGNSKOG- QUIZ

BLI MED TIL REGNSKOGEN KULE OPPGAVER HVORDAN LEVER BARNA I REGNSKOGEN? REGNSKOG- QUIZ BLI MED TIL REGNSKOGEN KULE OPPGAVER HVORDAN LEVER BARNA I REGNSKOGEN? REGNSKOG- QUIZ HVA ER EN REGNSKOG? Visste du at over halvparten av alle dyr og planter på jorden bor i regnskogen? Regnskogen er verdens

Detaljer

NATURVERNFORBUNDET I OSLO OG AKERSHUS (NOA) NOAs ARK

NATURVERNFORBUNDET I OSLO OG AKERSHUS (NOA) NOAs ARK Innhold: Byvandring om biologisk mangfold langs Ljanselva. Onsdagsforum om truslene mot naturmangfoldet NOA søker web-redaktør! Årets Markaregistreringer Biologisk vandring: Bevaring av Oslos elver viktig

Detaljer

Kartlegging av prikkrutevinge Melitaea cinxia på Rauer i Fredrikstad 5. juni 2010 og 1. juni 2011

Kartlegging av prikkrutevinge Melitaea cinxia på Rauer i Fredrikstad 5. juni 2010 og 1. juni 2011 Kartlegging av prikkrutevinge Melitaea cinxia på Rauer i Fredrikstad 5. juni 2010 og 1. juni 2011 Hallvard Holtung Oslo 4. februar 2012 Innledning Under kartleggingen av prikkrutevinge på Rauer 1. juni

Detaljer

Høsting fra naturens spiskammer

Høsting fra naturens spiskammer Høsting fra naturens spiskammer Nærområdene rundt Flå skole er en flott arena for uteskole. Elevene fra årets 3. trinn har vært med på mange av tilbudene fra prosjekt Klima, miljø og livsstil. De har hatt

Detaljer

MØTEPROGRAM 2013/2014

MØTEPROGRAM 2013/2014 MØTEPROGRAM 2013/2014 TELEMARK BOTANISKE FORENING BLOMSTERMINNER I ØSTERLED OG SYLTETØYKVELD v/ Bård Haugsrud Mandag 21. oktober kl. 18.30 på Mule Varde Møteansvarlig: Trond Risdal Bård Haugsrud viser

Detaljer

Informasjon til alle delegasjonene

Informasjon til alle delegasjonene Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i Den demokratiske republikk Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om vern av Epulu regnskogen i Orientalprovinsen. De siste årene

Detaljer

Grøntområder i Åsedalen

Grøntområder i Åsedalen NOTAT Vår ref.: KBS-1987 Dato: 27. november 2013 Grøntområder i Åsedalen I forbindelse med fremtidig boligutvikling i Åsedalen, ønsker Åsedalen Boligpark AS å få en oversikt over grønnstrukturer som kan

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

Bekjempelse av burot Av Benedikte Watne Oliver, Inger Sundheim Fløistad og Kirsten Semb Tørresen

Bekjempelse av burot Av Benedikte Watne Oliver, Inger Sundheim Fløistad og Kirsten Semb Tørresen Bekjempelse av burot Av Benedikte Watne Oliver, Inger Sundheim Fløistad og Kirsten Semb Tørresen Burot Artemisia vulgaris er en plante i spredning, den utgjør et allergiproblem for mange pollenallergikere,

Detaljer

Uttalelse om Lauva, Lødølja, Mølnåa, Møåa, Råna og Styttåa kraftverk

Uttalelse om Lauva, Lødølja, Mølnåa, Møåa, Råna og Styttåa kraftverk Forum for Natur og Friluftsliv - Sør-Trøndelag Sandgata 30, 7012 Trondheim Tlf.: 91369378 E-post: sor-trondelag@fnf-nett.no NVE Dato: 31.07.2015 nve@nve.no Uttalelse om Lauva, Lødølja, Mølnåa, Møåa, Råna

Detaljer

Norsk Botanisk Forening Trøndelagsavdelinga Månedens art april 2015 Einar Værnes. Foto: Einar Værnes

Norsk Botanisk Forening Trøndelagsavdelinga Månedens art april 2015 Einar Værnes. Foto: Einar Værnes Norsk Botanisk Forening Trøndelagsavdelinga Månedens art april 2015 Einar Værnes Corydalis Corydalis kommer av gresk korydalion, ett navn brukt av Dioskorides, og er avledet at kurodus (topplerke). Lerkesporene

Detaljer

Hulltrær funnet av Marit Bache i planområdet for skulpturpark, i furu og bjørk.

Hulltrær funnet av Marit Bache i planområdet for skulpturpark, i furu og bjørk. Hulltrær funnet av Marit Bache i planområdet for skulpturpark, i furu og bjørk. Hulltre 1, bjørk i skråning, i lokalitet 389, Geitespranget. Brukket dødt tre med kjuker. Bilde a viser hulltreet i skogen,

Detaljer

Sandane lufthavn, Anda, Gloppen kommune vurderinger av naturverdier

Sandane lufthavn, Anda, Gloppen kommune vurderinger av naturverdier AVINOR-BM-Notat 1-2013 Geir Gaarder, Miljøfaglig Utredning, Tingvoll 04.12.2013 Sandane lufthavn, Anda, Gloppen kommune vurderinger av naturverdier Bakgrunn: Området ble kartlagt 09.06.2013 av Geir Gaarder,

Detaljer

Biologiske verdier ved Alcoaparken ved Huseby, Farsund kommune

Biologiske verdier ved Alcoaparken ved Huseby, Farsund kommune NOTAT Vår ref.: BOD-01695 Dato: 18. september 2012 Biologiske verdier ved Alcoaparken ved Huseby, Farsund kommune På oppdrag fra Farsund kommune har Asplan Viak utarbeidet et forslag til reguleringsplan

Detaljer

Grunnvann. Av: Christer Sund, Sindre S. Bremnes og Arnt Robert Hopen

Grunnvann. Av: Christer Sund, Sindre S. Bremnes og Arnt Robert Hopen Grunnvann Av: Christer Sund, Sindre S. Bremnes og Arnt Robert Hopen Vi har prosjekt om grunnvann. Vi vil skrive om grunnvann fordi det høres interessant tu, og vi ville finne ut hvordan grunnvannssituasjonen

Detaljer

Miljøvernavdelingen. Asbjørnseneika. Foto: Jon Markussen. Årsmøtekonferansen Norsk Trepleieforum 2015. Catrine Curle, Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Miljøvernavdelingen. Asbjørnseneika. Foto: Jon Markussen. Årsmøtekonferansen Norsk Trepleieforum 2015. Catrine Curle, Fylkesmannen i Oslo og Akershus Miljøvernavdelingen Asbjørnseneika. Foto: Jon Markussen Årsmøtekonferansen Norsk Trepleieforum 2015. Catrine Curle, Fylkesmannen i Oslo og Akershus Beskyttelse av naturmangfold Verneområder (nml) Prioriterte

Detaljer

Mo i Rana lufthavn, Rana kommune vurderinger av naturverdier

Mo i Rana lufthavn, Rana kommune vurderinger av naturverdier AVINOR-BM-Notat 6-2013 Anders Breili, Asplan Viak AS, Hamar 23.10.2013 Mo i Rana lufthavn, Rana kommune vurderinger av naturverdier Bakgrunn: Området ble kartlagt 30.07.2013 av Anders Breili, Asplan Viak

Detaljer

Tørrflekksjuke forårsaket av sopper?

Tørrflekksjuke forårsaket av sopper? 326 R. Nærstad & A. Hermansen / Grønn kunnskap 8 (2) Tørrflekksjuke forårsaket av sopper? Ragnhild Nærstad / ragnhild.naerstad@planteforsk.no Arne Hermansen / arne.hermansen@planteforsk.no Planteforsk

Detaljer

Lørdagsverksted 24. mai 2014. Ville vekster i byen. Her finner du oppskrifter og mange gode tips til sanking av ville vekster

Lørdagsverksted 24. mai 2014. Ville vekster i byen. Her finner du oppskrifter og mange gode tips til sanking av ville vekster Lørdagsverksted 24. mai 2014 Ville vekster i byen Her finner du oppskrifter og mange gode tips til sanking av ville vekster VELKOMMEN TIL DEN VILLE OG SPISELIGE BYEN Av faglig ansvarlig Andreas Viestad

Detaljer

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Forfatteromtale: Torun Lian (født i 1956) er forfatter, dramatiker og filmregissør og har mottatt en lang rekke norske og utenlandske priser for

Detaljer

30 leken. Sted å ha aktiviteten: I skog eller i alle fall et sted der man kan henge opp «poster». Årstid: Passer hele året.

30 leken. Sted å ha aktiviteten: I skog eller i alle fall et sted der man kan henge opp «poster». Årstid: Passer hele året. 30 leken Denne leken er hentet fra Idépermen «Læring i Friluft» som er utgitt av Friluftsrådenes landsforbund. Permen kan blant annet bestilles hos Oslofjordens Friluftsråd på www.oslofjorden.org Denne

Detaljer

Kartlegging av eng ved Furumo, Ski

Kartlegging av eng ved Furumo, Ski Kartlegging av eng ved Furumo, Ski Arne E. Laugsand BioFokus-notat 2015-22 Ekstrakt Furumo Eiendomsselskap AS planlegger et utbyggingstiltak med tett lav bebyggelse i et område ved Eikjolveien i Ski kommune.

Detaljer

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser.

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser. Preken 4. S etter påske 26. april 2015 Kapellan Elisabeth Lund Gratisuka har blitt en festuke her på Fjellhamar, og vi er veldig glad for alle som har bidratt og alle som har kommet innom. Alt er gratis.

Detaljer

KRYPENDE POST UKE 37

KRYPENDE POST UKE 37 KRYPENDE POST UKE 37 LEKEGRUPPE SOMMERFUGLER: I dag startet vi lekegruppen med en samling hvor vi snakket om hvilken dag det var, hvem som var tilstede, hva vi gjorde forrige gang og hva vi skulle gjøre

Detaljer

Klimavinnere blant patogene sopper. Hva kan vi forvente fram i tid?

Klimavinnere blant patogene sopper. Hva kan vi forvente fram i tid? Klimavinnere blant patogene sopper Hva kan vi forvente fram i tid? Halvor Solheim Norsk institutt for skog og landskap Eksempler > Rotkjuke granas verste fiende > Honningsopp den smarte opportunist > Furuas

Detaljer

Kartleggingsaktivitet - Risken Molde og omegn soppforening, mai - september 2014

Kartleggingsaktivitet - Risken Molde og omegn soppforening, mai - september 2014 SABIMA kartleggingsnotat 4-2014 Kartleggingsaktivitet - Risken Molde og omegn soppforening, mai - september 2014 Av Anne Marie Hareide Foto: Anne Marie Hareide Side 1 av 5 Kartleggingsnotat 4-2014 Risken

Detaljer

Kartleggingstur til Berga, Rissa kommune 1. juni 2013

Kartleggingstur til Berga, Rissa kommune 1. juni 2013 SABIMA kartleggingsnotat 9-2013 Kartleggingstur til Berga, Rissa kommune 1. juni 2013 Av Even Woldstad Hanssen Foto: Reidun Braathen Side 1 av 6 Kartleggingstur til Berga, Rissa kommune 1. juni 2013 Det

Detaljer

Fruktfluen er glad i moden frukt og fruktsaft, og finner ofte veien inn i hus og leiligheter på høsten. De fleste fruktfluer er gule eller lysebrune,

Fruktfluen er glad i moden frukt og fruktsaft, og finner ofte veien inn i hus og leiligheter på høsten. De fleste fruktfluer er gule eller lysebrune, Med lupe inn i insekte Fruktfluen er glad i moden frukt og fruktsaft, og finner ofte veien inn i hus og leiligheter på høsten. De fleste fruktfluer er gule eller lysebrune, og gjør ikke så mye ut av seg.

Detaljer

Elaine N. Aron. Særlig sensitive barn

Elaine N. Aron. Særlig sensitive barn Elaine N. Aron Særlig sensitive barn Til alle sensitive barn, og til dem som oppdrar dem slik at de vokser opp og føler seg trygge i en vanskelig verden Forfatterens takk Denne boken foreligger takket

Detaljer

Kartleggingskurs, Haugaland sopp- og nyttevekstforening 1. 3. august 2014

Kartleggingskurs, Haugaland sopp- og nyttevekstforening 1. 3. august 2014 SABIMA kartleggingsnotat 8-2014 Kartleggingskurs, Haugaland sopp- og nyttevekstforening 1. 3. august 2014 Av Lishild S.J.Nesheim Foto: Gro Hetland Side 1 av 6 Kartleggingsnotat 8-2014 Kartleggingskurs,

Detaljer

Året rundt i naturbarnehagen. Bymarka naturbarnehager

Året rundt i naturbarnehagen. Bymarka naturbarnehager Året rundt i naturbarnehagen Bymarka naturbarnehager Bymarka naturbarnehager Gjest naturen Hvorfor? Eksempler fra prosjektarbeid og tema i barnehagene våre. Leik og læring - uteliv på barns premisser Bymarka

Detaljer

Årsberetning for Norges sopp- og nyttevekstforbund 2012

Årsberetning for Norges sopp- og nyttevekstforbund 2012 Årsberetning for Norges sopp- og nyttevekstforbund 2012 Generelt om forbundet Norges sopp- og nyttevekstforbund (NSNF) er et forbund som organiserer i alt 30 medlemsforeninger. Valdres sopp- og nyttevekstforening

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

2-årsberetning Norsk Tidsskrift for Logopedi (NTL)

2-årsberetning Norsk Tidsskrift for Logopedi (NTL) 2-årsberetning Norsk Tidsskrift for Logopedi (NTL) for perioden juli 2014 juni 2016 Redaksjonens sammensetning Landsmøtet i Tromsø i juni 2014 valgte følgende medlemmer til redaksjon for Norsk Tidsskrift

Detaljer

er mest utbredt i lavlandet i Sør- Norge. Dunbjørk vokser landet. Den er svært og i våre nordligste fylker. Dvergbjørk er en, busk.

er mest utbredt i lavlandet i Sør- Norge. Dunbjørk vokser landet. Den er svært og i våre nordligste fylker. Dvergbjørk er en, busk. FYLL INN RIKTIG ORD BJØRK Det finnes arter bjørk i Norge. er mest utbredt i lavlandet i Sør- Norge. Dunbjørk vokser landet. Den er svært og i våre nordligste fylker. Dvergbjørk er en, busk. GRAN Gran er

Detaljer

Fotokalender 2013 et fotoår av Bodil

Fotokalender 2013 et fotoår av Bodil Fotokalender 2013 et fotoår av Bodil Nok et år har gått, og siden oktober 2011 har jeg tatt over 10.000 bilder. Et lite utvalg er brukt i kalender for 2013, men har også tatt frem noen gamle bilder som

Detaljer

Biologisk mangfold Reguleringsplan Torkelsmyra Kristiansand kommune

Biologisk mangfold Reguleringsplan Torkelsmyra Kristiansand kommune Biologisk mangfold Reguleringsplan Torkelsmyra Kristiansand kommune Asbjørn Lie Agder naturmuseum og botaniske hage IKS 2015 2 Forord Agder naturmuseum og botaniske hage er bedt av Åsmund Åmdal, prosjektleder

Detaljer

ISS Landscaping. Omfatter mannskapet fra fagmiljøene fra; ISS Skaaret AS ISS Vaktmester Kompaniet AS Park og landskapspleie

ISS Landscaping. Omfatter mannskapet fra fagmiljøene fra; ISS Skaaret AS ISS Vaktmester Kompaniet AS Park og landskapspleie ISS Landscaping Omfatter mannskapet fra fagmiljøene fra; ISS Skaaret AS ISS Vaktmester Kompaniet AS Park og landskapspleie 1 Noen plantearter Kanada gullris (Solidago canadensis) Kjempespringfrø (Impatiens

Detaljer

Månedsbrev for mai Bjørka

Månedsbrev for mai Bjørka Månedsbrev for mai Bjørka April kom med masse regnvær. Til glede for barna som trives ute i allslags vær. Vi mistenker barna for å like regnvær aller best Det blir jo så mange fine vanndammer som kan utforskes

Detaljer

BioFokus-notat 2015-3

BioFokus-notat 2015-3 Vurdering av naturverdier i eikelund ved Seiersten idrettsplasss Stefan Olberg BioFokus-notat 2015-3 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag fra Follo Prosjekter AS undersøkt biologisk mangfold i en eikelund

Detaljer

Uteskole om vannets kretsløp og insektene i skogen

Uteskole om vannets kretsløp og insektene i skogen Uteskole om vannets kretsløp og insektene i skogen Hovin skole har unike muligheter for å ha undervisning utendørs. I vår var prosjektet Klima, Miljø og Livsstil sammen med 1. og 2. trinn på Kælahaugen,

Detaljer

Liv Mossige. Tyskland

Liv Mossige. Tyskland Liv Mossige Tyskland Ha langmodighet, o Herre, Med oss arme syndens børn! Gi oss tid og far med tål Før du tender vredens bål, Og når hele verden brenner, Rekk imot oss begge hender! (Salme 647, Landstad,

Detaljer

Maja Lunde Bienes historie. roman

Maja Lunde Bienes historie. roman Maja Lunde Bienes historie roman Om forfatteren: Maja Lunde (f. 1975) er en norsk forfatter og manusforfatter. Hun er født og oppvokst i Oslo, hvor hun bor med mann og tre barn. Lunde har skrevet fem

Detaljer

Høgliaposten Utgave 1/2012.

Høgliaposten Utgave 1/2012. Informasjonsavis for Høglia Borettslag. Høgliaposten Utgave 1/2012. Publisert 15.01.2012 Vedlikehold. Det mest prekære vedlikeholdet på bygningsmassens tak er godt i gang. Grunnet været vi har hatt den

Detaljer

Hva skjer med blinken (sjørøya) i Nord-Norge?

Hva skjer med blinken (sjørøya) i Nord-Norge? Hva skjer med blinken (sjørøya) i Nord-Norge? Langs Nord-Norges lange kyst munner det ut mer enn 400 vassdrag som har en slik størrelse at fisk kan vandre opp i dem for å overvintre eller gyte. Etter siste

Detaljer

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand:

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand: Meningen med livet Aristoteles mener at lykken er det høyeste og mest endelige formål for menneskelig virksomhet. Å realisere sitt iboende potensial som menneske er en viktig faktor for å kunne bli lykkelig

Detaljer

TRIO-PARKEN, MOSS KARTLEGGING AV NATURTURTYPER OG BIOMANGFOLD

TRIO-PARKEN, MOSS KARTLEGGING AV NATURTURTYPER OG BIOMANGFOLD TRIO-PARKEN, MOSS KARTLEGGING AV NATURTURTYPER OG BIOMANGFOLD WKN rapport 2013:4 5. JULI 2013 R apport 2 013:4 Utførende institusjon: Wergeland Krog Naturkart Kontaktperson: Ola Wergeland Krog Oppdragsgiver:

Detaljer

Østmarkas Venner. Opprettet i 1966 50 år i 2016. Nærmere 4000 medlemmer fra alle kommunene rundt Østmarka

Østmarkas Venner. Opprettet i 1966 50 år i 2016. Nærmere 4000 medlemmer fra alle kommunene rundt Østmarka Østmarkas Venner Opprettet i 1966 50 år i 2016 Nærmere 4000 medlemmer fra alle kommunene rundt Østmarka Østmarkas Venner har som formål å bevare Østmarka som natur- og friluftsområde for dagens og kommende

Detaljer