Årsmelding for sceneinstruktøren i Ytre Salten, Anders Alterskjær

Transkript

1 Årsmelding for sceneinstruktøren i Ytre Salten, Anders Alterskjær 2011 Fra «1975» med Gimle Ungdomsteater 2011 har vært Sceneinstruktørens mest aktive år i Ytre-Salten noen sinne. Første delen av året var preget av Gimle ungdomsteater og Den Unge Scenen. Gruppen gjorde stor suksess med Jesper Halles «1975», og opptrådde i Bodø og Stamsund, så vel som Svendborg og Oslo. Løpsmark skoles oppsetning av «Pippi Langstrømpe» var også en stor produksjon, med flere utsolgte forestillinger. Våren ble avsluttet med Bodø kulturhus 20årsjubileum, og en stor festforestilling. Høsten bydde blant annet på to storsatsninger i Meløy både Reipå og Ørnes skole fullførte hver sin fullt ut realiserte musikal. Også 2011 ble preget av filmprosjektet tidligere kjent som Firerne. Mye etterarbeid måtte gjøres før filmen Om hundre år er allting glemt fikk sin premiere på Tromsø Internasjonale Filmfestival i januar Året som gikk i tall: For å tydeliggjøre utbyttet av sceneinstruktørordningen i Ytre-Salten, setter jeg her opp hvilke kostnader de ulike kommunene har hatt, og hva de har fått igjen for dem. Grunnet filmprosjektet (som har vært et samarbeid mellom sju kommuner i Nordre-, Indre-, og Ytre- Salten) blir prosentfordelingen noe justert. Prosjektet tok ca. 11% av arbeidstiden i Jeg har ingen klar oversikt over hvor mange av prosjektets timer som ble brukt i hvilken kommune, og forsøkt å løse dette som følger:

2 Først ser jeg på den innbyrdes fordelingen mellom kommunene i Ytre-Salten regionen, for så å fordele timeantallet fra filmprosjektet likt mellom de syv deltakende kommunene, og så sette opp et totalt regnestykke deretter. Dette blir imidlertid noe arbitrært, ettersom jeg ikke har tatt hensyn til faktorer som f.eks. at både Fauske, Meløy og Gildeskål hadde en aktør i hovedrolle. Det er også verdt å merke seg at Beiarn ble spesielt prioritert i 2010, og fikk derfor ingen prosjekter i Dette vil bli gjort opp for med planlagte prosjekter i Posten NFK som omhandler administrasjon, kurs, konferanser etc. i år er noe større enn normalt blant annet grunnet mye konsulentvirksomhet i forhold til det nye kulturkvartalet i Bodø. Dette ble dessverre ikke ført som en egen tidspost. Andre samarbeidsprosjekt dreier seg om samarbeid med andre prominente kulturinstitusjoner i fylket som Musikk i Nordland, NOSO, Nordland Teater, og Figurteateret i Stamsund. Dette er aktivitet som blir gitt noe prioritet for å holde SiN i god kontakt med viktige samarbeidspartnere. Disse produksjonene har som regel meget avgrenset prøvetid, og kolliderer derfor sjelden med amatørproduksjoner som ofte har meget lange produksjonsperioder. Disse arenaene er også ypperlige når det gjelder å jobbe i sjiktet amatør/profesjonell, og så fremt det lar seg gjøre jobber vi for amatørdeltagelse her. I 2011 ble det tre slike produksjoner: To med Bodø sinfonietta (som regnes som en Bodø-aktør) og én med Musikk i Nordland. Den siste regnes utenfor kommunekvoten, og blir derfor stående som en del av Andre samarbeidsprosjekt. Samlet budsjett Ytre-Salten 2011: Kr ,- Nordland fylkeskommune dekker kr ,- Kommunene dekker kr ,- Dette har gitt: 22 prosjekter, 48 forestillinger, aktører, publikummere inkludert km reist 1864,5 arbeidstimer Utbytte per kommune: Beiarn: fakturert kr ,- og fått ca. 1% av tiden innbyrdes (0,5% av den totale arbeidstiden), 0 prosjekt, 0 aktører, 0 forestillinger, 0 publikummere, 20 arbeidstimer (Moderering ift. filmproduksjon gir 20 timer og 0,5% av arbeidstiden.) Bodø: fakturert kr ,- og fått ca. 67% av tiden innbyrdes (46% av den totale arbeidstiden), 14 prosjekt, 32 forestillinger, 624 aktører, publikummere, 854 arbeidstimer (Moderering ift. filmproduksjon gir 885,5 timer og 49% av arbeidstiden.) Gildeskål: fakturert kr ,- og fått ca. 9% av tiden innbyrdes (6% av den totale arbeidstiden), 3 prosjekter, 2 forestillinger, 296 aktører, 585 publikummere, 117 arbeidstimer (Moderering ift. filmproduksjon gir 313 timer og 8% av arbeidstiden)

3 Meløy: fakturert kr ,- og fått ca. 22% av tiden innbyrdes (15% av den totale arbeidstiden), 3 prosjekt, 5 forestillinger, 165 aktører, 969 publikummere, 281,5 arbeidstimer (Moderering ift. filmproduksjon gir 313 timer og 18% av arbeidstiden) Fauske, Saltdal, Sørfold og Steigen: Moderering ift. filmproduksjon gir disse kommunene 126 timer til sammen og 6% av arbeidstiden. NFK: ca. 11% av den totale arbeidstiden, 221 arbeidstimer Andre samarbeidsprosjekt: ca. 6% av den totale arbeidstiden, 112,5 timer Prosjekter per kommune: Her følger rapporter fra samtlige prosjekter i kommunene. De større produksjonene har naturlig nok mer dyptgående omtaler. I disse forsøker jeg å gi et bedre innblikk i arbeidsprosessene som ligger bak slike store prosjekter. Jeg også lagt ved en del hyperlenker til forskjellige presseartikler. Disse er langt fra en fullstendig samling, men et lite utvalg som gir smakebiter fra aviser og fjernsyn. (Har ikke lagt noen lenker til radiosendinger, men kan oppgi disse ved forespørsel) Beiarn: Møter/planlegging Beiarn kommune. 20 timer totalt. Det ble altså ingen aktivitet i Beiarn i Det var planlagt et samarbeid i forhold til kulturkveldene, men dette ble ikke fulgt opp. Jeg håper dette materialiserer seg i Det er nå planlagt en ny runde med Marius og Terrassedøren våren Stykkene skal forbedres og vises til et større publikum. Dette var et ønske fra kommunen allerede høsten 2010, og har nå endelig kommet i stand. Det blir spennende for de unge skuespillerne å se at forestillingene utvikler seg.

4 Bodø: «1975» - DUS 2011/Nordisk ungdomsteaterfestival: 11 aktører 5 forestillinger 750 publikummere 288 timer i 2011 (407,5 timer totalt) Etter vi ikke hadde suksess med å opprette en teatergruppe å ta med til ungdomsteaterfestivalen i Jönköping i 2010, ble det gjort et nytt forsøk på høsten. Årets ungdomsteaterfestival skulle holdes i Svendborg, samtidig som det var klart for en ny runde av Den Ungen Scenen (et nasjonalt nydramatikkprosjekt for ungdom). Vi ville danne en ny teatergruppe som skulle jobbe frem et stykke mot DUS og senere ta dette til Svendborg. Jeg har inngikk et samarbeid med produsent Jelena Mensah, og dannet Gimle ungdomsteater. Prosjektet skulle gå inn som en del av den nye teatersatsningen rundt ungdomshuset Gimle. Aktørene ble delvis rekruttert fra en teatergruppe i kulturskolen samt elever fra Bodø V.G.S. og én ungdom fra Fauske. Stykket vi valgte var Jesper Halles «1975», som omhandler en gruppe norske ungdommers helgetur til et sommerhus på Jylland, en gang sommeren Historien er upretensiøs i forhold til ungdomsproblematikk, og byr aktørene på utfordringer i historiske og politiske tendenser. Store deler av teksten er i fortellerform, og skuespillerne må til stadighet veksle mellom voksne og unge versjoner av rollene. Vi valgte her en fullstendig stilistisk separasjon mellom disse to verdene det vil si at scenene fra 1975 ble spilt fullt ut realistiske, men avbrutt av det voksne egoets betraktninger av situasjonene. Forestillingen ble rammet inn av nordnorske, venstreradikale sanger fra 70-tallet. Det var et stort spenn i både alders- og ferdighetsnivå i gruppen. Dette bød på utfordringer i forhold til å gi aktørene like mye oppmerksomhet. Noen behøvde utrolig mye bearbeiding, mens andre fant karakterer og fokus rimelig tidlig. Dette førte til at jeg til stadighet brøt opp i scener som satt tidlig i prosessen, slik at de ikke skulle bli rutine, noe jeg tror var suksessfullt. Stykket har også en god del seksuell tematikk, som i begynnelsen førte til blyghet og noen

5 ubekvemme situasjoner. Her kom Jelena inn og drev vellykket arbeid på intimitet, som gjorde ungdommene tryggere på hverandre. For å hjelpe aktørene å levenliggjøre tidsepoken fikk vi besøk av en tidligere politisk aktiv ungdom fra 70-tallet. Han hadde riktig god kjemi med ungdommene, og hele produksjonen vokste på de timene de hadde sammen. Slutten av produksjonstiden ble preget av mye sykdom hos produsent, og scenekunstleder kom inn og avlastet i dette arbeidet. Vi fikk en fin forestilling i Bodø før vi reiste til den regionale DUS-festivalen i Stamsund. Her ble stykket riktig godt mottatt og ble valgt ut til å representere Nordland på den nasjonale festivalen på det Norske teateret i Oslo. I mellomtiden fikk vi i stand et samarbeid med Bodø ungdomsteater (som også deltok i Stamsund) og en dobbeltvisning av begge stykkene på Bodø kulturhus. Så bar det av sted til Svendborg i Danmark, hvor stykket ble vist som en del av festivalen der. Kommunen og det lokale ungdomsteateret hadde satt sammen et meget flott opplegg, hvor ungdommene fikk se mye flott teater, lære mye og ikke minst lære hverandre å kjenne. Fasilitetene og organiseringen var førsteklasses. Etter Danmark dro vi nærmest direkte til Oslo og Det norske teateret. Mottagelsen vi fikk der var helproff. Jeg må si jeg er meget imponert over måten vi ble møtt på, og hvor seriøst prosjektet ble tatt. Vi fikk én forestilling i det som nok var en litt for stor sal. Ungdommene spilte godt, men hadde ikke erfaring med å nå ut til et så stort rom. Pippi Langstrømpe Løpsmark skole 39 aktører 3 forestillinger 1000 publikummere 163,5 timer i 2011 (169 timer totalt) Løpsmark skole har et stort kulturprosjekt for 7.klassetrinnet hvert eneste år. Våren 2011 ville de sette opp Pippi Langstrømpe, og jeg gikk inn som instruktør. Vi hadde en relativt kort og intens prøveperiode fra mars av, men allerede i februar ville skolen ha auditions for rollene.

6 Jeg var i utgangspunktet skeptisk til å holde auditions med så unge aktører, siden jeg vet av erfaring at dette kan slå meget negativt inn på selvbildet i aldersgruppen. Men vi fikk snakket grundig med elevene i forveien om hva en audition er og hva det ikke er. Altså en mulighet til å sette sammen et ensemble som passer sammen, og ikke en test på hvor talentfull hver enkelt er. Selve prosessen ble meget positiv, og flere av elevene var riktig godt forberedt. Det var likevel umulig å unngå at noen ble skuffet da de ikke fikk akkurat den rollen de hadde lyst på. Jeg fikk imidlertid overtalt de fleste, og skrev til og med inn en ny rolle i Hr. Nilsson. Prøvene var meget godt planlagte av produsent Vivian Aag, og produksjonen gikk smertefritt. Alle deadlines på kostymer og kulisser ble møtt, og musikkarbeidet som gikk parallelt var vel gjennomført. Foreldrenes innsats var også upåklagelig vi hadde foreldre i band, på teknikk og som assisterende inspisienter. Etter hvert ble jeg imidlertid klar over at mye av det interne arbeidet ble liggende på Vivian alene, som fikk lite hjelp fra andre lærere og sin egen delte klassestyrer. Dette tok jeg grundig opp med skolen i etterkant. Jeg ble sykemeldt i en uke under prøvene. Da kom både Ron Kaspersen og scenekunstleder inn som vikarer og holdt produksjonen på benene. Stykket, som inneholdt flere scener med store folkemengder, ble fremført på en stor avenyscene i skolens idrettshall. Vi hadde eget husband bestående av foreldre og elever, og fikk tre fulle hus. Sport og spæll fra Paris Bodø sinfonietta m.fl. 22 aktører 1 forestilling 75 publikummere

7 43,5 timer i 2011 (47,5 timer totalt) Etter initiativ fra Geir Johnson og Bodø sinfonietta tok jeg regien på en helaften som hyllet komponisten og surrealisten Erik Satie. Dette skulle være den første av en trilogi av sceniske konserter, hvor de neste er en Kurt Weill-aften i februar 2012, og en John Cage-forestilling høsten Sinfoniettaen, samt pianoelever ved Bodø kulturskole spilte, dirigert av Cathrine Winnes Trevino, med Geir Johnson, Katharina Jakhellen Semb, Sveinar Aase, Runar Berg og Thale Krogtoft Jenssen som amatørskuespillere. I alt fire forskjellige fremføringer ble gjort i begge saler og foayé på Bodø kulturhus. Tittelen på forestillingen er en fornorsking (nordnorsk) av Saties eget verk Sport et Divertissement som også avsluttet aftenen. Verket Vexations, er et kort klaverstykke som skal spilles 840 ganger i strekk. Dette ble gjort som en stafett av elever ved kulturskolen, men siden det egentlig tar over 18 timer å fullføre, ble det illudert som helhet. Etter ca. ti minutter kreerte vi en tilsynelatende spontan scene i publikum, som gikk over i at alle ble oppfordret til å se hva som skjedde andre steder i huset, og ble geleidet ut i lillesalen (med Vexations tilsynelatende fortsatt i gang). Her ble Satis film Entr'acte og stykket Relâche vist og fremført simultant. Verket inneholder blant annet deler spilt på skrivemaskin, traktert av Geir Johnson, lykkehjul, spilt av Runar Berg, og luftverssirene spilt av Torunn Reigstad. Etter dette var det pause, hvor Satis Møbelmusikk ble fremført I foajéen. Dette var den første musaken, og i følge Satie skulle den ikke lyttes til. Følgelig satte vi opp et skilt med denne beskjeden. Videre ble publikum igjen geleidet igjennom storsalen, hvor Vexations fortsatt var i gang. Siste akt ble Sport og spæll fritt oversatt til nordnorsk av Åse Krystad. Dette er et verk bestående 21 korte satser, som alle inneholder tekst som skal leses før og under musikken. Sveinar Aase og Thale Krogtoft Jenssen var resitatører, og fremførte også flere andre Satie-tekster. Dirigent og orkester deltok også i flere sceniske regigrep. Forestillingen ble godt mottatt av presse og publikum, men til tross for god markedsføring (dirigent Trevino og meg selv var til og med på NRK radio) kom det altså bare 75 og overværte konserten. Dette har Sinfoniettaen tatt på alvor, og for neste forestillingen i rekken har det vært en enda sterkere markedsføring. Her kan en lese Avisa Nordlands anmeldelse og se flere bilder:

8 Bordellmammas visor Sinus 13 aktører 1 forestilling 120 publikummere 16,5 timer (se Bordellmammas Visor Narvik og Bodø i årsmeldinger for 2009 og 2010) Vi fortsatte konseptet utviklet over de to siste årene, og utvidet i år med tre sanger, slik at konserten fikk to sett. I pausen underholdte amatørtryllekunsteren Radini. Vi slo an et noe lystigere uttrykk enn tidligere, noe som fungerte godt. Faren er hele tiden at det sceniske uttrykket skal bli vulgært, men et lite skjevt smil kunne vi tillate oss med hell. Dog ikke så smekkfullt som i 2010 ble forestillingen godt besøkt, og godt mottatt.

9 Bodø kulturhus 20 år 75 aktører 1 forestilling 570 publikummere 64,5 timer Våren 2011 fylte hadde Bodø kulturhus 20årsjubileum, og jeg gikk inn som regissør og som en del av det konseptuelle teamet. Det ble en utfordring å velge ut artister som skulle inviteres til å delta. Vi ønsket en så bred representasjon av aktørene de siste 20 årene som mulig, og fikk et spenn fra Pensjonist- og Asylrevyen, til Bertnes brass, Caroline Ailin, Sangkoret Mix, og Halvdan Sivertsen. Moving art stilte med dansere, Bodø sinfonietta med orkester, og Bugge Wesseltoft urfremførte et nytt verk skrevet til anledningen. Unggutten Peter Ferdinan Lein fremførte et klaverstykke av Rakhmaninov. Det hele ble bundet sammen av konferansier Frode Mikalsen, som tok oss igjennom husets historie. Jeg arbeidet tett sammen med ham for å få dette til å fungere. Vi fikk inn Birger Hveding fra Asylrevyen til å spille en opprørt publikummer som gav oss alibi til å snakke om de mer kontroversielle sakene rundt byggingen av huset. Dette skulle handle om det eksisterende kulturhuset, men det kom allikevel et par kommentarer om det nye også. Forestillingen gikk for et sprengfullt Bodø kulturhus, og gikk ikke upåaktet hen i pressen:

10 En reise i filmmusikken Innstranda sangforening 50 aktører 1 forestilling 250 publikummere 39 timer Jeg jobbet sist sammen med Innstranda sangforening helt tilbake i Nå ønsket de nok en gang å samarbeide, og denne gangen dreide det seg om en enkelt iscenesatt konsert med diverse filmmusikk. De hadde Bente Sørgård fra Meløy som solist, og forestillingen var dirigent Ola Kåre Mikkelsens avskjedskonsert. Jeg jobbet med koret over noen økter, og fokuserte først og fremst på den kollektive formidlingen av tekstene. På noen av numrene ble det imidlertid en del koreografering, og noe skuespill, men på et nivå de taklet fint. Lista ble lagt akkurat høyt nok tror jeg, og konserten gikk knirkefritt både scenisk og musikalsk. Koret er særdeles samarbeidsvillig og velorganisert. De vet akkurat hva de vil ha fra instruktøren, noen som gjør arbeidet effektivt.

11 Dyrenes karneval Bodø Sinfonietta m.fl. 12 aktører 3 forestillinger 317 publikummere 121 timer Camille Saint-Säens Dyrenes karneval har vært oppført utallige ganger for barn. Verket består av 14 korte satser som alle omhandler et dyr eller et habitat, og musikken er meget tilgjengelig. Som regel blir stykket akkompagnert at de morsomme og naive tekstene til Ogden Nash, men Bodø Sinfonietta ønsket en annen ramme her. De fikk inn biolog Astrid Haugslett (kjent fra barne-tv) og meg til å lage en musikalsk, naturvitenskapelig barneforestilling. Haugslett skrev selv et utkast til manus, som vi sammen bearbeidet til en forestilling noen dager på høsten. Hvert dyr og fenomen ble illustrert ved hjelp av hverdagslige objekter som trakter, sjokolader og forskjellige klesplagg, så vel som projeksjoner av fotografier. Noen av disse var tatt av marinbiolog ved Universitetet i Nordland, Galice Horault, og viste marint liv rett utenfor Bodø. Forestillingen ble vist oppe på scenen i storsalen i Bodø kulturhus, og gikk for tre fulle hus. Den fikk en firer på terningen i Avisa Nordland, og skal opp igjen i Tromsø i februar 2012.

12 Käraste broder, systrar och vänner Carl Michael Bellmann 2 aktører 13 forestillinger 720 publikummere 5 timer Michael Rönnberg og Bjørn Andor Drage har utviklet en forestilling rundt flere av komposisjonene til den svenske 1700-tallskomponisten Carl Micheal Bellmann. Stykket turnerte i hele Salten, og var spesielt siktet inn mot eldre. Jeg deltok på et par prøver, og hjalp til med å blåse liv i de forskjellige karakterene, samt å gi forestillingen et mer helhetlig konsept. Jedermann en ny opera av Bodvar Drotninghaug Moe 10 aktører CD-utgivelse 3,5 timer Her var jeg kort inne og jobbet med noen av karakteriseringene. Produsent Are Simonsen ønsket mindre finsang, og sterkere karakterer, og det håper jeg merkes på platen. Drotninghaug Moe fikk forøvrig Nordland fylkeskommunes kulturpris i 2011.

13 Alstad barneskole 40år 340 aktører 2 forestillinger 800 publikummere 6 timer Alstad barneskole søkte om full instruktørhjelp til dette prosjektet, men det ble ikke prioritert i 2011 det kolliderte med Pippi Langstrømpe på Løpsmark skole. Isteden gikk jeg inn som konsulent, og fulgte produksjonen jevnlig. Forestillingen bestod av flere større bidrag fra de forskjellige klassene, og ble fremført i Bodø kulturhus. Produksjonsledelsen og skolen forøvrig fulgte de rådene de fikk, og jeg opplevde dem som meget ryddige og strukturerte. Pensjonistrevyen: 11 aktører 2 forestillinger 150 publikummere 3 timer Jeg var kort innom Pensjonistrevyen som konsulent våren Jeg kikket igjennom numrene og kom med en god del korrigeringer i det sceniske så vel som tekstuelle materialet.

14 Weill+Brecht: Hvis haiene var mennesker Bodø sinfonietta m.fl. 28 aktører 43,5 timer Premiere 16. februar ,5 timer Dette vil bli den andre konserten i en serie på tre, hvor første bidrag var Sport og spæll fra Paris. Denne gangen er temaet Kurt Weills musikk frem til 1933, og hans samarbeider med Bertolt Brecht. Teamet er stort sett det samme som sist, med det unntaket at det her også skal oppføres en liten operette Mahagonny Songspiel hvor sangerne Ståle Ytterli og Maija Skille er solister. De støttes av sangere fra Bodøgruppen Vocal Art. Forestillingen premierer februar Det første mennesket på jorden Bodø ungdomsteater 11 aktører 48 timer Premiere 2. juni 2012 Jeg har ikke samarbeidet med Bodø ungdomsteater siden På grunn av arbeidet med Gimle ungdomsteater ble deres søknad for 2010 avslått. Våren 2012 blir de prioritert og forarbeidet til dette har allerede begynt. Vi skal skape et helt nytt stykke proseduralt. Det vil si

15 at vi har utviklet en ramme for fortellingen, hvor selve scenene skal improviseres frem igjennom prøvene. Sentralt i stykkets tematikk står menneskets utvikling, samt en god del andre naturlige fenomener. Foruten en medrivende personlig historie, vil vi utforske disse fenomenene både vitenskapelig og mytene rundt dem. Forestillingen premierer i juni Norsk filmmusikkfestival: 9 timer (Se Norsk filmmusikkfestival i årsmelding for 2010) Vi ønsket å fortsette samme konsept som i fjor, denne gangen med Ennio Morricone som hovedtema. Jeg jobbet frem en liste over ønskede verker sammen med Tore Johansen. Arbeidet med å få rettighetene på plass varte og rakk, imidlertid, og da primus motor, Frode Mikalsen forsvant som kulturhussjef, døde også prosjektet hen.

16 Gildeskål: Blix-jubileum på Sandhornøy 46 aktører 1 forestilling 185 publikummere 75 timer 2011 var 175årjubileet til Elias Blix, noe Gildeskål kommune ville feire med brask og bram. SiNs første bidrag var regi på Sandhornøy Skoles festforestilling på Blix fødselsdag. En av elevene ved skolen, Sarah Wennersberg, hadde skrevet manus som spant seg rundt et tenkt intervju med Blix selv. Dette ble rammefortellingen på forestillingen, mens flere av skolens elver deltok med fremføring av hovedpersonens dikt og sanger. Hovedrollene ble flott tolket av Noora Eilertsen, Maja Hansen, og Arthur Eilertsen. Det musikalske ble betraktelig hevet av sopran Ann Kristin Windstad og pianist Marie Stokke. Showet var slutten på en lengre feiringsseremoni på Sandhornøy den dagen. Skolen var meget fleksible med elevene, og var velorganiserte i prøveperioden. Musikklærer Inger Lise Abelsen gjorde en særlig god jobb koret. Forestillingen fikk god dekning i den lokale pressen.

17 Barnas kulturuke 250 aktører 1 forestilling 400 publikummere 18,5 timer Våren 2011 avsluttet Gildeskål kommune barnas kulturuke med et kjempeshow. Alle kommunens skoler stilte med sceniske numre og korte filmer, som skulle sys sammen i løpet av en prøvedag. I Blix-året ble dette selvsagt også tema her, og rammefortellingen fra Sandhornøy skoles forestilling ble anvendt nok en gang. Dessverre var prøvene dårlig planlagt fra arrangørens side, og flere av skolene hadde fått ulike beskjeder. Det var også forvirring rundt ansvaret for de forskjellige produksjonsrollene. Dette gjorde prøvedagen lang, vanskelig, og frustrerende for mange. Men vi fikk sydd det hele sammen tilslutt, og forestillingen ble rimelig vellykket.

18 Kirkespel Inndyr gamle kirkested 23,5 timer Premiere sommeren 2012 Menighetsrådet i Gildeskål ønsker å kreere et Kirkespel fremført av ungdommer. Tanken er å skape en historie som spinner seg rundt relikviemysteriet ved Inndyr gamle kirkested. I utgangspunktet er dette et temmelig ambisiøst prosjekt, som sikter på en lang rekke forestillinger sommeren 2012 igjennom. Man ønsker å utarbeide manus sammen med elever ved Inndyr skole, og at aktører også skal hentes herfra. Ved årets slutt kan en være noe bekymret for at prosjektet vil være realiserbart i Lite ble gjort utover høsten 2011, selv om møter var avtalt mellom meg og skolen i desember. Per dags dato vet jeg ikke fremdriftsplanene for prosjektet, eller hvor man står i planleggingen av manusarbeid. Produksjonen har fått prioritet fra SiN våren 2012, men første produksjonsmøte er først lagt til uke 9. Jeg tror ambisjonsnivået må holdes noe nede, om vi skal stå med en forestilling til sommeren.

19 Meløy: Blow Show Meløya Brass 36 aktører 2 forestillinger 500 publikummere 18 timer Meløya Brass har etter hvert en tradisjon med musikkforestillingen Blow Show, og i år ønsket de å gjøre den enda skarpere scenisk. De hadde noen nye aktører, og jeg kom inn en helg for å ta tak i det jeg kunne. Det ble først arbeid med bandet, hvor vi jobbet mye med å gi hverandre og materialet oppmerksomhet. Jeg gjorde flere gruppeøvelser med både sang og bevegelse for å øke samholdet i gruppen. Noen kom selvsagt lengre enn andre i å vise entusiasme på scenen, men uttrykket ble merkbart bedre. Ensemblet var virkelig positivt innstilte. Videre jobbet jeg direkte med solistene, og deres fremføring av hvert nummer. Vi avsluttet med en felles økt hvor vi bare jobbet med fysisk holdning. Dette gjorde også mye med samholdet dem imellom, i en gruppe hvor aldersspennet var stort. Det hele endte i to utsolgte forestillinger. Det ble planlagt videre samarbeid høsten 2012, men jeg hørte ikke noe mer fra Meløya Brass.

20 Jakten på selvtilliten Reipå skole 60 aktører 1 forestilling 211 publikummere 125 timer Dette var en av storsatsningene høsten Reipå skole ønsket å sette opp Jakten på selvtilliten en musikal som kommer som ferdig pakke til skolene. Det vil si at man får manus, så vel som musikk på en sing-along-cd. Stykket var i seg selv temmelig uinteressant. Det dreier seg om en gutt uten selvtillit som sovner på vei til skolen. I drømmeland møter han drømmeprinsessene som hjelper ham med å finne igjen selvtilliten. Det er historie totalt blottet for undertekst, men den har noen gode sanger, og skolen var virkelig entusiastisk over det hele. Dette ble skoleeksempelet på en vellykket skoleproduksjon. Skolen viste en dyptgående forståelse for hva som kreves for å sette opp en musikal med 60 aktører. Ansvarsroller ble fornuftig fordelt, det ble vist stor fleksibilitet i forhold til elever og prøvetider, alle deadlines ble overholdt, det ble jobbet tekst og sang med elvene utenfor de regulære prøvene, og hele produksjonen ble generelt møtt med positivitet fra alle hold. Skolen klarte også å trekke stykkets tematikk inn i undervisningen, og resultatet var topp motiverte, og godt forberedte elver. Alt fungerte på forestillingsdagen, og både lærere og elever strålte da det hele var over. Jeg er vant til å måtte sette av mye ekstra tid de siste dagene før en slik forestilling, men maskineriet var så oljet her, at vi aldri jobbet over tiden. Til tross for det som i utgangspunktet var et begredelig tekstmateriale, ble dette en kjempesuksess. Andre skoler bør virkelig se til Reipå. Showet fikk fin både foromtale og anmeldelse i den lokale pressen.

21 En drittsekk er en drittsekk uansett nasjon Ørnes skole 69 aktører 2 forestillinger 258 publikummere 135,5 timer i 2011 (186,5 timer totalt) Ørnes skoles oppsetning av Ole Paus game antirasistiske musikal En drittsekk er en drittsekk uansett nasjon var nok en storsatsning høsten I likhet med Reipå skoles prosjekt skulle jeg komme inn i iterasjoner på én uke intensive prøver flere ganger frem mot premiere i desember. Jeg begynte med en del ensemblearbeid for å se an mulighetene med aktørene. Jeg hadde et fellesmøte med alle lærerne tidlig i prosessen, og oppfordret til en produktiv amarbeidsmodell innad i kollegiet. Ut i fra ensemblearbeidet i starten, lyktes det oss å samle en cast av hovedroller. I midten av november ble den ene av de to lærerne sykemeldt, og det ble bestemt å utsette forestillingen til etter nyttår. Jeg ryddet plass til én produksjonsuke i januar, pluss en dag til ensemblearbeid. Da jeg returnerte var de to lærerne tilbake, og sammen gjorde de en formidabel jobb med band, scenografi og aktører den siste uken. Flere av hovedaktørene gjorde også godt tekstarbeid. Det som til slutt kom opp på scenen var temmelig vellykket. Paus manus holder seg godt, og vi hadde til og med et par tekster skrevet av elver ved skolen. Hovedrollene gjorde alle energiske tolkninger, og det var flere «vanskelige» elver som fikk vist seg sin beste side. Mange vokste stort på denne produksjonen, siden vi hadde satset på en del ukonvensjonelle valg i castingprosessen. Forestillingen ble gjort rundt en sentral hovedscene midt i en gymsal, med et stort norsk flagg hengende i taket. Salens konvensjonelle boksscene ble også anvendt til band og støttende scener. Dette ble en velrealisert forestilling, som skolen kan si seg stolt av. Showet fikk også fin både foromtale og anmeldelse i den lokale pressen.

22 Gildeskål, Meløy, Bodø, Fauske, Saltdal, Sørfold og Steigen: Om hundre år er allting glemt: Ca. 90 aktører 4 visninger 488 publikummere 221 timer i 2011 (1.096 totalt) (Se Firerne Salten filmcamp i årsmelding for 2010.) 18. januar premierte endelig Om hundre år er allting glemt på Tromsø internasjonale filmfestival. Postproduksjonen tok mye lengre enn planlagt, men det var kanskje ikke annet å vente for en film som først og fremst er en amatørproduksjon. På et budsjett på rett under en halv million kroner, og om lag 4000 dugnadstimer, har vi realisert et 40 minutter langt fremtidsepos satt i Salten. Filmen ble klipt av en profesjonell redigerer bosatt i Steigen, Bjørn Anders Nymoen. Utover våren 2011 besøkte jeg ham i iterasjoner, hvor vi tilslutt hadde klippet nesten 50 timer råmateriale ned til 40 minutter. Hver versjon vi lagde i denne perioden ble tatt tilbake og vist til andre sentrale i produksjonen, hvis tilbakemeldinger ble tatt i betraktning videre. Filmen har et ukonvensjonelt narrativt utgangspunkt. Den sentrale historien er helt enkel og er ment å fungere i konsert med landskapsfortellingen. Sammen skal de foreslå en større helhet det er opp til seeren å tolke. Dette er et vågalt eksperiment, og rett før siste iterasjon fikk jeg tilbakemelding på råklippen fra Nordnorsk filmsenter. De likte bildene and aktørene, men ønsket at vi skulle begynne forfra med redigeringen de ville ha en konvensjonell filmfortelling. Jeg brakte dette videre til klipper og produsent, så vel som scenekunstleder. Alle gav tilbakemelding om at vi burde holde på den kursen vi hadde satt, og fullføre filmen som planlagt. I samme periode fikk jeg æren av å dele to timer sammen med den russiske

23 regissøren Andreji Zyvagintzev og hans faste fotograf Michail Kirchmann. Zyvagintzev vant flere internasjonale priser for filmen Tilbake, som igjen var til stor inspirasjon for meg da vi skapte hovedrollene i vår film. De så samme råklipp som NNFS hadde sett, og var dypt uenige i at vi burde endre fortellerformen. Derimot hadde de konkrete idéer om redigeringen av flere scener. Dette tok jeg tilbake til Nymoen, og det forbedret filmen betraktelig. 2. juni hadde vi siste klipp ferdig. Redigeringsprosessen var dog temmelig ukonvensjonell i det vi ikke hadde lyd på et eneste klipp. Dette gjorde det særlig utfordrende å klippe dialog. Det digitale effektarbeidet var allerede godt i gang, og dette kunne vi integrere etter hvert, men arbeidet med lyden varte og rakk, og ingenting var gjort før vi var kommet så langt med redigeringen vi kunne uten lyd. Tiden etter juni ble også mindre enn optimal i forhold til struktureringen av den kreative prosessen videre. Siden alt ble gjort av amatører på fritiden, var det svært lite rom for å arbeide iterativt og kollektivt. Effektene og lyden ble laget på Fauske, og musikken i Mexico. Jeg ble svært lite involvert som regissør. Det som ble levert, kom som på samlebånd, med liten mulighet for endringer. Mye ble også utsatt til aller siste liten. Mye av lydarbeidet ble gjort først i julen, og jeg var selv ute og laget lydeffekter siste dagen før filmen skulle sendes til Tromsø. Stresset på slutten gjorde at mange beslutninger ble gjort i siste liten, og det var ikke før første visning i Tromsø jeg virkelig kunne sette meg ned å se en fullt ut realisert versjon foran publikum. Mye fungerte riktig godt, andre ting mindre. Filmen er nok fortsatt for lang. Forsøket på å dele narrativet mellom protagonistene og miljøet fungerte ikke helt, på tross av det sammenhengende universet vi klarte å skape. En mye større del av de miljøelementene vi presenterte burde nok ha vært mer direkte fortellende biter av bakgrunnshistorien. Jeg håpet at de store rammelementene vi presenterte i åpningen fortsatt ville ligge i bevisstheten under naturbilder uten fortellende elementer senere i filmen. Det fungerte ikke optimalt, og følgende går fokus over på hovedrollenes historie alene, som ikke i seg selv er så interessant og bærende. Jeg hadde også en utstrakt bruk av sorte partier i filmen. Disse var ment som tankestreker som brått skulle kaste seeren ut av situasjoner og gi rom for ettertanke i det som er en fragmentert fortelling. Disse reagerte mange (dog ikke alle) meget negativt på. Uansett var det en stolt samling amatører fra hele Saltenregionen som troppet opp på visning i Tromsø og fikk se resultatet av flere års arbeid. Med de effektene, skuespillerprestasjonene og fotograferingen vi leverte, er det få som vil tro at denne filmen ble til på dugnad. Vi ble blant annet nominert til årets nykommer av NNFS. Prosjektet har stimulert til mye aktivitet i regionen, og skapt en fremtidig karrierevei for flere av aktørene. Ikke minst for de to hovedrolleinnehaverne, Sondre Larsen og Arthur Eilertsen, som nå for alvor satser på skuespilleryrket. Sistnevnte er for øvrig nylig ferdig med innspillingen av NRK-serien Halvbroren som kommer på fjernsyn i 2013.

24 Andre samarbeidsprosjekt: Don t beat your wife (every night): Raymond Scott Musikk i Nordland 9 aktører 5 forestillinger 490 publikummere 112,5 timer Den amerikanske komponisten Raymond Scott var særlig prominent på 40- og 50-tallet. Flere av hans komposisjoner ble kjøpt opp av Warner Brothers til bruk i deres tegnefilmer, Looney Toons, og blitt kjent på denne måten. Han skrev også riktig mange jingler til reklamer, og ledet det faste husbandet på et av de første talkshowene på amerikansk fjernsyn. I 2008 hadde Musikk i Norland et lengre samarbeid med den italienske regissøren og skuespilleren Paolo Nani hvor de skapte en musikalsk teaterforestilling basert på Raymond Scotts reklameunivers og hans rivende komposisjoner. I ettertid har ensemblet fremført musikken derfra i egne konserter, og nå ønsket de å gjøre disse til mer sceniske fremførelser, med kun musikerne som aktører. Jeg kom på som regissør sent på våren 2011, og begynte et fruktbart samarbeid med bandleder Håvard Lund. Som grunnkonsept lot vi oss inspirere av stilen til den originale Raymond Scott Quintet (husbandet fra TV), samt estetikken til fjernsynsserien Mad Men. Fra tid til annen lot vi bandet bli besatt av virkeligheten i Scotts reklamer og låter. Musikken er svært krevende, men bandet spilte alt uten partitur, noe som gjorde mitt arbeid enklere og friere. Dette var imidlertid musikere, og ikke skuespillere, og flere behøvde mye arbeid for å skape et sammenhengende scenebilde. I juni gjorde vi en ukes forproduksjon i Narvik, som endte i to konserter. Deretter møttes vi igjen til høsten for å opptre på festivalen Smeltedigelen i Mo i Rana. Her hadde vi igjen en knapp uke sammen til å friske opp, før vi hadde forestilling på Nordland teater. Videre gikk turen til Bodø, hvor vi spilte inn ett av numrene som video i Store Studio, etterfulgt av en svært populær konsert samme sted. Produksjonen reitse så til Sandefjord, hvor siste konsert fant sted.

25 Dette er et svært originalt konsept, og har blitt møtt med strålende omtale og kritikker. Forestillingen skal oppføres på festspillene i Nord-Norge sommeren 2012, og muligens også tas til utlandet. Videoen vi spilte inn ble nylig kåret til årets video på den offisielle Raymond Scott-hjemmesiden. Her kan men se både denne, og utdrag fra konserten i Bodø: NFK: 221 timer Med mange prosjekter dette året fulgte også mange timer til møter og generell administrasjon. Tid har også gått til deltakelse på Stamsund Internasjonale Figurteaterfestival, konferanser i NFK og til konsulentvirksomhet for utviklingen av nytt kulturkvartal i Bodø. Jeg vil takke Bodø, Beiarn, Gildeskål, og Meløy, samt Fauske, Sørfold, Saltdal og Steigen for godt samarbeid i 2011.