RØYKEN NÆRINGSPARK FELT C

Transkript

1 REVIDERT FEBRUAR 2014 RØYKEN NÆRINGSPARK FELT C RAPPORT OM BIOLOGISK MANGFOLD

2

3 ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF WWW cowi.no REVIDERT FEBRUAR 2014 RØYKEN NÆRINGSPARK FELT C RAPPORT BIOLOGISK MANGFOLD OPPDRAGSNR. A DOKUMENTNR. 1 VERSJON 3 UTGIVELSESDATO 12. Februar 2014 UTARBEIDET Kristin Moldestad KONTROLLERT Kjersti Randen GODKJENT Kirsti Stokke Burheim

4

5 NATURMILJØ FOLLESTAD INDUSTRIOMRÅDE DELFELT C 5 INNHOLD 1 Innledning 7 2 Metode 8 3 Beliggenhet Naturgrunnlag 11 4 Naturmangfold Planområdet 13 5 Forslag til tiltak Beplanting av skråninger Tiltak for å bedre faunapassasjer over industriområdet Fjerning av uønskede plantearter 24 6 Regulering 25 7 Planer for tilgrensende områder 27 8 Grunnlag for vurdering av tiltaket etter Naturmangfoldlovens kap Kilder 31 Prosjektdokumenter/Naturmiljø/REVIDERT Naturmiljø Røyken næringspark felt C.docx

6

7 7 1 Innledning I forbindelse med regulering av Røyken Næringspark felt C har COWI AS fått i oppdrag å utarbeide en rapport om biologisk mangfold for området, samt vurdere om planene er i tråd med Lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven). Rapporten bygger på befaring i felt den 26. september, innhentet informasjon fra tilgjengelig litteratur som ligger inne i Artsdatabanken og Naturbase, foto og kartgrunnlag tilsendt fra oppdragsgiver og informasjon fra kommune og fylkesmannen. Oppdragsgiver er Røyken Eiendomsutvikling AS. Arbeidet er utført av COWI AS ved planteviter Kristin Moldestad i samarbeid med arealplanlegger Kirsti Stokke Burheim. Eventuelle spørsmål til rapporten kan rettes til Moldestad på mail: kmo@cowi.no. Rapporten er revidert den 12. februar 2014 etter innspill fra Røyken kommune. Oslo 2014

8 8 NATURMILJØ RØYKEN NÆRINGSPARK DELFELT C 2 Metode Rapporten bygger på befaring i felt, innhentet informasjon fra tilgjengelig litteratur som ligger inne i Artsdatabanken og Naturbase, foto og kartgrunnlag tilsendt fra oppdragsgiver og informasjon fra kommune og fylkesmannen. Feltarbeidet ble gjennomført den 26. september. Forkortelser som er benyttet i rapporter fra Norsk Rødliste (Kålås et al. 2010) og Fremmede arter i Norge (Gedreraas et al 2012): - RE: Regionalt utryddet - CR: Kritisk truet - EN: Sterkt truet - VU: Sårbar - NT: Nært truet - SE: Svært høy risiko - HI: Høy risiko - PH: Potensielt høy risiko - LO: Lav risiko Prosjektdokumenter/Naturmiljø/REVIDERT Naturmiljø Røyken næringspark felt C.docx

9 9 3 Beliggenhet Røyken næringspark felt C ligger i Røyken kommune i Buskerud fylke. Området ligger sør for Rv 23. Johan Follestadsvei går gjennom hele anlegget og ender like ved lille toppen Rømmegrøtkleivåsen som ligger 185 meter over havet. Vest for området er det en liten dal med et bekkedrag og en turvei. Øst for området er det skogsområder som skråner oppover mot et høydedrag i terrenget. Setervannet som er reservevannkilden til Røyken kommune ligger vest for planområdet (pers. med. Røyken kommune) og vil ikke bli berørt av virksomheten. Planforslaget, som denne rapporten omhandler, omfatter hele felt C i vedtatt reguleringsplan, med tilhørende off. trafikkareal og tilgrensende spesialområder (friluftsområder og parkbelte i industriområde) se figur 2. Planen omfatter totalt ca. 280 daa, hvorav områder for bebyggelse og anlegg til sammen utgjør ca. 139 daa, områder for samferdselsanlegg ca. 21 daa, grønnstruktur ca. 41 daa, mens LNFR-områder og områder for bruk og vern av sjø og vassdrag utgjør ca. 79 daa. Røyken næringspark Figur 1 Røyken Næringspark, markert i kartet ligger i Røyken kommune i Buskerud. Kartutsnittet er hentet fra

10 10 NATURMILJØ RØYKEN NÆRINGSPARK DELFELT C Figur 2 Gjeldende reguleringsplan for delfelt C i Røyken næringspark. Prosjektdokumenter/Naturmiljø/REVIDERT Naturmiljø Røyken næringspark felt C.docx

11 Naturgrunnlag Bergarten består av fin til middelskornet granitt, stedvis porfyrisk (NGU, Berggrunns kart). Løsmassene i planområdet består i hovedsak av bart fjell med stedvis tynt dekke. Det finnes områder med tykk strandavsetning. To myrområder finnes innenfor eller i nær tilknytning til planområdet. Vest for planområdet og enkelte steder inn i planområdet er det tynne marine avsetninger (Arealis) Norge er det inn i 8 ulike vegetasjonssoner. Røyken næringspark ligger i boreonemoral vegetasjonssone (BN). Denne sonen kjennetegnes av edelløvskoger (eik, ask, alm, lind, hassel m.fl.) i solvendte lier med godt jordsmonn. Bjørke-, gråor- eller barskog dominerer resten av skoglandskapet. Sonen dekker lavlandet omkring Oslofjorden og finnes i et belte langs kysten i Sør Norge og med spredte forekomster i Trøndelag (Miljøstatus). Figur 3 Grov inndeling i vegetasjonssoner i Norge. Røyken ligger i boreonemoral sone, Kilde: Gyldendal.

12 12 NATURMILJØ RØYKEN NÆRINGSPARK DELFELT C Figur 4 Løsmassekartet viser at største delen av planområdet består av bart fjell med stedvis tynt dekke. Det finnes områder med tykk strandavsetning (mørk blå skravur) noen steder. To myrområder (brun skravur) finnes innenfor eller i nær tilknytning til planområdet. Vest for planområdet og enkelte steder inn i planområdet er det tynne marine avsetninger (lys blå). Kilde: Arealis Prosjektdokumenter/Naturmiljø/REVIDERT Naturmiljø Røyken næringspark felt C.docx

13 13 4 Naturmangfold 4.1 Planområdet Det er i følge fylkesmannen ikke registreringer av flora og fauna som er unndratt offentligheten innenfor planområdet (pers. med.) Flora Bonitetskartet viser at skogen i randsonen har middels til høg bonitet. Største delen av planområdet er markert med brun skravur og viser at skogen var avvirket da dette bonitetskartet ble laget (Arealis). Figur 5 Bonitetskart over planområdet. Kilde: Arealis Det er ikke lagt inn registreringer i Artsdatabanken inne på planområdet. Langs Rv 23 er det imidlertid registret forekomster av svartlistede arter, se figur nr 6,

14 14 NATURMILJØ RØYKEN NÆRINGSPARK DELFELT C Figur 6 Figuren viser kartdata fra artsdatabanken. Det er ingen registreringer lokalisert innenfor planområdet. De svarte firkantene nord for planområdet indikerer at det er gjort funn av Melilotus albus (hvitsteinkløver), Solidago canadensis (kanadagullris) og de har blitt kategorisert som svært høy risiko på norsk svarteliste for fremmede arter. Den grønne trekanten indikerer at det er blitt gjort observasjoner av Alces alces (elg) og at de har blitt kategorisert som livskraftig.kilde: Artsdatabanken Prosjektdokumenter/Naturmiljø/REVIDERT Naturmiljø Røyken næringspark felt C.docx

15 15 Skråningene mellom tomtene Mellom de planerte tomtene er det skråninger bestående av masser fra anlegget. På disse skråningene har det vokst opp forskjellige grasarter og en del urtevegetasjon. Massene inneholder trolig en rik frøbank og det vil trolig etableres mer skogslik vegetasjon etter noen år, avhengig av skjøtselsrutinene, se eget kapittel. Massene som utgjør toppdekket består av en blanding av jord, sand og grus. Massene er nitrogenholdige. Når masser blandes og vendes frigjøres mer nitrogen enn det ville ha gjort dersom jorden ikke hadde vært vendt og blandet. Dette har ført til at det har vokst opp arter som trives på nitrogenholdige masser, disse artene betegnes ofte som ugress og vegetasjonen kalles derfor for skrotemarksvegetasjon. Vegetasjonen i skråningene består i hovedsak av grasarter, bringebær, høymole, burot, vegtistel, hestehov, alsikekløver og balderbrå.. I tillegg ble det på skråning som vender ut mot bekkedraget i vest (UTM 32V / ) forekomster av de svartlistede artene russekål (HI), kanadagullris (SE), vinterkarse (SE)

16 16 NATURMILJØ RØYKEN NÆRINGSPARK DELFELT C Figur 7 Viser hvor de påfølgende bildene er tatt i planområdet Prosjektdokumenter/Naturmiljø/REVIDERT Naturmiljø Røyken næringspark felt C.docx

17 Figur 8 Inne på Røyken Næringspark vokser det i hovedsak skrotemarksvegetasjon (Bilde nr. 1) 17

18 18 NATURMILJØ RØYKEN NÆRINGSPARK DELFELT C Figur 9 Øy med mange svartelistede arter i randsonen mot skogsområder i vest.(bilde nr. 2) Figur 10 Skråning fra Delfelt C2 og ned mot eksisterende skog.(bilde nr. 3) Prosjektdokumenter/Naturmiljø/REVIDERT Naturmiljø Røyken næringspark felt C.docx

19 19 Figur 11 Skråning ut i furuskogen. Bildet viser en masseetablering av pionerplanten bringebær.(bilde nr. 4) Randsonen Randsonen er definert som området rundt tiltaket som ikke er direkte påvirket med fyllingsfot. Randsonen består i hovedsak av skogkledt mark, med noen spredte lysåpninger og myrområder. Sør for industriområdet er det blandingsskog, i sør vest er det mer ensartet furuskog med lyngdekke. Nord for området er det høyrere granskog. Det renner en bekk i et dalsøkk nord for industri området. Randsonene rundt industriområdet kan deles inn i 3 naturtyper: Myrområder Det ble registrert et lite myrområde og et mindre sumpaktig område, begge øst for industriområdet. Begge myrene hadde tilførsel av vann fra høyereliggende terreng. Den største myra var bevokst med små furutrær, einerbusker, ørevier og bjørk. Bunnsjiktet bestod av myrull, myrhatt, tranebær, sennegras, trollbær, stiv kråkefot, tepperot samt flere gress og starrarter som ikke ble bestemt i felt, grunnet avblomstring. Myra kategoriseres som skog/krattbevokst fattigmyr (Fremstad 1998).

20 20 NATURMILJØ RØYKEN NÆRINGSPARK DELFELT C Figur 12 Myrområde sør for industriområdet.(bilde nr. 5) Furu og granskog Furuskogene er lokalisert sør øst for planområdet og en liten teig i nord vest. Vegetasjonen var forholdsvis ensartet med furutrær som dominerende treslag, samt en og annen bjørk og gran. Undervegetasjon av røsslyng, tyttebær og blåbær. Skogene kategoriseres som A2 Bærlygskog, A2a tyttebærutforming (Fremstad 1998). Enkelte små partier var mer dominert av grantrær med dertil mer ensartet bunnsjikt. Figur 13 Åpen furuskog med lyngdekke.(bilde nr. 6) Prosjektdokumenter/Naturmiljø/REVIDERT Naturmiljø Røyken næringspark felt C.docx

21 21 Blandingsskog I blandingsskogene som er lokalisert nordøst for planområdet og langs bekkedraget i vest, var det mye fugleliv. Trevegetasjonen bestod av hassel, sommereik, rogn, furu, gran, bjørk, trollhegg, osp og lind (kun få eksemplarer ble registrert). Det ble ikke registrert hule eiker eller større eiketrær. Undervegetasjonen varierte avhengig av lysforholdene på bakken og hvile trær som skygget, registrerte arter er blåbær, tyttebær, stormarimjelt, smyle, frytle, gaukesyre, ormetegl, broddtelg, bringebær, blåveis, kjempesvingel, då, teiebær, fugletelg, skogfiol, stormaure, gullris, skogsalat, jordrøyk, sisselrot, linnea, legeveronika, tepperot, begerlav, einstape, haremat, ryllik, sølvbunke, blåtopp og flere andre ikke artsbestemte gressarter. I tillegg ble det observert trelevende sopper og mykorhiza dannende sopper på bakken. Skogen kategoriseres som B1 Lavurtskog (Fremstad 1998). Figur 14 Lysåpen blandingsskog.(bilde nr. 7)

22 22 NATURMILJØ RØYKEN NÆRINGSPARK DELFELT C Fugler På befaringen ble det observert mye småfugl i området. Det er også registrert at det finnes Hønsehauk (NT) i nærliggende områder (fylkesmannen pers med). I artsdatabanken er det lagt inn en registrering av bøkesanger (LC) Vilt På befaringen i september ble det observert tydelige spor etter elg og småvilt. I Naturbase er det registrert to elgtråkk, klassifisert med viktighet B, se figur 13. Befaring i felt bekrefter at det er mye elg i området, både tråkk og ekskrementer ble observert. Figur 15 Utsnitt fra Natubase som viser to registrerte elgtråkk. Kilde: Naturbase. Prosjektdokumenter/Naturmiljø/REVIDERT Naturmiljø Røyken næringspark felt C.docx

23 23 5 Forslag til tiltak For å ivareta bestemmelsene i reguleringsplanen, samt føre var prinsippet i Naturmangfoldloven foreslås følgende tiltak: 5.1 Beplanting av skråninger Beplantning med stedegne arter I reguleringsbestemmelsene står følgende: "Fyllinger og skjæringer ifm. terrenginngrep skal dekkes med egnede og tilstrekkelige vekstmasser og beplantes iht. godkjent situasjonsplan. Ny vegetasjon langs fyllinger og skjæringer i tomtegrenser skal fortrinnsvis bestå av stedegne arter." Fyllingene bør dekkes med ca 20 cm jordholdige masser (dette er tilfelle de fleste steder). Fordi det er et stort oppkomme av uønskede arter i de stedegne massene, anbefales det at skråningene sås til med frøblanding med norske frø (for eksempel Helt Grønn Natur fra L.O.G eller tilsvarende.) Revegetering, avbøtende tiltak Arealer som skal tilbakeføres til naturlik skog revegeteres i henhold til prinsipper hentet fra Håndbok i økologisk restaurering, utgitt av Forsvarsbygg i Metoden som er egnet i dette tilfellet er naturlig gjenvekst fra stedlige toppmasser. Området skjøttes slik at uønskede arter fjernes. Trær, busker og markdekkere etablerer seg enten fra eksiterende frøbank eller fra spredning fra tilliggende arealer. 5.2 Tiltak for å bedre faunapassasjer over industriområdet Skråningene mellom tomtene er brede og kan tilrettelegges slik at de kan bli attraktive fauna passasjer for hjortevilt og småvilt. Skråningene går i øst- vest retning og tilrettelegging vil gjøre det mulig for vilt å passere anlegget. Dette fordrer at det ikke settes opp gjerder som ødelegger denne muligheten. Skråningene må vegeteres med kratt og trær som er høye nok til å fungere som skjul for viltet. For at tiltaket skal fungere på vinteren er det viktig at det ikke legges snøhauger og brøytekanter som hindrer passasjen.

24 24 NATURMILJØ RØYKEN NÆRINGSPARK DELFELT C 5.3 Fjerning av uønskede plantearter Det er registret forekomster av de svartlistede artene russekål, kanadagullris og vinterkarse. For at disse artene ikke skal spres ut i tilgrensende skogsområder anbefales det at det iverksettes tiltak. Anbefalte tiltak er luking, slått eller sprøyting, se vedlagte datablad for bekjempelse av ugrassartene for mer detaljert beskrivelse. Dersom arbeidet med fjerning av svartlista arter igangsettes allerede til våren, er det realistisk å gjennomføre tiltakene i form av luking eller slått. Sprøyting kan eventuelt benyttes der det er større sammenhengende felter, se vedlagte datablad fra FAGUS for mer informasjon. Prosjektdokumenter/Naturmiljø/REVIDERT Naturmiljø Røyken næringspark felt C.docx

25 25 6 Regulering I dette kapitelet belyses hvilke områder som avviker fra gjeldene reguleringsplan, og som derfor foreslås omregulert. Områdene dette gjelder er angitt på figur 14. Hva avviket består av er beskrevet under: Område 1 Det er planert ut et større areal enn det som var planlagt i gjeldende reguleringsplan. Konsekvensen for naturmiljøet er at de planerte områdene er ikke godt egnet til grøntstruktur- naturområde. Det foreslås at den planerte delen av området omreguleres til industriformål. Område 2 I dette området er bunn av fyllingsfoten inne på område som er regulert til LNF. Oppfyllingen har ført til at eksisterende natur er ødelagt. Området kan ikke tilbakeføres uten store inngrep og flytting av hele fyllingen. Forslag til løsning A: Området omreguleres til grøntstruktur-naturområde og sås til med stedegne arter i henhold til reguleringsbestemmelse. Alternativ løsning B: Området istandsettes til eksisterende skogvegetasjon, oppå eksisterende fyllingsfot. Det benyttes metoder som revegetering og innplanting av skogstrær. Område 3 Dette myrområdet, som er det eneste myrområdet innenfor planområdet, vil ikke bli benyttet til industriformål likevel. Dette betyr at naturmiljøet lokalt i myra ivaretas. Området foreslås omregulert til LNF-naturformål og får dermed et sterkere vern. Område 4 Øst i planområdet er det en liten fjellknaus som er regulert til grøntstruktur, denne ønsker oppdragsgiver å omregulere til industri. Knausen består i dag av blandingsskog av furu, gran og eik, med undervegetasjon av lyng. Halve knausen vil bli fjernet dersom omreguleringen godkjennes. Dette vil ha betydning for naturmiljøet lokalt, fordi all vegetasjon fjernes. Den negative konsekvensen for naturmiljøet er lokalt og har lite influens for omliggende områder. Halve knausen foreslås omregulert til forretning/industri. Område 5 I dette område går fyllingsfot nærmere bekken enn i gjeldene reguleringsplan. Oppfylling i bekkedalen kan påvirke elgtråkket som er registrert her. Det antas at bekkedraget og så benyttes som faunapassasje for mindre dyr, som rev, grevling etc. Fyllingsfoten er forholdsvis slak i området og stopper før bekkekanten.

26 26 NATURMILJØ RØYKEN NÆRINGSPARK DELFELT C Det foreslås at området omreguleres til grøntstruktur naturområde og området båndlegges med en hensynsone. Avbøtende tiltak: Fyllingsfoten revegeteres og det plantes inn skogstrær. Område 5 Område 1 Område 2 Område 4 Område 3 Figur 16 Oversikt over grønnstruktur og LNF-områder som ikke er i henholdt til gjeldende reguleringsplan. Prosjektdokumenter/Naturmiljø/REVIDERT Naturmiljø Røyken næringspark felt C.docx

27 27 7 Planer for tilgrensende områder Det er i kommuneplanens arealdel avsatt areal til et nytt felt D og E i tillegg til de feltene som utbygget/ planert ut. Figuren under viser plasseringen av nye og planlagte felter. Figur 17 Vedtatt reguleringsplan for Røyken næringspark. Kilde Røyken kommune.

28 28 NATURMILJØ RØYKEN NÆRINGSPARK DELFELT C 8 Grunnlag for vurdering av tiltaket etter Naturmangfoldlovens kap. 2. Naturmangfoldloven inneholder fem sentrale prinsipper som skal legges til grunn ved myndighetsutøving etter bl.a. Plan og Bygningsloven. Disse prinsippene er nedfelt i: 8 (kunnskapsgrunnlaget) 9 (føre-var prinsippet) 10 (økosystem-tilnærming og samlet belastning) 11 (kostnadene skal bæres av tiltakshaver) 12 (miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder) Dette kapittelet belyser hvordan Naturmangfoldloven er ivaretatt i utbyggingen på Røyken næringspark og foreslår tiltak til forbedringer. Notatet kan brukes som grunnlag for myndighetens vurdering av tiltaket etter Naturmangfoldlovens kapitel II. Om lovverket Røyken næringspark 8 Kunnskapsgrunnlaget Del 1 Kunnskapsgrunnlaget skal være tilstrekkelig for å kunne beskrive relevante sider ved naturmangfoldet på stedet, deriblant identifisere viktige forekomster av arter, naturtyper og økologisk tilstand. Det er gjennomført litteraturstudie, innsamling av data fra tilgjengelige kilder og gjennomført befaring av randsonene. Arbeidet er utført av planteviter Cand. agric. Kunnskapsgrunnlaget anses derfor som tilfredsstillende. Del 2 Kunnskapsgrunnlaget skal være tilstrekkelig for å kunne belyse effekter av tiltaket på naturmangfoldet sett i lys av den samlede påvirkning som naturmangfoldet vil bli utsatt for. Kunnskapsgrunnlaget vurderes som tilstrekkelig. 9 Føre-var Dette prinsippet henger nært sammen med Topplassene var fjernet og uttak av masser var Prosjektdokumenter/Naturmiljø/REVIDERT Naturmiljø Røyken næringspark felt C.docx

29 29 prinsippet kunnskapsgrunnlaget. Er kunnskapsgrunnlaget svakt, skal føre-var prinsippet tillegges større vekt. igangsatt før utarbeidelse av rapport for Naturmiljø. Denne paragrafen er derfor kun aktuell for de gjenstående områdene. Se tiltak beskrevet under Økosystemtilnærming og samlet belastning 11 Kostnadene skal bæres av tiltakshaver 12 Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder I dette avsnittet vurderes hvordan naturmangfoldet påvirkes av tiltaket sett i lys av eksisterende og framtidige påvirkninger. Det er tiltakshaveren som skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skadene på naturmangfoldet som tiltaket volder, dersom dette ikke er urimelig ut fra tiltakets og skadens karakter. Prinsipielle forslag til avbøtende tiltak presenteres i avsnitt om 12 I det følgende foreslås kompenserende tiltak som vil redusere risiko for skade på naturmangfoldet. Kompenserende tiltak er aktuelle både som midlertidige tiltak i anleggsfasen og som permanente tiltak. Naturmangfoldet er påvirket av eksisterende utbygging. Fremtidig utvidelse lokalt er regulert i henhold til plan. Arealer i planens ytterkant skal ivaretas som naturmiljø. Utbygger skal dekke alle kostnader vedrørende dette punktet. Tiltak er beskrevet under. Følgende tiltak anbefales gjennomført: Fjerning av svartlistede og innovasive arter i randsonene i ytterkant av industriområde. Tiltak for å bedre tilkomsten og tråkk muligheter for elg på tvers (øst-vest) av industriområdet ivaretas i skråningene mellom tomtene. Faunapassasjen nord i området ivaretas.

30 30 NATURMILJØ RØYKEN NÆRINGSPARK DELFELT C Vurderinger og konklusjoner: Tiltaket anses å være tilstrekkelig utredet i forhold til kravene som stilles i Naturmangfoldloven. Forslag til tiltak under 12 anbefales gjennomført. Prosjektdokumenter/Naturmiljø/REVIDERT Naturmiljø Røyken næringspark felt C.docx

31 31 9 Kilder Informanter Røyken kommune Kommunalteknikk ved Otto Sjakt Miljøvernavdelingen hos Fylkesmannen i Buskerud ved Elfrid Engen Internett (oktober 2013) Artsdatabanken: Artskart: Gyldendal:web2.gyldendal.no/undervisning/felles/pixdir20/?archive=bi2_grun nbok&menuitem=menu_2_2&resultsource=menu_2_2&detailsource=image_ 42 Kartdata: Naturbase Norsk geoteknisk institutt: Berggrunnskart; Løsmasskart Miljøstatus: %20vegetasjonssoner% pdf Røyken kommune &time= &vwr=asv Litteratur Bye, F Kartlegging av biologisk mangfold i Røyken kommune. Sluttrapport. Rapport nr Fremstad, E Vegetasjonstyper i Norge. NINA Temahefte 12: Gederaas, L., Moen L.T, Skjelseth S, Larsen L.K Fremmede arter i Norge med norsk svartliste Artsdatabanken. ISBN 13: Kålås, J. A., Viken, Å., Henriksen, S. & Skjelseth, S. (red.) Norsk rødliste for arter Artsdatabanken, Trondheim.