Faktautredning om kommunestruktur - hvilke utfordringer har vi Skedsmo?

Transkript

1 Faktautredning om kommunestruktur - hvilke utfordringer har vi Skedsmo?

2 Innhold 1 Innledning Mandat Kort om kommunereformen kriterier Ekspertutvalgets anbefalinger Nye oppgaver til større kommuner Dagens situasjon på Nedre Romerike Pendling Kommuneøkonomi Samarbeid på Nedre Romerike Utviklingstrender Demografi Teknologisk utvikling Klimaendringer Urbanisering Økonomiske endringer Kulturelle trender Tjenesteyting Dagens situasjon Teknisk sektor Helse- og sosialsektoren Utdanningssektoren Andre sektorer Økonomisk soliditet Framtidige utfordringer Teknisk sektor Helse-sosialsektoren Utdanningssektoren Sammendrag Myndighetsutøvelse Om begrepene Dagens situasjon Kapasitet og kompetanse Rekruttering og muligheten for å beholde relevant juridisk kompetanse Ekstern kjøp av juridiske tjenester

3 5.2.4 Internkontroll Opplæring og hjelpemidler Tilstrekkelig distanse Oppsummering Framtidige utfordringer Samfunnsutvikling Plansamarbeid areal og transport Næringsliv Kollektivknutepunkt Pendling Regionale planer og samspillet Lillestrøm/regionen Sammendrag Demokratisk arena Valgdeltakelse Politiske parti som stiller liste ved valg Grupper med lavere deltakelse Deltakelse mellom valg Politisk påvirkning og medvirkning Råd, utvalg og andre arenaer for påvirkning Sektorenes arbeid Informasjonsarbeid Lokal politisk styring Administrativ kapasitet og kompetanse Interkommunalt samarbeid Reell politisk innflytelse - maktbalansen i Osloregionen Lokal identitet Hvilken identitet har innbyggerne i Skedsmo Kommune? Romeriksidentitet Framtidige utfordringer Økonomiske konsekvenser Økonomisk støtte ved en eventuell kommunesammenslåing Inndelingstilskudd Støtte til engangskostnader Støtte til reformarbeid Endring i inntektssystemet fra Beregning av frie inntekter

4 8.4 Vurdering av innsparingspotensialet ved sammenslåing Mer effektiv tjenesteproduksjon Mer effektiv styring og administrasjon Sammendrag Oppsummering og veien videre Skedsmo kommune sett ut fra ekspertutvalgets anbefalinger Videre arbeid med kommunereformen Vedlegg: Kart over samarbeid på Nedre Romerike

5 1 Innledning 1.1 Mandat Med bakgrunn i vedtak i Stortinget, er alle landets kommuner invitert til å delta i prosesser fra , med sikte på å vurdere og avklare om det er aktuelt å slå seg sammen med nabokommuner. Regjeringen har varslet to ulike løp i reformperioden: Løp 1: Kommuner som gjør kommunestyrevedtak om sammenslåing i løpet av høsten 2015, vedtas sammenslått av Kongen i statsråd innen sommeren Sammenslåinger tres i kraft 1. januar Løp 2: Kommuner som gjør kommunestyrevedtak våren Proposisjon om helhetlig ny kommunestruktur legges fram for Stortinget våren Sammenslåingene trer i kraft fra 1. januar Skedsmo kommune har valgt å følge prosessens løp 2. Styringsgruppen for kommunereformprosessen i Skedsmo bestemte i sitt møte 25. mars 2015 at det skal gjennomføres en faktautredning basert på de 4 rollene ekspertutvalget forutsetter at kommunene ivaretar. Til disse 4 rollene har ekspertutvalget knyttet 10 kriterier for god kommunestruktur. Utredningen skal for hver rolle inneholde to hoveddeler: En med fokus på status i kommunen i dag, og en med fokus på kommunens utfordringer fram i tid. Faktautredningen skal legges til grunn i den politiske prosessen som skal gi svar på følgende spørsmål: 1. Er kommunesammenslåing en løsning på de problemstillinger som blir beskrevet i utredningen? 2. Hvis ja på spørsmål 1: Hvilke konkrete alternativer skal utredes i fase 2? 1.2 Kort om kommunereformen Regjeringen ønsker å flytte makt og ansvar til større og mer robuste kommuner. Kommunene må ha kraft til å møte de utfordringene som venter. Intensjonen er å styrke lokaldemokratiet og gi større kommuner mer ansvar og selvstyre. Reformen skal bidra til å redusere behovet for interkommunale satsninger, statlig detaljstyring for å sikre nasjonale behov, samt sørge for at velferdstilbudet i større grad tilpasses innbyggernes behov. Regjeringens mål for kommunereformen: Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner Styrke lokaldemokratiet og gi større kommuner flere oppgaver Kommunereformen er en nasjonal reform som skal ivareta mange og ulike hensyn. Viktige samfunnsmessige hensyn er at det skal være god kvalitet i de kommunale tjenestene, og at ressursbruken i sektoren er effektiv. Kvaliteten på tjenestene skal være likeverdig over hele landet. Rettssikkerhet er et sentralt hensyn i kommunenes myndighetsutøvelse. Videre er det et viktig hensyn at ivaretakelsen av areal og transportinteresser ег helhetlig og tilpasset klima og miljøhensyn, og at det legges til rette for en positiv utvikling både i lokalsamfunnet og i storsamfunnet. At 5

6 kommunene har ansvar for betydningsfulle oppgaver, og at staten legger til rette for rammestyring ег sentralt for et godt lokaldemokrati og for at kommunene skal kunne ivareta sine oppgaver på en mest mulig effektiv måte. Kommunene må ha muligheter til å prioritere ressursbruken lokalt, utvikle lokalsamfunnet, ha et levende lokalt folkestyre og være en aktiv lokalpolitisk arena. Med utgangspunkt i målsettingene er det utviklet 10 kriterier knyttet til hver av de 4 rollene som kommunene forutsettes å ivareta: rollen som tjenesteyter rollen som myndighetsutøver rollen som samfunnsutvikler rollen som demokratisk arena De 10 kriteriene angir hva som skal til for at en kommune på en god måte skal kunne ivareta sine 4 roller og oppgaveløsningen knyttet til disse. Kriteriene ivaretar samfunnsmessige hensyn som strekker seg ut over den enkelte kommunegrense, og anbefales som grunnlag for å vurdere kommunenes oppgaveløsning i dag og for å vurdere en framtidig kommunestruktur. 6

7 kriterier Ekspertutvalget har definert 10 samfunnsmessige hensyn en kommune må forholde seg til. Disse er gruppert i 4 roller. De 10 kriteriene er deretter knyttet til hver rolle. Dersom en kommune oppfyller de kriteriene som er knyttet til en rolle vil det være tilstrekkelig for at de samfunnsmessige hensyn er ivaretatt. Samfunnsmessige hensyn Kvalitet i tjenestene Effektiv bruk av samfunnets ressurser Likeverdighet Rettssikkerhet Helhetlig ivaretakelse av areal- og transportinteresser tilpasset klima- og miljøhensyn Tilrettelegging for positiv utvikling i lokalsamfunnet og storsamfunnet Betydningsfulle oppgaver og rammestyring Lokal politisk styring Levende lokalt folkestyre Aktiv lokal politisk arena Kriterier TJENESTEYTING Tilstrekkelig kapasitet Relevant kompetanse Effektiv tjenesteproduksjon Økonomisk soliditet Valgfrihet Statlig rammestyring MYNDIGHETSUTØVELSE Tilstrekkelig kapasitet Relevant kompetanse Tilstrekkelig distanse SAMFUNNSUTVIKLING DEMOKRATISK ARENA Funksjonelle samfunnsutviklingsområder Tilstrekkelig kapasitet Relevant kompetanse Høy politisk deltakelse Lokal politisk styring Lokal identitet Bred oppgaveportefølje Statlig rammestyring Kriterier rettet mot kommunene 1. Tilstrekkelig kapasitet Kommunene må ha en tilstrekkelig kapasitet både faglig og administrativt for å kunne løse oppgavene på en effektiv og god måte. Tilstrekkelig kapasitet henger nært sammen med tilgang til relevant kompetanse. Å få en stilling med god fagkompetanse vil ikke gi grunnlaget for et godt fagmiljø. Til det trenger man også kapasitet til å behandle en viss mengde saker, ha god kontroll og oversikt, og til å utvikle fagområdene. 2. Relevant kompetanse I tillegg til tilstrekkelig kapasitet, er også relevant kompetanse avgjørende for å sikre sterke fagmiljøer og en god administrasjon. Dette innebærer også at det må være en bredde i kompetansen. Manglende kapasitet og kompetanse er også fremhevet som utfordringer for at kommunen skal ivareta sine roller som samfunnsutvikler og myndighetsutvikler. Innenfor 7

8 kommunens rolle som demokratisk arena kan en kommunaladministrasjon med kompetanse og kapasitet til å utarbeide gode beslutningsgrunnlag for de folkevalgte bedre den politiske styringen og utnytte det lokalpolitiske handlingsrommet. Av hensyn til lokaldemokratisk styring er det avgjørende at kommunen selv kan sikre tilstrekkelig kapasitet og kompetanse og ikke er avhengig av samarbeid eller hjelp fra andre. 3. Tilstrekkelig distanse Kommunene må ha en slik størrelse at det er tilstrekkelig distanse mellom saksbehandler og innbyggerne. Dette for å sikre likebehandling og at det ikke tas utenforliggende hensyn i myndighetsutøvelsen, samt at innbyggerne sikres de rettigheter de har etter loven. I tillegg skal habilitetsreglene sikre tilliten til kommunene og beskytte den enkelte saksbehandler mot utidig press. 4. Effektiv tjenesteproduksjon Kommunene må kunne håndtere økt rammestyring fra statens side og dermed økt mulighet for å tilpasse tjenestetilbudet til lokale forhold. Kommunen må kunne gi bedre utnyttelse av potensielle stordriftsfordeler. Bosettingsmønsteret i kommunen og hensynet til innbyggernes ønske om nærhet til tjenestene kan gjøre det vanskelig å hente ut stordriftsfordeler på alle tjenester i kommunen. Men det vil trolig være effektiviseringsgevinster på enkelte områder - slik som i den overordnede styringen og planleggingen i sektoren. 5. Økonomisk soliditet En viktig forutsetning for at kommunene skal kunne tilby sine innbyggere gode velferdstjenester er at kommunene har god kontroll på økonomien og kan håndtere uforutsette hendelser. Kommuner med sunn økonomi, som sørger for å ha et økonomisk handlingsrom, kan i større grad håndtere uforutsette hendelser uten at det får direkte konsekvenser for tjenestetilbudet til innbyggerne. Små kommuner er mer sårbare enn større kommuner i slike situasjoner, fordi de har et mindre budsjett å omdisponere innenfor. 6. Valgfrihet Innbyggerne vil i større grad kreve flere valgalternativer innenfor tjenestene. Større kommuner kan tilby en større bredde i tilbudet til sine innbyggere, som vil være vanskelig å tilby i små kommuner. 7. Funksjonelle samfunnsutviklingsområder Kommunene må ha en inndeling som er mest mulig funksjonell for de områder det er nødvendig å se i sammenheng for å sikre helhetlige løsninger, særlig på areal- og transportområdet. De siste tiårene har det vært en vedvarende regional integrasjon gjennom pendling og tettstedsutvikling, slik at kommunene i stadig mindre grad utgjør en funksjonell enhet. Denne utviklingen vil fortsette. Særlig i byområder gjør behovet for mer funksjonelle samfunnsutviklingsområder at kommunene bør vurdere sammenslåing. Erfaring tilsier at kommunene hver for seg har sterke insentiver for å ivareta egne behov og at de felles løsningene ikke blir optimale, verken i planleggingen eller i implementeringen av planene. I mindre sentrale strøk vil kriterier som kapasitet og kompetanse om samfunnsutvikling være viktigere når kommunesammenslåing skal vurderes. 8

9 8. Høy politisk deltakelse Det er viktig å ha et aktivt lokaldemokrati med valgmuligheter både i forbindelse med stemmegivningen og at innbyggerne har mulighet til å få sin stemme hørt mellom valgene. Større kommuner legger i dag i større grad til rette for deltakelse mellom valgene, og de har oftere ulike former for medvirkningsorgan. På noen indikatorer scorer de minste kommunene høyest - valgdeltakelsen ved lokalvalg er størst ide minste kommunene og flere innbyggere i små kommuner har vært i kontakt med ordfører enn i større kommuner. Men analyser viser at for noen av disse indikatorene har resultatet mer å gjøre med kjennetegn ved innbyggerne enn at kommunen er liten. 9. Lokal politisk styring Det er avgjørende for lokal politisk styring at den kommunale administrasjonen har nødvendig kompetanse og kapasitet til å utarbeide gode beslutningsgrunnlag for de folkevalgte. Kommunene bør ha mulighet for en hensiktsmessig lokal organisering og prioritering, og ikke være nødt til å organisere sin tjenesteproduksjon i interkommunale ordninger for å levere lovpålagte velferdstjenester. 10. Lokal identitet Lokal identitet peker mot innbyggernes opplevde tilknytning til et område, og felles identitet med andre områder. To dimensjoner spiller inn på dette området, og bør vurderes i forhold til sammenslåing: Opplevd tilknytning til et område Felles identitet med andre omrader. Antakelsen om at noe av dagens nærhet vil forsvinne ved større kommuner, enten det gjelder til kommunehuset, lokalpolitikerne eller tjenester, vil med stor sannsynlighet bli opplevd som problematisk og utfordrende av de berørte innbyggerne. En slik opplevelse vil kunne bli forsterket dersom dagens politiske og administrative system ikke tilpasses nye forutsetninger. Resultatet vil kunne bli et svekket lokalt demokrati. Det antas som et utgangspunkt at det vil være lettere å gjennomføre sammenslåinger med kommuner som i stor grad opplever å ha interkommunal identitet, enn mellom kommuner som ikke har det. Kriterier rettet mot staten 1. Bred oppgaveportefølje 2. Statlig rammestyring Kriterier rettet mot staten vil ikke bli omtalt i denne faktautredningen Ekspertutvalgets anbefalinger Basert på dette kriteriesettet og gitt dagens kommunale oppgaver, har ekspertutvalget gitt følgende anbefalinger for en god kommunestruktur: 1. Kommunene bør ha minst innbyggere for å sikre en god oppgaveløsning. 2. Kommunestrukturen bør i større grad nærme seg funksjonelle samfunnsutviklingsområder. 9

10 3. Staten bør redusere detaljstyringen og ordninger for politisk deltakelse bør videreutvikles for å sikre gode og slagkraftige demokratiske arenaer Nye oppgaver til større kommuner Regjeringen ønsker med denne kommunereformen å flytte makt og myndighet nærmere innbyggerne ble det lagt fram en stortingsmelding om nye oppgaver som kan flyttes til kommunene. Eksempler på oppgaver som er nevnt i stortingsmeldingen er tannhelsetjenesten, videregående opplæring og kollektivtransport. Målet er å begrense den statlige detaljstyringen mest mulig, både for å styrke det lokale selvstyret og for å fjerne unødvendig byråkrati. Regjeringen har med dette startet en gjennomgang av den statlige styringen med kommunene. Resultatet av gjennomgangen vil legges fram for Stortinget våren Dokumenter om kommunereformen, herunder ekspertutvalgets rapport, finnes her: 10

11 2 Dagens situasjon på Nedre Romerike Nedre Romerike med sine sju kommuner framstår i dag som en stor og befolkningstung del av Osloregionen, og er etter Øvre Romerike den delen av hovedstadsområdet som har vokst mest, med en gjennomsnittlig årlig vekst i perioden på nær 2%. De sentrale delene av Nedre Romerike er tett utbygget. Lørenskog, Skedsmo og Rælingen fungerer som en forlengelse av bybåndet øst for Oslo. Det samme gjelder de nærmeste delene av Nittedal. I tillegg har Nedre Romerike flere andre store tettsteder som Rotnes, Fetsund, Sørumsand, Aursmoen og Bjørkelangen. Lillestrøm er det naturlige senteret på Nedre Romerike, og fungerer som by for størsteparten av regionen. De enkelte kommuner på Romerike blir stadig sterkere integrert i det større bolig- og arbeidsmarkedet som skapes i samspill med storbyen og nabokommunene. For Skedsmos del er dette lett påvisbart med tall for arbeidsreiser mot Oslo og utveksling av pendlere med nabokommuner, samt økende biltrafikk og økende passasjertall på tog og buss. 2.1 Pendling Kommunene på Nedre Romerike er stort sett tett integrert når det gjelder pendling. Andelen som både bor og jobber i samme kommune varierer fra 16 % i Rælingen til 50 % i Aurskog-Høland. Det er 50 % som både bor og jobber på Nedre Romerike. På grunn av beliggenheten er det svært naturlig at det er stor arbeidspendling til Oslo. Denne varierer fra 18 % i Aurskog-Høland til 48 % i Nittedal. Totalt for Nedre Romerike er arbeidspendlingen til Oslo 38 %. Tabell 1.1: Pendlingsmatrise for Nedre Romerike Kilde SSB arbeidsmarkedsstatistikk Sysselsatte år 4 kvartal 2013 Aurskog- Høland Arbeidssted Nes og Asker/ Sørum Fet Rælingen Lørenskog Skedsmo Nittedal Regionen Ullensa Bærum ker Fylket for øvrig Oslo Andre Totalt Bosted 0221 Aurskog-Høland Sørum Fet Rælingen Lørenskog Skedsmo Nittedal Regionen Nes og Ullensaker Romerike for øvrig Follo og Asker/Bærum Oslo Andre Totalt

12 Tabell 1.2: Pendlingsmatrise for Nedre Romerike Prosentfordelt. Kilde SSB arbeidsmarkedsstatistikk Arbeidssted Sysselsatte år 4 Nes og Aurskog- Asker/ Fylket kvartal 2013 Sørum Fet Rælingen Lørenskog Skedsmo Nittedal Regionen Ullensa Oslo Andre Totalt Høland Bærum for øvrig ker 0221 Aurskog-Høland 50 % 3 % 3 % 0 % 4 % 10 % 1 % 72 % 3 % 1 % 1 % 18 % 6 % 100 % 0226 Sørum 2 % 27 % 2 % 1 % 6 % 14 % 1 % 52 % 7 % 2 % 2 % 34 % 3 % 100 % 0227 Fet 1 % 2 % 23 % 1 % 8 % 19 % 1 % 56 % 2 % 2 % 2 % 34 % 4 % 100 % 0228 Rælingen 0 % 1 % 1 % 16 % 13 % 19 % 1 % 51 % 2 % 3 % 2 % 38 % 3 % 100 % 0230 Lørenskog 0 % 0 % 0 % 1 % 33 % 9 % 1 % 45 % 2 % 3 % 1 % 45 % 3 % 100 % 0231 Skedsmo 0 % 1 % 1 % 1 % 9 % 35 % 2 % 49 % 4 % 3 % 2 % 39 % 4 % 100 % 0233 Nittedal 0 % 0 % 0 % 0 % 4 % 7 % 31 % 42 % 2 % 3 % 1 % 48 % 4 % 100 % Regionen 5 % 4 % 2 % 3 % 13 % 19 % 5 % 50 % 3 % 3 % 2 % 38 % 4 % 100 % 2.2 Kommuneøkonomi Netto driftsresultat er hovedindikatoren på økonomisk balanse i kommunen. Indikatoren er et uttrykk for hva kommunen har til disposisjon til avsetninger og investeringer. I følge teknisk beregningsutvalg bør netto driftsresultat være ca 3% over tid. Tallene for Nedre Romerike med Gjerdrum viser at netto driftsresultat totalt sett var 2% i 2013, mens det var oppe på 3,1 % i Det er derimot store variasjoner mellom kommunene. Tallene må også tolkes ut fra lokalkunnskap. Blant annet ser det ut til at Skedsmo har svært gode driftsresultat både i 2013 og i 2014, men dette skyldes uforutsette besparelser eller ekstraordinære engangsutbetalinger, og ikke budsjettert overskudd. Skedsmo sitt resultat ville i 2014 vært 1,1% uten en ekstraordinær erstatning fra NRV og RA-2. Tabell 2: Netto driftsresultat NETTO DRIFTSRESULTAT 2013 NETTO DRIFTSRESULTAT 2014 Kommune Samlet 2 3,1 Skedsmo 3,4* 4,7* Fet 1,1 2,0 Lørenskog 1,3 4,2 Rælingen 2,9 1,8 Sørum -1,7 1,1 Nittedal 2,3 2,4 Gjerdrum -3-3,8 Aurskog-Høland 3,7 2,9 2.3 Samarbeid på Nedre Romerike Eiermeldingen i Skedsmo kommune viser at vi er medlem/eier i 25 selskaper. I noen av selskapene nevnt i eiermeldingen eier Skedsmo kommune 100 % av aksjene. I andre selskap samarbeider kommunen med andre aktører enn kommuner. I de fleste av de interkommunale samarbeidene er 6 eller flere kommuner med. Rælingen og Lørenskog er de kommunene Skedsmo samarbeider mest med. I tillegg til disse 25 selskapene har Skedsmo utstrakt samarbeid med andre kommuner i for eksempel helse- og sosialsektoren og teknisk sektor. 12

13 Tabell 3: Samarbeid på Nedre Romerike og Gjerdrum som er referert i Eiermeldingen *=Øvrige medlemmer/eiere i selskapet Skedsmo Rælingen Lørenskog Fet Sørum Nittedal Aurskog- Høland Nedre Romerike Brann- og redningsvesen IKS x x x x x x x Romerike Avfallsforedling IKS x x x x x x Nedre Romerike Vannverk IKS x x x x x x Nedre Romerike Avløpsanlegg IKS x x x Romerike Krisesenter IKS *1 x x x x x x x x Romerike kontrollutvalgssekretariat IKS *2 x x x x x x x x Romerike Revisjon IKS *3 x x x x x x x x Nedre Romerike Vannverk AS x x x x x x AS Sentralrenseanlegget RA-2 x x x Norasonde AS *4 x x x x x x x x Samarbeidsrådet for Nedre Romerike *5 x x x x x x x Nedre Romerike legevakt *6 x x x x Lindrende enhet x x x x Regionalt samhandlingskontor x x x x x x Kommunal døgnenhet, KAD *7 x x x x x x Regionkontor landbruk (RKL) *8 x x x x Samarbeid om skatteoppkreverfunksjon x x x x x *1 Enebakk *2 Eidsvoll, Hurdal, Nannestad, Nes, Ullensaker *3 Eidsvoll, Hurdal, Nannestad, Nes, Ullensaker *4 Rømskog, Akershus fylkeskommune, Norsk Folkehjelp *5 Akershus fylkeskommune, Enebakk er observatører *6 Enebakk *7 Enebakk *8 Oslo Gjerdrum Se for øvrig kart over de interkommunale samarbeidene i vedlegget. 13

14 3 Utviklingstrender Flere aktører har arbeidet med å identifisere og analysere såkalte globale megatrender for de neste år. (Center for fremtidsforskning DK, konsulentselskapene PwC og EY.) Disse globale trendene peker seg spesielt ut: Demografiske og sosiale endringer, herunder aldring i vesten og økonomisk stagnasjon av gjennomsnittsinntektene En forskyvning av verdensøkonomiens tyngdepunkt fra vest til øst Teknologiske gjennombrudd, herunder mobil service, teknologidrevne endringer i organisasjoner Sterkt økende urbanisering Klimaendringer og ressursknapphet 3.1 Demografi Siden 60-tallet har landets befolkning vokst med 1,5 millioner. Det er de største byene og disses omland som har tatt det meste av befolkningsveksten. Dette antas å fortsette og føre til at byer og omliggende tettsteder krever mer areal, og at sammenhengende tettstedsområder brer seg på tvers av kommunegrensene. Oslo tettsted med ca. 1 million innbyggere omfatter, slik SSB definerer det, 11 kommuner inkludert Skedsmo, Lørenskog og Rælingen, samt deler av Sørum og Nittedal. Oslo og Akershus vokser raskere enn noen annen storbyregion i Europa. Befolkningen på Nedre Romerike har de siste 25 årene økt med et gjennomsnitt på 1,6 % i året. Dette er godt over landsgjennomsnittet. Også prognosene for årene som kommer viser en kraftig økning av befolkningen. Skedsmo benytter en prognose som sier at befolkningen i snitt skal øke med 2 % i året framover. Dette tilsvarer SSB sin prognose for høy befolkningsvekst. Benytter vi denne prognosen for Nedre Romerike og Gjerdrum ser vi at befolkningen i dette området vil øke fra ca i 2014 til ca i Tabell 4: Befolkningsutvikling for Nedre Romerike og Gjerdrum fra 1972, med høy prognose for utviklingen fram mot

15 Tabell 5: Befolkningsutviklingen for Nedre Romerike og Gjerdrum i tall med SSB sin høye prognose for utvikling Aurskog-Høland Fet Gjerdrum Lørenskog Nittedal Rælingen Skedsmo Sørum TOTAL I kommunens egne analyser og prognoser vises en jevn vekst i totalbefolkningen i Skedsmo de 31 årene fra 2013 til Her stiger kurven fra vel 52 tusen i 2015 til vel 90 tusen i Befolkningsprognose Skedsmo 2013 til 2043 Ikke bare vil befolkningen øke voldsomt i denne regionen, det vil også bli endringer i alderssammensetningen. En stadig større andel av befolkningen blir eldre. Utviklingen er lik i alle kommunene. Antall innbyggere som er 67 år og eldre øker med ca. 50 % fra 2015 til 2040, mens de yngre aldersgruppene øker vesentlig mindre. Antall personer i arbeidsfør alder pr innbygger over 67 år minker fra 4,8 i 2015 til 3,1 i 2040 samlet for regionen. 15

16 Tabell 6: Befolkningsutvikling fordelt på aldersgrupper med SSB sin høye prognose år 6-15 år år år 67 år og eldre Skedsmo Fet Lørenskog Rælingen Sørum Nittedal Gjerdrum Aurskog- Høland Samlet I Skedsmo i 2015 utgjør aldersgruppen 0-15 år 18,8% av totalbefolkningen. Prognosene tilsier at aldersgruppen vil utgjøre litt mindre av totalbefolkningen i ,8%. I rene tall er denne gruppen pr personer, prognosen for 2043 er personer år, prognose Skedsmo Ser vi på prognosen 80 år og over, viser kurven at veksttakten vil øke noe mer enn den gjør nå om ca. 10 år fram i tid. I 2015 utgjør andelen 80 år og over 4,1 % av totalbefolkningen. Ut fra prognosene er denne andelen økt til 4,9% i 2025 og 5,9% for Skedsmo. I rene tall utgjør dette en vekst fra 2136 i 2015 til 5358 i

17 Over 80 år, prognose Skedsmo Teknologisk utvikling Det er ingen dristig antagelse at utviklingen i kunnskap og den teknologiske utvikling vil fortsette. PwC viser til en undersøkelse verden over der toppledere peker på teknologiske fremskritt som den viktigste megatrend for utvikling av samfunn og økonomi. Det er vanskelig å konkretisere hva effektene blir på lang sikt. Det vi vet er at det pr i dag er mye kunnskap og teknologi som er utviklet uten å ha blitt tatt i bruk/anvendt i kommunen. Erfaringene hittil er at det tar tid fra det som er ypperste forskning er tilgjengelig til det er i allmenn bruk. Vi aner for eksempel konturene av adskillig mye mer bruk av teknologi i helsesektoren med tech og velferdsteknologi. I utdanningssektoren er også begrepet ed-tech stadig mer vanlig Klimaendringer Klimautfordringene vil spesielt påvirke teknisk sektor. Ekspertisen forventer ikke bare høyere gjennomsnittstemperaturer, men også mer ekstreme klimatiske forhold kraftig, intens nedbør og kraftigere vindstyrke på grunn av de globale klimaendringene. 3.4 Urbanisering Økt urbanisering vil kunne påvirke innretting av de kommunale tjenester uten at vi kan si noe sikkert. Et pessimistisk syn vil fokusere på storbyproblematikk med ensomhet, rusproblemer osv. Et optimistisk syn vil fokusere på mulighetene i mangfoldet, møteplasser, kulturtilbud osv. Urbanisering påvirker også kommunens rolle som samfunnsutvikler i stor grad. 3.5 Økonomiske endringer Økonomisk kan det se ut som vi er ved et veiskille. Nesten en av ti arbeidsplasser i Norge er direkte eller indirekte knyttet til oljevirksomheten, ca arbeidsplasser. Denne industrien har stått for 70% av all norsk eksport. Norges Bank forventer fall i oljeinvesteringer på 30 milliarder i år og neste 17

18 år. Samtidig har Norge et oljefond (investeringer) som høyst sannsynlig vil gi god avkastning framover. Uansett må vi regne med store omstillinger i næringslivet, og dette kan også ha konsekvenser for hvilke tjenester kommunen bør ha og hvordan disse skal utformes. 3.6 Kulturelle trender Kulturelle trender er svært vanskelige å forutse om vi ser bakover i historien. De kan skifte brått og ta andre retninger som få eller ingen hadde forutsett. Av betydning for tjenestene våre er økt kunnskapsnivå og økt bevissthet på egne rettigheter. Kommunen har gjennom flere år erfart en slik bevissthet, og dette er en utvikling som med stor sannsynlighet vil fortsette. Økt innvandring og økt global kontakt medfører et enda mer mangfoldig og multikulturelt samfunn. 18

19 4 Tjenesteyting I sluttrapporten fra ekspertutvalget er det i kapittel 1-6 vist til kriterier for en god kommunestruktur hvor tilstrekkelig kapasitet, kvalitet, effektivitet og likeverdighet er de mest sentrale kriterier på tjenesterollen. Kapasitet er spørsmålet om omfanget av tjenestene samsvarer med omfang av behovet. Eksempel her er hvorvidt det er nok barnehageplasser i forhold til antall barn som søker barnehageplass. Kapasiteten kan beskrives på flere måter: -antall årsverk per bruker / brukergruppe -tilbud per bruker / brukergruppe (dekningsgrader) -behandlings- / leveringstid -brukerundersøkelser / innbyggerundersøkelser Kapasiteten vil også avhenge av kommunens faglige kompetanse og organisering Kvalitet er omhandlet i ekspertutvalget delrapport av mars 14 s og s Her påpekes at kvalitet kan være vanskelig å måle direkte, og at en her dels må anvende indirekte mål på kvalitet. Relevant kompetanse er en innsatsfaktor som særlig påvirker kvalitet, og kan også bidra positivt med hensyn til kapasitet, effektivitet og likebehandling. Valgfrihet er en del av kvaliteten. Muligheten for valg i tjenestene blir gjerne oppfattet som forenelig med høy kvalitet. Likeverdige tjenester er pekt på som viktig i rapportene, det vil si at kvaliteten skal være likeverdig over hele landet (s 9 i sluttrapporten). Dette relateres til kvalitet ut fra normer i lov- og forskriftsverk. Kvalitet og kompetanse kan beskrives på grunnlag av: -Andel ansatte med profesjonsutdanning per bruker / -gruppe -Tilbud av fagpersonell per bruker/-gruppe -Brukerundersøkelser / innbyggerundersøkelser Likeverdighet vil primært sikres gjennom å tilfredsstille de felles normer som er satt for de ulike tjenestene ut fra lover, retningslinjer og øvrige faglige og etiske normer. Effektivitet relateres til mengde og kvalitet av tjenester relatert til ressursbruken (innsatsfaktorene). Her kan vi blant annet anvende KOSTRA-tall for kommunen sammenholdt med andre kommuner. Effektiviteten blir vanligvis målt som kostnad (korrigerte brutto driftsutgifter) per bruker. Utgiftene er med andre ord korrigert for overføringer, og gir dermed et uttrykk for den reelle ressursbruken. Valgfrihet er også tatt inn som et kriterium på tjenesterollen. 4.1 Dagens situasjon Teknisk sektor En samlet vurdering av kapasitet, kvalitet og effektivitet for de ulike tjenesteområdene på teknisk sektor er vist i tabellen under. De fleste tjenesteområdene på teknisk sektor er underlagt selvkost. Unntatt her er overordnet planlegging, samferdsel, miljø og forsøpling og andre myndighetspålagte oppgaver. De aller fleste tjenestene er kommunen alene om å levere. 19

20 Tjenesteområder / Programområder Tjenester Kapasitet Kvalitet Effektivitet Arealplanlegging Områderegulering MIDDELS GOD MIDDELS Detaljregulering med KU GOD GOD GOD Kommuneplan MIDDELS GOD MIDDELS Deling og seksjonering Deling av eiendommer GOD GOD GOD Seksjonering av eiendommer GOD GOD GOD Oppmåling og matrikkel Oppmåling GOD GOD GOD Adressering GOD GOD GOD Matrikkelføring GOD GOD GOD Byggesaksbehandling Estetikk og utenomhusplan GOD GOD GOD Behandling av byggesøknader GOD GOD GOD Tilsyn byggesaker GOD GOD GOD Klagebehandling GOD GOD GOD Ulovligheter byggesak Tilsyn MIDDELS GOD GOD Ulovlighetsoppfølging MIDDELS GOD GOD Leveranse av vann Anskaffelser MIDDELS GOD GOD Prosjekt-gjennomføring MIDDELS GOD GOD Forvaltning MIDDELS GOD GOD Drift MIDDELS GOD GOD Avløpshåndtering Anskaffelser MIDDELS GOD GOD Prosjektgjennomføring MIDDELS GOD GOD Forvaltning MIDDELS GOD GOD Drift MIDDELS GOD GOD Miljø, forsøpling og Forvaltning GOD GOD GOD renovasjon Utslipp GOD GOD GOD Vassdragsovervåking GOD GOD GOD Samferdsel Grunnerverv GOD GOD GOD Ekspropriasjon GOD GOD GOD Refusjoner GOD GOD GOD Trafikksikkerhet MIDDELS GOD GOD Skilting GOD GOD GOD Gate- og veilys GOD GOD GOD Graving GOD GOD GOD Prosjekt-gjennomføring * MIDDELS GOD MIDDELS Prosjekt-gjennomføring MIDDELS GOD GOD Forvaltning MIDDELS GOD GOD Drift GOD GOD GOD *Prosjekter som gjennomføres på planavdelingen Kapasitet Kommunen har per nå god til middels kapasitet på de enkelte tjenesteområdene. Innenfor området kommuneplanlegging og områderegulering er det middels kapasitet, noe som medfører at det blir stor belastning på planressursene. Det samme gjelder for tilsyn og ulovlighetsoppfølging av byggesaker. Byggesaksbehandling er på selvkost, og tilsyn er ikke inntektsgivende i seg selv. Med endringer/forenklinger i plan- og bygningsloven vil det antatt medføre enda større trykk på tilsyn og ulovlighetsoppfølging i tiden fremover. 20

21 Innenfor vann- og avløpshåndtering er kapasiteten middels i forhold til behovet. Store investeringstiltak i årene fremover vil kreve en styrking av organisasjonen for å følge opp alle prosjektene. På samferdselssiden er kapasiteten i stor grad god, men innenfor trafikksikkerhet og prosjektgjennomføring er det middels kapasitet. For de øvrige tjenesteområdene vurderes kapasiteten til å være god. Kvalitet Kommunen anser per nå å levere god kvalitet på de enkelte tjenesteområdene. Det er iverksatt flere tiltak for å øke kvaliteten på de tjenesteytende områdene, og rekruttere og beholde kvalifisert personale. Det jobbes også for å opprettholde det lave sykefraværet (4,1 % i 2014). Det er et gjennomført et prosessforbedringsprosjekt på sektoren der alle arbeidsprosesser er gjennomgått og forbedret. Alle prosesser er dokumentert i et eget kvalitetssystem. Satsing på en helhetlig organisasjon Rekruttering av kvalifisert personale til ledige stillinger og etter- og videreutdanning av ansatte i sektoren har vært et satsningsområde de siste årene. Det har vært fokus på et godt arbeidsmiljø og gode helsebringende tiltak for å øke trivselen. Noen av de gode tiltakene har vært å skifte ut gamle kontormøbler med riktig, tilpasset utstyr som for eksempel hev/senk pult, samt å ha fokus på riktig arbeidsstilling i samarbeid med bedriftshelsetjenesten. Også tilbud om felles energitrim to ganger i uka har gitt positivt bidrag. Dette har vært med på å bidra til lavere sykefravær i sektoren det siste året. Sektoren vil i tråd med IA-avtalens intensjoner arbeide systematisk med å iverksette tiltak som vil bidra til lavere sykefravær gjennom gode rutiner for sykefraværsoppfølging som et ledd i helhetlig HMS-arbeid. Sektoren vil i takt med utviklingen i samfunnet generelt, og i tråd med nylig vedtatt digitaliseringsstrategi og regelverk for digital kommunikasjon, ha fokus på digitalisering og modernisering av tjenesteproduksjonen. I denne sammenhengen er flere prosjekter gjennomført, og det er planlagt nye utviklingsprosjekter for å imøtekomme de behovene. Dette vil bidra til å heve omdømmet til hele organisasjonen i samfunnet, som har et økende behov og fokus på digital kommunikasjon, i tråd med sentrale, statlige føringer. Implementering av gode rutiner i blant annet rekrutteringsarbeidet har bidratt til at sektoren står frem som en attraktiv arbeidsplass. Det er stadig fokus på organisering av oppgavene (rutinegjennomgang-/utvikling) som en del av utviklingen i sektoren. Gjennomføring og videreføring av kvalitetsprosjektet, beste praksis, som et verktøy for porteføljestyring, har bidratt til å sikre kvaliteten på tjenestene og å øke tilbudet på webbaserte tjenester til innbyggerne. Kompetanse Her gis en vurdering av kompetanse på teknisk sektor innen ulike fagområder. Kompetansen har betydning både for kvalitet, kapasitet og effektivitet. 21

22 Tjenesteyting - nåværende fagkompetanse Fagområde Formell kompetanse Erfaringskompetanse Rekrutteringsmuligheter God Middels Dårlig God Middels Dårlig God Middels Dårlig Arealplanlegging (Kommuneplanlegging, områderegulering og detaljregulering X x x med KU) Deling og seksjonering (Deling og seksjonering av eiendommer) X x X Oppmåling og matrikkel Oppmåling adressering og matrikkelføring X X X Byggesaksbehandling (Estetikk og utomhusplan, behandling av søknader iht. X X X pbl., tilsyn byggesaker og klagebehandling) Ulovligheter byggesak (Tilsyn og ulovlighetsoppfølging) X X X Leveranse av vann (Anskaffelser, prosjektgjennomføring, forvaltning, X X X drift) Avløpshåndtering (Anskaffelser, prosjektgjennomføring, forvaltning, X X X drift) Miljø, forsøpling og renovasjon (Forvaltning, utslipp, vassdragsovervåking, m.m.) X X X Samferdsel (plan) (Grunnerverv, ekspropriasjon, refusjoner, x x x trafikksikkerhet, skilting, prosjektgjennomføring) Samferdsel (Grunnerverv, ekspropriasjon, refusjoner, trafikksikkerhet, skilting, gate- og veilys, graving, prosjektgjennomføring, forvaltning, drift) X X X Effektivitet Kommunen anser per nå i stor grad å ha god effektivitet på sine tjenesteområder. Innenfor området kommuneplanlegging, områderegulering, deling og seksjonering av eiendommer er det middels effektivitet. For kommuneplanlegging og områdeplanlegging er redusert effektivitet en direkte følge av begrenset kapasitet. Det samme gjelder for gjennomføring av samferdselsprosjekter på plansiden. De kommunaltekniske gebyrsatsene i kommunen er i stor grad lavere enn gjennomsnittet på Nedre Romerike. Men her er det store variasjoner. 22

23 Nøkkeltall fra KOSTRA med vurderinger: KOSTRA-tall Skedsmo 0226 Sørum 0227 Fet 0234 Gjerdrum N. Romerike +Gj Teknisk sektor Brutto driftsutgifter, fys. planl./kult.minne/natur/ nærmiljø, i % av totale brutto driftsutgifter 1,14 1,27 1,28 1,20 1,08 Netto driftsutgifter kr til fysisk planlegging, kulturminner, natur og nærmiljø per innbygger Netto driftsutgifter til plansaksbehandling per innbygger kr Andel netto driftsutgifter for samf. i alt av samlede netto driftsutg. 2,3 2,6 1,9 0,8 2 Gj.snittlig saksbehandlingstid for byggesaker med 12 ukers frist. Kalenderdager Finansiell dekningsgrad - vann Årsgebyr for vannforsyning Gjennomsnittsalder for vannledningsnettet Estimert vannlekkasje per meter ledning per år (m3/m/år) 7,1 1,0 3,1 2,5 4 Finansiell dekningsgrad - avløp Årsgebyr for avløpstjenesten Estimert gjennomsnittsalder for spillvannsnett med kjent alder Antall kloakkstopper i avløpsledninger og kummer per kilometer spillvannsnett 0,126 0,053 0,084 0,044 0,092 Finansiell dekningsgrad - avfall Gebyrgrunnlag per årsinnbygger for kommunal avfallshåndtering (kommune) Årsgebyr for avfallstjenesten Brutto driftsutgifter, vann, avløp, renovasjon/ avfall, i % av totale brutto driftsutgifter 4,7 4,5 5,9 5,1 Samlet årsgebyr vann, avløp og renovasjon Netto driftsutg. i kr pr. innb., komm. veier og gater Netto driftsutgifter i kr pr. km kommunal vei og gate Brutto driftsutgifter til fysisk planlegging/kulturminner/natur/ nærmiljø i % av totale brutto driftsutgifter, ligger ca. likt i Skedsmo (1.7%) som i Fet og Sørum (begge 1.6%), Gjerdrum ligger noe lavere (1.2%). Dette kan forklares ut fra kompleksitet i (by)planleggingen, Skedsmo ligger naturlig høyest, men på ganske likt nivå som Fet og Sørum. Her inngår egen planlegging (inkl. områdereguleringsplanlegging). Det kan tolkes som en bekreftelse på kvalitative og kvantitative gode prosesser. Noe av samme forklaringen kan tolkes også ut fra tallene som viser netto driftsutgifter til planlegging/kultur/natur pr innbygger. Her kommer imidlertid Skedsmo (ca innbyggere) mellom Sørum ( innbyggere) og Fet ( innbyggere), et utslag som kommer som følge av innbyggerantallet. Netto driftsutgifter til plansaker pr innbygger viser at Skedsmo (med selvkost på private planforslag) er kommet langt på vei med å «avlaste» kommunens utgifter til dette området. Det er gjort en jobb for å komme opp mot selvkost over flere år. Kostratallene kan tolkes dithen at det målet langt på vei er nådd. Plangebyrnivået i Skedsmo er som følge av dette selvfølgelig absolutt høyest av de fire kommunene. Gebyr for vann, avløp og renovasjon er generelt lave i Skedsmo sammenlignet med Sørum, Fet og Gjerdrum. Dette kan til en viss grad forklares med finansiell dekningsgrad som i enkelte tilfeller er svært høy i de tre andre kommunene. I Skedsmo gjenstår det fortsatt mye investeringer i utskifting 23

24 av ledningsnett noe som vil føre til økte gebyrer for vann og avløp. Gjennomsnittsalder på ledningsnettet og driftsproblemer som lekkasjer og tilstoppinger, er høyere i Skedsmo sammenlignet med de tre andre kommunene. Skedsmo kommune har svært høye driftskostnader pr km vei sammenlignet med de tre andre kommunene. Kostnaden pr innbygger er mer lik for kommunene, med unntak av Gjerdrum. Dette skyldes at Skedsmo har mer bypreg enn de øvrige kommunene. Dette medfører bl.a. større kostnader ved drift av veilys og gatevarme. Bymessige strøk medfører også strengere krav og høyere standard på mange driftsoppgaver. Valgfrihet Det er ikke noe valgfrihet på tjenestene fra teknisk sektor Helse- og sosialsektoren Nedenfor gis en vurdering av nåværende fagkompetanse på ulike fagområder i helse-sosialsektoren i Skedsmo. Fagkompetansen er en indikator på kvalitet, og har i tillegg effekter på kapasitet og effektivitet. Tjenesteyting - nåværende fagkompetanse Fagområde Formell kompetanse Erfaringskompetanse Rekrutteringsmuligheter god middels dårlig god middels dårlig god middels dårlig Avd. for sykehjemstjenester x x x Avd. for hjemmetjenester x x x Avd. barn og familie x x x Avd. psykisk helse og rus x x x Flyktningeavdelingen, NAV, Helseavdelingene, Tjenestekontor og Avdeling for miljøarbeidstjenester mangler vurdering av kompetanse. Samleoversikt for sektoren kapasitet og kvalitet Tjenesteområder Programområder Avd. psykisk helse og rus Avd. for hjemmetjenester Tjenester Kapasitet Kvalitet Rusteam 230 brukere Ambulerende team - psykisk 230 brukere helse Dagsenter 20 brukere/dag Psykisk helseteam 2 boliger 27 beboere Bemanning: 17 ufaglærte/20 faglærte/24 høgskoleutdanning Bemanning: 15 Ufaglærte/ 51 24

25 Avd. for hjemmetjenester Avd. for miljøarbeidertjenester Avd. for miljøarbeidertjenester Tjenestekontor faglærte/ 129 høgskoleutdanning 5 soner hjemmesykepleie 930 brukere Brukerundersøkelse meget bra 1 avd. praktisk bistand 600 brukere Avd. for forebyggende Brukerundersøkelse tjenester, derav hjelpmiddeltjeneste Fysio/ergo flere forebyggende meget bra. team og fysioterapi og ergoterapi til voksne. 3 bemannede omsorgsboliger (+ 1 omsorgsbolig under oppbygging 86 enheter) 107 beboere, derav 4 plasser avlastning 3 dagsentre 47 plasser 10 boliger for psykisk 85 beboere utviklingshemmede/funksjonshemmede 1 avlastningsbolig for voksne 5 avlastningsplasser 1 dagsenter (psykisk 54 brukere utviklingshemmede) Boveiledertjeneste 32 brukere Bemanning: 11 ufaglærte/69 faglærte/81 høgskoleutdanning 2 faglærte/13 høyskole-utdannet Helseavdelingen Bemanning: 2 ufaglærte/13 faglærte/75 høyskoleutdanning Smittevern Helsetjenester til flyktninger og asylsøkere Kommunale leger Fastleger Legevakt (samarbeid Skedsmo, Rælingen, Lørenskog, deler av Enebakk, Fet) Kommunal akutt døgn (samarbeid Skedsmo, Nittedal, Lørenskog, Sørum, Fet, Rælingen) 36 fastlegehjemler Server innbyggere 16 plasser NAV Bemanning: 56 Høgskoleutdanning Økonomisk sosialhjelp 445 mottakere mars

26 KVP/sysselsettingstiltak KVP 41 mottakere mars 2015 Startlån/gjeldsrådgiving 48 innvilget startlån 2014 Flyktningeavdeling Bemanning: 1 faglærte/13 høgskole Introprogram Bosetter 75 flyktninger årlig. 107 i introprogrammet mars 2015 Bosetting Veiledning Avd. for barn og familier Asak avlastningssenter Barneverntjenesten Barne og ungdomsbasen Fysio- ergoterapitjenester til barn 7 plasser/21 som mottar avlastning 571 meldinger (2014) 327 barn i tiltak 124 barn som mottar tjenester (45 ergo og 79 fysio) Bemanning: 14 ufaglærte/18 faglærte/192 høgskoleutdanning Avdeling for sykehjemstjenester Helsestasjon og skolehelsetjenesten Tilrettelagte tjenester for barn Tiltak Enslige mindreårige flyktninger Skedsmotun bo og behandlingssenter 586 fødsler (2014) 141 familier som mottar tjenester 17 ungdommer i bolig og hybel 133 institusjonsplasser, hvorav 54 korttidsplasser Brukerundersøkelse Helsestasjon meget bra. Brukerundersøkelse skolehelsetjeneste Bra Bemanning: 23 ufaglærte/179 faglærte/131 høgskoleutdanning Brukerundersøkelse 2011, alle brukere, bra resultater 26

27 Åråsveien bo og omsorgssenter m /dagsenter for personer med demens Lillestrøm bo og behandlingssenter LIBOS Stalsberg bo og behandlingssenter 73 langtidsplasser 6 plasser Lindrende enhet 44 institusjonsplasser for personer med demens, hvorav 4 plasser korttid, 40 plasser langtid og 1 dagsenter m/ 7 plasser 76 institusjonsplasser 56 institusjonsplasser KOSTRA-tall Skedsmo 0226 Sørum 0227 Fet 0234 Gjerdrum N. Romerike +Gj Pleie og omsorg Årsverk ekskl. fravær i brukerrettede tjenester pr. mottaker 0,44 0,61 0,48 0,43 Andel årsverk i brukerrettede tjenester m/ fagutdanning Plasser i institusjon i prosent av innbyggere 80 år over 16,6 25,8 14,7 19,1 Mottakere av hjemmetjenester, pr innb. 80 år og over Korrigerte brutto driftsutg kr pr. mottaker av hjemmetjenester Korrigerte brutto driftsutg, institusjon, kr pr. kommunal plass Kommunehelse Legeårsverk pr innbyggere, kommunehelsetjenesten 9,2 10,0 7,5 Fysioterapiårsverk per innbyggere, kommunehelsetjenesten 9,9 7,8 6,4 Gjennomsnittlig listelengde fastleger Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, kommunehelsetjenesten, konsern Helsestasjon og skolehelsetjenesten Årsverk av helsesøstre pr innbyggere 0 5 år (2013) 64,9 62,9 80,6 81,2 Årsverk av jordmødre pr fødte (2013) 46,5 54,1 36,2 38,5 Årsverk av fysioterapeuter pr innb. 0-5 år 0,4 9,9 1,9 Sosialtjenester Andelen sosialhjelpsmottakere i forhold til innbyggere 2,1 1,7 1,6 1,5 2,0 Mottakere av kvalifiseringsstønad per innbyggere år 1,9 2,8 2,9 1,6 Mottakere av introduksjonsstønad i prosent av antall innbyggere 0,27 0,14 0,14 0,17 Korrigerte driftsutgifter til sosialtjenesten pr. mottaker Barnevern Barn med melding ift. antall innbyggere 0-17 år 4,4 4,5 4,1 3,9 Kvalifiseringsstønad: Stønad for å komme i aktivitet (arbeid, skole) Introduksjonsstønad: Stønad til flyktninger for integrering i det norske samfunn (skole, arbeid) KOSTRA-tallene gir indikasjoner på kapasitet og effektivitet. 27

28 Avdeling for sykehjemstjenester Kapasitet Per dags dato er kapasiteten på langtids sykehjemsplasser for lav i forhold til behov og vedtak som er gitt. Langtidspasienter blir liggende på korttidsavdelingene og tar opp kapasitet der. Det er tilstrekkelig kapasitet på korttidsavdelingene. Situasjoner med mange langtidspasienter, smitteproblematikk og pasienter med behov for terminal pleie opptar imidlertid korttidskapasiteten og reduserer sirkulasjonen på korttidsavdelingene. Det er per dags dato ikke tilstrekkelig kapasitet til aktiviteter og samarbeid med frivillige. Kvalitet Fagdekningen er generelt god, men fremdeles utfordringer med å rekruttere høyskoleutdannet personell. Behovet for mer tverrfaglig kompetanse øker, noe som er i tråd med samhandlingsreformens intensjoner og krav om aktiv omsorg, morgendagens omsorg og samarbeid med frivillige. Det er utarbeidet planer for gjennomføring av kompetanseheving for ansatte. Avdeling for hjemmetjenester Kvalitet og kompetanse Kommunen har i de senere år opprettet følgende team som har økt kapasiteten i tjenesten: Tverrfaglig innsatsteam: Fysioterapeut, ergoterapeut og sykepleier kommer hjem til brukere rett etter sykehusopphold, og som trenger hurtig tilrettelegging i hjemmet for å mestre hjemmesituasjon etter funksjonsfall/endret livssituasjon. Akuttvakt ble opprettet som innsatsteamets forlengede arm, det vil si en sykepleier har denne funksjonen for alle avdelingene i den ordinære hjemmesykepleien på kveldstid/natt og helg: sykepleieren kan følge opp brukere som blir meldt/utskrevet fra sykehus utenom vanlige åpningstider. Teamene er en ressurs ved siden av tradisjonell hjemmesykepleie Videre fokuserer hjemmetjenesten på friskliv og frivillighet. Hjemmetjenesten har satsingsområde på tverrfaglighet og forebygging, og fikk i 2015 overført den «gamle» fysio- og ergoterapitjenesten inn i hjemmetjenesten. I den forbindelse ble avdeling for forebyggende og rehabiliterende tjenester opprettet Her er rehabiliteringsteam, innsatsteam, hverdagsrehabiliteringsteam og demensteam samlet. Hverdagsrehabilitering er innført i alle avdelinger. Det er utarbeidet planer for gjennomføring av kompetanseheving for ansatte. Helseavdelingen Kvalitet og kapasitet Antallet fastleger er økt med tre hjemler i perioden I løpet av 2015 vil det etableres en hjemmel til, slik at kapasiteten til fastlegene blir større, det vil si at det blir flere ledige plasser på listen. Samarbeidet mellom fastleger og kommunalt ansatte leger er bedret, med blant annet bruk av standardiserte pleie og omsorgsmeldinger. Flere fastleger har de siste årene vært opptatt av å få vakter på legevakten, slik at det blir kontinuitet i arbeidet med pasienter, utenom vanlig arbeidstid. Status flyktninger og asylsøkere: Det er økt antall flykninger og asylsøkere til kommunen. Mange av disse har store helseutfordringer som må følges opp både av kommunenes helseapparat og i samarbeid med spesialisthelsetjenesten. Per i dag er to stillinger helsesøstre, migrasjonslege i 20% og fastlege 10% knyttet til dette arbeidet. Det avholdes faste tverrfaglige samarbeidsmøter samt tett samarbeid med IMDI og UDI. 28